STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00. Sak 32/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. Merk: møterom kommunestyresalen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 31/17 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 32/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 33/17 OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - 1. GANGS BEHANDLING Sak 34/17 DETALJREGULERING FOR HEGGEN BOLIGFELT ETAPPE 4-1 GANGS BEHANDLING Sak 35/17 Sak 36/17 Sak 37/17 DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 PÅ SKEI SØR - NY BEHANDLING S2F KLAGE PÅ AVSLAG AV SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM G/BNR 107/2 ESPEDALEN SØNDRE I GAUSDAL KOMMUNE G/BNR 33/9 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM KONSESJON Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering.

2 Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/775 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Notat til planutvalget ang. avfallsplasser på Skei. 3. Departementets vedtak klage på fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om å avslå ekspropriasjon av tomt til eksiterende bygning etter oreigningsloven 2 nr 31 g/bnr 54/26 i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsaken tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 39

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/772 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 59/17 LAND//AGKJ GNRLG 140/1 Erling Bjørnson GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ G/BNR 140/1 I GAUSDAL 16/ DS 62/17 TEK//BJNY GNR 108/23 Tore Eriksen, Markveien 1b, 3510 HØNEFOSS Søknad innvilg TILLATELSE GIS TIL ANLAGT VEG TIL HYTTE PÅ G/BNR 108/23 FALLETSTUGGUVEGEN 23 I ESPEDALEN 17/ DS 66/17 TEK//WEOV GNR 213/111 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/111 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HÅGÅSLETTVEGEN 59 PÅ SKEI TILTAKSHAVER JOSTEIN ULSUND OG ANNE HENRIETTE AASS 17/ DS 67/17 TEK//SMBR GNR 192/4 Gausdalsutbyggerene, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt G/BNR 192/4 -TILLATELSE TIL FRADELING MED AVSLAG PÅ DISPENSASJON FOR ENDRING AV ADKOMST FOR TOMT 104 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA PÅ SKEI. REKVIRENT: AS HØYFJELLSSANATORIET I GAUSDAL 17/ DS 68/17 LAND//KASA GNRLG 17/1 PER ARNE TRONRUD, Auggedalsvegen 782, 2653 VESTRE GAUSDAL MANUELL UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER DOKUMENTASJON AV SALG AV GROVFÔR - ORG.NR TRONRUD BØUM DRIFT G/BNR 17/1 17/ DS 69/17 TEK//WEOV GNR 160/1 Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 160/1 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING, VOLEGUTUA 26 I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: JON WAALEN Side 4 av 39

5 Sak 32/17 17/ DS 70/17 TEK//WEOV GNR 140/1 Erling Bjørnson, Aulestadvegen 2, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 140/1 - TILBYGG PÅ MELKEKUFJØS - AULESTAD GÅRD I FOLLEBU TILTAKSHAVER: ERLING BJØRNSON 17/ DS 71/17 LAND//GHVE GNRLG 122/1 Marit Fougner, Øverbygdsvegen 926, 2656 FOLLEBU G/BNR LG 122/1 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ G/BNR 121/7 SØKER: MARIT FOUGNER 17/ DS 72/17 TEK//WEOV GNR 213/107 Tinde Hytter AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/107 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 65 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: GRO ELGHEIM MONSEN OG GUNNAR LYNG MONSEN 17/ DS 73/17 LAND//ANLU V83 Even Tjørve, Toppavegen 5, 2656 FOLLEBU DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG G/BNR 127/1 - GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 74/17 TEK//SMBR GNR 105/35 Ole Hans Skyttermoen, Vingromveien 231, 2608 LILLEHAMMER Søknad avslått AVSLAG - G/BNR 105/35 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, ROASETERVEGEN 36 I ESPEDALEN. TILTAKSHAVER: OLE HANS SKYTTERMOEN 17/ DS 75/17 TEK//BJNY GNR 192/64 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 192/64 TOMT NR. 82 PÅ NERSETRA TILTAKSHAVER KRISTIAN NORDTØMME 17/ DS 76/17 TEK//LAGR GNR 107/125 Aspesletten Holding AS, Postboks 1116 Skurva, 2605 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 107/125 - TOMT I 4 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR STRAND ESPEDALEN. REKVIRENT: ASPESLETTEN HOLDING AS Side 5 av 39

6 Sak 32/17 17/ DS 77/17 TEK//LAGR GNR 107/125 Aspesletten Holding AS, Postboks 1116 Skurva, 2605 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 107/125 - TOMT G 5 INNENFOR REGULERIGNSPLAN FOR STRAND ESPEDALEN. REKVIRENT: ASPESLETTEN HOLDING AS 17/ DS 78/17 TEK//SMBR GNR 148/152 Europris Gausdal, Fargerivegen 7, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 148/152 - OPPFØRING AV SALGSTELT APRIL - OKTOBER VED EUROPRIS, FARGERIVEGEN 7 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅA - FURULUND. TILTAKSHAVER: EUROPRIS GAUSDAL 17/ DS 79/17 TEK//SMBR GNR 214/57 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/57 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MAJORSLI-GUTUA 53 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR MED ENDRING DETALJREGULERING FOR DELER AV S3 BERGSENG SETER. TILTAKSHAVER MADS LIER OG ELIN DØVIK LIER 17/ DS 80/17 TEK//SMBR GNR 5/6 Arnfinn Barlund, Ulsrudvegen 87, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 5/6 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL VÅNINGSHUS, ULSRUDVEGEN 87 I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: ARNFINN BARLUND 17/ DS 81/17 TEK//SMBR GNR 201/77 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 201/77 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, TOMT FRA BLIHOVDE SETER INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: EVA LUNNER OG ATLE BERGUM 17/ DS 82/17 TEK//SMBR GNR 171/1 Oddbjørn Skogen, Østringsvegen 1087, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 171/1 - TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 171/9 OG 171/10 I SVINGVOLL. REKVIRENT: ODDBJØRN SKOGEN Side 6 av 39

