Dette dokumentet følgjer opp arbeidsgruppa sitt forslag, men med endringar som følgjer opp innspel etter høyringa.

Transkript

1

2 Forord I april 2008 sette Opplæringsdirektøren ned ei arbeidsgruppe med representantar frå skolane, organisasjonane og Opplæringsavdelinga for å arbeide ut ei rettleiing for eit system for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane. Gruppa la fram sitt forslag i september Dokumentet vart sendt på høyring til alle dei vidaregåande skolane og organisasjonane i oktober Dette dokumentet følgjer opp arbeidsgruppa sitt forslag, men med endringar som følgjer opp innspel etter høyringa. Opplæringsdirektøren vil rette ei stor takk til alle som har medverka i arbeidet både gjennom deltaking i arbeidsgruppa, gjennom konstruktive innspel på samlingar og gjennom skriftlege tilbakemeldingar i høyringsrunden. Når skolane og Opplæringsavdelinga har gjort seg nokre erfaringar i arbeidet, er det naturleg med ein felles gjennomgang og revisjon av dokumentet basert på desse erfaringane. Svein-Erik Fjeld Bergen, 3. februar

3 System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga 2009 Innhald 1. INNLEIING KRAV TIL FORSVARLEG SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING OG OPPFØLGING SYSTEM FOR VERKSEMDSBASERT VURDERING ÅRSHJUL SKOLANE SIN UTVIKLINGSPLAN DOKUMENTASJON PÅ PRAKSIS OG KVALITET TILSTANDSVURDERING SKOLEBESØK OG DIALOG MELLOM SKOLANE OG SKOLEEIGAR MANDAT OG RETNINGSLINER FOR SKOLEBESØK VEGEN VIDARE VEDLEGG VEDLEGG

4 1. Innleiing Opplæringslova med forskrifter stiller krav til skoleeigar om å ha eit system som sikrar at lova sine pålegg og elevane sine rettar vert følgd og innfridd, jf andre ledd: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein ser av er skoleeigar pålagt å ha eit system for vurdering av skolane si verksemd eit system for å følgje opp resultata av vurderingane I forskrift til Opplæringslova 2-1 heiter det vidare: Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvaret for å sjå til at vurderingane blir gjennomført etter føresetnadane. Dette er følgt opp i St. meld. 31 Kvalitet i skolen der ein òg finn ei tydeleg plassering av skoleeigar sitt ansvar for både å kontrollere og følgje opp skolane: Skoleierne skal følge opp resultatene fra virksomhetsbasert vurdering (tidligere kalt skolebasert vurdering) og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennom dialog med skolene... Skoleeierne bør også følge opp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling, og har også en veilednings- og kontrollfunksjon overfor den enkelte skole (St.meld. 31 Kvalitet i skolen, s ). Eit forsvarleg system krev at ein både på skolenivå og i Opplæringsavdelinga har gode rutinar for å leggje planar for, involvere og vurdere verksemdene og at desse grip inn i kvarandre på ein teneleg måte. I Prinsipp for opplæringa vert det stilt krav til skolane om å vere lærande organisasjonar. I Strategisk plan for kompetanseutvikling i vidaregåande skole i Hordaland er utvikling av skolen som lærande organisasjon eit av tre satsingsområde. Ein lærande organisasjon må ha evne til kontinuerleg refleksjon om dei måla han har sett seg er oppnådd og om vala er rett. Med utgangspunkt i vurderinga må kursen justerast og eventuelle nye mål settast. Når skolane har eit system for å vurdere eiga verksemd, er dette og eit verktøy med omsyn til utviklinga av skolen som lærande organisasjon Det verksemdbaserte utviklingsarbeidet må vere forankra i heile organisasjonen og ta utgangspunkt i eleven si læring. 4

