UTFYLLENDE PLANBESTEMMELSER OG VEILEDENDE RETNINGSLINJER

Transkript

1 Kommuneplanens Arealdel ; Oversiktsdelen og kommunedelplaner Hegra, Skatval og Lånke UTFYLLENDE PLANBESTEMMELSER OG VEILEDENDE RETNINGSLINJER Dokumentet inngår i Arealdelen av Kommuneplan og følger av kommunestyrets vedtak i PS 0010/03, egengodkjent ved kommunestyrets vedtak i PS 0027/03. Side 1 av 16

2 Kommuneplanens Arealdel Oversiktskart og kommunedelplaner Hegra, Skatval og Lånke UTFYLLENDE PLANBESTEMMELSER MED HJEMMEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVENS Bestemmelsene knytter seg til plankart sist revidert , hvor i inngår de endringer som er gjort i kommunestyrets vedtak i sak PS 0010/03. Bestemmelsene er juridisk bindende i samsvar med reglene for behandling og egengodkjenning i plan- og bygningslovens 20-5 og I tillegg til planbestemmelsene er det vedtatt "Veiledende Retningslinjer" som gir supplerende holdepunkt og føringer for praktisering av planen, bl. a. ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner. Retningslinjene er ikke juridisk bindende etter Planog bygningsloven. 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Virkning av kommuneplanen og forholdet til andre planer innenfor planområdet ( 20-6) Kommuneplanens Arealdel består, foruten dette dokument, av - Hovedkart, hele kommunen; "oversiktsdelen" i målestokk 1 : Kart for delplanområde Hegra, " " 1 : Kart for delplanområde Skatval, " " 1 : Kart for delplanområde Lånke, " " Dette settet av planområder med bestemmelser erstatter gjeldende plan i de respektive områder, vedtatt og stadfestet 1992 og -93 hhv. Eldre reguleringsplaner innenfor planområdet skal fortsatt gjelde. Disse er opplistet i egen oversikt, vedlagt dette dokument. 1.2 Generelt krav om reguleringsplan ( 20-4, annet ledd, bokstav a) For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag avmerket på hovedkartet, inntil 100m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Mindre byggearbeider, etter lovens 84, 86a, og 93, knyttet til bestående bygning og anlegg, kan likevel gis byggetillatelse etter ordinær byggesøknad. Tilrettelegging av stier og andre mindre tiltak for å tilrettelegge for friluftsliv, også innenfor 100m-beltet, behandles tilsvarende. 2. BYGGEOMRÅDER ( 20-4 nr.1) Plankrav ( 20-4, annet ledd, bokstav a) Side 2 av 16

3 2.1 I områder avsatt som "fremtidig byggeområde" med underkategorier, kan det ikke finne sted arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens 84 og 93, samt fradeling til slike tiltak, før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Arbeid og tiltak etter 86a, samt mindre byggearbeider knyttet til annen bestående bygning enn bolig, kan tillates etter søknad om eller melding om tiltak. Rekkefølge i utbyggingen ( 20-4, annet ledd, bokstav b) 2.2 Utbygging i fremtidige byggeområder kan ikke finne sted før det er etablert vei-, vann- og avløpsanlegg og elektrisitetsforsyning godkjent av respektive myndighet. Veianlegg skal omfatte gang- og sykkelvei hvor dette er vist på plankartet. I boligområder skal felles og offentlig uteareal for lek og opphold opparbeides samtidig med utbygging av boligene i området. 2.3 Området Geving 3 kan ikke bygges ut med siste byggetrinn før det er etablert ny samlevei som knytter området til Fv 24 over Gevingåsen. 2.4 Området Skåråen skal ha opparbeidet ny samleveiforbindelse til Smedhaugen før siste byggetrinn gjennomføres. 2.5 Området Bjørgmyran Vest kan ikke bygges ut før det er opparbeidet godkjent, regulert g/s-kryssing i eget plan under Rv 705, samt støyskjerming langs samme som oppfyller gjeldende normer for utendørs støy i boligområder. 2.6 Næringsareal i området Hell Vest kan ikke bygges ut før det er opparbeidet næringsarealer i Midt-norsk Næringspark, langs ny samlevei til Gevingfeltet. I området Hell Vest vil næringsareal D* bli utbygd først. Næringsareal C* kan ikke bygges ut før permanent adkomstvei, vist på kartet, er opparbeidet. * ) refererer seg til Asplan Viaks næringsareal-analyse av mars Bestemmelser om lokalisering ( 20-4, annet ledd, bokstav b) 2.7 Senterområdene "Hegramo Øst", Skatval/Fasteraunet og "Hell Øst" kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilsvarende minimum 3 boliger pr. daa byggeareal for bolig. 2.8 Byggeområder for næringsvirksomhet utenfor sentrumsområdene skal benyttes til industri, kontor, lager/transport og annen ervervsvirksomhet. Detaljhandel skal i disse områdene begrenses til særlig arealkrevende og/eller tungtrafikkskapende virksomhet som ikke lar seg innpasse i sentrum. 2.9 Ervervsområdet "Stormyra" i Lånke skal benyttes til grovere industri- og lagerformål, så som gjenvinning, grovere bearbeiding, lagring etc. Side 3 av 16

