Møteinnkalling. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: - Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal v/ass fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad

2 Saksnr Innhald Uoff YN-5/17 YN-6/17 YN-7/17 RS-6/17 RS-7/17 Eventuell uttale til kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Lønn til lærlingar som deltek på fylkeskommunale lærlingsamlingar Bruk av prøvenemnder som rådgivande yrkesutval Inntak av elevar med fortrinnsrett og individuell vurdering for skoleåret 2017/2018 Skoleval Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-5/17 Yrkesopplæringsnemnda Eventuell uttale til kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Bakgrunn Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal har vore ute på høyring. Høyringsfrist var For at skoleeigar skal vere tydeleg på visjon og målsetting med den vidaregåande opplæringa, både når det gjeld samfunnsansvar, opplæring og krav til gjennomføring, blir yrkesopplæringsnemnda bedd om uttale knytt til visjon, innhald, målsettingar og kvalitetsfremmande områder. Yrkesopplæringsnemnda kan kome med uttale knytt til strukturen på planen og andre innspel som gjer at ein får ei god kvalitetsplan for vidaregåande opplæring. Forslag til vedtak: Saka blir lagt fram utan tilråding. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

4 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen og vere profesjonelle i alt vi gjer. Vi skal og vere fagretta, utviklingsorienterte og med tydeleg respekt for samfunnsoppdraget vi er gitt. Innhald 1. Innleiing...2 Hovudmålsetting...2 Prioriterte område...2 Om kvalitetsplanen Strukturkvalitet...3 Målsettingar...3 Kvalitetsfremmande område...3 Indikatorar for måling av strukturkvalitet Prosesskvalitet...4 Målsettingar...5 Kvalitetsfremmande område...5 Indikatorar for måling av prosesskvalitet Resultatkvalitet...7 Målsettingar...7 Vurdering av skoleresultat...8 Indikatorar for måling av resultatkvalitet Oppfølging av kvalitetsarbeidet...8 Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner...8 Oppdragsavtalar og leiardialog...8 Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding...8 1

5 1. Innleiing Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere framtidsretta, ha faglege utfordringar for alle, gode læringsmiljø, høg gjennomføring og tettare oppfølging som fokus for utvikling av kvalitet. Hovudmålsetting Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i Den nasjonale målsettinga er 75 %. Prioriterte område For å utvikle kvaliteten og betre gjennomføringa er det vedteke i fylkestinget , at følgande område skal prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Om kvalitetsplanen Kvalitetsplanen har ein tidshorisont på 4 skoleår, men blir revidert årleg. Kvalitetsplanen blir endeleg vedteken i fylkestinget i juni. Med utgangspunkt i den vedtekne planen skal både skolane og utdanningsavdelinga utarbeide årlege tiltaksplanar. Til slutt i planen er det vist til oppfølging av kvalitetsarbeidet. Vedlegg 1 syner kvalitetsplanen sin plass i årshjulet for arbeid med kvalitet. Kvalitetsplanen er delt inn i 3 kvalitetsområde: Strukturkvalitet: omfattar opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand Prosesskvalitet: omfattar opplæringsverksemda sine indre aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa; m.a. læringsmiljøet, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa og lærarane sin kompetanse Resultatkvalitet: uttrykker læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa Dei 3 kvalitetsområda er delvis overlappande. I kvalitetsplanen blir det vist til indikatorar som kvalitetskjenneteikn innanfor områda struktur-, prosess- og resultatkvalitet. 2

6 2. Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriv opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand. Strukturkvalitet omfattar mellom anna dokument som definerer, styrer og dannar grunnlaget for organiseringa av verksemda som lov, regelverk og planverk den formelle kompetansen til pedagogane/lærarane personaltettleik storleik og samansetjinga av elevgruppene fysiske rammer som bygg, utstyr og liknande andre rammevilkår og økonomi Målsettingar Vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal skal ha ein føreseieleg tilbodsstruktur (skolebruksplan). Det er ei målsetting i Møre og Romsdal at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få primærønsket sitt om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal ha attraktive og relevante utdanningstilbod for elevane, og relevante tilbod for arbeidslivet lokalt og regionalt for rekruttering av arbeidskraft. Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Kvalitetsfremmande område Tilbodsstruktur For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig å ha ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet lokalt og regionalt. Ein robust tilbodsstruktur vil legge grunnlag for å byggje fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. Skolebruksplanen rullerast kvart år med involvering av alle partar. Målsettinga om at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få sitt primærønske oppfylt, har konsekvensar for prioritering og kapasitet av utdanningsprogram regionalt og vekting i høve balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserande program. 3