7 Sak 32/17 17/ DS 83/17 TEK//WEOV GNR 13/2 Arne Aasveen, Hakkerudvegen 4, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 13/2 - RIVING AV GAMMELT STABBUR TILTAKSHAVER: ARNE AASVEEN 17/ DS 84/17 TEK//BJNY GNR 36/32 Hanna Helleberg, Roåkervegen 17, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL BRUKSENDRING TIL ROM FOR UTLEIE PÅ G/BNR 36/32 ROÅKERVEGEN 17 VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER HANNA HELLEBERG 17/ DS 85/17 TEK//SMBR GNR 224/130 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/130 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 82 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: ISOLAFT AS Del.sak nr 86/17 utgår eller er under behandling. 15/ DS 87/17 TEK//BJNY GNR 241/1 Anne-Gunn Vadheim, Postboks 136, 3471 SLEMMESTAD Annet forslag vedtatt VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR FOR AVLØPSANLEGG PÅ G/BNR 241/1 HYTTE VED NEDRE ONGSJØEN Del. sak 88/17, 89/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 90/17 TEK//BJNY GNR 109/97 Tore Lauvdal, Bjørkebakken 1, 2849 KAPP TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS PÅ G/BNR 109/97 HESTLYKKJEVEGEN 12 I ESPEDALEN TILTAKSHAVER TORE LAUVDAL 17/ DS 91/17 TEK//SMBR GNR 197/1 Amund Nustad, Hjelmstadvegen 11, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 197/1 - TOMT H 5-8 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. REKVIRENT: AMUND NUSTAD Del.sak 92/17 utgår eller er under behandling Side 7 av 39

8 Sak 32/17 16/ DS 93/17 TEK//BJNY GNR 201/65 ARR arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL ENDRING AV TEGNINGER FOR FRITIDSBOLIG OG GARASJE PÅ G/BNR 201/65 TOFTSETERVEGEN 72 BLIHOVDE SETER TILTAKSHAVER TARJEI BØ 17/ DS 94/17 LAND//KASA GNRLG 98/8 Skjeldsvold samdrift DA, Vestringsvegen 3251, 2657 SVATSUM Søknad avslått PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD PR ORG.NR SKJELDSVOLD SAMDRIFT DA 16/ DS 95/17 TEK//BJNY GNR 207/38 Donatas Sarkinas, Klevavegen 12, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE G/BNR 207/38 KLEVAVEGEN 12 TILTAKSHAVER DONATAS SARKINAS 17/ DS 96/17 TEK//SMBR GNR 214/55 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/55 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MAJORSLI-GUTUA 65 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: HILDE FAUSKE OG VEGAR FISKVIK 17/ DS 97/17 TEK//WEOV GNR 34/1 Eystein Fære Forseth, Evenvollvegen 43 A, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 34/1- RIVING AV TAKOVERBYGG OG OPPFØRING AV TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING TILTAKSHAVER EYSTEIN FÆRE FORSETH 17/ DS 98/17 TEK//WEOV GNR 238/1/117 Ole Knut Larsen, Korsrudvegen 130, 2625 FÅBERG TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/B/FNR 238/1/117 PÅ VÆRSKEI- TILBYGG AV TERRASSE MED TAK TILTAKSHAVER OLE KNUT LARSEN 17/ DS 99/17 TEK//WEOV GNR 213/111 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL G/BNR 213/111 - TILLATELSE TIL ENDRET HØYDEPLASSERING - FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 59 PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER JOSTEIN ULSUND OG ANNE HENRIETTE AASS Side 8 av 39

9 Sak 32/17 17/ DS 100/17 TEK//LAGR GNR 192/4 AS Høyfjellsanatoiet i Gausdal, ved Andreas Smith-Eriksen og Marie Louise Lørken, Sanatorievegen 27B, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 192/4 TOMT 110 PÅ NERSETRA REKVIRENT AS HØYFJELLSANATORIET I GAUSDAL 17/ DS 101/17 TEK//SMBR GNR 131/1 Halvor Holen, Holsbakkan 72 A, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 131/1 - TOMT H-13 NR 7 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. REKVIRENT: HALVOR HOLEN Del.sak nr 102/17 utgår 17/ DS 103/17 LAND//KASA GNRLG 34/9 Hilde M Aarnes, Tøftumsvegen 97, 2653 VESTRE GAUSDAL TILSAGN OM SMIL-MIDLER TIL DRIFTSTILTAK PÅ SKOGSTADSETRA G/BNR 34/9 I GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 104/17 TEK//LAGR GNR 225/55 BoligPartner AS, Storgata 121, 2651 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL SEKSJONERING PÅ G/BNR 225/55 HØSLAN PANORAMA 17/ DS 105/17 TEK//GUKV Martha Staum, Gausdalsvegen 1147, 2656 FOLLEBU DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 131/72 - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER - GAUSDALSVEGEN / DS 106/17 TEK//BJNY GNR 225/399 Bolig Partner AS, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIG G/BNR 225/399 HASSELBAKKEN 35 FJERDUMSENGA TILTAKSHAVER ESPEN HAGESTANDE 17/ DS 107/17 TEK//SMBR GNR 203/23 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 203/23 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, SVARTTJERNSVEGEN 34 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA SØR. TILTAKHAVER; CHRISTIAN OG CHRISTIANE SCHANZE Side 9 av 39

10 Sak 32/17 17/ DS 108/17 TEK//WEOV GNR 203/31 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN G/BNR 203/31 - TILLATELSE TIL ENDRET PLASSERING, FRITIDSBOLIG I SVARTTJERNVEGEN 36 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: EVEN RUDÅ 17/ DS 109/17 TEK//BJNY GNR 155/134 Hille Melbye Arkitekter As, Hausmannsgate 16, 0182 OSLO RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG ANNEKS G/BNR 155/134 ENGELYKKJA 12 TILTAKSHAVER: CHRISTINE KURE OWINGS 17/ DS 110/17 TEK//WEOV GNR 213/114 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/114 - FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HÅGÅSLETTVEGEN 87, OMRÅDEREGULERING SKEI SØR TILTAKSHAVER KJELL ANDERS VADA 17/ DS 111/17 LAND//KASA GNRLG 227/1 Gryte samdrift, ved Einar Grythe, Vestringsvegen 144, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILSAGN OM SMIL-MIDLER TIL DRIFTSTILTAK PÅ GRYTE SETRA G/BNR 227/1 17/ DS 112/17 TEK//BJNY GNR 213/115 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 213/115 HÅGÅSLETTVEGEN 67 SKEI SØR TILTAKSHAVER JAN VIDAR BERGERSEN OG ANITA HOLM Del.sak 113/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 114/17 TEK//WEOV GNR 238/1/631 Knut Stålsett, Faldalsveien 50, 1900 FETSUND TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/B/FNR 238/1/631 - OPPFØRING AV UTHUS/ANNEKS I VÆRSKEIGREINA 35, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER KNUT STÅLSETT 17/ DS 115/17 LAND//KASA GNRLG 98/8 Kai Magnar Skjelsvold, Vestringsvegen 3253, 2657 SVATSUM VEDTAK OM PRODUKSJONSTILSKUDD PR ORG.NR KAI MAGNAR SKJELSVOLD G/BNR 98/8 Side 10 av 39

