Møteinnkalling. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Sunndal vidaregåande skole Dato: Tid: 10:30 (sjå program)

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Sunndal vidaregåande skole Dato: Tid: 0:30 (sjå program) Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr., med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: Kl Orientering, omvising og lunsj Kl Behandling av saker etter saklista

2 Saksnr Innhald Uoff UD 9/7 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal UD 20/7 Ny vurdering av tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret 7/8 UD 2/7 Ny vurdering av tilbod til vaksne minoritetssprålege ved Fræna vgs UD 22/7 Utviklingsplan Tingvoll vidaregåande skole UD 23/7 K002 Sørsidebygget i Ålesund - Byggeprogram UD 24/7 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar UD 25/7 HMS for elevar 207 UD 26/7 Lokal inntaksforskrift- toppidrettstilbodet RS 9/7 Inntak av elevar med fortrinnsrett og individuell vurdering for skoleåret 207/208 RS 0/7 Skoleval RS /7 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet RS 2/7 Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemma RS 3/7 Årsmelding Eldrerådet Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Helene Loe Arntsen Saksnr Utval Møtedato UD 9/7 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 den overordna strategien for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal. I det overordna strategidokumentet blir det gjort nærare greie for arbeidet med sikring-, utvikling og vurdering av kvalitet i opplæringa. I følge strategien skal fylkestinget kvart år behandle plan for kvalitet og melding om kvalitet. Framlegg til kvalitetsplan for , høringsinnspel og rapport om fagnettverka sin gjennomføring av kompetansetiltak ligg ved saka. Kvalitetsplanen tek utgangspunkt i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter, samt nasjonale prioriteringar. Kvalitetsplanen har vore sendt på høyring til skolane, elev- og lærlingombodet, elevorganisasjonen, lærarorganisasjonane og opplæringskontora. Samstundes var kvalitetsplana sak på rektormøte i Kristiansund 8. februar 207. Om struktur og oppbygging av kvalitetsplanen Kvalitetsplanen er bygd opp med ein struktur med kvalitetsområda strukturkvalitet, prosesskvalitet, resultatkvalitet og til slutt oppfølging av kvalitetsarbeidet. Innafor kvart område har ein målsettingar, kvalitetsfremmande områder og indikatorar på kvalitet. Skolane skal lage eigne handlingsplanar ut frå dei måla og kvalitetsfremmande områda i vedteken plan. Kvalitetsindikatorane bygger på brukarundersøkingane for elevar, lærlingar og personalet. Som datakjelder er mellom anna brukt KOSTRA, Gjennomføringsbarometeret, data frå inntakssystemet VIGO, Skoleporten og kvalitetsplattforma Hjernen&Hjertet. For kvart kvalitetsområde i kvalitetsplattforma bruker ein kvalitetskjenneteikn med gradering på fem nivå. Skoleeigar sine prioriteringar I samband med behandlinga av kvalitetsmeldinga i fylkestinget vart følgjande kvalitetsutviklande tiltak prioritert:

4 Samrøystes vedtak i Fylkestinget Kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring 206 vert tatt til vitande. For å utvikle kvaliteten og få enda betre gjennomføringa skal følgande prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding. Dei prioriterte områda er bygd inn i kvalitetsplanen. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling av dei tilsette er ein av dei viktigaste innsatsfaktorane for at elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema som er vist til i kvalitetsplanen, slik at alle tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld også instruktørar og faglege rettleiarar innanfor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Fagnettverka skal arbeide mellom anna med vurdering som fremmer læring og pedagogisk bruk av IKT etter eit tydeleg mandat. Sjå rapport om aktivitetar i regi av dei faglege nettverka. Vurdering I perioden vil kvalitetsutviklinga i den vidaregåande opplæringa i hovudsak bli prega av nasjonale prioriteringar og lokale satsingar for å auke gjennomføringa ytterlegare. I tillegg har ein m.a. utviklingsprosjekt og stort fokus innafor karriererettleiing, pedagogisk bruk av IKT, sosialpedagogisk rådgiving, utvikling av hospiteringsordningar innafor fag- og yrkesopplæringa, fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar, vidareføring av vurdering for læring, elevane sitt læringsutbytte og organisasjonslæring. Dei nasjonale satsingane samsvarer godt med det utviklingsarbeidet som fylkeskommunen allereie har lagt til grunn i sin kvalitetsplan og skolane sine handlingsplanar. Kvalitetsplanen er grunnlaget for at skolane utarbeider eigne handlingsplanar for skoleåret Handlingsplanane blir lagt ut på skolane sine heimesider. Det er forventa at høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, kjem til uttrykk i skolane sine handlingsplanar for skoleåret

5 Forslag til vedtak: Høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, skal i planperioden vere gjennomgåande i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og områdene som kjem fram i planen. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skolane for å nå måla i kvalitetsplanen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg Kvalitetsplanen Rapport - aktivitet i fagnettverka skoleåret 206/207 3 Innspel i forbindelse med rullering av kvalitetsplanen

6 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

7 Innhald. Innleiing...2 Hovudmålsetting...2 Prioriterte område Strukturkvalitet...3 Målsettingar...3 Kvalitetsfremmande område...3 Tilbodsstruktur...3 Samfunnskontrakten...4 Kommunesamarbeid...4 Karriererettleiing og rådgiving...4 Indikatorar for måling av strukturkvalitet Prosesskvalitet...4 Målsettingar...4 Kvalitetsfremmande område...5 Grunnleggande ferdigheiter...5 Tilpassa opplæring...5 Læringsmiljø...5 Vurdering...6 Relevans i faga...6 Kompetanseutvikling...6 Indikatorar for måling av prosesskvalitet...6 Tilpassa opplæring...6 Læringsmiljø...6 Vurdering...7 Medverknad...7 Kompetanseutvikling Resultatkvalitet...7 Målsettingar...7 Vurdering av skoleresultat...8 Indikatorar for måling av resultatkvalitet Oppfølging av kvalitetsarbeidet...8 Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner...8 Oppdragsavtalar og leiardialog...8 Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding...8 Årshjul for kvalitetsarbeid i vidaregåande opplæring...9

8 . Innleiing Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere framtidsretta, ha faglege utfordringar for alle, gode læringsmiljø, høg gjennomføring og tettare oppfølging som fokus for utvikling av kvalitet. Hovudmålsetting Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 206 til 79 % i 209. Prioriterte område For å utvikle kvaliteten og auke gjennomføringa er det vedteke i Fylkestinget , at følgande område skal prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding om kvalitetsplanen Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova og forskrift blir oppfylt, og for å følgje opp resultata frå vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører, jf. opplæringslova 3-0. Vidare skal det utarbeidast ein årleg rapport, kvalitetsmelding, om tilstanden i den vidaregåande opplæringa knytt til læringsresultat, gjennomføring og læringsmiljø. Årshjul for kvalitetsarbeid i punkt 5, syner kvalitetsplanen sin plass i arbeidet med kvalitet. Kvalitetsplanen har ein tidshorisont på 4 skoleår, men blir revidert årleg. Kvalitetsplanen blir endeleg vedteken i Fylkestinget i juni. Med utgangspunkt i den vedtekne planen skal både skolane og utdanningsavdelinga utarbeide årlege handlingsplanar. Kvalitetsplanen er delt inn i 3 kvalitetsområde: Strukturkvalitet omfattar opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand. Prosesskvalitet omfattar opplæringsverksemda sine indre aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa m.a. læringsmiljøet, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa og lærarane sin kompetanse. Resultatkvalitet uttrykker læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. 2

9 Dei 3 kvalitetsområda er delvis overlappande. I kvalitetsplanen blir det vist til indikatorar som kvalitetskjenneteikn innanfor områda struktur-, prosess- og resultatkvalitet. 2. Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriv opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand. Strukturkvalitet omfattar mellom anna dokument som definerer, styrer og dannar grunnlaget for organiseringa av verksemda som lov, regelverk og planverk. Strukturkvalitet omfattar også den formelle kompetansen til personalet i vidaregåande opplæring, personaltettleik, storleik og samansetjinga av elevgruppene, fysiske rammer som bygg, utstyr og liknande, i tillegg til andre rammevilkår og økonomi. Målsettingar Vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal skal ha ein føreseieleg tilbodsstruktur som skal speglast i skolebruksplanen Det er ei målsetting i Møre og Romsdal at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få primærønsket sitt om val av Vg-utdanningsprogram oppfylt Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal ha attraktive og relevante utdanningstilbod for elevane, og relevante tilbod for arbeidslivet lokalt og regionalt for rekruttering av arbeidskraft Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole, frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift og høgare utdanning Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke Kvalitetsfremmande område Tilbodsstruktur For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig å ha ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet lokalt og regionalt. Ein robust tilbodsstruktur vil legge grunnlag for å byggje fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. Skolebruksplanen rullerast kvart år med involvering av alle partar. Målsettinga om at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få sitt primærønske oppfylt, har konsekvensar for prioritering og kapasitet av utdanningsprogram regionalt og vekting i høve balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserande program. Samfunnskontrakten Målet i den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elevar som ønsker det, skal få tilbod om læreplass. Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv er det ei målsetting å skape fleire lære- 3

10 og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Dette er ein viktig føresetnad for felles innsats gjennom Samfunnskontrakten. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt. Formidlingsarbeid vert sette i fokus på alle nivå i planperioden. Kommunesamarbeid Skoleeigar arbeider for å knytte nærare samarbeid med kommunane i samband med ulike utfordringar i opplæringa. Dette gjeld både overgangar mellom nivå i opplæringa, karriererettleiing, grunnleggande ferdigheiter, tidleg innsats og kompetanseheving av lærarar og rådgivarar. Karriererettleiing og rådgiving Arbeidet med kvalitet i karriererettleiing og rådgiving i grunnopplæringa held fram. Elevane skal få godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Implementering av Karriereløypa (206) er eit viktig tiltak i arbeidet. Karriereløypa er eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa frå første skuleår til vaksen alder. Ungt Entreprenørskap (UE) er bidragsytar med fleire program i Karriereløypa. I tillegg er Karriere Møre og Romsdal ein viktig aktør for unge og vaksne som treng rettleiing i høve til utfordringar med utdanning og karriere. Indikatorar for måling av strukturkvalitet Data frå KOSTRA, SSB og Gjennomføringsbarometeret blir brukt for å måle strukturkvaliteten. I tillegg vil indikatoren overgang frå Vg2 yrkesfagleg utdanningsprogram i Hjernen&Hjertet vise tal på elevar som er formidla til lærekontrakt. Andre indikatorar for måling av strukturkvalitet er m.a.: inntaksprioritet, driftsutgifter per elev, elevar med rett til spesialundervisning, ressursinnsats spesialundervisning og lærartettleik. 3. Prosesskvalitet Prosesskvalitet handlar om skolen sine eigne aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa. Prosesskvalitet omfattar mellom anna innhaldet i opplæringa, metodiske tilnærmingar, lærarane og instruktørane sin bruk av eigen kompetanse og moglegheiter for utvikling av kompetansen, læringsmiljøet, relasjonar og prosessar i opplæringsverksemda, samspel mellom personalet og elevar og lærlingar, samspelet mellom elevane, involvering av føresette, og samspelet mellom opplæringsverksemda og arbeids- og næringsliv. Målsettingar I Møre og Romsdal skal elevane oppleve at utdanningstilboda i den vidaregåande opplæringa er av høg kvalitet I Møre og Romsdal skal skolane arbeide systematisk med grunnleggande ferdigheiter I Møre og Romsdal skal tilpassa opplæring prege skolen si verksemd. Tilpassa opplæring handlar både om læringsmiljø, klasseleiing, vurdering, organisering, arbeidsmetodar inkludert digitale verktøy og arbeidsmetodar, samt undervisning og opplæring i tråd med nasjonale føringar Skolane skal arbeide vidare med vurdering som fremmer læring Skolane skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme eit trygt og godt læringsmiljø 4

11 I Møre og Romsdal skal skolane og lærebedriftene drive eit systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik både i fysiske og digitale rom Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til dei som treng særskilt oppfølging inkludert dei som har utfordringar med psykisk helse Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla Kvalitetsfremmande område Grunnleggande ferdigheiter Skolane skal arbeide systematisk med dei grunnleggande ferdigheitene. Læreplanane for faga skildrar korleis dei fem grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, rekning, munnlege- og digitale ferdigheiter vert forstått og arbeidd med i kvart fag. Den digitale utviklinga har endra mange av premissa for lesing, skriving, rekning og munnlege uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheiter ein naturleg del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av emne. Dette gir moglegheiter for nye læringsstrategiar. I ein stadig meir digitalisert kvardag er det viktig å kunne bruke digitale verktøy for å ta del i arbeidsliv, samfunnsliv og for livslang læring. I det pedagogiske arbeidet i skolen er det viktig med bevisstgjering kring bruk av digitale verktøy, og digital dømmekraft. Det å kunne bruke digitale verktøy dreier seg om å kunne velje, vurdere og bruke informasjon, og dette skal være ein naturlig del av læringsarbeidet i fag. I tillegg skal elevar som står i fare for ikkje å bestå opplæringa ved skoleslutt, få særskilt merksemd gjennom målretta arbeid med grunnleggande ferdigheiter. Tilpassa opplæring For at ungdomen og vaksne i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal lukkast og bli godt budd på arbeidsliv og vidare utdanning, skal alle gjennom tilpassa opplæring oppleve meistring og fagleg utvikling. Tilpassa opplæring er eit verkemiddel for auka læringsutbytte for alle elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar og vaksne. Opplæringa skal tilpassast føresetnadene og nivået til den enkelte. Elevane skal kunne tileigne seg og bruke kunnskapar og ferdigheiter til å meistre utfordringar og løyse oppgåver i kjente og ukjente samanhengar og situasjonar. Elevane skal lære seg å samarbeide, dele og skape kunnskap gjennom ulike arbeidsmetodar, også gjennom digitale verktøy og arbeidsmetodar. Elevane tileignar seg lærestoffet på ulike måtar og dei bør få presentert fagstoffet på ulike måtar. For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats og tett oppfølging, arbeide for at dei kan fullføre opplæringa. Dette skjer i samarbeid med PPT, kommunar, helsetenesta og eventuelt andre aktørar. Tilrådingane i rapporten «Læraren i møte med utsette elevar, roller og relasjonar» skal implementerast. Læringsmiljø Det skal arbeidast aktivt og systematisk for å fremje helse, miljø og tryggleik og eit godt psykososialt miljø, både på digitale og andre sosiale arenaer. Den enkelte elev, lærling, praksisbrevkandidat og lærekandidat skal oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolane må sørge for å implementere nødvendige rutinar for saksbehandling av saker knytt til elevane sitt psykososiale miljø i tråd med lov og forskrift. 5

12 Skoleleiinga skal arbeide systematisk for elevdemokrati, elevmedverknad, og god klasseleiing med eleven sitt læringsutbytte i fokus. Likeeins skal fylkesutdanningssjefen følgje opp lærlingane for å sikre at dei har eit godt arbeidsmiljø med tryggleik og sosialt tilhør. For at elevråda ved skolane skal arbeide for eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevane, må skolen aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert handsama i elevrådet, skolemiljøutvalet og skoleutvalet. Vurdering Skolane skal spesielt utvikle kvaliteten innafor vurdering med vektlegging på det som fremjar læring, som tydeleg og god struktur i undervisninga, der elevane er kjent med mål, kriterier og kjenneteikn for læringa. Elevane skal ha tydeleg tilbakemelding på kvaliteten på arbeid og prestasjon, i tillegg til framovermelding med råd om korleis dei kan forbetre seg. Det skal vere klare forventningar til elevane si læring og ein positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Elevane skal vere involvert i eiget læringsarbeid ved m.a. å vurdere eiget arbeid og utvikling. Ein skal arbeide med kjenneteikn på god undervisning i fag, jf. «Oldenburg-dekalogen» og nasjonale føringar for vurdering. Skolane skal også kunne ta i bruk digitale ressursar til hjelp i arbeidet med vurdering. Gjennom både tema og deling i leiarsamlingar skal ein saman bidra til å utvikle opplæringa i skolen og vurdering som fremmer læring. Relevans i faga Skolane skal implementere metodikken frå FYR-satsinga og arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfag og programfag. Skolane skal synleggjere sitt arbeid i årsplana for skolen. Kompetanseutvikling For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fylkesakademiet, rektorutdanning og vidareutdanning, leiarsamlingar, fylkeskommunens eiget leiarutviklingsprogram, fagnettverk, rådgivarnettverket m.m.) slik at alle tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld og instruktørar og faglege rettleiarar innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Fagnettverka skal arbeide med vurdering som fremmer læring og pedagogisk bruk av IKT etter eit tydeleg mandat. Gjennom arbeidstidsavtalen skal skoleleiinga legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i kollegiet. Indikatorar for måling av prosesskvalitet Indikatorar som måler prosesskvaliteten er ei rekke indikatorar innanfor områda tilpassa opplæring, læringsmiljø, vurdering, medverknad og kompetanseutvikling. Tilpassa opplæring For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om læringskultur, vurdering for læring, motivasjon, meistring, støtte frå lærarar, digitale ferdigheiter, fagleg utfordring og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn m.a. indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Læringsmiljø For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om trivsel, støtte frå lærarar, arbeidsforhold og læring, arbeidsmiljø, medverknad og felles reglar. 6

13 For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om trivsel, medverknad, viktig for læring og HMS. Vurdering For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om vurdering for læring, medverknad, arbeidsforhold og læring. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtalen og planmessig opplæring. Medverknad For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om elevdemokrati og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikator frå Lærlingundersøkinga om medverknad, viktig for læring, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Kompetanseutvikling For å vurdere personalet sin opplevde kvalitet på kompetanseutvikling legg ein til grunn utvalde spørsmål frå MTM-undersøkinga (medarbeidarundersøkinga) om skolen sitt kompetansebehov, opplæring av tilsette, kompetansedeling og kompetanseutvikling. MTM-undersøkinga gjennomførast tredjekvart år. 4. Resultatkvalitet Resultatkvalitet handlar om det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil seie kva elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane har lært, og kva kompetanse dei har oppnådd i løpet av opplæringstida. Dette kjem til uttrykk ved at ein ser på læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. Resultatkvalitet er knytt til overgripande mål i planverket og måla i dei enkelte planane. I samsvar med opplæringslov og læreplanverk kan det leggjast til grunn at resultatkvalitet omfattar det heilskaplege læringsutbyttet. Målsettingar Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 206 til 79 % i 209 For kvart årstrinn skal minst 84 % av elevane ha gjennomført skoleåret med greidd resultat og minst 96 % av lærlingane skal ha greidd fag-/sveineprøva For kvart skoleår skal mindre enn 4 % av elevane slutte i løpet av skoleåret og i læretida skal mindre enn 3 % av lærlingane heve kontrakten sin For å auke talet på gjennomføring i Møre og Romsdal er det eit mål å auke talet på læreplassar for å sikre overgangen frå Vg2 på yrkesfaglege utdanningsprogram. Tilgangen til læreplassar vil påverke overgangen og gjennomføringa i stor grad Vurdering av skoleresultat Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat henta frå m.a. Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Evalueringa vil gi grunnlag for 7

14 utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin nye handlingsplan. Arbeid innan struktur- og prosesskvalitet skal føre til betre resultatkvalitet. Fylkesutdanningssjefen skal likeeins utvikle arbeidet med vurdering av resultat med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gi eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med kvalitetsplanen, fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtale til skolane, fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan, og kvalitetsmeldinga. Indikatorar for måling av resultatkvalitet Hovudmålsettinga i Møre og Romsdal er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 206 til 79 % i 209. Indikatorar som måler hovudmålsettinga og resultatkvaliteten er m.a. elevar som har fullført og bestått skoleåret, elevar som har slutta, lærlingar som har heva lærekontrakten, overgangar, overgang frå yrkesfagleg Vg2, og gjennomføring i løpet av 5 år. Andre indikatorar for måling av resultatkvalitet er m.a.: karakterar i fag, samla karaktersnitt, utvikling i samla karaktersnitt, karakterutvikling frå grunnskolen til trinn, karakterutvikling, karakter orden og åtferd, og fråvær. Datagrunnlag er Hjernen&Hjertet, Vigo, KOSTRA, SSB og Skoleporten. 5. Oppfølging av kvalitetsarbeidet Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultata henta frå Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen. Evalueringa vil gi grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med fylkesutdanningssjefens prioriterte område og oppdragsavtalane. Evalueringa skal føre fram til skolen sin nye handlingsplan. På den måten legg ein grunnlag for å arbeide systematisk med den skolebaserte vurderinga. Oppdragsavtalar og leiardialog Gjennom oppdragsavtalane set fylkesutdanningssjefen saman med skolane felles målsettingar for tenesteutviklinga og kvalitetsarbeidet i skolen. Fylkesutdanningssjefen følger opp skoleleiinga gjennom året, slik at ein saman vurderer dei behova skolen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. Oppdragsavtalane har både mål som gjeld alle skolane og eigne utfordringsområde som kvar enkelt skole må arbeide spesielt med. Leiardialogen skal bidra til å fremme eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og fylkesutdanningssjefen. Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årsmelding. Skolane skal bruke rapporteringsmalen i Hjernen&Hjertet til årsmeldinga, som skal publiserast på skolen si nettside. Fylkesutdanningssjefen legg fram ei årleg kvalitetsmelding til fylkestinget i desember, der skolane sine årsmeldingar leggast ved. Kvalitetsmeldinga skal drøftast av fylkestinget og gi føringar for kva for område ein skal prioritere. Årshjul for kvalitetsarbeid i vidaregåande opplæring 8

15 9

16 notat Frå: Fylkesutdanningssjefen Til: Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Dato: Ref: 4. april 207 Harald Johnny Tomren Rapport Aktivitetar i regi av dei faglege nettverka i skoleåret Dei faglege nettverka i fylket er rådgjevande organ for skoleeigar i spørsmål knytt opp mot arbeidet med vurdering, etterutdanning, og utvikling av kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal, då med grunnlag i den vedtekne kvalitetsplana. Fokusområde i skoleåret har vore vurdering for læring, variert bruk av læremiddel og undervisningsformer i faga derunder utvikling i bruken av digital kompetanse og digitale læringsressursar som NDLA. Fagnettverka har i tillegg oppgåva å leggje til rette for etterutdanningskurs og kompetanseutvikling for dei pedagogisk tilsette. Dei faglege nettverka skal ha ei rolle som rådgjevande organ for skoleeigar ved høyringar, og når sentrale og regionale tiltak skalimplementerast i skolen og fagopplæringa. Dei 8 yrkesfaglege nettverka vi har i fylket skal i tillegg ha fokus på samarbeid med bedrifter og bransjar, med tanke på utvikling av kvalitet i programfaga. Dei yrkesfaglege nettverka skal ha eit tett og godt samarbeid med bedriftene, med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, og auke talet på dagar elevane er plassert ut i bedrift. I skoleåret så er det etablert i alt 20 faglege nettverk. Ved revisjonen av mandatet for nettverka skoleåret , så vart det gjort ein del endringar i organiseringa, og det vart òg utforma nye retningsliner for korleis nettverka skulle arbeide. Nettverka fekk arbeidsutval (3-5 deltakarar) som har ansvaret for å lage årsplanar med budsjett. Fylkesutdanningssjefen engasjerer ein nettverksleiar for kvart nettverk. Frikjøpsressursen vert fastsett ut frå breidde og kompleksitet i utdanningsprogrammet. I nettverksmøta deltek fagkontaktar frå alle skolane som har utdanningsprogrammet/faget. Fagkontaktane er utpeika av rektor på kvar skole. I nettverksmøta arbeider ein med fagleg didaktiske og pedagogiske tema knytt opp mot overordna lovverk og forskrifter, opp mot kvalitetsdokumenta for utdanningssektoren i fylket, og med vurderingsarbeid /eksamen. I tillegg til dette så planlegg og arrangerer nettverka ei rekke etterutdanningskurs for det pedagogiske personalet i dei vidaregåande skolane i fylket. Med tanke på å kunne nå måla i «Samfunnskontrakten for fleire læreplassar », der myndigheitene skisserer eit ennå tettare og betre samarbeid med bedrifter og bransjar med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, så har arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka fått ei samansetjing der rådgjevarar frå fagopplæringa i fylket, leiarar frå opplæringskontora og skoleleiarar og lærarar møter. I dei små faga der det ikkje er oppretta opplæringskontor, så har nettverka fått invitert inn leiarar eller mellomleiarar frå aktuelle bedrifter i faga. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

17 Dette er gjort på grunn av at det er ein delutdanningsprogram som tradisjonelt ikkje har hatt særleg tett kontakt med bransje og bedrifter. Det vil kome store revideringar i læreplanane i fleire utdanningsprogram, og fagnettverka vil være aktuelle høyringsinstansar når desse vert sendte ut. Med representantar frå opplæringskontor og bedrifter inn i arbeidsutvala, så kan desse vere «døropnarar» for skolane ut mot næringsliv og bransjar. Dette er særs viktig med tanke på å skaffe praksisplassar for elevane i prosjekt til fordjuping (PTF), då ein veit at utplassering i bedrift kan vere innfallsporten til ein læreplass for elevane. Utdanningsavdelinga er våren 207 i ferd med å revidere mandatet og retningslinene til fagnettverka. Sjølv om modellen for organiseringa ligg fast, så har ein etter høyringar med skoleleiarar og nettverksleiarane kome fram til at sjølve mandatteksten må konkretiserast, og tekst som seier noko om retningsliner for nettverksleiar og arbeidsutval, skal formast som ei handbok, og skiljast ut frå mandatteksten. I tillegg til dette så har Utdanningsavdelinga ved fagopplæringa i sak UD- 9-7 skissert ein modell, der nettverksleiarane i dei yrkesfaglege nettverka i ein 2 årsperiode får utvida ressurs for å arbeide spesielt med tanke på å kunne arbeide meir med yrkesfagleg fordjuping og å skaffe læreplassar. På sikt ser ein for seg eit samarbeid mellom fagnettverka og fagkoordinatorar i kvar region i fylket med tanke på å samarbeide om desse oppgåvene. Ein ser også for seg å utvide fagnettverka med ein representant for yrkesopplæringsnemnda i nokre av møta. Nettverksleiarane har ansvaret for å rapportere til skoleeigar om aktivitetar og kurs som nettverket har arrangert, og talet på deltakarar. Rapporteringa for skoleåret , syner at det har vore gjennomført 96 aktivitetar (AU-møte, nettverksmøte og etterutdanningskurs for pedagogisk tilsette). På desse aktivitetane har det i alt delteke 782 skoleleiarar og lærarar. Nettverka har i samarbeid med fylkesutdanningssjefen arrangert ein «fagdag/kursdag» i starten av skoleåret, der over 300 lærarar deltok. Dette syner at det er stor aktivitet i dei fleste av nettverka, med eit stort mangfald av tilbod for lærarane. Det har vore 46 ulike etterutdanningskurs i regi av fagnettverka. I tillegg til dei fagspesifikke fagkursa, så har arbeidet i nettverka vore prega av at det har vore mange revideringar i læreplanane i «Kunnskapsløftet», i eksamensforskrifta og i høve til vurdering. Det er viktig å få diskutert og gjennomgått alle endringane med nettverka for å skape ei felles forståing ute på skolane i høve til tolking av lovverket, forskrifta og dei retningslinene som er gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Rådgjevarar frå Utdanningsavdelinga har vore sentrale på samlingar som har hatt som tema vurdering for læring og eksamen. Erik Brekken Fylkesutdanningssjef

18 Oppsummert innspill i forbindelse med rullering av kvalitetsplan Innspill fra Borgund vgs Molde vgs Rauma vgs Ulstein vgs Innspill Stadig fleire av våre elevar slit med psykiske vanskar. Bør denne utviklinga vise att i kvalitetsplanen på ein eller annan måte? Det har vore stort fokus på bruk av IKT frå utdanningsavdelinga, utan at vi ser at dette speglar seg i kvalitetsplanen. Dersom skuleeigar synes dette er sentralt må det vere tydeleg i planen. På vår skule ser vi at det er viktig å lære dei elevane som treng det å verte sjølvhjelpne i bruken av digitale hjelpemiddel. Her er vårt forslag til tekst, under Kvalitetsfremmande område Tilpassa opplæring: «For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats, tett oppfølging og bruk av digitale hjelpemiddel, arbeide for at elevane skal verte sjølvhjelpne og kan fullføre opplæringa si.» Under strukturkvalitet står følgende: Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift". Det bør i denne setningen bør henges på "..og til universitet og høgskole". I avsnitt om kvalitetsplanen er begrepet tiltaksplan brukt i stedt for handlingsplan. Planen er noe lang, mye ord som kanskje må være slik fordi den er delt i de tre kvalitetsområdene, som igjen medfører en del gjentakelser. Kunne tenkt oss at den var mer konkret, med færre nøye utvalgte mål. Imidlertid er det bra med oppdragsavtaler og lederdialog og vi velger deretter prioriterte områder til vår egen handlingsplan. Ett av de prioriterte områdene er at skolene skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Her kunne vi ønsket oss å være mer presis, at det gjelder særlig de digitale ferdighetene i denne perioden. Bra at det er nevnt at skoleledelsen skal legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling gjennom arbeidstidsavtalen. Hovudmålsettinga er OK og bør vere ambisiøs. Einaste skulane kan gjere er å jobbe godt innan eigne rammer og med eigen elevar. Å auke gjennomføringstalet så pass mykje vil vere krevjande. Det krev meir enn «gode» lærarar. Utviklinga siste åra viser at mange elevar slit med helseutfordringar og skal vi klare å få «alle» til å gjennomføre, må skulane i tillegg til gode lærarar, ha eit godt støtteapparat; helsesøster tilgjengeleg heile dagane, eit velfungerande PPT, rådgjevarar og leiing med forsvarleg ressurs. Planen er oversiktleg og inneheld framleis dei tre perspektiva; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet, sjølv om den har fått eit litt anna uttrykk. Ålesund vgs Planen er ordrik og omfattande, men likevel konkret på dei fleste område. Den er minst konkret under Strukturkvalitet, eit område som i utgangspunktet er det mest konkrete. På dei andre områda set den klare krav til skulane. Bra at planen set krav til skulane og korleis dei skal arbeide vidare med kvalitetstala. Det er viktig for skolane å ha ein kvalitetsplan som gir rom for lokal tilpassing av satsingsområde og tiltak etter lokale behov, med bakgrunn i resultat i Elevundersøkinga etc. Denne kvalitetsplanen er i så måte ei tenleg ramme for oss. Resultatmåla er tydelege og målbare. Vi saknar satsing på digital kompetanse, eller pedagogisk bruk av IKT. Dette ville i nokon grad ha svara på forventninga skapt i innleiinga om at opplæringa skal vere framtidsretta.

19 2 Målhierarkiet i kvalitetsplana er noko uklårt. I arbeidet med å jobbe fram neste KP (for ) bør ein vurdere begrepsbruk og vere meir tydeleg på samanheng mellom t.d. overordna mål, effektmål og resultatmål, og samanheng mellom mål og kvalitetsfremjande område. Kanskje ein også skal tenkje heilt nytt med omsyn til oppbygging av sjølve dokumentet. Fylkesbibliotek Kommentar fra Digital avdeling: Det er en stor jobb å gjøre med tanke på å heve den digitale kompetansen i Fylkeskommunen. Den digitale satsingen i dette utkastet ligger godt gjemt bak de generelle ferdighetene, men dette er ikke tydelig nok for denne type ferdighet som vil være avgjørende i fremtidens samfunn. Vi uttaler oss som regional utviklingsaktør og kompetansesenter for biblioteka i vidaregåande skule. Generelt manglar plana eit bibliotekfagleg perspektiv, vi kan ikkje sjå at bibliotek er nemnt i denne plana. Den bibliotekfaglege kompetansen må implementerast i skulens fagplaner. Bibliotekfagleg personale må inn i skolens planleggingsarbeid på lik linje med pedagogisk personale for betre samhandling og måloppnåelse. Biblioteka må inn i skulens årsplan som eit eiga fag (t.d. opplæring i kjeldekritikk, digitale prosjekter, oppgåveskriving, informasjonskompetanse, studieteknikk, lesekompetanse). Samarbeidet mellom pedagogisk personale og skulebiblioteket må vektleggast og formaliserast. Innspel under prioriterte område: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Innspel: Biblioteket som verkty for måloppnåelse. Biblioteket som læringsarena og en del av det pedagogiske arbeid. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Innspel: og til høgare utdanning. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Innspel: Biblioteket som ein del av rådgivingstenesta. Informasjon om opplæringstilbod kan naturleg ligge under skulebiblioteket. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Innspel: inn med bibliotekfagleg leiing. Innspel under strukturkvalitet: Dokument som definerer, styrer og dannar grunnlaget for organiseringa av verksemda som lov, regelverk og planverk. Innspel: Skulebiblioteka må inn i planverket. Fysiske rammer som bygg, utstyr og liknande. Innspel: Biblioteket må være tilgjengeleg og sentralt plassert og kunne fungere som møteplass. Andre rammevilkår og økonomi. Innspel: Biblioteket må ha gode rammer og ressursar for å kunne tilby tenester av høg kvalitet. Innspel under målsettingar:

20 3 Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta, slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Innspel: her kan biblioteket spille en sentral rolle som en aktør innan opplysningstenester og i eit demokratiseringsperspektiv. Også gründerverksemd og informasjon om næringslivet. Skulane skal arbeide aktivt og systematisk for å fremje eit godt læringsmiljø. Innspel: Skulane skal arbeide for at skulebiblioteket vert ein læringsarena og ein integrert del av det pedagogiske arbeidet (som eige kulepunkt). Indikatorar for måling av strukturkvalitet. Innspel: Bibliotekstatistikken må inn som en målbar indikator. Innspel under prosesskvalitet: Lærarane, instruktørane sin bruk av eigen kompetanse. Innspel: ta inn skulebibliotekarane. Moglegheiter for lærarane og instruktørane til utvikling av kompetansen i arbeidet. Innspel: ta inn skulebibliotekarane. Biblioteket som læringsarena (som eige kulepunkt). Innspel under målsettingar: Utarbeide en egen fagplan/strategiplan for skulebiblioteka (eige kulepunkt). Tilpassa opplæring. Innspel: her må biblioteket nemnes eksplisitt. Skulebibliotek må være en integrert del av tilpassa opplæring i skolane. Læringsmiljø. Innspel: biblioteket kan ha en sentral rolle i fremje av godt psykososialt miljø og som sosial arena. Biblioteket som hjerte i skolen og ein ressurs til å variere undervisninga med. Kompetanseutvikling. Innspel: en forutsetning for at biblioteket skal være en god læringsarena at det er god fagleg kompetanse i personalet, skulebibliotekpersonale må tilbys kompetanseutvikling på lik linje med pedagogisk personale. Elevorganisasj onen Indikatorar for måling av prosesskvalitet. Innspel: også indikatorar frå biblioteket må vurderast. Takk for en godt utarbeidet kvalitetsplan. Vi er enig i veldig mye av det som kommer fram, og synes at det var mange gode målsettinger. Vi anser det som positivt at det presiseres under flere punkt at elever og elevrådet skal inkluderes og høres i diverse prosesser. Det bør dog presiseres at elevrådet skal inkluderes også i fysiske møter, og ikke bare gjennom undersøkelser på nett. Under punktet Tilpassa opplæring ønsker vi også videre presisering. Det skrives at ungdom med ulike utfordringar i kvardagen (...), men det må presiseres at dette også kan innebære tidkrevende fritidsaktiviteter eller engasjement i organisasjoner eller politikk. Under punkt 3, prosesskvalitet, vil vi gjerne at det utdypes videre om bruk av IKT i skolen. I innledningen av kvalitetsplanen står det at den videregående opplæringen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal være fremtidsrettet, og IKT må da være en del

21 4 Akademikerne Seksjon for opplæring i skole av dette. Det skulle dog gjerne vært presisert mulige metoder man kan bruke, nettsider fylkeskommunen har tilgang til m.m. Dette tror vi vil hjelpe den enkelte skolen på veien til en mer tilpasset opplæring. Videre er det derimot bra at dere tar opp et godt psykososialt miljø på sosiale medier da dette ofte blir glemt, selv om det er en stor del av ungdommens hverdag. Under overskrifta «Tilpassa opplæring», bør ein også nemne elevar med høgt læringspotensiale. Dette jamfør NOU-rapporten «Mer å hente». Under overskrifta «Strukturkvalitet» bør vere eit punkt som lyder: «Gje lærarar handlingsrom for å utøve skjønn». Avgrensingar på å kunne utøve skjønn er mellom anna lover, reglar, prosedyrar osv. Handlingsrom for å utøve skjønn er mellom anna eitt av tre kjenneteikn på profesjonar og profesjonelt arbeid. Dei to andre kjenneteikna er nemnt i framlegg til Kvalitetsplan. Sjå side 3 i «Om lærerrollen» av Ekspertgruppa, Thomas Dahl m. fl. «Usensurerte» tilbakemeldingar som har kome frå medlemmar i samband med denne høringa: For mange ord, språket er både tungt og byråkratisk, ein del gjentakingar, kan oppfattast som altfor ambisiøst, flere begreper er for mange uklare og bør forklares, det burde ha vore ein klarare samanheng mellom momenta. Deler av seksjonen hadde tatt for seg hele planen og kom med innspill på at pedagogisk bruk av IKT må være mer gjennomgående i planen, spesielt i innledningen, i strukturkvalitet og i prosesskvalitet. Forslagene går ut på å ta inn mer om IKT i opplæringa i målsettingene og under kvalitetsfremmende områder.

22 saksframlegg Dato: Referanse Vår saksbehandlar: /207 Laila H. Tretnes Nielsen Saksnr Utval Møtedato UD 20/7 Utdanningsutvalet Ny vurdering av tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret 7/8 (UD-2/7) Bakgrunn Vi viser til e-post datert frå utvalsleiar Bjarne Elde som ber om at administrasjonen gjer ny vurdering av sak om tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret , og at saka vert avgrensa til dei tilboda det var dissens om. Vi legg ved nye innspel som har kome til oss etter at vedtak i sak UD-2/7 var gjort. Tilbod som ikkje vart sett i gang som det var dissens om: Fræna vgs Vg bygg og anleggsteknikk, YSK Vg teknikk og industriell produksjon, YSK Gjermundnes vgs Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg Haram Vgs Vg2 helsearbeidarfag Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag Herøy Vgs, avdeling Vanylven Vg studiespesialisering Vg2 helsearbeidarfag Kristiansund vgs Vg kunst, design og arkitektur Surnadal vgs Vg2 byggteknikk Tilbod som vart vedteke sett i gang som det var dissens om: Ålesund vgs Vg studiespesialisering med entreprenørskap og bedriftsutvikling

23 Generelt om saken etter vedtak i Utdanningsutvalet Etter vedtaket i UD-2/7 vart det i VIGO-systemet kjørt nedlegging av dei aktuelle tilboda. Tilboda er ikkje med i inntaket meir, og det er difor ikkje mogleg å gjere nye prøveinntak med andre tal enn dei som vart nytta då saken var til handsaming sist. Elevane kan gjere omprioriteringar heilt fram til 2. mai og arbeidet med å registrere omprioriteringane er i gang, men ikkje fullført. Det er slik at elevar ikkje kan gjere omprioriteringar til eit tilbod som ikkje vert sett i gang. Erfaringsvis er tilbod som har låg søknad heller ikkje tilbod som søkarar ønsker å omprioritere til. Pr. i dag har vi registrert to søkarar som ønsker slik omprioritering, begge til YSK ved Fræna vgs. Vurderinga som no er gjort er difor i stor grad basert på dei sama tala som då saka var oppe sist. Praktiske konsekvensar for skolane. Vedtaket som vart gjort i sak UD-2/7 har vore grunnlag for arbeidet som er gjort i Skolesamråd, der skolane saman ser på overtal og eventuelle ledige stillingar. Skolane er heilt avhengige av å få tidleg oversikt over søknaden til tilbod ved eigen skole, og over tilbod som ikkje kjem i gang, i forhold til stillingsplanlegging. Mykje av planlegginga som skal gjerast i samband med dette i år, er gjort etter vedtaket i sak UD-2/7. Rektorane er tydelige på at dei i forhold til planlegging av tilbod må ha kvalifisert kompetanse, og tid til å planlegge tilboda dei har ved skolen sin så tidleg som råd. Ei utsetting i avgjerd om tilbod som ikkje kjem i gang til midten av mai, vil vere svært uheldig for skolane si planlegging av skoleåret som kjem. Dette handlar og om arbeidsgivaransvar og å vere ein god og føreseieleg arbeidsgivar. Praktiske konsekvensar for inntaksarbeidet ved utdanningsavdelinga. Ei endring av vedtaket vil bety at mykje av inntaksarbeidet blir forsinka. Det vil føre til mykje manuelt arbeid og ta mykje tid. Mange av søkarane har hatt tilbod som ikkje kom i gang som eit lågare ønske. Alle desse har fått moglegheit til å gjere ei endring i søknaden sin. Det vart sendt ut brev til ca. 750 søkarar etter vedtaket. Mange har allereie gitt tilbakemelding om at dei vil endre søknaden sin. Nye brev til dei som har søkt tilboda som ikkje vart sett i gang må sendast ut, og søkarane må igjen få moglegheit til å gjere endringar. Tid som skulle ha vore brukt på å sakshandsame søknadar må då brukast på å endre søknadar i staden. Konsekvensen av den ekstra arbeidsbyrda kan bli at vi ikkje får gjort hovudinntaket til planlagt tid den 7. juli.

24 Samanheng mellom like tilbod Vi blir bedt om å sjå søkinga til YSK-tilbodet på Fræna vgs i samanheng med søkinga til det 3-årige tilbodet EL/TIP SK ved Romsdal vgs. Grunngjevinga er at dette er like tilbod og at enkelte av søkarane har begge desse tilboda som sine prioriterte ønsker. Etter vår vurdering er dette to ulike tilbod. YSK-tilbodet gir både spesiell studiekompetanse og eit fagbrev. Det 3-årige tilbodet ved Romsdal vgs gir berre spesiell studiekompetanse. Læreplanene til dei to tilboda er også ulike. YSK-tilboda går over 4 år, og EL/TIP SK går over 3 år. Ein av grunngjevingane for å tilby det 3-årige tilbodet ved Romsdal vgs, var nettopp denne forskjellen. Uheldig påverknad av elevar Søknadsfristen er, jf. forskrift til opplæringslova 6-8 for ordinære søkarar, sett til. mars, eller til næraste yrkedag dersom. mars er på laurdag eller søndag. Når søknadsfristen er ute har Møre og Romsdal opna for at søkarar som har vore usikre på valet sitt, eller av andre grunnar treng å endre søknaden sin, kan få sende søknad om omprioritering før 2. mai. I samband med dette anbefaler vi at søkaren har samtale med rådgivar på skolen. Vi har sett at skolar som har tilbod som står i fare for å ikkje bli sett i gang, av og til prøver å påverke elevar til å endre søknaden sin for å kunne behalde tilbodet ved skolen. Det er ikkje dette som er meininga med ordninga. Det er eit tilbod til usikre søkarar som har hatt vanskeleg for å bestemme seg innan fristen. Vurdering Fræna vgs: Bygg og anleggsteknikk YSK og Teknikk og industriell produksjon YSK: Vg bygg og anleggsteknikk YSK har 5 primærsøkarar. Vg teknikk og industriell produksjon YSK har 4 primærsøkarar. Alle søkarane har karaktersnitt på over 4 og ser førebels ut til å vere kvalifisert. Jf Sak UD 5/4: YSK-tilboda skal ha minst 0 primærsøkarar for å få setje i gang tilbodet. Det er 7 sekundærsøkarar til tilbodet, og 6 av dei ser ut til å ha over 4 karaktersnitt. Men det ser også ut til at dei fleste kjem inn på sitt første ønske i prøveinntaket vi har gjort. Vi rår til at tilboda ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå vedlegg i sak UD-2/7. Fylkesrådmannen rår til at Vg bygg og anleggsteknikk YSK og Vg teknikk og industriell produksjon YSK ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Etter at saka var levert til utdanningsutvalet den , vart vi gjort kjend med at ein søkar hadde ønske om å omprioritere søknaden sin og ha Vg teknikk og industriell produksjon YSK ved Fræna vgs som. ønske.

25 Vi sjekka karakterane til den aktuelle søkaren, og såg at søkaren ikkje fylte kravet til karakter 4 i naturfag til første termin. Erfaringsvis kan karakterar gå både opp og ned til standpunkt, og med eit så marginalt søkaratal er sjansen for at nokre av primærsøkarane likevel ikkje får karakter 4 i matematikk og/eller naturfag tilstade. Etter at vedtaket i UD-2/7 vart gjort kom det ein søknad om omprioritering til Vg teknikk og industriell produksjon YSK ved Fræna vgs. Brevet frå søkaren var datert , og var oss i hende den Dette såg ut til å vere ein kvalifisert søkar. Då var allereie vedtaket i utdanningsutvalet gjort, og nedlegging av tilbod var gjort i vårt system. Det har ikkje kome innspel som gjer at vi ser det naudsynt å endre vår innstilling til utdanningsutvalet. Vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Gjermundnes vgs: Naturbruk: Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg hadde berre ein søkar med ungdomsrett til. mars. Det er pr. i dag 3 primærsøkar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå vedlegg i sak UD-2/7. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Vi har ikkje fått nye innspel som gir grunnlag for å gjere ny vurdering. Vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Haram vgs: Helse og oppvekstfag: Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag har 5 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Vg2 helsearbeidarfaget har 4 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i våre vurderingar av tilboda. Sjå vedlegg i sak UD-2/7. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag og Vg2 helsearbeidarfag ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Vi har ikkje fått nye innspel som gir grunnlag for å gjere ny vurdering. Vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Vi er gjort kjend med at det har vore ei underskriftskampanje ved skolen, og at denne lista skal ha blitt levert til fylkestinget på møtedagen den , men dette har ikkje kome utdanningsavdelinga i hende.

26 Surnadal vgs: Bygg og anleggsteknikk: Vg2 byggteknikk har 5 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 byggteknikk ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Skolen sendte e-post til oss den 3. mai, og seier at dei sidan saka var oppe sist har fått uttalar frå næringslivet i Surnadal og Rindal om stor etterspurnad etter lærlingar i byggfaga. Det er framleis berre 5 primærsøkarar til Vg2 byggteknikk, og vi meiner derfor at det nye innspelet ikkje gir grunnlag for å gjere ny vurdering. Vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Innspel frå skolen er lagt ved saka. Herøy vgs, avdeling Vanylven: Studiespesialisering: Vg studiespesialisering har 9 primærsøkarar med ungdomsrett. 4 av desse søker om fortrinnsrett og har store hjelpebehov. Planen er å plassere søkarar med fortrinnsrett i ei eiga gruppe då dei har grunnkompetanse som opplæringsmål. Det er ingen sekundærsøkarar til tilbodet. Vi meiner at det ikkje er grunnlag for å setje i gang tilbodet for dei ordinære søkarane, men vi vil ta inn dei 4 som har fortrinnsrett. Skolen er einig i vår vurdering. Fylkesrådmannen rår til at Vg studiespesialisering ikkje blir sett i gang for ordinære søkarar for skoleåret , men at skolen set i gang tilbod for dei som har fortrinnsrett. Helse og oppvekstfag: Vg2 helsearbeidarfag har 4 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Ny vurdering: Ordføraren i Vanylven har sendt brev til utdanningsutvalet datert Brevet kom etter at vedtaket i sak UD-2/7 var gjort, og det blir stilt spørsmål om kva grunnlag, kriterier og vurderingar skolen seier seg einig i. Når utdanningsavdelinga legg fram saken til politisk behandling er søkartala det første avgjerande kriteriet. Vi tek så utgangspunkt i sak UD-5/4. Her vart det gjort vedtak om å setje krav til minimum oppfyllingsgrad av vedteke kapasitet til 65 prosent. For halvklassar innafor yrkesfag som rekrutterer til lærefag blir minimum kapasitet sett til 6 elevplassar. For YSK-tilboda blir minimum kapasitet sett til 0 kvalifiserte primærsøkarar. Saka er også basert på prøveinntak rett etter at søknadsfristen har gått ut. Prøveinntaket gir oss ei erfaringsbasert oversikt som gir oss eit vurderingsgrunnlag.

27 Vurderingane som er gjort er ikkje berre basert på prøveinntaket. Vi veit at vi kjem til å utvide antal plassar/klassar ved somme skolar på grunn av høgt søkartal, og dette er teke omsyn til. I tilfelle der søkartala er svært låge har vi sett på om det kan vere sekundærsøkarar, eller søkarar som kan få ungdomsrett etter sakshandsaming. Til Vg2 og Vg3 vurderer vi også om nokre søkarar har fullføringsrett. I tillegg gjer vi unntak for nokre skolar som har svært låg søknad til dei fleste tilboda sine. Vi gjer også unntak dersom skolar har søkarar med spesialundervisning og som ikkje kan flyttast til ein anna skole. Vi har og samtalar med alle skolar som har tilbod som står i fare for å ikkje bli sett i gang. Vårt inntrykk er at rektor tek saka opp med si leiargruppe før dei gir tilbakemelding til utdanningsavdelinga. Ofte er assisterande rektor eller andre i skolen si leiargruppe med i samtalen som utdanningsavdelinga har med skolen. Av og til har skolen også kontakta andre instansar som kan ha innspel, til dømes bedrifter eller opplæringskontor som dei har samarbeid med i sitt nærområde. Skolane, og eventuelt andre, får kome med sine innspel dersom dei ikkje er einige i våre vurderingar. Alle innspel vert lagt ved saka. Vi meiner at alle kriterier det blir stilt spørsmål ved frå ordføraren i Vanylven er vurdert, og vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Innspel frå ordførar i Vanylven er lagt ved i saka. Kristiansund vgs: Kunst, design og arkitektur: Det er berre 6 primærsøkarar til Vg kunst, design og arkitektur. Dette er under oppfyllingskravet på 65 prosent. Det er 4 sekundærsøkarar til tilbodet, men prøveinntaket viser at berre 7 får tilbod. Det vil seie at dei fleste sekundærsøkarane får tilbod om sitt første ønske. Dersom nokon gjer omval til neste skoleår vil det vere eit dårleg grunnlag for å starte opp forsvarlege tilbod til dei som skal inn på Vg2 og Vg3 dei komande skoleåra. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i våre vurderingar. Sjå vedlegg i sak UD-2/7. Fylkesrådmannen rår til at tilboda Vg kunst, design og arkitektur ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Vi har ikkje fått nye innspel som gir grunnlag for å gjere ny vurdering. Vi held fast på vår innstilling i sak UD-2/7. Ålesund vgs: Studiespesialisering: Ålesund vgs har 6 primærsøkarar med ungdomsrett til Vg studiespesialiseringentreprenørskap/bedriftsutvikling. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta for skoleåret Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå vedlegg i sak UD-2/7.

28 Fylkesrådmannen rår til at Vg studiespesialieringentreprenørskap/bedriftsutvikling ikkje blir sett i gang for skoleåret Ny vurdering: Vi har ikkje fått nye innspel som gir grunnlag for å gjere ny vurdering. Vedtak om at tilbodet kjem i gang på trass av berre 6 primærsøkarar må eventuelt vurderast på nytt av utdanningsutvalet, som med 8 mot 3 røyster gjorde vedtak om å setje i gang tilbodet i sak UD-2/7. Forslag til vedtak: Vedtaka i UD-2/7 blir ikkje endra. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg Uttale frå ordførar i Vanylven kommune 2 Uttale frå Surnadal vgs

29 VANYLVEN KOMMUNE Ordføraren Møre og Romsdal Fylkeskommune Utdanningsutvalet Fylkeshuset Postboks MOLDE Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 203/ /207 / ORDF / FROVIK Herøy vidaregåande skule avdeling Vanylven Takkar med dette for svar frå leiar i Utdanningsutvalet, Bjarne Elde, på vår frustrasjon i Vanylven for vedtak gjort av dykk den De konkluderte der med at tre linjer ved Herøy vidaregåande skule, avdeling Vanylven, ikkje skal settast i gong til hausten. Vi har forståing for at linja for industriteknologi Vg 2 har for låg søknad, men har vanskar med å godta det som i praksis er starten på nedlegging av Vg helse- og oppvekstfag, og på Vg2 helsearbeidarfag. Formannskapet i Vanylven ber dykk om å vurdere dette på nytt, grunna konsekvensane dette har for vår kommune. Har forståing for at det er vanskeleg å vere politikar i slike saker, der de får ei ferdig vurdering levert frå skule og administrasjon. «Skolen seier seg einig i vurderingane». Kven er «skolen», og på kva grunnlag er dei einige? Kva er kriteria dei skal seie seg einige i? Er vurderingane gjort av ein rektor som er stasjonert over ein time unna? Eller er vurderinga gjort av tilsette ved den aktuelle skulen? Kva samfunnsomsyn får ein legge inn i sitt svar? Får dei gjere vurderingar i høve framtidige konsekvensar ved at skulen ikkje har linjene ved skulen dette året? Er det rom for å vurdere skulemiljøet til elevane, kvaliteten på tilbodet, eller sjå på kva fullføringsstatistikk skulen har? For Vanylven sin del er konsekvensane store, med tanke på ungdom som flyttar frå, på arbeidsplassar som forsvinn, og med tanke på framtidig mulegheit til å oppretthalde skulen, og dette ber eg dykk om å ta omsyn til, og gjere om vedtaket. Vidare ser eg av møtekalendaren at Utdanningsutvalet har avsett til møte på Herøy vidaregåande skule. Eg vonar at de då også set av tid til å kome innom Herøy si avdeling i Vanylven, slik at vi kan få fortelje dykk litt om skulen i Syvde, litt om viktigheita denne har for vanylvssamfunnet, og samtidig få lov til å diskutere framtidsmulegheiter for eventuell etablering av linje som har særleg relevans får vår kommune, bergverksdrift. Vonar på positiv respons, både på komande skuleår, og for møte om vegen vidare. Postadresse: postmottak@vanylven.kommune.no Rådhuset Telefon: Telefaks: Org.nr Bankgiro: 643 FISKÅ

30 Side 2 av 2 Med helsing Lena Landsverk Sande ordførar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur.

31 Uttale frå Surnadal vidaregåande skole. Ønske om tilbodet byggteknikk skoleåret 207/208. Til hausten har Surnadal vgs seks søkarar, fem med ungdomsrett, som ønsker å gå byggteknikk (BABYG2). Det er i utgangspunktet for få søkarar til å oppretthalde tilbodet. I Surnadal og Rindal er bygg- og anlegg er ei stor næring. Det er for tida godt med oppdrag i bransjen og sysselsettinga er høg. Elevar som fullfører byggteknikk er ønska ute i næringslivet som lærlingar, og fleire firma søker etter fagarbeidarar. Tilbodet bygg- og anleggsteknikk (BABAT) har 8 søkarar til hausten, og 3 av dei har ungdomsrett. Signala frå næringslivet om arbeidskraftbehovet ser ut til å treffe ungdommane som søker vidaregåande skole. For å gi elevane våre høve til å fullføre utdanninga si, ønsker vi at tilbodet byggteknikk (BABYG2) blir oppretthalde ved Surnadal vgs for skoleåret 207/208. Vi ser at elevar som får tilbod om å fullføre utdanninga si ved ein annan skole må bo på hybel, og for ofte droppar ut før utdanninga er fullført. Å ha ein kontinuitet ved skolen når vi ser den store søknaden til bygg- og anleggsteknikk (BABAT), er og eit viktig argument for oss. Kanskje det viktigaste argumentet er at næringslivet ønsker fagarbeidarar, og sterkt ønsker lærlingar innanfor byggfaga. Vi ber om at utdanningsutvalet opprettheld tilbodet byggteknikk (BABYG2) ved Surnadal vidaregåande skole i skoleåret 207/208. Mons Otnes rektor

32 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato UD 2/7 Utdanningsutvalet Ny vurdering av tilbod til vaksne minoritetsspråklege ved Fræna vgs Bakgrunn I møtet i Utdanningsutvalet vart saka utsett for å gje kommunane meir tid til å gje fylkeskommunen tilbakemelding på aktuelle kandidatar, praksisplassar til desse og om dei kan få ein læreplass slik at dei kan fullføre og bestå utdanninga. (Brevet til kommunane er vedlagt.) Det er kome tilbakemelding frå Molde kommune, Aukra kommune, Nesset kommune og Flyktningtenesten i Fræna og Eide. Det er 3 aktuelle kandidatar til tilbodet. 0 innmeldt samla frå Molde kommune, i tillegg til frå Aukra kommune og 2 i frå Eide kommune. Det er bekrefta praksisplassar til 2 av desse. Det vert arbeidd med å skaffe den siste praksisplassen. Det er ikkje bekrefta lærlingplassar til nokon av dei. Vurdering Det er no 3 aktuelle kandidatar med i all hovudsak bekrefta praksisplassar. Det er ikkje bekrefta læreplassar, men eit slikt arbeid kan på same måte som for ordinære elevar gjerast i løpet av tida dei er i opplæring. Tilbodet i skole går over 2 år. Skolen er ansvarleg for innhald og gjennomføring. kandidatane skal då vere klare til å ta til på læretida med mål om å få fagbrev i Helsearbeidarfaget. Kostnadane for å sette i gang tilbodet er om lag,4 millionar kvart år. Kandidatar til tilbodet som ikkje får læreplass vil ha rett på eit Vg3-tilbod i skole. Det kan eventuelt bli ei ekstrautgift for fylkeskommunen, men dette er det ikkje mogleg å sei noko sikkert om no. 3 bekrefta kandidatar er etter fylkesrådmannen si meining nok til starte opp ei klasse for helsefagarbeidarar ved Fræna vgs. Kommunane har ikkje bekrefta læreplassar for nokon av kandidatane og det gjer det usikkert med omsyn til at kandidatane kan fullføre utdanninga. Men det er eit forhold som er likt for alle ungdommar som tek til på vidaregåande opplæring. Kandidatane ved dette tilbodet vil då konkurrere om ledige læreplassar på lik linje med elevar ved dei ordinære tilboda. Tilbodet bør bli evaluert. Aktuelle kommunar og skolen vil bli invitert i dette arbeidet.