7 Samfunnskontrakten Målet i den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elevar som ønsker det, skal få tilbod om læreplass. Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv er det ei målsetting å skape fleire læreog opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Dette er ein viktig føresetnad for felles innsats gjennom Samfunnskontrakten. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt. Formidlingsarbeid vert sette i fokus på alle nivå i planperioden. Kommunesamarbeid Skoleeigar arbeider for å knytte nærare samarbeid med kommunane i samband med ulike utfordringar i opplæringa. Dette gjeld både overgangar mellom nivå i opplæringa, karriererettleiing, tidleg innsats og kompetanseheving av lærarar og rådgivarar. Karriererettleiing og rådgiving Arbeidet med kvalitet i karriererettleiing og rådgiving i grunnopplæringa held fram. Elevane skal få godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Implementering av Karriereløypa (2016) er eit viktig tiltak i arbeidet. Karriereløypa er eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa frå første skuleår til vaksen alder. Ungt Entreprenørskap (UE) er bidragsytar med fleire program i Karriereløypa. I tillegg er Karriere Møre og Romsdal ein viktig aktør for unge og vaksne som treng rettleiing i høve til utfordringar med utdanning og karriere. Indikatorar for måling av strukturkvalitet Data frå KOSTRA, SSB og Gjennomføringsbarometeret blir brukt for å måle strukturkvaliteten. I tillegg vil indikatoren overgang frå Vg2 yrkesfagleg utdanningsprogram i Hjernen&Hjertet vise tal på elevar som er formidla til lærekontrakt. Andre indikatorar for måling av strukturkvalitet er m.a.: Inntaksprioritet, driftsutgifter per elev, elevar med rett til spesialundervisning, ressursinnsats spesialundervisning og lærartettleik. 3. Prosesskvalitet Prosesskvalitet handlar om skolen sine eigne aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa. Prosesskvalitet omfattar mellom anna innhaldet i opplæringa metodiske tilnærmingar lærarane og instruktørane sin bruk av eigen kompetanse moglegheiter for lærarane og instruktørane til utvikling av kompetansen i arbeidet læringsmiljøet kvaliteten på relasjonar og prosessar i opplæringsverksemda samspel mellom personalet og elevar og lærlingar samspelet mellom elevane involvering av føresette samspelet mellom opplæringsverksemda og arbeids- og næringsliv 4

8 Målsettingar I Møre og Romsdal skal elevane oppleve at utdanningstilboda i den vidaregåande opplæringa er av høg kvalitet. I Møre og Romsdal skal skolane arbeide systematisk med grunnleggande ferdigheiter. I Møre og Romsdal skal tilpassa opplæring prege skolen si verksemd. Tilpassa opplæring handlar både om læringsmiljø, klasseleiing, formativ vurdering, organisering og arbeidsmåtar, både kollektivt og individuelt, samt undervisning og opplæring i tråd med nasjonale føringar. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Skolane skal arbeide aktivt og systematisk for å fremje eit godt læringsmiljø. Skolane skal arbeide med utvikling av den formative vurderinga for å fremje læring. I Møre og Romsdal skal skolane og lærebedriftene drive eit systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik til elevar, lærlingar og lærekandidatar både i fysiske og digitale rom. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Kvalitetsfremmande område Grunnleggande ferdigheiter Skolane skal arbeide systematisk med dei grunnleggande ferdigheitene etter læreplanen som ein del av arbeidet med tilpassa opplæring. Elevar som står i fare for å ikkje bestå opplæringa ved skoleslutt skal få særskilt merksemd gjennom målretta arbeid med grunnleggande ferdigheiter. Tilpassa opplæring For at ungdomen i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal lukkast og bli godt budd på arbeidsliv og vidare utdanning, skal elevane, lærlingane og lærekandidatane gjennom tilpassa opplæring oppleve meistring og fagleg utvikling. Elevane skal kunne tileigne seg og bruke kunnskapar og ferdigheiter til å meistre utfordringar og løyse oppgåver i kjente og ukjente samanhengar og situasjonar. For å nå dette målet må elevane lære seg å samarbeide, dele og skape kunnskap gjennom ulike digitale og meir tradisjonelle arbeidsmetodar i opplæringa. Elevane tileignar seg lærestoffet på ulike måtar og dei bør gjennom opplæringa i faget få presentert fagstoffet digitalt og analogt, gjennom lyd, film og andre type media. Dei skal også få kompetanse i å dele, samarbeide og skape kunnskap gjennom ulike media, verktøy og arbeidsmåtar. For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats og tett oppfølging, arbeide for at dei kan fullføre si opplæring. Dette skjer i samarbeid med kommunar, helsetenesta, PPT og eventuelt andre aktørar. Tilrådingane i rapporten «Læraren i møte med utsette elevar, roller og relasjonar» skal implementerast. Læringsmiljø Det skal arbeidast aktivt og systematisk for å fremje eit godt psykososialt miljø, både på digitale og andre sosiale arenaer. Den enkelte elev, lærling og lærekandidat skal oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolane må sørge for å implementere nødvendige rutinar for saksbehandling av saker knytt til elevane sitt psykososiale miljø i tråd med lov og forskrift. 5

