Fagrapport ROS. E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning. Region sør Prosjektavdelingen. April 2016

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Fagrapport ROS E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 på strekningen Vigeland Lyngdal vest gjennom Lindesnes og Lyngdal kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Lindesnes og Lyngdal kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for stekningen. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er ifølge forskrift til planog bygningslovens (FOR ):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Statens vegvesen varslet oppstart på utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning 15. desember 2014 og la samtidig forslag til planprogram ut på høring. Planprogram ble fastsatt 25. juni 2015 av kommunestyret i Lindesnes kommune, og 18. juni 2015 av kommunestyret i Lyngdal kommune. Arbeidet med ROS-analysen startet opp i desember 2015 Hos Region Sør har Nils Ragnar Tvedt vært prosjektleder. Planleggingsleder Nina Kjemperud har ledet arbeidet. ROS-analysen er gjennomført av Asplan Viak med Ivar Fett som fagansvarlig. Vurderingene er gjort i samarbeid med en rekke ressurspersoner i prosjektteamet. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Stavanger, Forsidefoto: Kjell Inge Søreidet 3

4 4

5 Innhold 1 Innledning Mål for tiltaket Beskrivelse av korridorene Bakgrunn for ROS-analysen Overordnet metode Risikomatrise Prosess Formål Mulige hendelser og vurdering av risiko Hendelsesliste Risikoanalyse Risikomatrise for de enkelte delstrekninger Sammenfatning av ROS-analyse på alternativer Konklusjon og innspill til plan Vedlegg

6 6

7 1 Innledning 1.1 Mål for tiltaket Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt en vegkorridor som skal legges til grunn for utarbeiding av detaljreguleringsplan. I tillegg til å avklare vegkorridor, skal kommunedelplanen også fastlegge tilknytningspunkter/kryss langs den nye vegen. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentlige konsekvensene de ulike korridorene vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse kan legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Målet med tiltaket er å bygge ny E39 mellom Fardal i Lindesnes kommune og Vatlandstunnelen i Lyngdal kommune med tilhørende vegnett og kryss Samfunnsmål Planleggingen av ny E39 Vigeland Lyngdal vest bygger på nasjonale mål for transportpolitikken, slik det bl.a. er nedfelt i Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) (Meld. St. 26). Det nasjonale målet for transportpolitikken er: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det nasjonale målet brytes ned i fire hovedmål: 1. Framkommelighet og regional utvikling: Transportpolitikken skal bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Trafikksikkerhet: Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 3. Miljø: Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Universell utforming: Transportsystemet skal være universelt utformet. 7

8 Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Trafikksikkerhet har sammen med framkommelighet og miljø høyest prioritet i planperioden Prosjektmål Prosjektmålene er delt inn i samme kategorier som i Nasjonal transportplan (NTP) Med grunnlag i nasjonal transportpolitikk er følgende mål satt for E39 Vigeland Lyngdal vest: Framkommelighet: Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal ha god framkommelighet og bidra til at reisetiden reduseres på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal bidra til å redusere avstandskostnader på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Det skal ikke være driftsstans som følge av vanskelig kjøreforhold på vinterføre Knutepunkter for kollektivtrafikken skal ha gode og effektive overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Trafikksikkerhet: E39 skal ha standard som motorveg med 4 felt og midtdeler. Vegsystemet skal ha en utforming som ikke fører til ulykker med drepte eller hardt skadde. Maks stigning i tunnel bør ikke overstige 3 % (jf. Tunnelsikkerhetsforskriften). Miljø: Antall sterkt plagede av støy og luftforurensing langs dagens E39 reduseres. Det skal legges til rette for at flest mulig av reisene på strekningen mellom Stavanger og Kristiansand blir kollektivreiser ved at det etableres kollektivknutepunkt i kryssområdene med god kapasitet for bil- og sykkelparkering. Planlegge for gang- og sykkelveg langs tilførselsveg til kryss med kollektivknutepunkt. Estetikk/landskap: Planlegge en vakker veg med god arkitektonisk kvalitet, god romkurvatur og god terrengtilpasning. Tiltaket bør ikke føre til vesentlig negativ påvirkning på følgende naturreservater: Lautjønn, Grønehaugen, Skoland og Kvellandsfossen. Universell utforming: Vegsystemet med kollektivknutepunkter skal være universelt utformet. 8

9 1.2 Beskrivelse av korridorene Analyserte vegkorridorer strekker seg fra Fardal i Lindesnes kommune til Vatlandstunnelen, som ligger på grensen mellom Lyngdal og Kvinesdal kommuner. Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt, indre skulder på 0,5 m (mot midtdeler), midtdeler på 2,0 m og ytre skulderbredde på 1,5 m (total vegbredde 20,0 m). Det er tre hovedkorridorer; rød, grønn og lilla korridor. På strekningen fra Fardal til Lene er korridorene identiske, mens de skiller lag ved Lene. Frem til Jovann syd ligger korridorene relativt nærme hverandre, for så å ta forskjellige retninger. Lilla korridor krysser Lygna lengst nord, rett nord for Kvelland. Grønn korridor krysser Lygna rett sør for Høgmoen. Fra Vallandsdalen til Vatlandstunnelen går lilla og grønn korridor i samme korridor. Rød korridor krysser Lygna lengst syd, sør for Høgemoen, og fortsetter via Skoland opp Dragedalen til Vatlandstunnelen. Lilla korridor har to kryssalternativ i øst; Flaten og Herdalen. For rød og grønn korridor er det kun krysset på Flaten som er aktuelt for forbindelse mot øst. I vest har lilla og grønn korridor kryss ved Røyskår. Rød korridor er planlagt med vestlig kryssmulighet på Skoland. Figur 1-1: Alternative korridorer for E39 fra Vigeland til Lyngdal vest (Fardal Vatlandstunnelen). 9

10 De tre korridorene kan kombineres i sammenfallende vekslingspunkter (symbol strekningsdele), som vist på Figur 1-1. Ved å kombinere korridorene strekningsvis på forskjellig vis får en i alt ni forskjellige alternativ som er behandlet i RoS-analysen. Fordi det er to kryssalternativ for lilla korridor øst for Lyngdal, blir antall mulige alternativ 12 i kommunedelplanen. På de to neste sidene er hvert av de 12 alternativene illustrert. 10