4 2.10 Ny bebyggelse i Arnstadåsen skal gjennom reguleringsplan sikre en god landskapsmessig utforming av boligfeltet, slik at nordhelling og toppen av åsen reguleres til friområde, mens boligene reguleres godt nedover i sørhellinga. Bestemmelse om areal- og funksjonskrav ( 20-4, annet ledd, bokstav d) 2.11 I eksisterende byggeområder kan fortetting ikke finne sted før Retningslinjenes pkt. 1.2 om uteoppholdsarealer og lekeplasser, er oppfylt. Det stilles krav om samtidig ferdigstillelse av bolig og uteområde. Areal- og funksjonskrav kan også sikres ved krav om reguleringsplan. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Generelt ( 20-4 nr. 2) 3.1 I LNF-områder tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Unntatt er spredt utbygging innenfor sonene merket "B nr. 1-17". 3.2 Eksisterende, tidligere godkjent spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse inngår i planen og gjenoppbygging av slik bebyggelse etter brann kan tillates. Byggearbeid, herunder påbygg/tilbygg, på bestående bygninger med tilhørende garasjer/uthus kan tillates etter ordinær byggesøknad. For eksisterende hyttebebyggelse kan det tillates tilbygg innenfor rammen av totalt 75 m2 bebygd hytteareal på tomt/feste, samt uthus/anneks med inntil 15 m2 bebygd areal - alt begrenset til én etasje. Tilbygget skal ikke medføre en ny hytte-bruksenhet på tomten/festet. 3.3 Bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom kan tillates hvor formålet ligger innenfor begrepet "tilleggsnæring" (jfr. definisjon) til gårdsdriften, ikke sjenerer denne og hvor tiltaket ikke innebærer fradeling fra eiendommen. Sone for spredt utbygging ( 20-4, annet ledd, bokstav b) 3.4 Alle byggearbeider må tilfredsstille bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap XII - herunder bestemmelser vedr. adkomst, vannforsyning, avløpsforhold, fare for kvikkleire-ras med mer. 3.5 Bebyggelsens volum, form, farge og materialbruk skal tilpasses omgivelsene; eksisterende bebyggelse og områdets karakter. Bygningers høyde må ikke overstige de grenser som er gitt i PBL Fradeling til boligformål tillates ikke for tomter større enn 2 dekar. Maksimalt bebygd areal (BYA) settes til 25% av netto tomt, dog maksimalt 200 m2 bebygd areal. 3.7 Fradeling til ervervsformål tillates ikke for tomter større enn 3 dekar. Maksimalt bebygd areal (BYA) settes til 20% av netto tomt, dog maksimalt 300m2 bebygd areal. Side 4 av 16