9 Skoleleiinga skal arbeide systematisk for elevdemokrati, elevmedverknad, og god klasseleiing med eleven sitt læringsutbytte i fokus. Likeeins skal fylkesutdanningssjefen følgje opp lærlingane for å sikre at dei har eit godt arbeidsmiljø med tryggleik og sosialt tilhør. For at elevråda ved skolane skal arbeide for eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevane, må skolen aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert handsama i elevrådet. Vurdering Skolane skal spesielt utvikle kvaliteten innafor den formativ vurderinga med vektlegging på det som fremjar læring, som tydeleg og god struktur i undervisninga, der elevane er kjent med mål, kriterier og kjenneteikn for læringa. Elevane skal ha tydeleg tilbakemelding på kvaliteten på arbeid og prestasjon, i tillegg til framovermelding med råd om korleis dei kan forbetre seg. Det skal vere klare forventningar til elevane si læring og ein positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Elevane skal vere involvert i eiget læringsarbeid ved m.a. å vurdere eiget arbeid og utvikling. Ein skal arbeide med kjenneteikn på god undervisning i fag, jf. «Oldenburg-dekalogen» og nasjonale føringar for vurdering. Skolane skal og kunne ta i bruk digitale ressursar til hjelp i arbeidet med den formative vurderinga. Gjennom både tema og deling i leiarsamlingar skal ein saman bidra til å utvikle opplæringa i skolen. Relevans i faga Skolane skal implementere metodikken frå FYR-satsinga og arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfag og programfag. Skolane skal synleggjere sitt arbeid i årsplana for skolen. Kompetanseutvikling For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fylkesakademiet, rektorutdanning og vidareutdanning, leiarsamlingar, fylkeskommunens eiget leiarutviklingsprogram, fagnettverk, rådgivarnettverket m.m.) slik at dei tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld og instruktørar og faglege rettleiarar innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Fagnettverka skal arbeide med vurdering som fremjar læring og pedagogisk bruk av IKT etter eit tydeleg mandat. Gjennom arbeidstidsavtalen skal skoleleiinga legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i kollegiet. Indikatorar for måling av prosesskvalitet Indikatorar som måler prosesskvaliteten er ei rekke indikatorar innanfor områda tilpassa opplæring, læringsmiljø, vurdering, medverknad og kompetanseutvikling. Tilpassa opplæring For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om læringskultur, vurdering for læring, motivasjon, meistring, støtte frå lærarar, fagleg utfordring og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn m.a. indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Læringsmiljø For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om trivsel, støtte frå lærarar, arbeidsforhold og læring, arbeidsmiljø, medverknad og felles reglar. 6

10 For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om trivsel, medverknad, viktig for læring og HMS. Vurdering For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om vurdering for læring, medverknad, arbeidsforhold og læring. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtalen og planmessig opplæring. Medverknad For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om elevdemokrati og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikator frå Lærlingundersøkinga om medverknad, viktig for læring, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Kompetanseutvikling For å vurdere personalet sin opplevde kvalitet på kompetanseutvikling legg ein til grunn utvalde spørsmål frå MTM-undersøkinga (medarbeidarundersøkinga) om skolen sitt kompetansebehov, opplæring av tilsette, kompetansedeling og kompetanseutvikling. MTM-undersøkinga gjennomførast tredjekvart år. 4. Resultatkvalitet Resultatkvalitet handlar om det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil seie kva elevane/lærlingane har lært, kva kompetanse dei har oppnådd, i løpet av opplæringstida. Dette kjem til uttrykk ved at ein ser på læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. Resultatkvalitet er knytt til overgripande mål i planverket og måla i dei enkelte planane. I samsvar med opplæringslov og læreplanverk kan det leggjast til grunn at resultatkvalitet omfattar det heilskaplege læringsutbyttet. Målsettingar Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i Den nasjonale målsettinga er 75 %. For kvart årstrinn skal minst 84 % av elevane ha gjennomført skoleåret med greidd resultat og minst 96 % av lærlingane skal ha greidd fag-/sveineprøva. For kvart skoleår skal mindre enn 4 % av elevane slutte i løpet av skoleåret og i læretida skal mindre enn 3 % av lærlingane heve kontrakten sin. For å auke talet på gjennomføring i Møre og Romsdal er det eit mål å auke talet på læreplassar for å sikre overgangen frå Vg2 på yrkesfaglege utdanningsprogram. Tilgangen til læreplassar vil påverke overgangen og gjennomføringa i stor grad. 7

11 Vurdering av skoleresultat Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat henta frå m.a. Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Evalueringa vil gi grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin nye handlingsplan. Arbeid innan struktur- og prosesskvalitet skal føre til betre resultatkvalitet. Fylkesutdanningssjefen skal likeeins utvikle arbeidet med vurdering av resultat med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gi eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med kvalitetsplanen, fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtale til skolane, fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan, og kvalitetsmeldinga. Indikatorar for måling av resultatkvalitet Hovudmålsettinga i Møre og Romsdal er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i Indikatorar som måler hovudmålsettinga og resultatkvaliteten er m.a. elevar som har fullført og bestått skoleåret, elevar som har slutta, lærlingar som har heva lærekontrakten, overgangar, overgang frå yrkesfagleg Vg2, og gjennomføring i løpet av 5 år. Andre indikatorar for måling av resultatkvalitet er m.a.: karakterar i fag, samla karaktersnitt, utvikling i samla karaktersnitt, karakterutvikling frå grunnskolen til trinn, karakterutvikling, karakter orden og åtferd, og fråvær. Datagrunnlag er Hjernen&Hjertet, Vigo, KOSTRA, SSB og Skoleporten. 5. Oppfølging av kvalitetsarbeidet Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultata henta frå Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen. Evalueringa vil gi grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med fylkesutdanningssjefens prioriterte område og oppdragsavtalane. Evalueringa skal føre fram til skolen sin nye handlingsplan. På den måten legg ein grunnlag for å arbeide systematisk med den skolebaserte vurderinga. Oppdragsavtalar og leiardialog Føremålet med oppdragsavtalane er at fylkesutdanningssjefen saman med skolane set felles målsettingar for tenesteutviklinga og kvalitetsarbeidet ved skolen. Fylkesutdanningssjefen skal følge opp skoleleiinga gjennom året, slik at ein saman vurderer dei behova skolen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. I oppdragsavtalane er det mål som gjeld alle skolane og eigne utfordringsområde som kvar enkelt skole må arbeide spesielt med. Leiardialogen skal bidra til å fremme eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og fylkesutdanningssjefen. Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årsmelding. Skolane skal bruke rapporteringsmalen i Hjernen&Hjertet til årsmeldinga, som skal publiserast på skolen si nettside. Fylkesutdanningssjefen legg fram ei årleg kvalitetsmelding til fylkestinget i desember. Skolane sine årsmeldingar skal leggast ved fylkesutdanningssjefens kvalitetsmelding til fylkestinget. Kvalitetsmeldinga skal drøftast av fylkestinget og gi føringar for kva for område ein skal prioritere. 8