11 Sak 32/17 17/ DS 116/17 TEK//WEOV GNR 225/296 Torstein Homb, Homlevegen 10, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 225/296 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG, HOMLEVEGEN 10 I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER TORSTEIN HOMB 17/ DS 117/17 TEK//BJNY GNR 33/107 Egil Berg, Evenvollvegen 12, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL UTVIDELSE AV TERASSE MED TAK PÅ G/BNR 33/107 EVENVOLLVEGEN 12 TILTAKSHAVER EGIL BERG 17/ DS 118/17 TEK//GUKV GNR 206/5 Kari Johansen, ved Odd Magnar Johansen, Mohaugvegen 16, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 206/5 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 17/ DS 119/17 TEK//BJNY GNR 168/37 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GBNR 168/37 NERSETERVEGEN 26 TILTAKSHAVER GUDBRAND KJOS OG JENNIFER LUNDQUIST KJOS Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 11 av 39

12 Gausdal kommune 12 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 14/1402 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/17 Planutvalget Saksbehandler: Jon Sylte OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbeskrivelse 3. Konsekvensutredning 4. Reguleringsbestemmelser 5. ROS-analyse (6. Kortversjon planbeskrivelse) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Skredfarevurdering Segalstad Bru. NGI Elveomlegging Segalstad Bru Flom og hydrauliske beregninger. Asplan Viak Elveomlegging Segalstad Bru Konsekvensutredning av naturmiljø. Asplan Viak Befaringsrapport arkeologisk registrering i dyrka mark gnr. 225 bnr. 1. Oppland fylkeskommune Oppsummering barnetråkkregistreringer Segalstad Bru. Areal + Parallelloppdrag 2013 (4 stk.) Diverse referater SAMMENDRAG: Områderegulering Segalstad Bru er utarbeidet til erstatning for kommundelplan for området samt 15 reguleringsplaner. Formålet er å legge til rette for langsiktig utvikling av kommunesenteret, med vekt på utvikling av viktige sentrumsfunksjoner, tilgang på nye boligområder nært opp til sentrum (en- og tomannsboligtomter) og areal for konsentrert boligbygging, nye nærings- og industriområder. Dette i kombinasjon med stor vekt på miljø og trivsel og sikkert trafikkmiljø. Forslag til områderegulering Segalstad Bru legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune er forslagsstiller. Planområdet omfatter kommunesenteret Segalstad Bru med et tilhørende areal omkring. Areal + er kommunens plankonsulent. Forholdet til gjeldende plan: Kommunedelplan for Segalstad Bru ble sist vedtatt av kommunestyret i sak 30/09 den Revisjon av kommuneplanens arealdel er under arbeid. Ved oppstarten av arbeidet med arealdelen ble det bestemt at for kommunesenteret med omland skulle det utarbeides områderegulering, med i utgangspunktet omtrent samme utstrekning som Side 12 av 39

13 Sak 33/17 kommunedelplanen. Områdereguleringsplanen vil erstatte kommunedelplanen, og sys inn i den reviderte kommuneplanens arealdel når den ferdigstilles. Områdereguleringsplanen erstatter 15 detaljreguleringsplaner, den eldste ble vedtatt i Planprosess: I 2013 initierte kommunen et oppdrag der 4 konsulentgrupper ble invitert til å gjennomføre et parallelloppdrag for kommunesenteret Segalstad Bru, med visjoner for utviklinga mot I den forbindelse ble det gjennomført flere åpne møter, og det ble vist stor interesse fra befolkninga. Forslag til planprogram for områdereguleringa ble av planutvalget den (sak 60/14) vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig ble det varsla oppstart av planarbeidet. I løpet av høringsperioda ble planområdet utvida, og dette ble kunngjort spesielt. Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget den (sak 7/15). Arbeidet har vært lagt fram til drøfting i regionalt planforum tre ganger (februar 2015, april 2016 og november 2016). Kommunen har hatt ei referansegruppe med brei deltakelse. I tillegg har det vært egne møter med grunneiere, gardeiere, forretningsdrivende o.l. Planforslaget: Forslag til områderegulering Segalstad Bru legges nå fram til 1. gangs behandling. Forslaget omfatter et areal på ca dekar. Planen har i hovedsak avgrensing som gjeldende kommunedelplan. I forhold til planavgrensing i planprogrammet, så er arealet innskrenka noe. Dette gjelder i hovedsak jordbruksareal der det ikke er planlagt utbygging. Planen består av mange og kompliserte dokumenter. For de som vil sette seg raskt inn i hovedtrekkene i planen anbefaler vi kortversjon av planbeskrivelsen. Planen består av disse elementene: Plankart Planbeskrivelse Konsekvensutredning Reguleringsbestemmelser ROS-analyse. Andre utredninger som er tilgjengelige på forespørsel er vist i starten på utredninga.. Til å være områderegulering er arealet relativt stort og komplekst. Dette er for å sjå sentrum og omliggende bolig- og industriområder m.m. i sammenheng, samt å få oppdatert og erstatta gamle reguleringsplaner til dagens formkrav og gjeldende plan- og bygningslov. Sentrum For sentrumsområdene var det en omfattende planrevisjon i 2009, og forslaget nå bygger på den soneinndelinga som da ble gjort med sentrumsformål, næringsareal og skole- og fritidsfunksjoner atskilt. Side 13 av 39