5 Sone for spredt utbygging ( 20-4, annet ledd, bokstav c) 3.8 Innenfor områder merket "B, nr. 1-17", kan det oppføres boligbygg og bygg for ervervsvirksomhet annet enn landbruk. Omfang av bolig- og ervervsbebyggelse er begrenset oppad i henhold til tabellen: Område Navn Omfang B1 Ytteråsen (langs Fv 22) 5 boligenheter B2 Elveran (langs Fv 21) 5 boligenheter B3 Sorte (delområde a og b) 5 boligenheter B4 Sona (områdene sør for Stjørdalselva) 10 boligenheter 3 ervervsbygg B5 Forradal (minus sone Grønset) 7 boligenheter 3 ervervsbygg B6 Grønset og Moen i Forradal 10 boligenheter B7 Flora Vigdenes (langs kv 19) 5 boligenheter B8 Flora (områdene sør for Stjørdalselva) 5 boligenheter B10 Langstein (delområde a og b) 5 boligenheter B11 Skjelstadmarka (Okkelberg - Rådalen) 10 boligenheter 3 ervervsbygg B12 Gressetgrenda 5 boligenheter B13 Buland - Borrås (langs Fv 42) 5 boligenheter B14 Bang - Korstad (langs Fv 29) 5 boligenheter B15 Vassbygda (langs Fv 36) 5 boligenheter B16 Skatval Nord (delområde a og b) 10 boligenheter 3 ervervsbygg B 17 Dyvadsgrenda 5 boligenheter 3.09 Bygningene skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende, lovlig avkjørsel eller slik at lokaliseringen oppfyller gjeldende rammeplan for avkjørsler til stamvei/riksvei og fylkesvei. Ny bygning skal ikke ligge lenger enn 150 m fra offentlig vei Bygningene skal ikke ligge på dyrka jord. Dyrkbar jord skal, med mindre spesielle forhold (jfr. presisering) tilsier det, unngås. Drifts- og arronderingsmessige ulemper skal unngås. Bygningene skal ikke ligge nærmere vassdrag eller kulturminner enn 100 m. Side 5 av 16

6 3.11 Bygningene skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse, men i god avstand fra landbruksbebyggelse, med mindre spesielle forhold (jfr. presisering) tilsier noe annet. Areal- og funksjonskrav ( 20-4, annet ledd, bokstav d) 3.12 Det skal i nødvendig utstrekning settes av areal for plasskrevende felles aktiviteter som ballek, skilek mv. 4. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET ( 20-4, nr. 6, annet ledd bokst. g) 4.1 For mindre endringer av veitrasé og for mindre veiomlegginger på stamvei, riksog fylkesvei utenfor tettbygd strøk, skal området inngå i bebyggelsesplan før anlegget settes i gang. Side 6 av 16

7 VEDLEGG TIL UTFYLLENDE PLANBESTEMMELSER: ELDRE REGULERINGSPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE JFR. P.&B.LOVENS 20-6, TREDJE LEDD OG BESTEMMELSENES PKT Oversikt over reguleringsplaner knyttet til Hovedkartet, utenfor delplanområdene. 1.1 RØD - SENTRUM 104. HESTESPORTSENTER REMARKA. Egengodkjenning DEL AV NY E BERGSKLEIVA STEINBRUDD Vedtatt i sak 41/ GRØNN - HEGRA 2. SKJELSTAD BOLIGFELT Del av gnr 270 bnr 1 og gnr 270/3 Søndre del av feltet stadfestet A. SKJELSTAD BOLIGFELT Stadfestet B. SKJELSTAD BOLIGFELT UTVIDELSE Vedtatt i sak 01/01 6. ÅSANSKOGEN - hyttefelt Stadfestet KLEFSÅSVOLD ØSTRE GNR 253 BNR 5 (Bulandsvatnet) Stadfestet SONA BRU Vedtatt i sak 274/ ÅSTJØNNA - ÅSBJØRG hytteområde Godkjent EINANGSMOEN, DEL AV GNR 222 BNR 1 Godkjent TYLDSJØTEIGEN, del av gnr 118 bnr 7 (tidligere gnr 304 bnr 2) Godkjent FORRA BRU M/TILSTØTENDE VEG. Vedtatt i sak 12/ HORTTRØA, del av gnr. 331 bnr. 1 Flornes vestre Vedtatt i sak 49/ STORTJØNNA HYTTEFELT. Vedtatt i sak 82/ ØVERKIL SANDTAK. Vedtatt i sak 30/ KNOTTBAKKAN STEINBRUDD Vedtatt i sak 115/ FV 30 HP01 OMLEGGING SKJELSTAD Vedtatt i sak 65/ OKKELBERG KAPELL Vedtatt i sak 110/ KYLLO STEINBRUDD Vedtatt i sak 71/ E14 GRÅELVA KYLLAN Vedtatt i sak 62/ FYLKESVEG 29 KVÅL RØMO Vedtatt i sak 91/02 Side 7 av 16