33 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek at det vert starta opp eit 2 årig tilbod for helsefagarbeidarar for minoritetsspråklege elevar ved Fræna vgs frå skoleåret 207/208. Utdanningsutvalet ber om at tilbodet vert evaluert og at utvalet får ei orientering om erfaringane våren 209. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg Vurdering av tilbod til vaksne minoritetsspråklege ved Fræna vgs, ny forespørsel

34 Aktuelle kommunar i Romsdal, Eide og Gjemnes kommune Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 4023/207/B03/&74 Geir Løkhaug, Vurdering av tilbod til vaksne minoritetsspråklege ved Fræna vgs, ny forespørsel. - Viser til vedtak i Utdanningsutvalet Det blir vurdert å opprette ein klasse for helsefagarbeidarar for minoritetsspråklege elevar ved Fræna VGS. Viser også til tidligare brev (7.2.6) og epost (8..7) om saka. I møtet i Utdanningsutvalet vart saka utsett for å gje kommunane meir tid til å gje fylkeskommunen tilbakemelding på aktuelle kandidatar, praksisplassar til desse og om dei kan få ein læreplass slik at dei kan fullføre og bestå utdanninga. Saka vert seinast teken opp til politisk handsaming i Utdanningsutvalet.mai 7. Det er sendt med eit rekneark som fylkeskommunen ber vert brukt når kommunane skal melde tilbake. Orienteringsbrevet datert lagt ved. Ber og om at kommunar som allereie har sendt inn namn og tal på praksisplasser også nyttar reknearket og sender opplysingane som er etterspurt. Reknearket skal sendast Geir Løkhaug, Utdanningsavdelinga, Fylkeshuset, Postboks 2500, 6404 Molde. Fristen vert sett til fredag 2. april 7. Med helsing Erik Brekken fylkesutdanningssjef Geir Løkhaug seksjonsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og krev derfor ikkje signatur Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks e-post: post@mrfylke.no

35 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Per Olaf Brækkan Saksnr Utval Møtedato PN 8/7 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 22/7 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkestinget Utviklingsplan Tingvoll vidaregåande skole Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt eigedomsstrategi og krav til utviklingsplanar for alle vidaregåande skoler har fylkesrådmannen i samarbeid med Tingvoll kommune greidd ut alternativ utvikling av Tingvoll vgs. Alternativsanalysa er gjort av utdanningsavdelinga og bygge- og vedlikehaldsseksjonen i tett samarbeid med Tingvoll vgs og Tingvoll kommune. Saka har vore handsama både i Tingvoll formannskap og i arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet ved Tingvoll vgs. Til grunn for vurderingane er det føresett maksimalt 42 elevplassar på Tingvoll vgs i framtida. Vidare er det i mangel av eigne erfaringstall nytta standardtall frå Norsk prisbok for kostnadsvurderingane. Skolen har i dag eit vedlikehaldsetterslep på 25 mill kr inkl mva, samt at den har store utfordringar knytt til universell utforming. Skolen er også om lag 3000 m2 større enn elevtalet skulle tilseie. Alternativsvurderingar Det vart i startfasa definert seks moglege alternativ for utvikling av Tingvoll vgs. I arbeidet har det vore jobba med å kartlegge økonomiske konsekvensar og kva for effekt alternativa har for undervisning og lokal utvikling. For utfyllande informasjon om alternativa synest det til vedlegg.

36 Oversikt alternativ (alle kostnader inkl mva): Alternativ Areal Investering Årskostnad Effekt utan tiltak ,23 mill kr Som i dag 2 berre naudsynt vedlikehald 3 full rehabilitering 4 delvis riving og rehabilitering 5 sambygging med TBU mill kr 4,67 mill kr Betra bygg, ingen betring undervisning og univ. Utforming mill kr 7,6 mill kr Betra bygg og utforming. Mykje større areal enn naudsynt men rom for lokal utvikling mill kr 5, mill kr Betra bygg og utforming. Riktig areal og lokal utvikling. Alternativet vart tidleg forkasta som ikkje gjennomførbart 6 - nybygg mill kr 5,62 mill kr Etterlater stort bygg utan aktivitet. Kan vere vanskeleg å selje. Vurdering Gitt at det framleis skal vere drift ved Tingvoll vidaregåande skole viser utviklingsplanen gode og kostnadseffektive utviklingsmulegheiter for skolen i sambruk med kommunale tenester. I høve til vedtatt eigedomsstrategi og gjeldande lover og forskrifter vurderer fylkesrådmannen alternativ 4 som det gunstigaste alternativet for vidare utvikling av Tingvoll vgs. Forslag til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan

37 Vedlegg Utviklingsplan Tingvoll vgs 2 Utviklingsplan Tingvoll vgs - Vedlegg alternativ byggje- og vedlikehaldssjef

38 Utviklingsplan Tingvoll videregående skole

39 Innholdsfortegnelse Bakgrunn...3 Eigedomsstrategi...3 Organisering...4 Dagens situasjon...5 Dimensjonering og arealbruk...5 Teknisk tilstand og vedlikehaldsbehov...6 Funksjonstilstand...7 Økonomi...7 Samarbeid Tingvoll kommune...8 Alternative utviklingar...9 Alternativ fortsette drifta som i dag utan tiltak...9 Alternativ 2 berre gjere naudsynt vedlikehald...9 Alternativ 3 full rehabilitering av skolen...9 Alternativ 4 delvis riving og rehabilitering... 0 Alternativ 5 sambygging med Tingvoll barne- og ungdomsskole... 0 Alternativ 6 bygge ny skole... Oppsummering... Kostnader... Lokal utvikling og meirverdi... 2 Tingvoll vgs... 2 Vurdering

40 Bakgrunn Eigedomsstrategi Fylkesutvalet har i sak U-24/7 Eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt eigedomsstrategien for dei fylkeskommunale eigedommane. Til strategien ligg det mellom anna at det skal utarbeidast ein heilskapleg utviklingsplan på overordna nivå som skal baserast på økonomiske-, funksjonalitets- og tilstandsanalysar. Fylkestinget har også vedtatt at det skal utarbeidast utviklingsplanar for kvar einskild vidaregåande skole. Alle dei vidaregåande skolane er tilstandsvurdert i både 205 og 206 og funksjonsvurdert i 205. Det er gjort eit estimat av vedlikehaldsbehovet på kvar eigedom for å nå krava sett i eigedomsstrategien. Vidare sett eigedomsstrategien krav om at alle fylkeskommunale investeringar skal søke å gi meirverdi for lokalsamfunnet utover primæroppgåva til fylkeskommunen. Dette betyr at ved investeringar må administrasjonen samarbeide med vertskommunen og eventuelt andre frivillige organisasjonar eller næringsliv for å søke slik meirverdi. Skolen driftar i dag eit betydeleg større areal en naudsynt. I tillegg er skolen veldig dårleg tilpassa i høve til universell utforming. Fleire av spesialromma (til dømes realfagsrom) har innreiing frå då bygget var oppført på 50-talet og treng sårt å rustast opp. Det har i periodar vore diskutert om Tingvoll vidaregåande skole framleis skal vere ein skole for vidaregåande opplæring. Denne uvissa har medført at det ikkje har vore fokus på korleis og i kva grad skolebygget skal utviklast og vedlikehaldas. Fylkesrådmannen har på bakgrunn av tilstanden til bygget og dei vedtatt måla i eigedomsstrategien vald å utarbeide ei sak om alternative utviklingsvegar for Tingvoll vgs. 3

41 Organisering Denne saka er utarbeid i nært samarbeid med Tingvoll kommune og Tingvoll vidaregåande skole. Tingvoll kommune har vore representert ved. Milly Bente Nørsett, ordfører Olaug Haugen, rådmann Bjørn Sletbakk, ass. rådmann Gunn Anita Gjøvik, folkehelse og kultur Bjørn Hammerfjell, næring, plan og teknisk Arnstein Rolland, rektor TBU Tingvoll vgs har vore representert ved Liv Dahl Gullikstad, rektor Gudrun Skjevling, ass rektor Rune Stølen, driftsleder Fylkesrådmannen si sentraladministrasjon har vore representert ved Pall Bjørgvinsson, arkitekt Ståle Solgard, rådgjevar utdanningsavdelinga Per Olaf Brækkan, bygge- og vedlikehaldssjef Line Thorvik Thue, økonomirådgjevar Saka er også presentert i formannskapet til Tingvoll kommune ved fleire høve, samt drøfta internt i arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet på Tingvoll vgs. 4

42 Dagens situasjon I eigedomsstrategien vert det skilt mellom A-, B- og C- bygg. A-bygg er bygningar som skal rustast opp i høve til både bygning og funksjonalitet. B-bygg er bygningar som har kvalitet i høve til måla i eigedomsstrategien, da både i høve til bygning og funksjonalitet. Her skal det driftast etter prinsipp om verdibevarande vedlikehald. C-bygg er bygningar som det enten ikkje er behov for eller som har ein kvalitet kor det ikkje er lønnsamt eller tekniske mogleg i utbetre. Tingvoll vgs består av 3 bygningar får på til saman 5494 m 2. Alle bygningane er før utviklingsplana definert B-bygg. Dimensjonering og arealbruk Etter vedtak i struktursak og tilpassingar i høve til skolebruksplan legg ein til grunn følgjande tilbod ved Tingvoll vgs: ELEVPLASSAR UTDANNINGSPROGRAM 45 Studiespesialisering(ST) 45 Idrettsfag(ID) 5 Påbygging generell studiekompetanse(pb) 4 Helse- og oppvekstfag(ho) 2 Medium og kommunikasjon(mk) 2 Base for tilpassa opplæring(tpo) 42 Andre føresetnadar: På bakgrunn av elevframskrivingar og historiske søkartal er det grunn til å tru at elevtalet normalt ikkje vil vere over 00. HO blir frå og med skoleåret 208/209 det einaste yrkesfaglege utdanningsprogrammet ved skolen. Ein føreset at praksisdelen av utdanningsprogrammet som skal leggast til skolen vert gjennomført i ei integrert løysing med integrert løysing med TPO og kantinekjøkken. MK er no blitt eit studieførebuande program og ein bør legge opp til at ein i hovudsak nyttar lettare og delvis transportabelt utstyr i ordinære klasserom. Det kan leggast særlig til rette for dette i eitt rom. Skolen nyttar seg av folkebiblioteket. Skolen brukar kommunen sin idrettshall til kroppsøving og idrettsfag. Når gymsalen i ny vgs er borte bør ein vurdere behova hos skolen knytta til idrettshallen. Dette gjev eit netto arealbehov på ca 500m 2. (Eks. areal til kroppsøving og bibliotek) Eventuelt tillegg for ressurssenter 5

43 For å drive vaksenopplæring i regi av ressurssenteret i om lag same omfang som i dag med ca 3 klassar og 90 elevar på dagtid, kan ein rekne med ein minimum auke i netto arealbehov på om lag 20m 2 (3 klasserom x 70 m 2 ). Ein må også rekne med noko areal til arbeidsplassar for lærarane osv. Teknisk tilstand og vedlikehaldsbehov Til denne saka er det berre nytta tilstandsanalysa frå 206. Dette fordi denne er gjennomført i nært samarbeid med Multiconsult AS og har ein betydeleg høgare standard enn kartlegginga frå 205. Kostnadane knytt til vedlikehaldsbehovet er i etterkant estimert av Multiconsult AS basert på erfaringstal og «store tals lov». Dette betyr at estimatet for Tingvoll vil ha større uvisse enn estimatet for heile fylkeskommunen si portefølje. Lokasjon Navn År Areal Gjennomsnittleg tilstandsgrad for skolen er TG=,3(). Målet for dei fylkeskommunale eigedommane er TG=,2. Dette betyr at bygningane er godt drifta av skolen og at det først og fremst er alderen som sett sitt preg på bygget. Naudsynt vedlikehald er først og fremst knytt til kledning, ventilasjon og yttertak. Totalt vedlikehaldsetterslep er rekna til om lag 25 mill kr inkl mva. Overordna tilstandsanalyse Bygg Samla vekta tilstand Grunn, fundamenter og bæresystem Vinduer, ytterdører Bygning VVS Elkraft Tele og automasjons Andre installasjonar Tingvoll vgs,3,3,8,0,0 0,0,3 Utvendig kledning og overflate Tingvoll vgs Btr. (Østfløy) Tingvoll vgs Btr 2 (Midtfløy) Tingvoll vgs Btr.3 (Nordfløy) Tingvoll vgs Btr.4 (Vestfløy) Tingvoll vgs Leskur (Sydfløy) Tingvoll vgs Versted Tingvoll vgs Redskapshus Yttertak, takrenner, nedløp Innvedig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) Fast inventar Sanitær Varme Kjøling Brannslokking Luftbehandling / ventilasjon Elkraft: generelle anlegg / fordeling Elkraft: lys, elvarme, driftsteknisk Tele og auto: generelle anlegg, svakstrømsanlegg Heiser Avfall Utendørs VAR og eltekniske anlegg Drenasje, terrengbehandling Utomhus Tilstandsgradering frå 0-3 etter NS 3424 kor TG=0 er tilsvarande nybygg medan TG=3 er alvorlig skade, feil eller manglar eller avvik frå lover og forskrifter. 6

44 Funksjonstilstand Skolen gjorde ei kartlegging av funksjonalitet og universell utforming i 205. Her er universell utforming gjennomgåande gitt karakteren TG=3 for alle bygningane. Da skolen har rikeleg med plass har det ikkje vore utfordringar knytt til planløysingar. Økonomi Analyse av livssykluskostnader (LCC-analyse)2 er vanleg å gjennomføre for å oppnå betre verdi av investerte midlar. Livssykluskostnader er alle kostnader som inntreffar over levetida (evt. brukstida) av ein bygning. Ved hjelp av ein slik analyse er det lettare å foreta konsekvensvurdering av dei ulike alternativa. Ein LCC-analyse hjelper med å finne den beste balansen mellom investeringskostnader og driftskostnader. I ein LCC-analyse vert årskostnaden rekna ut for dei forskjellige alternativa som kan bli brukt til å samanlikne dei ulike alternativa. I årskostnaden er både investeringskostnader og driftskostnader inkludert. Det er også inkludert eventuelle driftsinntekter frå for eksempel Tingvoll kommune i dei alternativa det er aktuelt. Årskostnaden er eit uttrykk for dei gjennomsnittlige årlige kostandene inkludert renter og avskrivingar. Årskostnaden er forskjellig frå årlige kostnader da de periodiske tiltaka som for eksempel vedlikehald kan variere frå år til år. I påvente av at fylkeskommunen får utarbeida standard kostnadstall for FDVU-kostnader er det i denne LCC-analysen brukt standardtall frå Norsk Prisbok. Disse tallene kan avvike noe frå det som blir brukt per m2 på Tingvoll vgs i dag, men vil ikkje ha store påverkningar på årskostnaden til dei ulike alternativa. 2 NS 3454 «Livssykluskostnader for byggverk, prinsipper og struktur» 7

45 Samarbeid Tingvoll kommune Vidaregåande skole i Tingvoll er viktig for å styrka kunnskapsmiljøa i kommunen og byggja attraktivitet for ungdom. Dette er i tråd med Tingvoll kommune sin kommuneplan som har desse innsatsområda: Gjennomgående perspektiver: - Økokommunen Tingvoll - - Utviklingsorientert, inkludert samarbeid med frivillig sektor - Jobbe for økt folketall og ei jevn kjønnsfordeling i kommunen Tilby tilstrekkelige og virkningsfulle kommunale tjenester med god kvalitet Være en foretrukken kommune for ungdom Være en utvikler og samarbeidspartner for regional integrasjon Tingvoll vgs har i dag eit utstrekt samarbeid med Tingvoll kommune om idrettsanlegg bibliotektenester og opplæringstilbod til asylsøkjarar og flyktningar. Tingvoll kommune har også ein partnerskapsavtale med Tingvoll vgs om elevprosjekt, rekrutteringstiltak og marknadsføring av vgs. Kommunen, forskningsmiljø på Tingvoll og Tingvoll vgs har arbeida saman i større samfunnsutviklingsprosjekt der fylkeksommunen også har vore ein sentral samarbeidspartner sist i bolystprosjektet Innomind-outatown. Desse samarbeida er det ynska skal fortsette også i framtida. I tillegg har Tingvoll kommune foreslått å lokalisere den kommunale kulturskolen i eventuelle ledige lokalar. Samlokalisering av ulike kulturtilbod med Tingvoll vidaregåande skole vil kunne auka attraktiviteten ytterlegare og styrka mangfaldet i ungdomsmiljøet. Tingvoll kommune er open for å diskutere sambruk av administrative ressursar og teknisk personell for å både utvikle fagleg samarbeid og for å kunne redusere driftsnivået i både kommunen og fylkeskommunen. 8

46 Alternative utviklingar I samarbeidet med Tingvoll kommune har følgjande seks alternativ vore fremja og vurdert: Alternativ fortsette drifta som i dag utan tiltak Dagens tilstandsvurdering (TG=,3) ligg innanfor akseptgrensene på TG=,4. Det er derfor mogleg å utsette vedlikehaldet nokre år. Dette betyr at det framleis vil bli drifta mykje meir areal enn naudsynt og at skolen ikkje vil kunne bli universelt utforma. Det vil også vere vanskeleg å få skolen godkjent etter Folkehelselova si forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Dagens årskostnad knytt til eigedommen er berekna til ca 3,23 mill kr. Alternativ 2 berre gjere naudsynt vedlikehald I dette alternativet vert verdiane i eigedommen sikra gjennom ei investering på 25 millionar kroner. Det betyr at bygningane får ei tilstand betre enn TG=,2 og det vert ikkje gjort tiltak i høve til universell utforming eller gamal innreiing. Det vil framleis bli drifta mykje meir areal enn naudsynt og at skolen ikkje vil kunne bli universelt utforma. Det vil også vere vanskeleg å få skolen godkjent etter Folkehelselova si forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Årskostnaden knytt til eigedommen er berekna til 4,67 mill kr. Alternativ 3 full rehabilitering av skolen I dette alternativet vert skolen rehabilitert fullt ut i høve til gjeldande lover, reglar og den standard fylkeskommunen bygger vidaregåande skolar. Det betyr at det må gjerast ei investering kring 70 millionar kroner. Kostnaden kan dekke ombygging for funksjonar til Tingvoll kommune som bibliotek og kulturskole. Skolen vil da stå fram som ny med gode og tilpassa lokalar som er universelt tilpassa og i høve til gjeldande lov og regelverk. Det vil framleis bli drifta mykje meir areal enn naudsynt. Årskostnaden knytt til eigedommen er berekna til 7,6 mill kr. 9

47 Alternativ 4 delvis riving og rehabilitering Administrasjonen har i samarbeid med Skylstad arkitektkontor AS teikna ut eit alternativ kor ein riv dei eldste og minst funksjonelle bygningane. Til saman ca 2000 m2. Ved å frigjere gymsalen i skolen til Tingvoll kommune vil denne kunne nyttast til felles bibliotek for kommunen og skolen. Vidare vil Tingvoll kommune kunne nytte overflødig areal til kulturskole. Årleg økonomisk bidrag frå kommunen er i dag estimert til mellom og,5 mill kr inkl mva. Investeringa til tiltaket er vurdert til kring 80 mill kr. Skolen vil da stå fram som ny med gode og tilpassa lokalar som er universelt tilpassa og i høve til gjeldande lov og regelverk. Arealet er tilpassa behovet og Tingvoll kommune vil få nytt og større bibliotek. Med denne lokaliseringa og storleiken ser fylkeskultursjefen føre seg at prosjektet er godt eigna til eit nasjonalt pilotprosjekt knytt til utvikling av folkebibliotek. For ytterlegare bilete og skildring av tiltaket sjå vedlegg. Årskostnaden for fylkeskommunen knytt til eigedommen er berekna til ca 6,6 mill kr. Alternativ 5 sambygging med Tingvoll barne- og ungdomsskole I samarbeid med Tingvoll barne og ungdomsskole (TBU) har det vore greidd ut om det er mogleg å integrere deler av Tingvoll vgs i eksisterande bygning til TBU. Det har vore sett på om kantine, garderobe, klasserom med meir kan få betre utnytting om Tingvoll vgs vart etablert som ei utbygging av TBU. Alternativet vart fremja i von om at ei slik utvikling kunne gjerast innanfor dagens økonomiske rammer i fylkeskommunen og kommunen. 0

48 Etter gjennomgang av TBU ser begge partane at dette ikkje vil vere mogleg utan betydeleg tilbygg og omfattande ombygging av eksisterande TBU. Sjølv om dette skulle bli gjennomført er det framleis usikkert om det ville gitt ein betre skolekvardag og pedagogikk. Alternativet vart difor lagt bort og er ikkje kostnadsrekna. Alternativ 6 bygge ny skole Møre og Romsdal fylkeskommune eig store tomteareal knytt til Tingvoll vgs. Samstundes kan det også vere mogleg å sjå føre seg funksjonar som bibliotek og kantine/kafé kunne gitt positive ringverknader om skolen vart plassert i Tingvoll sentrum for å styrka sentrumsfunksjonane ytterlegare. I prosessen har Tingvoll kommune sett seg mest tent med at eit eventuelt nytt skolebygg og bibliotek vert plassert nært eksisterande skolebygg. Dette grunna med at funksjonane som er bygd opp kring Tingvoll vgs utfyllar kvarandre på ein god og positiv måte. Her er idretts- og utdanningstilboda samla og samarbeider godt. Avstanden til kommunesenteret er i akseptabel gangavstand på ca 5 minutt. Eit nybygg for Tingvoll vgs vil bli om lag 200 m2 stort og koste om lag 78 mill kr i investering. Dette er eksklusive sambruk med Tingvoll kommune. Den nye skolen vil da være optimal i høve til funksjonalitet og arealbruk. Men eksisterande Tingvoll vgs vil stå igjen utan at korkje administrasjonen eller Tingvoll kommune ser føre seg kva bygget kan nyttast til. Det er heller ikkje enkelt å sjå føre seg potensielle kjøparar til eigedommen. Difor er det ikkje lagt inn salsverdi eller rivekostnad i analysa. Det er av same grunn heller ikkje henta inn takst på bygget. Årskostnaden for fylkeskommunen knytt til eigedommen er berekna til ca 5,62 mill kr. Oppsummering Kostnader Alternativ Areal Investering Andel årskostnad Tingvoll kommune Årskostnad inkl bidrag Tingvoll kommune utan tiltak berre naudsynt vedlikehald full rehabilitering delvis riving og rehabilitering sambygging med TBU 960 Ikkje vurdert Ikkje vurdert 6 - nybygg arealet som skal driftast etter utbygging. 2 Bidraget frå kommunen er stipulert i høve til antatt arealbehov. I dette alternativet vil det vere mogleg å tilpasse skolen for både flyktningopplæring, bibliotek og kulturskole. 3 i og med Tingvoll kommune ynsker alternativ 4 er summen eksklusiv andelen frå Tingvoll kommune.

49 Lokal utvikling og meirverdi Tingvoll kommune har gjennom prosessen vore tydeleg på at dei vil bidra i utviklinga av Tingvoll vgs og samstundes ynskjer at utviklinga også kjem lokalsamfunnet til gode. Dei ynskjer at fylkeskommunen vel alternativ 4 kor det er størst grad av sambruk på lokala. Her får kommunen utvikla biblioteket i samarbeid med skolen og fylkeskommunen og det er mogleg å lokalisere kulturskolen for kommunen i rimelege tilgjengelege areal. Alternativ 4 stettar også oppunder idretts- og utdanningsområdet som Tingvoll vgs i dag er ein del av. Vidare ynsker ikkje kommunen at Tingvoll vgs vert ståande igjen som eit stort bygg sentralt i kommunen utan aktivitet. Med stor fare for ikkje å få seld bygget er det da truleg uklokt å bygge nytt skolebygg. Tingvoll vgs Alternativa i utviklingsplanen har vore drøfta lokalt på Tingvoll vgs i både arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet. Følgjande vedtak vart samrøystes vedtatt i skolemiljøutvalet 28.februar 207 ; «Skolemiljøutvalget og elevrådsstyret ved Tingvoll vidaregåande skole har diskutert de ulike alternativene for Nye Tingvoll videregående skole og ber fylkeskommunen i samarbeid med Tingvoll kommune arbeide videre med sikte på å realisere alternativ 4. SMU og elevrådsstyret vil understreke betydningen av å opprettholde tilstrekkelig areal for et bredt tilbud på idrettslinja i åra framover og ber skolen og Tingvoll kommune i samarbeid med lokalt idrettsliv vurdere utbedring / oppgradering av Tingvollhallen.» Følgjande vedtak vart samrøystes vedtatt i arbeidsmiljøutvalet 27.februar 207; «Arbeidsmiljøutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole har drøfta de ulike alternativene for Nye Tingvoll videregående skole og ber fylkeskommunen i samarbeid med Tingvoll kommune arbeide videre med sikte på å realisere alternativ 4. AMU vil så tidlig i prosessen ikke utelukke alternativ 6, men med bakgrunn i de opplysningene vi har pr. dato, vurderer vi alternativ 4 til å være det klart beste alternativet sett fra skolens side.» Vurdering Gitt at det framleis skal vere drift ved Tingvoll vidaregaånde skole viser utviklingsplana gode og kostnadseffektive utviklingsmuligheter for skolen i sambruk med kommunale tenester. I høve til vedtatt eigedomsstrategi og gjeldande lover og forskrifter vurderer fylkesrådmannen alternativ 4 som det gunstigaste alternativet for vidare utvikling av Tingvoll vgs. 2

50 Vedlegg Tingvoll vgs alternativ 4 Alle bilder og tegninger utarbeidet av Skylstad arkitektur AS. Innledning / Arkitektoniske grep: Oppdraget var å lage en mulighetsstudie av Tingvoll vgs. ved å se på konsekvensene av å innpasse romprogrammet i eksisterende bygningsmasse til skolens behov, samt å tilbringe tilleggsfunksjoner til skoleprogrammet for å oppnå bedre utnyttelse av eksisterende overskuddsareal i stedet for å rive det som skoledriften ikke trenger. Kort sagt, benytte bedre den eksisterende bygningsmassen til videregående skole, folkebibliotek, fremmedspråklig opplæring og kunstskole. For å oppnå dette er det foreslått å fjerne sørfløyen og administrasjonsfløyen, tilføye et nybygg for å oppnå bedre utnyttelse av eksisterende bygg - forbedre samspill imellom gammelt og nytt, og bringe skolen til dagens gjeldende universelle utformingskrav, samt forlenge levetiden til bygningen ved å oppgradere den gamle bygningsmassen som står igjen. Ved å rive sørfløyen og administrasjonsfløyen, samt senke terrenget på sørsiden av midtfløyen, forbedres lysforholdene i midtfløyens kjellerareal, noe som gir mulighet for bedre utnyttelse av kjellerarealet i midtfløyen. Rivetomta til administrasjonsfløyen kan utnyttes til en ny parkeringsplass. På den måten oppnås det en sammenhengende, solrik, bilfri og sørvendt skolegård. Ved hjelp av et stort utvendig sitteamfi som tar opp terrengfallet, binder en sammen de ulike utenivå på en god måte, og etablerer en naturlig kontakt til en ny hovedinngang til administrasjonen. Vestibylen får slik tilført et sitteamfi, der en finner en kantine på det nedre vestibylenivået, som også brukes til å fange opp innvendig nivåforskjell og gi kantina et «forlengelsesrom» ut i foajén.

51 s.2 av 5 PLANINNHOLD: Hovedinngang: Hovedinngangen legges til hallen imellom folkebiblioteket og skolens midt-fløy. Trappen og heisen i hallen leder en til kantina/bibliotek/kulturskole/helse og omsorg som er plassert i øst-fløyen, og til skolens virksomhet, samt til fellesområde til kulturskolen og fremmedspråklig opplæring i midt-, mellom- og nord-fløyen. Øst-fløyen - PLAN :

52 s.3 av 5 Eksisterende kantineareal plasseres i. plan. Størrelsen på kantina blir innsnevret og tilpasset dagens skoledrift. Som kompensasjon til kantina blir den utvidet med et nytt sitteamfi, som tar opp nivåskillelinjen imellom øst-fløya og midt-fløya. Sitteamfiet vil ha visuell kontakt til en ny hovedinngang og til uteamfiet. Innsnevringen av kantina gir plass til helse og sosialfag, samt tilrettelagt undervisning i øst-enden av. plan. Øst-fløyen - PLAN 2: Gymnastikksalen frigjøres til bibliotek/folkebibliotek, noe som også kan åpne for kveldsbruk gjennom hovedinngangen. Det er tenkt at kulturskolen skal ha sambruk med biblioteket og lokalene til den fremmedspråklige undervisningen. Midt-fløyen - PLAN undereetasje/kjeller: I midt-fløyen har man plassert media og kommunikasjon, som får nye, større vinduer pga. det nedsenkede terrengnivået i skolegården. Mellom- og midt-fløyen - PLAN :

53 s.4 av 5 Ekspedisjon og administrasjon, samt personalrom er tenkt plassert i midt- fløyen. I østenden av mellom-fløyen er det tenkt driftsareal og varemottak/avfallsrom med enkel tilkomst for varebiler. Nord-fløyen Plan : For å oppnå universell utforming blir det plassert en ny heis imellom midt-fløyen og nord-fløyen. I nord-fløyen plasseres det lærer-arbeidsplasser. Nord- og midt-fløyen - PLAN 2: Nord- og midtfløyen blir utnyttet til studiespesialisering, idrettsfag, påbygg og realfag

54 s.5 av 5 Tomten/omgivelsene: Foran kantina er det tenkt et overdekket serveringsareal, som også kan benyttes som uteplass for studenter/publikum ved regn. Rivingen av sør-fløyen og administrasjons-fløyen kombinert med terrassering og uteamfi, som tar opp nivåskillet, gjør at en får et flott, bilfritt og solrikt uteområde ved skolen, som også kan gi kvaliteter til folkebiblioteket og kommunen ellers. Uteområdet har i tillegg god kontakt med kveldsbruk i kantine og bibliotek.

55 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Bjørn Erik Hjellset Saksnr Utval Møtedato PN 7/7 Plannemnd for byggjeprosjekt KF 7/7 Kultur- og folkehelseutvalet UD 23/7 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet K002 Sørsidebygget i Ålesund - Byggeprogram Bakgrunn Fylkestinget har i sak T-38/3 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund vedtatt: «. Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ lagt til grunn for vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådmannen føre arbeidet vidare etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringar vert innarbeid i arbeidet med økonomiplan frå 204.» Ålesund bystyre fatta i sak B-029/3 Videregående skoler i Ålesund, fremtidig skolestruktur mellom anna følgjande vedtak: «6. Ny Ålesund vg bygges med kroppsøvingsfasiliteter på sørsida. Byskolen bygges ut med musikk, dans og drama fra Fagerlia vg der sambruk med Kulturskolen er en forutsetning og legges til grunn for prosjekteringen. 8. Ny kulturskole etableres på sørsida i bysentrum, forutsatt avtale med fylket om sambruk med Ålesund vg. Det er også en forutsetning at skolen etablerest tilnærmet samtidig som Kulturskolen» Vidare vedtok Fylkesutvalet i sak U-38/3 Ålesundstrukturen prosjektplan mellom anna følgjande: «Fylkesutvalet godkjenner at Møre og Romsdal fylkeskommune står som byggherre for Sørsida-prosjektet.» Fylkestinget vedtok i sak T-87/6 Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal mellom anna følgjande: Den nye tilbodsstrukturen skal vere førande for komande skolebruksplanar og dimensjonering av byggeprosjekt. Fylkesrådmannen legg fram sak om tilbodsstrukturen for Service og samferdsel for Utdanningsutvalet når endringar for utdanningsprogrammet er vedtekne.

56 Kultur og regional utvikling Regionar, både i Norge og Europa, som har lykkast i å fornye og vitalisere samfunns- og næringsliv, har knytt kulturutvikling saman med breie strategiar for kompetansebygging, verdiskaping og regional utvikling. Kultur gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørigheit. Samtidig har satsing på kultur betyding for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplassar og stadsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Kulturelle og kreative næringar utgjer ein stadig større del av den nasjonale og regionale økonomien. Næringa er nasjonalt definert som ei vekstnæring og satsingsområde. Gode kulturopplevingar er grunnleggande for eit godt og attraktivt samfunn. I eit samfunn som endrar seg stadig raskare og som stadig blir meir individualisert, er det viktig med fellesarenaer kor folk kan møtast på tvers av kjønn, alder og sosial bakgrunn. Kulturprosjektet Sørsida vil revitalisere sentrum av Ålesund. Ei samlokalisering av vidaregåande skule, kommunens kulturskule og regionsinstitusjonen Teatret Vårt, vil skape eit «fleirbrukshus» som opnar opp for mange moglegheiter, møteplassar og spanande synergiar mellom dei ulike aktørane, samt mellom fleire grupper av brukarar. Lokaliseringa av Sørsida, gjer det også enkelte tilgjengeleg for både tilreisande og innbyggjarane i Ålesund. Nærleiken til Kulturkvartalet og Ålesund bibliotek, samt andre kulturelle og kreative næringsetableringar i området, vil gjere området til ein viktig fellesarena for eksisterande og nye kulturtilbod i framtida. Samlokaliseringa vil generere nye tilbod. Med å samle ulike institusjonar, vil det oppstå nye samarbeidsformer og tilbod. Plassen i Molde er eit godt døme på dette. Samlokaliseringa i Ålesund legg til rette for samhandling og samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjonar, mellom utdanningsinstitusjonar og profesjonell teaterinstitusjon, mellom profesjonsutdanna på tvers av fagfelt og mellom profesjonelle og amatørar. Dette vil høgst sannsynlig gje kulturlivet i Ålesund og fylket elles eit løft. Vidare vil samlokaliseringa også støtte opp om og vidareutvikle Ålesund som ein av tre bydelar i «Mørebyen». Den nye kulturinstitusjonen vil bli eit sterkt og viktig tverrkulturelt fagmiljø mellom Bergen og Trondheim. Erfaringar frå andre sektorar viser at samlokalisering og nettverk bidreg til auka profesjonalisering, auka innovasjonstakt og auka kommersialisering. Institusjonen vil mest sannsynleg tiltrekke seg både dei som skapar kultur, dei som søkjer kulturopplevingar og dei som ønskjer sosialt samvær. Prosjektnamn Til no har prosjektet gått under namnet «K002 Ålesund vgs Sørsida». For å tydeliggjere at det ikkje berre er ein vidaregåande skole som skal byggast, vel ein no å nytte namnet «K002 Sørsidebygget i Ålesund». Dette er eit arbeidsnamn, og det er venta at bygget vil få sitt eigennamn. Dette blir å komme attende til. Prosjektmål For prosjektet er det utarbeidd samfunns- og effektmål under kategoriane Kultur Kollektivtrafikk Byutvikling

57 Energi og miljø Det er vidare utarbeidd resultatmål som prosjektet skal målast etter. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla viser den nytte og verdiskapning som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigar sin intensjon og ambisjon med tiltaket. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den verknaden/effekten tiltaket skal føre til for brukarane. Effektmåla skal vere avleia av samfunnsmåla. Definisjon resultatmål: Resultatmål gir dei konkrete indikatorar-/måltall og eigenskapar som skal vere oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla blir målt ved prosjektets ferdigstilling. Kultur Samfunnsmål: Prosjektet skal medverke til eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitet og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt Effektmål: Etablere eit kompetansemiljø innan kultur gjennom samlokalisering av kulturskule, vidaregåande skule og teater Styrke rekrutteringa til dei estetiske faga gjennom å tilby eit attraktivt undervisningsbygg Auka verdiskaping og innovasjonskraft i kreative og kulturelle næringar gjennom etablering av kulturell klynge Kollektivtrafikk Samfunnsmål Støtte opp under arbeidet med utvikling av knutepunktstrategien for kollektivtrafikk i Ålesund kommune Effektmål Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og komme til skolen innan akseptabel reisetid Byutvikling Samfunnsmål Støtte opp under Ålesund sentrum som et lokalt og regionalt samlingspunkt med urbane kvaliteter Effektmål Ved bygging av «Sørsidebygget» er det en katalysator for utvikling av kulturhavna som urbant samlingspunkt Utvikling av «Sørsida» som en ny bydel i Ålesund sentrum Energi og miljø Samfunnsmål Stimulere byggesektoren til energieffektivisering, bruke meir berekraftige energiformer og materialar Effektmål «Sørsidebygget» får omdøme som eit miljøfremjande bygg

58 Resultatmål Nybygget skal sertifiserast etter BREEAM NOR «Good» eller betre. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimalt energiforbruk på 35 kwh/m 2 per år. Nybygget sitt areal skal gjennomførast med lågare brutto-/ nettofaktor enn,45. Byggearbeida skal gjennomførast utan skader på personer, miljø og materiell. Vurdering Utarbeiding av byggeprogram For planlegging utbygginga ved Sørsida er det nytta ein organisasjonsmodell som legg opp til et tett samarbeid med Ålesund kommune. I oppbygginga av organisasjonen er derfor dei politiske systema til både kommunen og fylkeskommunen ivaretatt. Ei prosjektgruppe beståande av representantar frå Ålesund kommune, Ålesund Kommunale Eiendom og Møre og Romsdal fylkeskommune vart derfor etablert. Det har vidare vore ei prosjektgruppe for brukarane beståande av representantar frå Ålesund vgs, Fagerlia vgs og Ålesund kulturskole i tillegg til representantar frå administrasjonen i kommunen og fylkeskommunen. Det ble i perioden 204 og 205 gjennomført hyppige brukarmøter under leiing av ekstern programmeringsarkitekt frå Norconsult AS. Brukargruppene bestod av representantar frå ulike fagmiljø og var knytt til konkrete funksjoner i den nye skolen. I perioden vart det gjennomført om lag 80 møte med brukarane. For å danne et felles referansegrunnlag vart det gjennomført en studietur til Rogaland. Dimensjonering I arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet er den fylkeskommunale delen etter ei vurdering frå utdanningsavdelinga dimensjonert for 7. Desse fordeler seg med 270 elevar på studiespesialiserande (ST), 45 elevar på kunst, design og arkitektur (KDA), 80 elevar på musikk, dans og drama (MD), 90 elevar på medium og kommunikasjon (MK), 2 elevar på service og samferdsel (SA) og 5 elevar på TPO. Frå elevtala er skulens areal berekna ut frå gjeldande standard for dimensjonering av vidaregåande skolar (FEF-modellen). Denne standarden er utvikla i samarbeid mellom dei fleste fylkeskommunane. Den kommunale delen er dimensjonert for om lag 2000 lulturskoleelevar. Fordelinga mellom dei ulike kunstformane varierer, men musikk forventast å ha flest elevar i kulturskolen. Lokalane for Teatret Vårt er dimensjonert ut frå naudsynt areal for scene og støttefunksjoner, og med plass for om lag 50 tilskodarar. Brukskrav I rom- og funksjonsprogrammet skildrast dei einskilde funksjonane, krava til desse og samanhengen mellom desse. For kulturskolen er det nytta tal som vart framlagt til Ålesund bystyre i sak 060/0 som ei øvre ramme for deira areal.

59 I arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet er det sett særskilt på sambrukseffektar som følgje av at kulturskuletilboda vert lokalisert på same plass som tilbodet til fylkeskommunen innan musikk, dans og drama. Dette har samla sett redusert naudsynt areal for utbygginga. Med desse føresetnadane har programmeringa leia fram til følgjande fordeling av nettoareal (NTA) på hovudfunksjonar: Funksjon Nettoareal (m 2 ) C0 Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester 209 C02 Felles undervisningsrom (realfag, auditorier, idrettshall) 29 C03 Fellesarealer 958 C04 Utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) 668 C05 Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA) 420 C06 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama (MD) 463 C Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon (MK) 44 C4 Utdanningsprogram for service og samferdsel (SA) 70 C6 Tilrettelagte tilbud 8 C7 Karrieresenter 60 C8 Tekniske rom, bygningens driftsareal 478,5 C3 Kulturskole 506 C32 Teatret Vårt 647 SUM nettoareal 075,5 Med ein BN-faktor på,45 gjer dette eit totalt bruttoareal (BTA) på om lag m 2. Utbygging I første byggetrinn leggjast det opp til ei utbygging på om lag m 2 BTA. Å dele prosjektet opp i to byggetrinn, gjer at Latinskolen må nyttast for dei funksjonane det ikkje vert plass til i første byggetrinn. Følgende hovedfunksjoner er prioritert lagt inn i byggetrinn : C05 Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur C06 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama C3 Kulturskole C32 Teatret vårt I tillegg vil følgjande delfunksjoner prioriterast C0.0 Administrasjon C02.02 Auditorium C02.04 Idrettshall C03.0 Foaje/vrimleområde/torg C03.02 Kantine C.02 og 03 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon, verksteder og støttefunksjoner

60 I kor stor grad dei resterande funksjonane vert lokalisert i byggetrinn vil vere avklart i løpet av skisseprosjektet. Bruk av Latinskolen Latinskolen er i dag eit lite hensiktsmessig bygg for vidaregåande skole. Det er mange nivå i bygget, og romma har ikkje optimal storleik i høve til talet på elevar i dei einskilde klassane. Det er og svært utdaterte lokale knytt til kroppsøving. I samband med forprosjektet vil det difor bli lagt fram ei sak om bruken av Latinskolen når nybygget står ferdig. Her vil det vere naturlig å sjå på om dette skal vere ei mellombels løysing eller ei permanent løysing. Dersom Latinskolen vert ei permanent løysing, vil det krevje ei større ombygging og tilpassing av lokala. Utomhus Det har vore kjørt ein prosess mot mellom anna barn og unge i Ålesund vedrørande utforming av skolens uteområde. Skulane sjølve har og ønskjer om korleis uteområda skal vere. Saman med gjeldande reguleringsplan vil dette legge føringar for utvikling av uteområdet. Økonomi På dette stadiet i planlegginga nyttast ein spris på kr/m 2. Det gir eit grovt anslag for utbyggingskostnadane på om lag 450 millionar kroner inklusive mva for første byggetrinn. Om ein bygger ut alt samla, reknar ein med ein totalkostnad på om lag 700 millionar kroner inklusive mva. Det er knytt fleire atterhald til dette anslaget, mellom anna følgjande: Kostnader knytt til kjøp og opparbeiding av tomt Kostnader knytt til skolens uteområde Del av kostnader knytt til opparbeiding av infrastruktur Del av kostnader knytt til opparbeiding av kulturhamna Kostnader som følgje av krav i reguleringsplan med omsyn på arkitektur Av dei samla kostnadane reknar ein med at Ålesund kommune sin del utgjer om lag 35 prosent. Nærare kostnadsfordeling følgjer først av ferdig forprosjekt. Kostnader for arbeid som allereie er utført kjem i tillegg til prosjektkostnaden skissert over. Dette er kostnader som mellom anna har vore nytta til utarbeiding av fleire utviklingsplanar og mellombels lokale til kroppsøving på Volsdalsberga, og utgjer om lag 7 mill. kr inkl. mva. Prinsipp for kostnadsfordeling Det har vore samtalar med Ålesund kommune om fordeling av kostnadane på investering og drift. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i utgangspunktet stå som utbyggar og skal drifte bygget. Ålesund kommune skal dekke kostnadane til Møre og Romsdal fylkeskommune i høve til kor mykje areal dei brukar og kor mange timar i uka desse areala er brukt. Det er ønskelig at Ålesund kommune går inn som medeigar i bygget. Dette blir å komme attende til. Finansiering av Teatret Vårt Lokala til Teatret Vårt finansierast i høve til følgjande fordeling Stat 5 mill kr inkl mva Kommune 5 mill kr inkl mva Fylkeskommune 5 mill kr inkl mva

61 I påvente av at staten skal løyve sin del, må både Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune garantere for halvparten av statens del. Framdrift Framdrifta vert som skissert under for vidare politisk behandling. For sjølve bygginga er dette eit optimistisk oppsett, og det vil difor bli lagt fram ei meir konkret plan saman med forprosjektet. Skissekonsept (Plannemnd) juni 208 Forprosjekt (Fylkesting) desember 208 Byggestart 209 Mulig ferdigstilling 202 Forslag til vedtak:. Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogram for gjennomføring av K002 Sørsidebygget i Ålesund byggetrinn 2. Dei funksjonane i byggeprogrammet som ikkje vert realisert i byggetrinn, leggjast inn i Latinskolen. Fylkesutvalet gjev Plannemnda for byggeprosjekt i samband med skisseprosjektet mynde å justere plasseringa av funksjonane mellom Sørsidebygget og Latinskolen. 3. Fylkesutvalet godkjenner at fylkeskommunen stiller som garantist for halvparten av statens del knytt til Teatret Vårt. 4. Fylkesrådmannen får mynde til å inngå naudsynte avtalar med Ålesund kommune for vidare prosjektering, utbygging og drift av skulen. Avtalane skal ha atterhald om at Ålesund kommune får Fylkesmannens godkjenning i høve til at dei er på Robek-lista, og at fylkestinget godkjenner forprosjektet. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogram for gjennomføring av K002 Sørsidebygget i Ålesund byggetrinn 2. Dei funksjonane i byggeprogrammet som ikkje vert realisert i byggetrinn, leggjast inn i Latinskolen. Fylkesutvalet gjev Plannemnda for byggeprosjekt i samband med skisseprosjektet mynde å justere plasseringa av funksjonane mellom Sørsidebygget og Latinskolen. 3. Fylkesutvalet godkjenner at fylkeskommunen stiller som garantist for halvparten av statens del knytt til Teatret Vårt. 4. Fylkesrådmannen får mynde til å inngå naudsynte avtalar med Ålesund kommune for vidare prosjektering, utbygging og drift av skulen. Avtalane skal ha atterhald om at Ålesund kommune får Fylkesmannens godkjenning i høve til at dei er på Robek-lista, og at fylkestinget godkjenner forprosjektet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

62 Vedlegg Byggeprogram Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

63 Byggeprogram K002 Sørsidebygget i Ålesund

64 INNHOLDSFORTEGNELSE A Generell prosjektinformasjon Generelt... 3 Dimensjonering Romprogrammet Organisering av prosjektet... 5 B Rammebetingelser Plassering... 8 Offentlige føresegn Reguleringsplan og eigedomsgrenser... 8 C Funksjonsprogram... 0 Sentrale føringer Fylkeskommunale føringer... 3 Pedagogisk plattform Ålesund vgs Pedagogisk plattform Ålesund kulturskole Teatret vårt Arkitektoniske føringer Generalitet IKT Skolens uteområde Organisering av hovedfunksjoner... 8 Brukskrav... 2 D Teknisk kravspesifikasjon Generelt Generelle bestemmelser Bygning VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg inkl. tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Automatiseringsanlegg Teikningar Reint og tørt bygg Romprogram... 06

65 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON 0 Generelt Den videregående skolen Fylkestinget løyvde 9. desember 203 i sak T-73/3 Økonomiplan med budsjett for millionar kroner til utbygging av skulane i Ålesund. Fylkestinget gjorde under sak T-38/3 Ny Ålesundstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, følgjande vedtak: «. Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ lagt til grunn for vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådmannen føre arbeidet vidare etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringar vert innarbeid i arbeidet med økonomiplan frå 204.» Vedtaket innebærer utbygging ved Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs og Borgund vgs, samt at det bygges en ny skole i Ålesund sentrum (Ålesund vgs Sørsida). Utbyggingen ved skolene vil foregå i flere byggetrinn, og målet er å sikre god nok kapasitet til en forventet elevtallsøkning i Ålesundregionen. De fire videregående skolene i Ålesund utdanner om lag 30 % av elevene innen den videregående opplæringa i fylket. En utvikling av disse skolene handler derfor også om rekruttering av nødvendig kompetanse til arbeidslivet på Sunnmøre. Kulturskolen Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk i april 200 en intensjonsavtale om samarbeid om utredning og mulig realisering av planer for bygging av en kulturskole i Fagerlia i Ålesund kommune. En felles nedsatt arbeidsgruppe leverte sin andre rapport. november 200. Bystyret i Ålesund behandlet 6. desember 200 sak 20/0 "Nytt kulturskolebygg - Rapport II fra oppnevnt arbeidsgruppe", og gjorde følgende vedtak:. "Ålesund bystyre vedtar å gå videre med planlegging og prosjektering av nytt kulturskolebygg i Fagerlia (gnr 39/ bnr 229). Dekning for utgifter til prosjektering blir tatt opp i sak om årsbudsjett for 20 / økonomiplan for Kulturskolens aktiviteter skal samles på ett sted. Lokaler til Jugendteateret skal prosjekteres inn i den nye kulturskolen. Dersom det gjennom den videre planleggingen fastholdes at Jugendteateret trenger en adresse i sentrum for oppmøte/mønstring i forbindelse med aktiviteter i bysentrum, skal det vurderes videre hvordan dette behovet kan løses Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 3

66 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund 3. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle frem utkast til avtale med Møre og Romsdal fylke om modell for oppgjør i forbindelse med bruk av tomta (gnr 39 / bnr 229), og modell for tjenestekjøp i forbindelse med drift av ny kulturskole." Etter at Møre og Romsdal fylke i sak T-38/3 vedtok å flytte Utdanningsprogram for Musikk, Dans og Drama til ny skole på sørsida, har det bare vært aktuelt å realisere et samarbeid om en felles kulturskole og videregående skole der. Rom- og funksjonsprogrammet som var utarbeidet for Fagerlia-alternativet har vært nødvendig å revidere, siden rommene som skulle beholdes på Fagerlia ikke lenger kan vurderes inn i prosjektet og alt skal bygges nytt på Sørsida. Teatret vårt - Barneteatret Teatret Vårt fikk på statsbudsjettet for 200 bevilget midler til oppstart av en egen avdeling for barne- og ungdomsteater med fast arena på Arbeideren i Ålesund. Dette under forutsetning om samarbeid med Jugendteatret og det allerede eksisterende teatermiljø i Ålesund. Det var da også et ønske å styrke potensialet for Teatret Vårt som produsent av ulike scenekunstuttrykk for Den Kulturelle Skolesekken. Etter den første tildelingen i 200 har Teatret Vårt konsekvent hatt økte bevillinger til Barneteatret Vårt som første prioritet på den årlige budsjettsøknad. Det har resultert i en gradvis økning til det nåværende nivå. Ledelsen og styret ved Teatret Vårt er samstemte om at en permanent arena for Teatret Vårt og en fast lokalisering av avdelingen for barne- og ungdomsteater i Kulturhavnen i Ålesund ville kunne genere en rekke ulike synergieffekter og være særs betydningsfull i forhold til å skape et levende sentrum i Ålesund by med aktiviteter på både dagstid og kveld. Dimensjonering I arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet er den fylkeskommunale delen etter ei vurdering frå utdanningsavdelinga dimensjonert for 7 elevar. Desse fordeler seg med 270 elevar på studiespesialiserande (ST), 45 elevar på kunst, design og arkitektur (KDA), 80 elevar på musikk, dans og drama (MD), 90 elevar på medium og kommunikasjon (MK), 2 elevar på service og samferdsel (SA) og 5 elevar på TPO. Frå elevtala er skulens areal berekna ut frå gjeldande standard for dimensjonering av vidaregåande skolar (FEF-modellen). Denne standarden er utvikla i samarbeid mellom dei fleste fylkeskommunane. Den kommunale delen er dimensjonert for om lag 2000 kulturskoleelevar. Fordelinga mellom dei ulike kunstformane varierer, men musikk forventast å ha flest elevar i kulturskolen. Lokalene for Teatret Vårt er dimensjonert ut frå naudsynt areal for scenne og støttefunksjonar, og med plass for mellom 50 og 350 tilskodarar. 2 Romprogrammet Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 4

67 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Under følger en oppsummering av romprogrammet. Funksjon Nettoareal (m2) C0 Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester 209 C02 Felles undervisningsrom (realfag, auditorier, idrettshall) 29 C03 Fellesarealer 958 C04 Utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) 668 C05 Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA) 420 C06 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama (MD) 463 C Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon (MK) 44 C4 Utdanningsprogram for service og samferdsel (SA) 70 C6 Tilrettelagte tilbud 8 C7 Karrieresenter 60 C8 Tekniske rom, bygningens driftsareal 478,5 C3 Kulturskole 506 C32 Teatret Vårt 647 SUM nettoareal 075,5 Med ein BN-faktor på,45 gjer dette eit totalt bruttoareal (BTA) på om lag m2. Noen av rommene som ligger på kulturskolen skal også brukes av den videregående skolen, men det er langt flere rom/funksjoner som ligger på den videregående skolen som også skal brukes av kulturskolen. 3 Organisering av prosjektet Prosjektgruppe For utbygginga ved Sørsida er det benyttet en organisasjonsmodell som legg opp til et tett samarbeid med Ålesund kommune. I oppbygginga av organisasjonen er derfor de politiske systemene til både kommunen og fylkeskommunen ivaretatt. Ei prosjektgruppe bestående av følgende representantar fra Ålesund kommune, Ålesund Kommunale Eiendom og Møre og Romsdal fylkeskommune ble derfor etablert: Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 5

68 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Per Olaf Brækkan, Byggje- og vedlikehaldssjef, ByVe, Møre og Romsdal fylkeskommune Peer Volstad, Daglig leder, Ålesund kommunale eiendom KF Ole Andreas Søvik, virksomhetsleder Plan og bygning, Ålesund kommune Bjørn Erik Hjellset, Prosjektleiar, ByVe, Møre og Romsdal fylkeskommune Samtidig med dette har ei egen prosjektgruppe for programmeringa av skolen vært etablert. Den har bestått av følgende: Bjørn Erik Hjellset, Prosjektleiar, ByVe, Møre og Romsdal fylkeskommune Ståle Solgard, Programmeringsleiar, Utdanningsavdelinga, Møre og Romsdal fylkeskommune Ståle Hovden, Avdelingsleder, Ålesund kommunale eiendom Judith Muster, Overarkitekt, Ålesund kommunale eiendom Ingunn Aagård, Rektor, Ålesund videregående skole Kristine Hekkås, brukerkoordinator, Ålesund videregående skole Thor Eldar Sæther, verneombud, Ålesund videregående skole Gro Dalen, Rektor, Ålesund kulturskole Anne Nøstdal, verneombud, Ålesund kulturskole I ferdigstilling av byggeprogrammet har følgende vært involvert: Per Olaf Brækkan, Byggje- og vedlikehaldssjef, ByVe, Møre og Romsdal fylkeskommune Birger Hjelle, Konst. daglig leder, Ålesund kommunale eiendom KF Bjørn Ivar Rødal, kommunalsjef kultur og oppvekst, Ålesund kommune Bjørn Erik Hjellset, Prosjektleiar, ByVe, Møre og Romsdal fylkeskommune Gunnar Leira, Avdelingsleder, Ålesund kommunale eiendom Ståle Solgard, Utdanningsavdelinga, Møre og Romsdal fylkeskommune Thomas Bjørnanger, Teatersjef, Teatret Vårt Knut Lidvard Høgset, Direktør, Teatret Vårt Brukergrupper Det ble i perioden 204 og 205 gjennomført hyppige brukermøter under ledelse av programmeringsarkitekt. Brukergruppene bestod av representanter fra ulike fagmiljø og var knyttet til konkrete funksjoner i den nye skolen. Det var representanter fra Fagerlia vgs, Ålesund vgs og Ålesund kulturskole i flere av disse gruppene. For å danne et felles referansegrunnlag, ble det gjennomført en studietur til Rogaland. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 6

69 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund For lokalene til Teatret Vårt har det vært en egen brukergruppe som har utformet rom- og funksjonskravene sammen med prosjektledelsen. Programmeringsarkitekt Norconsult har vært engasjert som programmeringsarkitekt. Dan Lysne har vært deres oppdragsleder, og han har hatt med seg Cathrine Hofland og Harald Høgh i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 7