12 Fylkesutdanningssjefens årshjul for kvalitetsarbeid Fylkesting i juni Kvalitetsplanen Kvalitetsplanen; høyring Oppdragsavtale 1.08 Skolen sin handlings- Vedtak i skoleutval Publisering web 1.01 Årsmelding Behandling i skoleutval Publisering web Skolebasert vurdering Kvalitetsmelding Leiardialoger oppfølging oppdragsavtalen Gjennom-føring kommende skoleår Fylkesting i desember Rullering av kvalitetsplanen Start

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-6/17 Yrkesopplæringsnemnda Lønn til lærlingar som deltek på fylkeskommunale lærlingsamlingar Bakgrunn Det er komme innspel frå lærlingar om at det er stor forskjellsbehandling frå ulike arbeidsgivarar når det gjeld å få reise på samlingar arrangert av fylkeskommunen. Nokre arbeidsgivarar trekker lærlingane i løn for desse samlingane, andre får dekt reise og løn. Med bakgrunn i dette så er det eit ønske om å gjere samlingane obligatoriske. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med elev- og lærlingombudet og LO Norge invitert til samlingar for lærlingar i fleire år. 1.års lærlingane har samling i september/oktober der tema er rettigheiter og plikter som lærling. 2.års lærlingane har samling i februar/mars der det er fokus på fagprøven, rettigheiter og plikter i arbeidslivet. Fylkeskommunen har valt å invitere alle lærlingar til desse samlingane og har stått som arrangør. Det vert sendt ut informasjon om samlingane både til bedrifter, lærlingar og opplæringskontor i god tid før samlingane. Fylkeskommunen har ikkje noko ønske om å gjere desse samlingane obligatoriske. Det kan resultere i spørsmål om kompensasjon frå arbeidsgivar eller opplæringskontor. Vi ønsker å oppmode bedrifter til å sende lærlingane på desse samlingane og å sjå på det som ein del av opplæringa, og eit tilbod frå fylkeskommunen. Vi får òg tilbakemeldingar frå enkelte opplæringskontor om at dei har eigne samlingar med sine lærlingar der enkelte tema er sammenfallande. Mange lærlingar er ute på oppdrag for bedrifta dei arbeider i, det kan vere fiske, på båtar, anleggsvirksomheit og anna som gjer at dei ikkje kan møte når fylkeskommunen held sine samlingar. Dette gjer at samlingane ikkje kan vere obligatoriske. Det er beklageleg at enkelte arbeidsgivarar vel å ikkje sende sine lærlingar på samlingane, og at det av den grunn kan bli forskjellsbehandling. Vi meiner at det har stor verdi for lærlingane å få møte andre, stille spørsmål m.m. Tilbakemeldingar frå lærlingane er gode og at det er mykje nyttig informasjon. Fylkeskommunen vil sjå på invitasjonane om det kan presiserast noko meir om kor viktig slike samlingar er.

14 Forslag til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda vil ikkje gå inn for at samlingane for lærlingar skal bli obligatoriske. Yrkesopplæringsnemnda oppfordrar administrasjonen til å presisere, i sin informasjon til bedrifter, om at dette er ein viktig arena for lærlingane og at det kan sjåast på som ein del av opplæringa. Det bør òg informerast om samlingane ved godkjenning av nye lærebedrifter. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Invitasjon til 1. års lærlingar og informasjon til bedrifter 2 Invitasjon til 2. års lærlingar og informasjon til bedrifter

15 TEKST TIL EPOST TIL 1.ÅRS LÆRLINGAR: Invitasjon til samling for nye lærlingar/lærekandidatar i Møre og Romsdal Alle nye lærlingar og lærekandidatar blir med dette invitert til samling med mykje nyttig informasjon om læretida. Her vil du få møte andre lærlingar og lærekandidatar, lære om plikter og rettar, og du kan stille spørsmål om læretida. Samlinga er gratis og inkluderer enkel bevertning. Avklar med din næraste overordna i bedrifta om du kan melde deg på. Program: Registrering / open stand med nyttig informasjon Velkommen og praktisk informasjon om samlinga Kva forventar arbeidsgivaren av deg? Pause Korleis fungerer partane i arbeidslivet for meg i min kvardag? Matpause Lærling som var 1.års lærling i fjor fortel om si erfaring då han var ny i bedrift Nyttige tips Oppsummering/spørsmål Elev- og lærlingombodet presenterer seg og orienterer Ny som lærling/lærekandidat - introduksjon i bedrift Slutt Samlinga vert arrangert i dei tre største byane i veke 39 og 40. Du vel den staden som passer best for deg. Datoar for samlingane er: Kristiansund Kristiansund vg skole, auditorium i Braatthallen Molde Quality Hotel Alexandra Ålesund Borgund vg skole, store auditorium ved hovudinngangen Frist for påmelding: 17.september Meld frå i bedrifta om du skal delta på samlinga. Påmelding gjennom nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune: På høgre side finn du Kva skjer?. Trykk på Vis alle aktivitetar heilt nede på sida. Der finn du dato og invitasjon. Her kan du melde deg på den staden som høver best for deg. Vi ber deg fylle ut alle opplysningane så langt som råd. Meld deg på her! Desse samlingane vert arrangert av Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid mellom elev- og lærlingombodet og Landsorganisasjonen i Norge (LO). Har du ein venn som òg er ny lærling, men som ikkje har fått denne invitasjonen? Send den gjerne vidare og få han eller ho til å melde seg på. Spørsmål kan rettast til rådgivar Åse V. Riksfjord, på e-post ase.vatne.riksfjord@mrfylke.no tlf eller mobil