14 Sak 33/17 Sentrum skal etter planen i hovedsak utvikle seg innen dagens arealrammer. Det legges vekt på konsentrasjon med tillatelse til tettere og høyere utbygging. Viktigste handelsaksen skal være Fargerivegen, og med mulighet for å fortette/utvide i retning mot Gausdal Arena. I det mest sentrale handelsområdet skal det være publikumsretta aktiviteter på bakkenivå og mot gateplan, med kontorer og boliger i etasjene over. Lengre mot Gausdal Arena kan det også være konsentrert boligutbygging uten publikumsfunksjon på bakkenivå. Det legges opp til å styrke funksjonen som sosial møteplass i sentrum, og med vekt på grønne torgområder og mulighet for aktiviteter for barn og unge. Bussholdeplassen styrkes, og med mulighet for langtidsparkering for pendlere ved utvidelse av området ved Brovold (bensinstasjonen). Her ønsker en også sykkelparkering. På sikt er det ønskelig at mer av parkeringa skjer under bakken, og at bebyggelsen får byggelinje nærmere gatene. På sikt utvikles Møllevegen (sørsida av kommunehuset) til miljøgate. For å avlaste Møllevegen og Fargerivegen for biltrafikk foreslås det ny bilveg mellom Fargerivegen og Sagvegen i grensa mellom sagbruket og boligene i Furulund (mellom kommunehuset og Gausdal Bruvoll). Transformasjonsområder: Eneboligene i Furulund, kommunens driftsstasjon og bensinstasjonen/brovold kan på sikt omformes til mer sentrums- og boligfunksjoner. Inntil dette skjer kan de fortsette sin virksomhet som nå, men dette er viktige sentrumsareal som på lang sikt kan være svært verdifulle for å skape gode muligheter for utvikling av et velfungerende sentrum med vekstmuligheter. Sentrumsformål i denne planen er samsvarende med avgrensing av indre sentrumssone, i henhold til Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Boligområder Det er ønskelig å utvikle mer boliger i sentrum, og dette må skje gjennom bygging av leiligheter. Samtidig er dette tidkrevende og kostbart å bygge ut, etter som det er eksisterende bebyggelse på store deler av arealene. Bygging av boliger må da skje ved større utbygginger og transformasjonstiltak. De mest attraktive boområdene utenom sentrum er i dalsida på østsida. Her finnes det nesten ikke igjen godkjente tomter. Gjennom denne planen foreslås det sterk fortetting ved å ta i bruk mye av de ubebygde arealene innimellom eksisterende boområder. En vesentlig del av dette er jordbruksareal (dyrka jord og beite). Mye av arealene er relativt bratte, og egner seg ikke til eneboligtomter. Å ta i bruk jordbruksareal krever også at en har god arealutnytting for ikke å bruke opp for store arealer. I disse områdene ligger det til rette for konsentrert utbygging med rekkehus, kjedehus, leilighetsbygg, og terassert bebyggelse der det er brattest. Reservene for eneboligtomter er i praksis omtrent oppbrukt ved Segalstad Bru. Sjøl om trenden nå er at det er større interesse for leiligheter og småhusbebyggelse, så vil det fortsatt være etterspørsel etter eneboliger i Gausdal. At det fristilles noen eldre hus ved at eierne flytter til leiligheter er ikke tilstrekkelig, og de ligger ofte også på plasser i bygda som er lite ettertrakta. Gjennom planprosessen har det derfor vært jobba mye med å finne nye areal til eneboligtomter. Dette er ikke enkelt i et tettsted som er omkransa av jordbruksareal, og det er ikke ønskelig å trekke det langt bort fra sentrum ut fra hensynet til å ha nærhet til hovedveg og trafikkknutepunkt. I planen foreslås det et område nordvestover fra sentrum, som vi kaller Engeland. Dette ligger innafor gangavstand til sentrum, skolen og Gausdal Arena. Dette vil markere en ny utviklingsretning for boligbebyggelse for kommunesentret. Side 14 av 39

15 Sak 33/17 Næringsarealer Det er nå kun igjen et område på Steinsmoen helt inn til Segalstad Bru. De par siste åra har det vært godt salg av areal til dette formålet, og i en langsiktig plan er det behov for å avklare nye arealer. Her ser vi det som naturlig å utvikle et område på sørsida av Jøra. Her er det ei eksisterende bedrift som ligger i et uregulert område, og litt utenom sentrum. Rundt denne bedrifta er det mest skogsareal. Terrenget er ikke det mest ideelle ved at det er noe helling, men skal en finne flatere areal så er dyrka mark alternativet. Trafikk og samferdsel Krysset mellom fv. 255 og fv. 254 ved brua er et vanskelig punkt. I tillegg kommer her fv. 318 Kanadavegen ganske bratt ned i krysset, pluss en gangveg. Forslaget er å flytte nedre del av Kanadavegen, slik at den fra svingen/krysset ved Segalstad gard trekkes ned på nordsida av sentrum. Nedre del av Kanadavegen gjøres om til gangveg og atkomst for noen få boliger. Dette vil gjøre trafikkbildet også for fotgjengere mer oversiktlig og sikkert. Ellers er det lagt vekt på god sammenheng i gangforbindelser i form av gang- og sykkelveger, turveger og turdrag. De mjuke trafikantene er tillagt stor vekt. Fareområder Aktsomhetskart fra NVE viser at det er noen områder som kan være utsatt for flom, skred og steinsprang. Her er det gjort egne utredninger for å avklare hvilke områder som en må avstå fra å bebygge, og eventuelle sikringstiltak. Dette er tatt hensyn til ved avgrensing av byggeområder og i reguleringsbestemmelsene. For omlegging av Gausa ved Q-Meieriet er det foretatt egne undersøkelser, som viser både hydrologiske forhold/sikringstiltak og biologiske forhold. For å vurdere flomfare langs de to hovedelvene Gausa og Jøra har en benytta materiale fra Eidsiva Energi for 1000-årsflom. Krav om detaljregulering I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om detaljregulering før bygging i sentrumssona, i alle områder for konsentrert boligbebyggelse, nye områder for frittliggende boligbebyggelse, og i nye områder for næring/industri. VURDERING: Dette er et omfattende planforslag som berører mange interesser. Vi har funnet det hensiktsmessig for å sjå sammenhengen mellom sentrum, boområder, industriareal og grønne forbindelseslinjer. Planen viser relativt store arealer til boligformål. Disse vil utvikles over mange år, men vi synes det er riktig å vise utviklingsretninger som kan vare over tid slik at det ikke blir klattutbygginger. Dette styres også gjennom rekkefølgebestemmelser. Planen legger beslag på et større jordbruksareal enn ønskelig. Tettstedet er omkransa av jordbruksareal i alle retninger, så ved utbygging av nye arealer i nærheten av tettstedet og kommunesenteret må det gå ut over jordbruksareal. I planen er det lagt stor vekt på fortetting, men ut fra at mange av disse områdene krever sanering og transformasjon så vil det erfaringsmessig ta tid. Og noe areal for eneboliger mener rådmannen er nødvendig å kunne tilby i en spredtbygd kommune som Gausdal. I denne planen har en valgt å vise langsiktige Side 15 av 39