11 Figur 1-2: Kart alternativ

12 Figur 1-3: Kart alternativ

13 1.3 Bakgrunn for ROS-analysen Det er i Plan- og bygningsloven stilt krav til risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) jf Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Planprogram for E39 Vigeland Lyngdal vest spesifiserer følgende for ROS-analysen: 13

14 1.4 Overordnet metode Med tre korridorer som med forskjellige sammensetning av delstrekninger gir tilsammmen 12 varianter, vil ROS-analysen kunne bli svært omfattende og uoversiktlig. Vi har derfor sett på en metode for å forenkle gjennomføringen og samtidig legge opp til en presentasjon av resultatene som blir oversiktlig og anvendelig som grunnlag i planarbeidet. Forenklingen er gjort med tanke på beslutningsrelevans. Det er svært lett å fortape seg i detaljer, og med mange alternativer blir dette uoversiktlig. Vi har derfor beskrevet et metode der vi legger vekt på å vurdere tema og potensielle hendelser som vil kunne påvirke beslutninger, og heller se vekk fra de mindre viktige hendelsene. ROS-analysen ble gjennomført i to faser. 1. I den første fasen ble det utarbeidet samlet risikomatrise for hvert alternativ. Disse benyttes til rangering av alternativ og som grunnlag for anbefaling av alternativ. 2. I den andre fasen ble det gitt kommentarer til hendelser som kom i rød eller oransje risikosone for det valgte alternativet som det lages kommunedelplan for. Disse kommentarene gir innspill til utforming av plan og bestemmelser med bl.a. forslag til avbøtende tiltak. Metoden kan oppsummeres i følgende aktiviteter: Fase 1 Fase 1 omfatter følgende aktiviteter: Definere analysestrekninger, til sammen ni for de tre korridorene: 1. Fardal-Lene: 1 alternativ (alle tre korridorer) 2. Lene-Jovann syd: 4 alternativer (rød, grønn og lilla med to kryssalt i øst)) 3. Jovann syd Vatlandstunnelen: 1 alternativ (rød) 4. Jovann syd-vallandsdalen: 2 alternativer (lilla og grønn) 5. Vallandsdalen Vatlandstunnelen: 1 alternativ (grønn/lilla) A. Utarbeide hendelsesliste. Hendelseslisten gjennomgås for hver av de 9 analysestrekningene. Hendelseslisten er brukt som en sjekkliste, og det er vurdert om hendelsen er relevant for den aktuelle strekningen. Ved å fokusere på hendelser som enten er 14

15 - svært, eller - hvor konsekvensen er svært alvorlig, eller - en kombinasjon av hendelse med alvorlig konsekvens, vil man fange opp alle de viktigste hendelsene som reelt vil være beslutningsrelevante (rød eller oransje risikosone). Hendelseslisten kan være forskjellig for de 9 strekningene. Vurderingen er utført internt i prosjekt-teamet. Se Tabell 2.1. B. De utpekte hendelsene vurderes konkret i forhold til het og konsekvens for å identifisere risikosone i matrisen. Vurderingen gjøres i to etapper. I første omgang gjennomføres vurderingen internt i prosjekt-teamet, basert på foreliggende utredninger og annet prosjektmateriale. C. Andre etappe av risikovurderingen gjennomføres i et ROS-seminar, der relevante ressurspersoner inviteres til å delta og gi innspill til vurdering av het og konsekvens. Vurderingene som er gjort for delstrekningene sammenfattes til en samlematrise for hvert av de 12 alternativene. Disse 12 sammenstilles i en samletabell som kan benyttes som innspill til anbefaling av alternativ (se Tabell 3.2) Fase 2 Fase 2 gjennomføres etter at anbefalt alternativ er bestemt. I tillegg til å gi grunnlag for valg av alternativ, er hensikten med ROS-analysen å gi innspill til utarbeidelsen av plandokumentene, slik at avbøtende tiltak for de viktigste hendelsene (i rød og oransje risikosone) kan innarbeides så langt som praktisk mulig. 1.5 Risikomatrise Det ble utarbeidet risikomatrise for de aktuelle alternativene. Matrisen omfatter en vurdering av het for at en uønsket hendelse inntrer, og en vurdering av konsekvens dersom hendelsen skulle inntreffe. Konsekvensen er vurdert i forhold til liv og helse, miljø og samfunn herunder viktige 15

16 samfunnsfunksjoner og økonomiske forhold. Følgende stikkord gir rammer for vurderingene, men er ikke absolutte: Vurdering av het for mulige hendelser er delt i: 1. Lite - sjeldnere enn hvert 50 år 2. Mindre - 1 gang hvert år 3. Sannsynlig - 1 gang hvert år 4. Meget - minst 1 gang per år Vurdering av konsekvenser liv/helse for mulige hendelser er delt i: 1. Ufarlig ingen personskader 2. En viss fare få og små personskader 3. Kritisk alvorlige personskader 4. Farlig alvorlige personskader/ en død 5. Katastrofalt en eller flere døde 16

17 Vurdering av konsekvenser miljø for mulige hendelser er delt i: 1. Ufarlig ingen skader 2. En viss fare mindre skader, lokale skader 3. Kritisk omfattende skader regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år 4. Farlig alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år 5. Katastrofalt svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Vurdering av konsekvenser systembrudd på viktige samfunnsfunksjoner for mulige hendelser er delt i: 1. Ufarlig systembrudd er uvesentlig 2. En viss fare systembrudd kan føre til skade dersom reservesystemer ikke finnes 3. Kritisk system settes ut av drift < 1 døgn 4. Farlig system settes ut av drift > 1 døgn 5. Katastrofalt system settes varig ut av drift Tabell 1.1: Risikomatrise med risiko-soner 1. Ufarlig/ 2. En viss 3. Kritisk/ 4. Farlig/ 5. Konsekvens: Ubetydelig fare/ Alvorlig Middels Katastrofal Mindre alvorlig t/ Svært Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig 2. Mindre 1. Lite 17