8 1.3 BLÅ - LÅNKE 5. NORD DYBVAD Stadfestet A. NORD DYBVAD ny atkomst boligområde., reg.endring. Godkjent VELVE, disposisjonsplan for gnr 203 bnr 8,12 Fylkesm. godkj SÆTNAN II Reg.plan Vedtatt , sak 116/ Steinbrudd i FOSSBERGA,del av Julan Østre gnr 176 bnr 1 i Lånke Godkjent ELVERUM ØVRE GNR 199 BNR 1 - ENDRING Godkj. av bygningsrådet EIDUMSLIA,utbedring av kv.06, Godkjent k.styret sak 91/ RØDDE, DEL AV GNR 157 BNR 1 I LÅNKE Godkjent k.styret sak 65/ STORMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDE Vedtatt i sak 54/ LAUVÅSEN STEINBRUDD Vedtatt i sak 2/ JULLUMSTRØ AVFALLSPLASS M/ADKOMSTVEG Vedtatt i sak 94/ GUL - SKATVAL 5. RØKKE, hytteområde Jon Opheim. Endring i bygn.rådet sak 339/ NORDLANDSFELTET Stadf. av komm.styret HØGRYA (Hytteområde) Godkjent Side 8 av 16

9 2 Oversikt over reguleringsplaner innenfor delplanområder Hegra, Skatval, Lånke og Ytteråsen. Gjeldende detaljplaner innenfor kommunedelplanområdet Hegra Planident Plannavn Vedtaksdato Grønn1 Prestegårdsskogen, Grønn 15 Hegra Ungdomsskole, Grønn 7 Smedhaugen boligfelt Grønn 24 Skåråen boligfelt, Grønn 25 Hegramo sør, Grønn 27 EV 14 HP Gjeldende detaljplaner innenfor kommunedelplanområdet Skatval Planident Plannavn Vedtaksdato Gul 1 Fasteraunet boligfelt Gul 2 Ragnheim skole Gul 4 Ørhaugen Gul 6 Reitan Gul 12 Reitan II Gul 14 Skatval sentrum Gul 14 A Skatval sentrumsområde Gul 15 FV39 Skatval sentrum-kryss E6 Gang-/sykkelveg Gul 17 Arnstadåsen boligfelt Gul 18 Skatval kirke Gul 19 Fagerhaug vestre Gul 20 Skatval sentrum vest Gjeldende detaljplaner innenfor kommunedelplanområdet Lånke Planident Plannavn Vedtaksdato Blå 2 Geving tomtefelt Blå 3 Gevingfeltet del II Blå 4 Reppe boligfelt Blå 7 Bjørgmyran Blå 9 E6 gang-/sykkelv.gev.åsen Blå 10 Hell, krysse6 RV 705 Hell Blå 18 Havdalsvegen Blå 19 Bebyg. plan rekkehus Blå 22 Lånke skole og idrettsanlegg Blå 25 Hellbrua Malvikkrysset Blå 26 E6 Gevingåsen Blå 27 Utvidelse av Lånke kirkegård Blå 28 Øvre del av Petrinebakken Blå 30 Geving 3 boligfelt Blå 32 Støyskjerm Øien gård Blå 33 Meråkerbanen Hell Blå 34 Fv 26, Lånke krk. Reppe Blå 38 Midt-Norsk næringspark v.del Side 9 av 16