16 Sak 33/17 utviklingsretninger, og med så vidt store areal i forhold til utbyggingstakt at det kan ta flere tiår å bygge de ut. Rådmannen mener det er riktig å vise dette i planen, for at grunneiere og andre kan få mer visshet om framtida. En har også valgt å ta mye areal der en går inn og foreslår utbygging på jordbruksareal, i stedet for å stykke dette opp på flere områder og eventuelt i flere etapper. Dette også for å gi forutsigbarhet for berørte grunneiere. Planen vil etter rådmannens vurdering være et redskap for vekst og utvikling på lang sikt, og som staker ut utviklingsretninger både for sentrum, boliger og industri som gjør at utviklinga kan skje gradvis ut fra en helhetstankegang. Forslaget til områderegulering anbefales lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte instanser på høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar planutvalget at områderegulering Segalstad Bru legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side 16 av 39

17 Gausdal kommune 17 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 14/1476 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/17 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FOR HEGGEN BOLIGFELT ETAPPE 4-1 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. ROS-analyse Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Tiltaksplan overvatn Follebu sør. Norconsult Flomfarevurdering og overvannshåndtering for Heggen 4 Oppdatering av flomvurdering for Heggen 4 SAMMENDRAG: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for videre utbygging av Heggen boligfelt, jfr. kravet om bebyggelsesplan. Planen legger opp til noe mer intensiv arealutnytting enn i opprinnelig plan. Det er lagt spesielt stor vekt på sikkerhet i forhold til flomfare, og romslige areal for barn og unge og aktiviteter/leikeområde. Forslag til detaljregulering Heggen 4 foreslås lagt ut offentlig ettersyn og sendt på høring. SAKSOPPLYSNINGER: Forholdet til gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplan for HEGGEN BOLIGFELT med bestemmelser ble godkjent i kommunestyret I henhold til bestemmelsene, jfr. 2 Felles bestemmelser, må det foreligge godkjent bebyggelsesplan for det området som det nå er utarbeidet et detaljreguleringsforslag til, før videre utbygging kan skje. Siden bebyggelsesplanen er borte fra plan- og bygningsloven etter revisjon i 2008, er det nå utarbeidet en detaljreguleringsplan, jfr. pbl Planprosessen: Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD i desember 2014 og varsla ved brev til berørte parter den , samt gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Planen ble da benevnt som Heggen etappe 3. Det kom inn 7 merknader/innspill til varsel om oppstart. De innkomne merknadene er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Det er avholdt medvirkningsmøte med representanter for beboerne i naboområdet. Planarbeidet er drøfta i regionalt planforum den Side 17 av 39

18 Sak 34/17 Arealbruk: Arealbruken er i hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra Hovedformålet er areal til boligbygging. Med den foreslåtte utnyttingsgraden vil det være plass til boligenheter. Herav er knapt 40 eneboligtomter og resten som konsentrert boligbygging (rekkehus, kjedehus, leilighetsbygg). Det er lagt opp til større utnyttingsgrad enn i opprinnelig reguleringsplan. I nedre del av planområdet er det avsatt et relativt stort område til aktivitetsområde/grøntområde. Dette skal samtidig være fordrøyningsanlegg ved flom. Konsekvensutredning: Planen er i hovedsak i samsvar med tidligere reguleringsplan og vil ikke få så vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. pbl. 12-9, at det er behov for eget planprogram eller faller inn under kravet til konsekvensutredning jfr. «Forskrift om konsekvensutredning». Naturmangfold: I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende, jfr. kriteriene etter loven. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unges interesser: Representanten for barn og unge har mottatt varsel om oppstart. Et relativt stort areal er avsatt til aktivitetsområde/grøntområde, det er flere nærleikeplasser og arealer langs et bekkedrag legges til rette for ferdsel og leik. Interessene til barn og unge synes godt ivaretatt. I det videre arbeidet med tilrettelegging av aktivitetsområdet vil disse interessene spesielt bli trukket inn i prosessen. Flomfare: Hensyn til sikkerhet mot flomfare har hatt stor fokus i planarbeidet med erfaring i flommer de siste årene. En omfattende kartlegging og vurdering av hele dalsida ovenfor boligfeltet er gjennomført. To uavhengige konsulentrapporter om nødvendige hensyn og sikringstiltak for feltet er utarbeidet, og nødvendig areal til sikring er avsatt i henhold til disse rapportene. Det skal være avskjæring av overflatevatnet ovenfor feltet, flere mindre fordrøyningstiltak og masseavsetningsområder, tiltak for å sikre bekkeløpet og redusere farten på vatnet. Det store aktivitetsområdet skal bygges slik at det fungerer som fordrøyningsområde og masseavlagringsbasseng ved en storflom. Disse tiltakene vil også bidra til større sikkerhet for eksisterende boliger i området. For boligtomtene er det stilt krav om lokal overvannsdisponering som reduserer avløpet. VURDERING: Planforslaget er i hovedsak i samsvar med gjeldende reguleringsplan for området, men det er lagt opp til tettere utbygging og mulighet for flere boenheter. Med bakgrunn i erfaringene med flomskader er det lagt stor vekt på utredning av aktuelle/nødvendige tiltak mot flom, som følges opp i detaljprosjekteringa. Nødvendige areal til tiltak er avsatt i planen, og med tilhørende reguleringsbestemmelser. Store areal er avsatt til bruk for barn og unge. Side 18 av 39

19 Sak 34/17 Samla sett synes å planen å tilfredsstille krav til god arealutnytting, høg grad av sikkerhet og hensyn til godt bomiljø med vekt på barn og unges interesser. Rådmannen tilrår at planforslaget for Heggen 4 legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget at detaljreguleringsplan Heggen 4 legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side 19 av 39