70 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund B RAMMEBETINGELSER 0 Plassering Adresse: Nedre strandgate Ålesund Offentlige føresegn Krav er stilt i reguleringsplan og det er tilknytningsplikt til fjernvarme. 2 Reguleringsplan og eigedomsgrenser Gnr. 200 bnr. 373 og Ålesund kommune Gjeldende arealplan er Reguleringsplanen for Ålesunds sentrale sørside. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 8

71 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund I første byggetrinn er det planens område C- og eventuelt et eller begge av områdene C-2 og C-3 som vil bli benyttet. Plassering av lokaler til kroppsøving på område A skal vurderes. I fremtidige bygtrinn kan område A benyttes. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 9

72 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C FUNKSJONSPROGRAM Sentrale føringer Det finnes i dag ikke noen nasjonal standard for skoleanlegg. Det er opp til den enkelte skoleeier å utforme sine skoleanlegg på best mulig måte for å legge til rette for mål, innhold og metoder i en moderne skoledrift. Noen prinsipielle sentrale føringer finnes allikevel for utforming av alle offentlige bygg. I innledningen til dette areal- og funksjonsprogrammet vil blant annet prinsippene for universell utforming og miljørettet helsevern fremheves. I tillegg vil det også gjøres kort rede for prinsippet om tilpasset opplæring. Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet fra 2006 er styrende for skolens virksomhet. Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg. I Melding til Stortinget nr /206 foreslår regjeringen å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg vil den gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen. Dette kommer også til uttrykk i høringsnotat (vår 207) fra Kunnskapsdepartementet til overordna del av læreplanen; verdigrunnlag, prinsipp for læring og utvikling og prinsipp for skolens praksis. Krav til helhet og fordypning, samarbeid og tverrfaglige prosjekt forsterkes ytterligere. Dette må det tas hensyn til ved utforming av læringsarealene. I NOU 205:8 Fremtidebs skole pekte Ludvigsenutvalget på behov for endringer i arbeidsformer i videregående opplæring. Nye læreplaner er enda ikke vedtatt, men det er viktig at det nye bygget planlegges slik at læring og utvikling kan romme ulike pedagogiske praksiser. Sentrale føringer for kulturskolevirksomheten Den 5. juni 997 ble lovfesting av kulturskolen vedtatt i Stortinget. «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen», Paragraf 3-6 i opplæringsloven, lyder slik: «Alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv.» Kulturskolene eies og drives av kommunene. Derfor har kommunene selv bestemt innhold og omfang av tilbudet i sine skoler. Dette har ført til at det er stor variasjon i kulturskoletilbudet omkring i landet. De vanligste fagene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Det er laget en rekke utredninger og veiledninger som vedrører skoleslaget. I 2007 forelå Kunnskapsdepartementets «Skapende læring strategi for kunst og kultur i skolen ». Sammen med Rammeplan for kulturskolen utgitt av Norsk kulturskoleråd i 2003 gir disse faglige og strukturelle råd om utviklingen av de kommunale musikk- og kulturskolene til ressurssentre for barnehage, skole og lokalt kulturliv. Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet slik at den imøtekommer krav og behov hos ulike brukergrupper slik at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 0

73 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Det skal i størst mulig grad unngås bruk av dørterskler i bygget, eventuelt kan det benyttes HC-terskler, av hensyn til fremkommelighet for rullestoler, renhold av bygget og transport av utstyr som brukes i undervisningen. Tilpasset opplæring Nye skoleanlegg til videregående skoler skal være tilrettelagt for prinsippet om tilpasset opplæring. I Stortingsmelding nummer 6 ( ) ble det slått fast at alle har rett til tilpasset opplæring. Her understrekes det at tilpasset opplæring er: det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp. Dette ble videreført i læreplanen Kunnskapsløftet (K06) og i Prinsipper for opplæringen står det blant annet at: "Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Retten til tilpasset opplæring har også hjemmel i opplæringsloven -3, hvor det heter at: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Med tilpasset opplæring legges et ansvar på skolen for en tilrettelegging for at alle elever skal få utnytte sine spesielle evner og få dekket sine særskilte behov i opplæringen. Læringsplakaten utdyper dette. Forskrift om miljørettet helsevern Miljørettet helsevern dreier seg om å være oppmerksom på de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. De miljømessige faktorene som kan påvirke helsen kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Dersom man identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsen i negativ retning, handler miljørettet helsevern videre om å bedre disse forholdene. Det nye skoleanlegget skal tilfredsstille de krav som stilles i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og i tilhørende veileder. 2 Fylkeskommunale føringer FEF-modellen Fylkeseiendomssjefenes forum (FEF) har i fellesskap utarbeidet en arbeidsmodell for planlegging av videregående skoler. Modellen kan benyttes på flere måter: Som overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg. Man kan fylle ut modellens del med det antall elever og utdanningsprogram skolen skal inneholde. Modellen vil da, basert på erfaringstallene som er integrert i modellen, kunne gi et overslag over størrelse på nybygget. Som skyggedokument i programmeringsfasen med brukerne. For hvert utdanningsprogram har modellen definert funksjonsbehov og størrelser. Disse er ikke ment som noen fasit for hvordan skolen skal se ut, men kunne fungere som et skyggedokument for programmeringsleder hvor en kan kontrollere om brukernes behov og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre skoler i landet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side:

74 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Modellen legger ikke spesielle føringer for pedagogiske valg knyttet til byggeprosjektet. Møre og Romsdal bruker FEF-modellen i planlegging av alle sine skolebygg. Ved utarbeidelse av rom- og funksjonsprogram for Ålesund videregående skole har FEF-modellen vært benyttet for å definere det totale nettoarealet for den utbygde skolen. Innenfor dette arealet har brukerne gjennom sin medvirkning i programmeringsprosessen definert nettoarealer til ulike funksjoner. Arealeffektivitet Det er et uttalt mål at valg av løsninger for å dekke den videregående skolens behov skal ha god kvalitet og funksjonalitet, være arealeffektive, gi lave totale levetidskostnader, være fleksible for fremtidsbehov, samt bidra til energiøkonomisering. Derfor skal det planlegges for en høy grad av bruksfrekvens for alle rom. For å oppnå dette er det vesentlig at nøkkelord som sambruk og flerbruk får en praktisk betydning i skoleanlegget. Vanlige teorirom og undervisningsrom i realfagsavdelingen til studiespesialiserende utdanningsprogram, skal eksempelvis ha en utnyttelsesgrad på 85%. Rom på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha en utnyttelsesgrad på 75%. Dette innebærer at ingen klasser ved skolen vil få egne rom som ikke skal brukes av andre. 3 Pedagogisk plattform Ålesund vgs Kobling mellom pedagogikk og arkitektur Opplæringa bygger på verdigrunnlaget slik som det fremkommer i overordna del av læreplanenverdier og prinsipper. Menneskeverdet, demokrati, kultur, identitet og mangfold og skaperglede er viktige verdier som ligger til grunn elevenes læring og utvikling. Prinsipp for skolens praksis er Tilrettelegging for den enkelte Inkluderende læringsfellesskap Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Skolen skal gi elevene utfordringer og mål å strekke seg etter, samtidig som det skal tas hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at de kan oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Skolen skal bidra til å utvikle elevenes evner og talenter individuelt, og i samarbeid med andre. Skolen skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet, samt at de skal utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Elevene skal utvikle faglig dyktighet og identitet, samt etisk, sosial og kulturell kompetanse. Det skal legges til rette for elevmedvirkning, tilrettelagt opplæring og varierte arbeidsmåter og organisering. Opplæringen må foregå i omgivelser som er fleksible og som lett kan tilpasses ulike situasjoner i forhold til gruppestørrelse, hjelpemidler og pedagogisk praksis. Omgivelsene må være lyse og godt tilpasset behov for lyd- og solavskjerming og arbeidsro. Spesielt skal praktisk elevarbeid synliggjøres ved transparente løsninger. Arkitektur og kunstnerisk utforming skal fremme kreativitet og skaperlyst. Det må også være omgivelser som fremmer samarbeid og sosial kompetanse. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 2

75 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Det skal være kort avstand mellom lærer og elev, samtidig som det gis rom for at elever kan få arbeide sammen med andre og selvstendig. Lærernes arbeidsplasser skal plasseres samlet og med god tilgang på støttefunksjoner som møterom og kopi/print. Arealene for det pedagogisk personale skal gi mulighet til forberedelse, etterarbeid og utviklingsarbeid alene eller i samarbeid med kollegaer. Mål for opplæringen Visjonen «Åpent Verdiskapende Samspill» ligger til grunn for den strategiske uviklingen av Ålesund videregående skole, og er hva skolen strekker seg mot å være for elever og ansatte, byen og regionen. Samspill mellom lærere, mellom elever, mellom lærere og elever, og mellom skole og arbeidsliv, næringsliv og kulturliv, skal kjennetegne opplæringa. Ålesund videregående skole vil være framtidas skole (jf. NOU 204:7), med innhold og metodikk som kan gi elevene den kompetansen som er nødvendig i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tråd med OECDs «2st Century skills» er samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og evnen til å ta selvstendige valg viktige kompetanser og ferdigheter for framtida. Skolen legger det utvida kompetansebegrepet til grunn for elevenes læring og utvikling. Det betyr i tillegg til fagkompetanse, også å legge stor vekt på å utvikle elevenes sosiale kompetanse, evne til samarbeid, se sammenhenger over fagdisipliner og å utvikle holdninger og verdier som er nødvendig for å bli medborgere i framtidas samfunn og arbeidsliv. Nye Ålesund videregående skole skal ha en arkitektur og utforming som er bygget rundt den pedagigske plattformen. Satsingsområder Pedagogisk entreprenørskap er et særlig satsingsområde ved skolen. Dette betyr at: varierte og entreprenørielle arbeidsmåter brukes i opplæringa arbeidslivet brukes som opplæringsarena ekstern kompetanse hentes inn i undervisninga skolen bygger nettverk og partnerskap med eksterne aktører Grunntanken er at autentiske problemstillinger, prosesser og opplæringsarenaer, og elevens deltakelse i egen opplæring, styrker elevens læring, gjennomføring og resultat. Pedagogisk praksis og utvikling skal generelt være basert på forskning, refleksjon og nytenking. Moderne teknologi og digital kompetanse i undervisning og læring på alle nivå er prioritert. Byskolen Ålesund videregående skole vil være en tydelig samfunnsaktør, der utdanningstilbudet utvikles på bakgrunn av en langsiktig og helhetlig vurdering av kompetansebehov i regionen. 4 Pedagogisk plattform Ålesund kulturskole Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 3

76 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kobling mellom pedagogikk og arkitektur Eleven skal stå i sentrum for opplæringen i kulturskolen. Undervisningen skal baseres på elevens aktive medvirkning, bidra til å trene ferdigheter innen kunstuttrykket og skape gode erfaringer der medvirkning, spilleglede og kreativitet står sentralt. Opplæringsarenaene i kulturskolen må være tilpasset de kunst- og kulturformer som skal læres og utøves. Det er viktig at elever og lærere opplever at forholdene legges godt til rette og at kvaliteten på de fysiske rommene er god. Samtidig er det viktig at alle rom som brukes av kulturskolen ligger mest mulig samlet i bygningsmassen for å stimulere til samarbeid på tvers av kunstformer og skape en felles tilhørighet til skolen, både for elever og lærere. Mål for kulturskolen Ålesund kulturskole skal være et kulturelt tyngdepunkt på Nordvestlandet. Mangfold og høy kvalitet skal prege tilbud og tjenester. Skolen skal være med å utvikle et kulturtilbud basert på et bredt offentlig engasjement i samspill med et frivillig organisasjonsliv, og gjennom nært samarbeid med privat næringsliv. Tilbudet skolen gir skal være med på å bidra til at barn og unge sikres gode oppvekstvillkår i nærmiljø og bysentrene, gjennom å legge til rette for en utvikling av skolen som sikrer bredde, mangfold og progresjon. Kulturskolens mål for opplæring: Gi alle elever et tilpasset undervisningstilbud av høy kvalitet Gi mulighet til å lære, utvikle og fordype seg i kunstuttrykk Skape et trygt læringsmiljø som grunnlag for positiv faglig utvikling for elevene Stimulere til nysgjerrighet og fordypning At elevene utvikler ferdigheter og opplever mestring Gi elevene evne til å arbeide selvstendig gjennom evne til konsentrasjon, disiplin og utholdenhet Gi et innblikk i ulike sjangre og uttrykksmåter Ha en god dialog mellom skole og hjem Satsingsområder Skolen skal bli et regionalt ressurs- og kompetansesenter innen estetiske fag, både når det gjelder undervisning og utøvende tjenester, ved å tilby et frivillig kulturtilbud innen pedagogisk virksomhet produksjon av konserter og forestillinger salg av tjenester innen estetiske fag og arenaer for utøvende virksomhet 5 Teatret vårt I 206 ble fylkeskultursjefen, kultursjefen i Ålesund kommune og kultur- og folkehelseutvalget presentert for strategivisjonen for å etablere Barneteatret Vårt som nasjonalt kompetansesenter for teater og kulturformidling for barn og unge. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 4

77 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Siden den gang har antallet årlige produksjoner rettet mot barn og ungdom økt fra 2 til 4. Det er gjennomført interaktive aktiviteter i foajeen i forbindelse med forestillingene og det har vørt en rekke gjestespill for ulike alderssegment og introdusert teaterlørdag på Arbeideren. Det er etablert et samarbeid med Kulturskolen i Ålesund, Danse- og dramalinjen ved Fagerlia, Seanse og Høgskolen i Volda. I samarbeid med Skuespillersenteret og Dramatikkens Hus har det vært avholdt en rekke kurs og workshops for studerende og utøvere som jobber med teater rettet mot barn og ungdom. Kunstnerisk leder ved Barneteatret Vårt Cecilie Lundsholt er styremedlem i ASSITEJ Norge (internasjonal sammenslutning av barne- og ungdoms teater). Teatersjef Thomas Bjørnager er medlem av fagrådet for Kulturtanken som har det nasjonale ansvaret for den kulturelle skolesekken. Teatret Vårt er samarbeidspartner i det europeiske nettverket av barne- og ungdomsteater Platform SHIFT+. Barneteatret Vårt inngår i tillegg i flere forskningsprosjekter. Det nyeste er samarbeidet med Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim om en Master i barnekultur og Kunstpedagogikk. Barneteatret Vårt har pr. i dag kontorer, prøvelokaler og scene på Arbeideren i Ålesund. Arbeideren er et hus med sjel og historie. Byggets særegne arkitektur tar oss tilbake i tid og store deler av bygget er verneverdig. Disse faktorene utgjør betydelige utfordringer for moderne teaterdrift. Barneteatret Vårt ønsker tjenlige lokaler for scenekunst med moderne teknikk og større fleksibilitet, samt kontinuerlig drift som en tydelig kulturaktør i Ålesund. Pr. i dag har Barneteatret Vårt vanskelige forhold for blant annet innlasting av scenografi og teknisk utstyr, ingen lydisolering ut mot trafikken utenfor og mangel på blending. Det mangler plass til lagring, montering og kostymetilpassing. Ikke minst er den gammeldagse scene/sal løsningen bygget for en annen tid. Barneteatret Vårt ønsker å bryte rammer, skape rom for samarbeid på tvers av kunstuttrykk og styrke publikums totalopplevelse. Fra Teatret Vårt sitt ståsted er det mange positive ringvirkninger med en samlokalisering med andre kulturaktører i Kulturhavna. Det vil gjøre gjensidig kompetanseoverføring mellom den videregående skolen, Kulturskolen og Barneteatret Vårt mye enklere enn i dag. Som fylkets eneste profesjonelle institusjonsteater tilbys det i dag jevnlig masterclasses og workshops for elevene både ved kulturskolen og den videregående skolen der blant annet teaterets profesjonelle gjestekunstnere stilles til rådighet. Teateret tilbyr også workshops med gjestekunstnere som lærere kan melde seg på. Det har vært samarbeid om foajeteater, elevproduksjoner og elever har også brukt i teaterets profesjonelle oppsetninger. Dette vil det være naturlig og enklere å videreutvikle med en tettere geografisk plassering. Målet til Barneteatret Vårt er å være et kulturhus for hele familien og gi barn og ungdom et kontinuerlig helårstilbud. Det vil i så måte være et viktig tilbud i den nye kulturhavna. Teatret har aktivitet og åpningstider på kveld, helg og i ferier, og vil være med på å fylle kulturhavna med nettopp kultur. Alle forestillingene til Teatret Vårt og Riksteatret vil kunne bruke denne scenen og derigjennom bidra til ytterligere tilbud også for voksne på kveldstid. Derfor er det viktig at Teatret Vårt disponerer sin egen scene og står fritt til å fylle den med et kontinuerlig profesjonelt tilbud. Høgt aktivitetsnivå på Barneteatret Vårt med prøver, forestillinger og gjestespill medfører at det ikke vil la seg gjøre at samme scene kan være en fast arena for skoleelever. Det er ønskelig å dyrke teateret som møteplass for byens befolkning. Publikums forventninger og teaterets kunstneriske ambisjoner om å skape opplevelser av høy kvalitet samsvarer ikke med de fysiske rammene Arbeideren utgjør. Derfor er det et sterkt ønske og et stort behov for nye lokaler. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 5

78 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Som en del av Teatret Vårt spiller Barneteatret Vårt også i Molde og turnerer hele Møre og Romsdal fylke. Teatret Vårt er det eneste institusjonsteatret i Norge som har en slik satsning og vi utgjør en viktig del av kulturtilbudet for barn, ungdom og barnefamilier i Ålesund. Barneteatret vårt 6 Arkitektoniske føringer Estetiske og rommessige kvaliteter skal vektlegges. Åpenhet skal prege bygget, med luft og innsyn blant annet for å øke trivsel og hindre mobbing og annen uønsket atferd. Utstrakt bruk av glass anses å være en nødvendighet for å kunne få nok dagslys inn i bygget. Visuell åpenhet, dagslys og varierte romareal og visuell og fysisk kontakt til omgivende natur og uterom skaper trivsel. Det nye skoleanlegget er plassert i sentrum av Ålesund. Skolens bygningsmasse og uteområde må derfor utformes slik at skolen blir en naturlig del av sentrum og kaiområdet som skolen ligger på. Fellesarealer skal i størst mulig grad utformes slik at de kan anvendes som både arbeids- og oppholdsarealer for elever og ansatte, og sentrale fellesarealer innomhus og hele uteområdet skal også kunne inngå som en del av eller som en forlengelse av et pulserende sentrumsområde. 7 Generalitet Skoleanlegget skal utformes så fleksibelt og generelt at det over tid kan tilpasses nye elevgrupper uten at det gjøres endringer med store tekniske eller økonomiske konsekvenser. Dette innebærer at: Hovedkonstruksjon og planstruktur skal ha maksimal generalitet og fleksibilitet mht eventuelt skifte av utdanningsprogram på den videregående skolen, eller nye undervisningstilbud på kulturskolen. Fysisk avgrensing mellom ulike soner må være fleksibel med hensyn til avgivelse eller tillegg av arealer mot tilgrensende arealer. Undervisningsarealene skal ha visuell åpenhet og ikke begrenses av konstruksjonselementer som søyler, bærevegger, våtrom eller tekniske føringsveier. Fleksibilitet i størrelse kan oppnås ved at det velges en brannstrategi med få tekniske begrensninger. Det skal anvendes strenge støydempingskrav ved planlegging av delbare arealer. Flyttbare eller fleksible vegger skal vurderes i forhold til akustikk, støy og bruk. Hyppig bruk krever god funksjonalitet og høyere kvalitet. 8 IKT Den innledende teksten her er mest tilpasset den videregående skolen, men føringene som står nederst gjelder hele anlegget, også de egne arealene til kulturskolen. Bruk av digitale verktøy defineres i Kunnskapsløftet som en femte grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. Skolen skal fremme digital allmenndannelse som evnen til å nytte IKT-verktøy og nett-baserte ressurser. Alle skal gis mulighet til å utvikle Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 6

79 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund digitale læringsstrategier. De digitale møtestedene skal være mobile. Læringsarealene må utstyres med tanke på dette. IKT er i dag integrert i undervisningen i alle fag og på alle nivå. Gjennom allsidig bruk av IKT utvikler eleven sin digitale kompetanse og det er en forutsetning at nødvendig IKT-infrastruktur er på plass. l hele anlegget skal det være tilgang til trådløst nett og tilrettelagt for bruk av digitale verktøy. Innføring av nye og mer fleksible undervisningsmetoder, hvor eleven selv skal velge hvor og hvordan den enkelte lærer best, innebærer kanskje at fremtidens lærerrolle vil kunne bevege seg mer mot en lærer som veileder, hvor undervisningen vil kunne bestå av en kombinasjon av korte forelesninger i storgruppe sammen med mindre elevgrupper som løser oppgaver, prosjekter eller tilegner seg nye emner. Sentralt i denne formen for undervisning er IKT, og dagens lærebøker vil kunne få redusert sin viktighet ettersom IKT vil gi et bedre og bedre tilbud i årene framover. IKT er et område hvor utviklingen går svært hurtig. Det er derfor nødvendig at man i alle faser av byggeprosjektet justerer krav som stilles til IKT i skoleanlegget blant annet når det gjelder kabelkategori, kapasitet, trådløse nettverk og undervisningsutstyr som digitale tavler o.l.. Det er vesentlig at nettilkoblinger og trådløse nett planlegges nøye med tanke på sikkerhet for stabil nettilgang i alle deler av bygningsmassen og i alle arbeids- og undervisningssituasjoner. Det skal etableres egne, sentralt plasserte lokaler til IKT-støtte, som skal yte bistand til både elever og ansatte i den videregående skolen. Kulturskolen får sin IKT-støtte fra Ålesund kommune. Med utgangspunkt i prinsippene skissert over, er følgende føringer lagt til grunn for IKT ved bygging av det nye skoleanlegget: Det legges til grunn at alle elever og lærere disponerer sin egen bærbare PC med netttilgang. Det må derfor være rikelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere i alle deler av bygget. Også kulturskolen sine elever må kunne bruke PC, nettbrett eller andre elektroniske hjelpemidler når de befinnere seg i anlegget, selv om ikke alle vil ha direkte behov for det i undervisningen. I alle møterom og i store undervisningsrom hvor det skal foregå teoriundervisning skal det tilrettelegges for installering av moderne digitale tavleløsninger i kombinasjon med ordinære whiteboardtavler. Det er ønskelig at den samme tavlen skal kunne brukes både som whiteboardtavle og som elektronisk tavle. Skolenes behov for egnede lokaler for avvikling av eksamen skal vurderes ved utforming av planløsning og grad av fleksibilitet, herunder IKT-løsninger. Tekniske anlegg skal prosjekteres og utføres for maksimal fleksibilitet og mulighet for endret bruk av lokalene. Det meste av utskrifter skal foregå på multifunksjonsmaskiner i desentraliserte kopi-/ printerrom, med kortsystem for å unngå unødvendige utskrifter. På sentrale steder rundt om i hele bygningsmassen skal det installeres informasjonsskjermer/ flatskjermer som viser aktuelle aktiviteter og informasjon, gjerne med et system som gjør det mulig å sende ulik informasjon til ulike steder. Det skal kunne installeres et callingssystem i bygget for å kunne nå ulike soner/ avdelinger med viktige beskjeder. 9 Skolens uteområde Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 7

80 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Skolen skal være en sentral del av kulturhavna, og uteområdet må gjenspeile dette. Prosjektet skal søke å støtte opp under målsetningen for kulturhavna slik den er definert i reguleringsplana. Det er gjennomført en prosess hvor barn og unge fikk mulighet til å komme med sine innspill vedrørende bl.a. uteområdet. En kortfattet oversikt over dette er gjengitt under. Momenter fra dette skal søkes tatt inn ved utvikling av prosjektet. Skolebygget og parken Dette er viktig for mange: - Lune og skjermede uteområder som kan brukes hele året. Vindskjerming og særlig tak over deler av uteområdene er viktig. Sted for sosiale arrangementer, samlingssted, konsertsted. Mange og ulike sitteplasser ute som kan brukes hele året (med varme i, under tak, hobbithule) - Kaféer (flere) - Sted å gjøre lekser, med wifi - Parkområde for ulike aldersgrupper, sted man kan ta det med ro og slappe av. - Store panoramavinduer i skolebyggene. Kulturhavna og skolebyggene inntil havna Det kom fram mange tanker og forslag til hvordan kulturhavna bør være! - Kaféer med gratis wifi - Viktig å lage rom for ulike behov (være sosial på kafe, slappe av, arbeide) - Vannrommet er viktig lage en vannpark/badepark med ulike aktiviteter, for eksempel med et wipe-out-anlegg, badeplass og stupetårn. Utstillingsplass for ungdom, en plass der ungdom kan vise fram sin kunst Billboard, en oppslagstavle der man får oversikt over kulturaktiviteter som skjer i Ålesund - En skatepark bør få plass i området. - Trær og blomster må også få plass i Kulturhavna. 0 Organisering av hovedfunksjoner Ålesund videregående skole sin pedagogiske plattform vektlegger åpenhet og verdiskapende samspill mellom lærere, mellom elever, mellom lærere og elever, og mellom skole og arbeidsliv, næringsliv og kulturliv. I tillegg til fagkompetanse, legger skolen også stor vekt på å utvikle elevenes sosiale kompetanse, evne til samarbeid, se sammenhenger over fagdisipliner og å utvikle holdninger og verdier som er nødvendig for å bli medborgere i framtidas samfunn og arbeidsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 8

81 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kulturskolen vektlegger i sin pedagogiske plattform å gi et tilpasset undervisningstilbud av høy kvalitet, legge til rette for nysgjerrighet og fordypning, ha et trygt læringsmiljø som grunnlag for positiv faglig utvikling, samt gi elevene evne til å arbeide selvstendig og oppleve mestring. Målet til Barneteatret Vårt er å være et kulturhus for hele familien og gi barn og ungdom et kontinuerlig helårstilbud. I så måte vil detvære et viktig tilbud i den nye kulturhavna. Teatret har aktivitet og åpningstider på kveld, helg og i ferier, og vil være med på å fylle kulturhavna med nettopp kultur. For å bidra til å realisere disse målsettingene er det viktig å etablere inspirerende og gode læringsarealer, med godt utstyrte undervisningsrom og mange steder for faglig samarbeid og individuell fordypning. Dette søkes løst ved å etablere mest mulig samlende soner for hvert utdanningsprogram i den videregående skolen, med varierende romstørrelser for teoriundervisning, grupperom for samtaler og gruppearbeid, verkstedsarealer til mest mulig yrkesrettet praktisk arbeid og uformelle møteplasser. Spesialutstyrte rom til musikk, drama og dans skal tilrettelegges både for individuell øving, samarbeid og undervisning individuelt og i grupper. Skolen skal ha gode formidlingsarenaer som kan samle og inspirere. Skolens undervisnings- og praksisarealer skal være preget av åpenhet og innsyn, også for elever på andre utdanningsprogram. Lærerarbeidsplassene bør ligge samlet og det skal være møterom og uformelle møteplasser i tilknytning til arbeidsplassene for å stimulere til utvikling av gode fagmiljøer og godt samarbeid. Administrasjon og elevtjenester bør i det ferdige prosjektet ligge nær hverandre for å få til et godt samarbeid om alle forhold og tjenester knyttet til enkeltelever. Skolen skal ha en kompakt utforming med et stort sentralområde ved hovedinngangen med felles sosiale møteplasser for elever og ansatte, der det er mulig å samles både i små og store grupper. Et godt fungerende sentralområde med vrimleområde, stort auditorium, kantine og bibliotek er viktig for å få til et godt fellesskap internt i skolen, men gjør det også lettere å kunne åpne skolen for eksterne aktører. Arealene i sentralområdet er fellesarealer som skal tilrettelegges for flerbruk. Skoleanlegget skal ha en tydelig felles hovedinngang for besøkende, med god skilting videre til resepsjon, viktige funksjoner og de ulike sonene/avdelingene. Elever og ansatte kan også benytte andre innganger. Varemottak og miljøstasjon for avfallshåndtering må ligge skjermet fra hovedinngangen. Skoleanlegget bør ha en god soneinndeling. Det skal være låssystemer som legger til rette for at forskjellige brukere har tilgang til forskjellige deler av bygget, også utenom vanlig skoletid. Dette gjelder også ekstern bruk ved lån eller utleie. Det er viktig med god skilting. Skoleanlegget kan inndeles i følgende soner: Sentralområde med kantine, bibliotek og auditorium Administrasjon og personal, inkl. lærerarbeidsplasser og personalrom Studiespesialiserende Service- og samferdsel Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 9

82 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Musikk, dans og drama (medregnet formidlingssal) Tilrettelagt avdeling (TPO) Realfagsavdeling Idrettshall Elevtjenester IKT-støtte Karrieresenter (ekstern funksjon) Bygningsdrift Kulturskole Teatret Vårt Sammenheng og krav til nærhet mellom ulike funksjoner er omtalt i beskrivelsen av ulike funksjoner i funksjonsprogrammet, men det er viktig å understreke at alle rom- og funksjoner som skal brukes av kulturskolen må ligge i rimelig nærhet av hverandre. Et inspirerende og godt fungerende uteområde bidrar til å øke trivselen. Skolens uteområde vil i praksis strekke seg lenger enn tomtegrensene. Nærliggende deler av sentrumsområdet vil også bli brukt til rekreasjonsområde av elevene i pauser og fritimer. På tomten skal det tilrettelegges for gode sosiale møteplasser, amfi for uteundervisning og soner for enkle og ikke for arealkrevende fysiske aktiviteter. Det må etableres et klart skille mellom gående og kjørende, og det må legges til rette for mopedog sykkelparkering. Parkeringsplasser for bil vil det bli færre av, så her må nærliggende offentlige parkeringsplasser benyttes. En enkel prinsippskisse over hovedfunksjoner i bygningsmassen er vist nedenfor. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 20

83 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Brukskrav C0 Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester I dette kapittelet beskrives alle administrasjonsfunksjoner, de fleste personalfunksjoner, elevtjenesten og elevrådsfunksjonen. Under administrative funksjoner omtales resepsjons-/ekspedisjonsarealer, kontorer til ledelsen og de merkantile funksjonene, med tilhørende støttefunksjoner. Personalfunksjoner omfatter kontorarbeidsplasser og støttefunksjoner til skolens pedagogiske personale, personalrom, møterom og personalgarderober. Elevtjenestene omfatter rådgivere, helsesøster og andre eksterne og interne fagpersoner som yter hjelp og støtte til skolens elever. Nødvendige funksjoner til IKT-støtte er også omtalt i kapittelet. C0.0 Administrasjon Resepsjonen skal være det naturlige punktet for besøkende å henvende seg nå de kommer til skolen. Skolens resepsjon og merkantile funksjoner skal være plassert nær eller tydelig skiltet fra hovedinngang og vrimleområde, og med øvrige administrative funksjoner i bakkant. IKT-støtte skal ligge nær administrasjonen, men er ikke en integrert del av den. Skolens administrasjon skal utgjøres av inntil 4 personer fordelt på 3 i skolens øverste ledelse, 5 avdelingsledere og 6 merkantilt ansatte. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 2

84 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Lokalene til administrasjonen må kunne låses av når de ikke er betjent. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene i administrasjonen kan plasseres i forhold til hverandre. Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger deretter. Posthyller for alle ansatte ved skolen plasseres i eller i tilknytning til administrasjonen. Det gjøres oppmerksom på at administrasjonen til Teatret Vårt og kulturskolen skal samlokalieres med administrasjonen til den videregående skolen, med utgangspunkt i den samme resepsjonen. Kulturskolen sin administrasjon er nærmere omtalt i C3. Teatret Vårt sin administrasjon er nærmere omtalt i C32. C0.0.0 Resepsjon og kontorer merkantil Skolens resepsjon/ekspedisjon skal ha en sentral plassering og oppleves som imøtekommende for besøkende. Den skal være det naturlig stedet å henvende seg for elever, ansatte og andre som søker informasjon om skolen. Resepsjonen bør være synlig, eller i hvert fall godt merket, fra hovedinngangen og det sentrale vrimleområdet. Samtidig som resepsjonen skal være synlig, må den være skjermet mot støy fra utenforliggende trafikkarealer og fellesområder, og dette løses ved hjelp av utstrakt bruk av glass i vegger og dører. Merkantilavdelingen skal dimensjoneres for 6 ansatte og utformes med 2 rullerende arbeidsplasser i resepsjonsskranke, og faste kontorplasser til alle ansatte i bakkant/nærhet av skranken. Skranken skal ha en utforming (høyde og bredde) som sikrer skjerming av sensitiv informasjon på PCskjermene og arbeidsbordet til de som sitter i skranken. Skranken må også utformes med tanke på besøkende eller ansatte som sitter i rullestol. Faste kontorarbeidsplasser til skolens merkantilt ansatte (også de som betjener skranken) skal plasseres i bakkant/nærhet av resepsjonen. Det skal være 2 cellekontorer til administrasjonsleder og økonomiansvarlig, ett litt skjermet dobbelt kontor som deles av dokumentasjonsansvarlig og den som er ansvarlig for eksamensavviklingen og ett dobbelt kontor som skal gi mulighet for skjermede arbeidsplasser til de som sitter i skranken. Fra alle kontorplassene må det være mulig å følge med på om det kommer besøkende til resepsjonen når skranken ikke er betjent. Kontorene må derfor Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 22

85 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund ha glassvegger mot skrankearealet. Administrasjonsleder og økonomiansvarlig skal ha kontorer nærmest ledelsen. De faste kontorarbeidsplassene skal ha dagslys og ligge til yttervegg. Arbeidsplassene skal ha mulighet for hev/senk bord med god plass til PC og godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare sjalusiskap. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang på alle arbeidsplasser. Alle kontorene i merkantilavdelingen bør ha plass til å ta imot besøkende. I resepsjonsarealet skal det være et venteareal med stoler og små bord. Her skal det også være plass til hyller med informasjonsmateriell og en informasjonsskjerm. Fra ventearealet skal det være kort vei til gjestegarderobe og toaletter. Kulturskolen og Teatret Vårt skal bruke den samme resepsjonen og ha sin administrasjon i det samme området. Kulturskolen sine lokaler er nærmere omtalt i C3. Teatret Vårt sine lokaler er nærmere omtalt i C32. C Kontorer til ledelsen Skolens øverste ledelse (rektor, undervisningsleder og entreprenørskapsleder) skal alle ha egne cellekontorer. Rektors kontor skal ha plass til kontorarbeidsplass og møtebord for 6 personer. De øvrige ledelseskontorene (også 5 avdelingsledere) skal ha plass til kontorarbeidsplass og 2 besøkende ved enden av kontorpulten. Kontorene for ledelsen/administrasjonen skal etableres sammen med merkantilsonen, og nær lærerarbeidsplassene. Dersom disse funksjonene havner i ulike etasjer, må det sikres en kort intern kommunikasjon mellom dem. Alle kontorene i ledelsen skal ha dagslys og ligge til yttervegg. Arbeidsplassene skal ha mulighet for justerbart hev/senk-bord med god plass til PC og godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare sjalusiskap. Rektor sitt kontor skal ha møteromfunksjon med tilhørende digital tavleløsning. Kontorene til ledelsen i kulturskolen og Teatret Vårt skal også ligge i nærheten. Kulturskolen sine lokaler er nærmere omtalt i C3. Teatret Vårt sine lokaler er nærmere omtalt i C32. C Møterom I administrasjonen skal det være et stort møterom med plass til 20 personer som skal kunne deles i to rom til 0 personer. Rommet skal være skjermet for innsyn og ha god lydskjerming. Møterommet skal utstyres for videokonferanse og også være tilgjengelig for skolens øvrige ansatte. Rommet skal tilrettelegges med whiteboard, projektor og digital tavle. Møterommet i administrasjonen skal også være skolens beredskapsrom i en krisesituasjon, for eksempel i forbindelse med større ulykker hvor elever eller ansatte er innblandet. Rommet må tilrettelagt for etablering som midlertidig telefon- og callingsentral. I en slik situasjon må rommet kunne skjermes helt for innsyn. Rommet skal kunne sambrukes av Teatret Vårt og kulturskolen. C Kopi/produksjon Det skal etableres et eget kopi-/produksjonsrom til bruk for alle i administrasjonen og elevtjenesten. Også kulturskolen sin administrasjon vil kunne bruke det samme rommet (men rommet vil da måtte utvides noe, jfr. beskrivelse i C3). Rommet skal ha plass til multifunksjonsmaskin (skriver og kopimaskin), makuleringsmaskin og beholder for papirgjenvinning. Rommet skal videre ha en stor arbeidsbenk med plass og utstyr for bearbeiding av utskrifter og post, herunder frankeringsmaskin og plass til innbinding mm. I rommet skal det også være hylleplass for papir, Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 23

86 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund rekvisita og annet nødvendig kontorutstyr. Mer rekvisita og kontorutstyr kan også plasseres i skap i resepsjonsområdet. Rommet skal kunne sambrukes av Teatret Vårt og kulturskolen. C Lager/arkiv I tilknytning til resepsjonen skal det være et nærarkiv. Her skal det bl.a. være plass til en safe for oppbevaring av eksamensoppgaver etc, samt et brannsikkert arkiv for elevtjenesten, med adgangskontroll. Skolen skal også ha et brannsikkert og låsbart fjernarkiv med god hylleplass og plass til arkivskap. Fjernarkivet kan gjerne ligge usentralt. Gjeldende regelverk tillater mer eller mindre fulldigitalisering av arkiv, og det skal tas hensyn til at en i stor grad vil benytte digitalt arkiv i fremtiden. Fjernarkivet trenger derfor ikke være så stort. Fjernlageret tenkes lokalisert i en egen del av driftslageret til skolen (se C8.0). C0.02 Lærerarbeidsplasser Skolen skal ha kontorarbeidsplasser for ca 00 pedagogisk ansatte. Det skal søkes å finne løsninger hvor alle arbeidsrommene er samlet i en egen sone nær administrasjonen. Det bør finnes rom av varierende størrelse med arbeidsplass for 4-0 personer. De største rommene skal også kunne fungere som møterom for samarbeid, og de som sitter her må ha nærhet til stille-/telefonrom. Det skal være 3 slike smårom ved lærerarbeidsplassene. Læreres arbeid veksler mellom selvstendig arbeid, formelle møter, uformelle møter og undervisning. Det er i utgangspunktet tenkt at lærerne skal dele arbeidsrom med andre innen samme fagfelt. Siden de fleste arbeidsrommene skal være stille, vil det også fungere å sitte med andre som ikke har samme fagfelt. I den uformelle møteplassen utenfor arbeidsrommene skal det tilrettelegges for samtaler og møter mellom lærere. Formelle/planlagte møter mellom lærerne og med eksterne gjennomføres i egne møterom. Samtaler mellom lærer og elev vil i hovedsak foregå i grupperom ved klasserommene og kun unntaksvis er det nødvendig å gjennomføre elevsamtaler i møterom. I vrimleområdet skal lærerne også ha tilgang til kopi-/produksjonsrom. Ledige plasser i arbeidsrom eller ledige møterom kan benyttes som arbeidsplasser til assistenter, vikarer og studenter. Aktuelle møterom må forberedes for dette. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene som er omtalt her kan plasseres i forhold til hverandre og i forhold til møterom (omtalt i C ). Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger deretter. Lærerne på kulturskolen, unntatt de fleste musikklærerne som har arbeidsplasser på øvingsrom, vil også ha sine kontorarbeidsplasser i det samme området. Disse er ikke tatt med i figuren. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 24

87 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C Lærerkontorer Alle lærerarbeidsrommene skal ha dagslys som tilfredsstiller kravene til faste kontorarbeidsplasser. Dersom arbeidsrommet ligger til yttervegg mot trafikk/oppholdsareal på samme plan, må en søke å plassere dem slik at en unngår direkte innsyn og at de skjermes fra støyende aktiviteter rett utenfor. Arbeidsrommene skal ha god ventilasjon, god lydisolasjon og solavskjerming, og kan gjerne ha glass mot vrimleområdet innenfor, så lenge en påser at den enkeltes arbeidsplass er skjermet for direkte innsyn. Den enkelte kontorarbeidsplass skal kunne ha justerbart hev/senk bord med god plass til bærbar PC, godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare uttrekkbare arkivskap. Arbeidsrommene kan være avlange for å begrense bruk av fasade. Arbeidsbordene til lærerne kan i rom for 4 og 6 lærere plasseres langs vegg (2 og 2 eller 3 og 3). I rom med 0 arbeidsplasser, som fortrinnsvis skal brukes av lærere som ønsker å sitte sammen fordi de skal samarbeide tett, kan det gjerne plasseres et møtebord midt i rommet. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang i alle arbeidsrom og til hver kontorarbeidsplass. Til vanlig vil jakker henges på arbeidsrommet og til dette skal det være knagger tilgjengelig. Personalgarderoben vil først og fremst brukes til vått yttertøy. C Kopi/produksjon I samme sone som lærerkontorene skal det etableres egne kopi-/produksjonsrom. Hvert rom skal ha plass til multifunksjonsmaskin (skriver/kopi/scanner), makuleringsmaskin og beholder for papirgjenvinning. Rommene skal videre ha en arbeidsbenk med plass til utstyr for håndtering av dokumenter. I rommet skal det også være hylleplass for papir, noe kontorrekvisita og tonerkassetter for multifunksjonsmaskin. C Uformelle møteplasser Utenfor lærerarbeidsrommene skal det etableres samarbeidssoner/vrimleareal med bord- og sofagrupper hvor lærerne kan møtes for faglig samarbeid og uformelle møter. Områdene kan gjerne Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 25

88 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund utformes som delvis skjermede nisjer i trafikkarealet, og møbleringen bør være variert og med plass for oppslag og hyller for tidsskrifter og fagbøker. Sonene trenger ikke ha direkte dagslys, men må ha mye glass i vegger for å få et trivelig og åpent preg. Siden dette skal være til uformell prat og møter, og gjerne også en plass for korte telefonsamtaler, må lyddempingen være god. Sonene må ha godt med strømpunkter og god nettilgang. I områdene må det også være plass for vannstasjoner og informasjonsskjerm. C Stillerom Spesielt i nærheten av de største lærerarbeidsrommene er det behov for små telefon-/samtalerom med plass til -2 personer. Rommene er for små til å brukes som varig kontorarbeidsplass og trenger derfor ikke dagslys. Rommene må ha glass i dør/vegg. C0.03 Personalrom/møterom Skolen skal ha et felles personalrom som skal brukes av alle ansatte ved skolen. Ansatte på kulturskolen og Teatret Vårt skal også bruke det samme personalrommet. Personalet på kulturskolen vil være mest til stede utover ettermiddagen. Personalrommet skal i første rekke være et pauserom og uformelt treffsted, og kan ligge nært en eventuell personalfløy med lærerkontor eller som en skjermet del av kantinearealet. I personalrommet ønskes det soner med ulik og variert møblering. Rommet skal ha plass til om lag /3 av personalet samtidig. Skolen skal ha flere møterom. I nærheten av lærerarbeidsplassene skal det være møterom med plass til 6 og 2 personer. Alle møterom skal kunne bestilles via nettet. Møterommene vil også bli brukt av kulturskolen og Teatret Vårt. C Personalrom Skolens personalrom skal være felles for alle ansatte i den videregående skolen, Teatret Vårt og kulturskolen. Hovedfunksjonen er pauserom og uformelt treffsted for personalet. Personalrommet skal også kunne brukes som møterom for personalet, men informasjonsmøter for hele personalet holdes normalt i stort auditorium. Personalrommet skal utformes slik at det fremstår som et attraktivt sted for matpauser og som treffsted for kolleger. Rommet skal utstyres med et minikjøkken med mikrobølgeovn, vask, oppvaskmaskin og kjøleskap med glassdør. Kjøkkenet må ha diskplass til kaffeautomat, vannkokere og vannautomat. Utformingen må være slik at en sikrer smidig håndtering av kø til kaffe- og oppvaskmaskin. Arealet må utformes slik at det tas hensyn til behov for støydempende tiltak og rolige soner. Møbleringen skal være variert for å dekke rommets ulike bruk. Rommet skal ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for alle i rommet, og det skal tilrettelegges for prosjektor og lerret/digital tavle. C Møterom I tillegg til møterommene i elevtjenesten og administrasjonen, skal det etableres møterom i nærheten av lærerarbeidsplassene. Møterommene skal brukes til interne møter mellom pedagogene, møter mellom andre ansatte, møter med eksterne og til elevsamtaler (når grupperommene ikke strekker til). Møterommene bør derfor ikke ligge samlet, men plasseres slik at de også blir tilgjengelige for andre enn bare pedagogene. Møterommene skal også brukes av pedagoger og andre ansatte på kulturskolen. Møterommene må ha glass for innsyn og utsyn. Det skal være plass til en whiteboard på kortsiden av alle møterom, samt tilrettelegges for digital tavle og prosjektor. Det skaltilrettelegges for rom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 26

89 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund med videokonferanseutstyr. Alle møterom skal ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for det dimensjonerte antall brukere. C Gjestegarderobe Det skal være en garderobe for yttertøy som i første rekke er tenkt brukt til gjester, men som også kan benyttes av de i administrasjonen som ikke vil henge yttertøyet sitt ved kontorarbeidsplassen, bruke personalgarderoben eller dusj/garderobeanlegget i idrettshallen. C Toalett Det skal være toaletter for ansatte og besøkende i sonen for lærerkontorer, i personalgarderober, ved personalrommet og i administrasjonen. Antall toalett dimensjoners utfra antall brukere. Som utgangspunkt skal det alle steder etableres 2 toaletter med forrom til hvert kjønn, men toalettene kan også samles færre steder om avstandene er korte. Alle steder med toaletter skal det også være et HC-toalett. C0.04 Personalgarderobe Ved lærerarbeidsplassene skal det være 2 garderober, en til hvert kjønn. Til vanlig vil personalet henge fra seg yttertøy i personalgarderoben, eller på knagger ved kontorarbeidsplassene. Det er ikke behov for dusj i personalgarderoben. Ansatte som sykler/løper/går til jobb og har behov for å dusje, kan benytte garderobe i idrettshallen, hvor det også vil være låsbare skap og muligheter for å tørke våte klær. C0.05 IKT Hele skolen skal på alle områder være tilpasset moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Godt fungerende datautstyr, datakommunikasjon og nettverk er nødvendig for å få den daglige driften av skolen, undervisningen og elevenes arbeid til å fungere. IKT blir skolens dataknutepunkt med ansvar for vedlikehold og drift av pc-er for elever og ansatte, i tillegg skal de drifte servere, infotavler, AV-utstyr, IP-telefoni og lokale printere. Avdelingen dimensjoneres for inntil 7 ansatte i en kombinasjon av faste stillinger (4) og lærlinger (3). IKT bør ha en sentral plassering nær resepsjonen, administrasjonen og det sentrale vrimleområdet. Dette for å være lett tilgjengelig for elever og ansatte. Nærhet til VG2 IKT-Servicefag er også ønskelig. Lokalene til IKT skal være universelt utformet og ha god ventilasjon (kjøling). Hele avdelingen må ha rikelig med strømpunkter og rask og god nettilgang til mange maskiner samtidig. IKTs arealer skal bestå av mottaksrom, supportkontor, serviceverksted, lager og kontor til leder. I tillegg kommer ikke programmerte tekniske rom som datasentraler m.m. plassert ulike steder i bygningsmassen. Hele avdelingen må ha terskelfri tilkomst med rullebord (og jekketralle til lager). Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger nedenfor. Figuren helt nederst viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene til IKT kan plasseres i forhold til hverandre. Mottak IKT vil daglig ha mange besøkende innom. For å håndtere dette skal avdelingen ha et mottaksrom. Mottaket skal ha 2 lærlingearbeidsplasser utstyrt med PC-er for registrering. Mottaksbordet må ha plass til enkel sjekk av maskiner. Mottaket må også ha plass for noen få personer som venter. Det må være innsyn til mottaket slik at man både fra korridor og de andre IKT-rommene kan se om Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 27

90 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund det er besøkende. I rommet skal det være plass til åpne hyller for lånemaskiner og maskiner til/fra reparasjon (noe kan også settes på lageret). Service-verksted med kontorarbeidsplasser Innenfor mottaksrommet skal det etableres et service-verksted med kontorarbeidsplasser og plass til arbeid med maskinparken. I tillegg til 4 kontorarbeidsplasser med store arbeidsbord skal rommet utstyres med gode arbeidsbenker langs vegg for arbeid med maskinvare, oppsetting av servere og stasjonære PC-er for opplæring av lærlinger. Det må være god gulvplass mellom bord og benker i landskapet, og plass til et trillebord til hver arbeidsstasjon. Trillebordene må kunne plasseres under arbeidsbenk når de ikke er i bruk. Landskapet må ha godt med skap- og hylleplass for oppbevaring av innleverte maskiner (20 stk. bærbare), dokumenter og permer. Arbeidsbenk og gulv skal ha antistatisk matte. Hele kontorlandskapet må ha rikelig med hensiktsmessig plasserte nettverkspunkter og stikkontakter. Stikkontakter må plasseres ergonomisk og praktisk i forhold til benker og bord. Strømkurser må dimensjoneres for drift/lading av mange datamaskiner på en gang. Over kontorplassene skal det være 3 doble IKT-stikk og 5 doble strømstikk. Over arbeidsbenk i landskapet skal det være tett i tett med IKT-stikk og EL-stikk (for 0 PC-er samtidig). Landskapet skal ha veggplass til monitor/pc-skjerm for overvåking av datasystemer, samt for å demonstrere og vise lærlinger og elever. På grunn av et stort antall PC-er i drift samtidig, må landskapet ha ekstra ventilasjon (kjøling). I en litt skjermet sone i verkstedet skal det tilrettelegges for lab-arbeid på servere, PC-skjermer, printere og PC er etc. dette vil i hovedsak være konkrete oppgaver som gis til lærlingene, og som de trenger et litt skjermet område for å kunne jobbe uforstyrret med. Lederkontor Med inngang fra service-verkstedet skal det være ett lederkontor med en vanlig kontorarbeidsplass. Arbeidsplassen skal ha justerbart hev/senk-bord med god plass til PC og godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare sjalusiskap. Kontoret skal ha plass til 2 3 besøkende ved enden av skrivebordet. Når kontoret er ledig må rommet også kunne brukes til møter. Det må derfor også utstyres med skjerm eller digital tavleløsning. Support kontor Med inngang fra mottaket skal det være ett supportkontor der det skal være en vanlig kontorarbeidsplass med plass for å ta imot 2-3 personer som trenger hjelp til ulike dataprogrammer/ software. Kontorarbeidsplassen skal ha justerbart hev/senk-bord med god plass til PC og godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare sjalusiskap. Lager IKT skal ha et lite låsbart lager, med inngang fra mottaksrommet. Lageret skal ha gode, dype hyller på langsidene med plass til lagring av diverse utstyr som PC-er, strømkabler og tonere mm. Det skal være tilkomst til lageret med jekketralle fra varemottaket. Datasentral og serverrom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 28

91 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Nødvendige driftstekniske IKT-rom som datasentraler, serverrom m.m., plasseres rundt i bygningsmassen etter behov. Alle slike rom må være tilstrekkelig store, godt ventilert og ha kjøling. Serverrommet må være brannsikkert og tørt. Datasentraler og serverrom nettoprogrammeres ikke. Serverrommet må ha flytende og teknisk oppbygget gulv (50 cm), men vanlig takhøyde. Serverne genererer mye varme og rommet må ha god kjøling (som ikke er koblet opp mot kjøling av bygget for øvrig). Rommet kan plasseres hvor som helst, men kan gjerne ligge i nærheten av IKT selv om det normalt ikke besøkes mer enn -2 ganger pr. mnd. C0.06 Elevtjenesten Elevtjenesten yter hjelp og støtte til elever i forhold knyttet til yrkesveiledning, faglige valg, læringsarbeid og helsemessige eller psykososiale forhold. Tjenesten bemannes på permanent basis av skolens rådgivere, helsesøster og sosialarbeider. Ut over dette kan også andre fagpersoner, f.eks. fra PPT, bli tilknyttet tjenesten midlertidig eller mer permanent etter behov. Elevtjenesten er sentral i alt generelt informasjonsarbeid om videre utdanning og helsetilbud for ungdom, og samtidig er den en viktig del av oppfølgingen av den enkelte elevs helse og karrierevalg. Avdelingen skal derfor være åpen og tilgjengelig, men samtidig skjermet fordi det er et sted hvor elever henvender seg med sine spesielle behov. Det skal være mulig å gå inn i avdelingen uten å bli observert og stigmatisert. For å unngå innsyn til kontorer og møterom er det ønskelig at avdelingen plasseres over bakkeplan. En plassering nær administrasjonen er eønskelig fordi elevtjenesten og administrasjonen deler nødvendige støttefunksjoner og har et tett og godt samarbeid om elevene. Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger nedenfor. Figuren helt nederst viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene i elevtjenesten kan plasseres i forhold til hverandre. Kontor Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 29

92 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Elevtjenesten skal ha 7 kontorer; 3 til rådgivere, til sosialarbeider, 2 til helsesøsterfunksjonen og til mulig framtidig PPT-tjeneste. Alle kontorene skal ha dagslys, god lydisolasjon og være skjermet for innsyn. Hvis det skal være glass inn til kontorene må lydkrav være ivaretatt og det må også være mulig med fullstendig skjerming. Med unntak av kontorene til helsesøster skal alle kontorene inneholde en tradisjonelt utstyrt kontorarbeidsplass med mulighet for hev-senkbar kontorpult, et lite sidebord for små møter, kontorstol, 2 møtestoler for besøkende, 2 låsbare sjalusiskap og noen hyller. PC-skjerm på pulten må kunne skjermes for besøkende. Helsesøsterkontorene skal i tillegg til en tradisjonelt utstyrt kontorarbeidsplass ha plass til en liten laboratoriebenk med vask, samt ha stoler til 3 besøkende. På det ene kontoret må det også være gulv og veggplass til en nedfellbar behandlingsbenk. Det minste kontoret kan ha en litt mindre kontorarbeidsplass. Det skal være dør imellom de to helsesøsterkontorene. Dersom skolen i perioder bare har behov for ett helsesøsterkontor, må det minste helsesøsterkontoret kunne brukes som et ekstra møterom eller hvilerom. Møterom I tillegg til møter med få personer som kan foregå på kontorene, har elevtjenesten også koordineringsmøter der representanter fra både interne og eksterne hjelpetjenester er innkalt, sammen med en elev og elevens foreldre/foresatte. Det vil ofte kunne være opp mot 0 personer i slike møter. I elevtjenesten skal det derfor være ett møterom med plass til 0 personer. Ved samtidige møter eller møter med ennå flere deltagere kan elevtjenesten også bestille møterom i andre deler av skolen, eksempelvis i administrasjonen der det finnes et møterom med plass til 20 personer. Møterommet i elevtjenesten må ligge nær kontorene og kunne skjermes for innsyn, spesielt fra venterommet. Rommet skal tilrettelegges for digital tavle, videokonferanseutstyr, prosjektor og whiteboard og ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. Hvilerom I sonen for elevtjenester skal det være et hvilerom, som skal plasseres nær helsesøsterkontorene. Rommet skal i første rekke brukes av elever som blir syke eller har spesielle behov. Rommet skal ha en myk og behagelig møblering og være innredet med håndvask, stol og sofa, som en kan legge seg ned på. Rommet skal ikke ha direkte dagslys og må kunne blendes. Det må både være mulig å ha innsyn til rommet for helsesøster eller andre voksne (for å kunne ha tilsyn med syke elever) og å stenge innsynet for de som ønsker fred. Venterom Når en kommer inn i elevtjenesten skal en komme inn i et skjermet venteområde, skjermet for innsyn både innenfra og utenfra. Et felles venteområde for alle kontorene er viktig for å skjerme de besøkende og hvem de skal besøke. Ventesonen kan etableres som en utvidelse av gangareal og skal ha stoler til 0 personer, små bord og plass til brosjyrer, informasjonsskjerm, oppslagstavle og utstilling av informasjonsmateriell. Nærmest rådgiverkontorene skal det være en PC-stasjon til bruk av elever ved registrering og søknad om skoleplass. Nær helsesøsterkontorene skal det være et HCtoalett. Utenfor toalettet skal det også være en drikkestasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 30

