I denne utgaven MEDDELELSE FRA DIREKTØREN...2 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV...3 SENTERETS NYE FORMANN...3
|
|
- Jacob Thorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EuroNews ON SPECIAL NEEDS EDUCATION20 I denne utgaven MEDDELELSE FRA DIREKTØREN...2 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV...3 SENTERETS NYE FORMANN...3 FLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/ SPESIALUNDERVISNING...4/5 TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) PROSJEKTOPPDATERING...5/6 LÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING...7 SPANIA INTERNASJONAL KONFERANSE: INKLUDERENDE OPPLÆRING: EN MÅTE Å FREMME SOSIAL TILHØRIGHET PÅ, MARS 2010, MADRID...8/9 STORBRITANNIA HJELPE ALLE MED Å PRESTERE...10 UNGARN ANBEFALINGER FRA VISEGRÁD 4-LANDENE...11/12 TYSKLAND UTVIKLING INNENFOR TILPASSET OPPLÆRING/SPESIAL- UNDERVISNING I HAMBURG...12 ISLAND NORÐLINGASKÓLI I REYKJAVIK EN INKLUDERENDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE...13 SLOVENIA SE SEG RUNDT OG FREMOVER...14 SVERIGE ALLA OMBORD!...15 PORTUGAL SYSTEM FOR TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER...16 PRODUKSJONS- INFORMASJON...16 NO 1
2 MEDDELELSE FRA DIREKTØREN Kjære lesere! I denne utgaven får du eksempler på nye satsninger i våre medlemsland, samt informasjon om resultatene av to prosjekter vi nettopp har fullført. Jeg håper du synes det er nyttig og interessant lesning! Vi arbeider for tiden med en rekke andre prosjekter som vi utfører på vegne av våre 27 medlemsland, enten alene eller i samarbeid med organisasjoner som Cedefop, OECD og UNESCO. Prosjektene handler om prioriteringsområdene lærerutdanning som fremmer inkludering, inkluderende opplæring i praksis og yrkesutdanning og -opplæring. Jeg ser frem til å fortelle om resultatene av disse prosjektene også i fremtidige utgaver av EuroNews. I løpet av sommeren 2010 utførte vi en undersøkelse i våre medlemsland, der formålet var å samle inn informasjon om landenes prioriteringer for kort- og langsiktig Senter-arbeid. Vi skal bruke resultatene som en rettesnor når vi setter opp arbeidsprogrammet for , og i den innledende planleggingsfasen av arbeidsprogrammet for 2014 og fremover i lys av EU-målene for Én av prioriteringene for 2011 er en europeisk høring for unge med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning som er planlagt i begynnelsen av november i Europaparlamentet. Alle medlemslandene i Senteret skal delta, og hvert land skal velge tre unge deltakere til høringen. Dette er tredje gang Senteret arrangerer en slik høring på europeisk nivå. Den første ble holdt i Europaparlamentet i 2003 i forbindelse med det europeiske året for funksjonshemmede, og den andre fant sted i det portugisiske parlamentet i 2007 i forbindelse med det portugisiske formannskapet i EU. Høringen i 2011 bygger videre på resultatet av samtalene fra de to tidligere høringene, og fokuset blir hovedsakelig på en analyse av inkluderende praksis fra de unges perspektiv. Det forventes at det viktigste resultatet av arrangementet blir at det kommer frem en rekke praktiske forslag fra de unge selv. Hvis du vil vite mer om Senterets arbeid, håper jeg du går inn på nettstedet vårt. Der finner du oppdatert informasjon fra landene og nyere lovgivning og politiske initiativer fra hele Europa. Du kan også lese mer om undersøkelsene vi utfører for våre medlemsland. Vi ønsker oss som alltid tilbakemeldinger. Hvis du vil kontakte oss, finner du kontaktinformasjon på slutten av denne utgaven. Cor Meijer Direktør 2
3 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV Senteret hadde da 17 medlemsland. Opp gjennom årene har Jørgen Greve satt sitt preg på Senteret, og det er umulig å rose ham nok for arbeidet han har gjort, og for den sterke innflytelsen han har hatt på måten Senteret har utviklet seg på siden den gang. Denne utviklingen gjelder ikke bare antall medlemsland som nå er blitt 27 men også hva angår anerkjennelse og innflytelse i medlemslandene og på europeisk nivå. I slutten av januar 2011 går Jørgen Greve av som formann i Senteret. Han var direktør i Senteret fra 1996 til 2005 og ble formann i Det var Jørgen Greve som i 1990 fikk ideen om å opprette Senteret. Etter seks år med pionerarbeid ble Senteret en realitet i 1996, og etter en treårig prøveperiode som ble finansiert av de danske myndighetene, tok medlemslandene over Senteret i Det er ikke minst på grunn av hans innsats at Senteret i dag er det viktigste europeiske organet på området inkluderende opplæring og tilpasset opplæring/spesialundervisning, som vi gir landene data og informasjon om på europeisk nivå, samtidig som vi utgjør en mekanisme som fremmer tenking og er en drivkraft for endring. For arkitekten bak denne europeiske plattformen må det være gledelig å se resultatene av nettverksmulighetene Senteret har skapt, og de konstruktive samarbeidsforholdene som har blitt dannet med EU-institusjonene og med organisasjoner som UNESCO, OECD og ILO (internasjonal arbeidsorganisasjon). SENTERETS NYE FORMANN Fra 1. februar 2011 er Per Gunvall fra Sverige den nye formannen i Senteret. Per Gunvall er godt kjent i Senteret siden han var det svenske medlemmet i Senterets representative styre fra 2001 til 2007, og han satt i det administrative styret fra 2004 til Specialpedagogiska Institutet i 2007, har han arbeidet som rådgiver i Russland og Litauen på vegne av det nordiske ministerrådet. Per Gunvall fullførte lærerutdanningen i 1970 og arbeidet som lærer til han i 1973 fikk en stilling i Skolöverstyrelsen, først som rådgiver og senere som avdelingsdirektør. I 1991 ble han en av lederne i Statens Institut för Handikappfrågor i skolan med ansvar for utvikling og produksjon av utdanningsmateriell for barn med lærevansker. I 2001 endret instituttet navn til Specialpedagogiska Institutet. Siden 2003 har Per Gunvall arbeidet med internasjonalt samarbeid med utdanningsdepartementene i Kaliningrad-regionen i Russland og i noen av de baltiske landene. Siden han sluttet i 3