16 TEKST TIL EPOST BEDRIFTENE: Til bedrifter som har 1.årslærlingar/lærekandidatar hausten 2016 I veke 39 og 40 vert det arrangert samlingar i dei tre største byane i fylket for lærlingar og lærekandidatar som har starta i sitt første opplæringsår i bedrift. Desse samlingane arrangerast av Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid mellom elev- og lærlingombodet og Landsorganisasjonen i Norge (LO). Lærlingane/lærekandidatane kan melde seg på den samlinga som er nærast der dei bur. Samlinga er gratis og inkluderer enkel bevertning. Datoar for samlingane er: Kristiansund Kristiansund vg skole, auditorium i Braatthallen Molde Quality Hotel Alexandra Ålesund Borgund vg skole, store auditorium ved hovudinngangen Frist for påmelding: 17.september Programmet startar klokka og varer til klokka Lærlingane/lærekandidatane vil få praktisk informasjon om det å vere ny som lærling/lærekandidat med kva som ventar dei i arbeidslivet og kva forventningar arbeidsgivaren har til dei. Vidare får dei informasjon om korleis partane i arbeidslivet fungerer for dei i deira arbeidskvardag, samt anna nyttig informasjon som dei har bruk for Registrering / open stand med nyttig informasjon Velkommen og praktisk informasjon om samlinga Kva forventar arbeidsgivaren av deg? Pause Korleis fungerer partane i arbeidslivet for meg i min kvardag? Matpause Lærling som var 1.års lærling i fjor fortel om si erfaring då han var ny i bedrift Nyttige tips Oppsummering/spørsmål Elev- og lærlingombodet presenterer seg og orienterer Ny som lærling/lærekandidat - introduksjon i bedrift Slutt Vi ber om at lærlingen/lærekandidaten får fri til å delta på samlinga. Lærlingane/lærekandidatane må sjølv melde seg på samlinga gjennom nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune, På høgre sida finn dei Kva skjer? og trykker på Vis alle aktivitetar heilt nede på sida. Der finn dei dato og invitasjon. Her melder dei seg på den staden som høver best. Link til påmelding her Spørsmål kan rettast til rådgivar Åse V. Riksfjord, på e-post ase.vatne.riksfjord@mrfylke.no tlf eller mobil

17 Tekst til epost lærling: Invitasjon til samling for 2.års lærlingar Det vert arrangert samlingar i Ålesund, Molde og Kristiansund for alle lærlingar som er inne i sitt 2.opplæringsår i bedrift. NB! For lærlingar som er offshore, på skip og utanlands gjeld invitasjonen berre for dei som er heime og har friperiode dei aktuelle datoane. Du er med dette invitert til samling med mykje nyttig informasjon som du har bruk for å vite no mot slutten av læretida di. Du får møte andre lærlingar og du kan få svar på mange spørsmål. Avklar med din næraste overordna i bedrifta om du kan melde deg på. Samlinga er gratis. Program: Registrering / open stand med nyttig informasjon Velkommen Om fagprøva reglar og praktiske tips Pause Spleiselaget lærling og svart arbeid skatt og arbeidsliv for ungdom Lunsj Plikter og rettar i arbeidslivet Arbeidssøk Evaluering Slutt Samlinga vert arrangert på tre forskjellige stader i veke 9 og 10. Dato for samlingane er: Ålesund Rica Parken Hotell Molde Quality Hotel Alexandra Kristiansund Scandic Kristiansund Påmelding her Eller bruk lenka : Trykk på lenka over og meld deg på den staden som høver best for deg. Vi ber deg fylle ut alle opplysningane så langt som råd. Frist for påmelding er 22.februar Påmeldinga er bindande. Du kan bli fakturert med kr. 550,- ved avmelding etter fristen eller ikkje møter på dagen. Melder du avbud på grunn av sjukdom blir du ikkje belasta økonomisk under føresetnad at vi har fått slik beskjed. Vi ber om at du gjer deg kjent med tidspunkt for kursstart og kursslutt. Meld frå til underteikna dersom du kjem etter oppstart eller må gå før slutt. Spørsmål kan rettast til utdanningsavdelinga ved: Åse V. Riksfjord, på epost ase.vatne.riksfjord@mrfylke.no eller tlf mob Desse samlingane vert arrangert av utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med LO og Skatt Midt-Norge.