93 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kopi og arkiv Elevtjenesten skal ikke ha egne kopi-/printer- eller arkivrom. Disse funksjonene skal deles med administrasjonen og er omtalt under C0.0 C0.07 Elevråd Elevrådet skal sikre ivaretakelse av elevenes rettigheter i skolesamfunnet. Elevrådet har medlemmer fra alle klassene på skolen og vil til vanlig benytte ett av skolens auditorium til sine møter. Elevrådstyret som består av ca. 0 personer, trenger et kombinert kontor og møterom til sin disposisjon. Elevrådstyret skal være synlig for alle elever, og rommet bør derfor ha en sentral plassering nær kantine og sentralt vrimleområde. Rommet skal ha glassvegger og godt innsyn. I noen perioder har elevrådet stor møtevirksomhet, mens det i andre perioder er roligere. Når rommet ikke brukes av elevrådet, kan andre ved skolen benytte rommet som møterom. Rommet skal ha plass til et møtebord med plass til 0 personer. Dette skal være tilstrekkelig til styremøter i elevrådet. Ved større møter benyttes klasserom eller skolens auditorier. Brukerne av rommet har behov for oppbevaringsmuligheter av post, materiell til prosjekter som Operasjon Dagsverk o.l. Rommet må derfor ha godt med hylleplass og låsbare skap. Rommet skal ellers tilrettelegges som et vanlig møterom med digital tavle, prosjektor og whiteboard. Rommet skal ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. I tilknytning til elevrådsrommet skal det være en tipskasse hvor alle elever kan levere meldinger og tips til elevrådet. C02 Felles undervisningsrom Felles undervisningsrom i skolen omfatter realfagrom, auditorier og kroppsøvingsareal. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 3

94 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Avdelingen for realfag skal blant annet bestå av undervisningsrom for teori, demonstrasjoner og praktiske øvelser, forberedelsesrom og lager. Rommene for realfag skal ligge som en samlet enhet i skoleanlegget. Det skal være 2 auditorier i anlegget, ett med plass til 90 personer og ett med plass til 220 personer. Anlegget skal ha et kroppsøvings- og idrettsareal i en idrettshall med 2 store og gode saler, med nødvendige støtte- og tilleggsfunksjoner, slik at hallen tilfredsstiller krav for tildeling av tippemidler. C02.0 Realfagavdeling Realfagrommene skal ligge samlet og være lett tilgjengelig for alle elever ved skolen. Realfagrommene kan gjerne være synlige fra fellesareal, men det må ikke være glass inn mot soner som er mye trafikkert. Det kan være transparent inni avdelingen og ut mot mindre trafikkerte områder og fellesarealer. I realfagavdelingen vil det bli gitt opplæring Naturfag (VG) Fysikk (VG2 og VG3) Biologi (VG2 og VG3) og Kjemi (VG2 og VG3) Ledig kapasitet i realfagrommene, med unntak av kjemirom, vil kunne brukes til undervisning i alle andre teoretiske fag, men realfag inkludert matematikk vil bli prioritert (eksempelvis Matematikk VG). I realfagrommene vil det bli gjennomført undervisning, demonstrasjoner, laboratorieøvelser og oppgaveløsning. Demonstrasjonsforsøk er en sentral del av opplæringen og det vil være behov for å kunne veksle mellom teori og praksis på en enkel måte. Opplæringen baserer seg på moderne teknologi innen data og laboratorie- og analyseutstyr mv. Lokaler og utstyr må tilfredsstille samme krav og forskrifter som i bransjen forøvrig. Det skal være en førstehjelpsstasjon på alle spesialrom (bl.a. utstyr til øyeskylling). I hele avdelingen, inkludert forberedelsesrom, må det være tilstrekkelig med avtrekk og ventilasjon. I rom til kjemi, fysikk og biologi er det nødvendig å flytte forsøksutstyr på traller mellom de ulike rommene. Det må derfor være terskelfri overgang mellom alle rom i avdelingen. I realfagavdelingen skal det i alle undervisningsrom legges til rette for digitale tavler, prosjektor, whiteboard og mulighet for lerret. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere av rommene i avdelingen (det må påregnes at alle rom kan være i bruk samtidig). I alle spesialrom for laboratorieøvelser skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm der det er behov for det, samt hovedstoppekran for vann til elevbordene (på de rom hvor dette er aktuelt). Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. På rom hvor det kan være behov for dette skal det monteres punktavsug over demonstrasjonsbenken, som ikke må være til hinder for elevenes utsyn til tavlen. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 32

95 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Ved inngangen til alle spesialrommene skal det være avsatt plass til knagger for skifte mellom yttertøy og lab-frakker og gulvplass for oppbevaring av skolesekker. Alle spesialrom må ha nok strømuttak til lading av elevenes PC-er, i tillegg til strømuttak for forsøk. Realfagavdelingen skal ikke ligge under bakkenivå av hensyn til eventuelt arbeid med tyngre gasser, men avdelingen kan gjerne ligge på bakkenivå med direkte utgang til uteområde. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Lokale miljøstasjoner skal være lett tilgjengelig i forberedelsesrommene for forskriftsmessig håndtering av avfall. SPESIALROM Det er behov for følgende spesialrom i avdelingen: Biologirom for 30 elever Naturfagrom for 30 elever Felles forberedelsesrom for biologi og naturfag Fysikkrom for 30 elever Forberedelsesrom fysikk Kjemirom for 30 elever Forberedelsesrom kjemi Kjemikalielager Vekstrom / rom for langtidsforsøk Siden skolen bare skal dimensjoneres for 3 parallelle klasser på studiespesialiserende utdanningsprogram, vil ikke kapasiteten på biologi-, kjemi- og fysikkrommene kunne bli utnyttet fullt ut hvis rommene bare skal brukes til sine respektive fag. Det vurderes likevel som viktig at skolen har gode rom til å kunne gjennomføre undervisning og øvelser i alle realfag. Ledig kapasitet vil i første rekke kunne brukes til naturfag (VG) og matematikk. Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger nedenfor. Biologirom Biologirommet skal ha plass til 30 elever. Rommet skal være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget. Framme i rommet skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke må være til hinder for elevenes utsyn til tavlen. Det skal tilrettelegges med store, tunge, brede og dype elevbord med strømpunkter tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Alle bordplater i rommet skal ha overflater som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygge. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 33

96 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Rommet må ha vaskerenne langs vegg og tilstrekkelig med skapplass for utstyr og modeller i faget. Det kan forventes mye ledig kapasitet i biologirommet, som derfor også må brukes til naturfag og matematikk. F. eks en 60 cm dyp "skyvedørsgarderobe" med: 4 hyllemeter til 30 mikroskop 4 hyllemeter til 30 luper 20 hyllemeter til annet utstyr/bøker I tillegg må det være plass til: Ett utstillingsmonter (70x80x70) for skjelettmodell 4 hyllemeter med 30 cm dype utstillingsmontere/skap Vekstrom Ved biologirommet skal det være et eget vekstrom. Vekstrommet vil bli brukt til biologiforsøk om fotosyntese og må derfor ha gode lysforhold, men med mulighet for å blende av. Rommet kan med fordel plasseres slik at plantene er synlige både fra spesialrommene og andre arealer. Det skal være vannuttak, avløp og mulighet for å regulere temperatur, lys og fuktighet i rommet. Vekstrommet skal også kunne benyttes til andre realfagforsøk som går over tid. Fysikkrom Fysikkrommet skal ha plass til 30 elever, og være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og utformet slik at alle elevene har god utsikt til demonstrasjonsbenken framme i rommet. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget. Demonstrasjonsbenken skal ha integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Bordflaten må enkelt kunne utvides til en lengde på 4 meter for å kunne ha plass til forsøk med luftputebane. Over demonstrasjonsbenken må det være mulig å henge opp tunge ting i taket. Innredningen i rommene skal bestå av store, tunge, brede og dype elevbord med strømpunkter tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever, men må kunne settes sammen i grupper på 4 og 4 eller 8 og 8. Det må ikke være for mange rader med elevbord, sånn at tavle og demonstrasjon ikke blir for langt unna. Det er ønskelig med plassering av elevbord i en bueformet struktur for å samle fokus mot demonstrasjonsbenk og tavle. Over elevbordene må det være mulighet for oppheng av lett mekanikk (pendler/trinser, fjærer osv.). Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Rommet skal ha en vaskerenne og lagerplass for utstyr langs vegg. Det skal også være en vegg med 2-3 meter måleskala for fallforsøk, med muligheter for å legge ned til et skråplan, og tilrettelagt for et fastmontert videokamera. I rommet må det være plass til 2 skap (90*200*60), evt. en "skyvedørsgarderobe" med ca 50 hyllemeter. Utstyr som er mye i bruk, som f.eks. måleutstyr, vekt, strømkabler og stoppeklokker, må lagres nær elevbordene. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 34

97 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Ledig kapasitet i fysikkrommet kan benyttes av andre fag, i førsterekke naturfag VG og matematikk. Kjemirom Kjemirom skal dimensjoneres for 30 elever og 2 lærere (under elevforsøk kan det enkelte ganger av sikkerhetshensyn være 2 lærere i rommet når klassene er store). Framme i rommet skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Her skal det også være hovedstoppekran for vann til elevbordene. Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke er til hinder for elevenes utsyn til tavle. Arbeidsbordene for elevene skal være vendt mot demonstrasjonsbenken. Det skal være fastmonterte, store, brede og dype elevbord, med strømpunkter og vask med vann og avløp, hvor to og to elever sitter sammen. Det skal være regulerbart punktavsug over elevarbeidsbordene, men ingen skap. Når det ikke gjennomføres forsøk, må strømpunktene og vasken kunne dekkes til for å gi en større bordflate. Det skal kunne benyttes trekkpapir på bordene for å redusere slitasjen ved bruk av sterke kjemikalier, men alle bordflater i rommet skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 30 cm avstand mellom bordene. Større forsøk som krever avsug gjennomføres vanligvis i avtrekkskapene som er plassert langs vegg. Det er ønskelig med litt avstand mellom avtrekkskapene slik at det blir bedre plass for elevene som er på hver gruppe (gjerne 3-4 elever). Mellomrommene kan ha utslagsvask og overskap. Det skal være til sammen 8 avtrekksskap til elevforsøk i rommet. I tillegg skal det være ett avtrekksskap foran ved demonstrasjonsbenken og inngangen til forberedelsesrommet. Dette skapet skal kunne brukes til læreren sine demonstrasjoner, eller til hentestasjon/avfallsstasjon for kjemikalier ved elevforsøk. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Kjemirommet må også kunne mørklegges helt i forbindelse med demonstrasjoner og forsøk. I rommet er det behov for mye skapplass, ca 25 hyllemeter med plass til glassutstyr mm til forsøk. Det må også være et eget skap med verneutstyr (briller etc) i nærheten av labfrakkene. Rommet må ha en nøddusj med eget avlukke og vaskemaskin til vask av glassutstyr til forsøk. Naturfagrom Naturfagrommene skal dimensjoneres for 30 elever og være tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i naturfagundervisningen på VG. Naturfagrommet skal kunne mørklegges i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget og være tilrettelagt for formidling, demonstrasjoner og forsøk. Rommet skal derfor utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Framme i rommet skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordplaten skal ha overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Over Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 35

98 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke må være til hinder for elevenes utsyn til tavlen. Naturfagrommet skal ikke tilrettelegges for omfattende elevøvelser med kjemikalier. Det skal likevel være ett avtrekkskap framme ved demonstrasjonsbenken, til bruk for lærer. Det skal tilrettelegges med store, brede, dype elevbord (ikke fastmonterte), med lett tilgjengelige strømpunkter. Bordene skal også kunne settes sammen til større arbeidsbord. Forsknings og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Rommet må ha 6 utslagsvasker og ca 30 hyllemeter med utstyr til faget, gjerne samlet i en "skyvedørsgarderobe". Forberedelsesrom og kjemikalielager Forberedelsesrommene skal være låsbare og tilgjengelig både fra fellesareal og de respektive spesialrommene. Dette for å sikre tilgang til forberedelsesrom uten å forstyrre pågående undervisning, ikke minst med tanke på lærere som skal forberede demonstrasjoner og øvelser mens spesialrommene er i bruk. Forberedelsesrommene skal ha terskelfri adkomst til spesialrom. Rommene skal ha oppvaskmaskin, låsbare skap, skap- og hylleplass for lagring av utstyr, benkplass og en god vaskelinje for vask og rengjøring av forsøksutstyr. Elevene skal ha tilgang til vask og oppvaskmaskin. Alle forberedelsesrommene skal ha plass til kildesortering. Rommene skal ha konstant avsug (undertrykk). Forberedelsesrommene skal benyttes som lager for utstyr til undervisningen, tilrettelegges med god benkeplass for de praktiske forberedelser som læreren har behov for, og alle benkeplater skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Det skal være mulig for minst to lærere å gjøre for og etterarbeid samtidig. Det skal etableres forberedelsesrom til følgende spesialrom: Forberedelsesrom til kjemi Ønsket utstyr/innredning i rommet: enhet på hjul for oppsamling av kjemikalierester og knust glass ventilert brannskap for dataloggere skap for standardløsninger av salter Benkeplass for gasskromatograf Benkeplass for å sette opp forsøk. Benken skal ha integrert vask og kran med svanehals. avtrekksskap Plass til analysevekt Skap til analysesett Skap til glass-slipesett og sett for mikrosynteser fryseskap/ismaskin nøddusj med eget avlukke Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 36

99 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp Låsbart kjemikalilager Lageret må kunne nås fra forberedelsesrommene til kjemi og biologi/naturfag. Ønsket utstyr/innredning i rommet: 5 doble skap for tørrkjemikalier Gnistsikkert kjøleskap 3 ventilerte brannskap for organiske kjemikalier skap for konsentrerte syrer Sikker lagerplass for store gassflasker med karbondioksid, hydrogen, oksygen og helium. Forberedelsesrom biologi og naturfag Ønsket utstyr/innredning i rommet: 5-6 skap (90x200x60) Benk med skuffer så mye som mulig kjøleskap fryseskap varmeskap og inkubatorskap disse kan stå i søyle nøddusj med eget avlukke Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp Forberedelsesrom til fysikk Ønsket utstyr/innredning i rommet: med ønsket innredning: 0-2 skap (90x200x60) Benk med flatemål 25x250 med 6 skuffeseksjoner under Forberedelsesrommet må ha plass til å lagre luftputebanen. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene i realfagsavdelingen kan plasseres i forhold til hverandre. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 37

100 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C02.02 Auditorier Det skal være 2 auditorier i anlegget. Det største auditoriet (formidlingssalen) skal ha plass til 80 personer, ha skyveamfi og stor takhøyde. Det andre auditoriet skal ha plass til 90 personer og ha fast amfi. Begge auditoriene skal kunne brukes til ulike former for kurs/utleie både i og utenom den ordinære skoletiden, og må derfor ikke ligge for langt unna det sentrale vrimleområdet og hovedinngangen. Det store auditoriet (formidlingssalen) skal ha en scene som benyttes ved større oppsetninger, både for kulturskolen og MDD. Avhengig av hvor stor scene som benyttes, kan det evt. suppleres med ekstra stoler på gulv dersom det er ønskelig. Med flatt gulv vil det f.eks. til konserter kunne være plass til opp mot 300 stående publikummere i salen. Rømningsveier og ventilasjon må dimensjoneres ut fra dette. Se også mer konkret beskrivelse under unksjon C I tillegg til å fungere som auditorium eller sitteplasser i formidlingsalen skal rommet (med tilbaketrukket amfi) også kunne brukes til andre funksjoner og aktiviteter, for eksempel som samlingsrom for store elevgrupper eller personalet når kantinen er opptatt, personalrommet er for lite, eller dersom en ønsker et mer lukket rom uten for mye innsyn. Plass til lagring av stablestoler og sammenleggbare bord må finnes i nærheten. Det vil være tilfredsstillende å ha dette i driftslageret (C8.0) eller ved idrettshallen så lenge transportavstanden ikke blir for stor. Det store auditoriet skal også kunne brukes i forbindelse med gründercamp for skolens elever, både som et stort rom med flatt gulv under gruppearbeid for opp mot 00 elever, med grupper på 3-4 elever, og til presentasjoner i etterkant av gruppearbeidene, der amfiet brukes. En gründercamp varer gjerne en hel skoledag. I det største auditoriet skal det ved hver stol være en skriveplate med plass for skriveblokker i A4størrelse. Det minste auditoriet skal ha fast amfi med klappseter. Her skal det være bordplate med plass til PC-er og skriveblokker i A4 format. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 38

101 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Begge auditoriene skal tilrettelegges for å vise film (audio/video/foto) og andre typer formidling, og må derfor kunne mørklegges. I tillegg til gode visuelle forhold og lerret/skjerm med stor billedflate, skal rommene ha et godt surround-lydanlegg. Begge auditoriene må også ha rikelig med hensiktsmessig plasserte strømpunkter i amfiet til lading av pc-er som elevene bruker i undervisningen. Auditoriene må også ha god nettilgang til alle samtidige brukere. I alle auditorier skal det tilrettelegges for plasser til rullestoler. Disse skal ikke kun plasseres samlet på fremste eller bakerste benk, men bør være spredt rundt i salen. Ved behov for større samlinger, eksempelvis et helt trinn eller hele skolen, benyttes idrettshallen. C02.04 Idrettshall Kroppsøvingsfaget er i hovedsak et praksisfag som er avhengig av idrettsarenaer. I hht. læreplanen for faget er det ca. 5 % teoretisk undervisning, men teorien kan delvis integreres i praksistimene. I hht. læreplanen skal også ca. 20 % av undervisningen gis utomhus. Skolen har behov for 2 saler til timelagt kroppsøvingsundervisning (2 timer hver uke for de fleste av skolens elever). Anlegget planlegges derfor med en integrert idrettshall med 2 saler og tilhørende tilleggsrom til styrke- og basistrening, kondisjonstrening og aerobic/tøying. Tilleggsrommene gir skolen litt ekstra kapasitet på kroppsøvingsarealer om elevtallet skulle bli litt høyere enn skolen er dimensjonert for, eller dersom timetallet i faget øker. C Idrettsareal Idrettshall Anlegget skal ha en idrettshall med spilleflate 20m x 32m (640 m2). Hallen må både kunne deles i to store eller 3 mindre saler (salenheter). Til vanlig vil hallen være delt i 2 store saler, men ved inndeling i mindre grupper eller flere ulike aktiviteter vil en 3-deling gi økt fleksibilitet i bruken av hallen. Hallen kan gi plass til følgende kamparenaer: 4 badmintonbaner (2 i hver sal når hallen deles i 2) basketballbane på langs og 2 eller 3 treningsbaner på tvers 3 eller 4 volleyballbaner (2 eller 3 baner på tvers, og en hovedbane på langs) tennisbane (vil mangle litt plass bak grunnlinjen for å tilfredsstille krav til turneringsbane) 6 bordtennisbaner (3 i hver sal når hallen deles i 2) Basketballstativene på den store banen må være festet i tak slik at de kan heves og senkes etter behov. Skilleveggene mellom salenhetene skal gi god lydisolering, samtidig som de må være enkel i bruk. For undervisningsformål bør skilleveggene gi en lydisolasjon på min. 28 db(a). Gangpassasje mellom salenheter utformes slik at det unngås bruk av spilleflate og det skal være mulig å bevege seg fra en del til en annen samtidig som ulike grupper er i aktivitet i hver sine salenheter. I salenhetene skal det legges opp til bruk av Airtrack i stedet for tykke madrasser. Hallen skal likevel ha en «tjukkas» som lagres opphengt på en av kortveggene. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 39

102 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Hallen/salene må kunne brukes som et stort samlingsrom for hele skolen og til eksamener og tentamener gjennom skoleåret. Dette krever brede rømningsveier, et slitasjesterkt gulv og bord- og stollager i rimelig nærhet. Krav til innhold i salenhetene: Ribbevegg, bom, tau og ringer 2 basketballkurver Oppmerking og tilrettelegging for basket (ikke full banestørrelse), volleyball og badminton Nærliggende drikkeposter med mulighet for påfylling av vannflasker En av småsalene skal kunne brukes til spinning. Denne salen trenger et eget lager til 20 spinningsykler. Rom til styrke- og basistrening Rommet skal ha en størrelse på 50 m², ligge nært salene i idrettshallen, og ha adkomst til garderobe/dusjrom direkte gjennom barfotgang. Det skal være lydavskjerming mot hallen. Rommet skal ha plass til personer samtidig på ulike styrkeapparater og i basistreningsområder. Arealkrav pr. person er ca. 5 m², som inkluderer plass til treningsapparater, nødvendig friareal, kommunikasjons- og instruksjonsareal. I rommet skal det være en spesialplatting for vektløfting på 4m x 4m. Styrkerommet utstyres med lette og bevegelige apparater som: sekvenstrening håndapparater vekter, vektløfterstativ -knebøy/benkpress/markløft krosstrening olympiastenger med låser slynger Rommet må kunne inndeles i avdelinger. Optimal plassutnyttelse krever en rombredde på minst 6 m som gir muligheter for å sette apparater i to rekker. Krav til takhøyde er 3m. Hele gulvet skal ha sklisikkert belegg som tåler punktlaster fra benker og apparater, samt fall fra vekter. Veggene må tåle belastning fra veggfast utstyr (festemuligheter), utsatte steder må sikres spesielt og veggene må tåle innfesting av apparater/utstyr. I sonen for basistrening skal det avsettes plass til ribbevegger og matter for uttøying, samt slynger festet i tak. Deler av en vegg holdes fri for utstyr med tanke på balløvelser. Det skal avsettes areal for sirkeltrening med spesielle treningsapparater som står i en sirkel i rommet. Det skal også avsettes et område for oppheng av boksesekk. Den ene veggen skal være en betongvegg hvor det skal etableres en buldrevegg på 5 x 4 m med tak. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 40

103 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Styrkerommet skal ha nærhet til drikkestasjon. Rommet må ha muligheter for bruk av digitale verktøy (pc, prosjektor ol.) og mobilt musikkanlegg med faste høyttalere. Rom til aerobic og tøying Det skal være et eget aerobic- og tøyerom. Rommet skal være på ca. 60 m² med glassvegg/innsyn til styrkerom og rom for kondisjonstrening. Rommet skal ha flatt gulv og være lydavskjermet. Det skal være utstyrt med matter og annet utstyr til aerobictrening og tøying, som ribbevegger, speilvegg, gummiballer, bozuballer, puter og matter. I rommet skal det også tilrettelegges med takfester for slyngetrening. Rommet må ha muligheter for bruk av digitale verktøy (pc, projektor ol.) og mobilt musikkanlegg med faste høyttalere. Aerobicrommet skal benyttes av Kultruskolen på ettermiddags- og kveldstid. Rommet må derfor ligge så nær Kulturskolens arelaer at det kan benyttes av deres elever til oppvarrming og tøying. Rom til oppvarming og kondisjonstrening Det skal være et eget rom for oppvarming og trening av utholdenhet, med mange forskjellige apparater. Rommet skal være på ca. 80 m² med glassvegg/innsyn til styrkerommet. Det skal avsettes plass til ergometersykler/spinningsykler, tredemøller, stepmaskiner, krosstrening og roapparater (consept-maskiner). Rommet skal ha flatt gulv og være lydavskjermet. Rommet må ha muligheter for bruk av digitale verktøy (pc, prosjektor ol.) og mobilt musikkanlegg med faste høyttalere. C Garderober Elevgarderober Det skal være 2 sett med elevgarderober, totalt 4 garderober med hvert sitt dusjrom og tilhørende toalett og HC-toalett. Garderobene skal betjene både salene i idrettshallen og de øvrige treningsrommene. Alle garderober skal dimensjoneres for 30 personer. Garderobene skal ha skohylle ved inngangen. Garderobene må utformes slik at de som skifter ikke blir eksponert når dører åpnes. Det må være solide kleskroker på veggene, tre kroker pr. omkledningsplass (40 cm), plass til 30 låsbare skap (bruker tar med hengelås). Taket i garderobene skal være lyddempende og alt utstyr må ha solide veggfester og utformes slik at det er enkelt å komme til for rengjøring (eventuelt montering på sokkel). Det skal etableres en sone med vask og speil på vegg i alle garderober. Hver garderobe skal ha sitt eget dusjrom på 8 m², med 5 dusjhoder og skillevegger mellom dusjene. En dusj i hvert dusjrom skal tilpasses rullestolbrukere. Hver garderobe skal ha et HC-toalett på 4m² og et vanlig toalett på 2m². Samlet størrelse på en garderobeenhet, med toaletter og dusjrom skal være 50m². Garderobene skal ha en minstehøyde på 2,50 m og alle dørene skal ha karmmål 0 M. Tak, vegger og dører må tåle fuktighet og være lettstelte med tanke på rengjøring. Gulvet må være sklisikkert og skal fuktisoleres, gulvet må kunne trykkspyles. Det skal være sluk i gulv. Minimumsfall mot sluk skal være på 2 %. Dusjene bør være termostatstyrte. Røropplegg og vannsparende dusjhoder skal være skjulte. I hele garderobeanlegget skal det anvendes gulv som er enkelt å rengjøre, og som ikke tar opp i seg lukt eller urenheter. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 4

104 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Fra den enkelte garderobe skal det være enkel tilgang til alle salenheter. En skal ikke måtte gå i en lang korridor for å komme fra sal til garderobe. Det skal være færrest mulig dører for å unngå trengsel og støy. Personal og lærergarderober Det skal etableres 6 singel-garderober som skal benyttes av kroppsøvingslærere, men som også kan brukes av elever som ønsker å skifte/dusje alene (f.eks. fremmedkulturelle). Disse garderobene skal ha egen dusj og eget toalett. Garderoben skal ha plass til en liten benk, to låsbare skap for skiftetøy og personlige eiendeler, vask med speil, toalett og et dusjkabinett. Disse garderobene kan ligge spredt i idrettsdelen av anlegget. Størrelsen på hver av garderobene skal være på 5 m². Til bruk for alle ansatte i anlegget, bla. de som sykler eller de som ønsker å benytte treningsrom, skal det være 2 større personalgarderober (en for hvert kjønn) med skifteplass med plass til 5 skap, 3 dusjrom, toalett og HC-toalett i hver. Disse garderobene bør ligge nær treningsrommene, men også slik at det ikke er for lang vei fra sykkelparkering til garderobene og heller ikke for lang vei videre opp i anlegget. C Lager m.m Utstyrslager I idrettshallen skal det være utstyrslager av ulik størrelse. For å søke om tippemidler skal det være ett lagerrom til hver av de store salenhetene. Dette skal være låsbare lagerrom, hvor ett lager skal være på 25 m² og ett skal være på 30 m². Lageret på 30 m2 skal ha dybde på minimum 5 m og er, i tillegg til salutstyr beregnet på tungt utstyr som bl.a. benyttes til turn og friidrettstrening. Alle lagergulvene skal være i plan med hallen. Dørene skal være garasjeporter som er terskelfrie. Porten plasseres fortrinnsvis mot hallens langside (salens kortside) med en åpning på minimum 2,20 m. Høyde bør være minimum 2,5 m. Lager for eventuelle leietagere av salene skal løses ved skap og egne avlukker i de eksisterende lagrene. I tillegg til lager til idrettshallen skal det være et lager på 0 m² ved styrkerommet, og ett lager til spinningsykler ved den ene lille salenheten. Bord- og stollager I forbindelse med større arrangementer og eksamen vil det være behov for stoler og bord. Til eksamen vil det være mulig å få plass til ca 60 eksamensbord i idrettshallen. Hallen må derfor ha et lagerrom på 45 m² til sammenleggbare bord og stoler. Det er ønskelig med lagerplass til ca. 000 stoler og 300 bord, for forskjellige møbleringer (lagerbehov beregnes til 3 m² pr 00 stoler og 2 m² pr 50 bord). Lageret må også ligge slik at det er lett å hente stoler og bord til samlinger andre steder i bygningsmassen, eksempelvis til gründercamp i det store auditoriet og til vrimlearealet ved større oppdekkinger i/ved kantinen. Teknisk rom (lyd- og lysstyring) Hallen må ha et teknisk rom til styring av lyd og lys i hallen og salenhetene. Det skal kunne spilles ulik musikk i de forskjellige salene. Musikk i en sal skal ikke forstyrre så mye i nabosalene. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 42

105 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund En prinsippskisse av funksjoner i idrettshallen er vist nedenfor. C03 Fellesarealer Skoleanlegget skal ha en tydelig og overbygd felles hovedinngang for den videregående skolen og kulturskolen, mest mulig skjermet for vær og vind. Hovedinngangen skal ligge sentralt i bygningsmassen og være inviterende og synlig for alle som kommer til anlegget. Innenfor hovedinngangen skal det være et hyggelig område som viser vei inn i et stort fellesareal og vrimleområde. Fra hovedinngangen skal det være god skilting videre til en felles resepsjon for den videregående skolen og kulturskolen, og de ulike sonene i anlegget. Hovedinngangen bør ikke være den daglige vei inn og ut av skolen for alle elever. Til daglig vil mange av elevene benytte desentraliserte innganger til de ulike avdelingene/sonene, men hvor mange desentraliserte innganger som skal etableres avhenger av anleggets utstrekning og organisering. Vrimleområdet i fellesarealet skal være en sentral møteplass for elever og ansatte, både i den videregående skolen og kulturskolen. I tilknytning til fellesarealet og vrimleområdet skal kantinen plasseres. Felles resepsjon og IKT-støtte, elevtjenester og elevrådskontor til den videregående skolen bør også ligge i nærheten. Skolens bibliotek bør også ligge i rimelig nærhet til dette området, selv om det også er viktig at det ligger nær undervisningssonene, eksempelvis ved den øverste delen av et trappeamfi som bringer oss opp fra vrimleområdet og videre opp i skoleanlegget. Vrimleområdet skal også fungere som hovedinngang for Teatret Vårt. Andre funksjoner til den videregående skolen som det kan være fornuftig å plassere i dette området er butikklokalet til Service og Samferdsel. Veien til kulturskolens undervisningslokaler må være tydelig skiltet og dersom det sentrale fellesområdet også skal brukes av kulturskolen kan ikke avstanden være for lang. Om mulig bør det også tilstrebes at avstanden fra det sentrale fellesområdet til funksjoner som idrettshall og formidlingsal/auditorium heller ikke blir for lang. Spesielt i forbindelse med ulike arrangementer vil det være en fordel at disse funksjonene ligger nær kantine, vrimle- og spiseareal. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 43

106 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Videre i dette kapittelet er det gitt en nærmere beskrivelse av utformingen av fellesareal med vrimleområde, samt kantine og bibliotek. Prinsippskissen nedenfor viser hvilke funksjoner som bør ligge nær hovedinngang og det sentrale vrimleområdet. C03.0 Foaje/vrimleområde/torg Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal være felles for alle brukere av anlegget, både kulturskole og videregående skole. Området skal gis stor romlighet, åpne seg mot omgivelsene og bidra til å etablere en sammenheng både horisontalt og vertikalt i bygningsmassen. I området skal det legges til rette for møteplasser og oppholdssoner med ulik karakter og ulik grad av eksponering. Vrimleområdet skal ha mange sittegrupper, planter og utsmykning. Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet er anleggets ansikt utad, men også skolenes hjerte innad ved å være et sted både elever og lærere går for å møtes. På ettermiddag- og kveldstid vil dette også være et naturlig samlings- og venteområde for kulturskolens elever og foresatte. Hele området skal være et sosialt treffsted med en vennlig atmosfære. Trafikkmønsteret i bygget skal gjøre det naturlig å gå innom det sentrale vrimleområdet når en beveger seg mellom ulike funksjoner i bygget. Det sentrale vrimlearealet skal være et møtested som er åpent både for planlagte og spontane aktiviteter. Den sentrale funksjonen tydeliggjøres ved at viktige fellesfunksjoner samles rundt dette området. Sentralt i vrimleområdet skal det etableres et trappeamfi med sitteplass for elever. Trappeamfiet skal kunne brukes som uformell samlingsplass og spiseplass for elevene i den videregående skolen, men også som publikumsamfi ved presentasjoner og oppvisninger. Trappeamfiet må lede videre til andre funksjoner i bygget. Ved spesielle anledninger er det ønskelig å kunne samle alle elever og ansatte i den videregående skolen rundt et sceneområde i sentralsonen, der alle kan ha utsyn til sceneområdet uten at det nødvendigvis etableres formelle sitteplasser til alle (større formelle samlinger med gode sitteplasser Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 44

107 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund til alle må gjennomføres i auditorium/formidlingsal eller i idrettshallen). Ved bruk av scenen må det være tilgang til godt lyd- og lysanlegg, med en sentralt plassert styringsfunksjon/ miksepult. Sceneområdet bør om mulig plasseres slik at den kan ses både fra trappeamfiet og spiseplassen i kantinen. Sceneområdet skal ikke plasseres foran hovedinngangen. Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal kunne ha plass til kunstnerisk utsmykking og utstillinger på permanent og midlertidig basis. I romprogrammet er det satt av areal til et eget utstillingsområde. Her skal det være plass til låsbare montre og/eller utstillingsvindu/-skap på hjul med bakvegg (slik at de kan vendes bort når det arbeides med utstillingen). Dette skal eksempelvis kunne benyttes for eksponering av elevarbeid, både på kulturskolen og i den videregående skolen. Dette er også stedet hvor et eventuelt butikklokale for Service og Samferdsel kan etableres. Det må være tilstrekkelig bredde og høyde i hovedinngangspartiet til å kunne ta inn store installasjoner og gjenstander i forbindelse med arrangementer og utstillinger i skolens fellesarealer. Hovedinngangspartiet skal skiltes godt med beskrivelser om hvor ulike opplæringsarealer, kantine, bibliotek, resepsjon/administrasjon, elevtjenester, IKT-drift m.m. befinner seg. Her skal det også vises vei til alle kulturskolens lokaler. Ved hovedinngangen skal også minst en av skolens elektroniske informasjonsskjermer plasseres. Plassering og utforming av skilt og informasjonsskjermer må gjøres i henhold til regler for universell utforming. C03.02 Kantine Kantina skal være en attraktiv møteplass for elever og ansatte i den videregående skolen. Den skal også brukes av elever, ansatte og foreldre/foresatte til elever i kulturskolen. Det er også tenkt at kantina, utenom lunchtid skal kunne være åpen for andre besøkende eller forbipasserende. Kantina skal ha en sentral plassering i fellesområdet, nær hovedinngang, med en glidende overgang til vrimleområde, trappeamfi og gjerne også videre til bibliotek. Kantina skal innredes slik at den oppleves som innbydende og uformell. Kantinearealet består av et stort spiseområde, kantinekjøkken, område for salg og servering, samt nødvendige støttefunksjoner. Kantina skal tilfredsstille Mattilsynet sine hygienekrav til utforming av kjøkken og støttefunksjoner. Kantinefunksjonen på skoler vil helt sikkert endres over tid. Dette må det tas høyde for i prosjekteringen. I denne beskrivelsen er det en kantine med produksjonskjøkken som er beskrevet, men det kan godt være at produksjonskjøkkenet i framtiden vil bli erstattet av et oppvarmingskjøkken og at salgs- og betalingsdelen vil få mer selvbetjeningsfunksjoner enn det som her er beskrevet. Arealet som er satt av til kjøkkendel og spiseareal vil sannsynligvis være tilfredsstillende uansett hvilken løsning som velges, selv om ikke på langt nær alle elever og ansatte kan spise i kantina samtidig. Salg og utlevering/servering Skolekantiner er belastet med stor trafikk innenfor et kort tidsrom og det er viktig at serveringsog betalingsområdet er utformet slik at det blir en logisk kundestrøm gjennom kantinen. Det skal derfor avsettes arealer for tre betalingskasser/-terminaler, hvor minst en skal være tilrettelagt for å betjene to køsystemer. Det skal være mulig å kunne holde kun ett av kasseløpene åpent. Det må også være mulig å sette inn en fjerde mobil kasse ved behov. Det er vesentlig at disk- og kasseområdet er oversiktlig for å kunne håndtere mange kunder samtidig. Kantineområdets disker og kasser skal sammen med kjøkkendelen kunne stenges av når kantinen er stengt. Utlevering/servering skal tilrettelegges for servering av varme og kalde retter, salg av kioskvarer, frukt og grønt, meierivarer og varm og kald drikke. I utleveringsdelen må det avsettes areal til selvbetjeningsdisk for kaldmat og kalde produkter, selvbetjeningsdisk for varmmat, salatbar og stasjoner for varm og kald drikke. Videre skal det i serveringsområdet avsettes areal for Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 45

108 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund lagring av servise i glass og porselen, stålbestikk etc. I salg/serveringsområdet skal det være to håndvaskstasjoner, en der brukerne kommer inn i kantinen og en plassert etter betalingsstasjonene. Kjøkken Kantinekjøkkenet skal bestå av soner/rom for produksjon, skrubb, oppvask, anretning og utstyrsstasjon. Kjøkkenet skal utstyres for anretning og servering av varme og kalde retter. Kjøkkenet må ha en egen sone for smøring og tilberedning av kald mat og en sone for oppvarming/produksjon av varm mat, hensiktsmessig plassert i forhold til serveringsdisk. Kjøkkenet må ha tilstrekkelig tilgang til strøm, varmt og kaldt vann og forskriftsmessig ventilasjon og avtrekk. Oversiktlige, åpne løsninger og logisk organisering av produksjonslinjer og plassering av lager, er med på å holde arealet ryddig og rent. Selv om det ikke skal legges opp til at personer i rullestol skal arbeide i kantina skal det være plass til snusirkel i kantinekjøkkenet. Spesifikasjon av utstyrsbehov blir gjort i beskrivelsen av det enkelte rom. Sonen må kunne endres og tilpasses det behovet en får dersom det blir aktuelt å servere varm mat til alle elever. Kantinekontor Kantineleder har ansvar for innkjøp og bestilling av råvarer og for kantinens regnskap og økonomi. Det skal derfor avsettes areal til et kontor med PC-arbeidsplass og hylleseksjon. Rommet må ha flere strømuttak og nettverkspunkter. Kontoret er ikke en fast arbeidsplass og trenger derfor ikke direkte dagslys. Garderobe og toalett for kantineansatte Kantinepersonalet skal ha egen garderobe og toalett i kantinearealet, dimensjonert for inntil 4 personer. Det skal være 2 små garderober (ett til hvert kjønn), med låsbare skap til alle ansatte. I tillegg skal det være et felles toalett med vask. For eventuell dusj henvises det til felles personalgarderobe. Lager Kantina trenger mye lagerplass. Det skal etableres egne rom til: Rekvisitalager med reoler til lagring av forbruksmateriell som engangsservise m.m. Kjøleskap til oppbevaring av bearbeidet mat. Tørrvarelager med overtrykk. Kjølelager til drikkevarer og matvarer som selges i kantina. Kjølelager til grønnsaker Fryselager Sikkerhet og tilrettelegging for renhold I kjøkkenet skal det være sluk i gulv og veggmontert skumleggingsanlegg slik at alle rom/arealer i kjøkkenet kan spyles og skummlegges i forbindelse med renhold. Gulvene skal være slitesterke og sklisikre og plassering av maskiner må gjøres slik at sikkerhet ved bruk er godt ivaretatt. Spisearealet Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 46

109 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Spisearealet skal være dimensjonert for samtidig bruk for ca 30 % av den videregående skolens elever + noen ansatte og besøkende (anslagsvis 240 spiseplasser). Innredningen i spisearealet skal være en kombinasjon av sitte- og ståbord, og bordene skal kunne benyttes til andre formål som skolearbeid og uformelle møter. Spisearealet skal være åpent selv om kjøkken og salgsareal er stengt, til gruppearbeid og lese-/arbeidsplasser for elevene på den videregående skolen og som venteareal for elever og foresatte på kulturskolen. Plassering av kantine nær bibliotek er ønskelig for å få bedre utnyttelse av spisearealet. Omkringliggende/tilliggende arealer, inkl. trappeamfi, skal sees i sammenheng med kantinen og kunne gi sitteplasser til ytterligere 50 personer. Totalt skal det være dimensjonert sitteplasser for ca. 50 % av elevene på den videregående skolen (i underkant av 400 elever) og i overkant av 50 ansatte/besøkende i det sentrale fellesområdet. Resten av elevene på den videregående skolen vil kunne sitte i undervisningsrom og i sosiale soner (desentraliserte vrimlearealer i undervisningssoner) rundt om i bygget. I spisearealet skal det avsettes areal til mat-/drikkeautomat, samt plass til mikrobølgeovner for elevbruk. Skolenes ansatte vil også være brukere av kantinen. Det skal være miljøstasjoner for håndtering av oppvask og restavfall sentralt lokalisert, men likevel litt skjermet i kantina. Utslagsvask med silspann plasseres i tilknytning til miljøstasjonen. Spisearealet skal være åpent selv om kjøkken-og salgsdelen ikke er betjent. Dette betyr at kjøkkenog salgsdelen i kantinen må kunne stenges fysisk av fra spisearealet. Kantinen skal om mulig ha direkte utgang til en uteplass med sittegrupper som er skjermet for regn og vind. Utgangen må da trekkes noe unna serverings- og betalingsområdet. I nærheten skal det etableres sitteplasser i et utvendig sitteamfi. Kantinen skal også være arbeidsplass for uformelle møter eller selvstendig arbeid for lærere og elever. Langs veggene skal det derfor være rikelig med strømuttak for PC. Det skal også være tilrettelagt for bruk av prosjektor og lerret. Møbleringen skal legge til rette for en sonedeling av arealet slik at enkelte sittegrupper er skjermet for visuell støy. Spisearealet skal ha støydemping. Møbleringen skal variere mellom høye og lave bord, langbord og småbord og være fleksibel, og det skal brukes stoler som kan henges opp på bord. Det skal planlegges for at elevene også sitter i trappeamfiet og vrimleområdet og spiser. Utformingen av disse arealene skal sees i sammenheng med spisearealet i kantina og gjøres så fleksibelt at arealet på en enkel måte kan benyttes ved større arrangement. Dersom personalrommet plasseres ved kantina, skal dette også kunne åpnes mot kantine/fellesareal med en glassvegg/glassdør. Gode lysforhold med naturlig og kunstig lys må vektlegges i vestibyle/vrimleområde, kantine og kjøkken. Tilstrekkelig solavskjerming og støydempende tiltak er viktig i kantine og kjøkken. Det skal være informasjonsskjermer som viser ukemenyer, tilbud og andre nyheter i kantina. Ved inn- og utgang skal det være stasjon for håndhygiene. Deler av spisearealet i kantinen må kunne deles av og brukes til tilstellinger og festlokale for skolen og ved utleie. Lokalet må være stort nok til 50 personer. Varemottak kantine Varemottak og avfallshåndtering for kantinekjøkkenet må fungere effektivt og være i samsvar med mattilsynets krav. Kantinen mottar kjøle-, fryse-, og tørrvarer på paller. Utforming av varemottaket må være slik at en effektivt kan håndtere mottaket uten å bryte kjøle- og frysekjeden. Det skal etableres et eget areal i kantina til varemottak, med egne soner for rent og skittent. Arealet må ligge slik til at det har enkel tilkomst med jekketralle fra varemottaket til skolen (C8.03). Kantina skal ikke ha eget avfallsrom. Alt avfall fra kantina bringes til skolens felles avfallsrom av renholdspersonalet. Kjølerom ved varemottak Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 47

110 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Ved varemottaket skal det være et eget kjølerom for mellomlagring av mat og drikke som leveres til kantina. Dette har sammenheng med at levering også skjer mens kantina er i full drift og personalet er opptatt. Renholdsrom I tilknytning til kantina skal det etableres et renholdsrom med utslagsvask og plass for tralle og hyller til oppbevaring av rengjøringsmidler for renhold av kantina. Nærmere beskrivelse av renholdsrom er gitt i C8.02. Avfallsrom Kantinen skal ha tilgang til et avkjølt avfallsrom. Det legges opp til at dette kan være sammen med skolens øvrige avfallshåndtering og at avstanden fra kantinen til avfallsrom ikke er for lang. En prinsippskisse som viser funksjonene i kantina er vist nedenfor. C03.03 Bibliotek Biblioteket skal ligge langs en naturlig ferdselsvei som benyttes av både elever og lærere. Det skal ligge sentralt og godt synlig i bygget med nærhet til kantinen og det sentrale vrimleområdet slik at en kan utnytte uformelle møte- og arbeidsplasser i kantinen og det sentrale vrimleområde best mulig. Det er også ønskelig med kort vei mellom teorirom og bibliotek, og gjerne mellom IKT og biblioteket for teknisk veiledning. Biblioteket skal være åpent for alle elever og ansatte i den videregående skolen, men også for ansatte i kulturskolen. Et moderne skolebibliotek skal dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. Skolebiblioteket skal støtte den faglige opplæringen og være en viktig ressurs for å realisere målsettingene i Kunnskapsløftet, spesielt i forhold til å fremme utvikling av grunnleggende ferdigheter som lesing og digital kompetanse. Biblioteket skal tjene funksjonen som opplæringsareal i tillegg til å være en arena Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 48

111 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund for informasjonssøking og utlån av bøker og annet informasjonsmateriell. Skolebiblioteket skal stimulere elevene til egeninnsats, samarbeid og lesing. Biblioteket skal også være en arena for informasjon om karriereveiledning, en kulturarena og en plass for litteraturformidling. Elever og lærere skal oppleve biblioteket som et sted hvor det er godt å være, med et miljø som skiller seg fra det tradisjonelle klasserommet. Det skal være et opplevelsesrom og samlingspunkt hvor alle elever og ansatte skal ha tilgang til digitale ressurser. Siden den videregående skolen har utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og kulturskolen også skal bruke biblioteket er det viktig at biblioteket, i tillegg til sitt vanlige innhold også har et stort kulturfokus, bl.a. med et godt utvalg av musikk og noter m.m. For å kunne inspirere brukerne skal biblioteket plasseres slik at det har gode lysforhold med mye direkte eller indirekte dagslys, men helst ikke for mye direkte sollys. Hovedrommet Hovedrommet skal ha et rommelig areal med god takhøyde. Veggene bør i stor grad være transparente for å sikre en god visuell kontakt med nærliggende areal. Inngangen skal ha store glassvegger med skyvedører. Biblioteket planlegges med et hovedrom, flere grupperom, magasin/arkiv, kontor og et formidlings-/fokus-/stillerom. Hovedrommet skal være et inspirerende rom med friske farger og plass til en skranke, bokhyller, tidsskrifter, utstillinger og minst 30 varierte sitteplasser og arbeidsplasser. Det må avsettes tilstrekkelig plass til hyller og noe veggplass til plakater og annen informasjon. Hyllene som er sentralt plassert i rommet bør være lave, mens de nærmere vegg og langs vegg kan være noe høyere. Boksamlingen skal romme både elevbibliotek med litteratur til utlån og lærerbibliotek/fagbibliotek til bruk i undervisningen. Det skal ikke være for mange bøker i hovedrommet og flest mulig bøker bør kunne stilles ut med forsiden fram. Det er viktigere at en ser frontene på bøker og heller rullerer på hva som står framme. Derfor er også nærhet til magasinet nødvendig. Utstillingen i hovedrommet skal omfatte alle skolebibliotekets ulike medietyper (faglitteratur, skjønnlitteratur, aviser/tidsskrifter, oppslagsverk, musikk, filmer, spill, noter m.m.). Det skal være noen skjermede arbeidsplasser for elever i hovedrommet, men også grupper av arbeidsplasser med ulik grad av skjerming. Selv om deler av biblioteket skal ha skjerming for å gi arbeidsro, skal hele arealet være åpent og oversiktlig. Det skal være stor variasjon i møbleringen, men den skal være hensiktsmessig og funksjonell, både i forhold til å kunne sitte og studere ting alene, eller sitte flere sammen. Det skal være sittegrupper både for uformelt samarbeid og for lesing og konsentrasjon. Skranken skal være knyttet til bibliotekarkontoret og ha magasinet i nærheten. I skranken skal det være arbeidsplass til 2 personer og skap for rekvisita. I nærheten av skranken skal det etableres en selvbetjent utlånstasjon. I tillegg skal det i ytterkant av denne sonen etableres 4 søkestasjoner (PC-stasjoner) for skolebibliotekets database. Det skal også avsettes plass og tilrettelegges for en multifunksjonsmaskin for print, kopi og scanning ved skranken (eventuelt i en liten nisje for å redusere støy i hovedrommet. Håndtering av ordningen med gratis lærebøker har stort volum. Disse bøkene skal fortrinnsvis lagres i hovedrommet og magasinet. I nærheten av skranken skal det også være innbydende presentasjon/utstilling/hyller for aviser og tidsskrifter. Området møbleres med gode stoler og bord. Det skal være god akustikk inne i arealet og støyavskjerming til tilstøtende arealer. Det skal ikke være gjennomgangstrafikk i biblioteket. God belysning må vektlegges. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og nettilgang til alle brukere i hele biblioteket. Strømuttak skal i størst mulig grad legges langs vegg. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 49

112 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Vanlige bøker har høyder mellom 2 cm og 25 cm. Kvartbøker er over 25 cm høy. Hyller som skal romme kvartbøker bør være høyere enn 32 cm. Flere hyller i biblioteket kan derfor være minst 32 cm, slik at bøker som hører sammen kan stå i den samme hyllen uansett bokhøyde. I en sone av hovedrommet skal det være elev-pc er tilgjengelig for elever, mulighet for elever å koble egen PC til større skjerm og PC er med lisensiert programvare som elevene ikke selv har på sin PC. I hovedrommet skal det også avsettes plass for en av skolens informasjonsskjermer. En del av hovedrommet skal kunne fungere som et karrieresenter med plass for oppslag og informasjon om utdanning og karriereveier for elevene, tidvis betjent av rådgivere (dette er et karrieresenter for skolens elever og må ikke forveksles med det andre karrieresenteret som ligger i anlegget) I nærheten av biblioteket skal det være en drikkevannstasjon. Bibliotekarkontor I umiddelbar nærhet til utlånskranken skal det være et låsbart kontor til bibliotekar. Kontoret skal ha 2 vanlige kontorarbeidsplasser med kontorstol, skrivebord med PC-arbeidsplass og skuffeseksjon. Arbeidsplassene må ha godt med strømpunkter og god nettilgang. Det må settes av plass til og tilrettelegges for skriver. Kontoret må ha god hylle- og skapplass for medier til vurdering, registrering og merking, samt til utstyr. Bibliotekarens kontorplass skal være synlig og tilgjengelig for elevene. Det skal være glass og innsyn til kontoret. Magasin I nærheten av utlånsskranken og kontoret skal det være et magasin på til oppbevaring av bøker, musikk, og andre læremidler m.m. som ikke står i selve biblioteket. Dette kan være bøker/musikk som er lite utlånt, eldre årganger av tidsskrifter, AV-utstyr, klassesett, lærerbibliotek og bøker/ læremidler som det ikke er plass til i biblioteket. Magasinet skal være låsbart og ha rullearkiv. Med et godt fungerende magasin vil skolen kunne oppbevare mange flere bøker og andre læremidler enn det som det er plass til i selve biblioteket, samtidig som tilgangen til bøkene og læremidlene er god. I tillegg til bibliotekar skal lærere og alle i elevtjenesten og administrasjonen ha tilgang til magasinet. Deler av magasinet skal være tiljengelig for elever. Grupperom I tilknytning til biblioteket skal det etableres to grupperom. Rommene skal ligge slik at de har inngang fra biblioteket. Inn mot bibliotekarealet skal det være glassvegg. Et av grupperommene skal tilretelegges som lesesal. Grupperommene må ha god lyddemping i tak og vegger. Det skal være plass til en whiteboard på kortsiden av rommene. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. Plass på grupperommene skal kunne bookes av elever i forbindelse med prosjektarbeid m.m.. Formidlingsrom/fokusrom/stillerom Ved hovedrommet skal det være et rom som kan brukes til formidling/samling for grupper på inntil 5 elever. Rommet skal være enkelt innredet med benker/sitteplasser langs vegg og skal Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 50

113 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund være med digitale hjelpemidler. I dette rommet er det ikke ønskelig med glassvegger. Belysningen i rommet må kunne varieres og rommet må kunne blendes helt for innsyn. Det er ønskelig at rommet utformes med en bueformet vegg, slik at alle som sitter langs veggene har fokus mot et formidlingsområde i den ene enden av rommet. Rommet skal kunne tilrettelegges somn stillerom/ lesesal i perioder. En prinsippskisse som viser funksjonene i biblioteket er vist nedenfor. C04 Utdanningsprogram for Studiespesialisering, ST Utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) skal dimensjoneres for 3 parallelle klasser, medregnet parallell på CREO. Til sammen 9x30=270 elever. ST har mye teoriundervisning i grupper og klasser på 30 elever. I fellesfagene er klassene samlet, mens de i programfagene deles på tvers av klasser. Antall elever i programfaggruppene vil ofte være mindre enn 30 fordi størrelsen på gruppene avhenger av hvilke fagtilbud elevene søker på. I de generelle undervisningsarealene (teoriarealene) må det derfor, i tillegg til rom med plass til 30 elever, også tilrettelegges med rom som er dimensjonert for grupper/klasser ned mot 20 elever, kanskje også lavere. Med bare 3 parallelle klasser vil skolen slite med å kunne tilby et bredt programfagtilbud til elevene uten at en tillater at noen av programfaggruppene er små. I tilknytning til teorirommene med plass til elever, må det også være tilgjengelige grupperom for grupper på 6 0 elever. Alle teorirom og grupperom for ST bør samles i en sone i anlegget. Dette blir elevenes hovedområde for faglig og sosial tilhørighet og identitet. Her vil de bl.a. ha sine egne elevskap for klær, personlig utstyr og eiendeler. I tråd med føringer fra Møre og Romsdal fylkeskommune legger byggeprogrammet opp til en utnyttelsesgrad av undervisningsrom på 85%. Dette innebærer at ingen klasser får enerett på "sine" Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 5

114 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund rom og at rom i en sone også kan bli brukt av klasser og grupper fra andre utdanningsprogram enn de som har hovedtilhold i sonen. Det betyr også at noe teoriundervisning vil kunne bli timeplanlagt til ledig kapasitet andre steder, for eksempel i realfagavdelingen (C02.0). Siden gruppestørrelsene vil kunne variere fra år til år og utnyttelsesgraden av rommene skal være høy, må sonen for teoriundervisning utformes fleksibelt, med mulighet for å etablere rom av ulike størrelser etter behov. C04.0 Sone for studiespesialisering I sonen skal det være følgende teori- og grupperom: 6 teorirom med plass til 30 elever (hvor 4 skal kunne åpnes mot et naborom og gi til sammen 2 storklasserom/samarbeidsrom for inntil 60 elever). Ett av de frittstående rommene skal være litt større enn de andre og også fungere som et "Kinesisk klasserom" (se nedenfor) 2 teorirom til 20 elever (som hver for seg skal kunne slås sammen med ett grupperom slik at en kan få ytterligere 2 teorirom til 30 elever) 2 grupperom til 0 elever (som kan slås sammen med teorirommene over) 5 grupperom til 6 elever Med disse rommene vil sonen f.eks. kunne ha 8 samtidige teorirom til fulle klasser på 30 elever. De 3 Creo klassene og de 2 øvrige klassene på VG har såpass mange timer i samlet klasse at de gjerne kan få tildelt sine «egne» teorirom. Rommene må likevel kunne lånes av andre klasser når de er ledige. Grupperommene skal plasseres slik at alle teorirom har nærhet til ett grupperom, men de fleste grupperom skal kunne brukes av alle klassene i sonen, og må derfor også ha tilkomst fra korridor. CREO (Studiespesialiserende med entreprenørskap) Ålesund videregående skole tilbyr Creo studiespesialisering med entreprenørskap. Elevene ved dette treårige studieforberedende løpet har tre obligatoriske programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling, Markedsføring og ledelse, og Teaterproduksjon. Creo betyr 'å skape'. Kreativitet, samarbeid og autentiske problemstillinger skal i særlig grad kjennetegne opplæringa. Alle Creoelevene er med i ungdomsbedrift. Creo skal dimensjoneres for en klasse med inntil 30 elever på hvert trinn. Teorirommene til Creo ønskes plassert nær hverandre og (om mulig) også nær rommene til Service og samferdsel, som på samme måte som Creo jobber mye utadrettet og har tett samarbeid med eksterne bedrifter og næringsliv utenfor skolen. Undervisningen til Creo er mye gruppebasert. Creo elevene driver elevbedrifter. Dette krever grupperom/kontor for 5-6 elever med presentasjonsmuligheter og arbeidsbord. De 3 teorirommene til Creo skal ha nærhet til grupperom til 6 elever. Disse skal tilrettelegges spesielt for Creo med whiteboard, prosjektor og IP-telefon. I tillegg må Creo også ha tilgang til å bruke flere av de andre grupperommene i ST-sonen ved behov og når de er ledige. Generelle krav til teorirom og grupperom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 52