20 Gausdal kommune 20 Ark.: L Arkivsaksnr.: 15/2049 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 35/17 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 PÅ SKEI SØR - NY BEHANDLING S2F Vedlegg: 1. Samla saksframstilling detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33 på Skei sør 2.gangs behandling i kommunestyret sak 49/ Planbeskrivelse, datert (gamle vedlegg 1). 3. Reguleringsbestemmelser, datert (gamle vedlegg 2). 4. ROS-analyse, datert (gamle vedlegg 3). 5. Plankart område 2, datert (gamle vedlegg 5). Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Ved behandling av kommunestyret i sak 49/16 ble delområde 3 S2F utsatt i påvente av helhetlig vurdering av arealbruken næring/fritid i kjerneområdet på Skei. Etter at utvalgsrapporten om utvikling av Skeikampen sentrum er behandla, fremmes detaljreguleringsplan for S2F for ny behandling. Rådmannen tilrår at planforslaget godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: For områderegulering Skei sør ble det i 2016 lagt fram forslag om endring av reguleringsplanen for 5 områder. Planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn og høring i perioden , og ble lagt fram til 2. gangs behandling i planutvalget den (sak 43/16). Delområdene H16, S3, H27 og H33 ble tilrådd godkjent overfor kommunestyret. For område S2F ble det gjort følgende vedtak: «Område S2F sees i sammenheng med en helhetlig vurdering av arealbruken næring/fritid i kjerneområdet jfr. sak 39/16.» Sak 39/16 gjaldt områderegulering OTG Skeikampen (Olav Thon Gruppen) forespørsel om forhåndsvurdering. Kommunestyret gjorde tilsvarende vedtak i sak 49/16 den (sjå vedlegg 1). Etter innspill fra planutvalget vedtok formannskapet den å opprette ei arbeidsgruppe til å vurdere disse forholdene. Rapporten fra arbeidsgruppa ble lagt fram den Arbeidsgruppa tilrår i sin konklusjon at det i reguleringsområdet for OTG Skeikampen (arealer rundt Velkomstsenteret tidligere Gausdal Høifjellshotell) gis muligheter for bygging Side 20 av 39

21 Sak 35/17 av fritidsleiligheter etter prinsippet om «fritidsleiligheter tilrettelagt for utleie», og med 100 varme senger. Dette er areal som tidligere var avsatt til næringsformål/reiseliv. Rapporten ble lagt fram for formannskapet den (sak 15/17) og det ble gjort slik vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten til utvikling av Skeikampen sentrum til etterretning, og anbefaler at prinsippene her danner grunnlag for detaljregulering av området OTG Skeikampen. 2. For en god og framtidsrettet utvikling på Skei må kommunen, ved planutvalg og formannskap, i sin videre behandling av saken ta tak i de temaene arbeidsgruppa ikke svarte på. Dette gjøres ved å invitere til debatt og samarbeid knyttet til framtidig utvikling av destinasjonen, herunder arealbruk, fellestiltak, sentrumsutvikling og andre aktuelle tema. Planutvalget gjorde deretter i sak 21/17 den slikt vedtak: 1. Planutvalgets vedtak i sak 39/16 oppheves. 2. Planutvalget tar rapporten om utvikling av Skeikampen sentrum til etterretning, og prinsippene her danner grunnlag for detaljregulering av området OTG Skeikampen. Endringsforslaget som ble utsatt i KS 49/16 var følgende: Område 3 (S2F) omreguleres fra fritidsbebyggelse med krav om utleie til tradisjonelle fritidsboliger. Området har i tillegg fått ny adkomstveg fra nordøst. Ny adkomst krysser bekken på samme punkt som den tidligere krysset ved adkomst til to eksisterende fritidsboliger. Tomtene er noe omlagt for å tilpasses den nye adkomsten. Framtidig skinedfart krysses planfritt hvis den blir realisert (rekkefølgekrav og tilleggsavtale til utbyggingsavtalen sikrer dette). I samråd med planutvalgets leder fremmes saken vedr. S2F på nytt. Figuren nedenfor viser plassering av S2F. Side 21 av 39

22 Sak 35/17 VURDERING: Det vises til høringsuttalelser og rådmannens vurdering ved forrige behandling, sjå vedlegg 1. Ut fra ei samla vurdering tilrådde rådmannen at kommunestyret skulle vedta reguleringsplanen i samsvar med forslaget. Konklusjonene i den omtalte rapporten den samt behandling av den i formannskap og planutvalg tilsier at rådmannen holder fast ved sin opprinnelige tilråding om å godkjenne planforslaget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-2 vedtas foreliggende detaljreguleringsplan for del av S2F på Sør-Skei, som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og planbestemmelser. Side 22 av 39

23 Gausdal kommune 23 Ark.: GNRLG 107/2 Arkivsaksnr.: 16/1719 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/17 Planutvalget Saksbehandler: Carl Olav Holen KLAGE PÅ AVSLAG AV SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM G/BNR 107/2 ESPEDALEN SØNDRE I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Klage fra Statskog SF over avslag på konsesjon datert 1. mars 2017 på -522/107/2 Espedalen søndre med vedlagt områdetakst over festetomt under Gnr 107 bnr 2 festenr 1,2,4,7,9,12,13,14,15,16 og 17 i Gausdal kommune Hjemmelshaver til grunn: Statskog SF Klage på vedtak fra Erik Andreas Skaarseth, datert sak 15/17 søknad om konsesjon på Gnr 107 bnr 2 i Gausdal kommune Særutskrift av sak 15/17 i planutvalget i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Erik Andreas Skaarseth på Espedalen søndre Gnr 107 bnr 2. i Gausdal kommune datert Salgsprospekt for Espedalen søndre Gausdal kommune fra Statskog SF Kjøpekontrakt mellom Statskog SF og Erik Andreas Skaarseth, datert Tilleggsopplysninger til konsesjonssøknad på Espedalen søndre Gnr 107 bnr 2, datert SAMMENDRAG: Ved behandling av sak 0015/17 avslo planutvalget i Gausdal kommune søknaden om konsesjon for erverv av Espedalen søndre g/bnr 107/2 fra Erik Andreas Skaarseth. Begrunnelsen var at avtalt kjøpesum ikke tilgodeser hensynet til en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Erik Andreas Skaarseth og Statskog SF har klaget på vedtaket. Rådmannen kan ikke se at det har kommet inn nye opplysninger eller momenter i saken som tilsier at vedtaket skal gjøres om, og tilrår at saken sendes Fylkesmannen i Oppland til klagebehandling. SAKSOPPLYSNINGER: Erik Andreas Skaarseth søkte konsesjon på eiendommen Espedalen søndre g/bnr 107/2 i Gausdal kommune. Skaarseth eier fra før gardene Lysgård g/bnr 50/1 og Skårset g/bnr 48/1 i Lillehammer kommune. Selger er Statskog SF. Den avtalte kjøpesum er kr Ved behandling av søknaden i Gausdal kommune den fattet planutvalget følgende vedtak: 1. Planutvalgets vedtak i sak 3/17 av oppheves med bakgrunn i saksbehandlingsfeil, jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd og 35 c). Side 23 av 39