5 2. Krav til forsvarleg system for kvalitetsvurdering og oppfølging På nasjonalt nivå er det etablert eit system for kvalitetsvurdering. Overordna mål for systemet er å medverke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa og auka læringsutbytte for den einskilde. Ein del data er tilgjengeleg for skolane på Skoleporten.no på aggregert nivå. Eit heilskapleg kvalitetssystem for kvalitetsvurdering på skoleeigarnivå må innehalde både eit aspekt av kontroll og av kvalitetsutvikling. For å få dette til må systemet vere forankra på alle nivå i fylkeskommunen; skole, skoleeigar og politisk nivå. Skolane må ha eit system for verksemdsbasert vurdering slik det er omtala i dette dokumentet med gode rutinar for planlegging, informasjonsinnhenting, analyse/vurdering og rapportering. På skoleeigar nivå er følgjande element ein del av systemet styringsdokument frå Opplæringsdirektøren system for informasjonsinnhenting system for oppfølging av skolane system for internkontroll 1 kvalitetsmelding til politisk nivå Politisk nivå må årleg få ei kvalitetsmelding om stoda i skolane på grunnlag av dei tilstandsrapportane som skolane sender inn, rapportane frå skolebesøka og tilgjengelege data. Meldinga skal gje eit godt grunnlag til å utforme årlege styringssignal til skolane. 3. System for verksemdsbasert vurdering I følgje lova skal alle skolane ha eit system for verksemdsbasert vurdering. Føresetnader for at eit system for verksemdsbasert vurdering skal bli vellukka, er at systemet: er forankra i heile organisasjonen og involverer alle tilsette tek utgangspunkt i skolen si kjerneverksemd elevane si læring og vekst er koordinert og tilpassa dei ulike aktivitetane og rapporteringane gjennom skoleåret Det er lagt opp til eit system som skal vere forsvarleg med omsyn til Opplæringslova. Det skal vere nyttig for skolane i deira utviklingsarbeid og ikkje så omfattande at det vil krevje store ressursar å gjennomføre. Skolane har stor fridom i val av metodar og måten ein vel å organisere seg på. Dette ønskjer Opplæringsdirektøren å vidareføre i systemet for verksemdsbasert vurdering. Innanfor Opplæringslova sine krav og skoleeigar sine styringssignal er skolane sine eigne prioriteringar det sentrale for utviklingsarbeidet. 1 Arbeidet med eit system for informasjonsinnhenting og internkontroll er under arbeid i opplæringsavdelinga. Dette skal samordnast med etablering av eit felles system for heile fylkesadministrasjonen og blir ikkje omtalt i dette dokumentet 5

6 3.1 Årshjul Skolane sitt verksemdsbaserte utviklingsarbeid må organiserast på ein måte som er tilpassa skoleåret sin rytme og aktivitetar på ein god måte. Oppfølginga frå skoleeigar og rapporteringar til skoleeigar og vidare til politisk nivå skal òg innpassast på ein måte som følgjer skoleåret på ein naturleg måte. Dei ulike aktivitetane og kontaktpunkta mellom skolen og skoleeigar (administrativt og politisk) er illustrert i følgjande figurar: Fig. 1 Budsjett vedtatt Desember Skolebesøk Skolebasert utviklingsarbeid Styringsdokument ligg føre Januar Skolebesøk Vurdrings- og utviklingsarbeid Kvalitetsmelding til politisk nivå August Utviklings plan til skoleeigar Juni Fig. 2 august september okt/des januar februar mars/april mai juni juli Skoleåret 2009/2010 Ansvar Aktivitet Skolen Opplæringsavdelinga kvalitetsmelding til politisk nivå avtale tidspunkt og tema for skolebesøk skolebesøk skolebesøk styringsdokument 1. jan. skolebesøk skolebesøk tilstandsvurdering skolebesøk tilstandsvurdering rullering av utviklingsplan for 2009/2010 innsending av utviklingsplan inkl. IKT-plan tilbakemelding til skolane starte arbeidet med kvalitetsmeldinga kvalitetsmelding 6