18 1.6 Prosess Overordnet metode / prosess er beskrevet i kap.0. Hendelsesliste og innledende vurderinger i fase 1 er gjennomført av følgende fra det sentrale prosjektteamet ( ): - Nina Kjemperud planleggingsleder, Statens vegvesen - Hans Munksgaad oppdragsleder, Asplan Viak - Even Lind disiplinleder KU, Asplan Viak - Atle Solheim disiplinleder tekniske fag, Asplan Viak - Ivar Fett fagansvarlig ROS-analyse, Asplan Viak Lennart Blom (Geoteknikk, Reinertsen) og Helge Henriksen (Geolog, eget firma) deltok under deler av møtet. Vurderingene i fase 2 er utført av et utvidet ressurspanel ( ): - Nina Kjemperud planleggingsleder, Statens vegvesen - Ole Aa. Brattfjord enhetsleder servicekontoret/beredskapskoordinator Lyngdal kommune - Torhild Hessevik Eikeland enhetsleder plankontoret, Lyngdal kommune - Anne Kristine Lysestøl planlegger, Lyngdal kommune - Tor Oddvar Torkildsen seksjonsleder beredskap, Brann Sør IKS - Yngve Årvik fylkesberedskapssjef, Fylkesmannen i Aust og Vest Agder - Hans Munksgaad oppdragsleder, Asplan Viak - Even Lind disiplinleder KU, Asplan Viak - Atle Solheim disiplinleder tekniske fag, Asplan Viak - Ivar Fett fagansvarlig ROS-analyse, Asplan Viak I tillegg har teknisk sjef Ove Torland fra Lindesnes kommune og geolog Helge Henriksen gitt verdifulle bidrag i vurderingen. 1.7 Formål Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen skal være ett av grunnlagene for valg av alternativ. I fase 2 ble analysen benyttet for å vurdere avbøtende tiltak som kan redusere risikonivået i prosjektet. Se for øvrig omtale i planprogram. (Kap. 1.1) 18

19 2 Mulige hendelser og vurdering av risiko 2.1 Hendelsesliste Det er utarbeidet hendelsesliste for hver av de ni delstrekningene. Listen gir en oversikt over aktuelle hendelser som vurderes å kunne inntreffe for den respektive delstrekningen. Tabell 2.1: Hendelsesliste Tema Hendelse/ Situasjon Relevant Delstrekninger Fardal Lene Lene Jovann syd Alternativ Alle Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Jovann syd - Vatlandstun nellen Jovann syd - Vallandsdalen Grønn Rød Lilla Grønn Naturgitte forhold som kan føre til hendelse på veien 1 Kvikkleireskred 2 Jord- og flomskred ja ja ja ja ja ja ja ja ja Vallandsdale n - Vatlandstun nellen Lilla og grønn 3 Steinsprang -skred ja ja ja ja ja ja ja 4 Flom i bekk/elv ja ja ja ja ja ja ja 5 Radon i grunnen 6 Spesielle vindforhold ja ja ja ja ja ja ja 7 Dambrudd Er det spylerenner (løsmassesoner) 8 ved tunnelmunning ja (mangler kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 10 Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. ja ja ja ja ja ja ja 11 Snøskred ja ja ja ja ja ja ja ja ja 12 Nedfall av is fra skjæringer ja ja ja ja ja ja ja ja ja Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja ja ja ja ja ja ja ja ja 14 Luftrom ifm bruer i anleggsperioden 15 Luftrom ifm bruer i driftsfasen 16 Ferdsel på elver og vann i anleggsperioden 17 Ferdsel på elver og vann i driftsperioden 18 Eksist. vann- og avløpsnett Ja 19 Eksist. kraftlednings-nett ja ja ja ja ja ja ja ja 20 Annen viktig infrastruktur 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja ja ja ja ja ja ja ja ja 22 Strømstans til overvåking av tunneller ja ja ja ja ja ja ja ja 19

20 Tema Hendelse/ Situasjon Relevant Delstrekninger Fardal Lene Lene Jovann syd Alternativ Alle Rød Forurensning Er det eksisterende forurensning i området som kan utløse 23 hendelser på vei i anleggsfase / driftsfase? Kan veien / anlegget medføre 24 forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? Kan veien / anlegget medføre 25 forurensning av sårbare områder i driftsfasen? Er det ulykkeshendelser som kan 26 føre til akutte utslipp som kan påvirke sårbare områder? Kan støv fra anleggsfasen 27 medføre spesielle problemer for boliger og virksomheter? Er det farlige masser i 28 anleggsområdet? Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) 29 Viltpåkjørsler (viltgjerder) Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Jovann syd - Vatlandstun nellen Grønn Rød Lilla Grønn ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja (viltgjerder) Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! (viltgjerder) (viltgjerder) (viltgjerder) Jovann syd - Vallandsdalen Vallandsdale n - Vatlandstun nellen Lilla og grønn Omgivelser Kan kraftledninger med 30 magnetiske felt påvirke anleggsgjennomføringen? Er det andre risikoforhold ved 31 arbeid nær kraftledninger? Er det gruver / sjakter / andre 32 forlatte installasjoner i området? Beredskap Ved hendelser på vei, kan utilstrekkelig beredskap i området være problematisk? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på innsatsfaktorer (slukkevann, samband, mm) være problematisk? ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja Sabotasje mm Er det virksomheter i området 37 som kan fremstå som sabotasje- eller terrormål? 38 Kan veganlegget være et sabotasjemål? 2.2 Risikoanalyse Hendelsene i hendelseslisten for de enkelte delstrekninger er deretter vurdert i forhold til het og konsekvens dersom hendelsen inntrer. (Se Vedlegg). Tabell 2.2 viser en oversikt over hendelser som er vurdert kan inntreffe (ja) og risikovurdering for hendelsen. 20