115 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Læringsarealet skal være transparent med gode lysforhold og gi muligheter for fleksibilitet i gruppestørrelser og arbeidsmetoder. Bruk av glass skal være framtredende, men samtidig må det være mulighet for skjerming mot forstyrrende aktiviteter. Alle undervisningsrom må ha god lydisolering. Alle teorirom må ha tilstrekkelig med dagslys og ha tilfredsstillende solskjerming. Grupperom kan ha indirekte dagslys. Teorirom Teorirommene skal gi mulighet for fleksibel innredning, metodisk frihet og fleksibel pedagogikk tilpasset den enkelte elev sine behov. Rommene vil bli brukt til formidling, gruppe- og prosjektarbeid, selvstendig arbeid og til prøver/eksamen. Alle elever skal, uavhengig av hvordan rommet innredes, kunne ha sin egen arbeidsplass med bord/pult og regulerbar stol. Pulter må kunne ha en størrelse på 90 cm x 70 cm med plass til både PC og bøker. Et rom der 6 elevbord/pulter kan plasseres i 5 rekker gir en god form på et teorirom (selv om møbleringen vil variere) Arbeidsplassen for læreren må utformes slik at det er plass til PC, lærebøker og egne notater. Her er det er en fordel med et høyderegulerbart bord/kateter slik at læreren kan stå og undervise, samt et bord på hjul til å legge fra seg bøker på. Elevene arbeider med prosjekter i kortere eller lengre perioder og det er et utstrakt samarbeid på tvers av faggrenser. Opplæringen baserer seg generelt på bruk av datateknologi og bærbare PC er i trådløst nett. Det kreves derfor god IKT-tilgang og strømtilførsel i alle rom. En skole for framtida må legges til rette med teorirom med digitale tavler og whiteboard. Det skal også legges til rette for lerret og prosjektør i alle rom. Ekstra lys over whiteboard må kunne monteres ved behov. Det må videre legges til rette for lydanlegg i alle rom og mulighet for solskjerming ved digitale tavler slik at det er mulig å vise film. Det skal tilrettelegges for et velfungerende system for lading av elevenes PC-er og annet datautstyr, uten bruk av løse skjøteledninger. Alle brukere av rommet må kunne ha PC-er koblet til strøm samtidig. Strøm langs vegger og eventuelt i tak må ikke oppleves som en hindring i rommet der lærer og elever må kunne bevege seg fritt. I korridoren skal det være en låsbar nisje med plass til en tralle med klassesett med PC-er med spesiell programvare og høretelefoner med mikrofoner, til språkundervisning. Grupperom I tillegg til teorirommene skal det i det generelle læringsarealet være grupperom med plass til 6 eller 0 elever. Alle teorirom skal ha tilgang til ett nærliggende grupperom (vegg i vegg eller rett over gangen). Grupperom brukes av elever til prosjekt og gruppearbeid, eller som et stille arbeidsrom. I undervisningssammenheng vil en lærer kunne bruke grupperommet til undervisning eller gjennomgang for en mindre elevgruppe samtidig som resten av klassen jobber i teorirommet. Grupperom vil også bli brukt av lærere til jevnlige elevsamtaler (samtaler mellom en elev og en lærer), mens resten av klassen jobber i teorirommet. Grupperommene trenger ikke ligge til yttervegg, men må ha mye glass slik at en lærer kan ha oversikt fra grupperommet i forhold til hva som skjer i teorirommet (og vice versa). Samtidig må det ved hjelp av god lydisolasjon være mulig å ha en elevsamtale uten at alle andre kan følge med på hva som foregår. Grupperommene bør derfor plasseres litt unna sitteplassene i de uformelle møteplassene i sonen (se nedenfor). Grupperommene kan ha dør mot ett teorirom, men må også ha dør mot trafikkareal slik at de er mest mulig tilgjengelige for fleksibel bruk. Grupperommene skal også ha mulighet for fleksibel innredning tilpasset ulike behov, men den vanligste innredningen vil være som i et møterom med et stort bord og løse stoler. Alle grupperom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 53

116 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund skal tilrettelegges for digitale tavler og whiteboard. Det må også her være god nettilgang og rikelig med strømpunkter for lading av PC-er. "Kinesisk klasserom" Ett av de store teorirommene skal være litt større enn de andre. Rommet skal utstyres og brukes som et vanlig teorirom for 30 elever. I tillegg skal rommet dekoreres med kinesiske plakater og kunstgjenstander og ha plass til en samling DVDer og bøker. Dette gjør at rommet egner seg spesielt godt til opplæring i kinesisk, men det er også tanken at det skal kunne lånes eller leies ut til ulike norsk-kinesiske nærings- eller kulturprosjekter/-samarbeid. For å synliggjøre hva rommet inneholder er det et ønske at kunstgjenstander og annet utstyr kan plasseres i glasshyller/skap mot korridor. Ekstrautstyret i rommet bekostes av den kinesiske ambasaden. Verksteder til Creo Creo har behov for verkstedsarealer. Dette skal være sambruksrom som plasseres i sonene til andre utdanningsprogram. Følgende verksteder er aktuelle: Grovverksted for elevarbeid og produksjon/klargjøring av messemateriell m.m, med lager og tilgang til gode kopieringsmaskiner og plottere for store utskrifter. Dette plasseres i sonen til Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA) Blackbox til 5 timers programfag (teaterfag) løses ved sambruk av blackboxer hos Utdanningsprogram for musikk, dans, drama (MDD) Uformelle møteplasser Utenfor teorirommene og grupperommene skal det være ulike soner/fellesarealer tilrettelagt for uformelle sosiale og faglige møteplasser for elevene som har sin tilhørighet i sonen. Møteplassene kan gjerne ligge som utvidelser eller nisjer i trafikkarealene, med innbydende og variert møblering tilpasset elevgruppen. I og ved disse pauseområdene skal det være informasjonsskjermer, miljøstasjoner, elevskap og drikkevannsstasjoner med varmt og kaldt vann, samt tilgang til toaletter. Mange elever vil tilbringe spisepausen i disse arealene, gjerne etter å ha handlet mat i kantina. Noen av møteplassene kan gjerne legges i utkanten av sonen, mens andre kan være mer skjermet. Ved møteplassene må det være strømpunkter til lading av PC-er. Kopi-/printerrom I sonen skal det være satt av 2 skjermete arealer til plassering av en multifunksjonsmaskin (2 doble punkt). Plasseringen må være slik at flest mulig av teorirommene har kort avstand til funksjonen. Det forventes at det vil bli lagt opp til et eget kortsystem på maskinene for å unngå unødvendige utskrifter. Elevgarderober og elevskap Alle elevene skal ha tilgang til sitt eget elevskap med plass til yttertøy, gymbag, skolebøker, pc og verdisaker. To skap skal få plass innenfor en bredde på 30 cm, der det ene skapet har full bredde oppe mens det andre skapet har full bredde nede, samtidig som begge har plass til en hengende ytterjakke. Elever på Creo skal ha dobbelt så store skap (full bredde på 30 cm både oppe og nede). Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 54

117 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Skapene skal være integrert i vegger i trafikkareal/fellesareal i sonen. De skal være låsbare med hengelås og ha god lufting. Siden de fleste elevene uansett tar med seg ytterjakker inn i undervisningsrommene skal det ikke være egne elevgarderober for yttertøy. For å unngå at elevene henger jakker på stolene sine skal det være en sone med knaggrekker til ytterjakker i alle teorirom. Denne bør være så nær inngangsdøren som mulig for at den skal bli brukt. Toaletter Sentralt plassert i hver sone skal det etableres et passelig antall toaletter (i forhold til antall elever), med forrom til hvert kjønn. I tillegg skal det være et HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. C05 Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA) Det skal dimensjoneres for 3 klasser; en klasse på hvert trinn, med 30 elever i hver klasse. Utdanningsprogrammet er et studieforberedende utdanningsprogram, på linje med Idrettsfag og MDD. Dette innebærer at all teoriundervisning i fellesfag vil foregå i fulle klasser. Resten av undervisningen foregår vanligvis ved at klasser deles i grupper, hvor elevene fordeler seg i teorirom og i ulike verksteder, gjerne i grupper på 5. Det er viktig at rommene som formgiving bruker er samlet i en sone for å unngå å bruke mye tid på forflytning mellom ulike rom. Verksteder og teorirom må lokaliseres slik at all undervisning og lærerveiledning kan foregå effektivt. Alle verkstedene skal i utgangspunktet kunne være i sambruk med andre utdanningsprogram på skolen og kulturskolen. Andre avdelinger som naturlig vil være brukere av verkstedene bør om mulig ligge nært opp til KDA. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 55

118 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Det er viktig at alle arbeidsrommene i avdelingen er lyse og luftige og med rikelig tilgang på dagslys, evt. også i form av overlys. C05.0 Sone for kunst, design og arkitektur Teorirom En god del av undervisningen, bl.a. i fellesfag, er ren teoriundervisning. Det er også en god del av programfagene som kan undervises i ordinære teorirom. KDA har derfor bruk for ordinære teorirom til 30 elever til sin undervisning. Det skal være 3 teorirom på 70 m2 i sonen til formgivingsfag. Disse teorirommene må være tilsvarende utstyrt som øvrige teorirom i anlegget, med digital tavle, whiteboard m.m. Det skal settes av litt plass i rommene til lagring av elevarbeid. Denne lagerplassen kan gjerne etableres i form av transparente hyller mot korridor. Rommene må også kunne blendes ved visning av film. Det er ønskelig med dør mellom teorirommene i avdelingen for å oppnå større fleksibilitet og samarbeid i undervisningen. Grupperom Vegg i vegg med teorirom og nært verkstedene i avdelingen, skal det være mindre grupperom for elevarbeid, gruppearbeid, elevsamtaler, gjennomganger, evalueringer ol. Det er praktisk at grupperom har glass i vegger og ligger inntil teorirom for visuell kontakt mellom rommene. Det skal være 2 grupperom i sonen, plassert mellom teorirommene. Grupperommene må ha plass til 5 personer og det må være whiteboard og mulighet for digital framvisning på en av veggene. Møblering i grupperommet skal være som i andre grupperom i anlegget. Verksteder KDA trenger verksteder til kreativt arbeid. I verkstedene må det være store bord og robuste overflater for grovarbeid. Ved praktisk arbeid / verkstedsarbeid legges undervisningen gjerne opp til grupper på 5 elever, for at alle skal få god veiledning og oppfølging. Resten av klassen er da i teorirom. Romslig og fleksibel møblering i verkstedene er viktig for å gjøre de lettere å ta i bruk til ulikt arbeid gjennom skoleåret. Verksted (Finverksted) Finverkstedet skal være et verksted for bruk av ulike myke materialer, grafiske teknikker, tegning/ maling, 3D-arbeid/arkitekturmodeller, data/foto m.m. Verkstedet må ha skap og åpne hyller for redskap, utstyr, elevarbeid og materialer. Verkstedet skal møbleres med store arbeidsbord som tåler arbeid med ulike materialer, foruten spesialmøblering, som eksempelvis lysbord. Det må være vann/vaskerenne i rommet. Noe teoriundervisningen kan og bli gjennomført i verkstedet. Det er derfor viktig at alle tilhørende digitale/ tekniske funksjoner/ og installasjoner også er ivaretatt. Finverkstedet vil bli brukt av elevgrupper på flere utdanningsprogram og programområder, som f.eks. Medier og kommunikasjon og Service og samferdsel, i tillegg til Kulturskolen. Kulturskolen vil bl.a bruke verkstedet som malersal. Verksted 2 (Grovverksted) Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 56

119 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Grovverksted skal brukes til arbeid med harde materialer og plastiske materialeteknikker. Dette krever et rom med robuste overflater og møblering. I rommet må det være mulig med arbeid med grafisk presse og keramikkarbeid. I/ved rommet må det derfor være både dreieskive og keramikkovn. I en skjermet del av verkstedet må det være skap med avtrekk og låsbart skap for kjemiske produkter, og vaskerenne langs vegg. Noe av teoriundervisningen kan og gjennomføres i dette verkstedet. Alle tilhørende digitale/ tekniske funksjoner/ og installasjoner må derfor også være ivaretatt her. Det må også være noen skap og åpne hyller for oppbevaring av elevarbeid i prosess, og for redskap og utstyr i verkstedet. Grovverkstedet vil også bli brukt av andre utdanningsprogram og programområder, eksempelvis Studiespesialisering (Creo) til produksjon/klargjøring av messemateriell og Drama til lagring av scenografi til forestillinger. Kulturskolen vil også være brukere av dette verkstedet. Verksted 3 (Animasjon) Avdelingen må ha tilgang til et eget verksted for animasjon, med båser for animasjonsarbeid i grupper. Denne type verksted brukes mer av MK, og derfor er animasjonsrommet tenkt plassert i MK-avdelingen (og er beskrevet der) Det er ønskelig å få til god sambruk mellom avdelingene på verksteder. Det er derfor en fordel at animasjonsverkstedet ikke befinner seg for langt fra KDA. Dette vil gjøre det enklere for formgivingsfagene å benytte verkstedet i de perioder hvor dette er aktuelt. Lager Lager ved finverksted og grovverksted Det må være separate lagerrom til finverksted og grovverksted. Disse plasseres som rom inne i verkstedene, og er en del av dette arealet. Det må være dør direkte fra verkstedet til lageret. Verksteder og lager bør plasseres nær vareheis, med terskelfri adkomst fra heisen. Lagerrommene må ha gode hylleseksjoner langs vegg for enkel og ryddig organisering av materialer og utstyr. Rommene som er omtalt her er i første rekke rom som skal brukes til utstyr og arbeider i formgivingsfagene. Kulturskolen og flere av de andre utdanningsprogrammene skal ha sine egne lagerrom ved verkstedene. Disse er omtalt sammen med andre rom til respektive brukere. Lager for utstyr til bruk i teorirom Det er behov for et mindre lager for div klassesett med utstyr, eks. staffelier og annet utstyr som kan brukes både i teorirom og i verksteder. Dersom en har tilgang til nærliggende lager med nødvendig utstyr, vil også noe praktisk undervisning kunne foregå i teorirom. Lager må plasseres sentralt i avdelingen, med enkel tilkomst til alle teorirom, men heller ikke for langt fra finverkstedet. Lagernisjer ved teorirom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 57

120 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund I nisjer i korridor utenfor teorirommene kan det etableres lager for oppbevaring av elevarbeid. Her vil det, foruten vanlige hyller, være behov for flere seksjoner med arkitektskuffer til større plansjer o.l. Ved å plassere dette utenfor teorirommene vil det som lagres være tilgjengelig for elevene selv om andre klasser/grupper bruker teorirommet. Printerom og rom for plotting/3d printing I avdelingen skal det, som i andre avdelinger, være et lite rom/avlukke med en vanlig multifunksjonsmaskin. Elevene ved formgiving har imidlertid et større behov enn andre for å kunne skrive ut ulike arbeider. Deler av undervisningen ved avdelingen krever at elevene har tilgang til 3d plotting/ modellutfresing. Derfor er det også behov for et eget rom til 3D-printer og plotter. Denne type utstyr må være i eget rom pga. støv og støy. Dette rommet vil også brukes av andre avdelinger, og plasseres derfor i utkanten av avdelingen, slik at det blir lettere tilgjengelig også for andre, men samtidig ikke for langt unna verkstedene og teorirommene i KDA. Både i printerrom og i dette rommet må det være noen åpne hyller og skap for papir og diverse rekvisita til respektive plotter og printere. Uformelle møteplasser Utenfor teorirom og verksteder til KDA er det viktig med uformelle møteplasser, sitteplasser og vrimleareal som kan tas i bruk både i pauser og i undervisningen. I dette området er det ønskelig med variert og innbydende møblering for både sosialt og faglig samvær. Dette vil også være en naturlig plass for utstilling av elevarbeider, drikkevannstasjoner, strømpunkter til lading av PC-er og plass til elevskap. Utstilling av elevarbeid KDA vil sannsynligvis være en flittig leverandør til utstillingsmontere i det sentrale vrimleområdet i anlegget. Det er også ønskelig med plasser til å stille ut elevarbeid i området til avdelingen, eksempelvis ved de uformelle møteplassene. Arbeid som vises fram kan være både ferdige arbeider og arbeider i prosess. Elevarbeid som skal evalueres kan være plasskrevende og må få stå i fred. Bruk av utstillingsmontere som også kan gi en god oversikt ved evaluering, vil da være en god ide. I tillegg er det mulig å utnytte vegg/glassareal mellom teorirom og korridor til bokser for lagring og utstilling. Slik kan også arbeid som ikke er ferdig oppbevares samtidig som det vises fram. Elevskap Elever på KDA har kostbart personlig utstyr til bruk i undervisningen. Det er derfor nødvendig med låsbare personlige elevskap til alle elever i umiddelbar nærhet til undervisningsarealene i avdelingen. Skapene skal ha full høyde, dybde på 50 cm og bredde på 30 cm. Toaletter Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 58

121 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund I sonen for KDA skal det også være tilgang til toalettanlegg for begge kjønn, bestående av forrom med vask/speil og noen toalettrom med faste vegger. I tillegg skal det også være et felles HCtoalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Kulturskolen, som vil være bruker av verkstedene vil ha et eget lager plassert i sonen (dette er også vist i figuren). Areal til lager til andre utdanningsprogram på den videregående skolen, og som også vil være brukere av verkstedene, er plassert på respektive utdanningsprogram. C06 Utdanningsprogram for Musikk, dans, drama, MD C06.0 Musikk Det skal dimensjoneres for 90 elever på programområde Musikk (30 elever / klasse på hvert trinn). Det skal være et utstrakt sambruk på rom mellom programområde Musikk og Kulturskolen. Musikkelevene vil hovedsakelig bruke rommene på dagtid, mens kulturskolens elever vil bruke dem på ettermiddag- og kveld. Mange av musikkrommene til kulturskolen vil bli brukt til : undervisning i hovedinstrument og biinstrument for musikkelevene på den videregående skolen, siden de fleste lærerne er ansatt i kulturskolen og mer eller mindre disponerer faste musikkrom når de er på jobb. Alle musikkrom i anlegget bør plasseres i den samme sonen, og aller helst også sammen med rommene til dans og drama (elever på VG MDD har mye undervisning sammen) Rom som skal brukes av flere brukere blir bare beskrevet ett sted i programmet, og bare henvist til fra andre kapitler. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 59

122 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kammersal med tilhørende støttefunksjoner (sambruk med kulturskolen) Kammersalen er en akustisk sal, hvor de akustiske forholdene er særdeles viktig for at salen skal fungere for øving og framføring av musikk. Salen skal brukes både til formidling og undervisning. For å optimalisere salen som konsertlokale, bør scenearealet kunne forhøyes med ca cm. Det skal være plass til ca. 00 sittende publikummere i salen. I kammersalen skal det også være plass til 2 flygler. Kulturskolen har i dag et orgel som skal være med til den nye skolen. Det er naturlig at det settes av plass til orgelet i kammersalen. Det er også behov for lagring av utstyr og instrumenter både på scenen og i umiddelbar nærhet til salen. Dørene til kammersalen og lager må være brede og høye for at stort utstyr og store instrumenter skal få plass. Salen må ha et permanent PA-anlegg (avspillingsutstyr), projektor, lydanlegg og lysrigg. Utstyrslager til kammersalen I lageret skal det være plass til ca. 00 klappstoler for publikum, notestativer, evt. utstyr til oppbygging av scene og kortrapper m.m. Dørene til lageret må være brede og høye nok for nødvendig utstyr som skal lagres her. Det er ønskelig at det er terskelfritt mellom kammersal og lager, for enklere transport av tyngre utstyr. Instrumentlager ved kammersalen Nært kammersalen må det være et lager for instrumenter som skal brukes i salen. Det må være doble høye dører fra lager til kammersalen slik at også større instrumenter kan lagres når de ikke er i bruk. Plasseringen av lageret må være slik at det også er mulig å hente ut instrumenter til bruk i andre musikkrom. Det er ønskelig at det er terskelfri tilkomst til lager, for enklere transport av store og tunge instrumenter. Kontrollrom ved kammersal Det skal være et teknisk kontrollrom for styring av teknikk under konserter i kammersalen. I kontrollrommet skal det og være mulig å ta opp musikk fra alle musikkrom i anlegget, inkl. kammersalen. Kontrollrommet må ha vindu mot kammesal og tilliggende opptaksrom (se nedenfor). Opptaksrom/musikkrom ved kammersal Vegg i vegg med kontrollrommet skal det være et mindre musikkrom med gode opptaksforhold. Det skal være vindu fra opptaksrommet til kontrollrommet ved kammersalen for visuell kontakt mellom rommene ved innspilling. Rommet skal ha teknisk innredning som et innspillingsrom. Musikkrom / teorirom Musikkelevene bruker teorirom til fellesfag. Det skal være 2 teorirom til 30 elever i musikkavdelingen. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 60

123 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Teorirommene må oppfylle generelle krav til teorirom gitt i C04.0 mhp utforming, teknisk utstyr og innredning, men skal også tilfredsstille alle lydkrav som musikkrom. Teorirommene må ha et PA anlegg. Teorirommene til musikkelevene er litt større enn andre teorirom for å få plass i bakkant av rommet til en sone med fast opprigga bandutstyr (slagverk, bassforsterker, gitarforsterker), piano og lys. Denne sonen skal ha en scenefunksjon i undervisningen, og det er viktig at alt musikkutstyret skal kunne stå framme og klart for å unngå mye bruk av tid til rigging. Teorirommene skal kunne sambrukes med resten av skolen (selv om instrumenter står i undervisningsarealet), men rommene må ligge nær andre undervisningsareal og grupperom som brukes av musikkelevene. Musikkrom / mindre teorirom I nærheten av de to teorirommene over, skal det også være et teorirom som skal ha plass til ca. 5 elever (halv klasse). Dette rommet vil bli brukt i enkelte programfag og som et stort grupperom når klassene deles. Rommet skal som rommene over tilfredsstille generelle krav til teorirom og lydkrav til musikkrom. Rommet må ha plass til piano. Musikkrom / grupperom og øvingsrom for elever For å kunne gjennomføre undervisning i alle programfag har programområdet behov for minst 8 samtidige rom hvor det må være mulig å drive med musikk. I tillegg til teorirommene over skal det derfor, i tilknytning til teorirommene, etableres ytterligere 5 musikkrom som også skal kunne brukes som ordinære grupperom. I tillegg skal det være 2 mindre musikkrom som skal brukes mest som øvingsrom for elever, både i ledige timer på dagtid og på ettermiddag og kveldstid. Totalt sett vil det da være 0 fullverdige musikkrom i musikkavdelingen, hvorav 8 vil kunne brukes av kulturskolen på ettermiddag og kveldstid. Det må være plass til piano/tangentinstrument i alle musikkrom/grupperom/øvingsrom. Generelle krav til grupperommene: Grupperommene må oppfylle generelle krav til grupperom gitt i C04.0 mhp utforming og teknisk utstyr, men skal også tilfredsstille alle lydkrav som musikkrom. (Innredningen vil på grunn av bruken være litt annerledes enn i andre grupperom) Alle grupperommene må være plassert nært teorirommene for musikkundervisning. Grupperommene blir brukt til programfag i musikk, musikkundervisning og øvingsrom, i tillegg til vanlig undervisning, gjennomganger og gruppearbeid i annen undervisning. Musikkrom / grupperom (6 personer) Det skal etableres 2 grupperom med plass til 6 personer. Det må være plass i grupperommet for tangentinstrument, perkusjonsinstrumenter, bassforsterker, gitarforsterker, ca. 6 notestativ og stoler. I tillegg skal det være nedfellbare bord langs vegg til teoriarbeid. Musikkrom / grupperom (0 personer) Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 6

124 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Det skal etableres 3 grupperom med plass til 0 personer. Det må være plass i grupperommet til tangent instrument, perkusjonsinstrumenter/trommesett, bassforsterker, gitarforsterker, ca. 0 notestativ og stoler. I tillegg skal det være nedfellbare bord langs vegg til teoriarbeid. I disse rommene skal det og være montert PA anlegg (sanganlegg) og prosjektor. Musikkrom/ øvingsrom Det skal være 2 mindre musikkrom for inntil 4 personer til gruppearbeid, undervisning og ikke minst øving i løpet av skoledagen. Etter skoletid skal rommene kunne bookes av elever til individuell forberedelse og øving. Grupperom/ Fokusrom Musikkavdelingen ønsker et grupperom med helt enkel eller ingen møblering til bruk i kreative prosesser. Et stillerom, som er plassert ved biblioteket, vil kunne brukes til formålet. Rommet må da bestilles etter behov. Se beskrivelse av rommet i kap. C Rom til individuell undervisning 2 timer i uken har elevene individuell undervisning. Til disse timene må elev og lærer disponere et eget rom. Alle elevene har undervisning time pr. uke i hovedinstrument og time pr. uke i biinstrument. Denne undervisningen må foregå utenom de faste timeplanlagte timene for klasseundervisning. Dermed blir det få timer igjen til den individuelle undervisningen. For hvert trinn foregår derfor undervisningen ganske parallelt i alle skolens tilgjengelige musikkrom. Siden det til vanlig vil være kulturskolelærere som har denne undervisningen, vil mye av undervisningen foregå i musikkrom som disponeres av de aktuelle lærerne på kulturskolen. Dersom : undervisningen skulle foregått i egne rom, ville musikkavdelingen hatt behov for ytterligere 6 musikkrom. Formidlingssal Se beskrivelse under programområde Drama (C06.03). Vrimleareal / uformelle møteplasser Ved musikkrommene skal det etableres minglesone for elever til bruk gjennom skoledagen. Vrimleområdet etableres gjerne som en utvidelse av trafikkareal. I vrimleområdet skal det være variert møblering som innbyr både til sosiale og faglige samlinger. Her skal det også være drikkestasjon, lademuligheter for PC, elevskap og kort vei til toaletter. Vrimleområdet kan hvis det ligger hensiktsmessig til, også brukes til publikum før og etter konserter i f,eks. kammersalen. Elevskap til private eiendeler og små instrumenter I vrimleareal i musikkavdelingen må det være låsbare skap for musikkelevene til oppbevaring av små elevinstrumenter, klær, bøker, skolesekk, PC, verdisaker etc. Alle elever skal ha sitt eget skap. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 62

125 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Instrumentlager og instrumentskap, store og mellomstore elevinstrumenter Nært elevskapene må det være et lager for store elevinstrumenter og noen flere skap til mellomstore elevinstrumenter. Instrumentlager og skap må være låsbare. Printerrom Det er behov for tilgang til printer/multifunksjonsmaskin i avdelingen, og denne kan plasseres i et lite rom som utvidelse av korridoren nær teorirommene. I printerrommet må det være noen åpne hyller og skap for papir og diverse rekvisita til multifunksjonsmaskinen. Toaletter Det skal være separate toalettanlegg for menn og kvinner i avdelingen. Alle toalettrom skal ha faste vegger og veggmonterte toaletter. Toalettanleggene består av forrom med vask/speil og minst 2 toaletter. I tillegg skal det også være et felles HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Sambruksrom er markert med gul farge. C06.02 Dans Det skal dimensjoneres for 45 elever på programområde Dans (5 elever på hvert trinn). Danseelevene får undervisning sammen med elever på programområde Drama i fellesfag (de utgjør da til sammen en klasse med 30 elever på hvert trinn). Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 63

126 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund De to programområdene vil bruke teori- og grupperom om hverandre. De skal videre ha sambruk på garderober og kostymelager. Dette innebærer også at blackboxer og dansestudioer må ligge i nærheten av hverandre. Det skal være et utstrakt sambruk på rom mellom programområde Dans og Kulturskolen (Ålesund ballettskole). Danseelevene vil bruke rommene på dagtid, mens kulturskolens elever vil bruke dem ettermiddag og kveld. Kulturskolen sine danserom må derfor også ligge i nærheten av lokalene til programområde Dans på den videregående skolen. Rom som skal brukes av flere brukere blir bare beskrevet ett sted i programmet, og henvist til fra andre kapitler. Teorirom (kan lånes av kulturskolen på ettermiddag og kveld) Dans og Drama skal dele på teorirom og grupperom, og rommene bør derfor ligge nær hverandre, og også nær blackboxer og dansestudioer. I romprogrammet under Dans er det satt opp to mindre teorirom til 5 elever, som skal kunne slås sammen til et stort rom til mer enn 30 elever. Denne fleksibiliteten gjør at det vil være mulig å gjennomføre programfagundervisning med mindre grupper enn full klasse, uten at det må legges beslag på store teorirom. Teorirommene må oppfylle generelle krav til teorirom gitt i C04.0 mhp utforming, teknisk utstyr og innredning. Nært teorirommene skal det også være et grupperom. Grupperom (kan lånes av kulturskolen på ettermiddag og kveld) I romprogrammet under Dans er det satt opp ett grupperom til 6 elever. Grupperommet må oppfylle generelle krav til grupperom gitt i C04.0 mhp utforming og teknisk utstyr. Rommet må ha muligheter for variert møblering. Dansestudioer Generelle krav Danseelevene har mye undervisning i dansestudioer. I tillegg til selve undervisningen, vil dansestudioene også bli brukt til generelle forberedelser, oppvarming, øving, tøying, forestillinger og eksamener. Dansestudioene som undervisningsareal har krav til dagslys. Studioene bør ha store vinduer ned til gulvet på en av kortsidene, men som kan fullblendes ved behov. Det må tas høyde for at det er høy fysisk aktivitet i danseundervisningen, og derfor må det stilles ekstra krav til god ventilasjon. Det må også være vindusfelt evt. dører ut fra studioet som enkelt kan åpnes fra studioet for å kunne gjennomføre raskt utlufting (nødvendig ved korte pauser). Den ene langsiden i studioene er definert som front og skal ha speil. De andre veggene inkl. vindusvegg skal ha barrer festet på vegg. Barrene må festes godt. Høyde på speil må være min. 300 cm. Det er viktig at speilene monteres absolutt vertikalt og helt plant i forhold til hverandre, for å unngå brudd i linjene i kroppen i skjøten mellom to speil. For dansestudioer som skal brukes av kulturskolen er det viktig at det på minst en av veggene monteres barrer i to parallelle høyder (grunnet ulik høyde på elevene). Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 64

127 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund God lydisolasjon mot tilstøtende områder er viktig for å unngå at undervisningen skal forstyrres, både i dansestudioene og i nærliggende rom. Dette gjelder ikke bare gulv, vegger og tak, men det er og viktig å hindre lydtransmisjon via ventilasjonskanalene fra dansestudioene. Dansestudioene skal kunne brukes til mindre forestillinger og underveisvisninger, med inntil 50 publikumsplasser på løse klappstoler. Det er da viktig med to innganger inn til studio; en sceneinngang og en for publikum. Dørene må være høye og doble for å kunne få inn ønsket scenografisk utstyr. Dansestudioene skal gi rom for variert bruk og ulik/fleksibel plassering av publikum og scene. Gulvet i dansestudioene må være helt plant og uten gliper for å unngå skader. Gulvet må ha svikt, og ha flyt og fjæring. Det er og viktig at det er et helt gulv uten skjøter. Dansestudioene kan være eksponerte rom for lys og innsyn, både innenfra skolen og utenfra. Det er viktig at vindusåpningene kan blendes og for å kunne skjerme mot innsyn til studioet ved behov. Det må være gardiner ved vindusfelt som kan trekkes over speilfeltene og rundt hele studioet. Tepper/gardiner blir og brukt ved forestillinger. Studioene må ha tilfredsstillende akustikk og mulighet for oppkobling av lys og lyd flere steder. Det må være senkbar lysrigg i tak for god manøvrering av studiolyset og for mulighet for fleksibel belysning på vegg. I tillegg må det være et godt lydanlegg med aux-inngang for enkel oppkobling og høyttalere som ikke er til hinder for dans. Det må også være mulighet til å vise film på lerret i studioene. Dansestudio må være plassert nært ved hverandre, nært garderober for elever og danselærere og nær vrimleområde og oppholdsrom/hvilerom (se C3.03). Denne sonen må være en barfotsone, med god temperatur pga. lett bekledning. Studio dans (sambruk) Dansestudioet skal utformes i tråd med RAD-krav (RAD = Royal Academy of Dance) for å kunne benyttes ved avvikling av RAD-eksamen for elever ved ballettskolen, og skal ha rektanguler form og en danseflate på minimum 00 m². Til bruk i studioet må det det også være et akustisk piano tilgjengelig, og dette kan stå på kulturskolen sitt lager når det ikke er i bruk. Både av hensyn til luftvolumet i rommet og bevegelsesfrihet, løft og hopp må det være dobbel takhøyde. Dansestudioet skal være et sambruksrom mellom kulturskolen og den videregående skolen. Studioet vil bli brukt av den videregående skolen i skoletiden og til undervisning for kulturskolen på ettermiddag og kveld. I perioder hvor kulturskolen skal avvikle RAD-eksamen, må den videregående skolen få tilgang til dansestudio 3 (som til vanlig fullt og helt vil være kulturskolen sitt studio). Studio 2 dans (sambruk) Dansestudio 2 skal være et sambruksstudio mellom den videregående skolen og kulturskolen. Studioet skal brukes av den videregående skolen til undervisning m.m. på dagtid, og av kulturskolen på kveldstid. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 65

128 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund For at dansestudioet skal kunne fungere for en danseklasse på den videregående skolen, må det dimensjoneres for et elevantall på min.5 elever. For god oversikt over elevene og god danserisk utvikling og romforståelse må studioet ha en rektangulær form. Både av hensyn til luftvolumet i rommet og bevegelsesfrihet, løft og hopp må det være dobbel takhøyde. Studio 5 dans Dette studioet er forbeholdt den videregående skolen, og elever ved den videregående skolen skal kunne benytte studioet på ettermiddag og kveld. Både av hensyn til luftvolumet i rommet og bevegelsesfrihet, løft og hopp må det være dobbel takhøyde. Lager Det skal etableres et lager som er tilgjengelig fra både studio og 2. Lagerarealet skal deles i tre deler hvor kultruskolen disponerer en del, videregående en del og hvor en del er felles. Videre skal det for den videregående skolen være et lager ved studio 5. I lagerene skal en kunne oppbevare sitt eget utstyr som brukes i studioene, som eksempelvis tøyeutstyr og matter. Lageret må organiseres slik at det er oversiktlig og lett å holde ryddig. Felleslager (sambruk) I fellesdelen av lageret mellom studio og 2 skal det kunne lagres klappstoler, ekstrabarrer og annet fellesutstyr som brukes ved undervisning og forestillinger i studioene. Lageret skal være felles for alle brukere av studioene og må organiseres slik at det er lett å manøvrere inn og ut større utstyr som f.eks. barrer. Kostymelager Det skal etableres et stort felles kostymelagerområde i anlegget. I dette området vil de ulike brukere kunne ha sine egne lager, som av hensyn til mange dyre og kostbare kostymer må kunne låses av. Det er viktig med enkel tilgang fra lagerområdet til dramaboxer, dansestudioer og formidlingssaler, evt. via vareheis. Dans på videregående skole har relativt begrenset med kostymer og trenger bare et lite rom i dette området, innredet med hyller og hengeskap. Elevgarderober(sambruk) Danse- og dramaelevene, både på den videregående skolen og kulturskolen, skal bruke de samme garderobene. Garderobene må derfor plasseres nær både dramaboxer og dansestudioer. Det skal etableres 4 garderober; 2 store og 2 litt mindre. I romprogrammet er de 2 store garderobene plassert under den videregående skolen og de to mindre under kulturskolen. Dette gjenspeiler forventet bruksfrekvens på garderobene, som trolig vil være størst på den videregående Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 66

129 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund skolen. Garderobene er imidlertid så like i utforming, at begge størrelsene beskrives her. Det er bare størrelsen som skiller dem. Den årlige kjønnsfordelingen på elevene vil avgjøre om det blir 2 garderober til begge kjønn, eller en 3: fordeling. Ulik størrelse på garderobene gjør det også mulig å la f.eks. jentene, hvis de er i flertall, få de to store garderobene. En av de store garderobene og en av de mindre garderobene skal ha integrerte løsninger som ivaretar behovet for sminkerom (speilvegg, lys, langsgående bord, plass for kostymestativ) i forbindelse med forestillinger. Hvert kjønn vil da alltid få en garderobe med sminkemulighet. Garderobene skal være likt utformet; med skiftesone, dusjrom og HC- toalett. Garderobene skal ha skohyller ved inngangen og utformes slik at de som skifter ikke blir eksponert når dører åpnes. I skiftesonen må det være god benkplass og plass til hhv 5 og 0 låsbare skap, samt en sone med vask og speil. Vaskene må ha høye kraner for påfylling av vann til drikkeflasker. Dusjrommene skal ha hhv 4 og 3 dusjer, med skillevegger mellom dusjbåsene. Garderobene må fungere som sluse til barfortsonen hvor dansestudioene er plassert. Lærergarderober (sambruk) Danse- og dramalærerne, både på den videregående skolen og kulturskolen, skal bruke de samme garderobene. Garderobene må derfor plasseres nær både dramaboxer og dansestudioer. Det skal etableres en garderobe for damer og en for menn. Garderobene skal være likt utformet; med en skiftesone, 2 separate dusjrom og et HC- toalett i hver garderobe. I skiftesonen må det være god benkplass og plass til 0 låsbare skap, samt en sone med vask og speil. Garderobene skal ha skohyller ved inngangen. Garderobene må utformes slik at de som skifter ikke blir eksponert når dører åpnes. Garderobene må kunne fungere som sluse til barfotsonen hvor dansestudioene er plassert. Vrimleareal (sambruk) Ved dansestudioene og ikke for langt fra teori- og grupperom, skal det være et felles vrimleområde som i første rekke elevene vil bruke i pauser og fritimer på dagtid. I romprogrammet er det satt av areal til ett vrimleområde under den videregående skolen, mens det på kulturskolen er satt av areal til et oppholdsrom/hvilerom, men begge skal kunne sambrukes. Vrimlearealet må gi rom for variert møblering. Det skal brukes som vente- og pauseareal, men også kunne brukes som foaje og publikumsinngang ved forestillinger i dansestudioene. Vrimleområdet etableres gjerne som en utvidelse av trafikkareal. I vrimleområdet skal det være drikkestasjon, lademuligheter for PC, elevskap (se nedenfor) og kort vei til toaletter. Det må også settes av plass til garderobeløsning for publikum, som da må kunne låses av under forestillinger. Elevskap I vrimlearealet i danseavdelingen må det være låsbare skap for danseelevene til oppbevaring av treningstøy, vanlige klær, bøker, skolesekk, PC, verdisaker etc. Alle elever skal ha sitt eget skap. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 67

130 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Printerrom (felles for Dans og Drama) Det er behov for tilgang til printer/multifunksjonsmaskin i avdelingene for Dans og Drama, og denne kan plasseres i et lite rom som utvidelse av korridor nær teorirommene. I romprogrammet er felles printerrom plassert under Drama. Toaletter (sambruk) Det skal være toaletter to steder i området med dansestudioer/teorirom/grupperom til dans, Ved vrimleområde til dans skal det være 2 toalettrom med hele vegger og veggmonterte toaletter + vask m/speil, i tillegg til et HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Sambruksrom er markert med gul farge, mens kulturskolen sine rom har blå farge. C06.03 Drama Det skal dimensjoneres for 45 elever på programområde Drama (5 elever på hvert trinn). Dramaelevene får undervisning sammen med elever på programområde Dans i fellesfag (de utgjør da til sammen en klasse med 30 elever på hvert trinn). De to programområdene vil bruke teori- og grupperom om hverandre. De skal videre ha sambruk på garderober og kostymelager. Dette innebærer også at blackboxer og dansestudioer må ligge i nærheten av hverandre. Det skal være et utstrakt sambruk av rom mellom programområde Drama og Kulturskolen (Jugendteateret). Dramaelevene vil bruke rommene på dagtid, mens kulturskolens elever vil bruke dem på ettermiddag- og kveld. Kulturskolen sine dramarom må derfor ligge i nærheten av lokalene til programområde Drama på den videregående skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 68

131 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Rom som skal brukes av flere brukere blir bare beskrevet ett sted i programmet, og bare henvist til fra andre kapitler. Teorirom (kan lånes av kulturskolen på ettermiddag og kveld) Dans og Drama skal dele på teorirom og grupperom, og rommene bør derfor ligge nær hverandre, og også nær blackboxer og dansestudioer. I romprogrammet under Drama er det satt opp ett stort teorirom til 30 elever. Teorirommet må oppfylle generelle krav til teorirom gitt i C04.0 mhp utforming, teknisk utstyr og innredning. Nært teorirommet skal det også være et grupperom. Grupperom (kan lånes av kulturskolen på ettermiddag og kveld) I romprogrammet under Drama er det satt opp ett grupperom til 6 elever. Grupperommet må oppfylle generelle krav til grupperom gitt i C04.0 mhp utforming og teknisk utstyr. Rommet må ha muligheter for variert møblering. Blackbox Generelle krav Dramaelevene har mye undervisning i black- eller whiteboxene, heretter referert til som blackboxer. Dette er primærrom for teaterundervisningen, som foregår i grupper på inntil 20 elever. Dramaboxene er i tillegg til å være undervisningsareal, også øvingrom, rom til underveisvisninger og generell arena for kreativ utfoldelse. Dramaboxene skal fungere ved forestillinger og for bygging av ulik scenografi, og må derfor ha solide robuste overflater og god akustikk for teaterkunst. Rommene må være robuste rom som tåler hard bruk, bl.a. bruksgulv for rigging, festing og snekring av scenografi. For å sikre god fleksibilitet i forhold til bruken må dramaboxene være åpne rektangulære søylefrie rom over to etasjer. På utdanningsprogrammet undervises det i rigging av lys, og for å ivareta sikkerheten ved denne type opplæring er det viktig at dramaboxene er utstyrt med nedsenkbar lysrigg. I tillegg må de ha godt lydanlegg og mulighet for å vise film på storskjerm/lerret. Alle undervisningsrom må ha godt med dagslys, men det må være mulig med full blending av rommet om nødvendig, bl.a. ved digitalframvisning og ulike forestillinger m.m. Det må være skinner med gardiner rundt hele rommet. Gardinene skal være cm ut fra veggen, slik at bakrommet kan brukes i undervisning og forestillingene. Dramaboxene må ha innganger i alle hjørner for mest mulig fleksibel bruk og varierende plassering av publikum og scene. Inngangene må fungere som sluser for lyd og lys. Det må være plass til oppstilling av sko og yttertøy i slusene for ca.5 elever i forbindelse med undervisning. God lydisolasjon må ivaretas mot omliggende undervisningsarealer. I tillegg må dørene være høye og brede og det må være terskelfri inngang. Gulvet i dramaboxene må være med svikt for å unngå slitasjeskader for elevene. Det er viktig at både plassering av og funksjonalitet for dramaboxer, produksjonsrom og dansestudioer, og evt. heis til lager, sees i sammenheng. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 69

132 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Overflater i rommet og tepper må ha sort/mørk overflate. Rommet skal ha rektangulær form. Ved forestillinger må det være plass til ca. 80 tilskuere. Lager til dramaboxene Drama på MDD skal ha sitt eget lager til oppbevaring av enkel scenografi og rekvisitter til bruk i undervisning og forestillinger. Lageret må plasseres nært de to boxene som den videregående skolen normalt vil bruke. Til og fra lageret må det være terskelfri tilkomst for enkelt å kunne flytte utstyr fra blackbox til lager. Det vil forenkle sambruken med en mest mulig lettvint klargjøring av dramaboxene for nye brukere. Dører til lager må være brede og høye for større moduler. Formidlingssal m/støttefunksjoner (sambruk) Formidlingssalen skal fungere som skolens store audotorium. Selve arealet er derfor lagt til C Formidlingssalen må ha et godt utstyrt lyd- og lysutstyr som må kunne tilpasses og endres ulike settinger; fra akustiske konserter, konserter med rockeband, samt danse- og teaterforestillinger. Ved forestillinger må det være tilrettelagt for en publikumsinngang fra utsiden via en foaje, uten at publikum må gå lange veier gjennom anlegget. Det beste vil være å kunne utnytte det sentrale vrimleområdet og spiseområdet i kantinen som en stor foaje ved større forestillinger. Scenen ska ha en rektangulær form, og inklluderer areal til sidescene og bakscene. Overflater og tepper må ha sort/mørk overflate. Sceneinngangen må være bred og høy for å kunne ta inn instrumenter og nødvendig utstyr. Det er ønskelig med inngang fra bakkeplan for lettere å få inn tungt og stort utstyr. Salen skal ved konserter, med oppbygd scene og tilbaketrukket amfi, kunne ha plass til 350 stående publikummere. Se for øvrig generelle krav for Blackbox. Kontrollrom ved formidlingssal (sambruk) Formidlingssalen må ha et eget teknisk kontrollrom for styring av lys og lyd.i bakkant av auditoriet må det derfor være et kontrollrom. Det vil være i bruk bl.a ved større forestillinger/arrangementer. Fra kontrollrommet må en ha god oversikt over hele sceneområdet. Hvis dette ikke er mulig må det etableres kameraovervåkning av sceneområdet i kontrollrommet. Lager ved formidlingssal (sambruk) Det skal være et felles lager for oppbevaring av sceneutstyr, stoler og annet utstyr som brukes i forbindelse med større arrangementer i formidlingssalen. Dette vil også være stedet der en kan sette inn utstyr som bare brukes i auditoriet når det er et auditorium (talerstol, mikrofoner og bord m.m.). Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 70

133 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Større komponenter, som det ikke er plass til i lageret, må lagres i driftslager i underetasjen. Det må være god vareheis i anlegget som ivaretar sikker og enkel transport fra driftslager til sal. Kostymelager Det skal etableres et stort felles kostymelagerområde i anlegget. I dette området vil de ulike brukere kunne ha sine egne lager, som av hensyn til mange dyre og kostbare kostymer må kunne låses av. Det er viktig med enkel tilgang fra lagerområdet til dramaboxer, dansestudioer og formidlingssal, evt. via vareheis. I dette området har dramaavdelingen behov for et lager til kostymer og rekvisitter. Kostymelageret må ha plass til effektive rullearkiv og hyller, samt gulvplass til kostymestativ. Garderober til elever og lærere (sambruk)) I anlegget er det programmert 4 felles elevgarderober til danse- og dramaelever og 2 garderober til lærere, til bruk både for den videregående skolen og kulturskolen. Garderobene er beskrevet under programområde Dans på den videregående skolen og Dans på kulturskolen. Vrimleareal (sambruk) Utenfor blackboxene skal det være felles vrimleområder som i første rekke elevene vil bruke i pauser og fritimer på dagtid. I romprogrammet er det satt av areal til ett vrimleområde under den videregående skolen og ett under kulturskolen, men begge skal kunne sambrukes. Vrimlearealet må gi rom for variert møblering. Det skal brukes som vente- og pauseareal, men også kunne brukes som foaje og publikumsinngang ved forestillinger i blackboxene. Vrimleområdet etableres gjerne som en utvidelse av trafikkareal. I vrimleområdet skal det være drikkestasjon, lademuligheter for PC, elevskap (se nedenfor) og kort vei til toaletter. Det må også settes av plass til garderobeløsning for publikum, som da må kunne låses av under forestillinger. Ved en maksimal belastning av området, kan en se for seg at det foregår 4 produksjoner samtidig. Elevskap I vrimlearealet i dramaavdelingen må det være låsbare skap for dramaelevene til oppbevaring av treningstøy, vanlige klær, bøker, skolesekk, PC, verdisaker etc. Alle elever skal ha sitt eget skap. Printerrom (felles for Dans og Drama) Det er behov for tilgang til printer/multifunksjonsmaskin i avdelingene for Dans og Drama, og denne kan plasseres i et lite rom som utvidelse av korridor nær teorirommene. I printerrommet må det være noen åpne hyller og skap for papir og diverse rekvisita til multifunksjonsmaskinen. Toaletter (sambruk) Det skal være toaletter ved begge vrimleområdene. Begge steder skal det være 2 toalettrom med hele vegger og veggmonterte toaletter + vask m/speil, i tillegg til et HC-toalett. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 7

134 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund En prinsippskisse som viser de fleste funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Formidlingssalen med den siste blackboxen (som kulturskolen skal disponere) kommer i tillegg. Sambruksrom er markert med gul farge i figuren, mens kulturskolen sine rom har blå farge. C Utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon, MK C.0 Teorirom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 72

135 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Undervisningen på MK veksler mye mellom teorirom og verkstedsarealer/studioer. I mange tilfeller vil klassene fordele seg på flere rom. Det høye kravet til utnyttelsesgrad gjør at hver klasse ikke kan ha sitt eget store teorirom/klasserom som klassen legger beslag på samtidig som de bruker spesialutstyrte rom. Alle klassene på MK må dele på de rom som til enhver tid er tilgjengelige i sonen. Dersom alle teorirom er opptatt, må rom i andre soner brukes. Siden MK og KDA begge veksler mye mellom verksteder og teorirom, og også benytter rom i hverandres soner, vil det være en god ide å la disse sonene ligge i nærheten av hverandre. I sonen til MK skal det være 3 store teorirom med plass til 30 elever. Alle teorirom må kunne blendes av for dagslys ved behov. I tillegg til teorirom skal det i sonen være 3 grupperom med plass til 6 elever. Grupperommene skal ligge i tilknytning til teorirommene (vegg i vegg eller rett over gangen), slik at alle teorirom har tilgang til et nærliggende grupperom. Grupperommene skal tilrettelegges for fleksible arbeidsformer, gruppearbeid og samtaler. Bruk av glass skal gjøre grupperommene synlig fra teorirom. Grupperom trenger ikke ha tilgang på dagslys. C.02 Verksteder TV- og fotostudio Rommet må være et stort åpent rom på med god takhøyde. Under produksjoner kan det være til sammen ca. 5 personer i arbeid i rommet. Studioet skal være et kombinert TV-, film- og fotostudio. Rommet må ha bakgrunn/lerret slik at det kan brukes som et green-room og mulighet for utskifting av ulike bakgrunner for fotografering. Det må være nedsenkbar lysrigg i tak for å gjøre det mulig å drive forsvarlig opplæring i ulik studiobelysning. Utstyr som brukes i studioet må kunne lagres i studioet, for å unngå unødvendig flytting av dyrt og følsomt utstyr. Det må også være et skjermet lager for utstyr og møbler i studioet (møbler som er sjelden i bruk lagres i felles driftslager i underetasjen). Utstyr i TV-studio generer mye varme og er lydsensitivt. Ventilasjonen i rommet må derfor spesialtilpasses. Kontrollrom TV- studio Vegg i vegg med TV studioet skal det være et kontrollrom. Rommet må ha direkte innsyn til TVstudio og være utstyrt med arbeidsplasser med teknisk kontrollutstyr. På det meste vil det kunne være inntil 7 elever som arbeider eller får opplæring i kontrollrommet, i tillegg må det være plass til en lærer. Rommet må ha rektangulær form for å kunne fungere godt til opplæring og for riktig plassering av utstyr. Rommet må være lydtett. Radiostudio Til undervisningen trenger MK et radiostudio som det kan tas opp/sendes programmer fra. Studioet må ligge sentralt i avdelingen, og være så stort at en kan ta imot gjester der for intervju og samtidig ha god plass til nødvendig utstyr. I undervisningssammenheng må det være plass til en gruppe på 4-5 elever + lærer. Studioet skal kunne ivareta lydstudiofunksjoner. Utstyr som brukes i studioet må kunne lagres i studioet for å unngå unødvendig flytting av dyrt og følsomt utstyr. Mikrofoner er sensitive for opptak av lyd. Ventilasjonssystemet må derfor være spesialtilpasset. Overflater i stustudioet trenger ikke dagslys. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 73

136 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Radio/Livestudio Radio/Livestudio må ha tilsvarende opptaks- og sendeutstyr som Radiostudio. Livestudioet er mindre, men skal ha en sentral og godt synlig plassering i skolen slik at elevene i avdelingen viser fram det de driver med til resten av skolen. Avstanden fra studioet til resten av MK-avdelingen må likevel ikke være lang. Deler av veggene i dette studioet kan være transparente i form av glass, slik at en både kan se ut fra studioet og se inn til de som sitter og har sendingene. Siden Livestudioet blir for lite til å kunne ta i mot gjester, er det ønskelig at det kan legges til rette for en liten sone utenfor studioet hvor det kan kobles opp utstyr til å intervjue gjester eller forbipasserende. Det må være høyttalere plassert rundt på skolen hvor radioprogrammer kan sendes. I tillegg må det være infoskjermer hvor radio og tv-sendinger kan streames. Animasjonsrom Animasjonsrommet må ha plass for 6 store arbeidsbord i båser, for animasjonsmodellering. Elevene jobber i grupper på 2-3 elever ved hver bås. Ved hver bås må det også være hyller eller skuffer under bordet til modelleringsutstyr. Det er behov for godt arbeidslys i båsene og gode lysforhold for bildetaking. Det må være plass i rommet til opp mot 5 elever og en lærer. Rommet skal ha rektangulær form. Animasjonsarbeid pågår over lengre tid. Det er derfor viktig at arbeidet må kunne stå urørt i båsene i noen uker. Rommet skal også brukes av elever på Formgiving, og bør derfor ligge nærmest mulig den avdelingen. Datalab Datalaben skal være et undervisningsrom som med annen møblering også skal kunne brukes som et vanlig teorirom. Som datalab skal rommet utstyres med 0 store og brede bord med plass til stasjonære datamaskin og to store skjermer til hver elev (0 stykker). En av veggene i rommet må ha digital tavle og whiteboard for visning av lærermaskin og til bruk ved vanlig undervisning. Datalab vil brukes av elever på flere utdanningsprogram, men det er elever ved MK avdelingen som benytter denne type lab mest i undervisningen, og det er derfor naturlig at den ligger i MK sin sone i anlegget. C.03 Støttefunksjoner Utstyrslager (utlånslager) Elevene på Media og kommunikasjon låner utstyr av skolen. Dette er dyrt foto-/mediautstyr som må lagres i et låsbart lager. Det er lærere i avdelingen som står for utlånet. Rommet bør ligge litt skjermet og ikke ha dagslys. Det er ikke ønskelig at elever skal kunne gå innover i rommet. Innenfor døren til lageret skal det derfor være en liten skranke med plass til inn- og utlevering av utstyr og registrering av det som lånes ut. Printerrom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 74

137 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Elever og lærere har behov for tilgang til printer/multifunksjonsmaskin i avdelingen. Denne plasseres i et lite rom/areal som utvidelse av korridoren nær vrimleareal. I printerrommet må det også være noen åpne hyller og skap for papir og diverse rekvisita til multifunksjonsmaskinen. I sonen til KDA vil det være et eget printerrom hvor også MK-elevene skal ha tilgang til 3D-printer og plotter for utskifter av plakater o.l. Uformelle møteplasser Utenfor teorirom og spesialutstyrte rom til Medier og kommunikasjon er det viktig med uformelle møteplasser, sitteplasser og vrimleareal som kan tas i bruk både i pauser og i undervisningen. I dette området er det ønskelig med variert og innbydende møblering for både sosialt og faglig samvær. Dette vil også være en naturlig plass for utstilling av elevarbeider, drikkevannstasjoner, strømpunkter til lading av PC-er og plass til elevskap. Utstilling av elevarbeid MK vil kunne være en flittig leverandør til utstillingsmontere i det sentrale vrimleområdet i anlegget. Det er også ønskelig med plasser til å stille ut elevarbeid i området til avdelingen, eksempelvis ved de uformelle møteplassene. I tillegg er det mulig å utnytte vegg/glassareal mellom teorirom og korridor til hyller for lagring og utstilling. Slik kan også arbeid som ikke er ferdig oppbevares samtidig som det vises fram. Elevskap Elever ved MK avdelingen har behov for egne elevskap til oppbevaring av utstyr som brukes i undervisningen. Mye av utstyret vil kunne være kostbart. Det skal derfor være låsbare elevskap til hver elev i avdelingen, fortrinnsvis nær de uformelle vrimlearealene. Det er satt av areal til 50cm dype skap skap på 40 cm bredde og 2 i hver høyde. Toaletter I MK-sonen skal det også være tilgang til toalettanlegg for begge kjønn, bestående av forrom med vask/speil og noen toalettrom med faste vegger. I tillegg skal det også være et felles HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene MK-sonen er vist nedenfor. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 75

138 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C4 Utdanningsprogram for Service og samferdsel, SA C4.0 Teorirom Teorirom På dette utdanningsprogrammet er det mest behov for små teorirom til 5 elever, men samtidig vil elevene ofte slås sammen i fellesfag slik at det også er aktuelt med teorirom til 30 elever. Mange av klassene på SA er mange timer på teorirom. I programmet legges det opp til 8 teorirom til 5 elever og ett teorirom til 30 elever. 4 av rommene til 5 elever skal ved hjelp av foldevegger kunne omgjøres til 2 rom til 30 elever. Dette gir mulighet for 3 store teorirom til fellesfag i avdelingen. Det er videre ønskelig med dør mellom flere av de andre teorirommene for å kunne få mest mulig fleksibel bruk av rommene i avdelingen. Alle teorirommene i avdelingen må ha store whiteboard og digitale tavler, og forøvrig utstyres som andre teorirom ved skolen. Grupperom Det er behov for grupperom i tilknytning til teorirom, med direkte inngang fra teorirom og/eller fra korridor. Det hadde vært ønskelig med ett grupperom til hvert teorirom, men det er bare funnet plass til 5 grupperom i romprogrammet. Det skal være visuell kontakt mellom teorirom og grupperom, også dersom grupperommet ligger på den andre siden av korridoren. Grupperommene skal ha plass 6 personer og utstyres/innredes som andre grupperom ved skolen. Grupperommene skal tilrettelegges for fleksible arbeidsformer, gruppearbeid og samtaler. Alle grupperom trenger ikke ha tilgang på dagslys. Teorirom og grupperom IKT-servicefag (rommene er med i tallene over) Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 76