10 Rød 122 E6 Hell Værnes, del av Gjeldende detaljplaner innenfor kommunedelplanområdet Ytteråsen Planident Plannavn Vedtaksdato Blå 15 Høgås nedre og Ytterås vestre Blå 16 Ytterås vestre Blå 17 Gnr. 205 bnr. 2 5,Ytteråsen Blå 29 Fauskåsen hytteområde Blå 31 Solheimskogen Blå 39 Gnr. 204 bnr. 53 v/ytteråsvatnet Side 10 av 16

11 Kommuneplanens Arealdel Oversiktskart og kommunedelplaner Hegra, Skatval og Lånke VEILEDENDE RETNINGSLINJER Veiledende Retningslinjer er et dokument knyttet til Kommuneplanens Arealdel , vedtatt av Stjørdal kommunestyre i sak PS 0010/03 og tilleggsvedtak i sak PS 0027/03. Retningslinjene inngår i kommunestyrets vedtak. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men gir holdepunkt og føringer for praktisering av planen, for eksempel ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplan og behandling av dispensasjonssøknader. Av praktiske grunner følger redigeringen stort sett planbestemmelsenes oppbygging fordi bestemmelsene også utdypes i dokumentet. 1. BYGGEOMRÅDER OG SONER FOR SPREDT BEBYGGELSE I LNF- OMRÅDE. 1.1 GENERELT Av ressurshensyn er det viktig at planomfanget og -typen vurderes før det stilles plankrav eller fattes beslutning om planarbeid i kommunal regi, slik at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytteverdi og behov. Til regulerings- og bebyggelsesplaner skal det foretas en vurdering av mulige sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser som tenkt arealbruk kan medføre. I store saker vurderes tilsvarende utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Planbeskrivelse og/eller saksfremlegg skal angi hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn er vurdert og ivaretatt. Detaljert kommunedelplan kan være et alternativ til regulerings- og/eller bebyggelsesplan, der problemstillingene er oversiktlige. I senterområdene og i større boligstrøk rundt Stjørdal sentrum vil detaljerte kommunedelplaner kunne være tjenlige plangrep for avklaring av aktuelle fortettingstiltak. Planbestemmelsenes "mindre byggearbeider/tiltak" hjemler bare tiltak som dekkes av lovens bestemmelser om "Melding om byggearbeid". Planbestemmelsenes "tilleggsnæring" defineres av de typer tiltak som er støtteberettiget av SND/Bygdeutviklingsmidler. Med "spesielle forhold" menes forhold av en slik karakter at de må vurderes i det enkelte tilfelle, uten generalisering. Det skal tilstrebes høy utnyttingsgrad i og nær sentrale deler av kommunedelsentrene, ved kommunikasjonsknutepunkter som Hell og Skatval stasjoner, samt langs traséer med godt kollektivtrafikktilbud, jfr. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fortettingstiltak og andre byggeprosjekter utenfor organisert feltutbygging skal i størst mulig utstrekning baseres på utnyttelse av ledig kapasitet i teknisk infrastruktur og annen stedlig, kommunal tjenesteyting. Side 11 av 16