21 Tabell 2.2: Risikovurdering for hendelser og alternativ. (Hendelser som ikke er relevant er tatt ut.) Tema Hendelse/ Situasjon Relevant Delstrekninger Fardal Lene Lene Jovann syd Jovann syd - Vatlandstunn ellen Jovann syd - Vallandsdalen Vallandsdalen - Vatlandstunn ellen Alternativ Alle Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Grønn Rød Lilla Grønn Lilla og grønn Naturgitte forhold som kan føre til hendelse på veien 2 Jord- og flomskred ja ja ja ja ja ja ja ja ja 3 Steinsprang -skred ja ja ja ja ja ja ja 4 Flom i bekk/elv ja ja ja ja ja ja ja 6 Spesielle vindforhold ja ja ja ja ja ja ja 8 Er det spylerenner (løsmassesoner) ved tunnelmunning (mangler ja kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 10 Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. ja ja ja ja ja ja ja 11 Snøskred ja ja ja ja ja ja ja ja ja 12 Nedfall av is fra skjæringer ja ja ja ja ja ja ja ja ja Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja ja ja ja ja ja ja ja ja 18 Eksist. vann- og avløpsnett ja 19 Eksist. kraftlednings-nett ja ja ja ja ja ja ja ja 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja ja ja ja ja ja ja ja ja 22 Forurensning Strømstans til overvåking av tunneller ja ja ja ja ja ja ja ja 24 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? ja ja ja ja ja ja ja ja ja 25 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i driftsfasen? ja ja ja ja ja ja ja ja 26 Er det ulykkeshendelser som kan føre til akutte utslipp som kan påvirke sårbare områder? ja ja ja ja ja ja ja ja ja Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! Omgivelser 31 Er det andre risikoforhold ved arbeid nær kraftledninger? ja ja ja ja ja ja ja ja Beredskap Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på innsatsfaktorer (slukkevann, samband, mm) være problematisk? ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja Sabotasje mm 21

22 Basert på disse vurderingene er det utarbeidet risikomatrise for hver delstrekning. Se kap Risikomatrise for de enkelte delstrekninger En sammenfattet vurdering av hver av de 9 delstrekningene er presentert nedenfor i form av risikomatriser. En mer detaljert vurdering av het og konsekvens for de enkelte hendelsene fremgår av respektive vedlegg (se Vedlegg). Risikomatrisen viser hvordan gruppen anslo het og konsekvens for de ulike hendelsene. Nummerangivelsen i tabellene nedenfor er hendelsesnummer, se hendelsesliste, Tabell 2.1. Anslagene og vurderingene er basert på analysegruppens kompetanse og diskusjoner i gruppen Risikomatrise Fardal-Lene Vurdering av het og konsekvens for strekningen Fardal Lene gir følgende risikomatrise: Tabell 2.3: Risikomatrise Fardal - Lene Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre alvorlig 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels alvorlig 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre 13, Lite 31 2, 11, 19, 21, 35, 36 3, 25, 26 9 Hendelse 22 er den eneste som kommer i rød sone. Hendelse 9, 12 og 24 i oransje Risikomatrise Lene-Jovann syd: Rød korridor Vurdering av het og konsekvens for strekningen Lene Jovann syd for rød korridor, gir følgende risikomatrise: 22

23 Tabell 2.4: Risikomatrise Lene Jovann syd, rød korridor Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre 6, Lite 11, 24, 25, 26, 31 2, 19, 21, 35, 36 3, 4 9 Hendelse 22 er den eneste som kommer i rød sone. Hendelse 9, 10 og 12 i oransje Risikomatrise Lene-Jovann syd: Lilla korridor (2 varianter) Vurdering av het og konsekvens for strekningen Lene Jovann syd for lilla korridor med kryss på Flaten, gir følgende risikomatrise: Tabell 2.5: Risikomatrise Lene - Jovann syd, lilla korridor, kryss Flaten Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig 12, Mindre 6, Lite 4, 11, 24, 25, 26, 31 2, 19, 21, Vurdering av het og konsekvens for strekningen Lene Jovann syd for lilla korridor med kryss i Herdal, gir følgende risikomatrise: 23

24 Tabell 2.6: Risikomatrise Lene Jovann syd, lilla korridor, kryss Herdal Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig 12, Mindre 6, Lite 4, 11, 24, 25, 26, 31 2, 19, 21, Risikomatrise Lene Jovann syd: Grønn korridor Vurdering av het og konsekvens for strekningen Lene - Jovann syd for grønn korridor, gir følgende risikomatrise Tabell 2.7: Risikomatrise Lene Jovann syd, grønn korridor Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig 12, Mindre 6, Lite 11, 24, 25, 26, 31 2, 19, 21, 36 3, Risikomatrise Jovann syd Vatlandstunnelen Vurdering av het og konsekvens for strekningen Jovann syd- Vatlandstunnelen for rød korridor, gir følgende risikomatrise: 24

25 Tabell 2.8: Risikomatrise Jovann syd Vatlandstunnelen. (Rød korridor) Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre , , 4 1. Lite 25, 31 19, 21, 26, 35, 36 3, 8, 9, Risikomatrise Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla korridor Vurdering av het og konsekvens for strekningen Jovann syd Vallandsdalen for lilla korridor, gir følgende risikomatrise: Tabell 2.9: Risikomatrise Jovann syd Vallandsdalen, lilla korridor Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre 6 24, 26, , 9 1. Lite 13 21, 25, 35, 36 4, Risikomatrise Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn korridor Vurdering av het og konsekvens for strekningen Jovann syd Vallandsdalen for grønn korridor, gir følgende risikomatrise: 25

26 Tabell 2.10: Risikomatrise Jovann syd Vallandsdalen, grønn korridor Konsekvens: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels 5. Katastrofalt/ Svært alvorlig Sannsynlighet: alvorlig alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre 6 24, 26, , 9 1. Lite 13, 31 19, 21, 25, 35, Risikomatrise Vallandsdalen Vatlandstunnelen: Lilla og grønn korridor Vurdering av het og konsekvens for strekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen for lilla og grønn korridor, gir følgende risikomatrise: Tabell 2.11: Risikomatrise Vallandsdalen Vatlandstunnelen, lilla og grønn korridor. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ufarlig/ Ubetydelig 2. En viss fare/ Mindre alvorlig 3. Kritisk/ Alvorlig 4. Kritisk/ Middels alvorlig 4. Svært 3. Sannsynlig Mindre 34 2, Lite 24, 26, 31 11, 19, 21, 35, Katastrofalt/ Svært alvorlig 26