139 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund 2 teorirom til 5 elever skal brukes av de to klassene på IKT-servicefag. Disse rommene er litt større en de andre teorirommene på grunn av alt utstyret som brukes. Inntil teorirommene skal det være 2 grupperom, som skal ha skyvedører direkte til begge tilstøtende IKT teorirom. Elevene på IKT-servicefag har nesten all sin undervisning i disse rommene. Teorirommene må ha store whiteboard og digitale tavler som øvrige teorirom ved skolen. Grupperommene må ha whiteboard på vegg. IKT-utstyret som brukes i disse rommene avgir mye varme. Det er derfor viktig at ventilasjonen tilpasses dette. Det er og et ønske å unngå vindu i IKT-rom mot øst og sør, alternativt må det være muligheter for svært god solavskjerming. Alle undervisningsrommene til IKT-servicefag må kunne blendes mot dagslys. Elevene jobber med stasjonære pc-er. Det må også være plass i teorirommene til printer og scanner. For å unngå mye kabler skal gulvene være teknisk oppbygde datagulv, 30 cm over bakken, med antistatisk belegg. Dataarbeidsplassene i undervisningsrommene skal ligge langs veggen, og det er viktig at hver elevarbeidsplass har minst 2 nettverkspunkt som veggkontakter. Det er ønskelig med muligheter for annen møblering i midten av rommet ved vanlig teoriundervisning. IKT servicefag har nært samarbeid med IKT-støtte. Det er derfor en fordel om lokalene til IKT servicefag er plassert nær IKT-støtte. C4.02 Verksteder Grovverksted (SSS og Reiseliv) Det er behov for et robust verksted til grovt arbeid i avdelingen. Verkstedet må ha godt med gulvplass og arbeidsbenker langs vegg. Dette er et verksted som kan være sambruk med andre utdanningsprogrammer ved skolen og kulturskolen. Et slikt verksted er beskrevet og tenkt plassert i arealene til ST-FOR. Lager ved grovverksted SS skal ha et eget lager til lagring av materialer og av utstyr ved grovverkstedet. Pågående elevarbeider kan også lagres her. Lageret må ha dør direkte inn i fra verkstedet og utstyres med hylleseksjoner langs vegg. Areal til et slikt rom er plassert under SS. Øvingsrom, Kontor og reiseliv Elevene på Reiseliv og SSS har behov for et fleksibelt øvingsrom tilpasset ulike praktiske arbeidsoppgaver. Rommet må periodevis kunne møbleres og fungere som et kontorlandskap. Kontorlandskapet skal bestå av standard kontorutstyr som PC-er, kopimaskin, printere med A3 utskrift og scannere. Kontoret er ment som arbeidstrening i kontorlandskap, men det må og kunne foregå undervisning og veiledning ved pc- plasser i rommet. Kontorlandskapet kan og brukes av andre utdanningsprogrammer, eksempelvis til elevbedriftsarbeid på Creo. Reiseliv har behov for å øve på resepsjonsarbeid. Deler av øvingsrommet må derfor også kunne omgjøres til et resepsjonsområde. Øvingsrommet må også kunne møbleres som undervisningsrom for en klasse på ca. 5 elever, og må derfor utstyres med whiteboard og digital tavle som vanlige teorirom. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 77

140 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Lager til øvingsrom I lageret må det være plass til lagring og manøvrering av større utstyr og møbler til bruk i øvingsrommet. Lageret må ha dobbel dør og terskelfri adkomst fra øvingsrommet. Lageret må ha hyller på en vegg til kontorteknisk utstyr som ikke kan stå framme i øvingsrommet. For øvrig er behovet nok gulvplass. Øvingsrom 2, Butikklokale I undervisningen på SSS og Reiseliv er det nødvendig med et øvingsrom som kan brukes til øvelser på det som har med salg og butikk å gjøre. Rommet skal ligge sentralt i bygget med store glassareal ut mot det sentrale vrimleområdet, evt. på bakkeplan og synlig utenfra med utstillingsområde/-vinduer. Det er viktig at butikklokalet er godt synlig og ligger i en sone med mye trafikk. Det er ønske at butikken også skal være synlig for å kunne få andre besøkende i tillegg til de som hører til på skolen. Dette er spesielt viktig når arealet omformes som butikklokale og utsalgsted for diverse elevarbeid. Det må være lagt til rette for fleksibel belysning av rommet. Det er tenkt at det samme arealet også skal kunne fungere som galleri for framvisning av ulikt elevarbeid. Dette innebærer robuste overflater som skal tåle bruk over tid. I lokalet må det legges teknisk til rette for digitalt betalingssystem. Lager til øvingsrom 2 Nært butikklokalet må det være et mindre lager. Her skal innredning og utstyr som bidrar til å omforme øvingsrommet lagres. Det må være terskelfri tilkomst fra øvingsrommet til lageret. Opplæring i godshåndtering Elevene på programområde Transport og Logistikk tar truckførerbevis som en del av utdannelsen. Til dette trengs det et utvendig asfaltert areal på ca 200 m², som må kunne sperres av til truckopplæring og generell opplæring i godshåndtering, men som gjerne kan brukes til andre formål ellers. Det er også behov for lagerplass/stort reolsystem for trening på enkle logistikkoperasjoner. Hvis det avsatte området er under tak, er det viktig med god takhøyde. I umiddelbar nærhet må det også settes av plass til container med utstyr, lastebil, truck, ploger og minibuss, anslagsvis 00 m². I tillegg er det nødvendig med garderober til elever som vil ha behov for omkledning til arbeidstøy og/eller verneutstyr ifm. de praktiske øvelsene i opplæringen. Her må det være både dame- og herregarderobe med omkledningsrom, totalt 30 elevskap, dusjer og toaletter. Elevskapene må være egnede doble skap til personlig utstyr. Samlet sett er det stipulert et arealbehov 30 m² til garderobefunksjonen. Fra skolens side hadde det vært ønskelig at alt dette var på skolens område, men fylkeskommunen har bestemt at denne opplæringen ikke kan foregå på skolens tomt fordi uteområdet på den begrensede tomten må prioriteres til andre funksjoner. Opplæringen må derfor skje på et innleid område i nærheten, eller i samarbeid med næringslivet. Arealene til disse funksjonene er derfor tatt ut av dette programmet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 78

141 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C4.03 Støttefunksjoner Teknisk rom IKT servicefag Mellom undervisningsrommene til IKT-servicefag skal det være et teknisk rom. Det tekniske rommet skal ha inngang fra begge de tilstøtende teorirom. Teknisk rom kan ikke ha skyvedør pga. støy fra teknisk utstyr. Rommet må ha datagulv og god ventilasjon. Rommet trenger ikke dagslys. Lagerrom IKT servicefag Mellom undervisningsrommene for IKT skal det også være et lagerrom for diverse teknisk utstyr. Rommet skal utstyres med hyller langs vegg og ha tilkomst fra begge teorirommene. Uformelle møteplasser Utenfor teorirom og verksted er det viktig med uformelle møteplasser og et vrimleareal som kan tas i bruk både mellom og i undervisningen. Her bør det være varierte sitteplasser, plass til elevskap, drikkestasjoner med vann og strømpunkter til lading av PC-er. Dette vil også være et naturlig sted å stille ut eventuelle elevarbeider. Elevskap Alle elevene på SA skal ha elevskap tilgjengelig fra vrimleareal, på samme måte som elever ved andre avdelinger. Elever på Transport og logistikk skal også ha skap til personlig utstyr i garderober ved sine eksterne praksisarealer. Toaletter I SA-sonen skal det også være tilgang til toalettanlegg for begge kjønn, bestående av forrom med vask/speil og noen toalettrom med faste vegger. I tillegg skal det også være et felles HC-toalett. Printerrom Det er behov for printer i et eget rom/avlukke sentralt plassert i avdelingen. I printerrommet må det være noen åpne hyller og skap for papir og diverse rekvisita til printer. En prinsippskisse som viser funksjonene i SA-sonen er vist nedenfor. Arealer til godshåndtering, opplæring og oppstillingsplass for truck, med tilhørende garderober, er vist i figuren men skal ligge utenfor skoleanlegget. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 79

142 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C6 Tilrettelagte tilbud C6.0 TPO-base Base for tilpasset opplæring (TPO) Skolen skal ha en egen TPO-base for alternativ tilpasset opplæring. Basen skal lokaliseres i nærheten av elevtjenestene, sentralt i anlegget. Alle har rett til videregående opplæring. Målsettingen for alternativ opplæring er å kunne gi et tilpasset opplæringstilbud innenfor den enkelte elevs forutsetninger, blant annet for å forberede for aktiv deltakelse i arbeidslivet. Elever som har tilhold i basen kan være elever som trenger ekstra oppfølging på grunn av psykiske vansker, autisme, generelle lærevansker, sosiale og eller emosjonelle vansker, fysiske funksjonshemminger i stor eller liten grad, eller lettere og tyngre grader av psykisk utviklingshemming. Elevene kan også ha kombinasjoner av flere diagnoser. Felles for disse elevene er at de har behov for et opplæringstilbud og/eller fysiske fasiliteter som ikke finnes i de ordinære læringsarealene på skolen. Elevene kan ha hele eller deler av opplæringen og oppholdet knyttet til basen, men skal og kunne integreres i skolens øvrige virksomhet. TPO-basen skal dimensjoneres for totalt 5 elever med mindre behov for oppfølging enn de tyngste elevene, evt. en multifunksjonshemmet elev med stort oppfølgingsbehov. Basen må ligge sentralt i skolen slik at elevene har kort vei til fellesarealene. Det er vesentlig at avdelingen ikke fremstår som skjermet og isolert, men at lokalisering og tilrettelegging bidrar til integrering og fellesskapsfølelse blant elevene, også på tvers av de andre avdelingene ved skolen. Rom i basen skal derfor også kunne sambrukes av andre elever på skolen. For eksempel kan oppholdsrommet i basen fremstå som et nyttig aktivitetsrom for flere elevgrupper på skolen. TPO-basen skal ha spesielt god tilrettelegging for rullestolbrukere og elever med funksjonshemming i alle rom. Dette må det tas hensyn til i forbindelse med plassering i bygget. TPO-basen må kunne ha en litt skjermet adkomst for elever som kommer med egen transport om morgenen, og som hentes om ettermiddagen. Basen bør av tilkomstmessige hensyn ligge på bakkeplan. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 80

143 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Oppholdsrom med kjøkkenkrok Hovedrommet skal brukes til opphold, opplæring og ulike praktiske skoleaktiviteter, samt spiseplass. En krok i rommet skal innredes med sofagruppe. Spisebord og stoler må være tilpasset og plasseres slik at de også kan brukes som arbeidsbord for skoleaktiviteter, med veggplass til whiteboard/digital tavleløsning. Rommet skal også ha plass til oppslag på vegg. Kjøkkenkroken i hovedrommet skal ha komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin og godt med benkeplass. Kjøkkenkroken skal være universelt tilpasset og ha hev-/senkbare elementer. I tilknytning til hovedrommet skal det etableres et rom hvor en eller to enkeltelever kan ha en mer skjermet arbeidsplass. Dette rommet må også kunne omgjøres til et hvilerom dersom skolen får elever med behov for mer skjerming og hvile. Ved behov for flere grupperom må andre rom på skolen benyttes. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettverkstilgang for alle brukere av basen. Bad/stellerom Basen skal ha et eget bad/stellerom tilpasset elevgruppen. Bad/stellerom skal ha innvendig inngang fra basen og ha plass til vegghengt stellebenk, vask, HC-toalett, dusj og vaskemaskin. Garderobe/lager Basen skal ha en egen garderobe med plass til rullestoler og garderobeinnredning med plass for oppheng/tørking av yttertøy. I tilknytning til garderoben skal det være et lite lager, som gjerne kan løses som et innebygd hylleskap med skyvedør. C7 Karrieresenter I det nye skoleanlegget skal det etableres et karrieresenter som er et offentlig tilbud for ungdom og unge voksne, og som ikke har direkte tilknytning til noen funksjoner i den videregående skolen. Karrieresenteret tilbyr informasjon og veiledning knyttet til yrkes - og utdanningsvalg for alle over 9 år bosatt i Ålesundsområdet. Veiledningen skal være nøytral, lett tilgjengelig og av høy kvalitet. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud hvor de som ønsker hjelp kan stikke innom til, eller bestille time. Senteret kan også være et ressurs- og kompetansesenter for rådgivere og karriereveiledere i grunnopplæringen og for veiledere hos NAV. Fylkeskommune, kommune og NAV vil være naturlige aktører og samarbeidspartnere i den daglige driften av i senteret. Karrieresenteret kan gjerne ligge litt skjermet i forhold til andre funksjoner i anlegget og kan gjerne ha egen inngang. Senteret skal betjenes av 2 offentlig ansatte. Samlokalisering med elevtjenestene til den videregående skolen er ikke aktuelt fordi målgruppene er så forskjellige og fordi de som betjener de to tilbudene heller ikke har behov for et tett samarbeid. Dessuten ønsker nok de som er tidligere elever og som henvender seg til karrieresenteret å møte andre personer enn de rådgiverne på den videregående skolen som de kanskje hadde et litt anstrengt forhold til. Følgende rom og funksjoner skal inngå i karrieresenteret: Ventesone Når en kommer inn i karrieresenteret skal en komme inn i et skjermet venteområde, skjermet for innsyn både innenfra og utenfra. Ventesonen kan etableres som en utvidelse av gangareal og skal ha stoler til 8-0 personer (i forbindelse med avtalte møter kan det være så mange til stede), små bord og plass til brosjyrer, informasjonsskjerm, oppslagstavle og utstilling av informasjonsmateriell. I ventesonen skal det også være en drikkestasjon. Kontorer Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 8

144 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Senteret skal ha 2 kontorer hvor karrieresenterets rådgivere sitter. Kontorene skal ha dagslys og god lydisolasjon og være skjermet for innsyn. Hvis det skal være glass inn til kontorene må lydkrav være ivaretatt og det må også være mulig med fullstendig skjerming. Kontorene skal inneholde en tradisjonelt utstyrt kontorarbeidsplass med hev-senkbar kontorpult med et sidebord for små møter, kontorstol, 3 møtestoler for besøkende, 2 låsbare sjalusiskap og noen hyller. PC-skjerm på pulten må kunne skjermes for besøkende. Møterom Senteret skal ha et møterom med plass til 2 personer. I tillegg til møter med få personer som kan foregå på kontorene, kan det være aktuelt med koordineringsmøter der representanter fra flere tjenester blir innkalt, eller møter der ulike yrkes- og karriereveiledere møtes. Møterommet i elevtjenesten må ligge nær kontorene og kunne skjermes for innsyn, spesielt fra venterommet. Rommet skal tilrettelegges for digital tavle, videokonferanseutstyr, prosjektor og whiteboard og ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. Toaletter Ved ventesonen skal det være et vanlig toalett og et HCWC. Begge toalettene skal utstyres med vask og speil. C8 Tekniske rom, bygningens driftsareal Tekniske rom og driftsarealer vil være felles for hele anlegget. Beskrivelsen som følger omfatter rom til vaktmester/driftsleder, renhold, driftslager, varemottak og avfallshåndtering. Alle disse funksjonene bør ligge i rimelig nærhet til hverandre, men det må være et klart fysisk skille mellom varemottak og avfallshåndtering. Alle funksjonene må ha nærhet til vareheis og så langt som mulig terskelfri tilkomst. C8.0 Drift og lager Driftskontor Det skal være et driftskontor i skoleanlegget med arbeidsplass til 3 personer (driftsleder, vaktmester og ledende renholder). På kontoret må det være mulighet for å avholde møter med inntil fire personer. Kontoret skal ha plass til 3 kontorpulter med pc-arbeidsplass, med tilhørende hylleseksjon og låsbar skuffeseksjon. I rommet må det også være plass til 2-3 låsbare arkivskap for byggdokumentasjon, nøkkelskap, arbeidsbord for tegninger, styringspanel for SD-anlegg og vegghengt skjerm for presentasjon av tegninger og driftsdata m.m. Kontoret skal ha dagslys, tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. Det skal være knagger på vegg til ytterklær for 4 personer. Kontor for tilsynsvakt (skal ikke ligge i "driftsavdelingen") Tilsynsvakt har behov for et lite kontor i nærheten av hovedinngangen. Kontoret kan gjerne sambrukes med andre funksjoner siden det i første rekke vil være i bruk som tilsynskontor på ettermiddag og kveld. En mulighet kan være sambruk med elevrådskontor. I rommet må det være en kontorpult med pc-arbeidsplass og et låsbart skap. I tillegg må det være plass til overvåkingsskjermer. Utstyret til tilsynsvakt må kunne låses av hvis rommet også skal kunne brukes til andre funksjoner. Utstyret kan da f.eks. være plassert bak en låsbar skyvedør i den ene enden av rommet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 82

145 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Verksted drift I nærheten av driftskontoret, og ikke for langt unna garasje og innvendig driftslager, skal det være et verksted for utføring av enkle vedlikeholdsoppgaver på inventar og utstyr. I verkstedet skal det være god lagerplass til verktøy, utstyr og forbruksvarer knyttet til vedlikehold av anlegget, samt plass til en arbeidsbenk slik at enkle reparasjoner kan gjennomføres. Over arbeidsbenken skal det være plass til oppheng av verktøy, og det skal også være hyller til utstyr som ikke kan henges opp. Verkstedet må ha overflater i robuste materialer, som tåler røff bruk og støt av tungt utstyr. Verkstedet skal ha dobbeltdør uten terskel og om mulig direkte utgang ut for ut-/inntransport av reparasjonsobjekter. Det må være avsug for bruk av elektrisk sag og flere EL-punkt, både ved arbeidsbenk og andre steder. I rommet må det også være plass til et låsbart kjemikalieskap til oppbevaring av farlige kjemikalier. Lager drift Både den videregående skolen og kulturskolen skal ha et låsbart lager for inventar som ikke er i bruk (bord, stoler, hyller, skap m.m.), og driftsmateriell som f.eks. kopi- og skrivepapir, lysstoffrør og lys- og lydutstyr til alle musikk, dans og dramarommene m.m. I lageret til den videregående skolen vil det være naturlig å lagre ekstra bord og stoler som brukes ved eksamensavvikling og i begge bør det avsettes plass til ekstra publikumsstoler til større tilstellinger. Lagrene bør være avlange og innredes hensiktsmessig med skap, hyller og noe gulvplass, men slik at en unngår rot. Det er bedre med flere litt avlange rom enn bare store kvadratiske rom. Lagrene skal være lett tilgjengelige fra varemottak, og tilrettelagt for bruk av jekketralle med breie nok dører til varer på paller. Lagrene bør plasseres i nærheten av hverandre, nær vareheis. Garasje/kaldtlager I tillegg til et innvendig lager har driftsleder/vaktmester behov for garasje / kaldtlager. Dette kan sannsynligvis plasseres i garasjeanlegg under selve bygningsmassen. I garasjen/kaldtlageret må det bl.a. være plass til Renholdslift til rengjøring av vinduer. Kasser til strøgrus Høytrykksspylere Lagerplass for småutstyr koster, spader og andre hageredskaper Varebil og tilhenger Utenfor garasjen og rundt hele bygningsmassen skal det være flere låsbare strømuttak og tilkoblingsmuligheter for vann. Garderobe Driftspersonell skal ha felles garderobe med renhold (se nedenfor). C8.02 Renhold Renholdssentral Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 83

146 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Anlegget skal ha en sentralt plassert renholdssentral (sentralt i forhold til heis og naturlige kommunikasjonslinjer). Renholdssentralen skal ha plass til moppevaskemaskiner, rengjøring/tømming av gulvvaskemaskiner og lagring av kjemikalier og annet forbruksutstyr. Renholdssentralen skal være enkelt tilgjengelig med terskelfri adkomst og utadslående brede dører med døråpningsmekanisme på begge sider. I gulvet skal det være en sluk på min,5 x 0,8 m med avløpsrist, plassert slik at renholdsmaskiner kan tømmes og rengjøres over den. I avløpet skal det være kummer for både sandfanger og lofilter. Renholdssentralen må være godt ventilert. Renholdsentralen skal være utstyrt med og ha plass til: Bone-/poleringsmaskin, med el-stikk for lading Skuremaskin, med el-stikk for lading 2 våt/tørr støvsugere 5 rengjøringsvogner (minimum 0,5 m2 pr vogn) Moppemaskin med lo-kasse (trefaset strøm) 2 Vaskemaskiner Tørketrommel 3 vaskekummer for bløtlegging av utstyr Håndvask med svingbart blandebatteri Kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper og kluter Medisinskap for førstehjelp, bl.a. øyeskylling Hyller til oppbevaring av pads og maskinelt utstyr Stativ for oppbevaring av skaft o.l Vannslange til avspyling av rengjøringmaskiner Tørkeplass til tørking av tøy *) *) Det kan være aktuelt å bruke rommet til vasking og tørking av diverse utstyr for kroppsøving (vester m.m.), laboratoriefrakker fra realfagsavdelingen og arbeidstøy fra yrkesfagene. Renholdsrom På alle plan og i ulike fløyer i bygningsmassen vil det være behov for renholdsrom. Antall rom vil avhenge av utforming og avstander i bygningsmassen. I programmet er det lagt inn 5 renholdsrom, i tillegg til ett rom i forbindelse med kantinen. Renholdsrommene skal ha utslagsvask med svingbart blandebatteri, plass til renholdstralle, støvsuger og liten hylle for kjemikalier/ såpe, samt hygienepapir. I rommet skal det være et sluk som er tilpasset tømming og skylling av renholdsmaskiner, og tappekran for påfylling av vann. Rommet må ha terskelfri tilkomst og mulighet for lading av renholdsmaskiner. Lager renhold Vegg i vegg med renholdssentralen skal det være et renholdslager. Avstanden til varemottaket bør ikke være for lang. Lageret skal ha god hylleplass til oppbevaring av bl.a. rengjøringsmidler, avfallsposer, toalettpapir, tørkepapir etc. Det skal også være plass til ekstra renholdsutstyr og kjemikalieskap for farlige rengjøringsmidler. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 84

147 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kontor renhold Ledende renholder har behov for et kontor til bestilling av varer, planlegging av renholdet og vanlig kontorarbeid. De øvrige renholderne har også tidvis behov for PC-tilgang for timeregistrering m.m. Kontoret tilrettelegges derfor med en stor kontorpult med 2 PC-arbeidsplasser, 2 kontorstoler og en liten skuffe- og hylleseksjon. Rommet må ha nok strømuttak og nettilgang. Kontoret samlokaliseres med kontor for driftsleder/vaktmester. Garderobe og toalett Renholds- og driftspersonalet skal ha egen men felles garderobe og toalett. Garderobene skal lokaliseres nær hovedrenholdssentral og driftskontor. Det skal være 2 garderober med plass til låsbare skap til alle renholdere, og ett dusjrom i hver garderobe. Garderobene kan ha litt ulik størrelse. Utenfor garderobene skal det være to toaletter med vask og speil. C8.03 Varemottak og avfallshåndtering Varemottak Skolen skal ha et varemottak med tydelig skilting. Adkomsten må være gjennomtenkt og plassert på en slik måte at den ikke er forstyrrende for skolevirksomheten. Varemottaket må være lett tilgjengelig for vare- og lastebiler. Mottaket må ha takoverbygg og ligge skjermet fra hovedinngangen, både visuelt og i forhold til støy og trafikkseparering. Varemottaket kan med fordel ligge i nærheten av plass for henting av avfall slik at en får samlet lastebiltrafikken til ett sted på tomten, adskilt fra gangtrafikk og oppholdsplasser for elever. Siden tomten er liten og av hensyn til det estetiske vil det være en fordel om varemottak og avfallsrom plasseres i garasjeanlegg. I varemottaket skal det være innvendig plass for midlertidig lagring av varer. Overflater i varemottaket må tåle røff behandling. Selv om de fleste varer er godt innpakket, bør det innvendige varmottaket ha fall mot sluk slik at det kan spyles/rengjøres på en enkel måte. Plassering av varemottalet skal være slik at avstanden til de som får mye varer og utstyr ikke blir for lang, bl.a. kantine og renhold. Det er spesielt viktig med kort avstand fra varemottaket til kjølelageret i kantina for matvarer som må settes rett på kjøling eller frys. Lager til renhold og drift bør heller ikke ligge for langt unna. Distribuering av innkomne varer rundt i bygget skjer på jekketraller. Det må derfor være terskelfri tilkomst og brede nok dører, samt nærhet til en sentralt plassert vareheis (med brede dører og god høyde for å håndtere stort og tungt utstyr, som paller til kantinen, diverse sceneutstyr og store instrumenter). Utenfor varemottaket skal det være et skilt med telefonnummer til «vakthavende», siden mottaket som oftest vil være ubetjent. Ved varemottaket må det være plass til parkering og lossing av varer. Av hygieniske grunner må varelevering og avfallshåndtering holdes fysisk adskilt (f.eks. i hver sin ende av en lasterampe). Avfallshåndtering Anlegget skal være sertifisert som miljøfyrtårn, og avfallshåndteringen skal planlegges ut fra dette. Skolen må da bl.a. ha et godt fungerende sorteringssystem for avfall. Rundt omkring i skoleanlegget skal det plasseres rikelig med desentraliserte miljøstasjoner med sortering av 3 fraksjoner; restavfall, papir og plast. Desentraliserte miljøstasjoner skal utformes på en estetisk og funksjonell måte, godt integrert i byggeriet. Mange av disse kan med fordel kombineres med drikkeposter med vann. En av miljøstasjonene i hver etasje skal utvides til en litt større miljøstasjon med oppsamlingsstasjon for avfall. I kjeller/underetasje må det være en innvendig avfallsentral med avfallsrom der avfallet samles, komprimeres og lagres til det settes ut i en utvendig miljøstasjon for henting. Hvis anlegget ikke Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 85

148 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund automatiseres, vil det være renholdere og/eller driftsleder/vaktmester som bringer avfallet fra lokale miljøstasjoner, kantine m.m, til avfallsentralen. Innvendig avfallsrom må plasseres og utformes med tanke på enkel enkel og effektiv avfallshåndtering. Avfallsentralen kan med fordel inndeles i flere rom, bl.a. et eget kjølerom til matavfall m.m. Krav til kjøling av matavfall må tas hensyn til i hele prosessen fram til renovasjonsbilen. I avfallsentralen skal det være egne beholdere for ulike former for avfall som eksempelvis papir, plast, glass/metall, e-avfall, farlig avfall, biologisk avfall og restavfall. Papppresser og komprimeringsutstyr for restavfall vil være plasser her. Avfallsrommene skal ha sluk med rist i gulv og vannuttak/tildekket strømuttak for høytrykkspyling. Overflater må tåle søl og røff behandling. Avfallsentralen plasseres nær, men likevel skjermet fra varemottaket. Det vil være en fordel om avfallet kan hentes med renovasjonsbiler direkte fra avfallsentralen. I så fall bør arealet til avfallsentralen økes noe. Hvis dette ikke er mulig, må det avsettes plass til en utvendig oppsamlingsplass/sentral miljøstasjon for avfall til henting (conteinere etc.), med lett adkomst for renovasjonsbiler. Miljøstasjonen må være låsbar, ha sluk med rist i gulv og vannuttak/ tildekket strømuttak for høytrykkspyling. C8.04 Tekniske rom C3 Kulturskole Ålesund kulturskole tilbyr et frivillig kulturtilbud innen pedagogisk virksomhet, produksjon av konserter og forestillinger, salg av tjenester innen estetiske fag og arenaer for utøvende virksomhet. Kulturskolen sin visjon er «kulturskole for alle», der eleven skal stå i sentrum for opplæringen. Undervisningen skal baseres på elevens aktive medvirkning, bidra til å trene ferdigheter innen kunstuttrykket og skape gode erfaringer der medvirkning, spilleglede og kreativitet står sentralt. De største fagområdene til kulturskolen er musikk, dans (Ålesund ballettskole) og drama (Jugendteateret), men skolen har også undervisning i visuell kunst og forventes å starte opp tilbud i skapende skriving. Kulturskolens undervisningsrom skal samles i en sone i bygningsmassen og på grunn av utstrakt sambruk samlokaliseres med lokalene til den videregående skolen sine utdanningsprogram for Musikk, Dans og Drama (MD) og Kunst, Design og Arkitektur (KDA). Administrasjonsog personalfunksjonene bør også ligge i nærheten, og også på disse arealene vil det være mye sambruk. I dette kapittelet beskrives alle rom-og funksjoner som Ålesund kulturskole skal ha i anlegget. Rom og funksjoner som skal sambrukes er plassert og bare beskrevet ett sted i drofus. Ingen sambruksrom ligger dobbelt i romprogrammet, men alle sambruksrom og -funksjoner innenfor kategorien administrasjon- og personalfunksjoner og rom til musikk, dans, drama og visuell kunst og skapende skriving, er nevnt i teksten til begge skolene. Fellesfunksjoner som bibliotek, kantine, sentralt vrimleareal, samt funksjoner til bygningsdrift, er omtalt i tidligere kapitler under den videregående skolen. C3.0 Personalfunksjoner Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 86

149 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kulturskolens administrasjons- og personalfunksjoner skal samlokaliseres med tilsvarende funksjoner i den videregående skolen. Noen av funksjonene skal sambrukes, mens andre skal brukes separat men ligge i nærheten av hverandre. Fra kulturskolen er det et ønske om at skolens administrasjon- og personalfunksjoner ikke blir liggene for langt unna undervisningsarealene slik at skolen kan fungere som en mest mulig samlet skole i en del av det store anlegget. I tillegg til beskrivelsen av administrasjons- og personalfunksjoner som følger nedenfor, henvises det også til beskrivelsene i C Resepsjon og kontorer merkantil Kulturskolen skal ha felles resepsjon/ekspedisjon med den videregående skolen. Konsekvensen av dette er at antall skrankearbeidsplasser utvides fra 2 til 3 (slik at begge skoler i travle perioder kan ha 2 personer i skranken sammen med en person fra den andre skolen). I tillegg vil venteområdet ved skranken måtte utvides noe. For nærmere beskrivelse av utforming av resepsjonsområdet vises det til C I arealet som er lagt inn der, er det tatt høyde for begge skolens behov. Resepsjonsfunksjonen vil normalt være betjent fra Det mest publikumsrettede arbeidet skjer fra ekspedisjonen, der sekretærene har sin arbeidsplass. Samtidig som sekretærene ivaretar en skrankefunksjon overfor elever, ansatte og besøkende, skal de også ha tilstrekkelig skjerming til å kunne jobbe på pc, ta telefoner osv. I bakkant eller umiddelbar nærhet av resepsjonen skal det derfor etableres et kontor med faste arbeidsplasser til 2 sekretærer/merkantilt ansatte i kulturskolen. Fra kontorplassene må det være mulig å følge med på om det kommer besøkende til resepsjonen når skranken ikke er betjent. Kontoret må derfor ha glassvegger mot skrankearealet. De faste kontorarbeidsplassene skal ha dagslys og ligge til yttervegg og ellers være utstyrt som tilsvarende kontorarbeidsplasser i den videregående skolen (se C0.0.0). Ledelseskontorer Kulturskolen skal ha følgende lederkontorer: kontor til rektor, med møtebord for 3 personer kontor til musikkfaglig leder, med plass til 2 besøkende ved kontorpulten kontorlandskap til 3 faglige ledere Kontorene skal plasseres nær resepsjonen, de merkantile arbeidsplassene og lærerabeidsplassene til kulturskolen. Alle kontorene skal ha dagslys og ligge til yttervegg. Arbeidsplassene skal ha justerbart hev/senk-bord med god plass til PC og godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare sjalusiskap. På rektor sitt kontor skal det være digital tavleløsning ved møtebordet. Personalrom Kulturskolen skal bruke det samme personalrommet som den videregående skolen (se C0.03.0). Kulturskolens personale vil også ha tilgang til den store kantinen, men det er ikke sikkert at den vil være åpen utover ettermiddag og kveld alle dager. Ved spisearealet i kantinen er det lagt inn et areal til et ekstra kjøkken til bruk ifm arrangementer når kantinen er stengt. Dette kjøkkenet vil også kunne brukes av kulturskolen. I romprogrammet for kulturskolen er det lagt inn areal til et lite lagerrom ved dette kjøkkenet i kantinen, til utstyr og varer som er kulturskolen sitt. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 87

150 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Lærerarbeidsplasser Kulturskolelærerne som alle har sitt virke innenfor musikk, dans, teater og bilde, bruker undervisningsrom til forberedelse/egenøving i perioder når det ikke foregår undervisning der. I tillegg har alle lærerne behov for en vanlig kontorarbeidsplass til administrativt arbeid, planlegging og andre forberedelser til undervisningen. Musikklærere med stor stillingsprosent skal ha sin kontorarbeidsplass på de samme musikkromene som de har undervsining og musikalsk forberedelse/egenøving. Man sparer derfor areal til separate arbeidsplasser for disse lærere. De andre 20 lærerne ved kulturskolen skal ha sine faste arbeidsplasser på 4 og 6-personskontorer, i det samme området som lærerne på den videregående skolen (gjerne MDD-lærerne), Det skal etableres 2 kontorer med 4 arbeidsplasser og 2 kontorer med 6 arbeidsplasser. Utenfor lærerkontorene skal det på samme måte som for videregående skole, etableres samarbeidssoner med bord- og sofagrupper hvor lærere kan møtes for faglig samarbeid og uformelle møter. Lærere innenfor musikk, dans og drama skal ha pc med avspillingsutstyr og hodetelefoner på kontorpulten. Forøvrig skal arbeidsplassene være lik arbeidsplassene på videregående skole. Møterom/prosjektkontor Alle ordinære møterom i anlegget skal sambrukes med den videregående skolen. Møterommene skal kunne bestilles på nettet. I anlegget vil det være møterom for 6, 0, 2 og 20 personer. I tillegg kommer personalrom og 2 auditorier. De fleste møterommene vil ha plass til 6,0 eller2 personer. Alle møterom skal i tillegg til gode stoler og møtebord være utstyrt med whiteboard og tilrettelegges for digital tavle og projektor på den ene kortsiden av rommet. Flere rom skal også tilrettelegges for videokonferanseutstyr. Alle møterom skal ha tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for det dimensjonerte antall brukere. Det skal være god tilgang til møterom ved resepsjonen/administrasjonen/lederkontorene og ved lærerarbeidsrommene. Kulturskolen skal, fordi den har få kontorer, også ha et eget kobinert prosjektkontor/møterom med plass til 6 personer. Dette rommet må ha dagslys og kunne innredes og utstyres både som møterom og som et prosjektkontor med 2 kontorarbeidsplasser. Når rommet er i bruk som møterom må det også kunne brukes av den videregående skolen. Støttefunksjoner Kopi/print/produksjonsrom I romprogrammet for kulturskolen er det satt av areal til et eget kopi-/produksjonsrom, som skal plasseres mellom administrasjonen og lærerarbeidsplassene. Rommet skal ha plass til multifunksjonsmaskin (skriver/kopi/scanner), makuleringsmaskin og beholder for papirgjenvinning. Rommet skal videre ha en arbeidsbenk med plass til utstyr for håndtering av dokumenter, herunder stor hulle- og stiftemaskin og innbindingsmaskin mm. I rommet skal det også være hylleplass for papir, noe kontorrekvisita og tonerkassetter for multifunksjonsmaskin. Lager/rekvisita/arkiv I administrasjonen skal det være et eget rom, eller eventuelt en skyvedørsgarderobeløsning, med plass til et litt større lager med kontorrekvisita, samt nærarkiv. Det kan vurderes å samlokalisere denne funksjonen med tilsvarende funksjon på den videregående skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 88

151 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Garderober og toaletter I området mellom administrasjonen og lærerarbeidsplassene skal det være 2 kjønnsdelte personalgarderober med skifteområde, plass til å henge yttertøy og 2 toaletter i hver garderobe. I tillegg skal det være et felles HCWC. Det er ikke behov for dusj i personalgarderoben. Ansatte som sykler/løper/går til jobb og har behov for å dusje, kan benytte garderobe i idrettshallen, hvor det også vil være låsbare skap og muligheter for å tørke våte klær Figurene nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan flere av administrasjons- og personalfunksjonene til de to skolene er tenkt plassert og integrert i hverandre. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 89

152 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C3.02 Musikk Musikk er den største fagavdelingen på kulturskolen, med flest elever og lærere. Kulturskolen tilbyr undervisning - individuelt og i gruppe, innenfor en rekke områder, som f.eks. althorn, baryton, bratsj, cello, fiolin, fløyte, el-gitar, el-bass, gitar, hardingfele, horn, klarinett, kontrabass, kor, kornett, musikkterapi, 23 klang, orgel, piano, saxofon, sang, slagverk, tenorhorn, trombone, trompet, tuba og waldhorn. Gruppeundervisning og samspill erstatter i stadig større grad en til en-undervisning i musikk. I anlegget skal det derfor legges derfor opp til ulike musikkrom med variasjon i størrelse. Musikkrom og musikkform må passe sammen. Undervisningsrommene organiseres derfor i seksjoner (blås, stryk, sang, piano, GBS). Lærerne og fagleder skal timeplanlegge rommene slik at det er hensiktsmessig i forhold til store og små grupper, og lærerne flytter seg internt i seksjonen. Kulturskolelærere har i all hovedsak en praktisk forberedelsesform. De bruker instrumenter, rom og materialer, og gjør stadig mer forberedelser i samarbeid med andre i team. I tillegg er egenøving en del av arbeidsplanen, og følgelig må det foregå der det er instrumenter og rom for det. Alle musikkrom har flerbruk i form av undervisning, forberedelse, egenøving for lærer og for elever etter normalarbeidstid (gjelder stort sett musikkelever på den videregående skolen) Akustikk er en del av musikkfagets viktigste premissleverandører. Både musikkutøving og vurdering av elevenes arbeid og resultater er avhengig av at de akustiske forholdene er riktige. Det forutsettes at akustikk og tilpasning av rom til musikkformål er en selvfølge når nybygg skal realiseres. Det må være muligheter for å endre akustikken i alle store og små musikkrom. Størrelsen på musikkrommene spiller en stor rolle. I begrepet størrelse inngår også rommets høyde. Kammersal med tilhørende støttefunksjoner (sambruk) Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 90

153 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kulturskolen vil være en stor bruker av kammersalen, både til undervisning, øving og akustiske konserter. Kammersalen er beskrevet i kap. C06.0. Musikkrom Kulturskolen har behov for 29 små og mellomstore musikkrom. De skal alle fungere til individuell undervisning, arbeidsplass for musikklærere og ha plass til akustisk piano e.l. Musikkrom må ha plass i rommet til et arbeidsbord for lærer med kontorstol og låsbart skap. Arbeidsbordet må enkelt kunne flyttes rundt i rommet ved behov. Alle musikkrom skal være tilgjengelige gjennom bookingssystem, og på den måten kunne fungere som øvingsrom og forberedelsesrom for elever og lærere også utenom normalarbeidstid. Det legges opp til at rommene kan brukes ved individuell undervisning og besifring for vgs. elever. Antall rom og hvilke rom det gjelder vil variere avhengig av sammensetning av instrumenter hos elevene på den videregående skolen. Følgende musikkrom er lagt inn i programmet: Musikkrom sang (2 rom á 2 m2) Et mindre musikkrom med akustisk piano til bruk for individuell undervisning og mindre grupper på 2-3 elever. Rommet må være utstyrt med lydanlegg, lite PA-anlegg m/mikrofoner, notestativer, speil, låsbart skap, hyller, bord og stoler. I musikkrom for sang må det være god klang i rommet. Musikkrom piano og musikkrom for stryk (6 rom á 2 m2 og 2 rom á 5 m2) Et mindre musikkrom med akustisk piano og el. piano/keybord til bruk for individuell undervisning og mindre grupper på 2-3 elever. Rommet må være utstyrt med lydanlegg, notestativer, låsbart skap, hyller, bord og stoler. I musikkrom for piano og stryk må det være klang i rommet. Musikkrom blås (5 rom á 5 m2) Et mindre musikkrom med akustisk piano eller el. piano til bruk for individuell undervisning og mindre grupper på 2-4 elever. Rommet må være utstyrt med lydanlegg, notestativer, låsbart skap, hyller, bord og stoler. I musikkrom for blås ønsker en klang i rommet, og god lyd og akustikk. Det er et ønske om god takhøyde i rommene. Musikkrom gitar/bass (2 rom á 5 m2) Et mindre musikkrom med akustisk piano eller el-piano til bruk for individuell undervisning og mindre grupper på 2-3 elever. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 9

154 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Rommet må være utstyrt med forsterker, lydanlegg, notestativer, låsbart skap, hyller, bord og stoler. Musikkrom for gitar og bass skal være et mest mulig «studiodødt» rom. Musikkrom slagverk (2 rom á 40 m2) Større musikkrom med akustisk piano eller el. piano til bruk for individuell undervisning og mindre grupper på 2-3 elever. Individuell undervisning og mindre grupper på 2-3 elever. El-piano/keyboard, lydanlegg, notestativer, speil, låsbart skap, bord og stoler. Plasskrevende (både mange og store) instrument, bl.a. to slagverkbatterier, marimbaer og vibrafoner. Må være rikelig med hyller/skap til oppbevaring av instrument. Ekstra utfordrende mht. akustikk og lydabsorbsjon og demping, både i rommet og mot naborom. Musikkrom for slagverk skal være et mest mulig «dødt» rom. For gitar, bass og slagverk må rommene være store nok for å få plass til alt utstyr. Rommene må ha brede og høye dører. Av hensyn til flytting av tunge plasskrevende instrumenter må rommene enten ligge på bakkeplan eller være nær vareheis som er stor nok for de aktuelle instrumentene. Musikkrom samspill sang (2 rom á 20 m2) Større musikkrom med akustisk piano og el. piano/keybord til bruk for individuell undervisning og grupper på 5-0 elever. Rommet må være utstyrt med lydanlegg, PA-anlegg inkl. 2 vokalmikrofoner m/mikrofoner, notestativer, speil, låsbart skap, hyller, bord og stoler. Rommet bør ha tilnærmet 4:3-form. I musikkrom for sang må det være god klang i rommet. Musikkrom samspill piano (2 rom á 20 m2) Større musikkrom med akustisk piano og flere el. piano/keybord til bruk for individuell undervisning og grupper på inntil 8 elever. Rommet må være utstyrt med lydanlegg, notestativer, speil, låsbart skap, hyller, bord og stoler. Rommet bør ha tilnærmet 4:3-form. I musikkrom for piano må det være klang i rommet. Musikkrom band, orkester og møremusikere (3 rom á 25 m2 og 2 rom á 30m2) Større musikkrom med akustisk piano, lydanlegg, notestativer, speil, låsbart skap, hyller, bord og stoler, gitar- og bassforsterkere, el-piano/synth, slagverk, PA-anlegg med mikrofoner. Kombinert funksjon, til bruk for individuell undervisning, grupper på 4-6 elever og samspillsrom for utøvende musikere. Det er ekstra utfordrende mht. akustikk og lydabsorbsjon-/demping i denne type rom, både i rommet og mot naborom. Rommet bør ha tilnærmet 4:3-form. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 92

155 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Rommet skal også kunne brukes til å jobbe med produksjon/komposisjon, og trenger derfor data, med musikkprogram og en arbeidsplass med bord og stol/er, låsbart skap etc. Musikkrom, musikkterapi ( rom á 25 m2) Ett musikkrom med plass til gruppe med inntil 5 20 personer. Vindu må kunne skjermes med gardin. Varm belysning som må kunne dimmes. Speil med gardin/skap på rekke ned til golvet. Sitteplass på golv, evt. mykt gulvbelegg. Nøytrale fargevalg, ton i ton. God lydisolering. Lyd-/sanganlegg med mikrofon, mp3 etc. Piano. Veggfester for gitar. Bord/hyller med plass til instrumenter. Teppe (sceneteppe) fra taket, evt. mobil hengestol/hengekøye som kan skjerme en hvilekrok for 4 personer. Hylleplass til instrumenter og annet undervisningsutstyr-/materiell. Ekstra noter. Evt. kombinert med en kontorplass (med vindu). Umiddelbar nærhet til musikkterapirom, Gjerne skyvedør. Sambruk om bandrom er aktuelt, med tilgang til slagverk, bass, gitar, forsterkere og sanganlegg. Universell utforming er avgjørende viktig for brukerne av undervisnings-/bandrom som brukes i musikk-terapi. Må ligge på bakkeplan eller nær heis, med kort avstand til HC-parkering/lasteplass (til frakt av utstyr for desentralisert undervisning). Rommet må ha et HC-toalett i umiddelbar nærhet. Lager Kulturskolen har behov for et eget lagerrom ved musikkrommene til diverse utstyr. Dette kan f.eks. være instrumenter og utstyr som står midlertidig på lager fordi de i en periode ikke brukes, og rommet som de var i da brukes til andre formål. Det kan også være rekvisita og annet forbruksutstyr som musikklærerne bruker (siden de har sine arbeidsrom et stykke unna de andre lærerarbeidsplassene og dermed lenger avstand til slike funksjoner i administrasjonen) Avsatt areal kan gjerne deles i 2 rom hvis avstanden mellom musikkrommene blir store. Vrimleareal / uformelle møteplasser Ved musikkrommene til kulturskolen skal det, på samme måte som ved musikkrommene til den videregående skolen, etableres minglesone for elever og foresatte. Vrimleområdet etableres gjerne som en utvidelse av trafikkareal. I vrimleområdet skal det være variert møblering. Her skal det også være drikkestasjon, lademuligheter for PC og kort vei til toaletter. Vrimleområdet kan hvis det ligger hensiktsmessig til, også brukes til publikum før og etter konserter i f.eks. kammersalen. Instrumentlager og instrumentskap, store og mellomstore elevinstrumenter I nærheten av musikkrommene skal det være et lager og noen skap i forskjellige størrelser som elever på kulturskolen kan bruke til sine instrumenter. Litt større instrumenter blir f.eks. kjørt til skolen av foreldre tidlig på dag, slik at elevene slipper å ta dem med på buss til kulturskolen. Disse må ha et sted der instrumentene kan stå gjennom dagen. Instrumentlager og skap må være låsbare. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 93

156 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Toaletter Det skal være separate toalettanlegg for menn og kvinner i avdelingen. Alle toalettrom skal ha faste vegger og veggmonterte toaletter. Toalettanleggene består av forrom med vask/speil og minst 2 toaletter. I tillegg skal det også være et felles HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Sambruksrom er markert med gul farge, mens den videregående skolen sine rom er vist med en dusere farge. C3.03 Dans Ålesund ballettskole står for danseundervisningen på kulturskolen. Skolen er med sine 450 elever og 3 ballettpedagoger en av de største i landet. Skolen planlegger å utvide til 4 ballettpedagoger når det nye anlegget står ferdig. På Ballettskolen undervises det i flere danseformer, bl.a. klassisk ballett, jazzballett, moderne, stepp og hip hop. Ålesund Ballettskole har et høyt undervisningsnivå og flere av elevene har tatt videre utdanning ved Statens Balletthøgskole i Oslo og profesjonelle ballettskoler i utlandet. Skolen er basert på prinsippet om at "alle får delta" og pedagogenes formål er å hjelpe den enkelte elev til å oppnå best mulig danseferdigheter etter elevens egne forutsetninger. I tillegg til undervisning settes det opp forestillinger minst 2 ganger årlig og i hvert semester (vår og høst) arrangeres det også eksamen for elevene. Elever som går på klassisk ballet må kunne gjennomføre RAD-eksamen ved skolen (RAD = Royal Academy of Dance). Til dette kreves et rom med tilgjengelig danseareal for elevene på minimun 00 m2, og i tillegg skal det i rommet være plass til eksaminator, sensor og eventuel pianist. Det skal være et utstrakt sambruk på rom mellom Ålesund Ballettskole og programområde Dans på den videregående skolen. Danseelevene vil bruke sambruksrommene på dagtid, mens kulturskolens Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 94

157 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund elever vil bruke dem på ettermiddag- og kveld. Alle dansestudioene i anlegget må derfor ligge i nærheten av hverandre. Videre skal dans og drama ha sambruk på garderober. Dette innebærer også at alle dansestudioer må ligge nær blackboxene i anlegget. Rom som skal brukes av flere brukere blir bare beskrevet ett sted i programmet, og bare henvist til fra andre kapitler. Dansestudioer Dette er primærrommene for danseundervisningen på kulturskolen, som foregår i grupper på inntil 20 elever. Generell beskrivelse for dansestudioene (se C06.02) gjelder for alle dansestudioene i anlegget og gjentas ikke her. Dansestudio (sambruk) Dette er et stort dansestudio som oppfyller kravene til RAD eksamen. Studioetet er nærmere beskrevet i kap. C Dansestudio 2 (sambruk) Dette skal være et dansestudio som i utgangspunktet bare skal brukes av kulturskolen. På dagtid vil studioet bli brukt av dansepedagogene ved ballettskolen til undervisningsforberedelser og øving. Studioet skal ha en rektangulær form og en danseflate på 00 m2 Dansestudio 3 Dette skal være et dansestudio som i utgangspunktet bare skal brukes av kulturskolen. På dagtid vil studioet bli brukt av dansepedagogene ved ballettskolen til undervisningsforberedelser og øving. Studioet skal ha en rektangulær form og en danseflate på 00 m2. Dansestudio 4 Studioet skal kunne fungere som undervisningsareal for kulturskolen på ettermiddag og kveld. Lager - kulturskolen Både mellom dansestudio og 2 og mellom dansestudio 3 og 4 skal det være et lite lager der kulturskolen kan oppbevare sitt eget utstyr som brukes i studioene, som eksempelvis tøyeutstyr og matter. Lageret må organiseres slik at det er oversiktlig og lett å holde ryddig. Kostymelager Det skal etableres et stort felles kostymelagerområde i anlegget. I dette området vil de ulike brukere kunne ha sine egne lager, som av hensyn til mange dyre og kostbare kostymer må kunne låses av. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 95

158 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Det er viktig med enkel tilgang fra lagerområdet til dramaboxer, dansestudioer og formidlingssaler, evt. via vareheis. Ballettskolen har mange og relativt kostbare kostymer, og har behov for et stort rom i dette området, innredet med hyller, hengeskap og rullearkiv tilpasset dansekostymer. Elevgarderober(sambruk) Danse- og dramaelevene, både på den videregående skolen og kulturskolen, skal bruke de samme garderobene. Garderobene er beskrevet i C06.02, men i romprogrammet er 2 garderober plassert på kulturskolen. Lærergarderober (sambruk) Danse- og dramalærerne, både på den videregående skolen og kulturskolen, skal bruke de samme garderobene. Garderobene er beskrevet i C Oppholdsrom/hvilerom (sambruk) Det skal etableres et mingle- og hvilerom der elevene kan være mellom timene, uten å måtte skifte fra trenings-/dansetøy. Rommet må ha variert møblering, både med kafébord-/stoler og komfortable sitte-/sofagrupper. Det må være soner i oppholdsrommet hvor det kan være mulig for elevene å kunne gjøre lekser. Her må det være lademuligheter for PC-er. I rommet må det også være vannautomat hvor drikkeflasker kan fylles på. Oppholdsrommet må være i barfotsone og nært dansestudioene. Elevskap Utenfor oppholdsrommet skal elever på kulturskolen ha ca 30 låsbare skap tilgjengelig for innlåsing av klær og verdisaker. Ingen av elevene skal ha faste skap. Toaletter (sambruk) Det skal være toaletter to steder i området med dansestudioer/teorirom/grupperom til dans, Ved oppholdsrommet/hvilerommet skal det være 2 toalettrom med hele vegger og veggmonterte toaletter + vask m/speil, i tillegg til et HC-toalett. En prinsippskisse som viser funksjonene i denne sonen er vist nedenfor. Sambruksrom er markert med gul farge, mens kulturskolen sine rom har blå farge. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 96

159 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C3.04 Drama Jugendteateret står for dramaundervisningen til kulturskolen. Jugenteateret er et av Norges største kommunale barne- og ungdomsteatre, og har elever i aldersgruppen 7-9 år. Det skal være et utstrakt sambruk på rom mellom drama- og teatervirksomheten til kulturskolen (Jugendteateret) og programområde Drama på den videregående skolen. Dramaelevene vil bruke sambruksrommene på dagtid, mens kulturskolens elever vil bruke dem på ettermiddag- og kveldstid. Alle dramarommene i anlegget må derfor ligge i nærheten av hverandre. Videre skal dans og drama ha sambruk på formidlingssalen og garderober. Dette innebærer også at alle blackboxer må ligge nær dansestudioene i anlegget. Rom som skal brukes av flere brukere blir bare beskrevet ett sted i programmet, og bare henvist til fra andre kapitler. Blackbox 2 Generell beskrivelse for dramaboxene til den videregående skolen (se C06.03) gjelder også for denne blackboxen og gjentas ikke her. Blackbox 2 må plasseres nært de andre dramaboxene i anlegget, samt teorirom og grupperom som disponeres av dramaelevene ved kulturskolen. Blackboxen må også være nært vrimleareal og garderober, som brukes som backstage, sminkerom og omkledningsrom ved forestillinger. Blackboxen skal ha en rektangulær form. Overflater og tepper må ha sort/mørk overflate. Sceneinngangen må være bred og høy for å kunne ta inn instrumenter og nødvendig utstyr. Lager scenografi/scenerekvisita, kulturskolen Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 97

160 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Jugendteateret setter vanligvis opp store forestillinger 2 ganger i året. Til disse forestillingene er det behov for en god del scenografi/kulisser og scenerekvisita som må kunne lagres i nærheten av formidlingssalen. Kulturskolen har behov for et eget lager til dette formålet. Kravene til rommet vil være de samme som for lageret som er beskrevet nedenfor, og som vil være det som brukes mest i det daglige. Kulturskolen vil fortsatt beholde det store eksterne lageret som Jugendteateret har fylt med scenografi og kulisser fra tidligere forestillinger. Det vil ikke være aktuelt å flytte dette til det nye anlegget. Lager til dramaboxene Kulturskolen skal ha sitt eget lager til oppbevaring av enkel scenografi og rekvisitter til bruk i undervisning på kulturskolen. Lageret må plasseres nært de to boxene som kulturskolen normalt vil bruke. Til og fra lageret må det være terskelfri tilkomst for enkelt å kunne flytte utstyr fra blackbox til lager. Det vil forenkle sambruken med en mest mulig lettvint klargjøring av dramaboxene for nye brukere. Dører til lager må være brede og høye for større moduler. Kostymelager Det skal etableres et stort felles kostymelagerområde i anlegget. I dette området vil de ulike brukere kunne ha sine egne lager, som av hensyn til mange dyre og kostbare kostymer må kunne låses av. Det er viktig med enkel tilgang fra lagerområdet til dramaboxer, dansestudioer og formidlingssal, evt. via vareheis. I dette området har Jugendteateret behov for et stort kostymelager for materiell og oppbevaring av kostymer o.a. mindre rekvisitter som brukes og lages for produksjoner. Lageret må utstyres med rullearkiv og lagerhyller. Det må også være god gulvplass til kostymestativ. Kostymelageret til Jugendteateret bør ligge nært systue (se C3.05) der mange nye kostymer vil bli laget. Garderober til elever og lærere (sambruk) I anlegget er det programmert 4 felles elevgarderober til danse- og dramaelever og 2 garderober til lærere, til bruk både for den videregående skolen og kulturskolen. Garderobene er beskrevet under programområde Dans på den videregående skolen og Dans på kulturskolen. Grupperom (delvis sambruk) Når teatergruppene fra tid til annen i undervisningen deles opp i mindre grupper, har kulturskolen behov for tilgang til grupperom nær blackboxene Rom for skapende skriving (se C3.05) kan brukes til formålet. I tillegg vil det være mulig å låne teorirom til danse- og dramaelevene på den videregående skolen, siden disse forventes å ligge i Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 98

161 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund rimelig nærhet til blackboxene. Her vil det være 2 rom til 5 elever og ett til 30, foruten 2 mindre grupperom. Vrimleareal (sambruk) Utenfor blackboxene skal det være felles vrimleområder som også foresatte og elever på kulturskolen skal kunne bruke. Vrimlearealet må gi rom for variert møblering. Det skal brukes som vente- og pauseareal, men også kunne brukes som foaje og publikumsinngang ved forestillinger i blackboxene. Vrimleområdet etableres gjerne som en utvidelse av trafikkareal. I vrimleområdet skal det være drikkestasjon, lademuligheter for PC og kort vei til toaletter. Det må også settes av plass til garderobeløsning for publikum, som da må kunne låses av under forestillinger. Ved en maksimal belastning av området, kan en se for seg at det foregår 4 produksjoner samtidig. Garderobeplass i vrimleområdet Som en utvidelse av vrimleområdet eller som egene rom skal det etableres to garderober for elevene på drama som ikke har behov for å benytte seg av skiftegarderobene. I dette arealet skal det være klesoppheng og skohyller. Arealet må kunne låses av ved behov. Toaletter (sambruk) Ved vrimlearealene skal det være flere toaletter og HC-toalett. I romprogrammet er det satt av areal til dette under den videregående skolen. Figurene nedenfor viser komponeringen av og funksjoner ved formidlingssalen, og en figur som viser resten av funksjonene tilgjengelig for Jugendteateret. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 99