12 Retningslinjer for arealbruk i flystøysoner (jfr. rundskriv T 12/99) skal følges innenfor de avmerkede støysoner. Oppryddingsforskriftens normer for støy og andre tiltak skal overholdes. Det stilles, om nødvendig, krav om dokumentasjon ved videre planlegging. Tiltak med nærhet til Forsvarets anlegg forelegges Forsvarsbygg til uttalelse. Alle byggesøknader i sone B10 omfattes av dette. Det legges inn klare grenser mellom bebygd område og landbruks-, naturog friluftsområder. En bør søke å legge inn overgangssoner mot særlig verdifullt LNF-areal og for øvrig konsentrere naturinngrepene til et minst mulig antall og utstrekning. Hvor det er mistanke om kvikkleire i grunnen eller annen fare for løsmasse-ras, skal det foreligge geoteknisk vurdering av fagkyndig, herunder vurdere å kreve detaljert stabilitets- og grunnundersøkelse. Hvor det foreligger mistanke om flomfare, skal det dokumenteres et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Biologisk mangfold skal ivaretas. For ivaretakelse av grønnstrukturen gjelder temakartet "Grønn Plakat" som føring, innenfor kartets planområde. Bebyggelsen plasseres og utformes slik at den tilpasses stedets byggeskikk og bebyggelsesstruktur, jfr. departementets veileder T-986. Det settes en øvre grense for boligtomt på 2 dekar. Alle søknader om boligbygging skal sendes kulturminnemyndighetene til høring. Dersom det er konflikt med kulturminner, må tiltaket omplasseres, eller avslås. Det bør også tas hensyn til landskapsform og topografi og lokalhistorie. Estetikk skal vektlegges: fargesetting bør tilpasses stedets valører, og skrikende farger og kontraster bør unngås. Ved utforming av detaljplan skal trafikkløsningene vektlegges: trafikksikkerhet, samt god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Ved utbygging og gjennomføring av tiltak skal det vektlegges god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelses- og orienteringshemmede. Tilgjengelighetskriteriene i byggeforskriftene og Vegnormalen gjøres gjeldende der disse er egnet. 1.2 BOLIGOMRÅDER Nye boligområder skal bygges ut etter ny regulerings- eller bebyggelsesplan som angitt på plankartet. Utnyttingsgrad, tomtestørrelse og boligtype skal sikre et variert tilbud i alle kommunedeler. Boligfeltene ved oppvekstsentra og andre grendefelt skal ivareta friere valg av hustype og forholdsvis romslige tomter. Boligfeltene skal sikres, enten med direkte adkomst, eller via turdrag eller g/s-vei, kontakt med større, sammenhengende friluftsområder. Felles uteoppholdsarealer i feltet legges inn med god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Lekeplasser utformes og lokaliseres under hensyn til trafikksikkerhet, solinnfall og nærhet til boligene. Normkrav fra Sentrumsdelens Side 12 av 16

13 "Bestemmelse og retningslinjer til kommuneplanens arealdel om uteareal i regulerings- og bebyggelsesplaner" av 1995, gjelder også for boligfelt i kommunedelsentra. Ny bebyggelse bør plasseres og utformes slik at en oppnår en gunstig organisering mht. tekniske løsninger, topografi, solinnfall etc. 1.3 ERVERVSOMRÅDER Det skal stilles estetiske krav til bygninger og opparbeidelse av utomhusarealer. I nærings- og industriområder utenfor sentrumsområdene bør det mot vei- og jernbanenett etableres et vegetasjonsbelte med trebeplantning. Det samme bør også gjennomføres mot inntilliggende boligområder. Inntil og i nærheten av eksisterende boligbebyggelse bør det ikke tillates etablering av ervervsvirksomhet av kategori III (jfr. def.) som er til sjenanse for bomiljøet. Ervervsområde Stormyra i Lånke benyttes til industri- service- og lagerformål av kategori III. Virksomheten må ikke forringe områdets kvaliteter for annen virksomhet, og skal skje uten skadelige utslipp. 1.4 SENTEROMRÅDER Nytt utbyggingsareal kan bare tas i bruk etter reguleringsplan basert på en helhetlig gjennomgang av sentrumsområdet. Det skal tilstrebes en høy utnyttingsgrad, god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper; romslig parkeringsdekning - og innslag av boliger, næringsvirksomhet kategori I, og offentlig- og privat tjenesteyting. Store bygningsvolumer bør utformes slik at bygningen virker oppbrudt i fasade og gesims. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av de ulike befolkningsgruppene. Tilgjengelighetskriteriene i byggeforskriftene skal vektlegges særskilt. Det tilrettelegges for små parker og grøntområder for å gi sentrum et så grønt preg som mulig. 1.5 FRITIDSBEBYGGELSE I områder avsatt til fritidsbebyggelse fremmes tomter, fester osv. for ny bebyggelse gjennom reguleringsplan. Som tillegg til eksisterende bebyggelse, og innenfor godkjent byggeområde i planen, kan det fremmes fortettingsplaner for ny hyttebebyggelse. Nærmere Side 13 av 16

14 avgrensning av fortettings-tiltaket fastsettes under reguleringssaken. For hytteområdet H2 settes et veiledende tak på 5 nye enheter. Største tillatte bruksareal pr. tomt eller feste fastsettes i reguleringsplan, innenfor intervallet m2. I dette inngår også uthus/anneks. Slike bygg får ikke overstige 20 m2. Terrasse kan oppføres med inntil 30 m2 bebygd areal. Avstand fra underkant bjelkelag til raft skal ikke overstige 2,5 m for fritidsbolig og 2,2 m for uthus/anneks. Tilsvarende skal avstand fra underkant bjelkelag til møne ikke overstige hhv. 4,3 m og 3,8 m. Alle bygninger skal ha saltak med hellningsvinkel grader. Takmaterialet skal være matt og harmonere med omgivelsene. 2. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 2.1 GENERELT I LNF-områder bør hensynet til langsiktig forvaltning av natur- og kulturlandskap legges til grunn for landbruks- og verneformål og allmen rekreasjon. Ethvert bygge- eller anleggstiltak skal ta hensyn til målsettingen om biologisk mangfold og vern om kulturlandskapet. Det skal ikke foretas gjenfylling av loner, evjer eller meandere. Kantvegetasjon og åkerholmer som er viktige for naturmiljø og landskap bevares og utvikles. Ved behandling av detaljplan og enkeltsaker i LNF- områder skal en som sjekkliste sikre at temakartene "biologisk mangfold i Stjørdal", "strandsonekart for Stjørdal", "inngrepsfrie områder", viltkart, "reinbeiteområder", "kvikkleireområder", "friluftskart Stjørdal", "arealklassifisering av landbruksarealer" og "Grønn Plakat" er konsultert. I 100m-beltet langs sjø skal det ikke tillates tiltak som kommer i konflikt med områdenes verdier som naturområder, friluftsområder mv. Særlig restriktiv holdning bør vises i de områder som i strandsone- kartet er vist uten inngrep. Det opprettholdes en klar grense mellom tettstedet/tettbebyggelsen og LNFområdene rundt, slik at bebyggelsen gir en god arrondering og en estetisk avslutning. Boligbygging knyttet til stedbunden næring er tillatt og ny bebyggelse skal om mulig plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse på gårdsbruket. Det skal likevel tas drifts- og miljømessige hensyn til virksomheten på gården. Fornyelse eller supplering av gårdsbebyggelsen bør tilpasses og underlegge seg den øvrige bebyggelse på gårdsanlegget Der det måtte være aktuelt å utnytte landbruksbygg til nye formål, avgjøres det nye formålets status som tilleggsnæring av den lokale landbruksmyndigheten. Side 14 av 16