27 3 Sammenfatning av ROS-analyse på alternativer De ni delstrekningene som det er gjennomført ROS-vurderinger for ovenfor, kan settes sammen til tolv forskjellige alternativer for hele vegstrekningen Fardal Vatlandstunnelen. Alternativene er sammensatt av følgende delstrekninger: Tabell 3.1: Delstrekninger som inngår i de forskjellige alternativene (Jfr. kap. 1.2) Fardal- Lene Lene-Jovann syd Jovann syd- Vallandsdal Vallandsdal- Vatlandstunnelen Alternativ 1 Felles Rødt (kryss Flaten) Rødt Alternativ 2 Felles Rødt (kryss Flaten) Lilla Lilla Alternativ 3 Felles Rødt (kryss Flaten) Grønt Lilla Alternativ 4 Felles Lilla, kryss Flaten Rødt Alternativ 5 Felles Lilla, kryss Flaten Lilla Lilla Alternativ 6 Felles Lilla, kryss Flaten Grønt Lilla Alternativ 7 Felles Lilla, kryss Herdal Rødt Alternativ 8 Felles Lilla, kryss Herdal Lilla Lilla Alternativ 9 Felles Lilla, kryss Herdal Grønt Lilla Alternativ 10 Felles Grønt (kryss Flaten) Rødt Alternativ 11 Felles Grønt (kryss Flaten) Lilla Lilla Alternativ 12 Felles Grønt (kryss Flaten) Grønt Lilla Tabell 3.2 viser samlet ROS-vurdering for de 12 alternativene. For å kunne sammenligne og rangere alternativene på en etterprøvbar måte, er det gitt poeng til de forskjellige risikosonene på en skala fra 1 (grønn) til 4 (rød). For å fremheve viktigheten av å ta hensyn til de mest alvorligste risikoelementene, er det gitt stigende vekting med stigende risiko. 27

28 Tabell 3.2: Sammenfatning av ROS for komplette alternativer Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Alt. 7 Alt. 8 Alt. 9 Alt. 10 Alt. 11 Alt. 12 Vekt Grønn sone Gul sone Orange sone Rød sone SUM Rangering skåren indikerer at de med lavest poeng er alternativene med lavest samlet risiko. Her er det viktig å ha for øye at alternativene 1, 4, 7 og 10 bare omfatter tre delstrekninger, mens de øvrige har fire. Når risikobildet for hver delstrekning summeres uten å korrigere for strekningenes lengde, gir dette et skjevt bilde. Det er derfor gjort en enkel følsomhetsanalyse med tre forskjellige måter å kompensere risikobildet. 1. Denne kompensasjonsmetoden innebærer at for alternativene 1, 4, 7 og 10 (som kun har 3 delstrekninger) er poengsummen gitt tilleggspoeng som tilsvarer gjennomsnittet av poengene for strekningen Jovann syd Vallandsdalen. 2. Denne kompensasjonsmetoden innebærer at for alternativene 1, 4, 7 og 10 (som kun har 3 delstrekninger) er poengsummen gitt tilleggspoeng som tilsvarer poengene for strekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen. 3. Denne kompensasjonsmetoden innebærer at for alternativene 1, 4, 7 og 10 (som kun har 3 delstrekninger) er poengene for strekningen Jovann syd Vatlandstunnelen vektet dobbelt, med bakgrunn i at denne strekningen i størrelsesorden er dobbelt så lang som de fleste andre delstrekningene. Tabell 3.3: Følsomhetsanalyse for sammenfatning av ROS for komplette alternativer Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Alt. 7 Alt. 8 Alt. 9 Alt. 10 Alt. 11 Alt. 12 SUM1komp Rangering SUM2komp Ranger SUM3komp Rangering

29 Disse tre forskjellige metodene medfører små endringer i samlet antall poeng, og rangeringen blir den samme. Alle disse metodene for kompensasjon har svakheter ved seg. Strekningen Jovann syd Vatlandstunnelen har samlet høyest antall risikopoeng, men kun marginalt, 19 poeng, mens de øvrige strekningene varierer mellom 15 og 18. Når da forholdene mellom alternativene varierer så lite, er det grunn til å konkludere med at ROSanalysen i seg selv ikke bør være utslagsgivende for valg av korridor. 29

30 4 Konklusjon og innspill til plan Selv om RoS-analysen i liten grad skiller mellom alternativene, så er det påvist hendelser som kan medføre uakseptabelt risikonivå. Det er derfor viktig at det gjennomføres en vurdering av avbøtende tiltak som kan redusere heten for at hendelsen inntreffer og/eller at konsekvensen reduseres slik at risikonivået også reduseres til et akseptabelt nivå. Gjennom den ordinære planprosessen er variant nummer 9 (kombinasjon av lilla og grønn korridor se Figur 1-1) med kryssplassering øst i Herdal valgt ut og anbefalt for videre planbehandling. Samlet risikovurdering for de forskjellige delstrekningene som inngår i dette alternativet er vist i Tabell

31 Tabell 4.1 Samlet risikovurdering for anbefalt alternativ 9 med kryss i Herdal (øst) og på Røyskår (vest). Hendelse/ Situasjon Relevant Delstrekninger Fardal Lene Lene Jovann syd Jovann syd - Vallandsdalen Vallandsdalen - Vatlandstunnellen Naturgitte forhold som kan føre til hendelse på veien 2 Jord- og flomskred ja ja ja ja 3 Steinsprang -skred ja ja 4 Flom i bekk/elv ja ja 6 Spesielle vindforhold ja ja 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel Ja Ja Ja 10 Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. ja ja 11 Snøskred ja ja ja ja 12 Nedfall av is fra skjæringer ja ja ja ja Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja ja ja ja 18 Eksist. vann- og avløpsnett ja 19 Eksist. kraftlednings-nett ja ja ja ja 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja ja ja ja 22 Strømstans til overvåking av tunneller ja ja ja Forurensning 24 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? ja ja ja ja 25 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i driftsfasen? ja ja ja 26 Er det ulykkeshendelser som kan føre til akutte utslipp som kan påvirke sårbare områder? ja ja ja ja Omgivelser Er det andre risikoforhold ved arbeid nær 31 kraftledninger? Beredskap Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 34 beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 35 beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på 36 innsatsfaktorer (slukkevann, samband, mm) være problematisk? ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja Risikobildet er ikke svært dramatisk, likevel er det noen hendelser som har en risikovurdering som må kommenteres. Nedenfor er hendelser i rød og oransje sone kommentert, og det er gitt innspill til hvordan heten for hendelsen og/eller konsekvensen kan reduseres i forbindelse med utarbeidelse av plan i denne eller seinere planfaser. I kommuneplanfasen er man fortsatt på et overordnet nivå, og det er begrenset hva som er naturlig å regulere av detaljerte løsninger. Likevel vil oversikten kunne fungere som en «sjekkliste» for seinere planfaser. Hendelse Kommentar Innspill til plan 2 Jord- og flomskred Risikomomentet inntrer på strekningen Jovann syd-vallandsdalen Viktigste tiltak er å sikre de utsatte skredområdene. Dette må ta utgangspunkt i detaljerte 31