7 3.2 Skolane sin utviklingsplan I samband med leiaropplæringsprogrammet, som vart gjennomført for alle leiargruppene i dei vidaregåande skolane frå , vart skolane pålagt å utarbeide ein utviklingsplan. Dette kravet er vidareført for å realisere kravet om verksemdsbasert vurdering. Utviklingsplanen er skolen sitt planleggings- og styringsverktøy. Skolen sine utviklingsplan skal ha grunnlaget sitt i skolen sine eigne definerte utviklingsbehov og mål. Planen skal også ta opp i seg føringar frå skoleeigar og nasjonale prioriteringar. Likeeins vil skolen sin iktstrategi vere ein del av utviklingsplanen, slik at skolen berre har ein plan å halde seg til. Utviklingsplanen bør innehalde og utviklast etter følgjande disposisjon: Visjon Utviklingsplanen for skolen fortel kvar skolen står, kva mål skolen har vil og korleis skolen har tenkt å komme dit. Visjonen uttrykkjer kva skolen vil stå for, og korleis skolen helst vil bli opplevd av andre. Visjonen kommuniser ambisjonsnivå og er difor offensiv av prinsipp. Den felles berande ideen som skolen handlar etter, må kunne uttrykkjast kort, med ei setning eller eit enkelt uttrykk. Pedagogisk plattform Vidaregåande opplæring har eit felles rammeverk som skal leggjast til grunn for alt læringsarbeid. Dei sentrale dokumenta er Opplæringslova og læreplanen med Læringsplakaten. På den einskilde skole skal dei overordna rammene omsetjast i planlegging og handling. Ikkje minst må skolen sjølv bestemme korleis den store metodefridomen som er bygd inn i læreplanverket skal brukast. Det inneber t.d. at skolen må ta omsyn til lokale føresetnader, tradisjonen skolen står i og dei ressursane (menneskelege og materielle) skolen har tilgang til. Ei pedagogisk plattform uttrykkjer kva verdiar og pedagogisk forståing skolen legg til grunn for sitt eige arbeid på grunnlag av nasjonale og lokale rammer. Den pedagogiske plattforma må vere dynamisk slik at ho til ein kvar tid gjenspeglar stabile verdiar, aktuelle utfordringar og vilje til endring. Prosess Utviklingsplanen for skolen er eit forpliktande dokument. Det er difor avgjerande at planen er utvikla innanfor opne og tydelege prosessar. Planen skal seie noko om korleis han er vorten til og kva roller og ansvar som gjeld. Skolen skal mellom anna gjere greie for desse forholda: Kven har leiar- og ansvarsoppgåver i prosessen. Dersom det vert oppretta ei styringsgruppa, må mandatet klargjerast. På kva måte dei tilsette er involvert i arbeidet med planen At det er lagt til rette for elevmedverknad i samsvar med Opplæringslova, kap. 9.a. At organisasjonane er sikra medråderett etter prinsippa i Hovudavtalen Om skolen involverer eksterne krefter i arbeidet, eventuelt kva rolle det då er tale om Utviklingsmål Desse uttrykker dei overordna målsettingane til skolen, og syner kva for område skolen ynskjer å prioritere. 7