162 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C3.05 Visuell kunst og skapende skriving I tillegg til musikk, dans og drama har kulturskolen undervisning i bildekunst, og planlegger å starte opp undervisning i skapende skriving. Det er derfor også behov for å tilrettelegge for undervisning i disse fagområdene i det nye anlegget. Undervisningen i bildekunst og skapende skriving gjennomføres i grupper. I bildekunst undervises det i dag i følgende materialer: blyant, kull og akvarell. Teknikker som brukes er skravering, skisse, akvarell og akrylmaling. Det undervises i enkel tegning og fargelære, fra to til tredimensjonal dybdelillusjon/perspektiv, proposisjon og komposisjon. Til bildekunst/visuell kunst og skapende skriving har kulturskolen behov for følgende rom/ funksjoner: Verksted / malersal I C05.0 er det beskrevet et finverksted som skal brukes til ulike myke materialer, grafiske teknikker, tegning/maling, 3D-arbeid/arkitekturmodeller, data/foto m.m. Dette verkstedet vil også egne seg som verksted / malersal for kulturskolen og foreslås derfor som et sambruksrom i prosjektet. I det samme området ligger det også et grovverksted som også vil kunne brukes av kulturskolen. Begge verkstedene benyttes av videregående skole på dagtid, og vil kunne brukes av kulturskolen på ettermiddag og kveldstid. Lager verksted / malersal I likhet med ulike brukere i den videregående skolene, vil kulturskolen ha behov for et eget lager med direkte inngang fra finverkstedet, og nært grovverkstedet. Lageret skal innredes med hyller og ha plass til kulturskolens eget forbruksmateriell og utstyr, samt til lagring av pågående elevarbeider. I romprogrammet for kulturskolen er det satt av areal til et slikt lager. Systue Kulturskolen har behov for et kombinert undervisningsrom og arbeidsrom/systue for produksjon av kostymer o.a. Rommet skal kunne benyttes som undervisningsrom for visuell kunst og må være stort nok til at det kan jobbe inntil 8 personer i rommet. I dag er det foreldre ved Jugendteateret som står for mye av kostymeproduksjonen til kulturskolen. Rommet utstyres med stoler, arbeidsbord, sy-maskiner, strykebrett, samt skap og oppbevaringsplass for kostymer under produksjon. Rommet plasseres i nærheten av kostymelager for drama, og eventuelt lagerbehov utover skapplass i rommet må ses i sammenheng med kostymelageret. Grupperom for skapende skriving Kulturskolen ønsker å ha tilgang til et eget grupperom til undervisning i skapende skriving, og det er det satt av areal til i romprogrammet. Dette er et rom som i utgangspunktet innredes som et vanlig grupperom med stoler, bord, whiteboard og digital tavle. Rommet kan gjerne være transparent, men må ha litt veggplass til illustrasjoner som viser hva rommet brukes til. Grupperommet vil kunne brukes av videregående skole på dagtid. Rommet plasseres nær grupperom/teorirom som skal brukes av kulturskolen sin dramaavdeling (nær blackboxene) fordi rommet også må kunne brukes i dramaundervisning når elevene deles inn i mindre grupper. Undervisningsrommene for bildekunst og skapende skriving må ikke ligge for langt unna de andre undervisningsrommene til kulturskolen. Dette er viktig for å sikre et felles kulturskolemiljø Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 00

163 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund for både lærere og elever, og ikke få en kulturskole med mer eller mindre selvdrevne satelitter. Det mest kritiske her er plassering av malersalen som ikke er knyttet direkte opp til andre kulturskolefunksjoner. C32 Teatret Vårt C32.0 Personalfunksjoner Det er få faste ansatte, men den enkelte teaterproduksjon vil ha varierende antall medvirkende kunstnerisk, teknisk og administrativ karakter. Det må tas høyde for at det i perioder arbeider 2-5 personer med en produksjon. Mange av disse har sin tilknytning til arbeid i salen og tilknyttede fasiliteter. Det bør være tilgang på møterom med plass til minst 20 personer, som sambrukes med adminisrasjonen i den videregående skolen. Kunstnerisk leder må ha eget kontor. Det er i tillegg behov for kontorfasiliteter for 4 ansatte. Det er også aktuelt med sambruk av andre støttefunksjoner. C32.02 Teater Teatersalen Teatersalen skal inneha en scene på 2*2 meter og i tillegg kunne ha et publikumsområde med kapasitet på 200 sittende publikummere. Teatersalen må ha minimum 6 meter takhøyde. Scenegulvet må kunne danses på, skrues, males, slipes og skiftes ut. Scenen må ha sceneteknisk utrusting og inndekning og må kunne mørklegges. Det er spesielle behov for ventilasjon i til knytning til scenen pga bruk av scenerøyk. Sceneområdet må ha tilgang fra alle 3 vegger og ha tilknytning til hurtigskiftsgarderober, greenrom, toaletter og dusj. Publikumsområdet må ha direkte tilknytning til utgang og publikumsfoaje, toaletter og garderobe. Alle innganger til sal må ha lys/lydsluser og i tillegg ha en stor lydisolerende sceneport tilknyttet arealer for lager og inn og utlossing. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 0

164 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Teatersalen må også være i nærheten av skuespillergarderober med tilhørende fasiliteter. Teatersalen skal ha en rektangulær form som også må tilpasses scenefunksjonen. Overflater og tepper må ha sort overflate. Sceneport må være bred og høy for å kunne ta inn dekorasjonselementer og nødvendig utstyr. Det er nødvendig med inngang fra bakkeplan for lettere å få inn tungt og stort utstyr. Korttidslager/sidescene/verksted Teatret skal ha sitt eget fleksible rom for korttidslager av sceneelementer og teknisk utrustning samt til å kunne gjøre enkelt malearbeid og reparasjoner. Til og fra lageret må det være terskelfri tilkomst for enkelt å kunne flytte utstyr inn/ut av teatersal og ut av bygget. Dører til lager må være brede og høye for større moduler. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 02

165 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund D TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON Generelt Prosjekteringsanvisningane skal bidra til ein målretta og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at Møre og Romsdal fylkeskommune sine bygg prosjekterast, beskrivast og utførast i samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommune sine krav til løysingar og bygningsmessig / teknisk standard. Under følgjer utdrag frå prosjekteringsanvisningane med vektlegging av spesielle fokusområde. Generelle bestemmelser Den generelle prosjekteringsanvisninga dekker mellom anna områda: brann, lyd, miljø, Forvalting,Drift og Vedlikehald (FDV), merking, Sikkerheit, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) og kvalitetssikring. Fylkeskommunnen nyttar eit eige dataprogram for styring av drift og vedlikehald på dei vidaregåande skolane. Det er viktig at dokumentasjonen frå entreprenør kring drift av det nye bygget er tilpassa dette programmet. Dei prosjekterande skal også ta særleg omsyn til å velje løsningar som fører til låge livsløpskostnadar (LCC) på nybygget. Prosjekteringen skal utføres i henhold til BREEAM-NOR prosessen. Det skal haldast eigne orienteringsmøte mellom prosjekteringsgruppa og brukarar inklusive driftspersonell ved oppstart av prosjekteringa, og ved avslutning av kvar fase. Følgjande skal minimum vere tema:. Byggets miljøprofil Breeam Nor Rent tørt bygg Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Innemiljø Energibruk 2. Brannsikring 3. Automatisering 4. FDV-dokumentasjon/sluttdokumentasjon 5. ROS-analyse 2 Bygning Universell utforming Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 03

166 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Bygninger og utomhusarealer skal være universelt utformet. Fargevalg skal tilpasses blinde og svaksynte. Lydforhold tilpasses hørselshemmede og telesløyfer må vurderes. Det skal ikke være nødvendig med driftsmessige tilpasninger i forhold til dette. Vi viser til NS 00-:2009 Universell utforming av byggverk Del : Arbeids- og publikumsbygninger. Materialbruk Det skal velges fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov, og som er motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også tagging, spark og slag skal vektlegges. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger. For innervegger skal det velges materialer som er slitesterke os som er mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene skal være glatte, uten struktur. 3 VVS-tekniske anlegg Eit bygg i denne storleiken må i høve til byggkrav til energigjenvinning. Tilkopling til fjernvarmesentral skal derfor nyttast. 4 Elektrotekniske anlegg inkl. tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Prosjekteringa skal utførast i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren og RIE må kunne begrunne sine konkrete valg. Det skal nyttast 400V fordelingssystem med færrast mogleg hovudabonnement/ målarar. Som grunnlag for prosjektering av heis skal det utførast ei trafikkanalyse. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for storleik på heis, styring, storleik på dør etc. Krav til universell utforming i TEK leggast til grunn. 5 Automatiseringsanlegg Det nye anlegget prosjekterast slik at det er tilpassa integrasjon på Citect. Anleggets omfang skal vurderast ut frå enkelheit for drift, årskostnadar og driftstryggleik. ROSanalyse i høve til sikring av liv og verdiar. SD-anlegget skal prosjekterast som eit anlegg som skal kunne betjene/overvåke alle aktuelle byggautomasjonsoppgåver i tillegg til sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. 6 Teikningar Prosjekteringsanvisningen spesifiserer BIM-kravet til prosjekteringsunderlaget i et BIM-prosjekt. Den skal sikre at bygningsinformasjonsmodellen (BIM'en) har riktig struktur, innhold og oppbygning slik at entreprenørene kan bruke BIM til de mest vanlige formålene i dag. Formålet ved bruk av BIM er bedre samhandling og kommunikasjon i prosjektet. Dette må støttes av både teknologi og arbeidsprosesser. Partene må tilrettelegge modeller eller informasjonsgrunnlag til bruksområder som er spesifisert på forhånd. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 04

167 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund 7 Reint og tørt bygg Bygget skal produserast etter RENT TØRT BYGG - metoden slik dette er beskriven i RENT TØRT BYGG handboka Rif REINT TØRT BYGG - handboka vil bli brukt som tolkningsgrunnlag ved fastsetting avkvalitetsnivå og arbeidsomfang i entreprisen. Ved overlevering skal bygget halde avtalt kvalitet. Reinhaldskvaliteten målast objektivt ved hjelp av eit måleapparat og ein beskriven prosedyre, BM-Dustdetector etter prosedyre beskriven i REINT TØRT BYGG - handboka. Entreprenøren skal dokumentere at kontraktfesta reinhaldskvalitet er levert. Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 05

168 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund ROMPROGRAM Navn: Sum C0 - Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester Antall rom: Prog. areal: 523 Sum: Administrasjon 0 - Resepsjon og kontorer merkantil Resepsjon Kontor, merkantil Kontor, merkantil Kontorer til ledelsen Kontor, Avdelingsleder Kontor, Undervisningsleder Kontor, Entreprenørskapsleder Kontor, Rektor Møterom Møterom, 20 personer Kopi/produksjon Kopi- og produksjonsrom Lager/arkiv Arkiv Kopi/produksjon Kopi og produksjon Kopi og produksjon Uformelle møteplasser Uformelle møteplasser Uformelle møteplasser Stillerom Stillerom Lærerarbeidsplasser 0 - Lærerkontorer Lærerkontor, 4 arbeidsplasser Lærerkontor, 6 arbeidsplasser Lærerkontor, 0 arbeidsplasser Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 06

169 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund 03 - Personalrom/møterom 0 - Personalrom Personalrom Møterom Møterom, 6 personer Møterom, 2 personer Gjestegarderobe Gjestegarderobe Toalett Toalett, Damer Toalett, forrom, Damer Toalett, Herrer Toalett, forrom, Herrer Toalett, RWC Personalgarderobe Garderobe ansatte, Herrer Garderobe ansatte, Damer Toalett, Herrer Toalett, Damer Toalett, RWC IKT Mottak Service-verksted Lager Support-kontor Kontor, leder IKT Elevtjenesten Kontor, Rådgiver Kontor, Helsesøster Kontor, Helsesøster Møterom, 0 personer Hvilerom Venteareal Toalett RWC Kontor, PPT Kontor, Sosialarbeider Elevråd Elevrådskontor/møterom C02 - Felles undervisningsrom 0 - Realfagavdeling Naturfagrom/teorirom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 07

170 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Biologirom Vekstrom/langtidsforsøk Forberedelserom, Biologi/Naturfag Fysikkrom Forberedelsesrom, Fysikk Kjemirom Forberedelsesrom, Kjemi Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC Idrettsareal Spilleflate i hall Aerobic/tøyesal Kondisjonstreningsrom Styrketreningsrom Grupperom/vaktrom Garderober Garderobe Dusjrom Toalett i Personalgarderobe, RWC Toalett i Personalgarderobe Lærergarderobe Personalgarderobe Dusjrom i Personalgarderobe Toalett i Garderobe, RWC Toalett i Garderobe Lager m.m Lager/utstyrsrom, idrettshall Lager styrkerom Stol- og bordlager Tekninsk rom til lyd mm Lager/utstyrsrom, idrettshall Lager spinning Auditorier Formidlingssal, 80 personer Auditorium, 90 personer 04 - Idrettshall C03 - Fellesarealer 0 - Foaje/vrimleområde/torg Vestibyle Vrimleområde Toalett, forrom, Damer Toalett, Damer Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 08

171 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Toalett, forrom, Herrer Toalett, Herrer Toalett RWC Utstillingsområde Kjøkken Kontor Kantinekjøkken, med salgsareal Oppvask Fryselager Kjølelager Tørrvarelager Garderobe, ansatte Garderobe, ansatte Toalett, ansatte Spiseareal Spiseareal, 240 åersoner Varemottak og renhold Varemottak, kjøl Varemottak, utpakking Renholdsrom Rekvisitalager Hovedrom Formidlings-/fokus-/stillerom Bibliotek, hovedrom Kontor Kontor, Bibliotekar Magasin Magasin Andre rom Grupperom Kantine 03 - Bibliotek C04 - Utdanningsprogram for Studiespesialisering, ST 0 - Sone for studiespesialisering Teorirom, 30 elever Teorirom, 20 elever Grupperom, 6 elever Grupperom, 0 elever Printerrom Elevskap Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 09

172 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Toalett, forrom, damer Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, forrom, herrer Toalett, RWC Teorirom, 30 elever / Chinese room C05 - Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA) 0 - Sone for kunst, design og arkitektur Teorirom, 30 elever Grupperom, 5 elever Toalett, forrom, damer Toalett, Damer Toalett, forrom, herrer Toalett, Herrer Toalett, RWC Elevskap, Formgivingsfag Verksted grove materialer Verksted fine materialer Kopi/print Plotter og 3D printer C06 - Utdanningsprogram for Musikk, dans, drama, MD 0 - Musikk Kammersal, Musikk Utstyrslager kammersal Opptaksrom ved kammersal Musikkrom / teorirom Musikkrom / grupperom /øvingsrom Musikkrom / grupperom Musikkrom / grupperom Instrumentlager, store elevinstrumenter Skap til elevinstrumenter Kopi/print Elevskap Toalett, forrom, damer Toalett, Damer Toalett, forrom, herrer Toalett, Herrer Toalett, RWC Kontrollrom ved kammersal Musikkrom / teorirom Instrumentlager ved kammersal 02 - Dans Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 0

173 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Dansestudio Dansestudio Dansestudio Elevgarderobe Teorirom Grupperom Lærergarderobe Lager dansestudio, fellesutstyr Elevskap, Dans Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC Kostymelager Lager dansestudio, utstyr vgs RWC i elevgarderobe Dusjrom i elevgarderobe Dusjrom i lærergarderobe RWC i lærergarderobe Teorirom Teorirom, 30 elever Grupperom, 6 elever Verksteder TV- og fotostudio, m/ lagerplass Radio studio m/ lagerplass Radio Live studio Animasjonsrom Kontrollrom TV-studio Datalab, stasjonære maskiner Utstyrslager, utlån Drama Blackbox Blackbox (scenefunskjon) Teorirom Grupperom Lager ved boxene Kostymelager Kopi/print Elevskap Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC C - Utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon, MK 03 - Støttefunksjoner Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side:

174 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Kopi/print Elevskap Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC, Medier og kommunikasjon Teorirom Teorirom, 5 elever Teorirom, 30 elever Grupperom, 6 elever Teorirom IKT Servicefag, 5 elever Grupperom IKT Servicefag, 5 elever Verksteder Utstyrslager grovverksted Øvingsrom, Kontor og reiseliv Lager øvingsrom, Kontor og reiseliv Øvingsrom 2, Butikklokale Lager øvingsrom 2, Butikklokale Lagerrom IKT servicefag Teknisk rom IKT Servicefag Støttefunksjoner Kopi/print Toalett, forrom, damer Toalett, damer Toalett, forrom, herrer Toalett, herrer Toalett, RWC Elevskap C4 - Utdanningsprogram for Service og samferdsel, SA C6 - Tilrettelagte tilbud 0 - TPO-base Oppholdsrom m/kjøkken Arbeidsplass for elever Toalett/bad/RWC Garderobe/lager C7 - Karrieresenter Kontor Ventesone HWC Toalett Møterom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 2

175 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund C8 - Tekniske rom, bygningens driftsareal 0 - Drift og lager Driftskontor Verksted Innendørs lager, vgs Lager i garasje/ute Kontor, tilsynsvakt Innendørs lager, kulturskolen Renhold Renholdssentral Renholdsrom Renholdslager Garderobe Garderobe 2 Toalett, Damer Toalett, Herrer Dusjrom i garderobe Dusjrom i garderobe Varemottak og avfallshåndtering Varemottak Innvendig avfallshåndtering Desentralisert miljøstasjon Oppsamlingsplass for avfall Tekniske rom C3 - Kulturskole 0 - Personalfunksjoner Lærerarbeidsrom, 6 plasser Kontor, merkantil Kontor, Rektor Kontor, musikkfaglig leder Kontorlandskap faglige ledere Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC Personalgarderobe, damer Personalgarderobe, herrer Kopi- og produksjonsrom Prosjektkontor / møterom Lager ved kantine Lærerarbeidsrom, 4 plasser Lærerarbeidsplasser, uformelle møteplasser Lager rekvisita/arkiv Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 3

176 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund 02 - Musikk Musikkrom Musikkrom Musikkrom / musikkterapi Musikkrom bandrom/orkester Musikkrom bandrom/orkester/møremusikere Musikkrom samspill Musikkrom, slagverk Lager ved musikkrom Lager instrumenter elever Vrimleareal, Kulturskole Toalett, Damer Toalett, forrom, damer Toalett, forrom, herrer Toalett, Herrer Toalett, RWC Dans Dansestudio Dansestudio Kostymelager Elevgarderobe Elevgarderobe dusjrom Elevgarderobe RWC Elevgarderobe 2 Elevgarderobe 2 dusjrom Elevgarderobe 2 RWC Lager ved dansestudio, fellesutstyr Oppholdsrom / hvilerom Toalett, Damer Toalett, Herrer Toalett, RWC Elevskap i vrimleareal Lager ved dansestudio, KS Drama Blackbox Kostymelager drama Lager scenerekvisita Garderobeplass Vrimleareal Lager ved formidlingssal Lager ved blackbox Kontrollrom til formidlingssal Visuell kunst og skapende skriving Grupperom skapende skriving Lager ved malersal/verksted Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 4

177 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund Verksted/systue Personalfunksjoner Kontor Kontorfellesskap Teater Teatersal Greenroom Korttidslager/multiverksted Garderobe - hurtigskift HCWC m/dusj Garderobe Dusj Toalett Publikumsareal Vaskerom Kontor teknisk C32 - Teatret Vårt Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 5

178 Byggeprogram: K002 Sørsidebygget i Ålesund VEDLEGG Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: Side: 6

179 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Line Thorvik Thue Saksnr Utval Møtedato PN 9/7 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 24/7 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar Bakgrunn Fylkestinget vedtok 7. desember i sak T-88/5 nytt reglement for fylkeskommunale byggeprosjekt. Ut frå det nye reglementet skal det leggast fram ein årleg investeringsplan for dei neste 0 åra. I reglementet er prosjekter over 00G (ca. 9 mill.) underlagt politisk styring, medan prosjekt under 00G vert styrt administrativt. Fylkeskommunen eig 74 bygg med eit samla areal på m 2. Bygningane er forsikra for 4,78 mrd. kroner. I all hovudsak er dette eigde bygg knytt til dei vidaregåande skolane. Fylkesutalet har 3.april 207 i sak U-24/7 vedtatt eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Denne legger føringar for kva tilstand dei fylkeskommunale bygningane skal ha og for framtidig vedlikehaldsplanlegging. I forbindelse med eigedomsstrategien blei det i samarbeid med Multiconsult gjennomført ein overordna bygningsteknisk kartlegging og vurdering av Møre og Romsdal fylkeskommune sin eksisterande bygningsmasse. Formålet med kartlegginga var å få eit bilete av situasjonen i dag på eit overordna nivå som underlag for strategiske og taktiske val og prioriteringar. Ein liknande kartlegging blei utført i 205, men då med nokre forskjellar i kartleggingsmetodikk. Under kartlegginga i 206 blei alle bygg delt inn i A, B og C-bygg. Kategoriane er knytt til korleis bygga er planlagt vedlikehalde, utviklet og eventuelt avhenda fram i tid. B-bygga er bygga som ikkje har planlagt utviklingstiltak, og for desse skal det difor bli gjennomført verdibevarande vedlikehald. For A-bygg er det planlagt utviklings-/rehabiliteringsprosjekt, og vedlikehald blir då tilpassa dei planlagde prosjekta. C-bygg skal enten bli avhenda eller rive, og vedlikehaldet vil då bli tilpassa planane for bygget. Tilstandsanalysen synte eit totalt vedlikehaldsetterlep på ca.,2 mrd. kroner. Omtrent halvparten av dette er knytt til A-bygg og C-bygg:

180 Multiconsult sin rapport i samband med kartlegginga er vedlagt saka. Her er også mange av omgrepa i saka forklart. Økonomiplan I gjeldande økonomiplan for (T-79/6) er det sett av 90 mill. kroner inkl. mva i ein samla pott til opprusting av bygningsmassen. I tillegg er følgande prosjekt prioritert inn i plana; K04 Romsdal vgs 239,2 mill. kroner inkl. mva K45 Fagerlia vgs 30 mill. kroner inkl. mva K452 Spjelkavik vgs 42,5 mill. kroner inkl. mva K752 Fræna vgs (marinefag) 27,5 mill. kroner inkl. mva K002 Ålesund vgs Sørsida 300 mill. kroner inkl. mva K75 Borgund vgs 75 mill. kroner inkl. mva Kristiansund vgs 20 mill. kroner inkl. mva Gjermundnes vgs 48 mill. kroner inkl. mva Økonomisk kapasitet Frå år 2000 har fylkeskommunen hatt ein ekspansiv investering i fylkeskommunale bygg. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt som har gitt mange moderne og godt tilpassa undervisningsbygg. Tilstandsanalysen viser likevel at nokre skoler har bygg med ein tilstand langt under vedtatt akseptgrense og har store akutte behov. Vurdering av skolane Med bakgrunn i det akutte etterslepet nemnd tidlegare er det vanskeleg å prioritere prosjekta mot kvarandre. Alle skolane på lista har store og akutte behov. Allereie starta prosjekt er prioritert fyrst. Berre prosjekt med kostnad over 00G (ca. 9 mill. kroner) som skal handsamast politisk er tatt med i oppramsinga. Prosjekt under 00G er gjennomført med midlar frå den generelle potten til opprusting av bygningsmassen. Alle kostnadstall i kapittelet er i 207-verdi og inklusive mva. Investering utviklingsprosjekt Prioritet Kostnad (mill. kroner) Startår * Romsdal vgs 64,2 20 Spjelkavik vgs 2 5,5 204 Fagerlia vgs BT Ørsta vgs Ålesund vgs (sørsida)

181 Borgund vgs Kristiansund B Gjermundnes vgs Tingvoll vgs Fagerlia vgs BT Herøy vgs 2027** SUM 57,7 Rehabilitering/utskifting Prioritet Kostnad Fræna Atlanten Kristiansund Sykkylven SUM 45 Totalt 76,7 * Med startår meiner ein det året planlegginga av prosjektet er forventa starta ** Herøy vgs er tatt inn i lista grunna førespurnad om forskotering av nytt skolebygg. Kostnadane i tabellen kjem i tillegg til vedtekne løyvingar til og med 206. Utviklingsprosjekt Romsdal vgs Fylkestinget vedtok utbygging av skolen i sak T-8/4. I sak T-79/5 vart kostnadsramma vedtatt til 520 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og heile prosjektet er forventa ferdigstilt i 208. Det er planlagt å flytte inn i nybygget i løpet av 207. Deretter skal dei siste bygga rivast og arbeidet med utomhus gjerast ferdig. Nybygget erstattar dei dårlegaste bygningane ved skolen. Spjelkavik vgs Fylkestinget vedtok utbygging av skolen i sak T-76/5 med ei kostnadsramme på 27,5 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og er forventa ferdigstilt i 208. Prosjektet gjev auka kapasitet i Ålesundsregionen til å dekkje elevtalsauka innan studiespesialisering fram til Opprusting av eksisterande bygg er inkludert i prosjektet. For å dekke behovet for kroppsøving ved skolen er det naudsynt å auke kapasiteten på idrettshallar ved skolen. Saka er handsama i sakene T-79/5 og T-77/5. Det blei i forbindelse med økonomiplanen lagt inn 77 mill. kroner til prosjektet K65 Idrettshall Spjelkavik. Prosjektet er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Spjelkavik IL, Ålesund klatreklubb, Ålesund Judoklubb og Ålesund Ju Jitsuklubb. I 206 ble det gjennomført utgreingar rundt organiseringa og konklusjonen er at den beste løysninga er å opprette eit AS som bygger og drifter idrettshallen. Spjelkavik idrettshall er derfor ikkje inkludert i investeringsplanen da det vil bli brukt fondsmidlar for å dekke aksjekapitalen. Eigen sak vil komme til politisk handsaming i løpet av hausten 207.

182 Fagerlia vgs Fylkesutvalet vedtok byggeprogrammet for Fagerlia vgs i sak U-8/4 og U- 25/7. Fyrste byggesteg skal erstatte undervisninga ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utbygginga på Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundregionen. Fyrste byggesteg er forventa å ha ei samla kostnadsramme på 50 mill. kroner. Prosjektet vert lyst ut på anbod i mai og forventa byggestart er hausten 208. Dei resterande bygningane på Fagerlia har store utfordringar knytt til dei tekniske anlegga. Vedlikehaldsbehovet er vurdert til ca 50 mill kroner. Det er ynskeleg at opprusting av tekniske anlegg og ombygging for meir funksjonell og arealeffektiv skole kan gjerast etter at Ålesund vgs har flytta ut av Volsdalsberga og skolelokala der står ledige som mellombels lokaler for Fagerlia vgs. Då kan ombygging og opprusting av bygga på Fagerlia skje raskare og rimelegare enn om det må gjerast med undervisning i bygga. Ørsta vgs Ørsta vgs var prioritert høgt også i investeringsplanen lagt fram for fylkestinget i juni 206. Utfordringa var knytt til korleis og kor skolen skulle byggast ut slik at det gav lågast mogleg kostnad og mest mogleg meirverdi for vertskommunen. Difor var det i plana berre lagt inn vedlikehaldsmidlar for å sikre drifta i inntil 0 år. Tilstandsanalysa i samband med eigedomsstrategien syner store behov for opprusting av bygningsmassen i tre av dei fire bygga. Større en kva førre analyse synte. Bygningsmassa har eit samla vedlikehaldsetterslep på 3 mill kroner. Skulen er klart dårlegast i fylkeskommunen både i høve til tilstand og økonomisk vedlikehaldsetterslep. Det har i perioden vore arbeid godt saman med Ørsta kommune om å greie ut lokalisering av ny vidaregåande skole. I samband med den nye sentrumsplana til Ørsta kommune er det lokalisert tomt for eit nytt bygg i sentrum av kommunen. For å halde kostnadane nede og kunne nytte lokala ein større del av dagen, vert det planlagt å bygge ein ny vidaregåande skole saman med eksisterande kulturhus i Ørsta kommune. Kulturhuset er planlagt rehabilitert av Ørsta kommune, og ei utbygging her vil gje moglegheit til sambruk av lokalar noko som vil gi reduserte drifts- og investeringskostnadar. Fylkesadministrasjonen og Ørsta kommune er i gang med å utarbeide felles politisk sakhandsaming med revidert utviklingsplan. Denne vil bli fremja for politisk handsaming hausten 207. Sørsidebygget (Ålesund vgs) I utviklingsplana (T-38/3) skal undervisninga på Volsdalsberga avviklast når heile Ålesundstrukturen er ferdig. Ålesund vgs skal samlokaliserast i ny skole på sørsida av sentrum. Prosjektet er delt i to byggesteg og har ein forventa kostnad for fylkeskommunen på 650 mill. kroner. I denne omgangen er det berre byggesteg ein som skal byggast ut med plass til Ålesund kulturskole, Ålesund vgs og Teatret Vårt sitt barneteater. Nybygget vert om lag m2 stort og har ein kostnad kring 450 mill kr inkl mva. Ålesund kommune skal dekkje ca /3 av kostnadane. Undervisninga som ikkje får plass i nybygget skal halde fram på Latinskolen (om lag 00 meter frå nybygget). Utbygging av Fagerlia og Spjelkavik vgs gjev ein tilstrekkeleg elevkapasitet i Ålesund fram til Først etter 2030 vil det i høve til SSB-analyser vere behov

183 for ytterlegare elevkapasitet, jmf sak om Ålesundsstrukturen (T-38/3). Ålesund vgs er difor i byggesteg ein ikkje dimensjonert for å gje auka kapasitet i Ålesundsregionen. Dette må vurderast i samband med ei eventuell realisering av byggesteg to. Byggeprogram for sørsidebygget er fremja for handsaming i fylkesutvalet 29.mai 207. Borgund vgs I samband med etablering av NMK i 2008 vart elektrofagavdelinga på særs kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysning fram til nybygg stod klart. Tilstanden på «brakkene» er dårleg og løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrifta om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elever har i dag undervisning i desse lokala. Det er i gjeldande økonomiplan for (T-79/5) sett av 75 mill. kroner til prosjekt K75 Borgund vgs byggetrinn 5. Prosjektet blei starta i januar 207 og er i planleggingsfasen. Eit meir sikkert kostnadsestimat vil bli fremja i samband med byggeprogrammet hausten 207. Kristiansund vgs Fylkestinget vedtok i samband med økonomiplansaka (T-79/6) investeringar til nytt bygg 9 frå 209. Til saman er det lagt inn 20 millionar kroner i åra 209 og Med normal framdrift i prosjektet, vil riving av eksisterande bygg kunne skje rundt årsskifte 2020/202. Arbeidstilsynet ga hausten 205 pålegg om inneklimakartlegging og risikovurdering for bygg B09. Desember 206 vart det bestilt ein miljørapport frå Mycoteam som viser at det er fleire klasserom i bygget som er angripe av muggsopp og har fuktskader. For å huse dei funksjonane som i dag er i bygg B09, må mellombels lokalar etablerast når nybygginga startar. I sak T-6/7 foreslår fylkesrådmannen å framskynde etablering av mellombels lokale på Kristiansund vgs for å sikre brukarane tilfredsstillande lokale i høve til helse, miljø og tryggleik. Gjermundnes vgs I sak T-72/3 vedtok fylkestinget utviklingsplan for Gjermundnes vgs med ein kostnadsramme på 95 mill. kroner. Byggesteg ein og to var etablering av nye internat med samla kostnadsramme på 35 mill. kroner. I lys av tilstandsanalysane for 205 og 206, kor eksisterande internat er vurdert, ser ikkje administrasjonen det som naudsynt å erstatte internata med nybygg. Det vil vere meir økonomisk at desse vert rusta opp. Nye forskrifter pålegg skolen å endre frå båsdrift til lausdrift innan Skolen har også behov for nye stallar til hestane knytt til ridehallen. Bygg for desse funksjonane kjem sist i gjeldande utviklingsplan. Fylkestinget vedtok i sak T-79/5 å bruke mill. kroner til planlegging ved Gjermundnes vgs. Administrasjonen arbeider med å utarbeide ein revidert utviklingsplan for skolen. Forventa kostnad på naudsynt utbetring på skolen følgjer når utviklingsplanen er ferdig i løpet av hausten 207.

184 Herøy vgs Møre og Romsdal fylkeskommune blei i 205 kontakta av Herøy kommune i forhold til relokalisering av Herøy vidaregåande skole til Fosnavåg sentrum. Herøy kommune ønsker å styrke sentrum gjennom fortetting og meir aktivitet. Flytting av Herøy vgs vil vonleg skape ein meirverdi for lokalsamfunnet og Herøy vgs. Fylkestinget handsama i sak T-38/5 prinsipielt korleis forskottering av skolebygg skulle handterast. Her vart det mellom anna vedtatt; «Fylkestinget kan gi løyve til å forskottere skolebyggprosjekt under føresetnad av at prosjektet har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving innanfor to økonomiplanperiodar (åtte år).» Herøy kommune ønsker å greie ut moglegheita for å forskottere ein ny vidaregåande skole i Fosnavåg sentrum som fylkeskommunen kjøper om 0-5 år. Herøy vgs er derfor satt inn nedst i investeringsplanen. Tilstandsanalysa i forbindelse med eigedomsstrategien syner eit samla vedlikehaldsetterslep på skolen på 28 mill. kroner som fylkeskommunen kan spare dersom ein ny skole blir forskottert. Saka er handsama i kommunestyret i Herøy i sak PS-42/7 6.april 207, med følgjande vedtak; «Kommunestyret i Herøy inviterer Møre og Romsdal fylkeskommune til samarbeid om å greie ut forskottering og relokalisering av Herøy vidaregåande skule til Fosnavåg sentrum.» Tingvoll vgs Parallelt med denne saka vert det fremja utviklingsplan for Tingvoll vgs. Plana utarbeidast for å finne løysningar på skolens vedlikehaldsetterslep, manglande universell utforming og høge driftskostnader forårsaka av eit for stort areal i høve til talet på elever og lærarar. Skolen er ikkje universelt tilpassa og har ein del gamle og utdaterte undervisningsareal. Naudsynt vedlikehald, som ikkje inkluderer utbetring i høve til undervisning og universell utforming, er vurdert til 25 mill kr. Utviklingsplana har vore utarbeid i tett samarbeid med Tingvoll kommune og legg opp til ein betydeleg reduksjon av areala til Tingvoll vgs. Tingvoll kommune går samstundes inn og flyttar bibliotek og kulturskole inn i ledige lokale på skolen slik at arealutnyttinga vert i høve til fylkeskommunen sine arealstandarar. Dette krev investeringsmidlar men gir fylkeskommunen ein skole som står fram som ny, kan godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern og som er universelt utforma. Årskostnadane vert knappe 2 mill kroner høgare enn dei er i dag, men er rimelegare enn berre å gjere naudsynt vedlikehald. Rehabilitering/utskifting Fræna vgs Fræna vgs vart prioritert høgt også i investeringsprogrammet fremja i 206, men vart ikkje lagt inn i økonomiplana Det er vedtatt ein utviklingsplan for skolen juni 204 i sak T-33/4. Her ligg det ei utbygging i seks byggesteg til

185 mellom 250 og 300 mill kroner. Fyrste to stega er anslått å koste ca 80 mill kroner. Utfordringa er at desse byggestega er basert på føresetnader om at neste byggesteg i plana vert realisert relativt raskt. Fræna har ein tilstandsgrad TG=2, (krav TG=,2) og eit vedlikehaldsetterslep på ca 65 mill kroner. Alle bygga er gjennom utviklingsplana definert som A- eller C- bygg. Administrasjonen har difor arbeidd med å finne ut korleis skolen kan vedlikehaldast på rimeleg vis, utan at det øydelegg for utviklingsplana eller undervisninga. Mest sannsynleg bør det gjerast ei revidering av utviklingsplana samstundes som tak, fasadar og ventilasjon vert sikra. Utfordringane er såpass omfattande at det ikkje er mogleg å gjere dette arbeidet over tid med bruk av tildelte vedlikehaldsmidlar. Difor ber administrasjonen om 50 mill kroner i 208. Atlanten vgs Atlanten vart tatt inn på prioriteringslista i fjor. I tilstandsanalysa har skolen fått karakteren TG=,7. Avvika er spesielt knytt til bygningsmessige og ventilasjonsavvik på byggetrinn (967) og 2 (979). Desse vart ikkje rusta opp i samband med byggeprosjekta før 200. Etterslepet er estimert til 62 millionar kroner, kor om lag 38 millionar er relativt akutt. Det er satt av 6 mill kroner av vedlikehaldsmidlane i 207 for å ta dei mest akutte avvika. Men for å få lukka dei andre avvika utan å øydelegge undervisninga over lang tid, er det naudsynt å kunne gjere omfattande arbeid på kort tid. Derfor er det behov for ei investering på 35 mill kroner. Kristiansund vgs Kristiansund vgs har ei variert bygningsmasse med heilt nye bygg (frå 205) og gamle slitne bygg. Tilstandsanalysa for skolen syner eit vedlikehaldsetterslep på 73 mill kroner, men mykje av dette er knytt til C-bygg som skal rivast. Toalett- og garderobetilhøve for elevane på teknikk og industriell produksjon i B0 Maskinbygget (frå 964) må utbetrast så raskt som råd. Kostnaden på arbeidet er høgare enn 00G og må utførast samla. Administrasjonen ber derfor om 20 millionar kroner til å gjere tiltak i høve til tilstandsanalysa. Sykkylven vgs Sykkylven vgs har ein tilstandsgrad TG=,6 og eit vedlikehaldsetterslep på 68 mill kroner. Avvika er spesielt knytt til dei tekniske anlegga. Administrasjonen er i gang med avbøtande tiltak på skolen, og har satt av ca 4,5 mill kroner i 207. Men av same årsak som Atlanten vgs er det naudsynt å kunne gjere større tiltak på kort tid for å unngå å unødvendig forstyrre undervisninga. Administrasjonen ber derfor om 40 mill kroner til vedlikehald. Molde vgs Tilstandsanalysa syner ein tilstandsgrad på TG=,3 og eit vedlikehaldsetterslep på 56 mill kroner. Det meste av arbeidet er knytt til fasadar og ombygging for å gjere nokre store rom om til klasserom og små klasserom om til lærararbeidsplassar. Arbeida er av ein slik type at administrasjonen har vurdert dette mogleg å gjere stegvis ved bruk av frie midlar over tid. Dette gitt at nivået på vedlikehaldsmidlar

186 held fram på same nivå som i dag. Difor er skolen foreslått tatt ut av det 0-årige investeringsprogrammet. Stranda vgs Tilstandsanalysen syner at behovet er mindre enn først antatt. Skolen har også et mykje større areal enn behovet skulle tilsi. Det vil bli starta arbeidet med å utarbeide ein plan for eigedommen for å sjå korleis denne kan utviklast for å optimalisere arealbruk og driftskostnadar og samstundes gje brukarane best mogleg undervisningslokaler. Behovet for vedlikehald og utarbeiding av utviklingsplan kan dekkast med frie midlar. Difor er skolen foreslått tatt ut av det 0-årige investeringsprogrammet. Vedlikehald I høve til anbefalingar frå Multiconsult i eigedomsstrategien bør det årleg løyvast 5,6 mill kroner til generelt vedlikehald. I tillegg kjem løyvingar for å lukke vedlikehaldsetterslepet. Administrasjonen har utarbeidd ei 5-års plan for å ta det mest akutte vedlikehaldsetterslepet. Denne oversikta er vedlagt saka. Naudsynte løyvingar dei neste åra til vedlikehald og nye utviklingsprosjekt er: Vedlikehaldsbehov År Vedlikehald under 00G Vedlikehald over 00G Utvikling 207 kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr SUM kr kr kr Vurdering Denne saka er ikkje eit vedtak om å gjennomføre investeringane, men ei prioriteringsliste for gjennomføring av tiltak. Kvart einskild prosjekt følgjer reglene for byggeprosjekt (T-88/5) og kan fyrst gjennomførast når naudsynt økonomisk løyving er vedtatt i økonomiplana. Kostnadene er anslått av bygge- og vedlikehaldsseksjonen basert på erfaringstal, der det ikkje er vedtatt kostnadsramme. Dette inneberer at det er hefta relativ stor uvissheit knytt til kvart enkelt prosjekt, men at prosjekta samla skal gje eit nokså riktig bilete. For kvart prosjekt over 9 mill. kroner (00G) vil det bli fremja sak for fylkestinget/plannemnd for byggeprosjekt i høve til gjeldande reglement. Her vil kostnadane bli kvalitetssikra, og kvart prosjekt vert styrt etter ei politisk godkjent kostnadsramme. Prosjekt under 00G vert handsama administrativt i høve til gjeldande reglement.

187 Vedlagt saka følgjer tilstandsanalysa for 206 saman med administrasjonen si vedlikehaldsplan dei neste 5 åra gitt naudsynte løyvingar til vedlikehald. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Behandling i Plannemnd for byggjeprosjekt Feil i saksframlegget blir korrigert. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlikehaldsplan

188 RAPPORT Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal Teknisk tilstand 206 Videregående skoler i Møre og Romsdal OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 6. februar 207/ 00 DOKUMENTKODE: 2862-RAP-00

189 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver februar 207/ 00 Side 2 av 22

190 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av bygningsmassen Teknisk tilstand ved videregående skoler DOKUMENTKODE EMNE Oppdatert kartlegging av teknisk tilstand TILGJENGELIGHET Åpen 2862-RAP-00 OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune OPPDRAGSLEDER Christian Listerud KONTAKTPERSON KARTLEGGINGS- PERIODE Per Olaf Skuseth Brækkan Terje Bjørnerem UTARBEIDET AV Jill Kristina Nordhus 206 ANSVARLIG ENHET 064 Oslo Eiendomsledelse Sammendrag Møre og Romsdal fylkeskommune har omtrent kvm fordelt på 62 bygninger som er kartlagt med tanke på teknisk tilstand. Porteføljen er prioritert i A-, B- og C-bygg. Kategoriene er knyttet til hvordan byggene er planlagt vedlikeholdt, utviklet og eventuelt avhendet frem i tid. B-byggene er byggene det ikke er planlagt utviklingstiltak for og som derfor skal opprettholde et verdibevarende vedlikehold. For A-bygg er det planlagt utviklings-/ rehabiliteringsprosjekt, og vedlikeholdet tilpasses de planlagte prosjektene. C-bygg skal enten avhendes eller rives, og også her tilpasses nivået av vedlikeholdet til disse planene. Samlet tilstandsgrad for porteføljen er,3, noe som er litt dårligere enn ambisjonsnivået for porteføljen som er satt til gjennomsnittlig,2. Bygninger definert som B-bygg har en noe bedre samlet teknisk tilstandsgrad på,, noe som ligger litt under det gjennomsnittlige ambisjonsnivået for hele eiendomsporteføljen på,2. I porteføljen er det ca. 7 % av bygningsmassen som er vektet til tilstandsgrad (TG) 3 totalt. For kategorien B-bygg er denne andelen 2 %. Denne andelen er høyere enn hva som er ønsket fra byggeier. Totalt er vedlikeholdsetterslepet for porteføljen estimert til,2 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette er knyttet til A-bygg og C-bygg, mens disse bygningskategoriene utgjør ca. 25 % av totalt areal Kartlegging av teknisk tilstand ved Møre og Romsdal fylkeskommune JKN CL HW REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 023 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

191 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 Formål... 5 Omfang... 5 Avgrensing Prosess og metode... 6 Verktøyet... 6 Arbeids- og kartleggingsprinsipper... 6 Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlagt bygningsmasse Teknisk tilstand... 2 Samlet tilstandsgrad... 2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent... 4 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Totalt oppgraderingsbehov... 6 Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Utdypende resultater etter bygningskategori A-bygg B-bygg C-bygg (inkl blank) VEDLEGG Vedlegg - Kartlagte data for teknisk tilstand Møre og Romsdal fylkeskommune fra multimap 206 FIGURER Figur : Muligheter med multimap... 6 Figur 2: Typisk kartlegging i multimap... 7 Figur 3: Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå... 3 Figur 4: Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad... 3 Figur 5: Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode... 5 Figur 6: Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen)... 8 TABELLER Tabell : Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand... 8 Tabell 2: Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler... 2 Tabell 3: Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per skole... 4 Tabell 4: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse... 6 Tabell 5: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse fordelt etter prioritert... 7 Tabell 6: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som A-bygg Tabell 7: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som B-bygg... 2 Tabell 8: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som C-bygg og ikke prioriterte bygninger (blank) februar 207/ 00 Side 4 av 22

192 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no Innledning Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, Møre og Romsdal fylkeskommune har Multiconsult gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av Møre og Romsdal fylkeskommunes eksisterende bygningsmasse. Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Forrige tilstandskartlegging ble utført 205, men da med noe forskjeller i kartleggingsmetodikk sett opp mot denne kartleggingen. I denne rapporten vil vi kommentere endringer i bygningsmassens tilstand. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved de enkelte lokasjonene og for bygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av bygningsmassen. Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata, som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand. Det er også gjort en vurdering av de største lokasjonenes fellesområder og infrastruktur. Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Bygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering Avgrensing Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad - TG). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke felles infrastruktur og områdeforhold. Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-0 må tilfredsstilles for samtlige komponenter), utvidelser, riving og nybygg. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet detaljeres og justeres til lokale forhold i en overordnet vedlikeholdsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/ eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og lignende februar 207/ 00 Side 5 av 22

193 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartlegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funksjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av kartlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur : Muligheter med multimap Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen som er gjort i denne forbindelse er gjennomført i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Multiconsult. Ved bruk av det web-baserte verktøyet multimap, og gjennomføring av opplæringsmøter, har det blitt gjennomført en prosess der Møre og Romsdal fylkeskommune selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har bidratt med faglig support, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold februar 207/ 00 Side 6 av 22

194 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur 2. Kartlegging av teknisk tilstand Figur 2: Typisk kartlegging i multimap Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/ bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med fire tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG : Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 8 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 345 Bygningsdelstabellen. I Tabell er de ulike bygningskomponentene presentert februar 207/ 00 Side 7 av 22

195 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode Tabell : Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 0. Brannslokking. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 2. Generelle anlegg/fordeling 3. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 4. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 5. Heiser installasjoner 6. Avfall Utendørs 7. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 8. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 8 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser. Disse hjelpematrisene er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og,49 er avrundet til TG Bygninger med samlet TG mellom,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad (TG) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand februar 207/ 00 Side 8 av 22

196 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3 Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 0 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/ planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (TG3) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 0 år (TG2) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/ eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/ eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt, altså alle kostnader, inklusiv MVA. Prisnivået er per september 206. Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet februar 207/ 00 Side 9 av 22

197 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 3 Kartlagt bygningsmasse 3 Kartlagt bygningsmasse Den kartlagte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune består av 23 videregående skole. Skolene har alt fra til 35 bygg ved sin lokasjon, når man tar med stort og smått. Totalt er ca m 2 vurdert i denne kartleggingen. Bygningene er prioritert mtp bl.a. funksjonalitet for dagens og fremtidens bruk, samt videre utviklingsplaner for de ulike skolene. Dette har resultert i tre kategorier A-, B- og C-bygg. Presentasjon av resultater iht. prioritering vises i kapittel 6. A-bygg - sikre arbeidsmiljøet frem til rehabilitering Denne kategorien omfatter bygg som har en høy prioritering i form av tidfestede rehabiliteringsprosjekt i henhold til dagens planer. Målsetningen er å opprettholde byggenes funksjoner og utføre målrettet vedlikehold i tidsrommet frem til oppstartstidspunktet for rehabiliteringsprosjektet. I en teknisk tilstandsvurdering kan det forventes at dette er bygninger av eldre dato som har et medium stort vedlikeholdsetterslep. I tolkning av resultater må dette etterslepet sees i sammenheng med fremtidige planer for rehabilitering. Bygg i denne kategorien utgjør noe over 0 % av det totale arealet i porteføljen. B-bygg - opprettholde god tilstand - prioriterte utskiftingstiltak Bygg som har en prioritert funksjon og som er en naturlig del av bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune inngår i denne kategorien. Målsetningen er å opprettholde funksjonaliteten og tilstandsgraden innenfor ambisjonsnivået verdibevarende vedlikehold. Det er ikke planlagt større rehabiliterings-/ utviklingstiltak for bygg i denne kategorien. I så tilfelle vil de flyttes til kategori A. I en teknisk tilstandsvurdering forventes disse bygningene å ha best teknisk tilstand. Bygningene i B- kategorien forventes også å være i samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes ambisjoner innen verdibevarende eiendomsledelse, definert til en gjennomsnittlig TG på,2, og ingen komponenter med TG 3. Bygninger i denne kategorien utgjør omtrent 75 % av det totale arealet i porteføljen. C-bygg - opprettholde lovpålagte krav - utskiftingstiltak avventes Denne kategorien omfatter bygg som har en lav prioritet gitt byggenes egnethet og tilpasningsdyktighet sett opp mot kjernevirksomheten i byggene. De er ikke en del av den prioriterte bygningsmassen. Målsetningen er å opprettholde funksjonaliteten med periodisk vedlikehold frem til riving/ avhending. Periodisk vedlikehold for denne bygningskategorien baseres på et minimumsnivå utover de lovpålagte HMS-kravene og opprettholdelse av funksjonskravene til bygningen. Innen denne kategorien forventes det å være de største tekniske vedlikeholdsetterslepene. Bygg i denne kategorien utgjør noe over 0 % av totalt areal i porteføljen, og flere av bygningene er små februar 207/ 00 Side 0 av 22

198 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 3 Kartlagt bygningsmasse Overordnede resultater februar 207/ 00 Side av 22

199 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand 4 Teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3. Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Samlet tilstandsgrad I Tabell 2 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler. Tabell 2: Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) Lokasjon TG 0 TG TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Totalt bruttoareal [m2] Atlanten vgs 0 % 9 % 8 % 0 %, Borgund vgs 68 % 29 % 3 % 0 % 0, Fagerlia vgs 3 % 8 % 88 % 0 %,9 803 Fræna vgs % 0 % 99 % 0 % 2, 6 06 Gjermundnes vgs 7 % 2 % 78 % 3 %, Haram vgs 67 % 0 % 33 % 0 % 0, Herøy vgs 0 % 47 % 50 % 3 %, Kristiansund vgs 43 % 46 % % 0 % 0, Molde vgs 26 % 33 % 9 % 32 %,3 78 Rauma vgs 80 % 0 % % 0 % 0, Romsdal vgs 0 % 59 % 4 % 0 %, Romsdal vgs avd. Nesjestranda 0 % 36 % 63 % %, Spjelkavik vgs 0 % 00 % 0 % 0 %, Stranda vgs 0 % 27 % 73 % 0 %, Sunndal vgs 0 % 00 % 0 % 0 %, Surnadal vgs 0 % 4 % 86 % 0 %, Sykkylven vgs 0 % 37 % 63 % 0 %, Tingvoll vgs 0 % 7 % 29 % 0 %, Ulstein vgs 0 % 6 % 39 % 0 %, Volda vgs 8 % 7 % 2 % 0 % 0, Ørsta vgs 0 % 0 % 34 % 66 % 2, Ålesund vgs Latinskolen 0 % 0 % 00 % 0 %, Ålesund vgs Volsdalsberga 6 % 49 % 23 % 22 %, Samlet 23 % 32 % 39 % 7 %, Det fremkommer av Tabell 2 over at det er store variasjoner blant de kartlagte skolene. Ved flere skoler er så godt som hele bygningsmassen i tilstandsgrad 2, noe som tilsier at det er et mindre bra bygg å oppholde seg i. Ørsta skiller seg ut som spesielt dårlig. Flere lokasjoner har god tilstandsgrad, der hele bygningsmassen har under,0 i samlet vektet tilstandsgrad, f.eks. Rauma, Sunndal og Volda vgs februar 207/ 00 Side 2 av 22

200 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand Andel areal pr vektet tilstandsgrad (avrundet) 7% 23% TG 0 39% TG TG 2 32% TG 3 Figur 3: Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå For den kartlagte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til,3. På porteføljenivå er hele 45 % av bygningsmassen vurdert å ha dårlig (TG2) eller svært dårlig tilstandsgrad (TG3), som vist i Figur 3. Det indikerer at det er funnet vesentlige og alvorlige avvik ved lokasjonene, og det må påregnes omfattende teknisk oppgradering de førstkommende ti årene. 55 % av bygningsmassen er vurdert å ha god eller svært god tilstand (TG 0 og TG ). I Figur 4 vises den samme dataen som i Figur 3, men med de ulike nyansene innenfor de fire kategoriene av tilstandsgrader. Figur 4: Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad februar 207/ 00 Side 3 av 22

201 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand Figur 4 viser at det er stor variasjon innad i porteføljen. Innenfor TG 2-intervallet, er det en betydningsfull andel som ligger tett opp mot å bli vektet til TG 3. Det gir et bilde på at en stor del av porteføljen har mer eller mindre alvorlige avvik eller mangler. Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I Tabell 3 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes seks hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 345 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 3: Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per skole Lokasjon Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Atlanten vgs,7,7 2, 0,0,0 0,,8 Borgund vgs 0,6 0,6 0,9 0,3 0,3 0,0 0,6 Fagerlia vgs,9,8 2, 2, 2,8 2,,8 Fræna vgs 2, 2, 2,7 2,0,,3 2,0 Gjermundnes vgs,9,8,9,9,3 -,6 Haram vgs 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs,4,5,4,5,0 0,0, Kristiansund vgs 0,9 0,9,0 0,6 0,5 0,3,0 Molde vgs,3,4,2,2,2 0,6,2 Rauma vgs 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0, 0,3 Romsdal vgs,4,2,9,4,4 2,0,4 Romsdal vgs avd. Nesjestranda,5,4,9,6,6,0 2,0 Spjelkavik vgs,2,,8,0,0,8,5 Stranda vgs,5,4,7,7 2,0 0,7,4 Sunndal vgs,0,,0,0 0,9 0,9,0 Surnadal vgs,7,5,9 2,0 2,0 0,9,6 Sykkylven vgs,6,3 2,3 2,0 2,0 0,6 2,0 Tingvoll vgs,3,3,8,0,0 0,0,3 Ulstein vgs,5,4,9,7 0,8,9,5 Volda vgs 0,7 0,5 0,9 0,6,2 0,5 2,0 Ørsta vgs 2,3 2,2 2,4 2,5 2,9 2,9 2,5 Ålesund vgs Latinskolen,8,9 2,,3,0 0,6,5 Ålesund vgs Volsdalsberga,6,6,5,4,4 2,0,6 Samlet,3,3,5,2,2 0,8, februar 207/ 00 Side 4 av 22

202 BRUTTOAREAL VEKTET TILSTANDSGRAD Kartlegging av bygningsmassen multimap multiconsult.no Møre og Romsdal fylkeskommune 0 Tabell 3 viser at det er VVS-anlegg som har dårligst vektet tilstandsgrad, etterfulgt av utomhus, bl.a. drenering. Spesielt vannbårne varme- og kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg er ved særlig dårlig tilstand der det er forskjeller. Mange bygninger har ikke anlegg innen VVS-kategorien, slik at de de lokasjonene med dårlige tekniske anlegg slår tyngre ut på VVS enn øvrige kategorier. Kartleggingen viser at bygningene med dårlige VVS-anlegg også har dårlige elkraft-anlegg og bygningstekniske oppgraderingsbehov. Utendørs har også fått dårlig samlet vektet tilstandsgrad. Der er det flere gode bygninger som kan være gode, men ha mangler på utendørsforhold. Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 5 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for bygningsmassen. Byggeperiode Tilstandsgrad , ,6 2, ,8,8,8 2,0,,6,3,4 0,9 2,0,5, ,5 0 0, 0,0 BYGGEPERIODE Figur 5: Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode Figur 5 viser vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode. Hovedvekten av bygningsmassen i porteføljen er oppført etter 50-tallet, med en topp på 70-tallet. Bygninger oppført før 950 har generelt dårlig eller svært dårlig tilstand. Flere av disse bygningene er i kategorien «Landbruk og fiske» eller mindre uthus eller eneboliger. Hovedvekten av bygningsmassen er oppført rundt 70-tallet. Disse bygningene har nådd teknisk levetid, og av samlet vektet tilstandsgrad, ser man at teknisk tilstand er dårligere enn for snittet av porteføljen. Flere av disse bygningene vil ha et teknisk oppgraderingsbehov. Bygninger oppført etter 2000 har god eller svært god teknisk tilstand februar 207/ 00 Side 5 av 22