15 Biologisk mangfold ivaretas av denne regelen: I områder som har spesiell verdi for biologisk mangfold, jfr. DN-håndbok ,kategori A, B og C, skal inngrep søkes unngått. I forhold til villmarkspregede naturområder skal tiltak, under kriteriene for tyngre tekniske inngrep, ikke tillates gjennomført nærmere enn 5 km målt i luftlinje; jfr. temakartet "inngrepsfrie områder". 2.2 VASSDRAGSNÆRE LNF-OMRÅDER Det skal legges vekt på å bevare naturlig vegetasjon i nær-beltet til vassdragene. Vannkvalitet og naturlig vannføring søkes opprettholdt. Unntatt er forbyggingsarbeider for å hindre kvikkleire-utrasing og lignende sikkerhetstiltak. Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftsverdier, herunder fiske, og fremkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, må unngås. For de vernede vassdrag i kommunen, Forra og Sona, gjelder sentrale Rikspolitiske Retningslinjer til oppfølging. Inngrep i de aktuelle områdene må avveies mot de verdier som vernevedtaket legger til grunn. Prinsippene for differensiert forvaltning i vernede vassdrag skal følges i de respektive verneområdene. Masseuttak av elvegrus og andre inngrep i umiddelbar nærhet av vassdraget tillates ikke. Unntatt er tiltak som er nødvendig for å stabilisere elveløpet eller hindre isgang. Det er ikke tillatt å foreta graving eller andre former for vassdragsreguleringer uten etter godkjent plan. 2.3 SPESIELLE LOKALITETER I LNF-OMRÅDER I dette området skal det vises spesiell aktsomhet overfor natur- og kulturverdiene i nær-området: - Steinvikholmen: landsida i et belte på inntil 300m fra sjøkanten, fra Fv 40 i vest til Steinvik kai i øst Tilrettelegging av stier mv. som øker tilgjengeligheten for bl. a. funksjonshemmede bør tilstrebes der det er mulig og samtidig i tråd med disse retningslinjer. 3. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING Uttak av råstoff eller fradeling til slikt formål kan kun skje i henhold til reguleringsplan. Til reguleringsplanen skal det som en regel også følge en godkjent driftsplan for uttaket. I driftsplanen skal det også fremgå hvordan tiltakshaver sikrer de nødvendige midler til tildekket/avsluttet masseuttak. Utvidelse av eller forlenget drift Side 15 av 16

16 av eksisterende uttak i disse områdene er å anse som søknadspliktige tiltak etter PBL 93. Avdekkede toppmasser og eventuelle lagringsmasser deponeres slik at de tilpasses terrengformene. Ved større uttaksområder skal det vurderes uttak i etapper. Ved avslutning av en etappe bør terrenget tilpasses til etterbruken. 4. BÅNDLAGTE OMRÅDER For områder som skal båndlegges av hensyn til videre planlegging ( 20-4, nr. 4), gjelder at vernet er midlertidig med rettsvirkning i 4 år. Disse områdene er allerede båndlagt etter andre lovverk: - Naturreservatene N Forsvarets arealer F 1-7, samt "Lånke leir" og Reppesberget. Skarvan/Roltdalen nasjonalpark (N 7) påregnes formelt gjeldende i 4-års perioden. Det samme gjelder sjøfuglområdene N 8 og N BRUK OG VERN AV VASSDRAG OG SJØOMRÅDER Innenfor restriksjonsområdene for drikkevann (V 2, 4, 5) gjelder egne klausuleringer. I en sone rundt Steinvikholmen slottsruin skal det ikke godkjennes eller foregå tiltak eller aktiviteter som er til vesentlig visuell eller forurensningsmessig ulempe for vern og bruk av slottsruinene. Særlig aktsomhet skal vises i forhold til "inngrepsfrie områder" i hht. "Strandsonekart for Stjørdal". 6. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Byggegrenser langs offentlig vei skal følge gjeldende normer: 50 m fra stamvei og riksvei, og 15 m fra fylkesvei, kommunal vei og gang-/sykkelvei, regnet fra midtlinje i veien. I regulerings- og bebyggelsesplan etter Plan- og bygningsloven kan det fastsettes andre byggegrenser. Byggegrensen mot jernbane er 30 m der annet ikke er fastsatt i reguleringsplan. Avkjørselsregulering langs offentlig vei skal følge Statens Vegvesens rammeplan for riks- og fylkesveier. Denne vil ligge til grunn for all planlegging og behandling av avkjørselsspørsmål langs riks- og fylkesvei innenfor kommunens grenser. For kommunal vei gjelder i utgangspunktet samme regler som for fylkesvei. Kommunal veimyndighet kan likevel, under bestemte omstendigheter, dispensere fra disse reglene. Side 16 av 16