24 Sak 36/17 2. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, avslås søknad om konsesjon fra Erik Andreas Skaarseth på kjøp av landbrukseiendommen g/bnr 107/2 Espedalen søndre i Gausdal. 3. Søknaden avslås med den begrunnelse at avtalt kjøpesum ikke tilgodeser hensynet til en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. 4. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven kap. IV. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtak mottas. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Statskog SF har i brev datert klaget på at Gausdal kommune har avslått konsesjonssøknaden fra Erik Andreas Skaarseth for erverv av eiendommen Espedalen Søndre gnr. 107 bnr 2 i Gausdal kommune. For fullstendig oversikt over klagemomentene vises til vedlagte klagebrev. Klagen oppsummeres slik: Statskog SF er uenig i kommunens vurderinger og mener det er lagt for mye vekt på potensiell avkastningsverdi. De påpeker at det særlig er den reelle verdien av hyttetomtene som er undervurdert i kommunens prisberegning. Statskog SF fremmer, ved å legge fram en ny takst de har fått gjennomført, at total råtomtepris for de 11 festetomtene som er inkludert i salget er kr De framfører at kjøper på grunn av "landbruksunntaket" kan fastsette salg/innløsningssum for tomtene på fritt grunnlag, og at kommunen bør se på salg av festetomtene som en alternativ verdiberegning. Statskog SF klager ikke på andre elementer av konsesjonssaken. Erik Andreas Skaarseth har i brev datert klaget på at hans søknad om konsesjon for kjøp av Gnr 107 bnr 2 i Gausdal kommune ble avslått. For fullstendig oversikt over klagen vises det til klagen. Klagen oppsummeres slik: Skaarseth oppsummerer mange fakta om eiendommen Espedalen søndre som er oppgitt i salgsprospektet for eiendommen. Skaarseth opplyser også om innestående skogfond på sin skogfondkonto knyttet til Lysgaard og Skaarseth gård. Han opplyser også om fakta fra ny skogbruksplan for Lysgaard og Skaarseth vedrørende skogareal og hogstklassefordeling av skogarealet. Han framfører at verdien av både den produktive skogen og den uproduktive marka i Espedalen søndre er satt for lavt. Han mener den produktive skogen minst kan verdsettes til kr Den uproduktive skogen mener han kan verdsettes til kr mill. kr. Han framfører også at jaktinntektsmulighetene er større enn oppgitt og at festeinntektene er for forsiktig vurdert. Han mener det er riktig å verdsette festeinntektene fra 1,5 til 2 millioner kroner. Han påpeker også at noe av eiendommen omfattes av reguleringsplanen for Strand Espedalen, og at leieavtaler knyttet til spesialområder for massedeponi og friluftsområder vil få betydelig innvirkning på verdien av eiendommen. Lovgrunnlaget: Etter konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. I denne saken er det nødvendig med konsesjon på ervervet og konsesjon skal vurderes ut fra konsesjonsloven 9 jf. 1. Konsesjonsloven 9 gjelder særlige forhold ved landbrukseiendommer. Bestemmelsen lyder: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: Side 24 av 39

25 Sak 36/17 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ordlyden i konsesjonsloven 9 viser til en rekke skjønnsmessige temaer der den konkrete vurdering må tas på grunnlag av et faglig og politisk skjønn. Det framgår av forarbeidene bl.a. at: «Det er søker og hans formål med ervervet som danner utgangspunktet for vurderingen. Søkers formål er derfor av sentral betydning for avgjørelsen både i saker som gjelder erverv av landbrukseiendom og ved erverv av andre typer arealer. Formålet med ervervet må veies opp mot de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Ordlyden i lovutkastet innebærer at det ved avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bare er adgang til å velge en løsning som er «mest» gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Dette innebærer at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er også relevante momenter, men da som korrigerende momenter. Konsesjonssøker har ikke et rettskrav på konsesjon selv om ervervet ivaretar de hensyn som er nevnt i 9. Det kan være at alternative løsninger bedre ivaretar de formål loven skal fremme og at en vurdering av hva som er «mest» gagnlig for samfunnet kan tilsi en alternativ løsning. For å avslå på dette grunnlaget er det imidlertid en forutsetning at den alternative løsningen framstår som en «faktisk mulighet». VURDERING: Klagefrist og klagerett: Melding om vedtak ble sendt ut 14. februar Klagen fra Statskog SF er datert 1. mars 2017 og mottatt i Gausdal kommune 3. mars Klagen fra Erik Andreas Skaarseth er datert 27. februar 2017 og mottatt i Gausdal kommune 6. mars Klagene anses for å være innkommet innen klagefristens utløp jf. forvaltningsloven 29. Både Erik Andreas Skaarseth som konsesjonssøker og Statskog SF som selger ansees å ha rettslig klageinteresse i saken, jfr. forvaltningsloven 28. Side 25 av 39