8 Tiltaksplanar Med utgangspunkt i utviklingsmåla må skolen setje opp aktuelle tiltak som er naudsynte for å nå dei utviklingsmåla skolen har sett seg. Tiltaksplanen er skolen sitt arbeidsdokument og verktøy for å gjennomføre, resultatvurdere og følgje opp utviklingsarbeidet. Tiltaksplanen skal som eit minimum innehalde ei oversikt over følgjande: Satsingsområde Tiltak Mål Milepælar Start Slutt Tid for evaluering Ansvarleg 3.3 Dokumentasjon på praksis og kvalitet Både på den einskilde skole og i Opplæringsavdelinga har ein i dag ei rekkje data og dokumentasjon som seier noko om kvaliteten på opplæringa. Dokumentasjonen kan vere både kvantitative data og ein meir kvalitativ dokumentasjon. Under følgjer døme på ulike typar dokumentasjon. Nøkkeldata Gjennom året vert det registrert store mengder data knytt til drifta av skolane. Desse er ei viktig kjelde for å danne seg eit bilete av stoda på skolen. I hovudsak vert driftsinformasjonen samla i Extens. Ettersom Extens utviklar nye modular, vil registreringa dekkje fleire av aktivitetane på skolane. Ein del av desse data sit skolen på sjølv, medan andre må opplæringsavdelinga skaffe til veie. Brukarundersøkingar Utdanningsdirektoratet har utvikla brukarundersøkingar som er tilgjengeleg på nettet; Elevundersøkinga, Lærarundersøkinga og Foreldreundersøkinga. Føremålet med brukarundersøkingane frå Utdanningsdirektoratet er at elevar, lærarar og føresette skal få seie si meining om læring og trivsel på skulen. Samtidig får skolen viktig informasjon som kan medverke til å skape eit betre læringsmiljø for elevane. Resultata frå brukarundersøkingane vert òg nytta av skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen som ei hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Elevundersøkinga er obligatorisk for elevane på Vg1. Undersøkinga skal vere gjennomførd i dei vidaregåande skolane i løpet av februar/mars kvart år slik at resultata kan nyttast i skolen sin tilstandsvurdering. Skoleeigar vil ta stilling til bruk av verktøy i analyse av resultata frå elevundersøkinga. Dei andre undersøkingane kan skolen velje å nytte seg av i sitt vurderingsarbeid. Skoleeigar kan og vedta at ei eller fleire av undersøkingane eit år skal vere obligatorisk. Hordaland fylkeskommune sitt opplegg for Undervisningsevaluering (elevvurdering av lærarane) skal vere den einskilde lærar og rektor sin eigedom og er tenkt som eit hjelpemiddel i det pedagogiske utviklingsarbeidet i klasserommet eller verkstaden. Ein kan også sjå det som eit ledd i å styrke elevane sin medverknad i læringsprosessen. Opplæringsdirektøren fastset i samråd med lærarorganisasjonane og Elevorganisasjonenkor ofte og kva som skal vere faste tema i undersøkinga. 8

9 Andre aktuelle dokument/data Gjennom året vert det drøfta ulike saker i skolen sine valte organ (slike som Skoleutvalet, AMU, elevrådet) eller andre formelle eller uformelle organ (slike som faggrupper, personalsamlingar, leiarmøte, drøftingsmøte). Saksframstillinga frå desse møta dokumenterer tilhøve på skulen som kan vere verdfull informasjon i samband med planlegging og vurdering. Arbeidsmiljøkartlegging Skolane må ta utgangspunkt i sine eigne resultat i Årsrapport for HMT-arbeid og gjere ei risikovurdering av avvika sine. Den årlege arbeidsmiljøkartlegginga skolen skal gjennomføre i samsvar med Arbeidsmiljølova, gjev eit godt grunnlag for det vidare arbeidet for å betre arbeidsmiljøet. Døme på dokumentasjon knytt til sentrale vurderingsområde Vurderingsområde Læringsutbytte Fullføring Elevane si læring og læringsmiljø Lærarrolla Lærande organisasjon Dokumentasjon - døme Karakterutvikling Eksamensresultat Oppnådd planlagd kompetanse Elevtalsutvikling Gjennomføring/bortval Fråvere Elevundersøkinga Elevundersøkinga Undervisningsevaluering Kompetansekartlegging Undervisningsevaluering Elevundersøkinga Styringsdokument HMT/arbeidsmiljøundersøking Personaldata (t.d. alder og kompetanse) Medarbeidarsamtalar Bruk av ulike typar dokumentasjon Kvantitative data blir ofte vurdert som relativt enkle å bruke, men tala i seg sjølv seier lite før dei er analysert og vurdert opp mot annan dokumentasjon. God kvalitativ dokumentasjon kan vere vanskelegare å skaffe til veie og å tolke. Drøfting i bruk av kjenneteikn, og lærarane si eiga vurdering vil vere viktig dokumentasjon på kvalitet i opplæringa i skolen saman med elevane sine vurderingar. Det er sjeldan eit eintydig svar på komplekse høve. 3.4 Tilstandsvurdering Tilstandsvurdering er ein prosess og ein analyse av grunnlagsdokumentasjonen og annan kunnskap om skolen som kjem fram gjennom året. Skolen skal vurdere i kva grad praksis og resultat er i samsvar med måla skolen skal realisere. Vurderinga tar utgangspunkt i dei områda og måla som skolen har sett seg i utviklingsplanen. Vurderinga må seie noko om grad av måloppnåing og vil gi innsikt i samanhengen mellom rammer, prosessar og resultat. Utvikling av kjenneteikn på resultat og kvalitet vil vere ein nyttig prosess i vurderingsarbeidet. Prosessen bør involvere alle. Døme på kjenneteikn, sjå vedlegg 2. 9