18 Tekst til epost bedrift: Orientering til bedrifter som har 2.års lærlingar i 2017 Det vert arrangert samlingar i Ålesund, Molde og Kristiansund for alle 2.årslærlingar. Vi ber om at lærlingane får fri til å delta på dette. NB! For lærlingar som er offshore, på skip og utanlands gjeld invitasjonen berre for dei som er heime og har friperiode dei aktuelle datoane. Samlingane er gratis og vert arrangert av utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med LO og Skatt Midt Norge i veke 9 og 10. Lærlingane har fått invitasjon på eigen epost og sms. Dei kan melde seg på den samlinga som er nærast der dei bur/arbeider. Dato for samlingane er: Ålesund Rica Parken Hotell Molde Quality Hotel Alexandra Kristiansund Scandic Kristiansund Programmet startar klokka og varer til klokka Program: Registrering / open stand med nyttig informasjon Velkommen Om fagprøva reglar og praktiske tips Pause Spleiselaget lærling og svart arbeid skatt og arbeidsliv for ungdom Lunsj Plikter og rettar i arbeidslivet Arbeidssøk Evaluering Slutt Lærlingane vil få mykje nyttig informasjon som dei har bruk for å vite no mot slutten av læretida si. Dei får møte andre lærlingar og dei kan få svar på mange spørsmål. Lærlingane må sjølv melde seg på samlinga gjennom nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune, Påmeldingsskjema her Lærlingane melder dei seg på den staden som høver best. Frist for påmelding er 22.februar Påmeldinga er bindande. Lærlingen kan bli fakturert med kr. 550,- ved avmelding etter fristen eller ikkje møter på dagen. Melder dei avbud på grunn av sjukdom blir dei ikkje belasta økonomisk, under føresetnad at vi har fått slik beskjed. Spørsmål kan rettast til utdanningsavdelinga ved: Åse V. Riksfjord, på epost ase.vatne.riksfjord@mrfylke.no eller tlf mob Desse samlingane vert arrangert av utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med LO og Skatt Midt-Norge.

19 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-7/17 Yrkesopplæringsnemnda Bruk av prøvenemnder som rådgivande yrkesutval Bakgrunn Vi viser til SAK YN-2/16 om yrkesopplæringsnemnda sine roller og oppgåver. I Opplæringsloven 12-3 heiter det: «Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda som yrkesutval.» I møte vart det gjort vedtak om at yrkesopplæringsnemnda skulle nytte prøvenemndene til yrkesutval i 2016, for så å ta saka opp på nytt. Vurdering Det er svært sjeldan at fylkeskommunen har hatt behov for å nytte yrkesutval i samband med godkjenning av bedrifter eller praksis til praksiskandidatar. Rådgivarane, tilsett på utdanningsavdelinga, har god fagleg kompetanse på dei fleste område. I dei tilfella det har vore behov, så har prøvenemnda i faget vore nytta. Det har vore ei god løysing i forskrift til opplæringslova, seier kva slags kompetanse ei prøvenemnd skal ha. «Prøvenemnda skal ha minst to medlemmar som har formell kompetanse innanfor fagområdet, og så langt det er mogleg, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget» Fylkesutdanningssjefen kjenner seg trygg på at prøvenemndene har såpass god kjennskap til faget at det er naturleg å fortsette med dei som yrkesutval. Det er svært vanleg, i dei fleste fylke, at prøvenemnda fyller funksjonen som yrkesutval.

20 Forslag til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda ønsker å vidareføre ordninga med at prøvenemnda i dei ulike faga vert nytta som yrkesutval resten av perioden, til utgangen av desember Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

21 rundskriv nr. 4/17 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: /2017/A40 Ref: - Inntak av elevar med fortrinnsrett og individuell vurdering for skoleåret 2017/2018 Dette er ei liste over søkarar som har fortrinnsrett og som er individuelt vurdert inn i inntak til vidaregåande opplæring skuleåret 2017/2018. lnntakslista gjeld elevar som har fortrinn i inntaket etter 6-15, 6-17 (Vg1) eller 6-30 (Vg2 og Vg3), 6-18 (Vg1) eller 6-31 (Vg2 og Vg3) og 6-19 (Vg1) eller 6-32 (Vg2 eller Vg3). Det gjeld også dei søkarane som er individuelt vurdert inn i inntaket etter 6-22 (Vg1) og 6-35 (Vg2 og Vg3) og dei som får godkjent søknad om utvida tid, 4./5.år, etter opplæringslova 3-1, femte ledd. Utdanningsavdelinga har sendt brev med svarslipp og tilbod om skuleplass til desse søkarane, svarfrist er sett til 21.april Skolane sender enkeltvedtak om spesialundervisning for desse elevane innan Sjå årshjulet i Informasjonsheftet. Kodar på inntakslista: Skole og tilbodsinformasjon: Dei øvste linene viser skolenamn og nummer, namn på utdanningsprogram/programområde og nummer/kode Personalia Heilt til venstre på lista er søkarane merka med kva type rett dei har: U=ungdomsrett, l=ikkje rett, F=fullføringsrett, V=vaksenrett. Refnr, viser til det referansenummeret som søkaren har på inntaksprogrammet VIGO. Fødselsnr. viser fødselsdato og personnummer (11 siffer). Vidare kjem namn, adresse og telefonnummer. Kom Viser til kommunenummeret til søkaren. Alle søkarar frå Møre og Romsdal har kommunenummer som startar med 15. Avgjevar Viser avgjevarskolen og avgjevarkurset søkaren går ut frå skoleåret 2016/ Til dømes ein elev som dette skoleåret går ut frå restaurant og matfag Vg1 ved Kristiansund vidaregåande skole er merka RMRMF1----, der 15 er fylkesnummeret, er skolenummeret til Kristiansund vgs og RMRMF1---- er utdanningsprogramkoden til Restaurant og matfag vg1 2. Avgangselevar frå grunnskolen har avgjevarkode Td GSGSKO er skolenummeret til Åndalsnes ungdomsskole og GSGSKO----er koden for grunnskolen. 3. Søkarar frå OT har fem siffer frå nr (Kristiansund) til (Vanylven) og står med årsakskode for eksempel OESL (Elev som har slutta) 4. Det er ein liten x mellom avgjevarskolen og avgjevarkurset, dersom avgjevarskoleåret ikkje er inneverande skoleår Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