32 Hendelse Kommentar Innspill til plan 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel 10 Er det farefylt terreng i området i forhold til anleggsperioden. og i noe mindre grad videre mot Vatlandstunnelen. Sannsynligheten er liten (2), men konsekvensen kan være kritisk (4/5) dersom hendelsen inntrer. Risikomomentet inntrer på de tre delstrekningene mellom Fardal og Vallandsdalen, med noe høyere het på siste delstrekning. Hendelsen har generelt lav het (1/2), men stor konsekvens (4/5) dersom hendelsen inntrer. Risikomomentet inntrer på de to del-strekningene mellom Jovann syd og Vatlandstunnelen. Hendelsen har lav het (2), men kan få høy konsekvens (4) skredanalyser og vurdering av relevante tiltak. Det er lagt til grunn at det vil være mulig å gjennomføre tilstrekkelige sikringstiltak, men at detaljerte utredninger utføres i forbindelse med detaljert reguleringsplan / byggeplan. Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Det er viktig at det gjøres grundige kartlegginger av de geologiske forholdene der det er forutsatt tunneler. Generelt er det ikke registrert dårlig fjellkvalitet i området, men det må kartlegges. Tilsvarende som for hendelse 2 er dette en kartlegging som må gjennomføres i forbindelse med detaljert reguleringsplan / byggeplan. Kartleggingen vil gi grunnlag for om nødvendig å gjennomføre nødvendige sikringstiltak som reduserer risiko. Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Anlegget forutsetter skjæringer i mektige løsmasseskråninger som allerede er bratte. Fare for at det kan utløses ras i anleggsperioden. God planlegging og tilrettelegging av anleggsarbeidene og fokus på HMS med SJA vil redusere risikobildet. Anleggsgjennomføringen planlegges primært ved byggeplanlegging, og til en viss 32

33 Hendelse Kommentar Innspill til plan 12 Nedfall av is fra skjæringer - iskjøving 22 Strømstans til overvåking av tunneler dersom hendelsen inntrer. Risikomomentet inntrer på alle delstrekningene, men kun strekningen Vallandsdalen- Vatlandstunnelen er i rød sone. Sannsynligheten er forholdsvis høy (3), mens konsekvensene er middels (3/4). Risikomomentet ligger i rød sone og inntrer på alle de tre delstrekningene mellom Fardal og Vallandsdalen. Risikoen er knyttet til at dersom det oppstår strømstans til tunnelene vil tunnelene stenges automatisk. Sannsynligheten er forholdsvis høy (3) grad ved reguleringsplan (sikre nødvendige arealer for byggingen og evt. behov for omlegging). Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Hendelsen er spesielt knyttet til vannsig over fjellskjæringer som fryser til is om vinteren, men løsner og faller ned i vårløsningen. Viktigste avbøtende tiltak er enten å lede bort vann fra skjæringen og/eller sikre isflatene med nett eller lignende. Bredere grøfteprofil kan også være aktuelt. Det er behov for nærmere kartlegging og utredning av tiltak, delvis i reguleringsfasen (arealbehov for overvannshåndtering) og delvis ved byggeplanlegging. Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Viktigste avbøtende tiltak er å sikre kontinuerlig strømtilførsel, evt. med batteri-backup, generator eller tilsvarende. Denne type tiltak og sikkerhetstiltak planlegges i forbindelse med byggeplanlegging. Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. 33

34 Hendelse Kommentar Innspill til plan for at en strømstans vil inntre og konsekvensen kan være kritisk (4). 24 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? 35 Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Hendelsen er direkte knyttet til at på delstrekningen Fardal-Lene går traseen langs et vassdrag som munner ut i Tarvatnet som er drikkevannskilde for Lindesnes kommune. Sannsynligheten er lav (2), mens konsekvensen kan være kritisk (4). Risikomomentet er knyttet til strekningen Lene- Jovann syd. Sannsynligheten er vurdert forholdsvis høyt (3), og konsekvensen kan være kritisk (3). Det viktigste tiltaket for å redusere risikonivået er å sørge for god kontroll og overvåking av overvann i byggeperioden. Overvann bør samles opp og føres gjennom en renseprosess før det slippes ut i vassdraget. I reguleringsplan må overvannshåndtering i byggefasen være et eget utredningstema slik at nødvendig arealbehov sikres. Detaljer planlegges i byggeplan. Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Nyanlegget vil på delstrekningen gå forholdsvis tett inn mot dagens trase for E39. Det er viktig at man ved faseplanlegging av anleggsgjennomføringen sikrer god fremkommelighet for trafikk på eksisterende veger. Omkjøringsmuligheter på alternativt vegnett er begrenset og kan være spesielt kritisk for beredskapsetatene. I forbindelse med reguleringsplan bør det utarbeides overordnede faseplaner slik at planen kan sikre nødvendig arealtilgang for midlertidige veiomlegginger. 34

35 Hendelse Kommentar Innspill til plan Spesielle foranstaltninger i forbindelse med Kdp anses ikke nødvendig. Oversikten ovenfor viser at risikobilden er kritisk for noen hendelser. De viktigste avbøtende tiltakene som kan redusere risikobildet må utredes og avklares i seinere planfaser. Det er ikke nødvendig å gjøre spesielle foranstaltninger eller tilpasninger i kommunedelplanen. 35

36 Kilder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. DSB, Revidert utgave, desember 2011 Risikovurdering i veitrafikken, Vegdirektoratet, Håndbok V721 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for E18 Langangen Rugtvedt, Statens vegvesen, Temarapport naturmangfold E39 Vigeland Lyngdal vest 36

37 Vedlegg Vedleggene viser både het og konsekvens for alle korridorer. Vedlegg 1: Vurdering av het og konsekvens for Fardal Lene Vedlegg 2: Vurdering av het og konsekvens for Lene Jovann syd Vedlegg 3: Vurdering av het og konsekvens for Jovann syd - Vatlandstunnelen Vedlegg 4: Vurdering av het og konsekvens for Jovann syd - Vallandsdalen Vedlegg 5: Vurdering av het og konsekvens for Vallandsdalen - Vatlandstunnelen 37

38 Vedlegg 1: Vurdering av het og konsekvens for Fardal Lene Delstrekning Fardal Lene Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknad Alle Alle Alle Alle Naturgitte hendelser 1 Kvikkleireskred 2 Jord- og flomskred ja Steinsprang -skred ja Flom i bekk/elv 5 Radon i grunnen 6 Spesielle vindforhold 7 Dambrudd 8 Er det spylerenner (løs-massesoner) ved tunnelmunning (mangler kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel ja Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. 11 Snøskred Ja Nedfall av is fra skjæringer Ja 3 3 Infrastruktur 13 Andre veger i anleggsperioden Ja Luftrom ifm bruer i anleggsperioden 15 Luftrom ifm bruer i driftsfasen 16 Ferdsel på elver og vann i anleggsperioden 17 Ferdsel på elver og vann i driftsperioden 18 Eksist. vann- og avløpsnett ja 2 1 Drikkevannskilde Tarvann 19 Eksist. kraftlednings-nett ja 1 3 Sjekkes nærmere i reg.plan 20 Annen viktig infrastruktur 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja Strømstans til overvåking av tunneller ja 3 4 Ved strømstans stenges alle tunneler > 500 m automatisk! Forurensning Er det eksisterende forurensning i 23 området som kan utløse hendelser på vei i anleggsfase / driftsfase? 24 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? ja 2 4 Tarvann - drikkevannskilde 25 Kan veien / anlegget medføre Tarvann - drikkevannskilde. forurensning av sårbare områder i ja 1 4 Forutsetteroppsamling og rensing av drensvann. driftsfasen? Er det ulykkeshendelser som kan føre til akutte utslipp som kan påvirke sårbare områder? Kan støv fra anleggsfasen medføre spesielle problemer for boliger og virksomheter? Er det farlige masser i anleggsområdet? ja 1 4 Tarvann - drikkevannskilde sjekk ulykkestall, Forutsetteroppsamlingog rensing av drensvann. Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) 29 Viltpåkjørsler Viltgjerde på hele strekn. Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! Omgivelser 30 Kan kraftledninger med magnetiske felt påvirke anleggsgjennomføringen? 31 Er det andre risikoforhold ved arbeid nær kraftledninger? 32 Er det gruver / sjakter / andre forlatte installasjoner i området? Beredskap Ved hendelser på vei, kan 33 utilstrekkelig beredskap i området være problematisk? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 34 beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 35 beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på 36 innsatsfaktorer (slukkevann, samband, mm) være problematisk? Sabotasje mm Er det virksomheter i området som 37 kan fremstå som sabotasje- eller terrormål? Kan veganlegget være et 38 sabotasjemål? Forutsetter at gjeld. regler for sprengning nær kraftledn. overholdes. ja 1 2 Kraner/ høyt utstyr i anleggsperioden Ja 2 3 Se mail fra Lindesnes komm. ja 1 3 Krysningsfelt i midtrabatten, men stor kryssavstand. Ja

39 Vedlegg 2: Vurdering av het og konsekvens for Lene Jovann syd Delstrekning Aktuell? Naturgitte hendelser 1 Kvikkleireskred 2 Jord- og flomskred ja Steinsprang -skred ja Flom i bekk/elv ja Radon i grunnen 6 Spesielle vindforhold ja Dambrudd 8 Er det spylerenner (løs-massesoner) ved tunnelmunning (mangler kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel ja Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Grønn Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Grønn : lilla/herdal Ja: andre Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) Grønn Rød Lilla (kryss Flaten) Lilla (kryss Herdal) 11 Snøskred ja Nedfall av is fra skjæringer ja Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja Luftrom ifm bruer i anleggsperioden 15 Luftrom ifm bruer i driftsfasen 16 Ferdsel på elver og vann i anleggsperioden 17 Ferdsel på elver og vann i driftsperioden 18 Eksist. vann- og avløpsnett 19 Eksist. kraftlednings-nett ja Annen viktig infrastruktur 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja Strømstans til overvåking av tunneller ja Strømstans medfører attunnelene stenges automatisk Forurensning Er det eksisterende forurensning i 23 området som kan utløse hendelser på vei i anleggsfase / driftsfase? Kan veien / anlegget medføre 24 forurensning av sårbare områder i Ja anleggsfasen? verna vassdrag Er det ulykkeshendelser som kan føre 25 til akutte utslipp som kan påvirke Ja sårbare områder? Er det ulykkeshendelser som kan føre Ja til akutte utslipp? Kan støv fra anleggsfasen medføre spesielle problemer for boliger og virksomheter? 28 Er det farlige masser i anleggsområdet? Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) 29 Viltpåkjørsler Viltgjerder Viltgjerder Viltgjerder Viltgjerder Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! Lene - Jovann syd ( 4 alternativ) Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknad Grønn Omgivelser 30 Kan kraftledninger med magnetiske felt påvirke anleggsgjennomføringen? 31 Er det andre risikoforhold ved arbeid nær kraftledninger? 32 Er det gruver / sjakter / andre forlatte installasjoner i området? ja Forutsetter at regler for sprengning nær kraftledninger bliroverhold Beredskap Ved hendelser på vei, kan 33 utilstrekkelig beredskap i området være problematisk? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 34 beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på innsatsfaktorer (slukkevann, samband, Ja mm) være problematisk? Ja ja Stor kryssavstand fører til lange omkjøringer. Lang omkjøring Lang omkjøring fra nord fra nord Sabotasje mm Er det virksomheter i området som 37 kan fremstå som sabotasje- eller terrormål? Kan veganlegget være et 38 sabotasjemål? 39