10 På grunnlag av den kunnskapen skolane har fått gjennom dagleg drift, samanstilling av eigne data og bruk av undersøkingar og analysen som er gjennomført, skal betringstiltak og/eller nye tiltak setjast i verk. Skolen initierer med dette det verksemdsbaserte utviklingsarbeidet. Kjenneteikn på vellukka utviklingsretta tiltak er mellom anna at dei utløyser gode og aktive prosessar, og at dei skaper resultat som kan etterprøvast. For å få dette til bør difor vurderingsprosessen involvere alle tilsette sjølv om ikkje gjennomføringa av alle tiltaka gjer det. Ein god vurderingspraksis startar i klasserommet med læraren si vurdering av eleven si læring. Med utgangspunkt i klasserommet må skolen systematisk byggje ein god vurderingskultur i heile organisasjonen Det vil bli utarbeidd ein mal for tilstandsrapporten. Rapporten må innehalde ei vurdering av dei resultata skolen får innafor dei vurderingsområda som Opplæringsdirektøren har peikt ut, og dei satsingsområda skolen sjølv har prioritert i sin utviklingsplan. Rapporten skal sendast inn til Opplæringsavdelinga som eit vedlegg til utviklingsplanen. Tilstandsrapporten frå skolane vil vere eit av fleire grunnlag for vidare rapportering til politisk nivå i ei årleg Kvalitetsmelding. Første tilstandsrapport skal sendast inn til Opplæringsavdelinga våren Skolebesøk og dialog mellom skolane og skoleeigar For å realisere dei krava som ligg til verksemdsbasert vurdering og resultatoppfølging må Hordaland fylkeskommune som skoleeigar ha ein systematisk dialog med og oppfølging av skolane. Dette gjeld både med omsyn til å følgje opp Opplæringslova sine intensjonar og å følgje opp skolane sitt arbeid med å utvikle god kvalitet i undervisninga. Opplæringsdirektøren har difor utarbeidd eit system med tilhøyrande mandat for skolebesøk. 4.1 Mandat og retningsliner for skolebesøk Målsetjinga med skolebesøka er: å styrke kvaliteten på opplæringa i vidaregåande skole ved å etablere tettare dialog og samarbeid mellom skoleeigar og den einskilde skole støtte skolane i deira utviklings- og vurderingsarbeid gi fylkeskommunen betre kunnskap om kvaliteten på opplæringa i dei vidaregåande skolane Skolebesøka skal fungere som del av styringsdialogen mellom Opplæringsdirektøren og skolane. Med utgangspunkt i sentrale og lokale styringsdokument og skolen sin utviklingsplan skal kontaktpersonane sjå på følgjande: at skolane har ein utviklingsplan som tar opp i seg nasjonale styringssignal og prioriteringane frå Opplæringsdirektøren at skolane sine utviklingsplanar har gode tiltak på prioriterte område gå inn i dei resultat og dokumentasjon som vedkjem skolen på utvalde område og analysere og diskutere desse diskutere tiltak Opplæringsavdelinga har ansvar for å organisere skolebesøk og gjennomføre desse etter ein oppsett plan. Opplæringsavdelinga vil vere representert med kontaktpersonar både frå 10