26 Sak 36/17 Konsesjonsloven 9: Særutskrift fra første gangs behandling følger vedlagt. Begge klagene gjelder vurdering av om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Derfor berøres bare prisspørsmålet i denne saken. I sin klage framfører Skaarseth flere opplysninger og merknader som er av mer generell karakter, uten at de framføres som direkte klage i saken. Det vises til klagen for disse momentene. Konkrete klagemoment tas opp enkeltvis nedenfor. Verdi av produktiv skog Skaarseth viser til at det i hogstklasse 4 og 5 står 5600 m3 hogstmoden gran og furu (4800 m3 gran og ca 800 m3 furu). Bare ved å avvirke 3000 m3 med en netto på kr 200 så utgjør dette en verdi på kr ,- Avvirker man 4000 m3 til Rådmannens nettopris på kr 151 så utgjør dette kr ,- Han klager på at rådmannen har kommet til en samlet verdi av produktiv skog på kr , mens Skaarseth mener den kan verdsettes til kr I konsesjonssaken er det tydeliggjort at rådmannen har lagt til en positiv oppside under vurderingen av nettoinntekt ved tømmeravvirkning etter dagens tømmerpriser og driftskostnader. Bruttopris er basert på faktiske opplysninger over gjennomsnittlige tømmerpriser i Gausdal kommune. Driftskostnader er basert på kostnader for alminnelige drifter i høyereliggende skog i området. I forbindelse med klagesaken, er det gjort en ny vurdering av brutto tømmerpris spesifikt for tømmerdrifter i vernskog i Gausdal. Den bekrefter denne oppsidevurderingen som er gjort, og antyder at det bare for tømmerprisen er lagt til en oppside på kr. Det var i tillegg lagt til en stordriftsfordel med kr 10 pr m3. Rundskriv M-3/2002 tydeliggjør at det for kostnadene til avvirkning skal tas utgangspunkt i den driftsteknikk som er aktuell for vedkommende skog/område. For en stor del av driftsutgiftene er det naturlig å ta utgangspunkt i tariffsatser, eventuelt med lokal tilpasning ut fra erfaringstall. Det er erfaringstall for helmekanisert drift som er lagt til grunn for driftsutgiftene. Rådmann har vært forsiktig i sin vurdering av driftskostnader, sett ut fra det faktum at det er de vanskeligst tilgjengelige arealene som det nå står hogstmoden skog på. Samtidig vil de arealene det nå er ungskog på ha lettere driftsforhold. I konsesjonssaken ble det heller ikke lagt vekt på at eiendommen har en andel på 14,4% av Nordgardsetervegen, som alt tømmer fra sørvestsida av Espedalsvannet må drives ut langs. Det ligger derfor en vegkostnad til driften av disse arealene som er en del av den oppsiden i netto tømmerverdi som rådmannen har lagt til grunn i konsesjonssaken. Skogfondavsetninger er satt til 10% i konsesjonssaken. Rådmannen ser at dette i stedet kan omtales som investeringskostnaden i framtidsskogen, da det ikke er skogfondavsetningen, men investeringskostnadene som er det vesentlige. I vurderingen av investeringsbehovet, var det forutsatt at lave boniteter (6-8) ikke tilplantes. Strategien her kan vurderes av eier, men forutsettes tilplanting av disse bonitetene vil investeringskostnadene øke og dermed redusere den kortsiktige nettoen. Planting på bonitet G11, fordrer 130 planter pr daa, en kostnad på kr 624. Dette må dekkes av de 10 % investeringsavsetning som rådmannen har lagt til grunn i verdiberegningen. Det tilsvarer en avvirkning på 20 m3 for hvert daa som tilplantes. Det må også bemerkes at det er behov for noe ungskogpleie på eiendommen, dersom det skal drives kvalitetsproduksjon i skogen. Investeringsbehovet på 10% av bruttoverdien er derfor en forsiktig, erfaringsbasert investeringsvurdering. Side 26 av 39

27 Sak 36/17 Rådmannen bemerker at det er investeringens kostnad som er av betydning, ikke hvor investeringsmidlene hentes fra. Derfor er ikke innestående skogfond på Skaarseth av betydning for beregning av nettoavkastningen for skogen Espedalen søndre. Skaarseth framfører at det kan hogges inntil 4000 m3 i skogen i Espedalen søndre. Rundskriv M-3/2002 tydeliggjør: Ved verdiberegning av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig framtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på et "utholdende skogbruk". Rådmannen gjør også oppmerksom på at hoveddelen av gjenstående gammel skog er vernskog, som begrenser avvirkningen ved at avvirkningen bare kan gjennomføres etter retningslinjene for hogst i vernskog, fastsatt av fylkeslandbruksstyret 2. februar Rådmannens vurdering er derfor at det ikke er rom for å forsere avvirkningsprognosen som er lagt fram i prospektet for Espedalen søndre jfr. retningslinjene i Rundskriv M-3/2002 og retningslinjene for hogst i vernskog. Skaarseth framfører at det kan avvirkes tilsvarende tilveksten hvert år med en netto på kr 151 pr/m3 som er rådmannens nettoverdi. Rådmannen bemerker at dette er den beregna netto virkesverdi på framtidsskogen, ikke på den stående gammelskogen, der nettoen er beregnet til kr 118. Rådmannen viser også til avvirkningsprofilen i salgsprospektet for Espedalen søndre, der det framgår at dette volumet ikke kan avvirkes før om 70 år, selv om volumet kan økes noe om 60 år. Rådmannen mener derfor volumet Skaarseth framfører kan avvirkes ikke er realistisk, men at en må forholde seg til den avvirkningsprofilen som er framlagt i prospektet for eiendommen. Skaarseth påpeker også at den store andelen ungskog, som gjør at det ikke kan avvirkes så mye som produksjonsevnen, slår veldig negativt ut i neddiskonteringstabellen til rådmannen. Rådmannen bemerker at det er i rundskriv M-7/2002 at kapitaliseringsrentefoten er satt til 4%, og at det er denne som legger føringene for diskonteringen av framtidige skoginntekter. I Rundskriv M-7/2002 heter det: "Ved kjøp av tilleggsskog vil det kunne oppstå rasjonaliseringseffekter når eiendommene skal drives sammen. Spesielt vil dette gjelde dersom den skog kjøperen eier fra før har en skjev aldersfordeling med høy andel hogstmoden skog og lav andel yngre produksjonsskog. Dersom eieren kjøper tilleggsskog med høy andel ungskog, kan eieren øke hogsten av sin gammelskog og den kapitaliserte verdien av de to skogene samlet blir høyere enn summen av verdiene for teigene vurdert isolert. Departementet mener at det heretter ved verdsettingen av skog må kunne tas hensyn til slik merverdi ved konsesjonsvurderingen." Rådmannen har bare et enkelt prognoseverktøy tilgjengelig for å vurdere dette. Den beregningen tilsier ikke at kapitalisering av skogene samlet gir noen vesentlig høyere verdi enn om en vurderer eiendommene hver for seg. I konsesjonssaken er det også dokumentert at hogstklassefordelingen i Espedalen ikke er spesielt i ubalanse, hvilket er med og underbygger denne kalkylen. Rådmannen kan ikke se at det har kommet fram nye momenter som tilsier at det kan legges til noen merverdi som følge av rasjonaliseringseffekter på grunn av ulik aldersfordeling av Skaarseths skog og Espedalen søndre. Rådmannen har forståelse for synspunktene til Skaarseth, men kan ikke se at det er kommet inn nye momenter som tilsier endret verdivurdering av den produktive skogen. Rådmannen har verdivurdert den produktive skogen på eiendommen Espedalen søndre i henhold til Rundskriv M3/2002 og Rundskriv M7/2002, samt med basis i lokale erfaringer, og finner det ikke riktig å ta klagen til følge. Side 27 av 39