40 Vedlegg 3: Vurdering av het og konsekvens for Jovann syd - Vatlandstunnelen Delstrekning Aktuell? Naturgitte hendelser 1 Kvikkleireskred 2 Jord- og flomskred ja 3 Steinsprang -skred ja 4 Flom i bekk/elv ja 5 Radon i grunnen 6 Spesielle vindforhold ja 7 Dambrudd 8 Er det spylerenner (løs-massesoner) ved tunnelmunning (mangler kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel ja Er det farefult terreng i området i forh ja til anleggsper Snøskred Ja Nedfall av is fra skjæringer ja 3 3 Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja Luftrom ifm bruer i anleggsperioden 15 Luftrom ifm bruer i driftsfasen 16 Ferdsel på elver og vann i anleggsperioden 17 Ferdsel på elver og vann i driftsperioden 18 Eksist. vann- og avløpsnett 19 Eksist. kraftlednings-nett ja Annen viktig infrastruktur 21 Trafikkulykker i anleggsperioden ja Strømstans til overvåking av tunneller ja Forurensning Er det eksisterende forurensning i 23 området som kan utløse hendelser på vei i anleggsfase / driftsfase? Kan veien / anlegget medføre 24 forurensning av sårbare områder i anleggsfasen? Kan veien / anlegget medføre 25 forurensning av sårbare områder i driftsfasen? Er det ulykkeshendelser som kan føre 26 til akutte utslipp som kan påvirke sårbare områder? Kan støv fra anleggsfasen medføre 27 spesielle problemer for boliger og virksomheter? Er det farlige masser i 28 anleggsområdet? ja ja ja Ja Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) 29 Viltpåkjørsler Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! Jovann syd - Vatlandstunnelen Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknad Rød Rød Høye bruer mellom tunneller 3 4 Strømstans medfører at tunnelene stenges automatisk Rød Rød Omgivelser 30 Kan kraftledninger med magnetiske felt påvirke anleggsgjennomføringen? 31 Er det andre risikoforhold ved arbeid nær kraftledninger? 32 Er det gruver / sjakter / andre forlatte installasjoner i området? ja 1 2 Forutsetter at rutiner for sprengning nær kraftledn. overholdes Kommunen sjekker Beredskap Ved hendelser på vei, kan 33 utilstrekkelig beredskap i området være problematisk? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 34 beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 35 beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på 36 innsatsfaktorer (slukkevann, samband, mm) være problematisk? Ja ja Ja Stor kryssavstand kan medføre lang omkjøring. 1 3 Sabotasje mm Er det virksomheter i området som 37 kan fremstå som sabotasje- eller terrormål? Kan veganlegget være et 38 sabotasjemål? 40

41 Vedlegg 4: Vurdering av het og konsekvens for Jovann syd - Vallandsdalen Delstrekning Aktuell? Naturgitte hendelser 1 Kvikkleireskred 2 Jord- og flomskred ja ja (lilla) 3 Steinsprang -skred (grønn) ja (lilla) 4 Flom i bekk/elv (grønn) Radon i grunnen 6 Spesielle vindforhold ja Høye bruer mellom tunneler Høye bruer mellom tunneler 7 Dambrudd 8 Er det spylerenner (løsmassesoner) ved tunnelmunning (mangler kartlegg) 9 Ras pga svakhetssoner i / ved tunnel ja Er det farefult terreng i området i forh til anleggsper. Ja Snøskred ja Nedfall av is fra skjæringer ja Annen Infrastruktur som kan påføres hendelser i anleggsfasen / driftsfasen 13 Andre veger i anleggsperioden Ja Luftrom ifm bruer i anleggsperioden 15 Luftrom ifm bruer i driftsfasen 16 Ferdsel på elver og vann i anleggsperioden 17 Ferdsel på elver og vann i driftsperioden 18 Eksist. vann- og avløpsnett 19 Eksist. kraftlednings-nett ja (grønn) (lilla) Annen viktig infrastruktur 21 Trafikkulykker i ja anleggsperioden Strømstans til overvåking av Ved strømstans stenges tunneller ja tunnelene automatisk Forurensning Er det eksisterende 23 forurensning i området som kan utløse hendelser på vei i anleggsfase / driftsfase? 24 Kan veien / anlegget medføre forurensning av sårbare ja områder i anleggsfasen? Kan veien / anlegget medføre 25 forurensning av sårbare ja områder i driftsfasen? Er det ulykkeshendelser som 26 kan føre til akutte utslipp som ja kan påvirke sårbare områder? Kan støv fra anleggsfasen 27 medføre spesielle problemer for boliger og virksomheter? 28 Er det farlige masser i anleggsområdet? Trafikk (Er dekket gjennom egen TS-analyse) 29 Viltpåkjørsler Natur- / Kulturmiljø Ivaretatt i KU for ikke prissatte konsekvenser! Jovann syd - Vallandsdalen ( 2 alternativ) Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknad Lilla Grønn Lilla 1 5 Grønn Lilla Grønn RødLilla Grønn Omgivelser Kan kraftledninger med 30 magnetiske felt påvirke anleggsgjennomføringen? Er det andre risikoforhold ved 31 arbeid nær kraftledninger? Er det gruver / sjakter / andre 32 forlatte installasjoner i området? ja (grønn) (lilla), men komm.sjekke r 1 2 Forutsetter at regler om sprengsning nær kraftledn. overholdes. Kommunen sjekker Forutsetter at regler om sprengsning nær kraftledn. overholdes. Forutsetter at kraftlinje må legges om i grønt alt. Beredskap Ved hendelser på vei, kan 33 utilstrekkelig beredskap i området være problematisk? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 34 beredskapsetater kunne være problematisk i anleggsfasen? Ved hendelser på vei, vil fremkommelighet for 35 beredskapsetater kunne være problematisk i driftsfasen? Ved hendelse på veg, vil tilgang på innsatsfaktorer 36 (slukkevann, samband, mm) være problematisk? Ja ja Ja Stor kryssavstand kan gi lang omkjøring Sabotasje mm Er det virksomheter i området 37 som kan fremstå som sabotasje- eller terrormål? Kan veganlegget være et 38 sabotasjemål? 41