11 pedagogisk seksjon og seksjon for drift og utvikling. Desse vil samla ha ein brei kompetanse og erfaring innan skole, opplæring og samfunnsutvikling. Det er eit mål at skolane skal ha faste kontaktpersonar. Skolane vil få besøk av to kontaktpersonar. Opplæringsavdelinga vil søkje å organisere arbeidet slik at dei same personane besøker skolane i ein region. Slik vil det og bli lettare å kunne delta på regionale møte. Skolebesøk skal som hovudregel vere gjennomført i løpet av ein dag. Kontaktpersonane si rolle er å vere eit bindeledd mellom Opplæringsavdelinga og skolane og å vere ein samtalepartnar i det verksemdsbaserte vurderingsarbeidet. Kontaktpersonane vil først og fremst søke å stille relevante spørsmål, og få i gang gode diskusjonar knytt til skolen sitt utviklingsarbeid og dei resultata skolen kan vise til. Å drøfte skolen sine resultat i lys av kjenneteikn på kvalitet og god praksis vil vere ei hovudoppgåve. Kontaktpersonane skal ikkje gå inn i ein rettleiingsrolle i høve til skolane. Oppgåva er å rette eit eksternt blikk inn i skolen si verksemd. Under skolebesøket vil det kanskje for nokre skolar komme opp ønskje om rettleiing knytte til det verksemdsbaserte vurderingsarbeidet eller til delar av skolen sitt utviklingsarbeid. Dette vil kontaktpersonane ta med tilbake til Opplæringsavdelinga. Opplæringsavdelinga vil vurdere skolen sine ønskjer og vurdere korleis desse kan imøtekommast. Ein god dialog krev at alle partar er godt førebudd. Kontaktpersonane frå Opplæringsavdelinga må ha gode kunnskapar om den skolen dei skal besøke. Som eit minimum må dei ha sett seg inn i følgjande: Lov og forskrifter og sentrale og lokale styringsdokument Skolen sin utviklingsplan Tilgjengelege data, dokumentasjon og undersøkingar som er relevante i forhold til tema som skal drøftas Skolen sin tilstandsvurdering når han ligg føre Skolebesøket skal vere førebudd og avtalt. Det skal vere ein dialog i forkant slik at begge partar kan førebu seg til møte. Følgjande skal vere avklart: tidspunkt kven skal delta på møta kva skal vere innhaldet (tema og området) Under skolebesøket ønskjer skoleeigar å treffe leiinga ved skolen og eventuelt andre tilsette ved skolen som leiinga vil ha med i møtet eller deler av møtet. På alle skolebesøka ønskjer ein å møte representantar for elevar og lærarar. Korleis det skal organiserast, må avtalast på førehand. Skolebesøka vil bli lagt til ulike deler av året. Slik vil ein møte skolane i ulike fasar i arbeidet. Nokre skolar vil få besøk om våren, medan andre vil få besøk om hausten. Året etter vil ein kunne endre på dette etter behov. Om våren vil skolane vere i gang med analyse, vurdering og rullering av utviklingsplanen, og dei tiltaka som er sett i verk i samband med den. Dei har og tilgang på nøkkeldata og dokumentasjon på kvalitet som skal brukast i skolen sitt vurderingsarbeid. Om hausten vil skolane ha hovudfokus på gjennomføring av tiltak knytt til utviklingsplanen. 11

12 Når besøket er ferdig, vil skoleeigar lage ein summarisk rapport som syner kva området ein har drøfta, kva resultat ein kom fram til kva forbetringstiltak ein er blitt einig om og grunngje desse ønskje om rettleiing Denne rapporten vert sendt til skolen, og han vil vere eitt av fleire dokument som vil ligge til grunn for den kvalitetsrapporten som skal gå til politisk nivå. Rapporten vil vere eit internt arbeidsdokument og skal såleis ikkje gjerast offentleg. Våren 2009 vil kontaktpersonane i Opplæringsavdelinga delta på regionale rektormøte for å diskutere organisering og innhald i skolebesøka. Dei første skolebesøka tar ein sikte på i gjennomføre hausten Vegen vidare Å få på plass eit system for verksemdsbasert vurdering vil vere ei krevjande oppgåve både for skolane og skoleeigar. For begge partar vil det handle om å finne gode rutinar og strukturar og bygge ein vurderingskultur internt i organisasjonen. I tillegg er det naudsynt å skaffe seg kompetanse på området. Skoleeigar ser for seg at det vil ta noko tid før det verksemdbaserte systemet er innarbeidd både på skolane og hjå skoleeigar. Implementeringa av systemet vil difor planleggast i eit treårsperspektiv. Plan for implementering vil bli diskutert i regionale møte i løpet av våren. 12

13 Vedlegg 1 Aktuelle dokument Nasjonale dokument Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa - (Lovdata, ) Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring Generell del, Prinsipper for opplæringa og Læringsplakaten St. meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet Veileder om kravet til skoleeiers «forsvarlige system» med sjekkliste, Utdanningsdirektoratet og KS 2007 Veileder for kollegabasert kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringa, Utdanningsdirektoratet 2008 Læringsmiljø i skole og lærebedrift Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen ( ) Utdanningsdirektoratet Utdanningsspeilet Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Utdanningsdirektoratet Vurdering for utvikling, Skolevurdering skoleutvikling, Tegn på god praksis, Utdanningsdirektoratet 2008 Fylkeskommunale dokument Strategiskplan for vidaregåande opplæring i Hordaland ( ) Strategisk plan for kompetanseutvikling ( ) Den digitale skolen Overordna strategi for Hordaland fylkeskommune Plan for tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak ( ) (under behandling) Mål og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland Delegasjonsreglementet, Hordaland fylkeskommune Ordensreglementet Personal og leiarhandbok for Hordaland fylkeskommune Rundskriv 4/08: Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Hordaland fylkeskommune, 1. aug juli Fylkestingsak Forvaltningsrevisjonsrapport Tilpassa opplæring. læringsmiljø og fråværsføring i vidaregåande skular i Hordaland Forvaltningsrevisjonen. Tilpasset opplæring, læringsmiljø og fråværsføring i vidaregåande skular i Hordaland, Hordaland fylkeskommune

14 Andre dokument Fylkesmannen i Hordaland. Tilsyn med Hordaland fylkeskommunes. Tilpassa opplæring og spesialundervisning, Fylkesmannen i Hordaland. Tilsyn med Hordaland fylkeskommune. Årstimetal for elevar i vidaregåande skole, Kvalitet, tall og tillit, Landskonferanse i skolebasert vurdering, Utdanningsdirektoratet 2003 Diverse forskningsrapporter 14

15 Vedlegg 2 Elevane si læring og læringsmiljø Lærarrolla Lærande organisasjon Delområde Tiltak - døme Kjenneteikn på kvalitet - døme Tilpassa opplæring Kartlegging Elevsamtalar Arbeidsplanar Undervisningsformer Vurdering av elevens læring Elevmedverknad Inkludering Fråver av mobbing Sosial trivsel Elevdemokrati Skolekulturelle tilhøve Lærarkompetanse Kompetansekartlegging og - planlegging Etter- og vidareutdanning Pedagogisk bruk av IKT Klasse- /gruppeleiing Førebuing Gjennomføring Oppfølging Klasse-/gruppekultur Organisasjon Fagleg, tverrfagleg og pedagogisk samarbeid Utvikla mål for fag og pedagogikk Årsplanlegging Timeplanlegging Tydeleg og inkluderande leiing Oppgåve- og ansvarsdeling Skoleleiing, avdelingsleiing, teamleiing, klasse-/gruppeleiing Medverknad Lærar og elev har fått kunnskap om eleven sitt faglege nivå Læraren har kjennskap til eleven sine arbeidsmetodar og innsats Elevane er kjent med mål og innhald i opplæringa i det einskilde faget Elevane opplever variasjon i undervisninga Elevane er kjent med vurderingskriteria i det einskilde faget Elevane deltek i planlegging og vurderingsarbeid Elevane opplever ikkje mobbing Elevane trivas på skolen Elevane opplever eit godt fungerande elevdemokrati Tilhøvet mellom elevar og lærarar er prega av gjensidig respekt Skolen har god oversikt over kompetanse og kompetansebehov Etter- og vidareutdanning er synleggjort i lærarane sine individuelle arbeidsplanar Lærarane nyttar digitale læremiddel i undervisninga Læraren vurderer regelmessig undervisninga si i samarbeid med kollegaer Sjå elles punkt under tilpassa opplæring og inkludering Samarbeid vert nytta systematisk for å betre kvaliteten i undervisninga Skolen har eit aktivt forhold til mål og innhald i fag og pedagogikk Skolen har individuelle arbeidsplanar for lærarane Skolen har eit aktivt forhold til timeplanen som pedagogisk verkemiddel Skolen har ei tydeleg fordeling av oppgåver og ansvar Skolen har ein tydeleg møtestruktur på alle nivå Skolen har gode system for involvering og medverknad for alle tilsette