203 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov 5 Totalt oppgraderingsbehov For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk oppgraderingsbehov er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt Tabell 4 viser samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov i kroner og i kroner per m 2. Det vises areal og tidsperiode der tiltakene ideelt bør utføres, og et samlet estimert oppgraderingsbehov på kartleggingstidspunktet. Kostnader for oppgradering avhenger blant annet av tidsrom for oppgradering sett mot komponentenes tekniske levetid. Tabell 4: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse Lokasjon Areal Tiltak 0-5 års sikt Tiltak 6-0 års sikt Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingbehov Kr/kvm Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Romsdal vgs avd. Nesjestranda Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Latinskolen Ålesund vgs Volsdalsberga Total Priser i NOK inkl mva pr sept Tallene er avrundet og mindre summeringsfeil kan forekomme. Totalt estimert teknisk oppgraderingsbehov for fylkeskommunen er,2 milliarder kroner eller kroner per m 2. Det er store variasjoner mellom de ulike skolene. Blant skolene med høyest oppgraderingsbehov er Fagerlia vgs, Fræna vgs og Ørsta vgs. Her er teknisk oppgraderingsbehov over kroner per m 2. Lokasjonene som samlet har høyest vedlikeholdsetterslep er Fagerlia vgs, Gjermundnes vgs og Ørsta vgs februar 207/ 00 Side 6 av 22

204 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov Tabell 5 viser teknisk oppgraderingsbehov sortert på bygningskategori. Tabell 5: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse fordelt etter prioritert Lokasjon Areal Tiltak 0-5 års sikt Tiltak 6-0 års sikt Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingbehov Kr/kvm Kategori A Kategori B Kategori C (inkl blank) Total Priser i NOK inkl mva pr sept Tallene er avrundet og mindre summeringsfeil kan forekomme. Som forventet er oppgraderingsbehovet ved bygninger i kategori A og C høyest. Dette er bygninger med en planlagt rehabilitering eller avhending. For bygninger i kategori B er det et betydelig lavere vedlikeholdsetterslep. Oppgraderingsbehovet er her beregnet på komponentnivå. Det vil si at totalrehabilitering ikke beregnes med mindre alle komponenter har dårlig tilstand. Innhenting av det tekniske oppgraderingsbehovet over tid forutsetter at dagens tilstand opprettholdes tilnærmet likt i perioden og ikke forringes ytterligere. Dersom bygningene ikke blir tilstrekkelig vedlikeholdt vil dette over tid gi et større oppgraderingsbehov enn hva som er estimert her. Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Videre følger kommentarer til det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Grunn, fundamenter og bæresystem Presentert teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke eventuell oppgradering/ utbedring av dårlig tilstand på grunn, fundamenter og bæresystem. Årsaken er knyttet til stor variasjon/ kompleksitet i utbedring av slike forhold og det er dermed vanskelig (umulig) å generalisere nødvendige tiltak for utbedring og dermed å angi en forventet erfaringskostnad. Overlapp med vedlikehold Det tekniske oppgraderingsbehovet må ses i sammenheng med det normale vedlikeholdet i samme periode. Årsaken er at de komponenter som per i dag har dårligst tilstand normalt også vil være prioriterte og planlagte oppgaver i kommende års vedlikeholdsplaner. Det vil si at deler av oppgraderingsbehovet normalt vil dekkes under det løpende vedlikeholdet, mens store deler må dekkes av investeringer. Bevisst unnlatelse av vedlikehold og oppgradering I større bygningsporteføljer vil det kunne være naturlig at enkeltbygninger bevisst ikke vedlikeholdes eller oppgraderes og således fremstår med utilfredsstillende teknisk tilstand. Typiske årsaker kan være at bygningene per i dag står tomme og fremtidig bruk er usikker, det kan være beslutninger om utfasing, kondemnering eller annen avhending på kort sikt eller ønske om å gjennomføre oppgraderinger samtidig med annen forestående funksjonell tilpasning og/ eller utbygging (for eksempel nye brukere eller endret funksjon). Dette betyr februar 207/ 00 Side 7 av 22

205 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov at hele oppgraderingsbehovet nødvendigvis ikke kan tilskrives mangel på ressurser eller annen forsømmelse, men kan være en konsekvens av bevisste valg. Ambisjonsnivå Valg av ambisjonsnivå for teknisk tilstand i porteføljen er avgjørende for estimert oppgraderingsbehov. Ambisjonsnivå vil kunne variere ut fra type virksomhet og bygningsmassens formål. For å gi gode rammebetingelser for virksomheten, samt en målsetning om en verdibevarende, effektiv og riktig bygningsmessig drift, er Multiconsult av den oppfatning at valgt ambisjonsnivå (TG,2) vil være riktig. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen fremstår med generelt god tilstand. 5.. Usikkerhet og følsomhet Metodikken og måten kostnadene er estimer på er av overordnet art og fører følgelig til en viss usikkerhet i presenterte tallstørrelser. Det er stor sannsynlighet for at eventuelle over-/ undervurderinger vil ha motvirkende effekt og virke eliminerende på hverandre ( store talls lov ), noe som innebærer at usikkerheten er større jo mindre arealmengde som er vurdert. Figur 6 viser resultater av en simulering som viser at usikkerheten reduseres og flates ut desto flere prosjekter/ tiltak som gjennomføres. Figur 6: Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) Basert på bygningsmassens størrelse vil en treffsikkerhetsmargin på +/- 0 % for hele porteføljen gi et forventet intervall for samlet teknisk oppgraderingsbehov for Møre og Romsdal fylkeskommune på ca.,-,3 milliarder kroner februar 207/ 00 Side 8 av 22

206 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov Utdypende resultater på bygningsnivå februar 207/ 00 Side 9 av 22

207 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori 6 Utdypende resultater etter bygningskategori I dette kapittelet er det gitt en mer detaljert presentasjon av resultatene knyttet til teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for de tre bygningskategoriene for å vise hvordan teknisk tilstand varierer dem imellom. Innenfor en skole kan det være enkeltbygninger i flere kategorier, slik at noen skoler går igjen i flere kategorier. Nærmere detaljer om kartlagt data finnes i vedlegget. A-bygg Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er A-bygg. A-bygg består av 9 bygninger med et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 274 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 6 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad. Tabell 6: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som A-bygg A-bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Fagerlia vgs 2,0,9 2,2 2,2 2,8 2,2,9 Fræna vgs 2, 2, 2,7 2,0,0,2 2,0 Gjermundnes vgs 2, 2,0 2,6 2,0 2,4 -,4 Spjelkavik vgs,2,,8,0,0,8,5 Samlet,9,8 2,3,9 2,0,5,8 Samlet vektet teknisk tilstandsgrad for bygninger i kategorien A-bygg er,9. Det vektes til TG 2 og defineres som generell dårlig teknisk tilstand. Spesielt VVS-anlegg peker seg ut som svært dårlig. Ved Spjelkavik er A-bygget bra. Bygningen har fått svært dårlig tilstand på komponentene yttertak og luftbehandling. Også noen andre komponenter har mindre avvik, f.eks. heis og drenering, men bygningen fremstår ellers ved god teknisk tilstand. Ved Gjermundnes vgs er A-byggene svært dårlige. Bygningene som er definert som A-bygg er internater eller driftsbygninger ved skolen. Ved Fagerlia er det mer varierende tilstand på de tre byggene definert som A-bygg. Fagerlia blokk C fremstår som god og med lavt vedlikeholdsbehov. Blokk C har en lav arealandel sammenlignet med blokk A og B, og gir dermed mindre utslag. Fræna vgs har ett bygg kategorisert som A-bygg, og dette har spesielt dårlige vannbårne varme og kjølesystemer, samt ventilasjonsanlegg. Også tak og vinduer er ved svært dårlig teknisk tilstand. B-bygg Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er B-bygg. B-bygg består av 5 bygninger med et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 624 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 7 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene kategorisert som B- bygg februar 207/ 00 Side 20 av 22

208 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori Tabell 7: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som B-bygg B-bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Atlanten vgs,7,7 2, 0,0,0 0,,8 Borgund vgs 0,5 0,6 0,9 0,2 0,3 0,0 0,7 Fagerlia vgs 0,4 0,4 0,0 0,0 2,0-0,0 Fræna vgs 0, 0, 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 Gjermundnes vgs,6,5,6,6 0,9 -,6 Haram vgs 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs,4,5,4,5,0 0,0, Kristiansund vgs 0,7 0,7 0,8 0,5 0,5 0,3,0 Molde vgs,2,3,2,, 0,6, Rauma vgs 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0, 0,3 Romsdal vgs,3,,9,3,3 2,,3 Stranda vgs,5,4,7,7 2,0 0,7,4 Sunndal vgs,0,,0,0 0,9 0,9,0 Surnadal vgs,7,5,9 2,0 2,0 0,9,6 Sykkylven vgs,6,3 2,3 2,0 2,0 0,6 2,0 Tingvoll vgs,3,3,8,0,0 0,0,3 Ulstein vgs,5,4,9,7 0,8,9,5 Volda vgs 0,7 0,5 0,9 0,6,2 0,5 2,0 Ørsta vgs 2,0,9 2,,4 3,0 2,7 2,0 Ålesund vgs Volsdalsberga,, 0,9 0,9 0,9,6,7 Ålesund vgs Latinskolen,8,9 2,,3,0 0,6,5 Samlet,,,3,0 0,9 0,5,2 For porteføljens B-bygg er samlet vektet teknisk tilstand,, altså god teknisk tilstand. VVS-systemer skiller seg ut som noe dårligere enn øvrige komponenter. Noen skoler peker seg ut med dårligere bygningsmasse enn andre også som B-bygg. Spesielt Ørsta, Ålesund vgs Latinskolen, Atlanten og Surnadalen har bygninger med dårligst teknisk tilstand innen B- bygg. Generelt er det VVS og utomhus som har de dårligste tilstandene. Ellers bærer bygninger med de dårligste tilstandsgradene preg av å ha veldig varierende tilstand, noe som tyder på at det er stadig utbedringer av komponenter ved disse bygningene. Borgund, Fræna, Haram, Kristiansund og Rauma har den nyeste bygningsmassen i porteføljen/ bygg som nylig er rehabilitert, og disse har svært god teknisk tilstand. Ved Haram er det noen tilbygg som har dårligere teknisk tilstand. Rauma har et bygg som skiller seg ut med dårlig teknisk tilstand (bygget kalt btr verksted). Molde har noe nytt og noe gammelt. Blokk H er i svært god teknisk tilstand, og C-bygget og D-bygget er i svært dårlig teknisk tilstand. I tabellen er disse slått sammen og variasjonen blir dermed ikke vist tydelig. Også ved Sykkylven er det noen bygninger med svært dårlige komponenter, f.eks. Hovedbyggets tekniske anlegg og utomhus. Mer detaljerte data og kommentarer finnes i vedlegget februar 207/ 00 Side 2 av 22

209 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori C-bygg (inkl blank) Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er C-bygg og består av 3 bygninger. I tillegg er det tatt med tre bygninger à til sammen 43 m 2 som ikke er lagt inn i noen av de tre byggkategoriene. Samlet har de 34 bygningene et estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 296 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 8 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad. Tabell 8: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som C-bygg og ikke prioriterte bygninger (blank) C-bygg inkl blank Vektet tilstand pr hovedkomponent Samlet vektet teknisk Tele og tilstand Bygning VVS Elkraft auto Andre installasjoner Bygg Borgund vgs,4,3,8,5,2 0,0 0,2 Fagerlia vgs,6,8,0,0 2,0 -,0 Fræna vgs 2,2 2, 2,8 2,0 2,0 2,0 2,0 Gjermundnes vgs 2,7 2,6 2,0 2,6 0,7 -,6 Kristiansund vgs 2,2 2,4 2,5,3,0 -,0 Molde vgs 2,6 2,9 2,3 2,0 2,0-2,0 Romsdal vgs avd. Nesjestranda,5,4,9,6,6,0 2,0 Romsdal vgs,9,9,8,9,9,0,5 Sunndal vgs,0,0 0,0 0, Ørsta vgs 2,4 2,2 2,6 2,9 2,9 2,9 2,6 Ålesund vgs Volsdalsberga 2,2 2,3 2,2 2,0 2,0 2,5,5 Utomhus Samlet 2, 2, 2,2 2,,9,5,7 C-byggene er de bygningene som er planlagt avhendet og som nå kun skal ha et minimum av vedlikehold for å ivareta lover og forskrifter. Det er også noen bygninger som ikke er definert (blank), nemlig Sunndal vgs transp brakker og Gjermundnes vgs, Seterbu og Fjøset på Ørskogfjellet. Teknisk tilstand for C-byggene er dårlig. Spesielt Gjermundnes vgs og Molde vgs har en stor andel svært dårlig bygningsmasse der det er alvorlige feil og mangler. Ved Gjermundnes består de dårlige bygningene av boliger, garasjer og driftsboliger. Ved Molde vgs er det gymfløyen som er svært dårlig, og da spesielt på det bygningstekniske klimaskjerm og sanitær og varmeanlegg. Borgund vgs og Romsdal vgs har en del bygninger som har god eller OK teknisk tilstand, men som fremdeles er kategorisert som C-bygninger februar 207/ 00 Side 22 av 22

210 Pakke Skole Etterslep 207 Innhold 208 Atlanten vgs kr Vedlikeholdsplan Vedlikehold under 00G Vedlikehold over 00G Utvikling Utviklingsprosjekt Avvik tilstandsanalyse + tilpasning rom kr K-prosjekt - usikker kostnad 208 Borgund kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Avvik tilstandsanalyse Nytt verkstedsbygg Bytte 208 Fræna kr ut oljekjel kr K-prosjekt - usikker kostnad Avvik facilit, tilstandsanalyse, 208 Gjermundnes kr utvikling kr K-prosjekt - usikker kostnad 208 Molde kr Varme - oljekjel,tak fasader kr Rauma kr Verkstedsfløya kr Avvik facilit (SD, varme, fasade, 208 Stranda kr - ventilasjo etc.) kr Lage utv.plan 208 Sunndal kr - Avvik Facilit Varmeoppgradering bergvarme kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Lage utv.plan 208 Tingvoll kr - Avvik facilit og tilstandsrapport kr Ulstein kr - Avvik facilit kr Ørsta kr Nybygg kr K-prosjekt - usikker kostnad 208 Alle Generelt vedlikehold kr Haram kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr K-prosjekt - usikker kostnad 209 Molde kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Romsdal kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Surnadal kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Volda kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Molde kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr Fagerlia kr Avvik facilit og tilstandsrapport Utvikling kr K-prosjekt - usikker kostnad 202 Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr

211 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Kristin Glæstad Vonheim Saksnr Utval Møtedato UD 25/7 Utdanningsutvalet Ungdomspanelet HMS for elevar 207 Bakgrunn Eit godt skolemiljø er avhengig av haldningar og eit målretta og systematisk arbeid. Opplæringsloven 9a 4 pålegg den enkelte skole å arbeide aktivt og målretta for å oppfylle krava til skulemiljøet i opplæringslova. Skolen har også plikt til å føre internkontroll med skolemiljøet etter «Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular 5.» Saka var også oppe i 206: UD-23/6: Utdanningsutvalet tek saka om HMS førebels til orientering, og ber fylkesrådmannen komme tilbake med ny sak for oppfølging av HMS på skolane. Utdanningsutvalet er uroa over tala som skolane melder inn, spesielt for enkeltvedtak etter 9a-3. Utvalet ber om at historikken med alle HMS-rapportane leggast fram og at det leggast fram konkrete forslag til korleis arbeidet skal følgjast opp. Det vil kome ei eiga sak som oppfølging av dette vedtaket. HMS-elevhandboka er ein del av HMS-systemet i fylkeskommunen, og ho fortel korleis skolane skal handtere området helse, miljø og sikkerheit for elevar. Handboka beskriv korleis det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerheit skal vere ein del av styringssystemet. Elevhandboka er inndelt på same måte som HMS-systemhandboka (som gjeld tilsette). Kapitla i elevhandboka er sett opp slik at dei oppfyller krava i opplæringslova kapittel 9a, Forskrift til miljøretta helsevern i skolar og barnehagar og andre gjeldande lovar og forskrifter. Systemet legg opp til at elevane skal vere involverte i HMS-arbeidet og for eksempel delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Systemet var oppe som sak i HSAMU Alle elevar skal delta i HMS-arbeidet. Elevane bør t.d. ha høve til å delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Dei bør ha høve til å bli kjent med og evt. kommentere mål og handlingsplan. Dei skal kjenne til kven som er ansvarleg på dei ulike områda og kjenne sitt eige ansvar i høve til HMS-området.

212 Følgjande har vore dei overordna måla og resultatmål for dei vidaregåande skolane i 205: Møre og Romsdal fylkeskommunen skal jobbe aktivt og systematisk for å sikre elevane eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Gjennom eit integrert HMS-arbeid for både tilsette og elevar på skolane ønskjer fylkeskommunen å førebygge personulykke og helseskadar skadar på det indre og ytre miljø materielle skadar og driftsavbrot fråfall frå vidaregåande opplæring Resultatmål:.Skolane skal ha eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova Skolane skal aktivt arbeide med kunnskapsgrunnlaget for læringsmiljø som Utdanningsdirektoratet står bak. Det skal utarbeidast eigne mål for følgjande område: Klasseleiing, elevrelasjonar, heim-skule-samarbeid og organisasjon og leiing. Dette bør sjåast i samanheng med måla i Kvalitetsplanen. 2.Det systematiske HMS-arbeidet i skolen skal inngå i ein fast årleg syklus der hovudaktivitetane: arbeidsmiljøkartlegging/vernerunde/risikovurdering - utarbeiding av handlingsplan og avviksbehandling - revisjon av driftseininga sihms-arbeidsbok (inkl. HMS-aktivitetskalendar) - HMS-årsrapportering skal behandlast i arbeidsmiljøutvalet(amu) og skolemiljøutvalet 3. Skolen skal gjennomføre årlege risikovurdering med elevdeltaking med fokus på rutinar, kunnskap og haldningar i risikofylte arbeidsmiljø, for å førebyggje helseskader og miljøforstyrring.

213 Vurdering Mål for elev-hms Delmål : Alle skolane med unntak av ein har svara nådd eller delvis nådd på om skolen har eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova. Delmål 2: Alle skolane med unntak av seks har svara nådd eller delvis nådd på om det systematiske elev-hms-arbeidet inngår i ein fast årleg syklus. Delmål 3: Alle skolane med unntak av sju har svara nådd eller delvis nådd på om skolen gjenomfører årlege risikovurderingar med elevdeltaking for å førebyggje helseskader og miljøforstyrring. Basert på desse tilbakemeldingane vurderer skolane sjølve at dei har eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova og aktivt arbeider med kunnskapsgrunnlaget for å skape gode læringsmiljø på skolane. Over halvparten av skolane melder at det systematiske HMS-arbeidet er tilfredsstillande med involvering av elevar. Det blir også arbeidd med risikovurdering for å førebyggje helseskader og miljøforstyrring på ein systematisk måte på over halvparten av skolane. Meir og meir av utestenging, krenkingar og mobbing foregår på sosiale media og digitale arenaer. For å kunne arbeide systematisk for å skape godt og trygt læringsmiljø er det difor naudsynt at den vidaregåande skolen har kompetanse på dette området for å kunne følgje med og gripe inn. Fylkesutdanningssjefen har mellom anna hatt oppe temaet digital dømmekraft på leiarsamling i 206 og det vil bli arbeidd meir med framover i samarbeid med Senter for IKT. Møter i lovpålagte utval Skolemiljøutval (SMU) og skoleutval (SU) er lovpålagte organ ved skolane (Opplæringslova -5). Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval dersom elevane er i fleirtal. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf kapittel 9a. Etter 9a-6 skal utvala også haldast løpande orientert om alle tilhøve som har vesentleg betydning for skolemiljøet, og dei skal så tidleg som mogleg takast med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak ved den enkelte skolen. Bruken av utvala kan seie noko om tilstanden på det systematiske arbeidet med læringsmiljøet ved skolen. Skolane har rapportert på talet på møter i desse utvala og kor mange av sakene som omhandla kapittel 9. I oversikta er UPA-skolen ikkje tatt med.

214 Møter i skolemiljøutval (SMU) og skoleutval(su): Skule SMU SU Samanslåtte utval Atlanten Borgund Fagerlia Fannefjord Fræna Gjermundnes Haram 3 3 Ja 9 8 Herøy Kristiansund 3 3 Ja 0 0 Molde Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Volda Ørsta 0 0 Ja 0 22 Ålesund Totalt Saker som omhandlar kapittel 9 i opplæringslova i SMU/SU/AU Tala viser ei auke i talet på møter i utvala frå tidlegare år. Det er likevel fortsatt slik at 0 skolar rapporterer at dei ikkje har møter i i skolemiljøutvalet og fem rapporterer om ingen møter i skoleutvalet. Fire av skolane har ikkje hatt møter i det heile tatt i utvala. Det er mogleg at skolane reknar møte i elevråda som dekkjande for elevinvolveringa. Fylkesutdanningssjefen har tatt opp med skolane kva saker som høyrer heime i kva utval i leiarsamlingar og i leiardialogen.

215 Enkeltvedtak knytta til 9a 2 det fysiske miljøet og 9a-3 det psykososiale miljøet Skolen har ei ubetinga plikt til å behandle alle henstillingar om tiltak i tilkntytning til det fysiske og det psykososiale miljøet frå elevar eller foreldre i samsvar med reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, jf 9a-3 tredje ledd. Dette gjeld uavhengig av kor stort eller lite brotet på retten til eleven etter 9a- er. Skule Enkeltvedtak 9a-2 Enkeltvedtak 9a-3 Atlanten Borgund Fagerlia Fannefjord Fræna Gjermundnes Haram Herøy Kristiansund 0 0 Molde 0 Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven 8 Tingvoll 0 9 Ulstein Volda 0 2 Ørsta 4 22 Ålesund 0 8 Totalt 0 49

216 Skolane rapporterer ei auke i talet på enkeltvedtak etter 9a-2, det fysiske læringsmiljøet til elevane. Talet på enkeltvedtak etter 9a-3 er fortsatt lågt og det er grunn til å tru at det burde ha vore fatta fleire enkeltvedtak basert på talet på elevar og forskning på område. Det er også store skilnader mellom skolane i kor stor grad det blir gjort enkeltvedtak etter kapittel 9. Åtte av skolane rapporterer om null enkeltvedtak, medan ein av skolane rapporterer om totalt. Dette blir også støtta av funna Djupedalutvalet og NOU 205: 2. Her blir det mellom anna peika på at skolar, skoleeigarar, foreldre og elevar ikkje har tilstrekkeleg kjennskap til eller forståing av regelverket. Utvalet slår fast at regelverkskompetansen er for låg. I 206 gjennomførte fylkesutdanningssjefen eigne arbeidsverkstader for rektorar med fokus på enkeltvedtak, i tillegg var dette tema i leiardialogen. Nytt lovverk Regjeringa har lagt fram forslag til nytt kapittel 9 der dei mellom anna fjernar kravet om enkeltvedtak (Prop.57 L) og innfører dokumentasjonskrav som erstatning for dette. I lovforslaget blir det foreslått nye reglar og endringar i eksisterande der pliktene til skolane og skoleeigarar og blir tydeleggjort. Nokre av endringane som er foreslått er: Nulltoleranse for mobbing Aktivitetsplikt for skolane Dokumentasjonskrav Enklare klageordning Innføre tvangsmulkt I samband med innføring av ny lov blir det arbeidd med å tilpasse HMS-systemet for elevar til det nye regelverket som truleg blir gjeldande frå Forskrift om miljøretta helsevern Alle skulane skal godkjennast etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skoler, og det er kommunen som gir godkjenning. Føremålet med forskrifta er å bidra til at miljøet i barnehagar, skolar og andre verksemder fremjar helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggjer sjukdom og skade. Sju skolar er ikkje godkjent etter forskrifta. Tre av skolane har søkt om slik godkjenning i 206. Det er kommunen som er ansvarleg for å gi slik godkjenning etter forskrifta.

217 Skule Godkjent Søkt i 206 Atlanten Ja 2 Borgund Ja 3 Fagerlia Nei Nei 4 Fannefjord Ja 5 Fræna Nei Nei 6 Gjermundnes Nei Nei 7 Haram Nei Ja 8 Herøy Ja 9 Kristiansund Ja 0 Molde Nei Ja Rauma Ja 2 Romsdal Nei Ja 3 Spjelkavik Nei Nei 4 Stranda Ja 5 Sunndal Ja 6 Surnadal Ja 7 Sykkylven Ja 8 Tingvoll Ja 9 Ulstein Ja 20 Volda Ja 2 Ørsta Ja 22 Ålesund Nei Nei Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann HMS for elevar vedlegg Erik Brekken fylkesutdanningssjef

218 Vedlegg Enkeltvedtak 9a Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Volda Ørsta Ålesund

219 Vedlegg Enkeltvedtak 9a Enkeltvedtak 9a-3 per skule Atlanten Borgund Fagerlia Fannefjord Fræna Gjermundne Haram Herøy Kristiansund Molde Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Volda Ørsta Ålesund Enkeltvedtak 9a-3 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 202 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 203 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 204 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 205 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 206 Enkeltvedtak 9a-3 per skule 207

220 Vedlegg Utvikling Enkeltvedtak etter 9a-2: a

221 Vedlegg Enkeltvedtak etter 9a-3:

222 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /207 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato UD 26/7 Utdanningsutvalet Endring i 2, 3 ledd i Lokal inntaksforskrift- Vg Studiespesialisering med toppidrett Bakgrunn Vg Studiespesialisering med toppidrett er oppretta for å gi skoleelevar på høgt idrettsleg nivå ei moglegheit for å kombinere store treningsmengder og skole. Dette er mellom anna ivareteke gjennom at det normale treårige løpet i vidaregåande opplæring er fordelt over fire år. Inntaket er regulert gjennom den lokale inntaksforskrifta. Gjeldande 2, tredje ledd: Vg studiespesialisering med toppidrett: Søkarar må ha ønsket om V g studiespesialisering med toppidrett som sitt. ønske for å bli vurdert som reell søkjar. Inntakskravet til Vg studiespesialisering med toppidrett, er at søkjaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar med både tilråding og dokumentasjon frå krets eller regionalt nivå. Skulen skal prioritere søkarar i inntaket på grunnlag av svært gode og dokumenterte prestasjonar i idretten sin. Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak på V g Studiespesialisering med toppidrett. Søkarar som blir tekne inn til V g studiespesialisering med toppidrett, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet, dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Erfaringane med inntaket til tilbodet dei siste åra har vist at det er nødvendig med ei revidering av paragrafane i den lokale inntaksforskrifta som gjeld dette tilbodet. Gjeldane paragraf er utforma slik at ein kan bruke skjønn i stor grad ved inntaket. Den gir ingen reglar om rangering og det er heller ikkje adgang til å ta omsyn til karakterpoenga frå grunnskulen ved inntaket. Inntaksregelen til dette tilbodet skil seg difor sterkt ut frå andre reglar om inntak, som byggjer på at søkjarar til vidaregåande opplæring konkurrerer om plassane med karakterpoeng frå grunnskulen, eventuelt med tilleggspoeng for særlege ferdigheiter, slik det er for

223 inntak til utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama. Utforminga av paragrafen har og gjort det problematisk å sikre ei føreseieleg og lik behandling i inntaksprosessen og det har vore vanskeleg å dokumentere vurderingane av søkjarane sine sportslege kvalifikasjonar. Det har heller ikkje vore mogleg å rangere søkjarar for å kunne etablere venteliste. På denne bakgrunn er det saman med aktuelle skolar og den organiserte idretten blitt utarbeidd eit forslag til endringar i 2, 3. ledd i Lokal inntaksforskrift om inntak til Vg Studiespesialiserande utdanningsprogram med toppidrett. Dei sentrale endringane er at det er etablert prosedyrar for å vurdere søkjarane sine idrettslege kvalifikasjonar. Alle søkjarane skal vurderast etter dei same kriteria. Desse kriteria er idrettsleg nivå, gjennomføringsevne, gjennomføringsvilje og utviklingspotensiale. Vurderinga skjer med den ordinære karakterskalaen til og med 6. Vurderinga skjer skriftleg på eige skjema fastsett av fylkesutdanningssjefen. Det er skolane, saman med idretten som gjer denne vurderinga. Vurderinga skal resultere i ein karakter for idrettsleg nivå, som gir tilleggspoeng ved inntaket. Eit studiespesialiserande utdanningsprogram er krevjande og det er etter fylkesutdanningssjefens syn viktig at karakterar frå tidlegare skulegang også blir tillagt vekt i inntaket. Det er lagt opp til at karakterpoenga frå grunnskulen skal telje 30 prosent og tilleggspoenga frå den idrettslege evalueringa tel 70 prosent. Søkjar må ha minst karakteren 4 etter den idrettslege vurderinga for å vere kvalifisert for inntak. Søkjarar som får lågare karakter på denne vurderinga vil få vedtak om at søknaden er avvist då ho/han ikkje er kvalifisert til inntak på toppidrettstilbodet. Vedtaket kan klagast inn til Klagenemnda i Møre og Romsdal fylkeskommune. Søkjarar som blir avvist eller som ikkje får tilbod om plass, har rett til å sjå det vurderingsskjemaet som ligg til grunn for den idrettslege vurderinga av vedkomande. Søkjarar som blir avvist får tilbod om å kunne endre søknaden sin. Vurdering Utdanningsavdelinga har saman med juridisk avdeling, dei aktuelle skolane og den organiserte idretten hatt ein gjennomgang av forskrifta. Dei føreslegne endringane i 2 i den lokale inntaksforskrifta har vore på ein avgrensa høyringsrunde til dei aktuelle skolane. Dei har ingen merknad til endringane. Forslaget til ny paragraf er kommunisert til søkjarane gjennom orientering frå skolane og gjennom skolane sine heimesider. Forslag til ny paragraf 2 i lokal inntaksforskrift: 2 VG Studiespesialisering med toppidrett, 3.ledd Søkjarar må ha ønske om Vg Studiespesialisering med toppidrett som sitt. ønske for å blir vurdert som søkjar.

224 Inntakskravet til Vg Studiespesialisering med toppidrett er at søkjaren kan vise til idrettslege prestasjonar på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Alle søkjarar vert vurdert med karakter ut i frå idrettsleg nivå, gjennomføringsevne, gjennomføringsvilje og utviklingspotensiale. Kravet for å vere kvalifisert er ein samla karakter på minimum 4. Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak på Vg Studiespesialisering med toppidrett. Ved inntaket tel karakterpoeng frå grunnskulen 30 prosent og idrettspoeng 70 prosent. Søkjarar som blir tekne inn til eit toppidrettstilbod, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet dersom dei fyller krava til inntak etter forskrift til opplæringslova 6-28, jf Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek endringa i 2 i den lokale inntaksforskrifta om Vg Studiespesialisering med toppidrett. Endringa gjeld frå inntaket til skoleåret 7/8. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

225 rundskriv nr. 4/7 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: /207/A40 Ref: - Inntak av elevar med fortrinnsrett og individuell vurdering for skoleåret 207/208 Dette er ei liste over søkarar som har fortrinnsrett og som er individuelt vurdert inn i inntak til vidaregåande opplæring skuleåret 207/208. lnntakslista gjeld elevar som har fortrinn i inntaket etter 6-5, 6-7 (Vg) eller 6-30 (Vg2 og Vg3), 6-8 (Vg) eller 6-3 (Vg2 og Vg3) og 6-9 (Vg) eller 6-32 (Vg2 eller Vg3). Det gjeld også dei søkarane som er individuelt vurdert inn i inntaket etter 6-22 (Vg) og 6-35 (Vg2 og Vg3) og dei som får godkjent søknad om utvida tid, 4./5.år, etter opplæringslova 3-, femte ledd. Utdanningsavdelinga har sendt brev med svarslipp og tilbod om skuleplass til desse søkarane, svarfrist er sett til 2.april 207. Skolane sender enkeltvedtak om spesialundervisning for desse elevane innan Sjå årshjulet i Informasjonsheftet. Kodar på inntakslista: Skole og tilbodsinformasjon: Dei øvste linene viser skolenamn og nummer, namn på utdanningsprogram/programområde og nummer/kode Personalia Heilt til venstre på lista er søkarane merka med kva type rett dei har: U=ungdomsrett, l=ikkje rett, F=fullføringsrett, V=vaksenrett. Refnr, viser til det referansenummeret som søkaren har på inntaksprogrammet VIGO. Fødselsnr. viser fødselsdato og personnummer ( siffer). Vidare kjem namn, adresse og telefonnummer. Kom Viser til kommunenummeret til søkaren. Alle søkarar frå Møre og Romsdal har kommunenummer som startar med 5. Avgjevar Viser avgjevarskolen og avgjevarkurset søkaren går ut frå skoleåret 206/207.. Til dømes ein elev som dette skoleåret går ut frå restaurant og matfag Vg ved Kristiansund vidaregåande skole er merka 502 RMRMF----, der 5 er fylkesnummeret, 502 er skolenummeret til Kristiansund vgs og RMRMF---- er utdanningsprogramkoden til Restaurant og matfag vg 2. Avgangselevar frå grunnskolen har avgjevarkode Td 5577 GSGSKO er skolenummeret til Åndalsnes ungdomsskole og GSGSKO----er koden for grunnskolen. 3. Søkarar frå OT har fem siffer frå nr 525 (Kristiansund) til 5263 (Vanylven) og står med årsakskode for eksempel OESL (Elev som har slutta) 4. Det er ein liten x mellom avgjevarskolen og avgjevarkurset, dersom avgjevarskoleåret ikkje er inneverande skoleår Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

226 MOR Dette er ein kode som viser kva morsmål minoritetsspråklege søkararar har (kvart språk har sin talkode) V Dette er vedtakskodar for søkarar med fortrinn og individuell vurdering FS= Fortrinn særskilt utdanningsprogram, 6- I5 FF= Fortrinn sterkt nedsett funksjonsevne; 6-7 (Vg) og 6-30 (Vg2 og Vg3) FT= Fortrinn opplæring i teiknspråk, 6-8 FU= Fortrinn utvida tid, vedtak om utdanningsprogram over 2 år 6-9 (Vg) eller programområde over 2 år 6-32 (Vg2 eller Vg3) M= godkjent søknad om utvida tid (4. og 5.år) Jf opplæringslova 3-, femte ledd SM= Spesialundervisning, manglar vurdering med karakter, 6-22 (Vg) SG= Spesialundervisning, manglar vurdering med karakter, 6-36 (Vg2og Vg3) Fs Framandspråk eller språkleg fordjupning i grunnskulen. For dei fleste elevane i fylket er det enten T for tysk, F for fransk eller S for spansk eller FE for fordjupning i engelsk. Fs2 Ønska framandspråk på Vg studiespesialisering. E82 Ønska framandspråk på Vg studiespesialisering, Dette er eit internkodefelt som vi på Utdanningsavdelinga har definert sjølv. Nokre er til internt bruk for utdanningsavdelinga, men det er likevel viktig at skolane veit om at: U i første posisjon tyder at søkaren har lagt ved skjema for minoritetsspråklege søkarar Ø Kva ønskenummer dette kurset er på søknaden. V =Statusmelding O: Ordinær søkar T: Søkar som er tatt inn med behov for særskilt tilrettelegging Tilbod På inntakslistene står datoen for inntaket. Med helsing Med helsing Erik Brekken fylkesutdanningssjef Geir Løkhaug seksjonsleiar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda

227 rundskriv nr. 5/7 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei fylkeskommunale vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: /207/A40 - Skoleval 207 Vi viser til e-post frå Utdanningsdirektoratet av om skolevalet hausten 207. Fylkesrådmannen føreset at alle skolane deltek i skolevalet, og at de er påmeld direkte til NSD/Samfunnsveven (Norsk samfunnsvitenskapelige datateneste). Invitasjonsbrev med informasjon og påmelding vart sendt ut av NSD/Samfunnsveven den Påmeldingsfristen i NSD/samfunnsveven er 5.mai. Her vil også partilistene som skal brukast til røystinga bli lagt ut. Sjå elles på Utdanningsdirektoratet og NSD/samfunnsveven sine nettsider for meir informasjon til elevane. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen har ikkje noko med avviklinga av sjølve skolevalet å gjere. Oppgåvene til fylkeskommunen er som tidlegare å koordinere skoledebattane. Difor har vi hatt møte med representantar for dei politiske partia for å drøfte opplegget for slike møter, og lagt føringar for debattane, diskutert erfaringar frå tidlegare skoleval, og gjennomgått nasjonale føringar sendt ut frå Utdanningsdirektoratet. Utdanningsavdelinga ber partia oppnemne ein kontaktperson som har i oppgåve å ha direkte kontakt med fylkeskoordinator og dei skolevalansvarlege ute på skolane. Kontaktpersonen skal gi skolane beskjed om kven som stiller frå partiet til kvar einskild debatt, og i god tid gje skolen beskjed dersom det blir gjort endringar i panelet. Dersom partia ikkje har kapasitet til å stille på alle debattane, skal dette formidlast til dei skolevalansvarlege ute på skolane. Skolane skal planlegge plassering, talet på deltakarar på podiet, ha klart audio-utstyr m.m. Parti som brukar sentrale ungdomspolitikarar skal varsle dei andre partia om dette i god tid på førehand. Utdanningsavdelinga skal ha møte den 9. mai med dei politiske organisasjonane i Møre og Romsdal for å drøfte opplegget framfor valet.. Skolane må følgje tilrådingane i dette brevet om gjennomføringa av debattane. Det er viktig at opplegget er føreseieleg for representantane frå dei politiske partia. Skolane må hugse at ikkje alle dei politiske representantane er like erfarne og drivne i dette spelet. Dei førebur seg etter dei retningslinene som står i dette brevet. For eksempel er det viktig at føringane med omsyn til taletid blir gjennomført. Alle elevane skal få høve til å delta i opplegget. Skolane har ansvar for å stille med lokale, fleire mikrofonar og tydelege skilt med partinamn, slik at elevane kan skilje mellom partia. Skolane finn òg mykje informasjon om partia på dei fleste nettsidene til partia. Elevane/Elevråda bør trekkjast med i arbeidet så langt som råd er. 2. Utdanningsutvalet har i møte den vedtatt at det i år skal gjennomførast både paneldebatt og valtorg på alle skolar. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

228 3. Møteleiing Skolane bør velje ein erfaren møteleiar og ikkje ein elev. Det er ønskeleg med ordførarar, engasjerte lærarar eller folk i frå media. Møteleiar må vere autoritær og kan tone ned unødige utrop og klapping frå salen under debatten. Dei som skal leie debattane må oppfylle følgjande krav: a) Må kjenne forskjellen mellom innlegg og replikk, og praktisere dei mest grunnleggjande reglane på området b) Må vere nøye med å passe tidsrammene for innlegg og replikk c) Må passe på at debattantane held seg til sak og slå ned på /hindre personangrep d) Må ikkje delta i debatten e) Må ha autoritet nok til ei slik oppgåve, og halde debattane på eit sakleg nivå. f) Må ha evna til nøytral møteleiing 4. Gjennomføring av debattmøtet ytre ramme time og 30 min (Jmfr. retningsliner U.dir.) Vi ber skolane og skolevalansvarlege og møteleiarane tenkje nøye gjennom korleis dei vil strukturere debatten. Det er viktig at debatten har fokus på nokre få tema som blir valt ut etter innspel frå elevane. Debattantane bør få vite kva tema som skal diskuterast seinast dagen før debatten. Skolane melder inn tema til partia sine kontaktpersonar som vidaresender desse til sine politikarar på turneen. Spørsmåla bør i hovudsak vere aktuelle i forhold til fylkes- og kommunepolitikk (regionale og lokale). Alle politikarane får 2 minutt til opningsinnlegg, før den generelle debatten startar. Vi tilrår inntil 2 replikkar per innlegg + svarreplikk i den generelle debatten. Partia åpnar for at elevane frå salen kan stille spørsmål i dei tema som politikarane har førebudd seg på og som er godkjente av møteleiar. Partia ønska at dette kunne vare i inntil 5 minutt, og gjerne at spørsmåla gikk til heile panelet. Debatten blir avslutta med ei runde avslutningsinnlegg frå politikarane med 2 min. taletid og ingen påfølgjande replikkrundar. Det er særskilt viktig at ingen skolar avvik frå den tilrådde taletida på opningsinnlegga og sluttappellen, då representantane frå dei politiske partia har førebudd innlegga sine ut frå dette. Som nemnt: ikkje alle representantar frå dei politiske partia er like erfarne og drivne i dette spelet. Nokre av dei er ganske unge. 5. Gjennomføring av valtorg Når debattane er ferdig stiller dei politiske partia opp på valtorg. Partia ønskjer at alle får tildelt same storleik på areal, men at dei største partia får eventuelle hjørneareal. Partia vart einige om at dei kan ha om lag 0 personar på kvar stand. Det er meldt frå nokre av skolane at det på grunn av byggeprosjekt og rehabilitering kan bli noko vanskeleg å finne optimale løysingar for plasseringa av valtorga. Ein ber partia vere merksame på dette. Skolane skal stille vakt/vakter til disposisjon på «stands» under debattane. Ein opplevde sabotasje og forsøpling av «stands» i nokre enkelthøve. Små parti med mindre ressursar har ikkje råd til at program og valmateriell blir øydelagd. Skolane må oppfordre elevane i å bruke valtorga. 6. Tidsplan Offisielle datoar for skolevalet 207 er 4. og 5. september, men skolane kan melde inn resultata frå og med 28. august. Skoledebattane vil gå frå og med 24.august til og med den. september.

229 Som vedlegg finn de tidsplana for debattane. Opplegget føreset minst to team med politikarar dei fleste av dagane. Kvart team dekkjer to skolar per dag. På grunn av reiseavstandane er det nokre dagar berre ein debatt. Vi opererer med ei tidsramme på 2 ½ 3 timar per skole inkludert reisetid til neste oppdrag. time og 30 minutt er tiltenkt paneldebatt, resten valtorg. 7. Deltakande parti Skolane må ha oversikt over kven som kjem frå dei ulike partia. Partia har derfor frist til 20. juni å gi tilbakemelding til utdanningsavdelinga v/tor Petersen (tor.petersen@mrfylke.no) på kvar skole dei vil delta på og kven som møter. Partia er ansvarlege for å få finne fram til paneldeltakarar og få desse fram til møta i rett tid. Eventuelle fråfall frå partia må meldast direkte til skolane. 8. Endringar Endringar må meldas kontaktperson ved skolen snarast. Med helsing Erik Brekken fylkesutdanningssjef Helene Loe Arntsen seksjonsleiar Vedlegg: Turneringsplan for skoledebatt og valtorg Politisk sak med vedtak Gjenpart: Dei politiske partia med liste til valet 207 Akademiet i Ålesund Akademiet i Molde Vestborg vgs Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda

230

231

232 Oppnemning og samansetting av rådet Rådet for likestilling av funksjonshemma er oppnemnt med heimel i lov om råd eller anna representasjonsordningar i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Medlemmane i rådet er oppnemnt av fylkestinget med heimel i fylkestingsvedtak. Funksjonstida følgjer fylkestingsperioden. For valperioden har rådet slik samansetjing (vara i parentes): Brukarrepresentantar: Leif Elde, SAFO, nestleiar - Alvhild Kvamme Iversen - Per Einar Honstad - Astrid Austnes Andersen Asbjørn Gausdal, FFO - Bjørn Rørstad, - Steinar Waksvik - Frode Lyse Kari Wiik, FFO - Anne Grete Mogstad - Tove Lovise Kroknes - Oddrun Beyer Holm Frå fylkestinget: Bjarne Kvalsvik (UVS) - Elisabeth Jørgenvåg (NML) - Lilly Gunn Nyheim (AP) - John-John Bruseth (MDG) Per Vidar Kjølmoen (AP) - Frøydis Austigard (V) - Runar Vestheim (NML) - Hanne Notøy (AP) Monica Molvær (H), leiar - Toril Røsand (H) - Syver Hanken (H) - Peder Gjerstad (H) Cine Finstad Austnes (FRP) - Hans Olav Myklebust (FRP) - Margareth Hoff Berg (FRP) - Geir Stenseth (FRP) Frå kommunane, oppnemnt av KS Møre og Romsdal: Sidsel Rykhus (Aud Sissel Suoranta) Handlingsprogram Handlingsprogram for fireårsperioden vart vedteke med følgjande hovudmål: Muligheiter for alle. Rådet skal ha fokus på følgjande tema og ha slik arbeidsform: Arbeide for å sikre at fylkeskommunen og kommunane følgjer opp Stortinget sine intensjonar om kva rolle råda skal ha, spesielt som rådgivande uttaleorgan for saker som gjeld likestilling av funksjonshemma. Vere pådrivar og setje på dagsorden saker som ligg til rådet sitt mandat. Uttale seg i aktuelle saker. Vere høyringsinstans. Sørgje for å vere oppdatert gjennom orienteringar/diskusjonar om aktuelle tema/planar. Delta i aktuelle konferansar/seminar og møter. Arrangere konferanse for dei kommunale råda. Motivere og gi råd til dei kommunale råda. 4 ordinære møter i året, to av møta lagt til utvalde kommunar, kor også nabokommunar blir invitert. Delta på/arrangere regionkonferanse og delta på landskonferanse. Aktiviteten 206 I 206 har rådet hatt 4 møte. Første møtet var på Scandic Seilet, Molde i samband med Ein tydeleg konferansen medspelar for kommunale råd. I tillegg har det vore eit møte i Aukra kommune og to møter på fylkeshuset. Rådet har behandla 5 saker og 22 referatsaker i 206. Rådet har særleg hatt fokus på saker knytt til tilgjengelegheit for alle og tidleg deltaking i planprosessar. Døme på viktige saker for rådet i 206 er: Universell utforming på ferjene, ferjekai og andre offentlege bygg i fylket. Arbeidet med registrering av tilgjengelegheita for ulike turløyper. Kompetanseheving kommunale råd. Frå NAV Møre og Romsdal: Erik Husby Til saman 9 medlemmar. Representanten frå NAV har møte- og talerett, men ikkje stemmerett. Rådgivar for rådet er Paula Næss Skår, kulturavdelinga. Sekretærfunksjonen er lagt til administrasjonsavdelinga frå hausten 206. Første halvår 206 hadde konsulent Mia Smørdal, kulturavdelinga, denne rolla. Økonomi Rådet for likestilling av funksjonshemma sitt budsjett ligg innanfor ramma for politisk verksemd. For 206 var det avsett kroner. I følgje rekneskapen har rådet brukt kroner. Leif Elde, Asbjørn Gausdal og Cine Finstad Austnes besøkte verftet Brødrene Aa i Hyen.

233 Rådet har gjeve uttale til følgjande saker: Ny ferjestandard for Møre og Romsdal. Høyringsnotat om råd i kommunar og fylkeskommunar for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslag til interpellasjon til fylkestinget frå leiar Monica Molvær om «Likestilling for menneske med nedsett hørsel». Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune bygningsmessig tilstandsvurdering. Sak om Likestillingsarbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkesplan for Møre og Romsdal Forslag til rutinar for evakuering av personar med nedsett funksjonsevne på passasjerskip. Prosjektet «Trillevennlege turar». Dokumentet «Økonomiplan med budsjett 207» vart delt ut i møte 8.november. Rådet gjorde slikt vedtak: «Rådet for likestilling av funksjonshemma fekk økonomiplanen utlevert i møtet og har ikkje fått satt seg inn i saken, og kan derfor ikkje uttale seg om forslaget.» Orienteringar Gjennomgang av løysingar for universell utforming i samband bygging av nye hurtigbåtar til Møre og Romsdal ved verftet Brødrene Aa i Hyen. Leif Elde, Asbjørn Gausdal og Cine Finstad Austnes deltok. I tillegg deltok 3 frå administrasjonen i fylkeskommunen. Konferanse for kommunale råd Alle medlemmane deltok. Sluttord Universell utforming og tilgjenge for alle har vore eit hovudtema for rådet i lengre tid. Dette viser seg i sakene som er behandla i rådet. Universell utforming har høg prioritet, særleg innan kollektivtransport og spesielt ferjene, offentlege bygg/arenaer, sentrumsplanlegging og friluftstilbod. Dei viktigaste arbeidsoppgåvene til rådet er å vere pådrivar for aktuelle saker som omhandlar målgruppa og å bidra til at det bli gitt tilstrekkeleg opplæring av både dei som sitt i fylkesrådet og i dei kommunale råda. I 207 vil rådet delta på både landskonferansen for fylkesråd og på regional samling med råda i Trøndelag. Molde, 0.januar 207 Rådet har i møter fått følgjande orienteringar: Orientering frå Leif Elde og Cine Austnes om deltaking på Fornebudagane (desember 205). Orientering om ny ferjestandard i Møre og Romsdal ved Geir Olsen og Dag Hole, Samferdselsavdelinga. Orientering frå konferansen for kommunale råd 0.. februar. Presentasjon av planane for det nye Aukra omsorgssenter ved prosjektleiar Gerd Nerbø. Orientering om nye Riksfjord skole ved prosjektleiar Jon-Gunnar Gjelberg. Orientering v/ass.samferdselssjef Magne Vinje om: - Busslomme Ålesund sjukehus - TT-retningslinene - Anbod ferje Orientering om organiseringa av utdanningssektoren og utdanningsavdelinga ved seksjonsleiar Helene Loe Arntsen. Orientering om universell utforming i dei vidaregåande skulane ved rådgivar Kristin Glæstad Vonheim, Utdanningsavdelinga Deltaking på konferansar/seminar/arbeidsgrupper: Prosjekt «Trillevennlege turar». Leif Elde er medlem i arbeidsgruppa for prosjektetet Ny fylkesplan Asbjørn Gausdal er medlem i ressursgruppe. Nettverkskonferanse på Gardermoen universell utforming, Leif Elde deltok.

234 Ein tydeleg medspelar

235

236 Oppnemning organisering I medhald av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november 99, 5, skal fylkestinget velje eldreråd. Fylkestinget avgjer sjølv kor mange medlemer eldrerådet skal ha. Fleirtalet av rådsmedlemene skal vere alderspensjonistar frå fylket. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å kome med forslag til medlemer. Eldrerådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar. For valperioden har eldrerådet slik samansetjing: Medlemmar Frå fylkestinget: Mellvin Steinsvoll, AP. Elisabeth Jørgenvåg, NML 2. Tor Larsen, SV 3. Iren Aambø, MDG Ann Elida Solheim, FRP. Kåre Fjørtoft, FRP 2. Jonas Falch, FRP 3. Fredmøy Wollen, FRP Alderspensjonistar: Jakob Strand Kari Ristesund Jon Skarvøy, leiar Anne Lise Hessen Følsvik, nestleiar Gerd Misfjord Varamedlemar (ikkje personlege):. Norunn Heggbakk Steinnes 2. Jan Silseth 3. Johannes J. Vaag 4. Asbjørg Kvalvåg 5. Jens Peter Jelle Fagansvar og sekretariat Sekretariatet for eldrerådet er lagt til kulturavdelinga og har i 206 bestått av rådgivar Paula Næss Skår. Konsulent Mia Smørdal var i første halvår sekretær for rådet. Frå hausten vart den rolla teke over av politisk sekretariat, administrasjonsavdelinga. Økonomi Eldrerådet sitt budsjett ligg innanfor ramma for Politisk verksemd. For 206 var budsjettet kroner. I følgje rekneskapen har eldrerådet brukt kroner. Handlingsprogram for Eldrerådet har vedteke følgjande handlingsprogram for fire års perioden: Tema: Befolkningsutviklinga-korleis førebur kommunane seg? Bustadgjering av eldreomsorga - omgjering av sjukeheimsplassar til omsorgsbustadar med ulike hjelpetiltak frå kommunane Brukarorientert resultatvurdering av eldreomsorga / brukarmedverknad Førebygging, folkehelse og kultur (levevanar, kosthald, fysisk aktivitet, rusvanar, betyding av møtestadar for eldre) Helsepersonell, utdanning, lærlingar og rekruttering Kollektivtransport Psykisk helse hos eldre (dop, sjølvmord, vold) Samhandlingsreforma vegen vidare Tannhelse Velferdsteknologi Verdigheit og forsvarlegheit i eldreomsorga - klageordningane Innhenting av kunnskap: Fagfolk orienterer på møta i eldrerådet Ekskursjonar til andre delar av landet Orientering frå fagfolk ved besøk i kommunar Orientering frå eldreråda i besøkskommunane Samarbeid med eldreråda i fylket: Fylkeseldrekonferansen Protokoll frå fylkeseldrerådet blir sendt til dei kommunale eldreråda i fylket Protokollar som kjem inn frå kommunale eldreråd blir sendt vidare til fylkeseldrerådet Fylkeseldrerådet vil halde fram med å ta opp aktuelle saker og gi uttaler. Aktiviteten 206 Eit arbeidsutval, sett saman av leiar og nestleiar i eldrerådet og sekretariatet, har møte ca 4 dagar føre kvart møte for å sette opp saklista og førebu sakene. I 206 har rådet hatt 4 møte. To møte på fylkeshuset, eit på Helsehuset i Kristiansund og eit på rådhuset i Ørsta. Eldrerådet har behandla 9 saker og 27 referatsaker. Rådet har fått orienteringar om: Arbeidet i eldrerådet i Kristiansund v/leiar Ellen Thorsøe Om Helsehuset i Kristiansund og tenestetilbodet der v/einingsleiar Katrine Roksvåg «Fra sykehjem til hjemmetjenesten» v/spesialkonsulent Stein Kulø. Folkehelse og fysisk aktivitet for eldre v/folkehelsekoordinator Bente Elshaug Eldre og omsorgstenesta i Ørsta kommune v/ordførar Stein Aam og Inger Liadal, seksjonsleiar for omsorg og rehabilitering Orientering frå eldreråda i Ørsta, Herøy og Volda

237 Busslomme ved Ålesund sjukehus, TT-ordninga, ferjestrategi for Møre og Romsdal, anbod ferje og universell utforming v/juridisk rådgiver Jesper Wiik Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal v/administrasjonsleiar Morten Larsen og folkehelsekoordinator Inger Holmeset Organisering av utdanningssektoren og utdanningsavdelinga, spesielt om rekruttering til helse- og oppvekstfag v/inger Anita Sjømæling Det er gjeve uttalar om: Folkehelsetiltak for eldre Uttale til høyringsnotat om råd i kommunar og fylkeskommunar for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing Eldreveksten og fylkeskommunen Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal Eigne arrangement Fylkeseldrekonferansen 206 Saman med Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal og Nasjonalforeningen for folkehelse, avd. Møre og Romsdal arrangerte fylkeseldrerådet konferansen «Forstå framtida sjå moglegheiter og utfordringar finne framtidsløysingane». Tema på konferansen var «Dei eldre og samfunnsreformane», «Utanforskap einsemd inkludering» og «Sjef i eige seniorliv. I overkant av 80 personar deltok. Sluttord 206 var det første heile året i valperioden. Handlingsprogrammet viser at også dette fylkeseldrerådet vil ha fokus på mange av sakene som det førre eldrerådet hadde i sitt handlingsprogram. I 206 har det vore sterkt fokus på folketalsutviklinga og at det blir stadig fleire eldre personar som vil trenge omsorgstenester i alle kommunane. Fylkeseldrerådet er oppteke av at kommunane blir merksam på denne utviklinga og tek dette inn i sine omsorgsplanar. Det er store skilnadar mellom kommunane når det gjeld korleis det blir teke høgde for auke i talet på eldre i deira planer. I tillegg er folkehelse eit sentralt tema. Alle har vi ansvar for å ta vare på eiga helse. Dette vart sett på dagsorden i fylkeseldrekonferansen mellom anna under tittelen «Sjef i eige seniorliv». I 207 skal eldrerådet vere arrangør av landskonferansen for fylkeskommunale eldreråd. Det er eit stort arrangement, men spanande og utfordrande og planlegge og gjennomføre. Samarbeid med kommunale eldreråd To av møta i eldrerådet i 206 vart arrangert i kommunane Kristiansund og Ørsta. Eldreråda i nabokommunane vart inviterte til å delta på desse møta. Deltaking på seminar/konferansar Landskonferansen, Lillehammer, Oppland fylkeskommune, 30.mai. juni medlemar (heile rådet) og frå sekretariatet Representasjon i arbeidsgrupper Jon Skarvøy er medlem i ressursgruppa for rullering av Fylkesplan Representasjon i brukarutvala i helseregionen/klinikkråd ved sjukehusa i fylket Jakob Strand, brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Jakob Strand, klinikk for kirurgi, Ålesund sjukehus og klinikk for kirurgi, Volda sjukehus Arve Otterlei, klinikk for kirurgi, Molde sjukehus Jon Skarvøy, klinikk for kirurgi, Kristiansund sjukehus Aslaug Solberg, klinikk for psykisk helse og klinikk for rehabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Ingerid Gjørtz, klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF