Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros ordfører (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 7/17 Protokoll fra møte i Nord-Troms Regionråd RS 8/17 Protokoll møte Nord-Troms Regionråd RS 9/17 RS 10/17 Vedr. samfunnssikkerhet og beredskap - flytting av 339- skvadronen. Innspill vedr. klage fra Gratangen kommune RS 11/17 Beredskap i Troms etter flytting av 339- skvadronen fra Bardufoss til Rygge RS 12/17 Særutskrift - Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene RS 13/17 PS 14/17 PS 15/17 17/47-5 Sámedikki čoahkkin Gáivuona suohkanstivrrain / Sametingets møte med Kåfjord kommunestyre Orienteringssak fra rådmannen Orientering - Forvaltningsrevisjon barnehager i Kåfjord 2015/ / / / / / / /31 PS 16/17 Klage på saksbehandling 2015/919 PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 Nyvalg Kommunens representant styret i barnehager i Manndalen Søknad om endring på skjenkebevilling - fritak fra å ha stedfortreder Søknad om skjenkebevilling for Riddu Riddu / / /117 PS 20/17 Politiker-reglement godtgjørelser av /67 PS 21/17 Høring av forskrift om langtidsplass på sykehjem 2016/234 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 Revisjon av Kåfjord kommunes retningslinjer for næringsfond mars 2017 Presisering av lokal Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord Inngåelse av klimapartneravtale offentlig - privat samarbeid, for Klimapartnere i Troms 2015/ / /898 Lars Filip Paulsen fra Sametinget orienterer kommunestyret fra ca. kl , se RS 13/

3 Post Kafjord Fra: Berit Fjellberg Sendt: 21. februar :36 Til: Dan Håvard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kaj A. Båtnes Ingvild Pedersen Nyhet Kristin Vatnelid Johansen; Jan F. Fjære; Daniel Vollstad Johnsen; Hege Liland; Jenny Fyhn Olsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lyngen kommune Post Nordreisa; Post Skjervoy; Post Storfjord; Anne Berit Bæhr; Hilde Johnsen; Ida Wigdel; Jens Kristian Nilsen; Silja Karlsen; Stig Kjærvik; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho Trond- Roger Larsen Emne: Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd Vedlegg: Protokoll fra møte NTRR docx Hei! Det vises til vedlagte protokoll fra dagens møte. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 1 3

4 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 21. januar 2017 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Fra adm: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Svein O. Leiros, Kåfjord Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om følgende saker under eventuelt: Planprogram RTP (regional transportplan) Orientering om status utredningsarbeid regionalt samarbeid (fra RU-møte ) Orientering om Arctic Race i Lyngen VEDTAKSSAKER: Sak 10/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet avholdt i Olderdalen. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 4

5 Sak 11/17 Konferanse Nord-Troms 2017, finansiering kommunal egenandel Saksdokumenter: Sak 50/16 Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms er forankret i «Regional planstrategi for Troms». Planen har 3 fokusområder; kompetanse, boligutvikling og entreprenørskap. Det er utarbeidet egne prosjektplaner for alle satsingene og de er alle finansierte med midler fra Troms fylkeskommune. Arbeidet er forankret i kommunene underveis i prosessen. Prosjektene Kompetanseløft Nord-Troms, Boligutvikling og den helhetlige entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ er alle kommet godt i gang. For å synliggjøre satsingen, inspirere, bygge nettverk og gi påfyll til videre arbeid, gjorde regionrådet i november 2016 vedtak om å arrangere en nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms i løpet av 1. halvår Vurdering: Det er oppnevnt en egen styringsgruppe for konferansen med ordfører Eirik L. Mevik som leder. Søknad om støtte til konferansen er sendt Troms fylkeskommunene. Fylkeskommunen har gitt positiv tilbakemelding på at de kan bidra til konferansen, under forutsetning av kommunal medfinansiering. Kostnader for konferansen: Koordinering kr Kommunikasjon og markedsføring kr Leie av teknologisk utstyr kr Leie av lokale kr Honorar innledere kr Honorar møteledelse kr Mat og drikke under konferansen kr Uforutsett kr Totale kostnader kr Finansiering: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 5

6 Billettinntekter (deltakeravg kr 675x150stk) kr Statskog/Troms fylkeskommune kr Nord-Troms kommunene kr Andre private aktører/næringsliv kr Sum inntekter kr Et slikt spleiselag betinger at kommunene bidrar med kr hver til konferansen, til sammen kr Tidsplan slik først planlagt med konferanse i løpet av 1. halvår er ikke mulig å realisere. Vi må derfor forskyve tidsperspektivet et halvt år. Det er viktig at konferansen gjennomføres i løpet av 2017 om den skal være relevant for de ulike prosjektene. Nærmere presentasjon av konferansen vil bli gitt i møte. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd ber kommunene bidra med kr hver til nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 12/17 Dagsorden møte Tromsbenken I regionrådsmøte ble følgende saker diskutert som aktuelle: Serviceavgift - reiseliv Utredning scooterløyper RUP-midler viktig for distriktskommuner NTP Havbruksfond/Arealavgift Rådsordfører har fått bekreftet tidspunkt for møtet med Tromsbenken. Tidsramma blir 6. april fra til ca Det er Martin Henriksen som har organisert møtet på Stortinget da Øyvind Korsberg som er benkeleder er på komitereise. Han vil invitere Finnmarksbenken også til møte, men det er ikke avklart ennå om noen møter fra dem. Martin Henriksen vil ta en omvisning på Stortinget etter møtet for de som ønsker, tidsbruk ca. 1.time. Tidsrammen er blitt strammere enn det vi ønsket. Det blir derfor viktig å diskutere hvilke saker som skal prioriteres. Møtet bør også avklare hvem som presenterer de ulike sakene. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 6

7 Forslag til vedtak fremmet i møte: Styret i regionrådet vil ta opp følgende saker i møte med Tromsbenken (evt Finnmarksbenken) i møte 6. april kl 1015 på Stortinget: Utredning scooterløyper innledning ved Eirik L. Mevik/Svein O. Leiros NTP innledning ved Øyvind Evanger Havbruksfond/Arealavgift innledning ved Ørjan Albrigtsen Tiltakssonen innledning ved Svein O. Leiros Kort orientering vedr «Opplysningsvesenets fond» ved Dan-Håvard Johnsen om tidsramme tillater Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Diskusjons- og orienteringssaker: Erfaringer fra dagens skype-møte; Teknologi: fungerte greit (alle oppe med lyd og bilde) Nyttig verktøy for å spare kjøring/tidsbruk Ønsker at minimum annenhvert styremøte avholdes på skype Strategisk utredning infrastruktur status pr fra saksbehandler: politisk behandling av søknad i uke 8 (søknad sendt ) Står ikke på sakslisten i dagens fylkesrådsmøte Øyvind har også purret Forventer avklaring i god tid før mars-møte i regionrådet Eventuelt: Planprogram RTP (regional transportplan) sendt ut fra fylkeskommunen. Saken står på agenda i neste møte viktig at alle møter godt forberedt i saken Orientering om status utredningsarbeid regionalt samarbeid (fra RU-møte ), vedtak fra RU ble referert i møte Orientering om Arctic Race i Lyngen Godt i gang med planlegging av etappen 12. august Skal være barnerace samme lørdag som racet går på formiddagen Jobber med matfestival lokal mat fra Nord-Troms (torsdag-søndag) dette kan være et godt samarbeidstiltak for regionen. Mer info kommer! Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 7

8 Møtet hevet kl 1005 Rett protokollutskrift bevitnes 21. februar 2017 Berit Fjellberg Referent Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: 8

9 God dag! Det vises til vedlagte protokoll. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 9

10 10

11 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Lyngskroa, Oteren TIDSPUNKT: 27. og 28. mars 2017 DELTAKERE: Ordførere: Rådmenn: Sekretariat: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Cissel Samuelsen, Skjervøy Einar Pedersen, Kåfjord Leif Lintho, Lyngen Trond-Roger Larsen, Storfjord Anne-Marie Gaino, Nordreisa Berit Fjellberg, daglig leder Frank Pedersen, Kvænangen MØTESTART MANDAG KL 1500: Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om å ta opp følgende saker i tillegg til utsendt saksliste: Sak 21/17 Uttalelse til St.meld. 20 ( ) Pliktsystemet for torsketrålere Orienterings- og diskusjonssaker: o Presentasjonen av Nordkalottens Grensetjeneste ved Riitta Leinonen og Ellen Rydningen o Henvendelse fra samordningsenheten ved UNN vedr regionalt møte Tema: Regionalt samarbeid Nord-Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 11

12 I regionrådsmøte på Skjervøy ble det gjort følgende enstemmige vedtak: «Styret i Nord-Troms Regionråd vedtar følgende for den videre prosessen: 1. Administrasjonen får i oppgave å utrede forslag til framtidig organisering av regionrådet 2. Rådmannsutvalget får i oppgave å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder 3. Forslagene presenteres for styret i regionrådet i mars-møte neste år. Saken legges også fram representantskapsmøte april 2017» Dokumenter i saken: Oversikt over regionalt samarbeid i Nord-Troms Notat oversikt over innsamlet bakgrunnsmateriale Diskusjonsnotat regionalt samarbeid Nord-Troms (politisk og administrativ dimensjon) Daglig leder orienterte om status i utredningsarbeidet; 1. Samarbeidet i et historisk perspektiv 2. Oversikt over samarbeid (regionrådet, tjenestesamarbeid, prosjekter, samarbeid gjennom egne rettssubjekt med driftstilskudd fra kommunene) 3. Presentasjon av diskusjonsnotat Samarbeidet i et historisk perspektiv; Fra NUG til Nord-Troms Regionråd (ikke utfyllende med alle detaljer) - oversikt basert på dokumentet «Nord-Troms samarbeidet. Innsamlet grunnlagsmateriale» Årstall Eget utredningsarbeid Grunnlag og data Eksterne påvirkere 1989 Stiftelse av NUG AS (Nord-Troms Utviklingsgruppe AS) 4 eierkommuner 1990 «Hærfører uten hær» - en analyse av strategier for utvikling av det regionale samarbeidet i Nord- Troms (4) NUG 1994 Regional strategisk næringsplan for Nord-Troms (NUG-kommunene) Behandlet i alle K-styrer Fast sekretariat etablert 1996 Prosjekt «Ny organisering av NT samarbeidet (ferdig 99) Avklaringskonferanses «diagnose»: Manglende forpliktelse mellom kommunene /kommunene og NUG Mistenksomhet og manglende åpenhet mellom kommunen Sekretariatsfunksjonen Befolkning NT4: ( i 1983) Off/privat tjenesteyting: 38% Primærnæring: 16% Varehandel/hotell: 13% HVPU-reformen kom i 1991 Tiltakssonen etablert 1989 Nord-Troms Reiseliv etablert 1998 Reform -94 (rett til utdanning på videregående nivå) Mål for arbeidet: Bedre oversikt gjennom samordning Bedre ressursutnyttelse (personellmessig og økonomisk) Bedre utviklingsmiljø (samlokalisering samordning) Nord-Troms Regionråd Evaluering av tiltakssonen for 2 12

13 DA stiftet (6 kommuner) 1999 Konsekvensanalyse «Bosetting, arbeidsmarked og sysselsetting i Nord-Troms, Troms Fylkeskommune 2000 Handlingsplan for Nord-Troms vedtatt; Politisk administrativt prosjekter Mobilisering via 4 samlinger; 370 deltakere Satsing på ungdomsprosjektet vedtatt 2002 Senterstrategi utarbeidet på bestilling fra Troms Fylkeskommune 2003 Moderniseringsprosjektet Kommunene i Nord-Troms ser på flere muligheter for samarbeid og konkurranseutsetting. Data fra «Evaluering av tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark (1997) ga bakgrunn for dette arbeidet: Regionen er ikke attraktiv nok - store flyttetall Sysselsetting: Fiskeri og landbruk dominerer primær og sekundærnæringene I forhold til Troms: lavest sysselsetting i offentlig sektor Arbeidsmarked høyest arbeidsledighet i Troms Befolkning kvinneunderskudd Kommunal økonomi stram økonomi /krav til nedskjæringer Styret i Nord-Troms Regionråd er oppdragsgiver, med Troms Fylkeskommune som prosjektledelse Fokus: Kvinner, ungdom og næring Troms Fylkeskommune /plan og næring som regional utviklingsaktør ber regionrådene i Troms å utrede hensiktsmessig regional inndeling Skjervøy kommune invitert til å delta, kobler på de andre Nord- Tromskommunene Nord-Troms og Finnmark Statlig omstillingsordning i regi av KRD (ensidig næringsgrunnlag) Fram til 2002 hadde KRD ansvaret for prosjektbevilgninger over kapittel i SB - Robuste regioner - Senterstrategi og lokalsamfunn. Moderniseringsprosjektet igangsatt av staten Reform 97 (6-åringer inn i skolen) Nord-Troms strategier , vedtatt 2006 Handlingsplan rulleres hvert andre år Strategiarbeid med fokus på: Kompetanse -Regional utvikling- Infrastruktur-Tjenestetilbud-Profilering Framtidas kommunestruktur (KS Troms) NAV-reform Kunnskapsløftet 2010 Forvaltningsreformen 2011 Oppdatering av plangrunnlaget i forbindelse med rullering av NTstrategier Omdømmeprosjektet iverksettes ( ) 2012 Beskrivelse og vurdering av alle interkommunale samarbeid rapport v/ Kjetil Hallen Kommunene i Nord-Troms har et omfattende samarbeid, ofte med ulike kommuner, ulike samarbeidsformer og ulike kostnadsfordelinger. De mange og ulike samarbeidstiltakene gir liten oversikt som vanskeliggjør både administrativ og ikke minst politisk styring. Utfordringer i regionen: befolknings- og demografiutvikling kompetansenivå på grunnskolen høy andel barn med spesialundervisning lav andel av befolkningen med høyere utdanning få store næringsaktører i regionen mange små og bitte små bedrifter Nord-Troms kommunene har store utfordringer med demografiutviklingen, da vi får 1500 færre arbeidstakere og 1200 flere pensjonister fram mot 2030 Pensjonsreformen Samhandlingsreformen Høgskolereformen (fusjon universitet/høgskoler 3 13

14 2013 Nærings og utviklingsplan for Nord-Troms Startsamling 2.og 3.oktober Strategisk del av NT Strategier oppdateres med nye tall for Handlingsplanen I møte med TFK/regionrådets styre prioriteres følgende områder: Studiesenteret Bolyst - Næringsutvikling 2015 Alle prosjektplanene i «Nærings og utviklingsplan for Nord-Troms» iverksettes (siste finansiert ) 2016 Overordnet styrings og strategidokument Gjennomgang interkommunalt samarbeid og organisering av regionrådet Satsing på Nord-Troms av Troms Fylkeskommune grunnet særlige utfordringer på demografi, utdanning, næringsutvikling 7,5 mill bevilget til arbeidet. Troms Fylkeskommune bevilger 5 mill over 5 år ( ) til Nord-Troms Studiesenter på bakgrunn av eget strategidokument Arbeid med full finansiering av «Nærings og utviklingsplan for NT» «Nærings og utviklingsplan for Nord- Troms» skrevet inn. Fylkesmannens januarmøte med rapport over situasjonen i Troms, med særlig fokus på demografiutviklingen. Barnevern Politireform Kommunereform Fritt behandlingsvalg Privatskoleloven Etter en gjennomgang av historikken, ble status/evaluering av de ulike tiltakene gjennomgått (utsendt i forkant). Dokumentet skal ferdigstilles til rådsforsamling i april. Det utarbeidede diskusjonsnotatet ble presentert før det ble åpnet for diskusjon. Konklusjoner fra drøftingene og fastsetting av videre prosess i arbeidet, se sak 14/17. Møtet hevet kl Berit Fjellberg referent Tirsdag 28. mars: kl 0830 Møtestart regionrådet behandling av saker på dagsorden 4 14

15 Kl 1130 Kl 1230 Informasjon om Nordkalottens grensetjenester ved Rittaa Leinonen og Ellen Rydningen Presentasjon utdelt i møte. PP vedlagt protokollen Møte med Troms fylkeskommune tema samferdsel/infrastruktur Hovedsaker: 1. Presentasjon og innspill til planprogram Regional transportplan (se sak 20/17) 2. Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms (omsøkt prosjekt, mer info under diskusjonssaker) VEDTAKSSAKER: Sak 13/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra skype-møte Saksbehandler: Berit Fjellberg Kommentar til referatet: I etterkant av styremøte er totalrammen for «Konferanse Nord-Troms» sak 11/17 endret, grunnet signaler om mindre tilskudd fra fylkeskommunen. Revidert budsjettramme er kr Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra skype-møte Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 14/17 Regionalt samarbeid Nord-Troms Saksdokumenter: Oversikt samarbeid i Nord-Troms Notat innsamlet bakgrunnsmateriale (utredninger, forskning, historikk samarbeid Nord-Troms) Prosessplan framtidig organisering av NTRR datert Eierskapsmeldinger (behandlet i kommunestyrene i regionen 2016) Vedtak: Regionrådsmøtet , og orienteringssak Vedtak: Rådmannsutvalget (RU) og Saksbehandler: Berit Fjellberg 5 15

16 Saksopplysninger: I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10.november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet videre. Arbeidet kan sies å ha to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale er gjennomført parallelt for begge dimensjoner. Å velge ut samarbeidsområder og skape modeller for interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling vil følges opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet vil følges opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Daglig leder for regionrådet ble kjøpt fri for å gjennomføre utredningen. Lisbeth Holm er engasjert til å bistå daglig leder i arbeidet. Saken vil bli presentert styret i møte og det legges opp til drøftinger med bakgrunn i utarbeidet diskusjonsnotat. Konklusjoner fra drøftingene og fastsetting av videre prosess gjøres i eget vedtak som fremmes i møtet. Forslag til vedtak fremmet i møte: Styret i regionrådet mener utredningsarbeidet som ble presentert og diskutert på møte i dag er en god start på arbeidet. Styret er enige om følgende videre prosess: 1. Sekretariatet og rådmannsutvalget arbeider videre med arbeidet utfra signaler gitt i dagens møte. (Sluttføre oversikt over regionalt samarbeid og utarbeide forslag til ny organisering av regionrådet). Arbeidet skal være klart til representantskapsmøte/rådsforsamling 25. april på Skjervøy. 2. For å sikre god deltakelse og et aktivt politisk verksted på rådsforsamlingen inviterer ordførere sine representanter til et formøte med tema regionalt samarbeid, hvor man diskuterer tema med bakgrunn i de utarbeidede dokumenter. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 15/17 Regnskap 2016 Saksdokumenter: 6 16

17 Totalregnskap 2016 Delregnskaper 2016 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 3 avdelings-regnskap; drift inkl ungdomssatsinga RUST, Nord-Troms Studiesenter og Kompetanseløft Nord-Troms. Andre satsinger/prosjekter i regionrådet: «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms», prosjekter: o Kompetanseløft Nord-Troms inngår i totalregnskapet (egen avd) o Boligutvikling Nord-Troms, vertskommune Storfjord (ansvar for rapport og regnskap) o Helhetlig entreprenørskapssatsing HoppIDÈ gjennom 3 delprosjekt, hvor regionrådet er prosjekteier i satsingen mot; Grunnskolen, Skjervøy prosjektansvar (regnskap og rapport). Tilskudd utbetales til regionrådet og vil komme til uttrykk i regnskap Unge gründere, prosjektledelse Halti næringshage (regnskap og rapport). Tilskudd utbetales til regionrådet og vil komme til uttrykk i regnskap Forskningsnode Nord-Troms samarbeidsprosjekt, prosjekteier UiT Mastergradstipend Nord-Troms samarbeidsprosjekt med flere aktører. Regionråd har økonomisk ansvar. Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST er gjort opp med et overskudd på kr for Overskuddet skyldes i hovedsak at følgende budsjettposter ikke er benyttet i 2016 (dette er aktiviteter som er utsatt og vil bli gjennomført i 2017): Kr til data- og arkivsystem Kr til kjøp av datautstyr Kr til mastergradsstipend (er utlyst, bør avsettes til fond) Kommentarer til avvik på kostnadssiden; 7 17

18 o «Regnskap og revisjon» regnskapsfører har vært ansatt i regionrådet i 2016, kostnaden kommer derfor til uttrykk i posten «lønn og personal» o «Møtekostnader» - overforbruk skyldes flere 2-dagers møter enn budsjettert. Kostnaden har økt de siste årene grunnet endring i møtetidspunkt for rådmannsutvalget, som har innført fast møtedag mandag i forkant av regionrådsmøte. Dette medfører overnattingskostnader. Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret er gjort opp med et underskudd på kr for Eierkommunene har bidratt med i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. Øvrige inntekter er deltakeravgifter på ulike kurs, avvikling av eksamen o.l. Det arbeides fortsatt med å få en forutsigbar finansiering av drifta av studiesenteret. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse for Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, Megler og Møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de tre omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd for regnskapsåret 2016 på kr Forslag til vedtak: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2016, med et overskudd på kr Styret foreslår overfor representantskapet at overskuddet overføres og fordeles slik; a. «Mastergradsstipend fond» kr b. Frie fond kr Styret fremmer sitt vedtak som forslag overfor representantskapet. 8 18

19 Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 16/17 Styrets årsberetning 2016 Saksdokumenter: forslag til styrets årsberetning for 2016 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Styrets årsberetning tilfredsstiller formkrav i Regnskapsloven og sendes sammen med revidert offentlig regnskap (totalregnskapet) til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Forslag til vedtak: Det fremlagte forslaget godkjennes som styrets årsberetning for Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 17/17 Årsrapport 2016 Saksdokumenter: Forslag til Årsrapport for 2016 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Til forskjell fra årsberetningen som utarbeides etter krav i Regnskapsloven, viser årsrapporten regionrådets virksomhet gjennom hele året. Årsrapporten for 2016 er satt sammen av delrapporter fra selskapets drift, Nord- Troms ungdomsråd/rust og Nord-Troms Studiesenter med utviklingsprosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms ». «Kompetanseløft Nord-Troms» inngår i satsingen fra fylkeskommunen; «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms» som også omfatter «Boligutvikling» og «Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ», som begge hadde oppstart i 2016, disse er også omtalt i årsrapporten. I 2016 ble det iverksatt satsinger på «Mastergradsstipend Nord-Troms og Forskningsnode Nord- Troms», begge er omtalt i rapporten. Oversikt over møtene som fant sted og beslutningene som ble fattet innenfor rammen av regionrådssamarbeidet i løpet av 2016 er også tatt med i årsrapporten. 9 19

20 Det er i tillegg utarbeidet egne delrapporter fra de ulike prosjektene/satsingene. Forslag til vedtak: Den fremlagte rapporten godkjennes som selskapets årsrapport for 2016, og legges frem for representantskapet. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 18/17 Tema rådsforsamling 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Rådsforsamling avholdes årlig i etterkant av representantskapsmøte i regionrådet. Representantskapet er regionrådets øverste organ og består av 18 medlemmer (3 kommunestyremedlemmer fra hver av eierkommunene). Representantskapet og styret (ordførerne) utgjør til sammen rådsforsamlingen, som skal være et politisk verksted for utviklingen av regionen. I 2016 ble den «nye» rådsforsamlingen orientert om regionrådets virksomhet, og styret presenterte sitt overordnede styrings- og strategidokument for Vurdering: Høsten 2016 valgte styret i regionrådet å iverksette prosessen med «regionalt samarbeid Nord-Troms», se sak 14/17. I vedtak fra september 2016 går det fram at dette bør være tema for rådsforsamling Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd vil sette «Regionalt samarbeid Nord-Troms» som tema for årets rådsforsamling. Det er viktig at alle styringsorganer i regionrådet involveres og deltar i drøftinger vedrørende status og veien videre for samarbeidet i regionen. Fastsetting av videre prosess i arbeidet bør også vedtas i rådsforsamlingen. (Det vises også til vedtak i sak 14/17). Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 19/17 Nytt fra kommunene 10 20

21 Saksopplysninger: «Nytt fra kommunene» settes på sakskartet ca en gang pr år. Under denne saken orienterer ordfører om aktuelle saker fra egen kommune, ca 5 min pr kommune. Dette er en grei måte å holde hverandre orientert om enkeltsaker, og en mulighet til å gjøre koblinger/opprette samarbeid/diskutere og utveksle erfaringer. Informasjon om hva som skjer i nabokommunene bidrar også til å bygge under samarbeidet og øke kunnskapen om hva som skjer i regionen. Ordførerne orienterer i møtet. Kåfjord: Helsesenter utfordring med ulike saksbehandlere i Husbanken Skredutfordringer Trollvik skole legges sannsynligvis ned fra høsten Storfjord: Skredutfordringer sliter med å finne handlingsrom for å utvikle kommunen Sliter også med Husbanken radikal nedgang i bevilgning, fri for penger allerede for 2017 Trafikksikkerhet Oteren (E6/E8 Balsfjordeidet) Storfjord ferdig med reguleringsplan, mens Balsfjord ikke har behandla saken frustrerende å ikke komme videre Skjervøy: Landa mye fisk i vinter Jobber med flere fiskeriprosjekt Marin Harvest skal gjøre endelig vedtak vedr smoltanleggsplaner mai Barnehager må opprette 2 nye avdelinger til høsten Stor etterspørsel etter boliger «Kostbart» for kommunen at befolkningstall ikke blir fortløpende oppdatert (etterslep) skal sjekke ut mer hva dette skyldes Langbakken må ut på nytt anbud Kvænangen: Også høy aktivitet i kommunen I gang med å bygge 10 boliger etter Hamarøymodellen Venteliste på kommunale boliger Ønsker å få daglig bussavgang til Alta 11 21

22 I startgropa med å bygge ny skole Ligger an til å bli «omstillingskommune» Jobber mye med plan Næringsutvikling jobber med flere aktuelle saker. Ellers er reiseliv et satsingsområde samarbeid mot Finnmark Lyngen: Bygger to kaier Bygger ny skole Ligger høyt på lånegjeld pr innbygger etter store investeringer de siste årene Spritfabrikken høster stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt Unge reiselivsgründere etablerer seg i kommunen, veldig positivt Opplever interesse utenfra for å investere Utfordringer; dårlig vei, Pollfjelltunnel og tilgjengelige boliger Nordreisa: Landsbysatsing påskelandsbyen introduseres, få til enhetlig profilering Omsorgsboliger utredes Skredproblematikk Reisadalen Sørkjosfjellet ferdigstilles til årsskiftet Rekruttering utfordring med å rekruttere ledere (helse) Enslige mindreårige flyktninger bokollektiv må gjøre nye vurdering da antallet er redusert Positivt i landbruket unge folk som overtar Sliter med rekruttering til fiskeryrket mulig samarbeid med Skjervøy? Store utbygginger gjør at man er helt sprengt på overnatting. Nordlandia hotell på Storslett er til salgs Sprengt på arealer Innspill under denne saken i møtet: Ordfører sin rolle ved kriser (for eksempel raset i Lyngen hvor en omkom) Viktig å være forberedt som beredskapsleder Viktig å ha alt på stell Budskapet ut er kjempeviktig Medie-handtering ved krise felles opplæring/sette på dagsorden Mange interesser som skal ivaretas mediehandteringskurs 12 22

23 Skjervøy skal ha temadag med: John Grimsby (?) kommunikasjon i forbindelse med krise Forslag til vedtak fremmet i møte: «Nytt fra kommunene» tas til orientering. Forslag om å sette mediehandtering ved kriser på dagsorden følges opp av arbeidsutvalget, og settes opp som tema for et regionrådsmøte. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 20/17 Høring planprogram Regional transportplan Saksdokumenter: Fra Troms fylkeskommune: høringsforslag planprogram for regional transportplan Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Fylkesrådet har vedtatt at planprogram for regional transportplan for Troms skal sendes på høring med høringsfrist 29. mars Gjeldende, og første, regional transportplan for Troms ble vedtatt av Fylkestinget mars 2014, med planperiode Det ble lagt opp til at planen rulleres hvert 4. år, på samme måte som nasjonal transportplan. I regional planstrategi for Troms , som ble vedtatt av Fylkestinget oktober 2016, går det frem at det i perioden legges opp til å rullere regional transportplan. Fylkesrådet vil gjerne ha tilbakemelding på følgende spørsmål: Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i Regional transportplan? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvor og hvordan man kan finne informasjon? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Er det andre utredningsbehov, eller annen relevant kunnskap som ikke dekkes i forslaget? I forbindelse med høring av planprogrammet deltok fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, Bjørn Kavli, Øystein Olav Miland og Signe Stoll fra samferdselsetaten og ungdomskonsulent Hanne Sofie Roaldsen fra Troms Fylkeskommune, Edel M

24 Austlid fra Statens vegvesen og Jens Kristian Nilsen på vegne av næringsutviklerne i Nord-Troms. Fylkesrådens innledning/presentasjon holdt i møte er vedlagt. Viktige spørsmål som fylkesråden ønsker tilbakemelding på: Hva er de viktige strategier? Hva har hovedprioritet på fylkesveg? Er det mulig å stå sammen med andre regionråd? På tvers av fylkesgrenser? Stikkord fra diskusjonen/innspill fra ordførerne: Er det gjort vurdering av hydrogen som drivstoff? Dette er fraværende tema i samfunnsdebatten Fornuftig å tenke helhetlige infrastrukturløsninger Spesielt fokus E8 Tromsø-Kilpis. Er det mulighet å få drahjelp med veistrekningen over Balsfjordeidet? Verdien av industriproduksjon i Lyngen hvor oppdatert er tall fra industri i rapporten fra «Kyst til marked»? Trygghet for folk, ras-problematikk ofte stengt i flere dager i regionen Økning av trailertrafikk på E6 gjennom regionen. Utfordring med beredskap og sikkerhet Viktig å bli involvert i prosessen med planarbeid i fylkeskommunen Korrespondanse viktig å ha fokus på Skredsikring Mettevoll bør ses i sammenheng med planene for Kvænangsfjellet. Dette samme gjelder veien opp Reisadalen stor belastning på veien i forbindelse med statnettutbygging Svar fra fylkesråden; Korridor Tromsø-Kilpis drahjelp (Balsfjord-Hatteng) denne strekningen begynner å bli kritisk FV 868 veien er ikke så god. Utfordring skredoverbygg og Pollfjelltunnelen Fra «kyst til marked» godstransport - tall fra 2015 for sjømat, landbruk, varehandel, avfall og forsvar. Lyser ut anbud i vår på å få oppdaterte tall «fra kyst til marked» Bør være korrespondanse der det er mulig Skredsikring i NTP- ramme er avgjørende for skredtiltak i RTP 14 24

25 Hydrogen/miljøvennlig teknologi; Valg av teknologi er nr 2 - funksjon/tilfredsstille krav nr 1 i forhold til dette. Satses stort på elektrifisering. FK med i nettverk, driver noe utprøving Andre momenter; Utfordrende situasjon med trafikksikkerhetssituasjon på Oteren, Storfjord har alt på stell, mens Balsfjord ikke er ferdig Reisetid på ferge må med i anbud når dette skal ut (sist runde gikk reisetiden over Lyngenfjorden opp og ikke ned) Interessant å få innspill på de tre spørsmålene som ble reist av fylkesråden Behovsprøving drosje endringer forespeilet, viktig å følge med «Hjem for en 50-lapp» - ordning for ungdom i Troms. Oppfordre ungdom til å bruke ordningen Korrespondanse buss hurtigrute fra Skjervøy ikke mulig med dagens ruter Oppfordring til kommunene: Ta kontakt tidlig med fylkeskommunen i planarbeidsprosesser for å få kobla på kollektivtransport Forslag til vedtak fremmet i møte: Innspill gitt i møte tas med i den videre planprosessen. Det er ønskelig med lignende møter i høringsrunden for regional transportplan og handlingsplanen til høsten. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 21/17 Uttalelse til St.meld. 20 ( ) Pliktsystemet for torsketrålere Saksdokumenter: St.meld. 20 ( ) Pliktsystemet for torsketrålere Forslag til vedtak fremmet i møte: Ørjan Albrigtsen og Øyvind Evanger utarbeider et forslag til uttalelse fra Nord- Troms Regionråd som sendes til godkjenning hos øvrige styremedlemmer før den sendes Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt

26 DISKUSJONSSAKER: Møte med Troms fylkeskommune tema samferdsel/infrastruktur (deltakere samme som under sak 20/17) Diskusjon vedrørende omsøkt prosjekt: Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms - hvordan kan vi realisere dette arbeidet sammen? Godstrømanalyse SVV og FK kan bidra med input (får oppdaterte tall før sommeren 2017) En del av arbeidet er å sy sammen kjent kunnskap fra ulike eksisterende rapporter SVV kan bidra med informasjon rutevise analyser (disse er også tilgjengelig på nett -NTP) o Tatt for seg parsell for parsell o Konkrete prosjekt er omtalt Interessant med fokus på bo- og arbeidsmarked/forstørra regioner Næringsutvikling i et fremtidsperspektiv Signaler fra fylkesråden; er positiv til en slik utredning, ramma kan tas ned da noe kunnskap allerede er tilgjengelig (ikke behov for å gjøre dobbeltarbeid). Signaler gis til fylkesråd for næring som er ansvarlig for behandling av saken Samferdselsetaten oversender ekstisterende godstrømsanalyse sammen med dagens presentasjon holdt i møtet Henvendelse fra Magne Nicolaisen samhandlingsenheten ved UNN Til regionrådene i Troms og Ofoten. Det er nå flere tiltak på gang, hvor det foreslås at regionrådene spiller en aktiv rolle. I denne e-posten gir jeg en kort beskrivelse av de mest sentrale, og håper vi sammen kan drøfte hvor/når vi kan følge opp disse tiltakene. A) Vedtak i OSO. OSO (overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene i Troms/Ofoten) har nylig fattet følgende vedtak; (teksten nedenfor er utdrag av vedtaket. Hele ordlyden er i vedlagte dokument). OSO oppfordrer regionrådene og UNN til å arrangere møter med tema «framtidens helse- og omsorgsutfordringer hvordan møte de demografiske endringene?» Til møtet inviteres også helse- og omsorgspolitikere, kommunens administrasjon samt brukerrepresentant. Tema på møtet bør være o beredskaps- og koordineringsplaner for å møte framtidens helse- og omsorgsutfordringer, o etablering av møteplasser på beslutningsnivå mellom UNN og kommunen, hvor målet er å kvalitetssikre utskrivningsprosessen og koordinere kapasitetsutnyttelsen i regionen. o tiltak for bruk av KAD-sengene i tråd med intensjonene

27 B) Nye prosedyrer for de 6 tidskritiske pasientgruppene Kommuneoverleger fra hver av regionene samt UNN er i gang med et arbeid for å lage omforente prosedyrer for de 6 tidskritiske pasientgrupper (hjertestans, akutte brystsmerter, hjerneslag, traume, pustevansker, sepsis). Når disse er ferdig planlegges regionale møter hvor prosedyrene presenteres og øving gjennomføres. C) Fylkesmannen i Troms oppfølgning av samling for ordførere og rådmenn. Fylkesmannen i Troms arrangerer seminar for ordførere, rådmenn og helsesjefer den 19. og 20. april. Tema for samlingen er velferdsteknologi og digitalisering. I programmet heter det; En aldrende befolkning, flere kroniske og sammensatte sykdommer kombinert med mangel på helsepersonell, gjør det nødvendig å tenke nytt om organisering av helse- og omsorgssektoren. I gruppesesjonene presenteres ulike tema; fra faktakunnskap om dagens situasjon til nye måter å tenke organisering og bruk av teknologi. Vi har delt deltakerne inn geografisk, og alle gruppene skal innom alle tre tema. I gruppene vil det legges opp til diskusjon og innspill, målet er at dette skal gi grunnlag for prosjekter kommunene kan jobbe videre med etter samlingen. Det er altså flere sammenfallende initiativ fra ulike hold, hvor regionene / regionrådene pekes på. Det hadde derfor vært flott om vi kunne drøfte en felles mal for å gjennomføre dette, samt datofeste slike møter forhåpentligvis kan vi klare det i løpet av høsten? Diskusjon i møte; Regionrådet kan bidra med å legge til rette for en slik helsedag for Nord- Troms Aktuelt tidspunkt: høsten 2017 Avklare spørsmål vedrørende kostnader (samme signaler som Midt-Troms har sendt) ORIENTERINGSSAKER: Samarbeidsavtaler mellom kommuner og Helsefak vedrørende praksisplasser Ønske om å få dette på plass Vil komme forslag til samarbeidsavtaler til kommunene om ikke lenge Masterutdanning lærere Nord-Troms Prekvalifisering matte og norsk Rekrutteringsmøter alle kommuner gjennomført Eget rekrutteringsopplegg mot Nord-Troms videregående skole gjennomført Møter med UiT, Nord Universitet og departement i Alta og møte med kunnskapsministeren tema rekruttering av lærere i Nord-Norge Informasjon til kommunestyrene Årsrapport legges som referatsak til kommunestyrene Kommentar i møte: o «Politikertilpasset info» ønskelig med korte nyhetsbrev om de ulike tiltakene som foregår i regionen, for eksempel velferdsteknologi 17 27

28 Stedskvaliteter Nord-Troms Kort bestilt kommer Skal brukes i entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ Konferanse Nord-Troms Orientering om status Ordførere som vertskap Styringsgruppe, Eirik L. Mevik leder Tidspunkt slutten september Forberedelse møte Tromsbenken Hotell, reise mm ok Nærmere fordeling av oppgaver tas opp på kaffeskype for ordførerne siste fredag i mars, tidligere vedtak; «Styret i regionrådet vil ta opp følgende saker i møte med Tromsbenken (evt Finnmarksbenken) i møte 6. april kl 1015 på Stortinget: Utredning scooterløyper innledning ved Eirik L. Mevik/Svein O. Leiros NTP innledning ved Øyvind Evanger Havbruksfond/Arealavgift innledning ved Ørjan Albrigtsen Tiltakssonen innledning ved Svein O. Leiros Kort orientering vedr «Opplysningsvesenets fond» ved Dan-Håvard Johnsen om tidsramme tillater» Regionrådsmøte i mai ble i møtekalender kombinert med møte med Sametinget. Dette møte er vedtatt utsatt. Regionrådsmøte i mai kan kombineres med Komm.prop.-møte i Tromsø 16. mai, eller det kan avtales eget skype-møte Det ble avtalt skype-møte mandag 15. mai kl Det innføres fast møtetid for «ordførerkaffe på skype» - siste fredag hver måned kl 1200 første gang mars!!! Regionrådsmøte 28. november kolliderer med Samhandlingskonferansen. Er det aktuelt å avtale ny dato for regionrådsmøte i november? Avklares senere Møtet hevet kl 1530 Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg Referent 18 28

29 29

30 Nordkalottens Grensetjeneste Storfjord kommune gjennomførte i perioden en utredning av muligheter for etablering av et Nordkalottsenter i Skibotn. I løpet av prosjektet ble de raskt avdekket et behov for en grenseoverskridende informasjonstjeneste. Både arbeidsgivere, arbeidstakere og organisasjoner har behov for praktisk bistand, veiledning og tilrettelegging i forbindelse med mobilitet i arbeidsmarkedet på Nordkalotten. I 2010 fikk Nordkalottrådet i oppdrag fra Nordisk Ministerråd å etablere Nordkalottens Grensetjeneste, og høsten 2011 var virksomheten i gang. Det er Nordkalottrådet som har ansvaret for tjenesten, og koordinerer virksomheten i et samarbeid med et styre. Styret består av representanter fra Nordisk Ministerråd, Nordkalottrådet, næringslivet, Arbetsförmedlingen, grensekomiteer og regionale myndigheter. Nordkalottens Grensetjeneste finansieres av Nordisk Ministerråd, NAV og Troms Fylkeskommune fra norsk side. 30

31 Nordkalottens Grensetjeneste Nordkalottens Grensetjeneste er en av flere nordiske informasjonstjenester. Den eneste informasjonstjenesten som betjener 3 land; Norge, Sverige og Finland. 2 kontorer; TornioHaparanda Skibotn 31

32 Nordkalottens Grensetjeneste Mål: legge til rette for grenseoverskridende aktiviteter for arbeidsgivere, arbeidstakere, organisasjoner og myndigheter økt mobilitet på tvers av landegrensene. veiledning, informasjon, rådgivning, tilrettelegging og kontaktformidling, gi den enkelte bedre forutsetninger for å kunne fungere på begge sider av grensene. fjerne grensehindre 32

33 Grenserelaterte spørsmål - privatpersoner Arbeidsmarked Ytelser fra NAV Familierelaterte forhold Arbeidsforhold Flytting Skatt - grensegjengere Toll Sosialforsikring/medlemskap Samarbeid med fagorganisasjoner og myndigheter Grensehindre 33

34 Grenserelaterte spørsmål - næringsliv Toll, moms og skatt Arbeidsgiver: arbeidstakerspørsmål Oppdrag innen bygg & anlegg Oppstart av virksomhet Kontaktformidling f.eks. arbeidsgivere som ønsker å rekruttere på tvers av landegrensene. Samarbeid med næringslivsorganisasjoner 34

35 Fagoranisasjoner og myndigheter Et tett samarbeid med flere fagorganisasjoner. Arrangert felles seminar med Fellesforbundet og Rakennusliitto (det finske bygningsforbundet). Kontakt med myndigheter blir brukt som ressurs i grenserelaterte problemstillinger. 35

36 Aktivitet i kundekontakter 52 % privatpersoner 14 % bedrifter 34 % var organisasjoner/ myndigheter Arrangert 3 seminarer/infotreff 167 personer Deltatt på 34 seminarer/nettverksmøter 1563 personer Nettsider 430 følgere på Facebook 36

37 Grensehindre Nordkalottens Grensetjeneste bidrar til å fjerne grensehindre. Grensehindre identifiseres, dokumenteres og rapporteres til Nordisk Ministerråds Grensehinderråd, som ved behov løfter problemene til politisk nivå. Grensehinderdatabasen Deltakelse i Nordisk Ministerråds informasjonsnettverk. Deltakelse i Förenklingsgruppen Norge-Sverige. 37

38 Grensehindre Grensehinderrådet ble opprettet av de nordiske samarbeidsministerne etter initiativ fra de nordiske statsministerne. (Island, Norge (Svein Ludvigsen), Sverige, Finland, Danmark, Åland, Færøyene, Grønland, Nordisk ministerråd, Nordisk råd) I 2017 har Norge formannskapet Grensehinderrådets mål: Prioritere grensehindre som oppstår innen arbeidsmarkeds-, sosialforsikrings-, og utdanningsområdet, og som er mulig å endre gjennom avtaler og/eller regelendringer hos myndigheter og departetment. Både fjerne eksisterende hindre, og forebygge slik at nye hindre ikke oppstår. Arbeide med grensehindre som kommer inn via blant annet de grenseregionale informasjonstjenestene (Nordkalottens Grensetjeneste, Grensetjänsten Morokulien (Norge-Sverige), ÖresundDirekt og Hallo Norden. Målet er eliminere 5-10 nordiske grensehinder hvert år. 12 stk grensehindre ble løst i

39 Grensehindre Akutt grensehinder i 2015 passivt kjøretøy i Finland Elektrikerutdanning Norsk mva. ved innførsel av arbeidsmaskiner Pasientreiser Fedrekvoten 39

40 Utvikling av Nordkalottens Grensetjeneste - næringslivsveiledning Juni 2016 Mai

41 Utvikling av Nordkalottens Grensetjenestenæringslivsveiledning Lead Partner: Lapplands förbund/nordkalottrådet Norsk partner: Storfjord kommune Prosjektperiod: Budsjett: EU-budsjet (bevilget EU-finansiering ) Norsk budsjett (bevilget IR-finansiering) ) Cirka 4,8 mill. Offentlig medfinansiering (Nordkalottrådet, Lapplands förbund, Storfjord kommune og Finnmark, Nordland ogtroms fylkeskommune) 5 medarbeidere 41

42 Prosjektets hovedmål Skape et velfungerende nettverk med aktører kan raskt bistå de bedriftene som vil utvikle sin virksomhet over grenser Gjennom effektiv kommunikasjon forebygge og unngå grensehindre Gjennomføres i tett samarbeid med næringslivsorganisasjoner Skape forutsetninger for at regionens SMBs skal kunne øke export og samhandling med bedrifter i andre land Sikre permanent drift av NK-GT-næringsliv 42

43 Samkjøring med Gränsmöjligheter 43

44 Styringsgruppe Ekdahl Päivi, Lapplands förbund leder av styringsgruppen Blomster Tomas, Företagarna Norrbotten Service AB Wallin Susanne, Norrbottens Handelskammare Heinonen Mirja, Lapplands företagare Rautajoki Timo, Lapplands handelskammare Kujala Jukka, Team Botnia Oy Andresen Anita, Bedriftskompetanse A/S Sabbasen Elin, Samisk nærings- og utredningssenter (SEG), Tana Greta Johansen, Nordland fylkeskommune 44

45 Regional transportplan Troms Dialogmøte med Nord-Troms regionråd 28.Mars 2017 Fylkesråd Ivar B. Prestbakmo (Sp) 45

46 Regional transportplan Bakgrunn Helhetlig og langsiktig samferdselspolitikk for å ivareta behov og krav til et effektivt transportsystem i Troms. Derfor har fylkestinget vedtatt å utarbeide Regional Transportplan for Troms. RTP Troms er en rullering av gjeldende RTP ( ) Rullering av RTP fremgår i regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget oktober 2016 Plan for 12 år for å følge Nasjonal transportplanperioden 46

47 Regional transportplan Prosess/fremdrift Det blir lagt opp til en framdrift i planarbeidet som sikrer et vedtak i fylkestinget oktober 2017 Planprogram høringsfrist 29.mars Planforslag (strategidokument) på høring 23.mai 21.august Bred høring, møter med kommuner, NHO, Sjømatrådet, organisasjoner, regionale statsetater Samarbeid med Statens vegvesen Behandles på fylkestinget oktober 2017 HP for fylkesveg behandles på fylkestinget i desember 2017 høring i oktober

48 Regional transportplan Plantema i planprogram Tverrsektorielt: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Universell utforming Bo- og arbeidsmarkedsregioner Klimautslipp, miljøvennlig transport og klimatilpasning Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet og beredskap 48 Hovedtema som skal dekkes: Fylkesveg Aktiv transport (gang, sykkel og folkehelse) Kollektivtransport Statlig infrastruktur Næringslivets transportbehov Transportsektorens samlede miljøpåvirkning

49 NTP avgjørende for regionalt handlingsrom Ny NTP legges fram før påske i år NTP vil gi føringer for hvor mye penger som allokeres til en del viktige satsinger som har direkte og indirekte effekt på regional transportutvikling. Eks. Rassikring Fylkesvegportefølje (evt. omklassifisering) Etterslepet og fornying av fylkesveger 49

50 NTP og føringer for klima- og miljø Nye ferger og hurtigbåter skal bruke biodrivstoff, lav- eller nullutslippsteknologi Inntil nullutslippskjøretøyene tar over skal bensin- og dieselbilene som selges vare ladbare hybrider Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler vare nullutslippskjæretøy I 2050 skal transporten være tilnærmet utslippsfri/ klimanøytral 50

51 Utfordringer fylkesvegnettet Kritisk høyt forfall Vedlikeholdsetterslep på 6-8 milliarder kroner bare i Troms. Vårt aller største hinder for en moderne samfunnsutvikling. Mangelfull vegstandard vil medføre redusert fremkommelighet og i ytterste konsekvens vegbrudd og stengning Vi ønsker å utbedre særs viktige og dårlige fylkesvegstrekninger for næringsliv og vår befolkning, men vi mangler midlene for å kunne dekke behovet. Gapet mellom standard på fylkesvegene og riksvegene øker. Inntektssystemet slik vedtatt i 2014 av Stortinget gir betydelige utfordringer for ferge produksjonen, noe som selvfølgelig også vil påvirke fylkets øvrige økonomi. Strategiene i NTP må i sterkere grad se hele transportkjeden i sammenheng for viktige næringer og vekstregioner, uavhengig av hvem som eier vegen. Troms fylke mangler jernbaneforbindelse og forbindelser som tar med containergods sjøvegen. Dette skaper en svært veg-avhengig situasjon. Viktige strekninger på riksvegnettet og fylkesvegnettet i Troms har dårlig bæreevne med behov for oppgradering. Blant annet må veger tilpasses modulvogntog langs fylkets tungt trafikkerte godsstrekninger. 51

52 Kjennetegn ved vårt fylke verdiskaping som krever god logistikk Et fylke med høy verdiskapning og positiv samfunnsutvikling Vi har en styrket nasjonal betydning for Norge. Dette krever et transportnettverk prioritert med høy kvalitet og fremkommelighet for befolkning og næringsliv. Nord-Norge står sammen om en felles strategisk satsing; «Fra kyst til marked» for å få fram vårt hovedbudskap i NTP

53 Felles strategisk satsing FRA KYST TIL MARKED «Kyst til marked» strategien ser helheten i transportkjeden og identifiserer behovet for koordinering mellom staten i NTP og fylkeskommunen på: Farleder/fiskerihavner Fylkesveger og ferger E6/mellomriksveger og utenlandskorridorer Ofotbanen/Nordlandsbanen Skredsikring Lufthavnstruktur og flytilbud Strategien omfatter også bolyst og vekst i byer, tettsteder og distrikter, der offentlig kollektivtransport er avgjørende. 53

54 Vi kreve statlig oppfylling av «kyst til marked» strategien gjennom Ekstra nordområdesatsing i NTP på: Prioriterte «kyst til marked» korridorer på riksveg Prioritering av fiskerihavntiltakene og farledsutbedringene i nord Fylkesveger må prioriteres gjennom egen «fylkesvegpakke» i NTP Etterslepet må ned i hovedkorridorene for sjømattransporten Særskilt satsing på E8 (E8/E6)korridoren mellom Tromsø og Finskegrensen 54

55 Fokus: Troms fylke arbeider for bedret transportvilkår for sjømat og for Skjervøy Flere av våre regionale utredningsarbeid, strategier og planprosesser får fram fiskeri- og havbruksnæringens transportbehov. Kunnskapsbasert forvaltning og politikk står sentralt i sjømatfylket Troms og fylkeskommunen tar vårt ansvaret på alvor! Prosjekt Langbakken på Skjervøy - Fv Høyt prioritert og stor regularitetshinder for næringsliv og innbyggere på Skjervøy - Byggestart nå (høsten 2016) innenfor en kostnadsramme på 100 mill. kroner - Denne vinteren blir den siste med problemene vi i dag kjenner på Langbakken 55

56 Andre eksempler på konkrete tiltak som er viktig for fiskeri- og havbruksnæringa i Nord-Troms Ekstra skift på fergen til Arnøya: Storstein Lauksundskaret (fra 2-3) bidrar til å ivareta de utfordringer som har vært med å få innsatsfaktorer til Arnøy og sjømatprodukter ut. FV 866 Tunnelvedlikehold - Kågentunnelen og Maursund Kompensasjonsmidler til E 6 Kvænangsfjellet og langsiktig arbeid for tunnelløsninger Post 60-midler til kommunale fiskerihavntiltak samt statlige fiskerihavnetiltak/farleder Påvirkningsarbeid NTP kommuneproposisjon og statsbudsjett, handlingsprogrammer Kystverket, Avinor, kommuner, interesseorganisasjoner, bransje mv. Eks. Sikre Sørkjosen som regional flyplass, Sørkjosfjellet, strekningsstrategier for E 6 og E8 mv. 56

57 Kollektivtransport Helhetlig billettsystem for Troms Tromskortet og mobillett på alle busser, båter og ferger også Lyngen og Ullsfjord-fergene. Strategi for kollektivtilbudet i distriktet: holdeplassrevisjon i løpet av ett års tid kartlegging og plan for opprustning av knutepunkter Har startet arbeidet med forenkling av takstsonesystemet for buss i hele NordNorge samarbeid med Finnmark og Nordland Det er også et mål å kunne bruke reisekortene på tvers av alle fylkene Summen av de to siste gjør det lettere å finne billettprisen og bedre produktutvikling for turister/reiseliv. 57

58 Kollektivtransport nye anbud (Nord-Troms): Følgende kontrakter skal ut på anbud i Nord-Troms i tiden fremover: BUSS: Ruteområdet Nord-Troms Skolebil Lyngen Skolebil Nordreisa Skolebil Storfjord Kontraktslutt + maks opsjon Anbud utlsyt Oppstart av ny kontrakt okt okt okt okt FERGE: Ruteområdet Rotsund - Havnnes Storstein - Lauksundskaret Stornes - Bjørnerå Breivikeidet - Svendsby Lyngseidet - Olderdalen Hurtigbåt: Rute 8 og 9 Kontraktslutt eksisterende kontrakt Opsjon Kontraktslutt eksisterende kontrakt +opsjon Anbud utlsyt aug.21 sep.20 mar.18 jan.18 jan sep.17 Oppstart av ny kontrakt

59 Utfordringer og økonomiske rammer 59

60 Investeringer 2017 Samlet investeringsbudsjett for 2017 er på (inkl mva) 60

61 Regionale utfordringer Samling rundt prioriteringer? Det økonomiske handlingsrommet for RTP-perioden og handlingsplan for fylkesveg er sterkt redusert og vil gi en tøff prioriteringssituasjon allerede fra Reduksjon av handlingsrom er dels en konsekvens av bindinger til investering på store prosjekter og til øremerkede tiltak som rassikring og for å oppfylle krav til opprusting av bruer og tunneler. Samarbeid med kommunene for å utvikle et best mulig kollektivtransporttilbud innenfor begrensete økonomiske rammer 61

62 Spørsmål Hvilke strategier ønsker regionrådet og næringslivet å løfte fram som den viktigste? Hvilken veginfrastruktur er hovedprioritet på fylkesveg? Er det mulig å stå sammen med andre regionråd/næringsliv på tvers av kommunegrenser/evt. fylkesgrenser? 62

63 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Ordføreren Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2017/63-2 X SKVADRON PÅ BARDUFOSS - VIKTIG OGSÅ FOR BEREDSKAPEN Kåfjord kommunestyre støtter Fylkesmannen og Politimesteren i Troms sin uttalelse, hvor de uttrykker bekymring for beredskapen i Troms, dersom 339 skvadronen flyttes fra Bardufoss. Kåfjord kommune er et av landets mest rasutsatte kommune, med alle typer skredproblematikk. Derfor er samfunnssikkerhet og beredskap daglige tema i kåfjordsamfunnet. Vi har i samarbeid med NVE iverksatt rassikring, og har kontinuerlig fokus på dette. I Kåfjord ligger Nordnesfjellet, med sine 11 mill m3 stein, som overvåkes kontinuerlig av NVE, grunnet fare for at fjellet kan rase ut. Konsekvensene av en utglidning fra Nordnesfjellet kan få fatale følger for kommunene Lyngen, Storfjord, Nordreisa og Kåfjord. Høsten 2016 ble et nytt ustabilt fjellparti, Gammajunni, i Kåfjord kommune, satt under daglig overvåking av NVE. Gammajunni med sine 26 mill.m3 har en faregrad på 1/100, og vil ved en utglidning få store konsekvenser for hele bygda Manndalen. Som kjent har også 7 familier i Kåfjord måtte sanere sine hjem, for så å flytte til rassikre områder i Kåfjord. Med andre ord er samfunnssikkerhet og beredskap særdeles viktig for oss i Kåfjord. Geografisk har vi store avstander i nord Troms regionen, og er like stort som Rogaland fylke i areal. Med de geografiske utfordringer som er i vår region, med lange avstander og ofte rasstengte veier langs E6, er det særdeles viktig at vi har en beredskap i rimelig nærhet. Regionen er også kjent for sine bratte fjell, og er et yndet reisemål for skiturisme, som igjen skaper utfordringer, i forhold til utløsning av snøskred. Ofte har det skjedd tragiske hendelser i våre fjell, og i slike situasjoner er vi avhengig av hurtig assistanse, da dette kan være avgjørende Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

64 for å redde liv. Så også her er 339 Skvadronen på Bardufoss viktig, med tanke på samfunnssikkerhet- og beredskap. På bakgrunnen av de nevnte forhold, samt Fylkesmannen og Politimesteren i Troms sin uttalelse, er Kåfjord kommunestyre bekymret for samfunnssikkerheten og beredskapen i vår region, dersom 339 skvadronen flyttes fra Bardufoss. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Svein Oddvar Leiros Ordfører Tlf.: Kopi: Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2017/ Side 2 av 2

65 Til kommunene i Troms politidistrikt Vedlagt følger brev fra Politidirektoratet angående klage fra Gratangen kommune på Politidirektoratets beslutning av Klagen sendes til berørte kommuner i Troms politidistrikt for uttalelse, i tråd med forskrift om klageordning for berørte kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur 5. Kopi: Gratangen kommune. Med hilsen, Frank A. Sandsund politiinspektør Politidirektoratet Seksjon for plan og utvikling Telefon: / E post: frank.sandsund@politiet.no 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 Mottakere ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 17/696 - EHM Beredskap i Troms etter flytting av 339-skvadronen Justis- og beredskapsdepartementet viser til brev fra Fylkesmannen i Troms og politimesteren i Troms datert 24. januar I brevet anføres det at flytting av 339 skvadron og Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge vil ha beredskapsmessige konsekvenser for Troms fylke som bør utredes nærmere før flytting av helikoptrene gjennomføres. Bakgrunn I regjeringens langtidsplan Kampkraft og bærekraft Prop. 151 S ( ) anbefaler regjeringen å flytte Bell 412-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge. Dagens fordeling av helikopter mellom Bardufoss og Rygge gir hverken fullverdig støtte til Hæren, Forsvarets spesialstyrker eller politiet. Spesialstyrkene har behov for økt taktisk mobilitet. Det er derfor en prioritering å øke spesialstyrkenes operative evne ved å samle helikoptrene på Rygge som dedikert støtte til spesialstyrkene. Helikopterstøtte til spesialoperasjoner vil i tillegg kreve et mer robust støtteapparat i skvadronen. En samling av 339 skvadron på Rygge for å øke spesialstyrkenes operative evne er derfor, etter en totalvurdering, den beste utnyttelsen av Bell 412. Dette styrker også evnen til å bistå beredskapstroppen og politiet i Østlandsområdet. I tråd med Prop. 151 S ( ) og Innst. 62 S ( ) skal flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge gjennomføres først når tilstrekkelig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av helikoptertypene NH90 (helikoptre til støtte for Kystvakten og fregattvåpenet) og AW101 (nye redningshelikoptre). Dessuten avventer man resultatene av Landmaktutredningen som Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Samfunnssikkerhetsavdeling en Saksbehandler Elisabeth H. Sæten 71

72 skal være ferdig i Ulike konseptuelle løsninger for å ivareta landmaktens fremtidige behov for mobilitet, herunder helikopterkapasitet, vil bli vurdert i Landmaktutredningen. Dagens lokalisering (med ledelsen for 339 skvadron på Bardufoss) og fordeling med ni helikopter på Bardufoss og ni helikopter på Rygge videreføres inntil resultatet fra Landmaktutredningen er klar. Forsvarssjefen har opprettet en referansegruppe til støtte for arbeidet med landmaktutredningen. Her er blant annet politidirektøren og direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap representert. Anbefaling Beslutningen om å flytte Bell 412-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge er i all hovedsak en beslutning fattet av hensyn til Forsvarets omstillingsprosess. Sivile myndigheter har på sin side et ansvar for at den sivile helikopterberedskapen er tilfredsstillende også når Forsvaret relokaliserer sine ressurser. Bell-helikoptrene benyttes i dag av flere sivile myndigheter; både politiet, redningstjenesten og luftambulansetjenesten benytter helikoptrene til å løse ulike oppdrag i Nord-Norge. Flytting av Bell-helikoptrene vil derfor ha betydning også for den sivile beredskapen. Av den grunn vil departementet foreta en nærmere vurdering av sivile myndigheters behov for helikopterberedskap i Troms/Nord-Norge, og særlig se hen til konsekvensene av flytting av Bell 412- helikoptrene og eventuelle kompenserende tiltak. Departementet vil imidlertid avvente resultatet av Landmaktutredningen før det gjøres en nærmere vurdering. Med vennlig hilsen Øistein Knudsen jr.(e.f.) ekspedisjonssjef Pål Anders Hagen avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur Kopi til Forsvarsdepartementet Hovedredningssentralen Nord-Norge Hovedredningssentralen Sør-Norge Kåfjord kommune Gaivuona Suohkan Nordreisa kommune Storfjord kommune Sørreisa kommune Kåfjord kommune Nordreisa kommune 2/3 72

73 Storfjord kommune Sørreisa kommune Hovedredningssentralen Sør-Norge Hovedredningssentralen Nord-Norge 3/3 73

74 Se vedlagt dokument Med hilsen Justis og beredskapsdepartementet Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Justis- og beredskapsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Justice and Public Security, Norway, immediately. 74

75 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Saksbehandler Inger Åsli Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Særutskrift - Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vedlagt følger vedtak i sak 17/17, som ble behandlet i HOO, den Vedtaket kan påklages til Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ellen M. Lindvall Tlf.: Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/239/ 119 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

76 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/17 Samepolitisk utvalg /17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Formannskap Kåfjord kommunestyre Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 NOU 2016:18 Hjertespråket 2 NOU 2016:18 Hjertespråket - kortversjonen 3 Høringsinnspill fra Olderdalen skole Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Saken ble gjennomgått. Vedtak: HOO stiller seg bak høringsuttalelsen fra Samepolitisk utvalg og oversender saken til formannskapet for videre behandling med følgende tillegg: Kåfjord kommune mener at for å legge til rette for god progresjon på det samiske språket må det også ivaretas på videregåendeog høyskole/universitetsnivå. 76 Side 2 av 2

77 Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg Behandling: Dokumentet ble gjennomgått med språklige forberinger. Følgende endringer og tillegg, markert med kursiv, ble enstemmig vedtatt: Sjøsamiske forhold: 1. avsnitt, tillegg til siste setning: For at den negative språktrenden skal brytes må også de voksne begynne å snakke samisk, ellers dør språket ut. 3. avsnitt, ny siste setning: Ettervirkninga av fornorskningen må herved brytes. Samisk språkressursenter: 1. avsnitt, 1.setning, endring: Kåfjord kommune mener (...) endres til Kåfjord kommune krever (...). 1. avsnitt, tillegg til 1.setning: (...) skal etableres i Kåfjord, samt at et nasjonalt samisk fjernundervisningssenter opprettes i samme kommune. Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: 1. avsnitt, ny siste setning: Det er viktig at virkemiddelpermisjon og ordningen med studiehjemler gjelder fra barnehage til høyskole/universitet. 2. avsnitt: Tatt bort. 3. avsnitt, tillegg til 3.setning: Ett eksempel på satsingsområder kan være å etablere økonomiske støtteordninger (...), slik at familiene får hjelp til å bruke samisk med barna sine. 5. avsnitt, 2.setning: Tatt bort. 5.avsnitt, 9.setning: (...) Innføring av et eget fagtilbud i samisk kultur og historie kan være et alternativ (...) endres til (...) skal være et alternativ (...). 5. avsnitt, ny siste setning: Det er viktig at et fullverdig opplæringstilbud i samisk gis, selv i små grupper. Frivillig registrering av språkbruk 1. avsnitt, tillegg til 3.setning: Vi har i andre tilfeller sett at folk er (...), eks. er Sametingets valgmanntall. Ny siste setning: Kåfjord kommune anbefaler ikke at det opprettes et register for språkbrukere. Økonomiske forhold Overskrifta endre til Økonomi. Ny siste setning: Kåfjord kommune opplever at fornorskningen og konsekvenser av denne fremdeles er en realitet. På bakgrunn av dette må staten ta økonomisk og praktisk ansvar for å gjennomføre tiltak i forhold til ivaretakelse av samisk språk og kultur. Staten må ta de strukturelle grep som er nødvendig for å redde det samiske språket for fremtiden. Utredningsord er ikke nok. Rådmannens innstilling, med Samepolitisk utvalgs endringsforslag, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Høringssvar NOU 2016:18 vedtas med endringer. 77 Side 3 av 3

78 Rådmannens innstilling Høringssvar vedr NOU 2016:18 Hjertespråket vedtas som forelagt. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om høringssvar på NOU 2016:18 Hjertespråket. Høringsfrist er satt til 15.mars Kåfjord har fått utsatt høringsfrist til I forbindelse med høringen ble det arrangert et halvdagsseminar , hvor blant annet leder i språkutvalget Fylkesmann Bård Pedersen fortalte om utvalgets arbeid med NOU 2016:18 Hjertespråket. Høringsfrist for virksomhetene i Kåfjord kommune ble satt til NOU 2016:18 Hjertespråket er utarbeidet av Samisk språkutvalg som ble oppnevnt september 2014 for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonell og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Med utgangspunkt i gjennomgang av samelovens språkregler, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover, hadde utvalget også mandat til å fremme forslag til evt endringer i lovverk for bruk av og opplæring i samisk språk. En samla oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen til utredningen. Utredningen består av tre deler. Del 1, kap. 1-5, gir en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger. Del 2, kap. 6 20, inneholder bakgrunnsinformasjon, gjeldende rett og utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak. Del 3, kap 21 23, omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene. Utredningen er for omfattende til at det en kan ta for seg alle deler av utredningen, og dekke dette på en god måte. I det videre vil vi fokusere på utredningens del 2 og del 3. Her vil vi prøve å trekke ut hovedlinjer som spesielt vurderes som viktige for Kåfjord kommune som en sjøsamisk kommune. Videre vil vi få frem høringsinnspill som knyttes opp mot kommunens utfordringer og behov knytta til utvikling av samisk språk og kultur i vårt område. Hjertespråket - Hovedutfordring Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hovedsak er begrensa til forvaltningsområdet for samisk, som i dag utgjør 10 kommuner. Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre at språkreglene blir fulgt opp. Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det er språkrettigheter for alle de samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, samt i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene og tettstedene. Utgangspunktet for utvalget er at alle samiske språk er likeverdige og likestilte, både innbyrdes og med norsk. Situasjonen for samiske språk er varierende innenfor språkområdene, og kommunene har ulike utfordringer og behov. På bakgrunn av det mener utvalget at det er behov 78 Side 4 av 4

79 for å modernisere regelverket og tiltakene. De legger da opp til at regelverket skal bli enklere å bruke og at det kan tas i bruk differensierte løsninger. For samiske språkbrukere handler det om å få mulighet til å bruke språkene i hverdagen, uavhengig av kunnskaper i norsk. Målet med samisk språkplanlegging er at alle samiske språk skal være levende språk. Alle samiske språk er definert som truede eller alvorlig truede. Klarer ikke å oppfylle intensjon og ivareta produksjonen av samiskspråklige. Samisk språk trenger positive særtiltak. Barn og unge er en viktig del av dette arbeidet. Tiltak som foreslås av utvalget skal bidra til at de samiske språkene har en framtid. Utvalgets vurderinger og forslag - utdrag Utvalgets vurderinger og forslag omfatter følgende områder (del 2): Kap. 6 - Samiske språk som likestilte og likeverdige språk. Utvalget legger til grunn at det er tre offisielle og likestilte samiske språk i Norge, sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Det bør presiseres i sameloven at det er snakk om flere samiske språk. Kap. 7 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samisk språk. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetet, direktorater, departementer, Sameting og regjering har ulike roller i arbeidet med samisk språk. Utvalget mener det er behov for en endring i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommunene og andre offentlige instanser i språkspørsmål. Sametinget bør få en større rolle og et sterkere styringsverktøy i oppfølgingen av språkreglene, og å ha større mulighet å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Spesielt vil dette gjelde spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren. Dette med bakgrunn i behovet for nye språkbrukere, og nøkkelen til det er barn og unge. Generelt, mener utvalget at Sametinget bør få et større forvaltningsansvar når det gjelder samisk språk som vil omfatte både språkpolitikk, språkforvaltning og faglig språkarbeid. Utvalget foreslår at Sametinget gis hjemmel til å fastsette forskrift om fordeling og bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler at midlene i større grad blir brukt til å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehager og skoler. Samt at Kongen i forskrift gir nærmere bestemmelser om det offentliges forpliktelser til å legge til rette for samiskspråklige. Utvalget foreslår også at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget. Disse skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og bistå kommuner og enkeltpersoner i å oppfylle det samiskspråklige tjenestetilbud. De er ment å samle kompetanse og styrke fagmiljøet knytta til tilbudet i forvaltningen, men likevel være noe annet enn de eksisterende språksentrene. Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle, samt rådgiverfunksjon. I tillegg ansvar knytta til bla tolking, oversetting, informasjonsarbeid, fjernundervisning. De vil særlig ha en viktig rolle i forhold til å styrke det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet, med egne barnehage- og skoleansvarlige. Disse skal inngå som en styrking av allerede etablerte tilbud. Kap. 8 Språkområdeordningen 79 Side 5 av 5

80 Utvalget foreslår en språkområdeinndeling med differensierte forpliktelser ut i fra om hensynet er å bevare eller vitalisere språket. En slik inndeling vil i større grad ta hensyn til språksituasjonen i den enkelte kommune, enn situasjonen er i dag. Inndelingen som foreslås er slik: (i) språkbevaringskommuner. Kommuner med nok samiskkompetanse til at samisk er et samfunnsbærende språk og språk som brukes i forvaltningen, (ii) språkvitaliseringskommuner. Kommuner hvor behovet for vitalisering er til stede og (iii) storbykommuner med særskilt ansvar for samisk språk. En slik differensiering vil i større grad ta hensyn til språksituasjonen i den enkelte kommune enn ordningen som er i dag. I dag har vi ikke oversikt over hvem som er samiskspråklig i Norge eller pålitelig statistisk kunnskap om samisk språk. Utvalget foreslår derfor en frivillig ordning hvor samisk språkbruk kan registreres i folkeregisteret. Dette vil bla kunne være til hjelp ved tilrettelegging av det offentlige tjenestetilbud og planlegging av disse. Utvalget mener også det må utvikles metode for fremtidige språkundersøkelser med det mål å gi et pålitelig overslag over antall samiskspråklige og som viser språkutvikling over tid. Sametinget forvalter innsynet til registeret. Kap. 9 og 10 - Samiskspråklig barnehagetilbud og samiskopplæring i grunn- og videregående skole Barnehager og skoler er viktige språkarenaer, særlig der foreldre selv ikke behersker samisk. Utvalget mener at et samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samisk språk. Fremtiden for samisk språk er avhengig av at barn og unge kan tilegne seg og bruke samiske språk i både barnehage og skole. Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha en plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud dersom foreldre ønsker det. Dette skal lovfestes i barnehageloven. Samisk språk er driftsspråket, og samisk språk brukes konsekvent i alle sammenhenger. Dette bør også omfatte samiskspråklige barnehageavdelinger i norske barnehager. Det blir dermed viktig at barnehagene planlegger tilegnelse av språkkompetanse i forhold til de kompetansebehov som er. Vanskeligheter med rekruttering av samiskspråklig personell er også et tema som drøftes, både i forhold til tidsbegrensa dispensasjon fra kravet om samiskkompetanse for et mindretall av de ansatte dog med krav om språkkurs, og ansetting av samiskspråklige uten formell kompetanse, også når det medfører et brudd med pedagognormen. Det er viktig at barn sikres en helhetlig språkutvikling, og at barnehage og skole sees i sammenheng. Det må planlegges for kontinuitet i hele språkutviklingen fra barnehage til grunnskole og videre til videregående opplæring. Informasjonstiltak må lovfestes, også når det gjelder samiskopplæring i grunn- og videregående skole. Tilskuddsmidler må i større grad knyttes til tiltak i samiskspråklig barnehagetilbud, spesielt hvor det er få samiske barn. Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnskoleopplæringen er at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk. Samiskopplæringen innenfor videregående skole er mangelfull. Det er bare samiske elever som har rett til opplæring i samisk. Denne retten må utvides slik at alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, får denne retten. I særskilte tilfeller kan departementet i samråd med kommunen og Sametinget beslutte at samiskopplæring skal være obligatorisk som første- eller andrespråk i språkrevitaliseringskommuner. Utvalget mener at språkopplæringen må skje etter sterke opplæringsmodeller ie. språkbad, og brukes i klasserommet også i andre fag. 80 Side 6 av 6

81 Språkrevitaliseringskommunene skal bidra til å høyne andelen samiskspråklige, bla gjennom andelen samiskspråklige arenaer. Særskilt fokus må være på en god og attraktiv samiskopplæring. Må ha minst en profilskole i kommunen med et helhetlig opplæringstilbud i samisk. Som minimum må LK06S ligge i bunnen, og alle elever har samme timeantall. Utvalget ønsker også å innføre et eget fag for elever som ikke har samisk i fagkretsen, slik at all samiskopplæring skjer innenfor rammen av en ordinær skoledag. Dette faget bør fokusere på samisk kultur og historie. Utover dette foreslås en rekke tiltak. Det kan videre nevnes økning av timesatsen for samiskopplæringen, tilskuddsordninger for hospiteringsordninger og språksamlinger, planverk for et helhetlig samiskspråklig tilbud, nordisk samarbeid med fokus på læremiddelutvikling m.fl. Kap. 11 Oversetting av regler og informasjonsplikt For at de samiske språkene skal utvikles må de være synlig, også i offentlig sammenheng. Som offisielt språk må samisk brukes mer, og det må en klargjøring av hvilke plikter offentlige organ har ovenfor den samiske befolkning. Utvalget foreslår derfor å lovfeste offentlige myndigheters plikt til oversette informasjon, skjema og standardiserte brev som særskilt berører den enkeltes rettsikkerhet eller pasientsikkerhet til samiske. Dette vil også gjelde lover og forskrifter som særlig berører eller er av stor betydning for deler eller hele den samiske befolkningen. Språkvitaliseringskommunene plikter å gi ut offentlig informasjon av betydning for hele eller deler av den samiske befolkning på samisk, ie informasjon på nettsider, i aviser eller andre medier. Offentlig informasjon som utelukkende retter seg mot andre grupper (næringslivet, andre offentlige organer) faller utenfor bestemmelsen. Plikten vil også omfatte også kunngjøringer på samisk. Kap. 12 Rett til svar på samisk For å synliggjøre og utvikle samisk er det av stor betydning ar språkene brukes i kontakt med det offentlige. Det varierer i hvor stor grad denne retten blir oppfylt. En hovedutfordring er mangel på kompetanse i samisk språk. Utvalget foreslår imidlertid alle offentlige organ skal ha plikt til å besvare henvendelser på samisk, både muntlig og skriftlig. I språk-vitaliseringskommunene er utvalget klar over vanskene med tilgang på samiskspråklig kompetanse at plikten står fast, men at en kan eks. etablere ordning med tolk, evt. fjerntolk. Kap. 13 Samisk språk i helse- og sosialsektoren Utvalget er bekymra for at det er lite tilrettelegging for språkbruk og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren, også i den statlige barneverntjenesten. Det er mangel på kunnskap om samisk språk og kultur blant helsepersonale på alle nivå og på alle felt, liten bevissthet hos helseledelsen om etablerte forpliktelser. Samarbeid mellom helsepersonell, godt teknisk utstyr (datasystemer som støtter samisk tegnsett) og registrering av kontaktspråk er sentrale element for å kunne nærme seg et likeverdig helsetilbud for den samiske befolkning. Det samme gjelder personell med samisk språk og kulturkompetanse og ha støttetjenester som fjernkonsultasjon, tolking eller oversetting tilgjengelig ved tjenesteyting. Utvalget foreslår å lovfeste en individuell rett til språkog kulturtilpassede tjenester uavhengig av hvor personen mottar tjenesten. Dette også med hensyn til pasientsikkerheten til brukerne. I språkvitaliseringskommuner kan retten tilpasses ved bruk av støttefunksjoner som ekstern oversetting, fjernkonsultasjon og stående tolketjeneste. Andre forslag fra utvalget omfatter bla.: Nødmeldingstjeneste med samiskspråklig kompetanse, kjennskap til samiske personnavn og om samiske stedsnavn. Etablering av fastlegetjeneste hvor det er leger som tilbyr samiskspråklig og kulturtilpasset legetjeneste, med mulighet for 81 Side 7 av 7

82 fjernkonsultasjon i de områder hvor samiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig. Vurderes opprettelse av eget kontor for i Tromsø for samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (SANKS), i samarbeid med helseforetaket. Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helsepark som må kunne tilknyttes samiske spesialister i et felles legespesialistnettverk. Inkluderer også et forsknings- og fagutviklingsnettverk. Det vil kunne være en støtte for primærhelsetjenesten, samt serve den samiske befolkningen over hele landet. Videreutvikling av tolkeprosjektet ved Finnmarksykehuset, slik at tjenesten brukes av alle offentlige organer ved behov. Kap Samisk språkbruk i justissektoren Rett til å snakke samisk innenfor justissektoren er avhengig av hvordan domstolene, politi og påtalemyndighet, og omsorgen er organisert. Utvalget mener der er behov for en lovendring, slik at retten til å snakke samisk i større grad knyttes til individet. Samisk språk vil kunne benyttes ved alle domstoler i hele landet. Utvalget ser behovet for større fokus på utvikling av juridisk terminologi, samt mangel på tolker og på samiskspråklige dommere. Viktig med kompetanse i eks. samisk språk, samerett, samisk kulturforståelse innenfor sektoren. Utvida rett til samisk i områder hvor tjenestekretsen helt eller delvis omfatter språkrevitaliseringskommuner. Utvalget fremhever betydningen av å ivareta den enkeltes behov for å snakke samisk. Krav på tolk eller oversetter om ikke domstolen har nødvendig samiskkompetanse. Viktig med fokus på rekruttering. Politi- og påtalemyndighet: Retten til å snakke samisk skal gjelde hele landet, og skal gjelde der tjenestehandlingen finner sted, herunder avhør på stedet. Om samiskkompetanse mangler, må det legges til rette for bruk av fjerntolk. Kriminalomsorg: Retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler her i landet, slik at sør- og lulesamisk språk også inkluderes. Retten til bruk av samisk knyttes til det enkelte individ. Kap. 15 Samisk språkbruk i den kommunale forvaltning Utvalget foreslår å lovfeste at kommunestyret i språkrevitaliseringskommunene skal kunne bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. Dette er noe kommunene bør bestrebe seg på, i iallfall deler av den. Kap. 16 Klage, tilsyn og ombud Utvalget foreslår å videreføre dagens klageordning i sameloven. Etterlevelsen av språkreglene må styrkes ved veiledning, samarbeid og dialog mellom partene. Foreslås etablert et system for tilsyn med gjennomføring av samelovens språkregler. Dette kan føre til at det lettere vil kunne stimulere til planmessig oppfølging av forpliktelsene kommunen har og være et middel for å sikre samiskspråklig tjenesteyting. Tilsynsmyndigheten bør være hos KMD, men Sametinget gir retningslinjer for innhold og prioriteringer. Etablering av et samiskspråkombud som skal påse av samelovens språkregler etterleves. Utvalget mener at det bør vurderes å lovfestes om at overordna planer for kommuner skal inneholde en beskrivelse om hvordan språkreglene oppfylles. Sametinget får innsyn i kommuneplandel om samisk språk før planen blir vedtatt. Fylkesmannen får i oppgave å føre tilsyn med oppfølging av planer for gjennomføring. Det bør videre lovfestes at Sametinget kan 82 Side 8 av 8

83 vurderes størrelsen på tilskuddet til kommunens arbeid med samisk språk utfra hvordan de overordna planene gjennomføres. Kap. 17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur For at språkrettighetene skal fungere er det nødvendig å øke andelen samisktalende med fagkompetanse innenfor alle sektorer. Hovedårsaken til at sameloven ikke oppfylles fullt ut synes å være mangelen på dette blant ansatte i offentlig sektor, samt at rekrutterings-grunnlaget er lite når det gjelder kombinasjonen fagutdanning og samisk språkkompetanse. Det er derfor behov for en bred satsing på rekruttering og opplæring av fagfolk i utviklingen av et samisk tjenestetilbud. En er avhengige av at forvaltningen selv tar ansvar for å planlegge hvordan få nødvendig kompetanse, enten gjennom rekruttering eller gjennom kurs/utdanning. Utvalget foreslår at søkere med etterspurt kompetanse i samisk fortrinnsrett i den grad ansettelse gjelder kommunikasjon med samiske språkbrukere. Et vilkår er at denne innehar kvalifikasjoner for stillingen. Forøvrig moderat fortrinnsrett, under eller like vilkår. Lovfesting av fortrinnsretten for samiskspråklige kan være hensiktsmessig for å øke rekrutterings-grunnlaget. Viktig med fokus på og vektlegging av samisk kompetanse ved utlysninger, hvor språkkrav skal inngå som en del av utlysningsteksten. Det er behov for tidlig og langsiktig planlegging i hvordan oppfylle kompetansebehov, må også nedfestes gjennom kommuneplanens arealdel. Forøvrig fremhever utvalget betydningen av rekrutterings- og kompetanseplaner, og andre relevante styringsdokument. Bør fortsatt være lovfesta rett til utdanningspermisjon når den tilsatte har en stilling som krever kommunikasjon med områdets innbyggere, eller ved behov. Etablering av en ordning med studiehjemler som åpner opp for at lærere som underviser i samisk med midlertidig ansettelse, kan ta formell pedagogisk utdanning. Stimuleringstiltak: eks. høyere lønn for fagutdannede med tilleggskunnskap i samisk, stipend, permisjoner med lønn, etterutdanninger bør gis hvor det er hensiktsmessig. Det bør sees på muligheten for at Samisk høyskole for en sterkere roll i forhold til kompetansegivende studietilbud med fokus på samiske språk og kultur i offentlig forvaltning. Kap. 18 Utvikling og bruk av de samiske språkene Språk utvikles og vedlikeholdes i kommunikasjon og samhandling, og ved å bli brukt. For å styrke samiske språk er det nødvendig med flere samfunnsområder hvor språkene er nyttige og nødvendige. Tilgangen på og bruk av tolk er en forutsetning for økt bruk av samisk i det offentlige rom, og ofte er det en forutsetning for at offentlige organer skal kunne oppfylle samelovens intensjon. Rett til bruk av tolk foreslås regulert av sameloven, samt at Sametinget skal være bla være ansvarlig for utsteding av bevilgning som tolk. Det foreslås videre sending av samiskspråklig TV-sendinger og satsing på digital samisk allmennradiokanal. Det bør utvikles flere program, spill, applikasjoner på samiske språk. Det bør satses mer på å utvikle digitale plattformer, også en nettportal med samisk innhold. Det er særdeles viktig å styrke og utvikle det språkteknologiske miljøet ved UiT. Kap. 19 Språkutvikling et grenseoverskridende arbeid Utvalget oppfordrer staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland, og at rammene fastsettes i nordisk samekonvensjon. De ønsker en lovforankring at Sametingets arbeid for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge helt 83 Side 9 av 9

84 eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ. Et av formålene er å sikre at de samiske språkene ikke utvikler seg i ulike retninger. Utvalget foreslår at det etableres et nytt samisk språkorgan, Samisk språkråd, som skal forestå Sametinget i Norge sitt arbeid med terminologiutviklingen og være Norges bidrag til det fellessamiske språksamarbeidet. Utvalget foreslår å vurdere om oppgaver som å utstede tolkebevilgninger og godkjenning av lov oversettelser bør legges til Samisk språkråd. Kap. 20 Samiske stedsnavn Samiske stedsnavn er en viktig del av samisk kulturarv. Eldre samiske stedsnavn er immaterielle kulturminner. Utvalget understreker offentlige myndighets plikt til aktivt å fremme bruken av stedsnavn. Synliggjøring på skilt er av stor verdi. Mange kommuner har liten faglig kompetanse til å fastsette skrivemåten på samisk, og foreslår at skrivemåten på navn på bygder og grender fastsettes av Statens kartverk. Rekkefølgen på flerspråklige navn skal følge det eldste stedsnavnet. Utvalget foreslår at det presiseres i regelverket at vedtaksmyndigheten kan vedta flerspråklige veinavn på samme vei og at dette ikke er i konflikt med fastsetting av entydige veinavn. Sametinget skal ha et ansvar for registrering av tradisjonelle stedsnavn. Del 3 Økonomiske konsekvenser For å sikre fremtida for de samiske språkene er det nødvendig med økte ressurser til språkarbeid. Bevilgningen av nok midler er en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvaret for. Flere av tiltakene foreslått er utfordrende å utrede økonomisk og administrative konsekvenser for, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til disse noe som krever mer arbeid for å beregne kostnadseffektene. Mange av tiltakene ser utvalget på som investeringer for at samisk språk skal komme på et akseptabelt nivå, eks. skilting, oversetting, teknologiske løsninger, utvikling av læremidler og terminologiarbeid. Det må derfor være et ekstra fokus på disse områdene. Vurdering Samisk språkutvalg har lagt frem en omfattende og viktig rapport om samisk språkutvikling og fremtiden for samisk språk, og videre knyttet mange forslag til tiltak for bedre kunne styrke samisk språkbruk og samisk språkutvikling. Rapporten tar for seg flere sektorområder, og fremmer mange vidtgående forslag. Vi vil dermed i det videre ta for oss områder som vi anser som viktige i vårt arbeid med samisk språk og kultur. Kåfjord kommune har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i 25 år. På disse årene har vi opplevd en kulturell revitalisering som har satt samisk språk og kultur på kartet, også i den offentlige bevisstheta. Vi opplever at samisk og kvensk identitet hegnes om, synliggjøres og oppleves som en styrke. Vi har hatt en samisk institusjonsbygging som i stor grad har vært medvirkende i denne prosessen. De vil fortsatt være viktige aktører i det arbeidet som må gjøres. Vi må likevel erkjenne at den veien vi skal gå fortsatt er lang, derfor blir Hjertespråket viktig å ha med seg inn i den fremtidige satsingen på samisk språk og kultur i Kåfjord. Sjøsamiske forhold Det er beklagelig at språksituasjonen i det sjøsamiske området i Finnmark og Troms ikke har fått større oppmerksomhet i Hjertespråket. Fornorskning og evakuering av befolkningen i kystområdene har medført at språksituasjonen i disse områdene er i en svært utsatt og sårbar 84 Side 10 av 10

85 situasjon med tanke på vitalisering av språket. I Hjertespråket løfter man fram den vanskelige situasjonen for det sørsamiske og lulesamiske språkområdet, og skriver at det nordsamiske språket er relativt sterkt. Men her glemmer man å se på situasjonen for i de kystnære områdene i nordsamiske språkområdet. I Kåfjord, som tradisjonelt har vært et sjøsamisk kjerneområde der så å si alle kunne samisk for 2-3 generasjoner siden, har bruken av samisk de siste tiårene gått kraftig tilbake. Det er nesten ingen foreldre som snakker samisk med sine barn. I barnehagene brukes det samiske språket stadig mindre, og norsk er det dominerende språket. Det er særdeles viktig å styrke det samiske barnehage- og opplæringstilbudet. I tillegg må man satse på tiltak som styrker det samiske språket blant dem som er passive språkbrukere. Det rekker ikke med å styrke språket bland barn og ungdom. For at den negative språktrenden skal brytes må også de voksne begynne å snakke samisk. Lokalt fundamenterte språktilbud, språk- og undervisningsarenaer for voksne blir dermed viktig. Lokale samiske språksentre er sentrale for språkarbeidet både i lokalsamfunnet, men også for å styrke samisk språk i forvaltningen. Det blir derfor viktig å fortsatt ha et stort fokus på voksenopplæring og andre språktilbud for voksne. Det sies i Hjertespråket at en ikke kan satse på den voksne befolkningen for å få en økning i antall språkbrukere. Det er barn og unge som er nøkkelen til en ønsket samiskspråklig utvikling. Vi vil likevel understreke at ulike språktilbud for voksne er viktig i arbeidet med å støtte opp om barn og unges språkutvikling. I lys av dette er det viktig å få med at i tillegg til å arbeide med å få opp antallet samiske språkbrukere, og sikre individuelle språklige rettigheter, må det også fokuseres på og arbeides med holdninger, bevisstgjøring og kunnskap om vår egen lokale og regionale historie og det som særpreger vårt område. Det blir derfor viktig å finne frem og anerkjenne kulturelementer fra egne områder, og ikke kun overta kulturelement fra andre samiske områder. Dette kan bidra til å etablere et kunnskapsgrunnlag som igjen styrker egen identitet, gir legitimitet og tilhørighet til egen kultur og eget sted. Kunnskap som øker bevissthet og gir stolthet omkring lokal og regional samiske kultur og historie er viktige grunnelementer for et pågående arbeid med samisk språkutvikling. Begge elementer må gis nødvendig prioritet gjennom økonomiske bevilgninger, slik at vi på sikt kan bygge opp robuste samiske lokalsamfunn som på en god måte ivaretar både språk og kultur. Små samiske språk I Hjertespråket er samisk språk og samisk språkutvikling knytta opp mot de tre største samiske språkgruppene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er imidlertid viktig også å ha de minste av de samiske språkene i tankene når en snakker om vitalisering av samisk språk og kultur og økning i antallet samiske språkbrukere. De små samiske språkene eks. pitesamisk, østsamisk og umesamisk må også ha mulighet for å utvikle seg og å være synlig i sine lokalsamfunn. Bør ikke barn i disse områdene ha mulighet til å lære sitt morsmål som i Hjertespråket er definert som det språket man identifiserer seg med/har tilknytning til? Om ikke, hvilket språk skal disse barna få lære? Nettopp på grunn av at de små samiske språkene er sterkt truede språk må det også her settes inn tiltak. Utvalget peker på at det må tilrettelegges for norsk-svensk samarbeid for at barn i begge land kan benytte felles sørsamiske opplæringstilbud. Tilsvarende opplæringstilbud bør man også gi til barn i de andre språkområdene uavhengig av størrelse på språkene. Kirka, Den norske Det er beklagelig at forhold knytta til den Norske Kirke ikke er utreda. Selv om det ikke lengre er en statskirke, er kirka likevel en viktig del av det samiske samfunnet. Med det som bakgrunn er det viktig at kirka også tar sitt ansvar når det gjelder bruk og synliggjøring av samisk i kirkerommet. Det vil da også være viktig at det informeres om kirkas samiskspråklige 85 Side 11 av 11

86 tjenestetilbud og at kirka også følger opp samelovens språkregler eks. knytta til annonsering av gudstjenester og andre kirkelige samlinger. Samisk forvaltningsområde I forskjellige sammenhenger har det blitt nevnt at det er viktig å ta hensyn til at kommunene har ulik ståsted og utfordringer i tilknytning til håndtering og utvikling av samisk språk og kultur. Det er forskjeller mellom kommunen med tanke på språksituasjonen og språkutvikling. Kåfjord er enig i at kommunene må differensieres og dermed at det knyttes ulike vilkår til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur. Det er viktig at det ikke bare er befolkningen innenfor forvaltningsområdet som har rettigheter i tilknytning til bruk av samisk. Det er også viktig å tilpasse tiltakene der hvor folk bor, også utenfor forvaltningsområdet. Det er en kjensgjerning at folk flytter i stor grad til mer sentrale strøk, og i distriktene blir det færre. Dette skjer også innenfor det samiske forvaltningsområdet. Vi er enig i at den samiske befolkningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har rettigheter i forhold til å kunne bruke samisk språk, og også få et tilbud som ivaretar deres kulturelle og samiskspråklige bakgrunn. Det er positivt med en bred satsing på samisk språk med det mål å øke antallet samiske språkbrukere. Kåfjord kommune er likevel bekymret for samisk språkutvalg sitt ambisjonsnivå. Dagens forvaltningskommuner har vært viktige produsenter av samiskspråklige, også til vårt omland. Vi ønsker ikke at vi som distriktsområder med svak eller truet språksituasjonen skal måtte oppleve å bli satt til side på grunn av at vi har en svakt befolkningsgrunnlag. Inkludering av eks. bykommuner medfører en reell fare for en endra ressurssituasjon knytta til økonomi, men også i forhold til konkurransen med større samiskspråklige miljø om å beholde og rekruttere samiskspråklig kompetanse. Derfor er det viktig å ikke utarme de samiske distriktene i denne prosessen. Samisk språkressurssenter Kåfjord kommune mener at det nordsamiske språkresurssenteret skal etableres i Kåfjord. Det er viktig å etablere samiske institusjoner i områder hvor man jobber med revitalisering av språket. Kåfjord er et sjøsamisk kjerneområde, med stort potensiale for samisk språk. Det er fortsatt mange som forstår samisk, men ikke så mange som bruker språket daglig. For å kunne revitalisere det samiske språket og få flere språkbrukere i Nord-Troms er det viktig å bygge opp samiskspråklige miljøer med samisk språklige arbeidsplasser. Det er et særskilt behov å rekruttere samiskspråklige til dette området. Det fins allerede en del samiske institusjoner i Kåfjord, som Riddu Riđđu, Senter for nordlige folk, Sametinget og NRK Sápmi. Her fins også en bra mulighet å samarbeide med det sterke samiske språkmiljøet i Kiruna/ Karesuando området i Sverige. Barnehage, grunnskole og videregående opplæring I samiske barnehager og i samiske barnehageavdelinger skal samisk være et kommunikasjons- og driftsspråk i enhver situasjon, som det foreslås i Hjertespråket. Når barna begynner på skolen skal muligheten for å gå videre til samiskspråklig klasse være tilstede. Vi opplever imidlertid at det er vanskelig å få ansatte i barnehage og skole med god samiskspråklig kompetanse. Det er viktig å finne måter, ie. lønnsmidlerstudiepermisjoner, å motivere og stimulere ansatte i barnehage og skole til å opparbeide seg relevant formell kompetanse i samisk språk. Det er også viktig å gi ansatte kulturkompetanse gjennom kurs og studier. Forslaget om å tilsette samiskspråklige uten barnehagefaglig kompetanse bør forkastes. Barnehagen er en faginstitusjon og skal styres deretter. Vi foreslår at en heller ser på hvilke incentiver en kan iverkette for at flest mulig skal ta samiskopplæring for å jobbe i 86 Side 12 av 12

87 Kåfjordbarnehagen, stipender, midlertidighet i stillinger ved Riebangardi/alle barnehager frem til krav om oppnått kompetanse er gjennomført, lønnsøkninger ved gjennomført opplæring etc. (Nybegynnerkurs er ikke nok). Fagligheten må komme først også i forvaltningsområdet. Vi sliter nok med å rekruttere fagfolk å sende ut signaler om at det ikke er viktig å ha kompetanse vil gjøre jobben enda vanskeligere. Vi savner studier på hvilke forventninger en kan ha til tospråklighet/morsmålstalere dersom ingen av foreldrene til barnet har minoritetsspråklig kompetanse, men hvor dette kun finnes i barnehage/skole. Riebangardi opplever til dels store forventninger til hvilket grunnlag barnehagen skal kunne tilby samisk språkopplæring. Her sier rapporten lite om den utfordringen en opplever i de fornorskede områdene vi lever i. Vi er enige i at samisk i barnehage og i skole må styrkes, og at det må være en kontinuitet i samiskopplæringen fra barnehage til grunnskole og videre inn i den videregående skole. I og med at språksituasjonen er så sårbar er det også viktig å satse på de voksne. Ett eksempel på satsingsområder kan være å etablere støtteordninger for familier som har barn i barnehage og skole, slik at familiene kan få hjelp med å bruke samiske med barna sine. Samisk språkutvalg foreslår at det i språkrevitaliseringsområdene etableres en profilskole hvor opplegget er prega av ivaretakelse og synliggjøring av samisk språk. Vi vil heller kalle dette for ressursskole som har et overordnet ansvar for ivaretakelse og utvikling av samisk språk i sin kommune. Det er viktig i et område som vårt at samisk ikke sentraliseres til en enkelt del av kommunen. Vi bor i et samisk område, og vi vil at samisk språk og kultur skal være en naturlig og levende del i alle av våre kommunedeler. Det er derfor viktig at vi kan gi en god samiskundervisning etter en sterk tospråklig opplæringsmodell til våre elever på deres hjemmeskoler. Vi er enig at skoler hvor samisk er en del av fagtilbudet har det samme timeantallet til alle elever. I Kåfjord er likt timeantall innført. De av elevene som ikke har samisk i sin fagkrets, kan velge fordypning i et språkfag. Innføring av et eget fagtilbud i samisk kultur og historie kan være et alternativ til dette. Et slikt fagtilbud må omfatte alle skoler, og heller ikke her sentraliseres til en skole. Ett slikt fag må omfatte egen lokal og regional kultur. Utover dette er det helt sentralt at vi har en læreplan som også tar utgangspunkt i vår egen kultur. Det er viktig at samisk som språkfag tilpasses de yrkesfaglige linjene i den videregående skole, spesielt tenkes det her på barn- og ungdomsfaget og helsefag. Dette er linjer som produserer morgendagens ansatte innenfor bla barnehage- og helse og sosialsektoren. Dette er sektorområder som Samisk språkutvalg vektlegger, og hvor vi opplever at det er vanskelig å rekruttere samiskspråklige ansatte til. Samiske stedsnavn og kommunenavn Det er viktig og synliggjøre samiske, kvenske og norske stedsnavn på kart og skilt. Det kan imidlertid være vanskelig å finne ut hvilket navn er eldst. Det er viktig også å synliggjøre de små samiske språkene så som pitesamisk, østsamisk og umesamisk på stedsnavnskilt i sine områder. Det er et godt forslag at Statens kartverk overtar vedtaksansvaret for navn i alle kategorier, også bygde og grendenavn. Det vil gi en mer sømløs behandling av disse sakene. 87 Side 13 av 13

88 Frivillig registrering av språkbruk For at et slikt register skal forenkle språkplanleggingen betinger det at samiske språkbrukere registrerer seg. Dette vil nødvendigvis ikke være tilfelle, og kan gi et skjevt bilde på antall språkbrukere i et område. Vi har i andre tilfeller sett at folk er skeptiske til registrering i forhold til etnisk tilhørighet. Vi er også redd for at et slikt register blir knytta opp mot antall registrerte, og brukt som et kriterium for overføring av økonomiske midler til kommunene. Økonomiske konsekvenser Kåfjord kommune registrerer at utvalget har foreslått mange, også store tiltak, med det formål å sikre de samiske språkenes overlevelse. Kåfjord kommune støtter ambisjonene i Hjertespråket, men vi vil samtidig understreke at det kreves betydelige statlig økonomisk satsing enn i dag for å få dette realisert. Annet Høringssvar fra Olderdalen skole kom inn , og er ikke tatt med i vurderinga. Høringssvaret er imidlertid vedlagt slik at svaret fra Olderdalen skole kan innarbeides under møtet. 88 Side 14 av 14

89 Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN ÁŠŠEMEANNUDEADDJI /SAKSBEHANDLER MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO Berit Karen Paulsen, / Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse - Sámedikki čoahkkin Gáivuona suohkanstivrrain / Sametingets møte med Kåfjord kommunestyre Čujuhit e-poasta gulahallamii Gáivuona suohkana sátnejođiheaddji Svein Oddvar Leirosiin mas leat soahpan ahte Sámedikke ráđđeláhttu Lars Filip Paulsen lea mielde Gáivuona suohkanstivrračoahkkimis dii Suohkanstivračoahkkimis áigu Paulsen ságastit čuovvovaš áššiin: 1. Diehtojuohkin hálddašanguovllu birra ja Sámedikki oassi das 2. Maid mielddisbuktá leat mielde hálddašanguovllus -giellaseailluhansuohkan/giellaealáskahttinsuohkan 3. Guovttegielatvuođa ruhtageavaheapmi NÁČ 2016:18 ektui - mánáidgárdi ja skuvla 4. Suohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadus - suohkana hástalusat leat guovddážis Viser til vår e-post korrespondanse med Kåfjord kommunes ordfører Svein Oddvar Leiros hvor det ble avtalt at rådsmedlem Lars Filip Paulsen deltar på møte med Kåfjord kommunestyre kl På kommunestyremøtet vil Paulsen snakke om følgende: 1. Generell informasjon om forvaltningsområdet og Sametingets rolle 2. Hva innebærer det å være med i forvaltningsområdet - språkbevaringskommune /språkutviklingskommune 3. Bruken av tospråklighetsmidler i lyset av NOU 2016:18 89

90 - barnehage og skole 4. Samarbeidsavtale mellom Sametinget og kommunen - kommunens utfordringer må være i fokus Dearvvuođaiguin/Med hilsen Niklas Labba fágajođiheaddji/fagleder - giella/språk Berit Karen Paulsen seniorráđđeaddi/seniorrådgiver Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 90

91 Brevet er elektronisk godkjent. S MEDIGGI SAMETINGET vjov rgeaidnu 50 N-9730 K r sjohka telefuvdna:

92 PS 14/17 Orienteringssak fra rådmannen 92

93 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/31-25 Arkiv: Saksbehandler: Anita Lervoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Orientering - Forvaltningsrevisjonsrapport barnehager i Kåfjord Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Vedtak fra kontrollutvalget til ordfører 2 Vedtak fra kontrollutvalget til kommunestyret 3 Forvaltningsrevisjonsrapport - barnehager Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Etatsleder for oppvekst informerte om at det er behov for å gjennomgå bakgrunnsmateriale for revisors funn i forhold til pedagogisk bemanning, da denne ikke samsvarer med administrasjonens vurderinger. Saken tas til orientering og legges frem for kommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering og legges frem for kommunestyret. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Leder for oppvekst vil orientere om saken. 93

94 Vurdering: 94

95 95

96 96

97 Utvalg: Kontrollutvalget i Kåfjord kommune Saksnummer: Møtedato: Saksbehandler: 31/ Odd Kr Solberg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «BARNEHAGER BEMANNING, REKRUTTERING OG KOMPETANSEHEVING» Innstilling til v e d t a k: Kontrollutvalget rår kommunestyret å fatte slikt v e d t a k: 1. Kommunestyret viser til oppsummering og konklusjon samt anbefalinger i rapporten Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å iverksette tiltak for å følge opp de anbefalinger som er gitt i rapporten som følger: Administrasjonen må sikre tilstrekkelig pedagogisk kompetanse ved Fossen barnehage. Administrasjonen må sikre at lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene etterleves. Administrasjonen må sørge for at vedtektene for de kommunale barnehagene oppdateres i tråd med endringene gjort i forskrift om politiattest i barnehager. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi punktvis tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak kommunen vil iverksette (ev. har iverksatt) og hvilke vurderinger som er gjort, for å imøtekomme anbefalingene i rapporten. Frist for tilbakemelding fastsettes til

98 2 Saken gjelder: Behandling av rapport fra KomRev NORD - Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: Rapport datert B: Utrykte vedlegg: Kontrollutvalgssakene 08/16, 18/16 og 26/16 Saksutredning: Kontrollutvalget gjorde i møtet den 11. februar 2016, under behandling av sak 8/16, vedtak om å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende barnehager. Sekretariatet utarbeidet deretter forslag til bestilling basert på drøftinger i møtet. Overordnet prosjektskisse fra KomRev NORD ble behandlet og vedtatt av kontrollutvalget i møte , jf. sak 18/16. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet var å bidra til å sikre at barna (gjennom god kompetanse) sikres et godt tilbud i henhold til Lov om barnehager med Rammeplan for barnehager. Et formål var også å få kartlagt og synliggjort hvorvidt kommunen satser på språkopplæringen i barnehagene. Kontrollutvalget er holdt løpende orientert om status i prosjektarbeidet. Rapporten foreligger nå fra revisor, jf. vedlegg. Problemstillingene som søkes besvart i prosjektet er som følger: 1. Etterlever Kåfjord kommune regelverkets krav til kompetanse og pedagogisk bemanning i barnehagene? 2. Etterlever Kåfjord kommune lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene? 3.Hvordan arbeider Kåfjord kommune med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren? Revisjonens oppsummering og konklusjon på bakgrunn av funn og vurderinger i prosjektet framgår i rapportens kapittel 5.3, 6.2 og 7.5 og er som følger: På bakgrunn av funn og vurderinger e revisors konklusjon at Kåfjord kommune etterlever regelverkets krav til kompetanse i barnehagene. Videre konkluderer revisor med at kommunen etterlever kravet til pedagogisk bemanning ved Birtavarre og Olderdalen barnehager, men ikke ved Fossen barnehage. 98

99 3 På bakgrunn av funn og vurderinger er revisors konklusjon at Kåfjord kommune ikke fullt ut etterlever lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Kåfjord kommune har forankret arbeidet med rekruttering og kompetanseheving gjennom strategier og tiltak som er redegjort for i kommunale retningslinjer og planer, slik som «Arbeidsgiverpolitikk for Kåfjord kommune», «Overordnet strategisk kompetanseplan for Kåfjord » og «Strategisk oppvekstplan Kåfjord kommune mot 2025». Kommunen arbeider for tiden med utkast til lokal kompetanseplan som skal gjelde for barnehagesektoren. Videre så tilbyr barnehagene praksisplasser for elever og studenter i tillegg til at hver enkelt barnehage har lærlingeplasser. Kåfjord kommune inngår i samarbeidsprosjektet «Barnehagenettverket i Nord-Troms» om kompetanseheving blant ansatte i barnehagene. I 2015/2016 var tema å sikre et godt språkmiljø for alle barn, og alle barnehagene i kommunen deltok. Revisjonen gir på bakgrunn av konklusjonen og oppsummeringen i prosjektet følgende anbefalinger beskrevet i rapportens kapittel 9: På bakgrunn av revisors funn, vurderinger og konklusjoner anbefaler vi at: Kommunen sikrer tilstrekkelig pedagogisk bemanning ved Fossen barnehage. Kommunen etterlever lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Vedtektene for de kommunale barnehagene oppdateres i tråd med endringene gjort i forskrift om politiattest i barnehager. I innstilling til vedtak er det tatt utgangspunkt i rapportens anbefalinger, som listet opp ovenfor. I henhold til kontrollutvalgsforskriftens 12 skal utvalget påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av rapporten følges opp. Kontrollutvalget skal igjen rapportere dette til kommunestyret. Det er derfor viktig at kontrollutvalget får tilbakemelding fra administrasjonen med en fastsatt tidsfrist om hvilke tiltak denne har iverksatt. Forslag til frist for tilbakerapportering settes derfor til Manndalen, Odd Kr Solberg rådgiver 99

100 FORVALTNINGSREVISJON Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Kåfjord kommune 100 Rapport 2016

101 101

102 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Kåfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens barnehager. Kontrollutvalgets plikt til å påse at forvaltningsrevisjon gjennomføres, følger av lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 77 nr. 4. Ifølge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. (revisjonsforskriften) 7 innebærer forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Før igangsetting av forvaltningsrevisjonsprosjektet har revisjonen vurdert egen uavhengighet overfor Kåfjord kommune, jf, kommuneloven 79 og revisjonsforskriften kapittel 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. KomRev Nord gjennomførte oppstartsmøte med Kåfjord kommune v/oppvekstleder og barnehagestyrerne den Vi har opplevd godt samarbeid og god dialog med de involverte ansatte i Kåfjord kommune, og benytter anledningen til å takke for samarbeidet. Finnsnes, Knut Teppan Vik Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Truls Siri Prosjektleder, forvaltningsrevisor Tone Steffensen Ansvarlig for kvalitetssikring 102

103 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har vi undersøkt om Kåfjord kommune etterlever regelverkets krav til kompetanse og pedagogisk bemanning i kommunens barnehager, samt om kommunen etterlever regelverkets om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. I tillegg har vi belyst hvordan kommunen har forankret arbeidet med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. Revisor konkluderer med at kommunen etterlever regelverkets krav til kompetanse i barnehagene og at kommunen etterlever kravet til pedagogisk bemanning ved Birtavarre og Olderdalen barnehager, men ikke ved Fossen barnehage. Utregning av påkrevet bemanning ved Fossen barnehage viser beregningsmessig behov for 4,28 pedagogressurs mens barnehagen har i dag 3,6 årsverk med pedagogiske ledere. Barnehagen må minimum ha fem pedagoger i hele stillinger da regelverket ikke gir rom for å beregne prosentvise stillinger. Revisor konkluderer videre med at kommunen ikke fullt ut etterlever regelverkets krav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Vår undersøkelse viser at kommunen ikke har rutiner på å innhente politiattest når andre enn kommunalt ansatte skal gjøre jobb i barnehagene. Videre fremgår det av funnene at vedtektene for de kommunale barnehagene i Kåfjord kommune ikke er oppdatert med hensyn til endringer gjort i forskrift om politiattest i barnehager. Til slutt viste våre funn at to politiattester var fire måneder gamle da de ble registrert hos kommunen, der kravet er at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder da den leveres. Kåfjord kommune har forankret arbeidet med rekruttering og kompetanseheving gjennom strategier og tiltak som er redegjort for i kommunale retningslinjer og planer, slik som «Arbeidsgiverpolitikk for Kåfjord kommune», «Overordnet strategisk kompetanseplan for Kåfjord » og «Strategisk oppvekstplan Kåfjord kommune mot 2025». Kommunen arbeider for tiden med utkast til lokal kompetanseplan som skal gjelde for barnehagesektoren. Videre så tilbyr barnehagene praksisplasser for elever og studenter i tillegg til at hver enkelt barnehage har lærlingeplasser. Kåfjord kommune inngår i samarbeidsprosjektet «Barnehagenettverket i Nord-Troms» om kompetanseheving blant ansatte i barnehagene. I 2015/2016 var tema å sikre et godt språkmiljø for alle barn, og alle barnehagene i kommunen deltok. På bakgrunn av revisors funn, vurderinger og konklusjoner er våre anbefalinger at: Kommunen sikrer tilstrekkelig pedagogisk bemanning ved Fossen barnehage. Kommunen etterlever lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Vedtektene for de kommunale barnehagene oppdateres i tråd med endringene gjort i forskrift om politiattest i barnehager. 103

104 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER Problemstillinger Revisjonskriterier Utledning av revisjonskriterier vedr. kompetanse og pedagogisk bemanning Utledning av revisjonskriterier vedr. politiattest METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Gyldighet og pålitelighet ORGANISERING Administrativ organisering av Kåfjord kommune Barnehagene KOMPETANSE OG PEDAGOGISK BEMANNING Styrere og pedagogiske ledere Pedagogisk bemanning Konklusjon POLITIATTEST Politiattester Konklusjon REKRUTTERING OG KOMPETANSEHEVING Arbeidsgiverpolitikk Overordnet strategisk kompetanseplan Strategisk oppvekstplan Barnehagenes arbeid med rekruttering og kompetanseheving Oppsummering HØRING ANBEFALINGER REFERANSER

105 105

106 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 1 INNLEDNING Kontrollutvalget besluttet i møte den sak 8/16, å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt som omhandler kompetanse og rekruttering av personell i barnehagene. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er å sikre at kommunens barnehager har kompetanse og bemanning slik barnehageloven krever, samt sikre at kommunen arbeider aktivt med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Problemstillinger 1. Etterlever Kåfjord kommune regelverkets krav til kompetanse og pedagogisk bemanning i barnehagene? 2. Etterlever Kåfjord kommune lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene? 3. Hvordan arbeider Kåfjord kommune med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren? 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er krav, normer og/eller standarder som kommunens praksis på det reviderte området skal vurderes i forhold til. I denne forvaltningsrevisjonen har revisor utledet revisjonskriterier for problemstilling 1 og 2: Lov av 17. juni 2005 nr. 99: Lov om barnehager (barnehageloven) Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1507: Forskrift om pedagogisk bemanning Forskrift av 11.november 2015 nr. 1285: Forskrift om politiattest i barnehager Prop. 120 L ( ) fra Kunnskapsdepartementet: Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.) Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet - F Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kåfjord kommune, vedtatt i kommunestyret Problemstilling 3 er deskriptivt formulert, som vil si at vi besvarer den som en beskrivelse av fakta. For deskriptive problemstillinger er det ikke relevant å utlede revisjonskriterier, og det følger av gjeldende revisjonsstandard at revisor ikke kan gjøre vurderinger uten revisjonskriterier. Denne delen av prosjektet vil dermed bli gjennomført som en kartlegging, analyse og oppsummering av innsamlede data uten at revisor gjør normative vurderinger av datamaterialet opp mot utledete revisjonskriterier. Side: 2 106

107 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Utledning av revisjonskriterier vedr. kompetanse og pedagogisk bemanning Barnehageloven 17 stiller krav om at barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Det fremgår av bestemmelsen at barnehagen skal ha en daglig leder med utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Utdanningskravet for styrer er nærmere spesifisert i Kunnskapsdepartementets rundskriv F hvor det fremgår at følgende utdanninger er relevante for styrerstilling: Allmennlærer Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk Barnehageloven krever også at barnehagens pedagogiske ledere skal ha forsvarlig pedagogisk utdanning. Av lovens 18 fremgår det at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer, og at likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det betyr at den som oppfyller kravene til pedagogisk leder i 18, også kan være barnehagestyrer. Ifølge rundskrivet fra Kunnskapsdepartementet kan personer med følgende utdanninger og med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk tilsettes som pedagogisk leder: Allmennlærer Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Spesialpedagog Barnevernspedagog Det fremgår videre av rundskrivet at personer som har en av de ovennevnte fire utdanningene og i tillegg hovedfag/mastergrad i barnehagepedagogikk eller førskolepedagogikk, kan tilsettes som pedagogisk leder uten tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk. Barnehageloven 17 tredje ledd og 18 fjerde ledd gir kommunene anledning til å innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for henholdsvis styrer og pedagogisk leder. I forskrift om pedagogisk bemanning stilles det i 1 krav til antall pedagogiske ledere. Normen er at det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Som hovedregel skal det ikke være flere enn ni barn under tre år eller 18 barn over tre år. Pedagogisk leder må inneha full stilling for å kunne ha ansvaret for 9/18 barn, noe som betyr i praksis at 10/19 barn utløser behovet for en ekstra pedagogisk leder. I rundskrivet Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter tydeliggjøres det hvordan pedagognormen skal praktiseres. I de teoretiske eksemplene legges det til grunn at det vil være innenfor kravet om «tilstrekkelig pedagogisk bemanning» å ha maksimalt antall barn per pedagog (dvs. 18 og 9 barn på henholdsvis over og under tre år). Side: 3 107

108 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Eksempel 1: Dersom en barnehage har 19 barn over tre år eller ti barn under tre år på hel tid, det vil si ett barn mer enn normen for pedagogisk bemanning fastsetter som et minimum av pedagogisk bemanning, er det et krav om to pedagogiske ledere i full stilling. Eksempel 2: En barnehage har 50 barn. Det er 25 barn under tre år og 25 barn over tre år. Ved beregning av minimum antall pedagoger i barnehagen er plassene gjort om til samme enhet. Småbarnsplasser gjøres om til plasser for barn over tre år. En småbarnsplass vil i denne sammenheng bli to storbarnsplasser. Totalt antall plasser for barn over tre år blir som følger: 25 småbarnsplasser x storbarnsplasser = 75 plasser for barn over tre år. Norm for pedagogisk bemanning er 18 barn per pedagog for barn over tre år. I dette eksemplet vil barnehagen beregningsmessig ha behov for 4,17 pedagogressurs (75/18). Barnehagen må minimum ha fem pedagoger i hele stillinger da det ikke gis rom for å beregne prosentvise stillinger. Eksempel 3: En barnehage har 27 barn, der 25 barn er under tre år og to barn er over tre år. Ved beregning av hvor mange pedagoger barnehagen minimum skal ha i dette eksemplet, vil en plass for barn over tre år regnes som en halv plass for barn under tre år. Totalt antall plasser for barn under tre år blir som følger: 2 storbarnsplasser x 0, småbarnsplasser = 26 plasser for barn under tre år. Norm for pedagogisk bemanning tilsier maksimalt ni barn per pedagog for barn under tre år. Beregningen viser 2,88 pedagogressurs (26/9). Barnehagen må minimum ha tre pedagoger i hele stillinger. Det fremgår av forskrift om pedagogisk bemanning at det kan gjøres unntak fra pedagognormen. I 1 er det uttalt at antallet barn en pedagogisk leder kan ha ansvaret for, kan «økes noe» der barna har kortere oppholdstid enn seks timer per dag. Unntaksbestemmelsen er nærmere redegjort for i Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Her fremgår det at forbeholdet gjelder de tilfeller der den daglige oppholdstiden er kortere for flertallet av barna. I slike tilfeller bør ikke barnetallet per pedagog overstige 20 barn over tre år og ti barn under tre år. Muligheten til å øke barnetallet per pedagogisk leder må bare nyttes der dette er forsvarlig, det vil si der personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet på tross av det økte antallet barn per pedagogisk leder. På bakgrunn av ovennevnte bestemmelser utleder vi som revisjonskriterier at Styrere i barnehagene skal være utdannet førskolelærer eller ha annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning Pedagogiske ledere i barnehagene skal være utdannet førskolelærer, eller ha annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk For personer som ansettes i styrer- eller pedagogisk lederstillinger og som ikke tilfredsstiller utdanningskravene i barnehageloven, må det foreligge dispensasjon fra lovens krav Pedagogisk leder kan maksimalt ha ansvar for 18 barn over tre år og ni barn under tre år Side: 4 108

109 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Utledning av revisjonskriterier vedr. politiattest Barnehageloven 19 krever at den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage, skal legge frem politiattest. Bestemmelsen sier videre at barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet. Det foreligger egen forskrift om politiattest i barnehager. Forskriften ble oppdatert 1. desember 2015, og av 2 fremgår det at kravet om å legge fram politiattest etter barnehageloven 19 første ledd gjelder før personen begynner å arbeide i barnehage. I vurderingen av om det skal innhentes politiattest for personer som nevnt i barnehageloven 19 andre ledd, skal barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet legge vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Barnehageloven 19 andre ledd gir barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet adgang til å kreve politiattest for personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Det sentrale vurderingstemaet for om attest skal kreves for disse personene, er om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna jamfør Prop. 120 L ( ) punkt Begrunnelsen er at det er personer som har mulighet til direkte kontakt med barna, som potensielt kan begå overgrep eller ha skadelig innflytelse på dem. Vurderingstemaet er det samme uansett hvilken personkategori i 19 andre ledd vedkommende faller inn under. Med regelmessig opphold menes om vedkommende vil oppholde seg i barnehagen jevnlig eller over tid. For personer med vesentlig innflytelse på barnehagens drift stilles det ikke noe krav om at oppholdet i barnehagen er regelmessig. Bestemmelsen gjelder både barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet sin vurdering av om attest skal innhentes jamfør barnehageloven 19 andre ledd Det er ikke nødvendig at barnehageeier krever attest av studenter som er under øvingsopplæring i barnehage og som har levert attest i forbindelse med opptak til studiet 1. Hvis en student derimot ansettes i en barnehage, for eksempel som tilkallingsvikar, omfattes vedkommende av barnehageloven 19 første ledd og må levere attest til arbeidsgiver på lik linje med andre ansatte. Ifølge forskrift om politiattest i barnehager 3 skal politiattesten ikke være eldre enn tre måneder når den leveres. Fremgangsmåten ved ansettelse fremgår av 4 i forskriften. Arbeidsgiver, i dette tilfellet Kåfjord kommune, skal i utlysningsteksten gjøre søkere oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved ansettelse, men at denne ikke skal legges ved søknaden. Attest skal kun kreves av den søkeren som får tilbud om stillingen. Det skal i tilbudet tas forbehold om at anmerkninger på politiattesten kan føre til endring i tilbudet om stilling. Politiattest skal foreligge før søkeren ansettes. Det skal videre framgå av saksdokumentene at søker som ansettes, har levert politiattest til arbeidsgiver. Kåfjord kommune har i sine vedtekter for de kommunale barnehagene et punkt som omhandler innhenting av politiattest. I 11 i vedtektene står det at «barnehageansatte, vikarer og andre som skal utføre arbeid i barnehagen i mer enn 14-dager skal etter tilsetting fremlegge godkjent politiattest av ny dato. Styrer i barnehagen har ansvaret for å få inn godkjent politiattest». 1 Jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 6-1 Side: 5 109

110 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Vedtektene ble vedtatt i kommunestyret , dvs. før Kunnskapsdepartementet fastsatte ny forskrift om politiattest. En av endringene som ble gjort i den nye forskriften var at også personer som jobber mindre (revisors utheving) enn 14 dager, må levere politiattest. På bakgrunn av ovennevnte bestemmelser utleder vi som revisjonskriterier at Kommunen skal kunne dokumentere at o ansatte, vikarer eller andre som skal utføre arbeid i barnehagen, har fremlagt politiattest før de begynte å arbeide i barnehagen o fremlagt politiattest ikke var eldre enn tre måneder da den ble levert Det skal fremgå av utlysningsteksten at søkere må levere politiattest ved ansettelse Revisjonskriteriene vi har utledet, oppgis i tekstboks innledningsvis i kapitlene de brukes i. Side: 6 110

111 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon 2. Undersøkelsen som er gjennomført i denne forvaltningsrevisjonen, tar utgangspunkt i de deler av barnehageloven som gjelder kompetanse, bemanning og politiattest. Denne avgrensingen er i tråd med kontrollutvalgets formål med prosjektet. Datamaterialet i undersøkelsen gjelder nåsituasjonen i Kåfjord kommune. For å besvare problemstillingene har vi basert oss på metodene intervju og dokumentanalyse. Vi har gjennomført oppstartsmøte og intervju med oppvekstleder og styrerne i de kommunale barnehagene. Opplysninger er i tillegg innhentet via e-post fra oppvekstleder, styrere og personalkonsulent. Skriftlig dokumentasjon som er lagt til grunn i revisors funn, er kommunale planer, vedtekter og reglement, årsmelding, vitnemål og kompetanseoversikt, dispensasjonssøknad vedr. kompetanse, oversikt over pedagogtetthet, stillingsannonser og oversikt over politiattester. Intervju og øvrige muntlige opplysninger er verifiserte. Revisor har også gjennomgått ulike kommunale retningslinjer og planer for å belyse hvordan Kåfjord kommune har forankret arbeidet med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. 3.1 Gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at dataene som samles inn i undersøkelsen, skal utgjøre et relevant og tilstrekkelig grunnlag for å vurdere den reviderte virksomheten opp mot revisjonskriteriene og problemstillingene. Med pålitelige data menes at dataene skal være mest mulig nøyaktige. Vi betrakter data fra dokumentene vi har lagt til grunn og analysert, som relevante fordi de viser pedagogtetthet i de kommunale barnehagene samt kommunens praksis med hensyn til innkreving av politiattester. Dokumentasjonen gir også relevant informasjon om kommunens arbeid med rekruttering til og kompetanseheving i barnehagene. Likeså betrakter vi som relevant for problemstillingene og revisjonskriteriene muntlig og skriftlig informasjon fra oppvekstleder, barnehagestyrerne og personalkonsulent; disse er sentrale informanter i undersøkelsen fordi de i kraft av deres stillinger i kommunen må antas å ha inngående kunnskap om undersøkelsens tema. På denne bakgrunn anser vi det samlede datamaterialet fra dokumentanalyse og intervju, samt annen skriftlig og muntlig informasjon formidlet fra oppvekstleder, styrerne og personalkonsulent, som tilstrekkelig med hensyn til å vurdere dataene opp mot de utledete revisjonskriteriene og konkludere på undersøkelsens problemstillinger. Revisor finner ingen uoverensstemmelser mellom de ulike delene av datamaterialet, og vi vurderer derfor dataenes pålitelighet som god. Påliteligheten og gyldigheten i det presenterte datamaterialet er også søkt sikret gjennom revisjonens interne kvalitetssystem. 2 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbunds styre 1. februar 2011 Side: 7 111

112 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 4 ORGANISERING 4.1 Administrativ organisering av Kåfjord kommune Figuren nedenfor viser organisasjonskartet for Kåfjord kommune. Kommunen er organisert i en 3- nivå modell med etatsledere som har den daglige ledelsen for de enkelte etatene/avdelingene. Oppvekstetaten består av tre barnehager, tre skoler, kulturskole, voksenopplæring samt barnevern. Figur x: Organisasjonskart Kåfjord kommune Kilde: Kåfjord kommune Side: 8 112

113 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 4.2 Barnehagene Det er tre kommunale barnehager i Kåfjord; Birtavarre, Fossen og Olderdalen. Birtavarre Barnehagen har to avdelinger; Spurven for barn 0-4 år og Revehiet for barn mellom 3-6 år. Høsten 2016 er 13,6 plasser av 36 besatt i barnehagen. Utklipp 1 er hentet fra barnehagens årsmelding for 2015 og viser oversikt over bemanning og sykefraværet for årene Utklipp 1: Bemanning og sykefravær, Birtavarre barnehage Kilde: Årsmelding 2015, Kåfjord kommune Fossen Barnehagen har tre avdelinger; Trollstua, Riebangardi og Knerten. Trollstua er en avdeling for barn i alderen 3-6 år, Riebangardi er aldersblandet avdeling 1-6 år og er i tillegg en samiskspråklig avdeling. Knerten er en avdeling for barn i alderen 1 3 år. Høsten 2016 er 47,2 plasser av 52,1 besatt i barnehagen. Utklipp 2 er hentet fra barnehagens årsmelding for 2015 og viser oversikt over bemanning og sykefraværet for årene Utklipp 2: Bemanning og sykefravær, Fossen barnehage Kilde: Årsmelding 2015, Kåfjord kommune Olderdalen Barnehagen har to avdelinger for barn 0-6 år; Harestua og Labbetuss. Høsten 2016 er 30 av totalt 38,5 plasser besatt i barnehagen. Utklipp 3 på neste side er hentet fra barnehagens årsmelding for 2015 og viser oversikt over bemanning og sykefraværet for årene Side: 9 113

114 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Utklipp 3: Bemanning og sykefravær, Olderdalen barnehage Kilde: Årsmelding 2015, Kåfjord kommune Side:

115 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 5 KOMPETANSE OG PEDAGOGISK BEMANNING Etterlever Kåfjord kommune regelverkets krav til kompetanse og pedagogisk bemanning i barnehagene? Revisjonskriterier Styrere i barnehagene skal være utdannet førskolelærer eller ha annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning Pedagogiske ledere i barnehagene skal være utdannet førskolelærer, eller ha annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk For personer som ansettes i styrer- eller pedagogisk lederstillinger og som ikke tilfredsstiller utdanningskravene i barnehageloven, må det foreligge dispensasjon fra lovens krav Pedagogisk leder kan maksimalt ha ansvar for 18 barn over tre år og ni barn under tre år Kilder: Barnehageloven, forskrift om pedagogisk bemanning og rundskriv F Styrere og pedagogiske ledere Revisors funn Fra personalkonsulenten i kommunen har revisor mottatt vitnemål som viser hvilke utdanninger styrerne og pedagogiske ledere har. Dokumentasjonen viser at samtlige styrere i Kåfjord kommunes barnehager er utdannede førskolelærere. Når det gjelder utdanningen til de pedagogiske lederne, så viser dokumentasjonen, med unntak av to ansatte, at de er førskolelærere. Oppvekstlederen opplyste i oppstartsmøte at kommunen for tiden har to pedagogiske ledere på dispensasjon fra utdanningskravet. Hun forklarte saksgangen slik at styrer er den som søker om dispensasjon, oppvekstleder vurderer og anbefaler og rådmann tar endelig beslutning. Revisor har mottatt dokumentasjon som viser søknad og behandlingen av dispensasjon fra utdanningskravet for disse to ansatte. Den ene søknaden er datert av styrer, og den er behandlet og godkjent av rådmann Stillingen var lyst ut uten at kommunen fikk ansatt noen med barnehagelærerutdanning og vedkommende har jobbet i stillingen i perioden til Den andre dispensasjonssøknaden er datert og behandlet og godkjent av rådmann Revisor får opplyst fra oppvekstleder at tidligere praksis var at hovedutvalget for oppvekst og omsorg (HOO) behandlet disse søknadene. Hun opplyser videre at kommunen ikke har fulgt opp disse sakene så hyppig som de burde, noe som har sammenheng med at arbeidsoppgaver innen barnehageområdet ikke har blitt fulgt opp av kapasitetsårsaker etter at stillingen som barnehagekonsulent ble fjernet. Side:

116 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Revisors vurderinger Revisors vurdering er at Kåfjord kommune oppfyller kravet om at styrer skal være utdannet førskolelærer eller ha annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning. Revisor vurderer at kommunen oppfyller kravet om at pedagogiske ledere i barnehagene skal være utdannet førskolelærer, eller ha annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Videre vurderer revisor at kommunen oppfyller kravet om at det må det foreligge dispensasjon fra lovens krav for to pedagogiske ledere om ikke tilfredsstiller utdanningskravene i barnehageloven. 5.2 Pedagogisk bemanning Revisors funn Styrerne har oversendt revisor skriftlig oversikt som viser antallet barn over og under tre år, samt antallet pedagogiske ledere ved de ulike avdelingene. Birtavarre barnehage Oversikten revisor har mottatt viser at barnehagen for tiden syv barn under tre år og fem barn over tre år. Barnehagen har 1,8 årsverk med pedagogiske ledere. Fossen barnehage Av oversikten fremgår det at ved avdelingene Riebangardi, Trollstua og Knerten for tiden er totalt 13 barn over tre år og 32 barn under tre år. Det er 3,6 årsverk med pedagogiske ledere ved barnehagen. Olderdalen barnehage Oversikten fra Olderdalen barnehage viser at det for tiden ved avdelingene Harestua og Labbetuss er totalt åtte barn under tre år og 17 barn over tre år. Barnehagen har to pedagogiske ledere. Revisors vurderinger Revisors vurdering er at Kåfjord kommune for barnehagene Birtavarre og Olderdalen oppfyller kravene til pedagogisk bemanning som sier at pedagogisk leder kan maksimalt ha ansvar for 18 barn over tre år og ni barn under tre år. Når det gjelder Fossen barnehage, er det revisors vurdering at Kåfjord kommune ikke oppfyller kravet til pedagogisk bemanning, jamfør forskrift om pedagogisk bemanning. Det er for tiden 13 barn over tre år og 32 barn under tre år ved barnehagen samt 3,6 årsverk med pedagogiske ledere. Revisor viser til at som hovedregel skal det ikke være flere enn ni barn under tre år eller 18 barn over tre år per barnehagelærer. Pedagognormen innebærer at pedagogisk leder må inneha full stilling som pedagogisk leder dersom han/hun skal ha ansvaret for 9/18 barn. I praksis betyr det at ved 10/19 barn utløses krav om ny pedagogisk leder (barnehagelærer). Revisor viser til redegjørelsen i kapittel om hvordan pedagognormen skal praktiseres; den er ikke en norm for gruppestørrelse, men for barnehagen totalt. Ved utregning av påkrevd bemanning er forholdet slik at ett barn under tre år tilsvarer to barn over tre år eller at en plass for barn over tre år regnes som en halv plass for barn under tre år. Side:

117 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 32 småbarnsplasser x storbarnsplasser = 77 plasser for barn over tre år. Norm for pedagogisk bemanning er 18 barn per pedagog for barn over tre år. Barnehagen har beregningsmessig behov for 4,28 pedagogressurs (77/18). Barnehagen må minimum ha fem pedagoger i hele stillinger da det ikke gis rom for å beregne prosentvise stillinger. 5.3 Konklusjon På bakgrunn av funn og vurderinger e revisors konklusjon at Kåfjord kommune etterlever regelverkets krav til kompetanse i barnehagene. Videre konkluderer revisor med at kommunen etterlever kravet til pedagogisk bemanning ved Birtavarre og Olderdalen barnehager, men ikke ved Fossen barnehage. Side:

118 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 6 POLITIATTEST Etterlever Kåfjord kommune lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene? Revisjonskriterier Kommunen skal kunne dokumentere at ansatte, vikarer eller andre som skal utføre arbeid i barnehagen, har fremlagt politiattest før de begynte å arbeide i barnehagen fremlagt politiattest ikke var eldre enn tre måneder da den ble levert Det skal fremgå av utlysningsteksten at søkere må levere politiattest ved ansettelse Kilder: Barnehageloven, forskrift om politiattest i barnehager og vedtekter for de kommunale barnehagene 6.1 Politiattester Revisors funn Det fremgår av 11 i vedtektene for de kommunale barnehagene at «barnehageansatte, vikarer og andre som skal utføre arbeid i barnehagen i mer enn 14-dager skal etter tilsetting fremlegge godkjent politiattest av ny dato. Styrer i barnehagen har ansvaret for å få inn godkjent politiattest». Revisor har i kapittel redegjort for at Kunnskapsdepartementet fastsatte ny forskrift om politiattest gjeldende fra 1. desember 2015 der en av endringene som ble gjort, var at også personer som skal jobbe i barnehagen mindre enn 14 dager, må levere politiattest. Vedtektene for de kommunale barnehagene i Kåfjord ble vedtatt av kommunestyret Revisor har fra oppvekstleder mottatt utskrift fra Ephorte som viser oversikt over vikarer og fast ansatte som har levert politiattest. Av oversikten fremgår politiattestenes dato og når de er registrert hos kommunen. Når det gjelder ikke kommunalt ansatte som for eksempel skal utføre vedlikeholdsarbeid og lignende, så har driftsavdeling i en epost til oppvekstlederen forklart at de gangene de har folk inne i barnehagene, er som regel vaktmester med, men det foreligger ikke rutiner på å innhente politiattest når andre enn kommunalt ansatte skal gjøre jobb i barnehagene. Revisor får opplyst fra styrerne at det kan være utfordring å få politiattesten før tiltredelse når barnehagene har akutt behov for vikarer, som f.eks. ved sykefravær. Revisors gjennomgang viser at to politiattester var fire måneder gamle da de ble registrert hos kommunen, mens øvrige attester var under tre måneder. Revisor har gjennomgått utlysningstekster fra 2015 til stillinger i barnehagene i Kåfjord kommune. Samtlige tekster inneholder opplysning om at politiattest av nyere dato må fremlegges før tiltredelse. Styrerne opplyser at politiattest innhentes og leveres før den ansatte tiltrer stillingen, altså når den ansatte f.eks. har skrevet under arbeidsavtalen. Samtidig opplyser de at de opplever uklarheter i hvem som skal innhente attesten; om det er de eller «personal» som skal gjøre det. Styrerne ønsker en klarere praksis på området, og oppvekstleder opplyste at dette skal tydeliggjøres bedre. Side:

119 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Revisor har fra personalkonsulent fått oversikt over hvem som ble tilsatt i de utlyste stillingene og sammenholdt med oversikten over innleverte politiattester, viser at dokumentasjonen at samtlige som ble ansatt de utlyste stillingene har levert politiattest. Revisors vurderinger Revisors vurdering er at Kåfjord kommune delvis oppfyller kravet om å kunne dokumentere at ansatte og vikarer eller andre som skal utføre arbeid i barnehagen, har fremlagt politiattest før de begynte å arbeide i barnehagen. Revisor vurderer kravet som ikke fullt ut oppfylt på bakgrunn av opplysninger om at det ikke foreligger rutiner på å innhente politiattest når andre enn kommunalt ansatte skal gjøre jobb i barnehagene. Revisor viser her til barnehageloven med forarbeider hvor det fremgår at kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest for personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Kommunens vurderinger for om attest skal kreves for disse personene, er om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Videre vil revisor bemerke at vedtektene for de kommunale barnehagene i Kåfjord kommune ikke er oppdaterte med hensyn til endringene gjort i forskrift om politiattest i barnehager. Revisor vurderer at Kåfjord kommune i stor grad oppfyller kravet om å kunne dokumentere at fremlagt politiattest ikke var eldre enn tre måneder da den ble levert. Revisor vurderer kravet som ikke fullt ut oppfylt på bakgrunn av at dokumentasjonen viser at to politiattester var fire måneder gamle da de ble registrert hos kommunen. Revisors vurdering er videre at kommunen oppfyller kravet om at det skal fremgå av utlysningsteksten at søkere må levere politiattest ved ansettelse. 6.2 Konklusjon På bakgrunn av funn og vurderinger er revisors konklusjon at Kåfjord kommune ikke fullt ut etterlever lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Side:

120 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 7 REKRUTTERING OG KOMPETANSEHEVING Hvordan arbeider Kåfjord kommune med rekruttering og kompetanseheving innenfor barnehagesektoren? 7.1 Arbeidsgiverpolitikk I dokumentet «Arbeidsgiverpolitikk for Kåfjord kommune», vedtatt av kommunestyret i sak 16/14, omhandler kapittel 11 kompetanse og rekruttering. Her defineres kompetanse som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Kåfjord kommune beskriver her kompetanseutvikling som det mest sentrale virkemiddelet for å kunne løse de mange krevende og komplekse oppgaver. Det redegjøres i dokumentet for at kommunens personalpolitiske retningslinjer har som mål å utvikle et system for personalplanlegging som kan benyttes i alle ledd i organisasjonen, samt ha oversikt over personalsammensetningen og personalbehov knyttet til de oppgaver som til enhver tid skal løses. I den sammenheng er et av hovedmålene for Kåfjord kommunes personalpolitikk å «rekruttere, beholde og utvikle dyktige arbeidstakere slik at kommunen kan løse sine mange oppgaver på best mulig måte». Det framgår av dokumentet at for å styrke rekrutteringen så har Kåfjord kommune et formalisert samarbeid med flere utdanningsinstitusjoner, og de tilbyr til enhver tid sine enheter som arena for praksisplasser og lærlingeplasser. Dette omtales nærmere nedenfor. 7.2 Overordnet strategisk kompetanseplan Ifølge «Overordnet strategisk kompetanseplan for Kåfjord », har kommunen to viktige utfordringer: Vedlikehold av kompetanse i forhold til ordinære driftsoppgaver Rekruttering og videreutvikling av eksisterende kompetanse i forhold til kommunens utviklingsoppgaver Det redegjøres i kompetanseplanen for at den skal inngå i kommunens plan- og budsjettarbeid, samt være en del av kommunens årshjul for planarbeid. Videre fremgår det at kompetanseplanlegging skal være et eget tema i kommunens årsmelding og at planens strategiske del med fokusområder skal rulleres hvert 4. år parallelt med kommuneplan. I gjennomgang av årsmeldingen for 2015 kan revisor ikke finne at kompetanseplanlegging er gjengitt som eget tema. I kompetanseplanen er det listet opp ulike strategier og tiltak for rekruttering og kompetanseheving. Innledningsvis poengteres viktigheten av omdømmebygging av Kåfjord kommune som organisasjon, samfunn og sted. Både politikere, ledere og ansatte trekkes frem som sentrale aktører i omdømmebyggingen. Dernest trekkes det frem at kommunen er flerspråklig og at det er behov for å styrke språk- og kulturkompetanse innenfor alle kommunens ansvarsområder. Det fremgår av planen at Kåfjord kommune skal rekruttere og utvikle gode ledere på alle nivå, og det skal arbeides systematisk og målrettet med å styrke og utvikle helhetlig ledelse gjennom felles lederplattform og utvikling av lederfora. Side:

121 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Når det gjelder kompetansekartlegging og kompetansebygging, skal kommunen følge opp arbeidet på bakgrunn av kartlegging av kompetanse ut fra kommunens behov. Her trekkes medarbeidersamtalen frem som virkemiddel der behovet for kompetanseutvikling for den enkelte ansatte skal være fast tema. Videre fremgår det av kompetanseplanen at nyansattes kompetanse skal registreres ved tiltredelse, og det skal etableres rutiner for registrering av ansattes kompetanse hvor formålet er å etablere en søkbar database for virksomhetens totale kompetansebeholdning. Revisor gjengir nedenfor kompetanseplanens beskrivelse av tiltak og strategier for å rekruttere og beholde ansatte: Rekruttering Kåfjord kommune skal legge til rette for rekruttering av de best kvalifiserte medarbeiderne i forhold til kommunens behov Effektivitet og kvalitet skal være nøkkelverdier i rekrutteringsarbeidet Ungdom Kåfjord kommune skal stimulere ungdom til å utdanne seg i forhold til fremtidig kompetansebehov i kommunen Skal rekruttere ungdom i forhold til kommunens kompetansebehov Kåfjord kommune skal aktivt informere om yrkesmuligheter i kommunen til ungdom i kåfjordskolen Det skal etableres kontaktarena mellom kommunen og unge under utdanning for å formidle om yrkesmuligheter i Kåfjord kommune Lærlinger/praksisstudenter Kåfjord kommune skal til enhver tid ha lærlingeplasser og studentpraksisplasser tilpasset kommunens behov Kommunestyrets vedtak om å ta inn to lærlinger pr. år. skal følges opp Det skal legges til rette for kompetansetiltak for veiledere for fag- og praksisopplæring Som et rekrutteringstiltak kan det inngås avtale med lærlinger om ansettelse etter endt lærlingtid i kommunen. Dette skal bare gjelde innen fagfelt som er vanskelig å rekruttere til Nyansatte Nyansatte skal få introduksjonsmappe med informasjon om Kåfjord kommune som arbeidsplass og som sted De skal gjennomgå et introduksjonsprogram hvor man bl.a. informeres om kommunen som organisasjon, samfunnsutvikler og som arbeidsgiver De skal sikres nødvendig opplæring umiddelbart etter at de har begynt i sitt arbeid, samt ha en egen kontaktpersonfadder på arbeidsplassen Videre- og etterutdanning Det skal tilrettelegges for etter- og videreutdanning for ansatte i forhold til kommunens behov Det skal stimuleres til at ansatte uten fagbrev får tatt det Det skal tilrettelegges for å utdanne egne ansatte innen fagfelt hvor det er vanskelig å rekruttere Det skal legges til rette for hospitering internt og eksternt Side:

122 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Det skal legges til rette for jobbrotasjon internt i avdelingen og om mulig på tvers av sektorer Det skal aktivt brukes virkemidler som avtaleverket gir muligheter til for å stimulere til å vedlikeholde og bygge opp relevant kompetanse Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Videregående skoler/fagskoler, høyskoler og universitet er viktige arenaer for nyrekruttering og etter- og videreutdanning. Kontakten opprettholdes mht utveksling av kompetanse, rekruttering og profilering av Kåfjord kommune som en attraktiv arbeidsplass Kommunen tilbyr sine enheter som arena for praksis, hospitering, forskning, fagoppgaver, prosjekter m.m. Kåfjord kommune er medlem av Nord-Troms studiesenter. Nord-Troms studiesenter er en viktig samarbeidspart, spesielt i forhold til desentraliserte studietilbud 7.3 Strategisk oppvekstplan Kommunestyret vedtok «Strategisk oppvekstplan Kåfjord kommune mot 2025». Av utklippet vist nedenfor som er fra strategi nr. 1.8 i oppvekstplanen, så fremgår det at rekruttering og utdanning/videreutdanning i samisk og kvensk er satsingsområdet. Utklipp 1: Strategisk oppvekstplan for Kåfjord kommune Kilde: Kåfjord kommune Av strategi nr. 3.2 vist i utklipp 2 på neste side, framgår ulike tiltak for rekruttering av arbeidskraft. Her vektlegges samarbeid med samisk høgskole om praksisstudenter, veiledning av nyutdannede og rekruttering av fagarbeidere gjennom lærling- og praksisplasser. For barnehagesektoren blir det særskilt trukket fram at det må være fokus på å rekruttere førskolelærere gjennom kompetansehevingstiltak og lønnsplassering. Side:

123 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Utklipp 2: Strategisk oppvekstplan for Kåfjord kommune Kilde: Kåfjord kommune 7.4 Barnehagenes arbeid med rekruttering og kompetanseheving Kompetanseplan for barnehagene Oppvekstlederen sier til revisor at kommunen for tiden arbeider med utkast til en lokal kompetanseplan som også skal gjelde for barnehagesektoren; «Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolene, SFO og barnehagene i Kåfjord kommune». Oppvekstlederen opplyser at utkastet som foreligger, ikke ivaretar barnehagenes behov for kompetansepåfyll samt at det er videre behov for drøftingsmøter med styrerne, ansatte og fagforeninger i barnehagene, slik at de kan komme med konkrete innspill. Praksis- og lærlingeplasser Styrerne opplyser til revisor at barnehagene bruker å ha elever fra videregående skole i praksis. I disse tilfellene er det i hovedsak styrere og pedagogiske ledere som er veiledere. Fagarbeidere er ofte veiledere for lærlinger. Styrerne opplyser at det burde vært avklart hvor mye tid som skal brukes til veiledning og oppfølging av studenter. De opplever å bruke mer tid enn det som i utgangspunktet er avsatt. Videre så har barnehagene samarbeidsavtale med Høgskolen i Finnmark om å ta imot studenter. Oppvekstlederen sier at kommunen har lærlingeplasser i alle barnehagene. Styrerne legger til at de ikke har noen klare retningslinjer når det gjelder for- og etterarbeid som veilederen skal ha. I løpet av de siste to årene har Fossen barnehage hatt èn lærling, Birtavarre og Olderdalen barnehager to lærlinger hver. Barnehagenettverket i Nord-Troms Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Nordreisa, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen kalt «Barnehagenettverket i Nord-Troms», så har kommunene satset på kompetanseheving blant ansatte i barnehagene. I barnehageåret 2015/2016 ble det gjennomført fire kursdager Side:

124 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving for alle ansatte i barnehagene i nord-tromskommunene; assistenter, fagarbeidere, barnehagelærere og styrere. Alle barnehagene i Kåfjord var med i prosjektet. Av «Rapport kompetansemidler 2015/2016» fra barnehagenettverket fremgår det at tema var å sikre et godt språkmiljø for alle barn. Også kommunenes erfaringer fra prosjektet framgår av rapporten der Kåfjord kommune skriver at det har vært en betydelig kompetanseheving blant ansatte i barnehagesektoren. Det er enighet om at kursene har bidratt positivt for barnehagene. Muligheten for erfaringsutveksling gjennom interkommunale barnehagedager blir også trukket fram som positivt. Videre fremgår det av rapporten at ped.ledere og styrere har fulgt opp og tatt opp tema etter kursene. Assistentene ble gitt ekstra oppmerksomhet og honnør for den viktige rollen de gjør. 7.5 Oppsummering Kåfjord kommune har forankret arbeidet med rekruttering og kompetanseheving gjennom strategier og tiltak som er redegjort for i kommunale retningslinjer og planer, slik som «Arbeidsgiverpolitikk for Kåfjord kommune», «Overordnet strategisk kompetanseplan for Kåfjord » og «Strategisk oppvekstplan Kåfjord kommune mot 2025». Kommunen arbeider for tiden med utkast til lokal kompetanseplan som skal gjelde for barnehagesektoren. Videre så tilbyr barnehagene praksisplasser for elever og studenter i tillegg til at hver enkelt barnehage har lærlingeplasser. Kåfjord kommune inngår i samarbeidsprosjektet «Barnehagenettverket i Nord-Troms» om kompetanseheving blant ansatte i barnehagene. I 2015/2016 var tema å sikre et godt språkmiljø for alle barn, og alle barnehagene i kommunen deltok. Side:

125 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 8 HØRING Rapporten ble oversendt til rådmannen i Kåfjord kommune med høringsfrist Revisor mottok svar fra oppvekstlederen den og er gjengitt i sin helhet nedenfor. Kåfjord kommune har ingen kommentarer utover det som tidligere er gitt gjennom verifiseringssvar, samt muntlig tilbakemelding fra rådmannen om ytterligere konkretiseringer av punkt 5. 3 og punkt 6.2. Mvh Anita Lervoll Etatsleder for oppvekst, Kåfjord kommune Revisors kommentar til rådmannens muntlige tilbakemelding om ytterligere konkretisering av punkt 5.3 og 6.2: Kapitlene 5.3 og 6.2 er konklusjoner på undersøkelsens problemstillinger. Konklusjonene er basert på revisors funn og på vurderinger opp mot de utledete revisjonskriteriene for undersøkelsen. Revisor viser derfor spesielt til revisjonskriteriekapittelet der utledning av krav og normer er redegjort for og konkretisert, og til vurderingene der våre funn vurderes opp mot de utledede kriteriene. Side:

126 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 9 ANBEFALINGER På bakgrunn av revisors funn, vurderinger og konklusjoner anbefaler vi at: Kommunen sikrer tilstrekkelig pedagogisk bemanning ved Fossen barnehage. Kommunen etterlever lov- og forskriftskrav om politiattest for personer som skal utføre arbeid i barnehagene. Vedtektene for de kommunale barnehagene oppdateres i tråd med endringene gjort i forskrift om politiattest i barnehager. Side:

127 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving 10 REFERANSER Lov av 17. juni 2005 nr. 99: Lov om barnehager (barnehageloven) Forskrift av 16. desember 2005: Forskrift om pedagogisk bemanning Forskrift av 11.november 2015 nr. 1285: Forskrift om politiattest i barnehager Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet - F Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Kåfjord kommune: o Arbeidsgiverpolitikk for Kåfjord kommune o Dispensasjon fra utdanningskrav o Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolene, SFO og barnehagene i Kåfjord kommune (utkast) o Overordnet strategisk kompetanseplan for Kåfjord o Oversikt innleverte politiattester o Strategisk oppvekstplan Kåfjord kommune mot 2025 o Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kåfjord kommune, vedtatt i kommunestyret o Årsmelding 2015 o Årsplaner 2015/2016 for barnehagene Barnehagenettverket i Nord-Troms: Rapport kompetansemidler 2015/2016 Fylkesmannen i Troms: Tilsynsrapport. Kommunen som barnehagemyndighet, Side:

128 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Om selskapet og vår forvaltningsrevisjonskompetanse KomRev NORD IKS utfører helhetlig revisjon av kommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper, offentlige stiftelser, kirkeregnskap og legater. Selskapets eiere og oppdragsgivere er Troms fylkeskommune, alle kommunene i Troms, ni kommuner i Nordland og fire kommuner i Finnmark. Vårt hovedkontor ligger i Harstad, og vi har avdelingskontor i Tromsø, Narvik, Sortland, Finnsnes, Storslett og Sjøvegan. Vi har 36 medarbeidere som samlet innehar lang erfaring fra og god kunnskap om offentlig sektor og revisjon. KomRev NORD har tidligere gjennomført følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter i Kåfjord kommune: Offentlige anskaffelser 2004 Iverksetting av politiske vedtak 2005 Selvkost innen VAR-området 2007 Psykiatrisatsingen i kommunen 2009 Byggesaksbehandling 2011 Kvalitet og internkontroll i PRO 2015 Selskapet er uavhengig i forhold til kommuner, stat, privat næringsliv og andre institusjoner i samfunnet. Vårt forvaltningsrevisjonsteam består av ni medarbeidere med høyere utdanning innen ulike fag: Rettsvitenskap Pedagogikk Samfunnsplanlegging Sosiologi Statsvitenskap Samfunnsøkonomi Side:

129 KomRev NORD IKS Barnehager bemanning, rekruttering og kompetanseheving Side:

130 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/17 Kåfjord kommunestyre Klage på saksbehandling Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Kåfjord kommunestyre ønsker å opprettholde vedtaket i sak 15/919, jf. 33. Det fremkommer ikke nye momenter i klagen som gir grunnlag for endring av planvedtaket. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok , reguleringsplan for sammenføyning E6 og kommunal veg Samuelsberg. Planen er sluttbehandlet men særutskriften har en misvisende tekst da vedtaket fra formannskapet er kopiert inn under vedtaket for kommunestyret. Sigmund Seppola sendte en klage på saksbehandlingen til kommunen Saksbehandler besvarte henvendelsen med brev Kåfjord kommune mottar en anmodning om redegjørelse fra Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen viser til Seppolas klage datert og ber om at den blir behandlet som en klage på kommunestyrets vedtak Klagen skal behandles i kommunestyret, før den eventuelt oversendes Fylkesmannen som klageinstans, jf. Fvl

131 Vurdering: I Seppolas klage datert stilles en rekke spørsmål, listet fra A til F. Kåfjord kommune besvarer spørsmålene: A. Den mottok jeg et enkelt skriv fra Kåfjord kommune om at det var satt i gang planarbeid for denne saken. Kommunen oppfordret partene til å bla. møte opp på samvirkelaget i Manndalen for å se planforslaget. Dette synes jeg var spesielt og skrev til kåfjord den 18. Desember 2015 om å få tilsendt alle dokumenter i saken. Da jeg ikke hørte noe fra kommunen sendte jeg et nytt skriv den 18. Januar 2016 der jeg bl.a. gjorde oppmerksom på at vår familie ikke kunne behandle denne saken før vi fikk tilsendt planforslaget! Vi fikk aldri noen form for tilbakemelding fra Kåfjord kommune. Er dette iht. god forvaltningspraksis? Sakspapir mottok vi i begynnelsen av desember 2016, ca. på samme tidspunkt saken ble behandlet i kommunestyre. Oppstartmøte ble avviklet den Offentlig myndigheter, naboer og grunneiere ble direkte varslet i brev Arbeidet ble annonsert på kommunens hjemmesider og i Framtid i Nord den og var ute til offentlig ettersyn i perioden (6 uker). Ved fristens utløp var det innkommet 7 merknader, 5 fra offentlige instanser og 2 fra grunneiere. I samme periode ble det gjort funn av samiske kulturminner i området som medførte at arbeidet måtte stanses. Svar fra Sametinget og Riksantikvaren forelå Spørsmålet om forvaltningspraksis ble utredet for i merknadsbehandlingen (se vedlegg). At Seppola ikke fikk noen form for tilbakemelding fra Kåfjord kommune er uheldig og dårlig forvaltningspraksis. B. En del av B. nr har flere eiere er det da riktig å velge ut noen og sende melding til disse? Det er uklart hva Seppola mener at er gjort feil med tanke på brevet fra Steinar Høgtun, datert Eiere som er oppført i matrikkel fikk tilsendt brev. C. Våren 2016 ble jeg kontaktet av et grunnborings selskap der de bad meg om å komme og vise skillene da de skulle inn på vår eiendom for å foreta grunnundersøkelser. Kan Kåfjord kommune rekvirere grunnboring uten grunneiers tillatelse? Ser også av de dokumenter som nå er sendt meg at sametinget har vært inne å registrert kulturminner på eiendommen, uten at vi kjenner til saken! Statens vegvesen står som tiltakshaver i reguleringen av sammenføring E6 og kommunal veg samuelsberg. Grunnboringsselskapet har kommet i regi av Statens vegvesen og er derfor utenfor kommunens anliggende. Sametinget forholder seg til tiltakshaver i plansaker, og har i dette tilfellet varslet Statens vegvesen om befaring og registrering av kulturminner. Kommunen har videresendt spørsmålene, og besvarelsen skal oversendes ved første mulighet. 131

132 D. I saksutredning antydes det at det vil bli en ubetydelig trafikk langs vegen, og oppgir to bolighus samt to hytter! Dette kan ikke være korrekt! Refererer til merknadsbehandlingen datert , der spørsmålet ble behandlet (se vedlegg). Det er en dårlig ide å lede mer trafikk inn på denne vegen, da flere av husene ligger tett inntil vegbanen og vil påvirke trafikksikkerheten negativt. Selv om trafikken er beskjeden i dag vil denne øke i framtiden og vil ikke være en god sak for fremtiden. Refererer til merknadsbehandlingen datert , der spørsmålet ble behandlet (Se vedlegg). E. Her er ikke tatt med ras sikring Nordnesfjellet, arbeid med TV/radio mast Nordnes, samt påtenkt kraftverk i området (Se mitt brev til dere av og ) Oppskyllingshøyde ved ras fra Nordnesfjellet er vist som faresone i plankart. Utover dette tar reguleringsplanen hensyn til de forhold som er vurdert vesentlig for området. F. Avslutningsvis har jeg behov for å få opplyst når og hvilken dagsavis oppslaget har vært på trykk. Arbeidet ble annonsert på kommunens hjemmesider og i Framtid i Nord den

133 Vedlegg: Merknader fra Seppola besvart i «Merknadsbehandling, Kåfjord formannskap, » Merknad nr. 12 Sigmund Seppola ( ) a) Ønsker å få tilsendt alle dokumenter fra formannskapsmøte den 4. desember Familien kan ikke behandle saken før sakspapirene er mottatt. Rådmannens vurdering: Sakspapirene kan ses på kommunens hjemmeside og ved henvendelse til kommunen. Dette er i tråd med innsyn som er vanlig. Rådmannen mener likevel disse kan oversendes når grunneier ber om det. Rådmannens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. b) Det er en dårlig ide å lede mer trafikk inn på denne vegen, da flere av husene ligger tett inntil vegbanen og vil påvirke trafikksikkerheten negativt. Selv om trafikken er beskjeden i dag vil denne øke i framtiden og vil ikke være en god sak for fremtiden. Rådmannens vurdering: Mertrafikk pga. reguleringsplanen er forholdsvis beskjeden (atkomst til 1 bolighus og 2 fritidshus). Om sommeren vil trafikk til fiskeplass nord i området føre til noe mer biltrafikk. Rådmannen tilrår at boligvegen gis en lav fartsgrense og/eller iverksetter fysiske tiltak som reduserer kjørehastighet (innsnevring på kjørebane, fartsdumper e.l.) Rådmannens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. c) Anbefaler at stedet for «mellomlagring» blir gjort permanent. Rådmannens vurdering: Planforslaget viser ikke sted for «mellomlagring» og rådmannen er usikker på betydningen av innspillet. Rådmannens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. 133

134 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/17 Kåfjord kommunestyre Nyvalg Kommunens representant styret i barnehager i Manndalen Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Henriette Dale ble innvilget fritak fra sine politiske verv i kommunestyre sak 60/2016 den , men ved en feil ble det ikke oppdaget at hun også var valgt inn som fast medlem som representant til styret i barnehagen i Manndalen. Det må enten endres slik at Stine Solstad blir fast medlem, hvis hun ønsker dette, og velge nytt varamedlem eller at det velges nytt fast medlem. Kommunestyre sak 68/2015, ble følgende valgt: REPRESENTANTER TIL STYRET I BARNEHAGENE: Medlemmer: pers. varamedlemmer Manndalen: Henriette Dale Stine Solstad Vurdering: 134

135 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/117-4 Arkiv: U63 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Søknad om endring på skjenkebevilling - fritak fra å ha stedfortreder Henvisning til lovverk: Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetting av alkoholholdig drikk m.v. Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift om salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det godkjennes at Djupvik Camp & Maskin AS har skjenkebevilling uten stedfortreder, så skjenking kan kun skje når styrer Jim-Roar Wiik er tilgjengelig. Bevilling gis for tidsrommet fram til Rådmannens innstilling: Det godkjennes at Djupvik Camp & Maskin AS har skjenkebevilling uten stedfortreder, så skjenking kan kun skje når styrer Jim-Roar Wiik er tilgjengelig. Bevilling gis for tidsrommet fram til Saksopplysninger: Jim-Roar Wiik på vegne av Djupvik Camp & Maskin AS har søkt om å ha skjenkebevilling uten stedfortreder. Djupvik Camp & Maskin AS har i dag skjenkebevilling, som er innvilget til Jeg har mottatt følgende søknad: 135

136 «Jeg søker om å få fritak til å ikke ha stedfortreder for meg ved pub/cafe i Djupvik. Jens Aleksander Simonsen trekker seg ut av stedfortreder rollen da han har fått jobb som kontrollør. Da det er vanskelig for meg å finne en ny som kan ta over for Jens Aleksander, søker jeg om fritak. Pub/Cafe er nesten åpen hver lørdag og jeg er bestandig i umiddelbar nærhet av den under åpning. Håper dette ordner seg snarest, da Jens Aleksander begynner i jobben når dette er på plass.» Følgende skjenkebevilling er vedtatt i Kommunestyre sak 32/2016 av : «Vedtak 1. Djupvik Camp & Maskin AS innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin med begrensninger i tidspunkt i hht alkoholloven. 2. Skjenkeareal er i Djupvik Camp og Maskin AS kafédel i servicehuset Bistro. 3. Skjenketid for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer fra kl , skjenking av annen alkoholholdig drikk fra kl Skjenking av øl, vin og brennevin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager avsluttes senest kl Øvrige dager i hht. søknad kl for øl og vin, mens brennevin må avsluttes innen kl Det innstilles ikke til skjenking av alkohol til kl som omsøkt. 5. Uteservering for alkoholholdig drikk under 22% innvilges på veranda i hht. tegning. 6. Som styrer godkjennes Jim-Roar Wiik, Olderdalen. 7. Som stedfortreder godkjennes Jens Aleksander Simonsen, Djupvik 8. Gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens 7-1 og Forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 kap Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder og at det er utarbeidet Internkontroll-system. 10. Bevillingen gis for tidsrommet og til » Vurdering: Vi har pr. i dag et skjenkested i Kåfjord som ikke har stedfortreder, i tillegg til en butikk som ikke har stedfortreder. Disse har fått skjenke-/salgsbevilling, men vi oppfordrer de å få noen å være stedfortreder, men dette kan være vanskelig med få ansatte. 136

137 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/117-5 Arkiv: U63 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Søknad om skjenkebevilling for Riddu Riddu 2017 Henvisning til lovverk: Alkoholloven 1-6 Bevillingsperioden, andre ledd for en bestemt anledning. Alkoholloven 1-6 Bevilling for salg og skjenking Forskrift om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift om salgs og skjenke bevilling for alkohol, Kåfjord kommune 2 Åpnings og skjenketider for skjenkesteder Serveringsloven Vedlegg 1 Kart over området hvor øl og vin selges Søknad om skjenkebevilling 2017 Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Riddu Riddu gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin, i inngjerdet område som anvist på kartskisse over området, i Baldalavvu og for Artistcafè, for dagene torsdag 13.juli kl , fredag 14. juli fra kl til kl og lørdag 15. juli 2017 fra kl til kl Ansvarlig skjenkestyrer og for matservering for Riddu Riddu og Artistcafé godkjennes Asle Tveitnes, som har bestått skjenkeprøven. 3. Magne Wilhelmsen godkjennes som stedfortreder, skjenkeprøven er bestått. 4. Omsetning inngår i det ordinære regnskapet for Riddu Riddu, gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens 7-1 og Forskrift 2. juni 2005 nr 538 om omsetting av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. 137

138 Rådmannens innstilling: 1. Riddu Riddu gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin, i inngjerdet område som anvist på kartskisse over området, i Baldalavvu og for Artistcafè, for dagene torsdag 13.juli kl , fredag 14. juli fra kl til kl og lørdag 15. juli 2017 fra kl til kl Ansvarlig skjenkestyrer og for matservering for Riddu Riddu og Artistcafé godkjennes Asle Tveitnes, som har bestått skjenkeprøven. 3. Magne Wilhelmsen godkjennes som stedfortreder, skjenkeprøven er bestått. 4. Omsetning inngår i det ordinære regnskapet for Riddu Riddu, gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens 7-1 og Forskrift 2. juni 2005 nr 538 om omsetting av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Saksopplysninger: Asle Tveitnes er i år ansvarlig for servering av mat, han har kokkeutdannelse som var ferdig i 1980 og stuertutdannelse som var ferdig i Baldalavvu, som er en bygd lavvu med bord og benker med plass for ca. 60 sitteplasser. Rådmannen er i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol, Kåfjord kommune i 5c delegert myndighet til å gi tillatelse til utviding av skjenkelokale og til utviding av skjenketid for en enkelt anledning, søknaden legges frem for HOO og Kommunestyret. Riddu Riddu søker om skjenkebevilling for salg av øl og vin for følgende perioder og klokkeslett: Torsdag 13.juli kl Fredag 14. juli kl Lørdag 15. juli kl Erfaringer fra tidligere år Egen alkoholservering ble første gang gjennomført i Søkernes syn er at tiltaket har vært vellykket, om de mener at det har bidratt til å regulere alkoholbruken blant gjestene. Servering foregår innenfor avgrensede områder, der festivalpublikumet kan nyte alkoholsvake drikker fremfor medbrakt sterkere drikke. Et tilbud om salg av alkohol sikrer økt publikumstilstrømning og opplevelse av høyt servicetilbud, noe som gjør festivalen til et bedre produkt totalt sett. Praktiske sider ved gjennomføringen Salget av alkohol vil foregå fra artistcafé og 2 utsalgsområder på Riddusletta. 1 utsalgsområde med skjenking og matservering er på et inngjerdet område med bord og benker, ved inngangen til festivalcampen. Totalt er det ca. 200 sitteplasser. Salgsområdet vil ha 18 års aldersgrense. Det vil være vakthold ved inngangen til salgsområdet, der innleide profesjonelle vakter blir benyttet, i tillegg til vakthold inne på serveringsområdet. 1 utsalgsområde for kun skjenking i Baldalavvu, i lavvuen er det ca. 60 sitteplasser, dette skjenkestedet skal ha samme sikkerhetstiltak som det andre utsalgsområdet. I Artistcafè skal det serveres måltider og øl og vin for artister og stab. 138

139 Det er 50 sitteplasser, og det vil ikke være mulig å ta ut alkohol av artistcafe, vakter passer på dette. Servering av mat, utenom Artistcafé, vil foregå uten alkoholservering. Salget av alkohol vil følge retningslinjer for skjenking av alkoholholdig drikk (Forskrift av 11. desember 1997, nr. 1292). Fra vedtatt ruspolitisk handlingsplan: Mål for bevillingspolitikken: 1. I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er kommunens mål å begrense de skader som alkohol kan innebære for samfunnet og individet. 2. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. Vurdering: Søknaden er sendt til uttalelse til Nav og Politiet, de har ingen anmerkninger. 139

140 Riddu sletta Alkoholservering Artistcafé Alkoholservering Øl-området Alkoholservering Baldalavvu 140