22 MOR Dette er ein kode som viser kva morsmål minoritetsspråklege søkararar har (kvart språk har sin talkode) V Dette er vedtakskodar for søkarar med fortrinn og individuell vurdering FS= Fortrinn særskilt utdanningsprogram, 6- I5 FF= Fortrinn sterkt nedsett funksjonsevne; 6-17 (Vg1) og 6-30 (Vg2 og Vg3) FT= Fortrinn opplæring i teiknspråk, 6-18 FU= Fortrinn utvida tid, vedtak om utdanningsprogram over 2 år 6-19 (Vg1) eller programområde over 2 år 6-32 (Vg2 eller Vg3) M= godkjent søknad om utvida tid (4. og 5.år) Jf opplæringslova 3-1, femte ledd SM= Spesialundervisning, manglar vurdering med karakter, 6-22 (Vg1) SG= Spesialundervisning, manglar vurdering med karakter, 6-36 (Vg2og Vg3) Fs1 Framandspråk eller språkleg fordjupning i grunnskulen. For dei fleste elevane i fylket er det enten T for tysk, F for fransk eller S for spansk eller FE for fordjupning i engelsk. Fs2 Ønska framandspråk på Vg1 studiespesialisering. E82 Ønska framandspråk på Vg1 studiespesialisering, Dette er eit internkodefelt som vi på Utdanningsavdelinga har definert sjølv. Nokre er til internt bruk for utdanningsavdelinga, men det er likevel viktig at skolane veit om at: U i første posisjon tyder at søkaren har lagt ved skjema for minoritetsspråklege søkarar Ø Kva ønskenummer dette kurset er på søknaden. V =Statusmelding O: Ordinær søkar T: Søkar som er tatt inn med behov for særskilt tilrettelegging Tilbod På inntakslistene står datoen for inntaket. Med helsing Med helsing Erik Brekken fylkesutdanningssjef Geir Løkhaug seksjonsleiar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda

23 rundskriv nr. 5/17 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei fylkeskommunale vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: /2017/A40 - Skoleval 2017 Vi viser til e-post frå Utdanningsdirektoratet av om skolevalet hausten Fylkesrådmannen føreset at alle skolane deltek i skolevalet, og at de er påmeld direkte til NSD/Samfunnsveven (Norsk samfunnsvitenskapelige datateneste). Invitasjonsbrev med informasjon og påmelding vart sendt ut av NSD/Samfunnsveven den Påmeldingsfristen i NSD/samfunnsveven er 15.mai. Her vil også partilistene som skal brukast til røystinga bli lagt ut. Sjå elles på Utdanningsdirektoratet og NSD/samfunnsveven sine nettsider for meir informasjon til elevane. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen har ikkje noko med avviklinga av sjølve skolevalet å gjere. Oppgåvene til fylkeskommunen er som tidlegare å koordinere skoledebattane. Difor har vi hatt møte med representantar for dei politiske partia for å drøfte opplegget for slike møter, og lagt føringar for debattane, diskutert erfaringar frå tidlegare skoleval, og gjennomgått nasjonale føringar sendt ut frå Utdanningsdirektoratet. Utdanningsavdelinga ber partia oppnemne ein kontaktperson som har i oppgåve å ha direkte kontakt med fylkeskoordinator og dei skolevalansvarlege ute på skolane. Kontaktpersonen skal gi skolane beskjed om kven som stiller frå partiet til kvar einskild debatt, og i god tid gje skolen beskjed dersom det blir gjort endringar i panelet. Dersom partia ikkje har kapasitet til å stille på alle debattane, skal dette formidlast til dei skolevalansvarlege ute på skolane. Skolane skal planlegge plassering, talet på deltakarar på podiet, ha klart audio-utstyr m.m. Parti som brukar sentrale ungdomspolitikarar skal varsle dei andre partia om dette i god tid på førehand. Utdanningsavdelinga skal ha møte den 19. mai med dei politiske organisasjonane i Møre og Romsdal for å drøfte opplegget framfor valet. 1. Skolane må følgje tilrådingane i dette brevet om gjennomføringa av debattane. Det er viktig at opplegget er føreseieleg for representantane frå dei politiske partia. Skolane må hugse at ikkje alle dei politiske representantane er like erfarne og drivne i dette spelet. Dei førebur seg etter dei retningslinene som står i dette brevet. For eksempel er det viktig at føringane med omsyn til taletid blir gjennomført. Alle elevane skal få høve til å delta i opplegget. Skolane har ansvar for å stille med lokale, fleire mikrofonar og tydelege skilt med partinamn, slik at elevane kan skilje mellom partia. Skolane finn òg mykje informasjon om partia på dei fleste nettsidene til partia. Elevane/Elevråda bør trekkjast med i arbeidet så langt som råd er. 2. Utdanningsutvalet har i møte den vedtatt at det i år skal gjennomførast både paneldebatt og valtorg på alle skolar. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