4 NYHETER FRA EUROPEISK SENTER FOR UTVIKLING AV TILPASSET OPPLÆRING FLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/SPESIALUNDERVISNING Prosjektet Flerkulturelt mangfold og tilpasset opplæring/spesialundervisning ble utført av Senteret etter ønske fra representantene i medlemslandene. De ønsket å finne ut hva som er den beste måten å ivareta behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning hos elever fra andre kulturer som ofte har et annet språk enn det som brukes i vertslandet. Formålet var å svare på tre hovedspørsmål: I hvilken grad feiltolkes språkproblemer som lærevansker? Hvilken metode brukes for å vurdere evnene og behovene til elever med innvandrerbakgrunn? Hvordan kan lærere, foreldre og elever støttes på best mulig måte? I løpet av det treårige prosjektet arbeidet nasjonale eksperter fra 25 europeiske land med å samle inn og analysere informasjon fra landene. Målgruppen for prosjektanalysen var barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning som er innvandrere, nyankomne eller tilhører etniske minoriteter. De viktigste konklusjonene fra analysen kan oppsummeres på følgende måte: Det er ingen tvil om at skolene i Europa blir stadig mer flerkulturelle. Det betyr at skolene må tilpasse seg nye utdanningssituasjoner som ofte oppfattes som komplekse, siden de er nye eller relativt nye. Det var som ventet ingen enkel oppgave å samle inn data. I forbindelse med prosjektet er det blitt samlet inn relevant informasjon, hovedsakelig på lokalt nivå. Mange av rapportene viste at det er et betydelig misforhold i antallet elever med innvandrerbakgrunn som får tilpasset opplæring/spesialundervisning. Denne situasjonen må analyseres nøye og kan ikke tolkes på en enkel måte. Det er flere faktorer som spiller inn og som må vurderes: typen behov og befolkningstype. Det er et faktum at elever med innvandrerbakgrunn noen ganger er overrepresentert i spesialtilbud for elever med lærevansker, så dette ser ut til å underbygge antagelsen om at det er vanskelig å skille mellom språkproblemer og lærevansker, og det er tydelig at det trengs mer forskning på dette området. Med utgangspunkt i prosjektaktivitetene er det utarbeidet følgende anbefalinger til utdanningsmyndigheter, skoler og lærere: Beslutningstakere må sørge for at nasjonalt lovfestede prinsipper som respekt for menneskerettighetene og like muligheter, følges. De viktigste målene med retningslinjene er å bekjempe diskriminering, rasisme og fremmedfrykt, og samtidig skape bevissthet og støtte og utvide positiv praksis på lokalt og nasjonalt nivå. 4
5 Fortsatt... Utdanningsmyndighetene bør, med utgangspunkt i lokale forhold, vurdere hvilken type tospråklig opplæring eller flerkulturell tilnærmingsmåte som bør brukes for å sikre at eleven har god faglig utvikling, blir sosialt inkludert og får styrket selvfølelsen. Skolene må ha tilfredsstillende retningslinjer og ressurser for å iverksette inkluderende opplæring. Skolen må ha som mål å: a) Forstå og respektere mangfold. b) Unngå retningslinjer for opptak og registrering som kan føre til segregering. c) Anerkjenne, støtte og iverksette opplæringsstrategier som ivaretar behovene til elever med innvandrerbakgrunn og behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. d) Delta aktivt i samarbeid med tjenester, inkludert foreninger for og av innvandrere. e) Oppmuntre til kommunikasjon med familiene og involvere dem. Lærerne bør tilpasse opplæringsmetodene, gjøre det enklere å involvere foreldrene og støttes av kvalifiserte fagpersoner og assistenter med ulik kulturbakgrunn. Det må brukes vurderingsprosedyrer som gjør det enklere å skille mellom problemer som skyldes ferdigheter i vertslandets språk og lærevansker. Det må vurderes å bruke en metode som fokuserer på elevens læringsprosess og utvikling. Alle interessenter på skolen må være involvert og dele ansvaret for vurderingsprosedyrene. Siden dette er det første forsøket på å samle inn denne typen informasjon på europeisk nivå, har mange andre spørsmål meldt seg, og vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Forhåpentligvis kommer denne første analysen og oversikten til å åpne opp for videre undersøkelser og grundige analyser om temaet. Oppsummeringsrapporten for prosjektet samt informasjon om landene finnes på Senterets nettsted: /agency-projects/multicultural -diversity-and-special-needs-education TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) PROSJEKTOPPDATERING I prosjektoppdateringen ble begrepet tidlig intervensjon i førskolealder definert på følgende måte: Tidlig intervensjon i førskolealder er en kombinasjon av tjenester/ytelser beregnet på helt små barn og deres familie, som tilbys på forespørsel fra familien på et bestemt tidspunkt i barnets liv, og som omfatter alle tiltak som iverksettes når et barn trenger tilpasset støtte for å sikre og styrke dets personlige utvikling, styrke familiens kompetanse og fremme sosial inkludering av familien og barnet. Prosjektet ble startet av Senterets medlemsland som en oppdatering av en analyse på området tidlig intervensjon i førskolealder (TIF), som ble utført av Senteret i Formålet med prosjektoppdateringen, som bygget på de viktigste resultatene og anbefalingene fra den første analysen, var å gi en oversikt over fremgangen og de viktigste endringene på europeisk nivå siden 2005 på området tidlig intervensjon i førskolealder generelt og knyttet opp mot fem identifiserte nøkkelelementer tilgjengelighet, nærhet, lav pris, tverrfaglig samarbeid og mangfold. Prosjektoppdateringen ble utført i løpet av ett år, og nasjonale eksperter fra 26 europeiske land deltok i innsamlingen og analysen av informasjonen fra landene. I den første prosjektanalysen ble det identifisert ulike elementer som må realiseres: Tilgjengelighet: Et felles mål innen tidlig intervensjon i førskolealder er å nå ut til alle barn og familier som har behov for hjelp, så tidlig som mulig. Nærhet: Dette aspektet går først og fremst ut på å sikre at støtten når ut til alle i målgruppen. Det dreier seg også om å tilby familiefokuserte tjenester. Lav pris: Tjenestene er gratis eller koster svært lite. Tverrfaglig samarbeid: Fagpersoner som jobber med tidlig intervensjon i førskolealder, kommer fra ulike fagdisipliner (yrker) og har derfor forskjellig bakgrunn. Tverrfaglig samarbeid forenkler 5
6 Fortsatt... informasjonsutvekslingen mellom medlemmene i en gruppe. Mangfold i tjenestetilbudet: Et fellestrekk i de ulike landene er innkoblingen av helse-, sosial- og utdanningssektoren. Det er imidlertid her man også finner de største forskjellene. De viktigste konklusjonene fra prosjektoppdateringen er at det har vært iverksatt retningslinjer og tiltak i alle landene, og at det har skjedd fremgang på alle nivåene, selv om det må gjøres mer arbeid. Det har skjedd positive endringer siden 2005 for de fem nøkkelelementene som ble nevnt i analysen. Disse elementene regnes fortsatt som essensielle for å sikre et effektivt tjenestetilbud og effektiv levering av tidlig intervensjon i førskolealder, og beslutningstakere må ta hensyn til alle fem når de utvikler tjenester og utformer retningslinjer. Disse fem nøkkelelementene er forbundet med hverandre og kan ikke vurderes isolert. Følgende nøkkelanbefalinger foreslås: Nå ut til alle gruppene med behov for tidlig intervensjon: Politiske tiltak og retningslinjer må legge til rette for at det kan tilbys tjenester innenfor tidlig intervensjon til alle barn og familier så tidlig som mulig etter at behovet er kartlagt, at tilbudet ivaretar behovet til barna og familien, samtidig som det sørges for at familiene har tilgang til riktig informasjon. Sikre kvalitet og lik standard på tjenestetilbudet: Politikerne bør vurdere å utarbeide felles standarder for evaluering som kan brukes på tvers av helse-, utdannings- og sosialtjenestene. De bør få effektive mekanismer på plass for å evaluere behov for tjenester innen tidlig intervensjon. Det bør også innføres effektive mekanismer for å kontrollere om tjenestetilbudet dekker behovet. Politikerne bør sikre en sammenhengende serie av gode tjenestetilbud for barnet fra fødselen til voksen alder. Det bør utvikles kontrollmekanismer som brukes til å vurdere fremgangen for utviklingen av tjenester innen tidlig intervensjon i førskolealder. Utviklingen av faglig kompetanse må prioriteres, og det må gis støtte til å øke bevisstheten om behovet for og fordelene med tverrfaglig samarbeid. Respektere rettighetene og behovene til barna og familien: Retningslinjene må vektlegge samarbeid med familiene som sentralt for tidlig intervensjon i førskolealder. Foreldrene må involveres på hvert eneste nivå i planleggingen og utviklingen av tjenester innen tidlig intervensjon for barnet. Rollen til fagpersoner: Retningslinjene må vektlegge den viktige rollen til fagpersoner i tidlig intervensjon i førskolealder, og de må sikre tilfredsstillende opplæringsmuligheter for fagpersoner. Koordinering på tvers av og innenfor sektorer: Politikerne må sørge for at retningslinjer utarbeides i fellesskap av helse-, utdannings- og sosialdepartementet. Retningslinjene bør fremheve hvor utrolig viktig det er med koordinering, bruk av nøkkelpersoner og felles planlegging ved viktige overgangspunkter for barn og familier. Oppsummeringsrapporten for prosjektet samt informasjon fra de ulike landene finner du på Senterets nettsted: / agency-projects/early-childhood-intervention-update 6
7 LÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING hele verden om lærerutdanning som fremmer inkludering, som er skrevet siden Innledningsvis ble det utført en undersøkelse på nettet der alle deltakerlandene deltok. I denne undersøkelsen ble det kartlagt problemer og utfordringer for lærerutdanning som fremmer inkludering. Denne informasjonen ble brukt til å lage et utkast til et spørreskjema som nå er fylt ut av alle landene, noe som har gitt oss en fullstendig rapport om retningslinjer og praksis i landene. Disse rapportene inneholder praktiske eksempler, og de blir tilgjengelige på nettstedet for lærerutdanning som fremmer inkludering. Det blir også mulig å søke etter bestemte temaer via en database. I 2007 møttes representantene for de 27 medlemslandene i Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring for å diskutere prioriteringer på området lærerutdanning som fremmer inkludering. Det grunnleggende spørsmålet som skulle vurderes, var hvordan lærere forberedes i lærerutdanningen på å arbeide i inkluderende miljøer. Fokuset er på utdanning av allmennlærere til ordinære miljøer, og hvordan de forberedes på å arbeide i inkluderende miljøer, først og fremst i lærerutdanningen. Formålet med prosjektet er å samle inn informasjon om nyskapende retningslinjer og praksis som kan være til nytte for lærerne når de skal arbeide i inkluderende miljøer. Resultatene fra prosjektet kommer til å omfatte anbefalinger til politikere og lærerutdanningsinstitusjoner, eksempler på nyskapende praksis, kompetanseprofil for lærere som arbeider i inkluderende miljøer, og kvalitetsindikatorer for lærerutdanning som fremmer inkludering. Det ble utnevnt eksperter fra alle deltakerlandene, og det ble holdt et startmøte for prosjektet i Dublin i oktober Representanter fra Europakommisjonen, UNESCO IBE og OECD-CERI deltar i prosjektet som observatører, noe som gir omfattende internasjonalt samarbeid på dette området. Prosjektaktiviteter Det utføres litteraturgransking for å finne informasjon om internasjonale prioriteringer og arbeid som pågår på feltet lærerutdanning generelt, og spesifikt på feltet lærerutdanning som fremmer inkludering. Dette har ført til to ulike typer litteraturgransking. I den ene typen fokuseres det på dokumenter og rapporter om lærerutdanning fra viktige internasjonale organisasjoner; hovedsakelig Rådet, Parlamentet og Europakommisjonen, UNESCO, OECD og Det europeiske råd. I den andre typen granskes litteratur fra All informasjonen fra landene blir nå analysert for å kartlegge trender, likheter, utfordringer og effektiv praksis, og denne informasjonen skal brukes i arbeidet med å utarbeide den endelige oppsummeringsrapporten. Rapporten støtter seg på litteraturgranskingen og annen prosjektinformasjon, og den peker også på forhold som det må tas hensyn til når det skal utvikles en europeisk profil for lærere som arbeider i inkluderende miljøer. Medlemmer i det representative styret og nasjonale koordinatorer ønsket spesifikk informasjon om kompetansen, holdningene og standardene som kreves av og for lærere som jobber i inkluderende miljøer. Profilen, som skal være basert på informasjon fra nasjonalt nivå, men deretter enes om på europeisk nivå, skal vurdere kompetansen, kunnskapen, holdningene og verdiene som må innehas av lærere som arbeider i inkluderende miljøer. Den skal også vurdere utdanningen som er nødvendig for både lærere og lærerutdannere, og den mer omfattende systemiske endringen som trengs for å få økt inkludering. Arbeidet med profilen er allerede startet, etter en rekke vellykkede besøk i ulike land våren 2010 der ekspertene diskuterte profilen. Besøkene gikk til Belfast (Nord-Irland), Eger (Ungarn), Porto (Portugal), Borås (Sverige) og Utrecht (Nederland). Våren 2011 skal det holdes flere møter i landene, der det skal arbeides med valideringen av profilen og enes om hvilke produkter som skal utvikles for å spre informasjon. I september 2010 ble det holdt et prosjektmøte i Zürich for å informere ekspertene om prosjektfremgangen, og involvere dem i videre diskusjoner. Det er lagt frem forslag om å holde en endelig informasjonskonferanse våren 2012, der oppsummeringsrapporten og profilen for lærere som jobber i inkluderende miljøer, skal presenteres. Etter presentasjonen skal oppsummeringsrapporten og profilen oversettes og trykkes på alle språkene til Senterets medlemsland. Alt prosjektmateriell blir etter hvert lagt ut på: european-agency.org/agency-projects/teacher-education-forinclusion 7
8 NYHETER FRA SENTERETS MEDLEMSLAND SPANIA INTERNASJONAL KONFERANSE: INKLUDERENDE OPPLÆRING: EN MÅTE Å FREMME SOSIAL TILHØRIGHET PÅ, MARS 2010, MADRID Innenfor dette rammeverket fokuserte konferansen på retningslinjer for utdanning som fremmer like rettigheter, sosial tilhørighet og aktivt medborgerskap, og retningslinjer som håndterer aktuelle utfordringer: antallet elever som slutter på skolen for tidlig, fokus på elever som trenger tilrettelegging og ekstra opplæring og på elever med innvandrerbakgrunn. Disse temaene ble tatt opp når det gjaldt ungdomsskolen og videregående utdanning, yrkesopplæring og overgang til voksen alder og høyere utdanning. Følgende forslag som ble lagt frem på konferansen, må fremheves: Rundt 300 representanter fra de ulike selvstyrte regionene i Spania, fra europeiske land, fra Latin-Amerika og fra frivillig sektor deltok på den internasjonale konferansen Inkluderende opplæring: en måte å fremme sosial tilhørighet på, som ble arrangert i Madrid mars Konferansen ble avholdt i forbindelse med det spanske formannskapet i EU i løpet av det første halvåret av 2010, og var støttet av det spanske utdanningsdepartementet og gjennomført i samarbeid med Senteret, CERMI og ONCE Foundation. 1. Inkluderende opplæring er en universell rettighet. Det forutsetter at det iverksettes politiske tiltak med sikte på å tilby utdanning med høy kvalitet, likeverdige muligheter og fremragende resultater for alle. Det forutsetter også at alle nødvendige ressurser (finansielle, menneskelige, utdanningsrelaterte, tekniske og teknologiske) tilbys til alle utdanningsinstitusjoner, slik at de kan legge til rette for og sikre at alle elevene oppnår gode resultater uavhengig av personlig, økonomisk, sosial, kulturell, geografisk eller etnisk bakgrunn. Det må vies spesiell oppmerksomhet til kjønn, der det tas hensyn til diskrimineringen jenter og kvinner med funksjonshemming særlig utsettes for. Formålet med konferansen var å fremheve inkluderende opplæring som en nøkkelfaktor for sosial tilhørighet i utdanningssystemene i Europa og Latin-Amerika. Deltakerne snakket om retningslinjer som fremmer inkluderende opplæring, og utvekslet eksempler på god praksis. Av dette ble det utarbeidet et dokument som ble sendt til de nasjonale og internasjonale interessentene. Inkluderende opplæring ble definert på samme måte som i de offisielle europeiske dokumentene, og det ble lagt vekt på behovet for å bekjempe ekskludering og behovet for å forplikte seg til å arbeide for lik rett til utdanning i tråd med tidligere nøkkeldokumenter som har vært presentert og vedtatt av internasjonale organer: FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006) og UNESCOs Salamancaerklæring (1994). 8
9 Fortsatt Det trengs politisk vilje og besluttsomhet fra alle de involverte for å få reelle systemiske endringer. Da må visjonen, kunnskapen, kompetansen og det juridiske rammeverket samles slik at inkluderende opplæring av høy kvalitet og med likeverdige muligheter og fremragende resultater kan bli en realitet i ordinære miljøer på alle utdanningstrinnene. Hele samfunnet må involveres og delta i denne endringen av utdanningssystemet. 3. Følgende er nødvendig for å endre utdanningsmiljøene og for at retten til utdanning for alle skal bli en realitet: fleksible utdanningssystemer, syn på mangfold som noe verdifullt, fjerning av alle hindringer (f.eks. dårlig fysisk tilgang, utilstrekkelige læreprogrammer og -materiell, negative holdninger, mangel på utstyr og spesialhjelpemidler, dårlig tilgang til sosiale aktiviteter, kommunikasjon inkludert tegnspråk og andre verktøy som bedrer muntlig kommunikasjon), støtte til lærere og skoler, gruppearbeid, lederskap på skoler, harmoniske forhold mellom elevene og samarbeid mellom foreldre, fagpersoner og frivillig sektor. 4. Det er viktig å forenkle overgangen mellom ulike utdanningstrinn og overgangen til yrkeslivet, gjøre det enklere å tilby inkluderende opplæring fra første skoledag, og legge spesielt vekt på tidlig avdekking og intervensjon. 5. Det må fokuseres spesielt på lærernes utdanning (lærerutdanning og etterutdanning) på alle utdanningstrinnene. 6. En av de viktigste faktorene for yrkesopplæring er at opplæringen må ha tette bånd til det åpne arbeidsmarkedet, samt å tilby praksisplass i bedrifter. 7. Inkluderende opplæring i høyere utdanning må anses som en prioritet på samme måte som i grunnskolen. Tilgangen til høyere utdanning må forbedres for å øke andelen elever med funksjonshemming og elever fra sårbare grupper. Det trengs et støttesystem, spesielt i form av fagpersoner som opptrer som mellomledd mellom eleven og læreren. Betydningen av Madrid-konferansen var mye mer enn gode resultater av arrangement som var organisert av det spanske utdanningsdepartementet i forbindelse med det spanske formannskapet i EU. I avslutningsseremonien presenterte den spanske ministeren Ángel Gabilondo konklusjonene fra konferansen til de europeiske utdanningsministrene. Konklusjonene omfattet en sterk forpliktelse til å arbeide for kvalitetsutdanning og fremragende resultater for alle elevene, og det ble sterkt fremhevet at utdanning er en nøkkelfaktor for å oppnå sosial inkludering. 11. mai 2010 godtok og vedtok de europeiske utdanningsministrene Konklusjoner om den sosiale dimensjonen av utdanning og opplæring, som inneholder mange av konklusjonene fra Madridkonferansen. Til tross for at dette europeiske dokumentet, i likhet med de fleste dokumenter om utdanning, ikke er juridisk bindende, er det et forslag til veien fremover for det europeiske samarbeidet innen utdanning. Det spanske utdanningsdepartementet er svært fornøyd med sitt bidrag til utviklingen mot inkludering i Europa i fellesskap med og samarbeid med alle Senterets medlemsland. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til eller kontakte Andrés Hernández Zalón, det spanske medlemmet i Senterets representative styre, andres.hernandez@ educacion.es 9
10 STORBRITANNIA HJELPE ALLE MED Å PRESTERE Authority og Special Education Consortium. Det er gjennom kontakter med ledende utdanningsinstitusjoner og viktige relevante organer og myndigheter at Nasen kan bruke sin ekspertise til å bedre tilbudet for elever med behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Medlemskap i Nasen er en uvurderlig kilde til råd og informasjon. Medlemmene i Nasen får omfattende støtte, inkludert: - Tilgang til en rekke journaler og magasiner, både i elektronisk format og papirutgave, f.eks. Nasens offisielle magasin, Special. - Mulighet til å delta på regionale og lokale arrangementer, arrangementer om tilpasset opplæring/spesialundervisning og en rekke konferanser og seminarer. - Tilgang til ressurser om tilpasset opplæring/ spesialundervisning. De siste tallene fra utdanningsdepartementet i Storbritannia viser at det fortsatt er 20% av elevene som har behov for spesialundervisning. Det betyr at én femtedel av barn og unge på skolene i Storbritannia har behov for ekstra tilrettelegging for å få tilgang til læring. Siden mesteparten av disse sårbare elevene går i ordinære skoler, er det viktig å sørge for at alle lærerne får nødvendig opplæring, verktøy og ressurser til å imøtekomme de ulike behovene disse elevene har. Selv om de fleste av medlemmene i Nasen er fra Storbritannia, øker stadig antallet internasjonale medlemmer som ønsker relevant informasjon om retningslinjer og praksis for tilpasset opplæring og spesialundervisning på skolene i Storbritannia. Hvis du vil ha mer informasjon om Nasens arbeid, kan du gå til eller kontakte welcome@nasen.org.uk Gitt situasjonen med store endringer i utdanningssektoren, er det svært viktig at lærerne holder seg oppdatert og styrker sin faglige utvikling. Nasen er den ledende profesjonsforeningen i Storbritannia for alle som arbeider med barn og unge som har behov for tilpasset opplæringog spesialundervisning, ekstra opplæring og barn og unge med funksjonshemming. Nasen arbeider for utdanning, opplæring, utvikling og støtte. Nasen har innflytelse på nasjonalt nivå på forhold som gjelder behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Nasens administrerende direktør har regelmessige møter med tjenestemenn fra utdanningsdepartementet for å diskutere forhold rundt tilpasset opplæring og spesialundervisning, og er representert i mange nasjonale organisasjoner, f.eks. Teacher Training Agency, Qualifications and Curriculum Development 10
11 UNGARN ANBEFALINGER FRA VISEGRÁD 4-LANDENE Visegrád 4-landene (V4 Tsjekkia, Polen, Slovakia og Ungarn) møttes på en konferanse og seminar som ble avholdt mars 2010, i forbindelse med Ungarns formannskap i V4-samarbeidet, i Budapest i Ungarn. Ekspertene på utdanning og inkluderende opplæring i Visegrád 4-landene kom med mange anbefalinger på konferansen som var arrangert av EGYMI-foreningen (foreningen for metodologiske sentre for tilpasset opplæring/spesialundervisning) med støtte fra utdannings- og kulturdepartementet i Ungarn. Disse anbefalingene er alle i tråd med viktige internasjonale erklæringer om funksjonshemming og erklæringer som henviser til utdanning av elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, f.eks. Salamanca-erklæringen (1994) og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006). Hovedfokuset for anbefalingene er at det bør opprettes et samarbeidsnettverk for ekspertene i de fire landene og de EU-organisasjonene og internasjonale organisasjonene som er i en posisjon der de kan fremme inkludering på en effektiv måte for elever, unge og barn med mange ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, i et rammeverk som: Styrker samarbeidet, informasjonsutvekslingen og opplevelsen mellom de myndighetene, fagpersonene, sosiale og lokale myndighetene og utdanningsinstitusjonene i V4-landene som kan sikre inkluderende kvalitetsutdanning for elever, unge og barn med en rekke ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Identifiserer en hovedorganisasjon i hvert land som kan ta anbefalingene i dette dokumentet videre med de andre V4-landene, samt innenfor eget nettverk. Utarbeider en handlingsplan som dekker følgende områder: (i) V4-landene bør gjøre seg kjent med arbeidet og god praksis i de andre landene på feltet inkluderende opplæring, og de bør handle sammen for å spre informasjon om og utvikle inkluderende utdanning av høy kvalitet. (ii) De bør samarbeide for å gjøre egne resultater og god praksis bedre kjent i regionen og i andre EU-medlemsland, og de bør bruke eksisterende samarbeid med Senter for utvikling av tilpasset opplæring og andre internasjonale organisasjoner til å utveksle informasjon om samarbeidprosjekter og resultater. (iii) De bør i fellesskap organisere akademiske og sosiale arrangementer samt idretts- og kulturarrangementer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner for elever, unge og barn med en rekke 11
12 Fortsatt... ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. (iv) De bør aktivt lete etter og gjøre effektiv bruk av de ulike nasjonale og internasjonale (dvs. EU, IV4) finansierings- og støtteordningene for å kunne samarbeide bedre med hverandre og utvikle det faglige nivået. (v) De bør organisere regelmessige møter der fagpersoner kan utveksle erfaringer og resultater, og der det fokuseres på ett eller flere faglige problemer som er knyttet til allerede avtalte internasjonale prioriteringer for utdanning (dvs. mål for EUs formannskap, sosial tilhørighet), minst én gang i året på steder som det veksles mellom. (vi) De bør opprette samarbeidsnettverk for lærere, eksperter på retningslinjer for utdanning, lærerutdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og fagorganisasjoner mellom V4-landene som kan bidra til å realisere målene ovenfor og spre informasjon om gode resultater og god praksis. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til conference eller kontakte Zsuzsanna Sallainé Sipkai, zsuzsanna.sipkai.sallaine@nefmi.gov.hu TYSKLAND UTVIKLING INNENFOR TILPASSET OPPLÆRING/SPESIALUNDERVISNING I HAMBURG Når det gjelder iverksetting av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006), anerkjenner de tyske delstatene de funksjonshemmedes rett til utdanning. Når denne retten skal sikres i praksis uten diskriminering og basert på grunnlaget om likeverdige muligheter, må utdanningssystemet være inkluderende på hvert trinn i den livslange læringen. Paragraf 12 i utdanningsloven i Hamburg gjelder del 24 i FN-konvensjonen. Den slår fast at alle elever med behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning har rett til utdanning på ordinære skoler. Når dette iverksettes, blir Hamburg en av de første delstatene som prøver å fjerne alle ressurshindringer, og Hamburg starter i skoleåret 2010/11 ved å øke mulighetene for inkludering i 1. og 5. klasse. Følgende faktorer er identifisert som viktige for inkluderende opplæring: - Alle elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning har rett til å gå på ordinære skoler uten hindringer, til å få opplæring i klasser med elever uten behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, og til å få tilrettelagt opplæringen etter individuelle behov. - Støtte til tilpasset opplæring/spesialundervisning betraktes generelt som et grunnleggende tillegg til utdanningstilbudet på ordinære skoler. - Elevens spesifikke behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning identifiseres på grunnlag av et godkjenningsbevis. - Alle elever med behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning får et diagnostisk skjema som de skal ha med seg. Ved forberedelse av elevene skal foreldrene og et offentlig organ delta. For tiden utvikles det et prosjekt for iverksetting av FN-konvensjonen. Prosjektet heter Videreutvikling av tilrettelegging for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Relevante offentlige myndigheter og andre i lokalsamfunnet skal være med på å utforme dette konseptet og vedta nødvendige endringer. Hvis du vil ha mer informasjon, eller hvis du vil lese hele denne artikkelen, kan du kontakte angela. ehlers@bsb.hamburg.de eller Anette Hausotter, Senterets nasjonale koordinator for Tyskland: a.hausotter@t-online.de 12
13 ISLAND NORÐLINGASKÓLI I REYKJAVIK EN INKLUDERENDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Norðlingaskóli er en av de nyeste skolene i Reykjavík. Den ble bygd i 2005 i Norðlingaholt, et nytt område helt øst i byen. Navnet på både skolen og området henviser til stedets historie som går flere hundre år tilbake. Folk fra Nord-Island (nord-islendinger) stoppet her for å hvile og fore hestene på vei til Alþingi som var det gamle nasjonale parlamentet. I 2009 fikk Norðlingaskóli prisen for fremragende prestasjoner innenfor utdanning fra kontoret til den islandske presidenten. Dette er en pris som deles ut hvert år. Misjon Helt siden Norðlingaskóli ble åpnet, har skolens misjon vært at hver elev skal ha et utdanningsmiljø som bidrar til personlig vekst og utvikling for eleven. Når elevene fullfører skolen, skal de være uavhengige og sterke og viktigst av alt; lykkelige. Siden skolen vektlegger nære bånd til lokalsamfunnet, er skolen for alle barn i området. Miljøet er inkluderende, alle er velkomne. Alle elevene integreres fullstendig i klasserommet og godtas som en del av elevgruppen uavhengig av sosial status, akademisk bakgrunn og fysisk eller mental funksjonshemming. Fokuset ligger på at eleven skal føle seg vel. Dette gjenspeiles i lære- og arbeidsmetodene opplæringen differensieres, og det legges stor vekt på samarbeidsorientert læring. Elevene arbeider i fleksible grupper som består av elever i ulik alder, og de ansatte arbeider i team i stedet for at én person har ansvaret for én bestemt klasse. Differensiering Hver enkelt elev har møte med en lærer hver uke der de diskuterer og planlegger arbeidet som skal utføres. På denne måten er det alltid åpen dialog mellom lærer og elev, der foreldrene deltar i betydelig grad. Alle elevene får dermed på en måte tilrettelagt opplæring. Mens noen følger den nasjonale læreplanen, er det en betydelig del som arbeider på et høyere eller lavere nivå. I enkelte tilfeller utarbeides det individuelle læreplaner av skolepersonalet i samarbeid med foreldrene. forventer stor fleksibilitet av sine ansatte, siden de mener at skolen skal forme seg etter elevene i stedet for å forvente at elevene skal passe inn i en form som er definert på forhånd. I løpet av de første årene Norðlingaskóli har eksistert, har det blitt tydelig at skolen er en populær arbeidsplass for lærere og pedagoger som er opptatt av utvikling og nyskapning av læreplanen. Mens mange andre skoler på Island sliter med å fylle ledige stillinger, er denne skolen så heldig at den kan velge og vrake blant godt kvalifiserte søkere. Skolekulturen Ifølge elevene og de ansatte på Norðlingaskóli er det faktum at alle på skolen er unike, en verdifull ressurs som bør komme hele skolemiljøet til gode. Skolen Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Bryndís Sigurjónsdóttir, Senterets nasjonale koordinator for Island, Bryndis@bhs.is 13
14 SLOVENIA SE SEG RUNDT OG FREMOVER På dag to var det på tide å se lenger enn de nærmeste prioriteringene. Alenka Kovšča, statssekretær i det slovenske utdanningsdepartementet, presenterte det viktige forslaget til fornyelse av lovgivning på feltet utdanning for barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Inkludering må forstås som en viktig milepæl innen utvikling for barn og ungdom med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, men på den andre siden viser det hvilken viktig rolle spesialskolene har, som nå får nye ansvarsområder som fagsentre og tilretteleggingssentre. I år ble den 18. utdanningsdagen arrangert av foreningen for tilpasset opplæring/spesialundervisning i Slovenia. Den fokuserte på det helhetlige perspektivet av internasjonalt samarbeid mellom spesialpedagoger og andre fagpersoner på feltet utdanning og sosial velferd for mennesker med særskilte behov. Amanda Watkins, visedirektør for iverksetting av prosjekter i Senter for utvikling av tilpasset opplæring, Bojana Globačnik, fra det slovenske utdanningsdepartementet, og Urša Bajželj, representanten fra det slovenske senteret for mobilitet og europeiske utdannings- og opplæringsprogrammer (CMEPIUS), presenterte de viktigste retningslinjene og mulighetene for slikt samarbeid. Koordinatorer for internasjonale prosjekter fra ulike slovenske institusjoner presenterte tolv eksempler på god praksis. Det utspilte seg en viktig debatt i rundebordskonferansen der representanter fra utdanningsfakulteter og departementer diskuterte det å definere særskilte behov som behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, og viktigheten av og behovet for ny kompetanse for lærerne, slik at de kan arbeide med barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning på best mulig måte. I begge perspektivene, det å se seg rundt og/eller fremover, var enkeltpersonen barnet, ungdommen, den voksne i sentrum med hans/ hennes utdanningsbehov, noe som skal gi styrke og mulighet til å leve i en verden med like rettigheter. Den første dagen av arrangementet var en mulighet til å se seg rundt med høye forventninger, mye energi, motivasjon og en fordomsfri innstilling. Det var også en god anledning for fagpersoner i ordinære miljøer til å se at prosjektet er relevant for arbeidet deres. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Bojana Globačnik, det slovenske medlemmet i Senterets representative styre, bojana.globacnik@ gov.si 14
15 SVERIGE ALLA OMBORD! Vasa ble bygd i 1628 og skulle bli det største krigsskipet i Europa. Hell hadde skipet imidlertid ikke, det sank på jomfruturen 10. august Etter mer enn 300 år på havbunnen ble Vasa hevet i Nå er Vasa på et museum midt i Stockholm som hadde ca. 1,2 millioner besøkende i Prosjektet Alla ombord! det salutogena museet er et pedagogisk utviklingsprosjekt på Vasa-museet i Stockholm. Prosjektet åpnet i 2008 og varer til En salutogen tilnærmingsmåte betyr at det legges vekt på det som er helsefremmende, og alt som gir god helse og er meningsfylt. Prosjektet støttes av Allmänna arvsfonden og gjennomføres i samarbeid med Statens maritima museer, Riksförbundet för Rörelsehindrade Barn och Ungdomar (RBU) i Stockholm, Redd Barna, Sverige, Astrid Lindgren Barnsjukhus ved Karolinska Universitetssjukhuset, Specialpedagogiska institutet og Handisam Myndigheten för handikappolitisk samordning. Prosjektleder og konseptutvikler er Carina Ostenfeldt. Formålet er at alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne benytte seg av, oppleve og aktivt delta i utdanningsaktiviteter på likeverdige vilkår og bli møtt med respekt. Prosjektet bygger på FNs erklæring om barns rettigheter som fremhever hva som er best for barnet, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til kulturaktiviteter. Alla ombord! er derfor utviklet i tett samarbeid med en ekspertgruppe av barn. Et rom for læring og opplevelse I november 2008 ble det åpnet et nytt pedagogisk rom. Rommet gir en helhetsopplevelse for alle sansene og oppmuntrer til uavhengighet, oppdagelser, læring, deltakelse, opplæring og samarbeid. Rommet har mange sanseopplevelser, og besøkende kan kjøre opp og ned i en dykkeklokke i stedet for en heis for funksjonshemmede. Museets pedagoger er involvert i alle aktivitetene i rommet, som fokuserer på temaet om krigsskipet Vasa og 1600-tallet. Besøkende kan for eksempel oppdage og studere gjenstander på samme måte som en marinarkeolog, arbeide med seilene og tauverket, eller prøve å styre skipet. I forbindelse med prosjektet er det produsert nytt materiell i Blissymbol-formatet, og det finnes aktiviteter der det brukes tegnspråk. Rommet og de ulike aktivitetene kan også brukes til rehabiliteringsformål. Et besøk til prosjektrommet på Vasa-museet skal være forståelig, meningsfullt og gjennomførbart uansett funksjonsevne. Inspirasjon for andre Ett formål med prosjektet er at det skal inspirere andre som arbeider med tilgjengelighet, i tillegg til å være et ekspertisesenter for andre museer. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til nettstedet for prosjektet: eller kontakte Wern Palmius, Specialpedagogiska skolmyndigheten, wern.palmius@spsm.se
16 PORTUGAL SYSTEM FOR TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER I rammeverket av FN-konvensjonen om barns rettigheter og den nasjonale planen for integrering av funksjonshemmede ble det vedtatt en ny lov (lovforordning nr. 281/2009, 6. oktober) for å lansere et nasjonalt system for tidlig intervensjon i førskolealder i Portugal. Formålet er å avdekke barn i risikogruppen eller barn med funksjonshemming så tidlig som mulig, slik at det kan startes intervensjon og tilrettelegges for videre utvikling for å sikre deltakelse og sosial inkludering. Lokale tverrfaglige intervensjonsteam med ansatte fra utdannings-, helse- og sosialdepartementet har ansvaret for å avdekke barn i risikogruppen og for å utarbeide et individuelt program sammen med familien, slik at det kan stilles riktig diagnose ved hjelp av ICF-CY (International Classification of Functioning). Dette programmet kan omfatte forebyggende tiltak eller rehabiliteringstiltak som skal legge til rette for barnas deltakelse og aktivitet. Systemet bygger på prinsipper om universell tilgang, ansvaret til offentlige institusjoner og pålitelige løsninger. Helsevesenet, barnehager og skoler er involvert, og et nettverk av referanseskoler for barn i førskolealderen er under etablering for barn i alderen 0 til 6 år. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Filomena Pereira, det portugisiske medlemmet i Senterets representative styre, filomena.pereira@ dgidc.min-edu.pt Produksjonsinformasjon Senteret for utvikling av tilpasset opplæring er en uavhengig og selvstyrt organisasjon som støttes av sine deltakerland og EU-institusjonene (kommisjonen og parlamentet). Dette nyhetsbrevet er utarbeidet med støtte fra Senterets deltakerland og Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning, opplæring og kultur: _culture/index_en.htm Enkeltpersoners synspunkter som kommer til uttrykk i EuroNews gjenspeiler ikke nødvendigvis den offisielle holdningen til Senteret, dets deltakerland eller kommisjonen. Kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjon i denne publikasjonen. Gjengivelse av utdrag fra dette nyhetsbrevet er tillatt hvis det klart henvises til kilden. Elektroniske versjoner kan lastes ned fra Senterets nettside: Sekretariatet: Østre Stationsvej 33 DK-5000, Odense C Danmark Tlf: secretariat@european-agency.org Brussel-kontoret: 3 Avenue Palmerston BE-1000, Brussels Belgia Tlf: brussels.office@european-agency.org Hvis du ønsker flere eksemplarer av dette nyhetsbrevet eller andre opplysninger om Senterets arbeid, ta kontakt med Senterets nasjonale koordinator i Norge, Idun Klette Låhne, e-post: ikl@udir.no Oversatt av Katja Blixrud Frost, Kvalitekst AS Denne utgaven av EuroNews er en oversettelse av Senterets originalmanuskript på engelsk. Elektroniske versjoner av nyhetsbrevet på alle språk kan lastes ned fra: /news/euronews Trykket av Halstan: Tilgjengelig på: CS, DA, DE, EL, EN, ES, ET, FI, FR, HU, IS, IT, LT, LV, MT, NL, NO, PL, PT, SL, SV ISSN: European Agency for Development in Special Needs Education 2010 EuroNews utgis på papir som er fremstilt av tremasse som kommer fra et bærekraftig skogbruk, og papirmassen er bleket uten bruk av elementær klor (ECF-bleking). 16
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra
DetaljerBEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING
BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt
DetaljerOvergang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene
Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene I slutten av 1999 startet European Agency et stort prosjekt for å kartlegge prosessen ved overgangen fra skole til arbeidsliv
Detaljerhttp://keyconet.eun.org
Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk
DetaljerForslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering
VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer
DetaljerForslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering
Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at
DetaljerTIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER. Fremgang og utvikling 2005 2010
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER Fremgang og utvikling 2005 2010 TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER FREMGANG OG UTVIKLING 2005 2010 Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring Europeisk
DetaljerUnge stemmer. Hvordan imøtekomme mangfoldet i opplæringen. European Agency for Development in Special Needs Education
Unge stemmer Hvordan imøtekomme mangfoldet i opplæringen European Agency for Development in Special Needs Education Denne rapporten er et sammendrag av presentasjonene og resultatene fra den europeiske
DetaljerNøkkelprinsipper for å fremme kvalitet i inkluderende opplæring Anbefalt praksis
Nøkkelprinsipper for å fremme kvalitet i inkluderende opplæring Anbefalt praksis NØKKELPRINSIPPER FOR Å FREMME KVALITET I INKLUDERENDE OPPLÆRING Anbefalt praksis European Agency for Development in Special
DetaljerNøkkelprinsipper for å fremme kvalitet i inkluderende opplæring Anbefalinger til myndighetene
Nøkkelprinsipper for å fremme kvalitet i inkluderende opplæring Anbefalinger til myndighetene Nøkkelprinsipper for å fremme kvalitet i inkluderende opplæring Anbefalinger til myndighetene Europeisk senter
DetaljerUNG i Europa EUs program for ikke-formell læring
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerNettverksbrev nr. 22, oktober 2008
Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog
Detaljerungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver
Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerEuroparådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerErfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:
Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for
DetaljerVelkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål.
Velkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål. Det er 6. året på rad at vi holder en slik konferanse.
DetaljerLÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING (TE4I) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING
LÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING (TE4I) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over konklusjonene og anbefalingene fra prosjektet
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding
DetaljerDagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.
Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerKOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerGjennomføring av vurdering som fremmer inkludering
Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering Fase én av the Agencys prosjekt Vurdering i inkluderende miljøer ble rundet av med en diskusjon og deretter en forklaring av begrepet vurdering som fremmer
DetaljerInternasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15
Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerFLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/ SPESIALUNDERVISNING
FLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/ SPESIALUNDERVISNING OPPSUMMERINGSRAPPORT Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring er en
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerVurdering i inkluderende miljøer
Vurdering i inkluderende miljøer Viktige temaer i teori og praksis European Agency for Development in Special Needs Education Dette dokumentet er utarbeidet med støtte fra Europakommisjonens generaldirektorat
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerSpråk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn
Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer
DetaljerStrategisk plan 2013-2015
Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,
DetaljerEURONEWS UTGAVE NR. 21
EURONEWS UTGAVE NR. 21 I DENNE UTGAVEN MEDDELELSE FRA DIREKTØREN...2 NYHETER FRA EUROPEAN AGENCY...3 Yrkesopplæring: Politikk og praksis på området tilpasset opplæring / spesialundervisning 3 De unges
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerIKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015
IKT i utdanningene: Sett fra EU Holmenseminaret, 31. august 2015 Hva handler det om? Handler om å modernisere og effektivisere dagens utdanningssystemer ved bruk av fleksibel læring og bruk av IKT i utdanningen
DetaljerUlobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.
Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerKARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING
KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av indikatorer Fra MIPIE-prosjektarbeidet (MIPIE = Mapping the Implementation of Policy
DetaljerTil elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.
Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerInkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013
Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet
DetaljerInternasjonalisering - Erasmus+
Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet
DetaljerKURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING
KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerSak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016
Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
Detaljer2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre
1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:
DetaljerResolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]
De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerInkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef
Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef Oppdraget Vi(Udir) har da ønske om at en representant fra deres region kan holde et innlegg på 15 min om deres perspektiver
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
DetaljerSamtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.
1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging
DetaljerBonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa
Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerNordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no
SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk
DetaljerNr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007
Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om
DetaljerSak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015
Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerTIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER. Fremgang og utvikling
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER Fremgang og utvikling 2005 2010 TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER FREMGANG OG UTVIKLING 2005 2010 Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring Europeisk
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Nordisk Ministerråd, København 2006 ISBN 92-893-1315-3
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerØkt samspill mellom programmer og ordninger
Bergen 23.9.19 Økt samspill mellom programmer og ordninger - EØS, Nordplus og Erasmus+ Introduksjon Agenda: Erfaringer med internasjonalt samarbeid - Nordland fylkeskommune v/tor Magne Andreassen Kort
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPartnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012
Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerBevis for forbindelsen mellom inkluderende opplæring og sosial inkludering
Bevis for forbindelsen mellom inkluderende opplæring og sosial inkludering Siste sammendragsrapport EUROPEAN AGENCY for Special Needs and Inclusive Education BEVIS FOR FORBINDELSEN MELLOM INKLUDERENDE
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Detaljer