24 3. Møteleiing Skolane bør velje ein erfaren møteleiar og ikkje ein elev. Det er ønskeleg med ordførarar, engasjerte lærarar eller folk i frå media. Møteleiar må vere autoritær og kan tone ned unødige utrop og klapping frå salen under debatten. Dei som skal leie debattane må oppfylle følgjande krav: a) Må kjenne forskjellen mellom innlegg og replikk, og praktisere dei mest grunnleggjande reglane på området b) Må vere nøye med å passe tidsrammene for innlegg og replikk c) Må passe på at debattantane held seg til sak og slå ned på /hindre personangrep d) Må ikkje delta i debatten e) Må ha autoritet nok til ei slik oppgåve, og halde debattane på eit sakleg nivå. f) Må ha evna til nøytral møteleiing 4. Gjennomføring av debattmøtet ytre ramme 1 time og 30 min (Jmfr. retningsliner U.dir.) Vi ber skolane og skolevalansvarlege og møteleiarane tenkje nøye gjennom korleis dei vil strukturere debatten. Det er viktig at debatten har fokus på nokre få tema som blir valt ut etter innspel frå elevane. Debattantane bør få vite kva tema som skal diskuterast seinast dagen før debatten. Skolane melder inn tema til partia sine kontaktpersonar som vidaresender desse til sine politikarar på turneen. Spørsmåla bør i hovudsak vere aktuelle i forhold til fylkes- og kommunepolitikk (regionale og lokale). Alle politikarane får 2 minutt til opningsinnlegg, før den generelle debatten startar. Vi tilrår inntil 2 replikkar per innlegg + svarreplikk i den generelle debatten. Partia åpnar for at elevane frå salen kan stille spørsmål i dei tema som politikarane har førebudd seg på og som er godkjente av møteleiar. Partia ønska at dette kunne vare i inntil 15 minutt, og gjerne at spørsmåla gikk til heile panelet. Debatten blir avslutta med ei runde avslutningsinnlegg frå politikarane med 2 min. taletid og ingen påfølgjande replikkrundar. Det er særskilt viktig at ingen skolar avvik frå den tilrådde taletida på opningsinnlegga og sluttappellen, då representantane frå dei politiske partia har førebudd innlegga sine ut frå dette. Som nemnt: ikkje alle representantar frå dei politiske partia er like erfarne og drivne i dette spelet. Nokre av dei er ganske unge. 5. Gjennomføring av valtorg Når debattane er ferdig stiller dei politiske partia opp på valtorg. Partia ønskjer at alle får tildelt same storleik på areal, men at dei største partia får eventuelle hjørneareal. Partia vart einige om at dei kan ha om lag 10 personar på kvar stand. Det er meldt frå nokre av skolane at det på grunn av byggeprosjekt og rehabilitering kan bli noko vanskeleg å finne optimale løysingar for plasseringa av valtorga. Ein ber partia vere merksame på dette. Skolane skal stille vakt/vakter til disposisjon på «stands» under debattane. Ein opplevde sabotasje og forsøpling av «stands» i nokre enkelthøve. Små parti med mindre ressursar har ikkje råd til at program og valmateriell blir øydelagd. Skolane må oppfordre elevane i å bruke valtorga. 6. Tidsplan Offisielle datoar for skolevalet 2017 er 4. og 5. september, men skolane kan melde inn resultata frå og med 28. august. Skoledebattane vil gå frå og med 24.august til og med den 1. september.

25 Som vedlegg finn de tidsplana for debattane. Opplegget føreset minst to team med politikarar dei fleste av dagane. Kvart team dekkjer to skolar per dag. På grunn av reiseavstandane er det nokre dagar berre ein debatt. Vi opererer med ei tidsramme på 2 ½ 3 timar per skole inkludert reisetid til neste oppdrag. 1 time og 30 minutt er tiltenkt paneldebatt, resten valtorg. 7. Deltakande parti Skolane må ha oversikt over kven som kjem frå dei ulike partia. Partia har derfor frist til 20. juni å gi tilbakemelding til utdanningsavdelinga v/tor Petersen (tor.petersen@mrfylke.no) på kvar skole dei vil delta på og kven som møter. Partia er ansvarlege for å få finne fram til paneldeltakarar og få desse fram til møta i rett tid. Eventuelle fråfall frå partia må meldast direkte til skolane. 8. Endringar Endringar må meldas kontaktperson ved skolen snarast. Med helsing Erik Brekken fylkesutdanningssjef Helene Loe Arntsen seksjonsleiar Vedlegg: Turneringsplan for skoledebatt og valtorg Politisk sak med vedtak Gjenpart: Dei politiske partia med liste til valet 2017 Akademiet i Ålesund Akademiet i Molde Vestborg vgs Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda

26 Godkjenning av protokoll