Studieplan for kunst og design 1 (60 studiepoeng)

Transkript

1 Studieplan for kunst og design 1 (60 studiepoeng) Art and Design 1 Studieplanen ble anbefalt av avdelingsstyret og behandlet i høgskolestyret Godkjent av rektor i brev av etter fullmakt fra høgskolestyret Endring i planen godkjent av avdelingsstyret og av dekanen , og Små justeringer godkjent av dekanen Innledning Studiet i kunst og design I (KD1, 60 studiepoeng) har som mål at kunst og design skal ha et felles grunnlag i samspill mellom kunstproduksjon og designproduksjon. Studiet legger vekt på å stimulere til en spørrende holdning, kreativitet og problemløsning. Sentralt i studiet er utvikling av ideer, videreutvikling og gjennomføring i varierte visuelle uttrykksformer. Studiet gir en introduksjon til kunst og design ved praktisk verkstedarbeid og teoretiske studier, vurdering og refleksjon. Tegning, material- og teknikkeksperiment, foto og IKT benyttes i skapende prosesser og i dokumenteringen. Kunnskap om, og ferdigheter i å kunne synliggjøre og formidle nye ideer vektlegges. Studiet vektlegger også det å kombinere og bruke kunnskap på tvers av faggrenser. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Omfang Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er organisert som heltidsstudium over ett studieår. Læringsutbytte og kompetanse Kunst og design 1 kan tas i kombinasjon med andre fagområder (som årsenhet) og kan også inngå i bachelorgraden i kunst og design (180 studiepoeng). Bachelorgrad i kunst og design Bachelorstudiet i kunst og design består av følgende studieenheter: 1. studieår: Kunst og design 1 (60 studiepoeng) eller kunst og design 1 årsstudium tekstil (60 sp) 2. studieår: Kunst og design 2 (60 studiepoeng) 3. studieår: Kunst og design 3 (60 studiepoeng). Tredje studieår kan også bestå av andre studieenheter etter nærmere regler, se under. Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i kunst og design (180 studiepoeng) må ha bestått kunst og design 1 før utdanningens andre år kan påbegynnes. Tilsvarende må kunst og design 1 og 2 være bestått før utdanningens tredje studieår kan påbegynnes. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i kunst og design (på engelsk: Bachelor of Art and Design). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng og 3 års normert studietid. For utenlandsk utdanning eller i særlige tilfeller kan avdelingsstyret godkjenne også andre kombinasjoner av mindre emner som påbyggings-/fordypnings-/tilleggsstudium enn fastsatte fag, emnegrupper eller studieprogram. En slik emnekombinasjon skal i så fall utgjøre en naturlig faglig enhet. Studenter som tas opp på bachelorprogrammet i kunst og design, må søke spesielt om opptak til påbyggings-/fordypnings-/tilleggsstudier dersom de ønsker å ta slike ved andre avdelinger ved Høg- 1

2 skolen i Oslo. Høgskolen i Oslo kan ikke garantere at alle får innfridd sine høyest prioriterte valg. Alle studenter som tas opp på bachelorprogrammet i kunst og design skal imidlertid få tilbud om et påbyggings-/fordypnings-/tilleggsstudium ved Avdeling for estetiske fag eller en annen avdeling ved høgskolen, som kombinert med gjennomført toårig studium (120 studiepoeng) i kunst og design vil gi graden og tittelen bachelor i kunst og design. Slikt tilbud gjelder likevel bare i inntil ett år fra siste eksamen i det toårige studiet i kunst og design ble avlagt. Det vises for øvrig til forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i kunst og design (180 studiepoeng), kan ta hele eller deler av bachelorgradens tredje studieår ved et utenlandsk universitet eller høgskole. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentenes norske utdanningsløp etter tid-for-tid prinsippet. Enkeltstudenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studenten avlegger eksamen ved Høgskolen i Oslo. Mål (læringsmål) Gjennom studiet skal studenten: - utvikle ferdighet til idéutvikling, problemløsning, visualisering av ideer og formidling i en kunst- og designprosesser - tilegne seg estetisk kunnskap og erfaring gjennom praktisk arbeid og teoretiske studier knyttet til skapende prosesser - kunne foreta hensiktsmessige valg av estetiske virkemidler i forhold til ide og produkt - tilegne seg kompetanse i å analysere, vurdere og reflektere over eget og andres arbeid - få kjennskap til hvilken rolle tekstil som kunst og design har og har hatt i ulike kulturer - tilegne seg kunnskap og erfaring med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) knyttet til fagene i studiet - utvikle et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg - tilegne seg og kunne anvende fagterminologi Innhold Studiet består av følgende tre områder: 1. Kunst, design og formidling (40 studiepoeng) 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (10 studiepoeng) 3. Fagenes teoretiske perspektiv (10 studiepoeng) Kunst, design og formidling (40 studiepoeng) Området legger vekt på at eksperimentering og utforming skal utføres både med etablerte og nyere uttrykk, teknikker og materialer. Kunst, design og formidling fokuserer på dynamikken mellom praktiskestetisk arbeid, teoretiske studier, refleksjon og formidling og studentens evne til å visualisere og formidle sine ideer. Studentene skal tilegne seg relevant kunnskap, knyttet til emnene i studiet, for anvendelse i prosjekter. Gjennom kunst, design og formidling skal studenten kunne: - gjennomføre arbeidsprosesser fra idé til ferdig resultat - utnytte et bredt utvalg av kilder til forarbeid og bearbeiding - gjøre valg, eksperimentere med materialer, teknikker og redskaper og anvende disse i forhold til ide, intensjon, funksjon og uttrykk - vise evne til kritisk refleksjon og kunne vurdere bruk av estetiske virkemidler 2

3 - utvikle en bevisst og utforskende arbeidsmåte og anvende ulike strategier i arbeidsprosessen - tilegne seg og kunne anvende fagterminologi - anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i de ulike fasene i skapende prosesser og til presentasjon og formidling - klargjøre og presentere prosjekter i utstillingssammenheng - foreta vurdering av og refleksjon over eget og andres arbeid, produkt, dokumentasjon, presentasjon og formidling - anvende kjennskap om miljø- og materiallære, helse, forbruk og økologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (10 studiepoeng) Området omfatter innføring i bruk av tegne- og bildemanipuleringsprogram, aktuell programvare for presentasjon og kommunikasjon og andre fagspesifikke programmer. Bruk og produksjon av visuelt bildemateriale inngår som en viktig del i studiet. Gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal studenten: - bruke tegne- og bildemanipuleringsprogram i eget skapende arbeid - bruke aktuell programvare for fagfeltet - bruke aktuell programvare til å lage digitale presentasjoner - bruke Internett som kunnskapskilde - vise evne til kritisk refleksjon og kunne vurdere bruk av estetiske virkemidler i digital produksjon Fagenes teoretiske perspektiv (10 studiepoeng) Området omfatter en innføring i sentrale fagområder som kunst-, design- og tekstilhistorie, samt estetikk/kunstteori. Gjennom fagenes teoretiske perspektiv skal studenten: - tilegne seg grunnleggende kunnskap om hovedtrekk i kunst/design- og tekstilhistorie - tilegne seg kunnskap om samtidens uttrykk i kunst og design - tilegne seg kunnskap om estetikk og kunstteori - kunne analysere og vurdere samtidens, kunst- og designprodukter Organisering og arbeidsmåter Organisering Undervisningen i de ulike områdene går parallelt. Teoretiske studier og praktisk arbeid integreres. Undervisningen er organisert i til sammen seks prosjekter (5+1) med progresjon fra grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema (arbeid). Studiet avsluttes med et eksamensprosjekt. Høgskolen disponerer verksteder til arbeid innen billedvev, vev, grafikk, IKT, keramikk, material og miljø, stofftrykk, søm, tegning og maleri, tredimensjonalt arbeid, tre og metall i tillegg til en rekke auditorier. Undervisningen foregår i ulike verksteder og studentene kan arbeide selvstendig i verkstedene etter obligatorisk undervisning. Introduksjon (om lag 1 uke) Ved semesterstart gis studentene en introduksjon i studiets innhold, krav og organisering. Introduksjonen omfatter bl.a. omvisning i verksteder, IKT-rom, bibliotek, m.m. Det vil også bli gitt en orientering om aktuelle steder i Oslo som er relevant for studiets innhold, for eksempel museer, gallerier, verksteder, materialutsalg osv. 3

4 Undervisningen i de ulike områdene organiseres i følgende fem prosjekter: 1. Idéutvikling (om lag 2 uker) I prosjektet skal det arbeides med hvordan man innhenter, utvikler og bearbeide ideer. Studenten skal: - tilegne seg kjennskap til hvordan ideer oppstår og bearbeides - tilegne seg kjennskap til ulike metoder og prosesser i idéutvikling tilegne seg kjennskap til hvordan ideer visualiseres og gjennomføres 2. Grunnleggende emneområder (om lag 12 uker) I prosjektet skal sammenhengen mellom idé, teknikker og materialer belyses. Studenten skal: - tilegne seg ferdigheter innen ulike fagområder - anvende visuelle virkemidler - anvende ulike redskaper og teknikker i forhold til idé og produkt i de ulike fagområdene - utvikle evne til å dokumentere og formidle eget arbeid i ulike media anvende utforskende arbeidsprosesser 3. Kunst og mote (om lag 6 uker) Prosjektet fokuserer på sammenhengen mellom mote og kunst, mote og kropp eller kunst og kropp. Studentene velger om de vil vektlegge idèer som går mot kunst eller mot mote; eller om de vil prøve å flette kunst og mote sammen. Menneskekroppen skal være med som et av elementene i arbeidet som presenteres. Studenten skal: - tilegne seg kunnskap om samtidens kunst og mote - bruke menneskekroppen som tema, målestokk eller motiv i eget arbeid - anvende kunnskap fra perioden grunnleggende emneområder - eksperimentere med utforming av en selvvalgt idé - reflektere rundt og dokumentere prosjektet - redegjøre for og formidle ideen fra prosess og produkt 4. Formidling og utstillingsdesign (om lag 5 uker, grupper) I prosjektet gis det introduksjon til temaet gjennom foredrag, seminar, museum- og galleribesøk og praktisk oppgave. Studenten skal: - studere, observere og samle informasjon om formidlingsprinsipper og metoder - tilegne seg kunnskap om planlegging og utforming av utstillinger - tilegne seg kunnskap om plantegning og modellbygging - anvende tilegnet kunnskap i utvikling av et utstillingsprosjekt - anvende IKT til utvikling av PR materiale i form av plakat, katalog, flyer etc. 5. Kunst og design/ kunst eller design (om lag 2 uker, grupper/ individuelt) I dette prosjektet problematiseres begrepene kunst og design og kunst eller design. Studenten skal: - tilegne seg kjennskap til og utvikle engasjement i forhold til den pågående debatt om kunst og design/kunst eller design - reflektere, argumentere og formidle egne synspunkter gjennom skriftlig og muntlig refleksjon og digital visualisering 4

5 6. Eksamensprosjekt (om lag 9 uker) Studentene velger et eget tema som godkjennes av faglærere. Eksamensprosjekt velges i forhold til studieårets fagområder. I prosjektet skal studentene vise at de: - kan velge tema/idé, avgrense og problematisere valgte tema - kan utvikle og bearbeide en idé - kan arbeide selvstendig ut i fra valgte problemformulering - har ferdighet i å bruke estetiske virkemidler - har ferdighet i å velge egnede materialer, teknikker og redskaper - kan reflektere over fagteoretiske spørsmål - kan tydeliggjøre prosessen og problemløsningen gjennom hensiktmessig dokumentasjon og presentasjon Eksamensprosjektet kan være et individuelt prosjekt eller et gruppeprosjekt. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Tabell 1: Innhold og organisering av KD1 (60 studiepoeng) Kunst, design og formidling (40 studiepoeng) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (10 studiepoeng) Fagenes teoretiske perspektiv (10 studiepoeng) Prosjekter: 1. Idéutvikling 2. Grunnleggende emneområder 3. Kunst og mote 4. Formidling og utstillingsdesign 5. Kunst og Design/Kunst eller Design 6. Eksamensprosjekt Arbeidsmåter Studiet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. Det forutsettes derfor at studentene er til stede i undervisningen og gjør seg kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Prosjektarbeid brukes som arbeidsform. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. I studiet brukes det arbeidsformer som utvikler studentenes egne ideer, praktiske ferdigheter, formforståelse og uttrykksevne. Ulike søkemetoder inngår også som en arbeidsform i studiet. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Vurdering og veiledning er en viktig del av arbeidsprosessen. I studiet inngår seks prosjekter (5+1) som har ulik varighet. Studiet avsluttes med et eksamensprosjekt over 9 uker. Hvert av de 5 prosjektene avsluttes med at studentene legger fram sitt prosjekt og reflekterer over resultat og prosess. Prosjektframlegging er en del av læringsprosessen. Studentene skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. 5

6 Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Obligatorisk tilstedeværelse Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorier - gruppe- og prosjektarbeid - ekskursjoner med faglærer til stede - obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Det er obligatorisk deltakelse på introduksjoner og seminar knyttet til drøfting og presentasjon av prosjekter. Studenter som ønsker kunst og design 2, anbefales å velge eksamensprosjekt innen det fagområdet de vil fortsette med i andre studieår. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisingsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i Time Edit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Vurderingsformen er mappevurdering med løpende vurdering og avsluttende/summativ vurdering. Ved avsluttende/summativ vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Det foregår veiledning og vurdering kontinuerlig gjennom hele studieåret. Dette er gjensidige prosesser mellom studenter og faglærer. Veiledning og vurdering vil være knyttet til ulike situasjoner i studiet og gjelder både i de praktiske og i de teoretiske arbeider som studentene skal utføre. Det tas i dette arbeid sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter i faget. Studentene skal analysere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger og oppgaver. Det skal være sammenheng mellom mål, innhold og vurdering i studiet. Egenvurdering skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å utvikle forståelse for målet med studiet og til å skaffe seg innsikt i egne forutsetninger for estetisk skapende arbeid. Alt vurderingsarbeid bør skje på en måte som stimulerer til drøfting, refleksjon og videre faglig utvikling. 6

7 Løpende/formativ vurdering (fagmappe) Fagmappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave i 2. Grunnleggende emneområder Prosjektoppgave i 3. Kunst og mote Prosjektoppgave i 4. Formidling og utstillingsdesign Alle oppgaver i forbindelse med prosjektene skal: - presentere en idé ut fra prosjektets tema - inneholde en prosess - resultere i et produkt - inneholde en skriftlig dokumentasjon med refleksjon - presenteres i plenum - vurdere egen arbeidsinnsats i forhold til oppgavens innhold og kriterier Det er fastsatt frister (datoer) for innlevering av prosjektoppgavene i undervisningsplanene. Den løpende vurderingen foretas av lærerteamet. Prosjektoppgavene vurderes som Godkjent/Ikke godkjent. Studentene får tilbakemelding på prosjektoppgavene innen tre uker etter innlevering, og prosjektoppgavene kan forbedres helt fram til avsluttende/summativ vurdering (se undervisningsplan). Det legges vekt på konstruktiv kritisk vurdering med klar henvisning til hva som eventuelt kan endres/forbedres. Studenter som ikke får godkjent prosjektoppgavene eller som på grunn av gyldig fravær ikke får levert oppgavene som inngår i fagmappen, kan få nye tidsfrister av faglærer. Hele fagmappen (dvs. alle prosjektoppgavene) må være godkjent for at studenten kan starte på eksamensprosjektet. Avsluttende/summativ vurdering (presentasjonsmappe) Presentasjonsmappen består av følgende mappekrav: Trukket prosjektoppgave Lærerteamet trekker ut en av prosjektoppgavene fra fagmappen. Studenten legger denne i presentasjonsmappen innen 2 dager etter at prosjektet er trukket. Den prosjektoppgaven som blir trukket ut vil bli vurdert av lærerteamet i form av en delkarakter som vil telle 40 prosent av sluttkarakteren. Den prosjektoppgaven som er trukket ut vurderes på grunnlag av studentens ferdighet i: - å avgrense og problematisere valgt tema - å utvikle og bearbeide idèer ut fra valgt tema - å bruke estetiske virkemidler - å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon - å formidle prosjektet Eksamensprosjekt Denne komponenten teller 60 prosent av sluttkarakteren og resulterer i en delkarakter. Komponenten vurderes av ekstern sensor. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av studentens ferdighet i: - å avgrense og problematisere valgt tema - å utvikle og bearbeide idèer ut fra valgt tema - å bruke estetiske virkemidler - å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon - å reflektere over fagteoretiske spørsmål 7

8 - å formidle eksamensprosjektet De to komponentene i presentasjonsmappen resulterer i én sluttkarakter som fremkommer på vitnemålet. Det kan klages på karakterene fra presentasjonsmappen. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig eller på studentweb. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Ved framstilling til utsatt eksamen leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Pensum utgjør ca sider. Mindre justeringer av pensumlitteratur godkjennes av studieleder. Litteraturlisten med utvalgte pensumsider foreligger ved studiestart. Studenten legger opp eget tilleggspensum i forhold til tematisk innhold i eksamensprosjektet. Bergan, G. Ø. og T. Dysthe (2003). Tingenes Århundre Oslo: Gyldendal. Om lag 100 sider Bergström, B. (2003). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikation (2 utg.). Stockholm: Carlssons. 159 sider Brekketo, B. (2006). Kort Photoshop kurs for KD1. 33 sider (lagt ut på ClassFronter). Gordon, B., & M. Gordon (2002). The Complete guide to digital graphic design (complete guide to digital graphic design). London: Thames and Hudson. 224 sider Gotfredsen, L. (1987). Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. 215 sider Larssen, P., Lien, S. (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Lawson, B. (2006). How designers think: the design process demystified (4 utg.). Oxford: Architectural Press. 318 sider Michl, J. (2001). Å se design som redesign. Formgivningsdidaktiske betraktninger. I: Form 35, no. 5, sider from 3 sider Monö, R. (1997). Design for product understanding: the aesthetics of design from a semiotic approach. Stockholm: Liber. 167 sider Sparke, P. (2004). An introduction to design and culture: 1900 to the present (2 utg.). London: Routledge. 280 sider Stokstad, M. (2007): Art - a brief history. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall Strøm, E. (2006). IKT ressursnettsted. (Power Point, InDesign, Diverse ressurser.) 8

9 Om lag 100 sider. Wood, P., & Harrison, C. (1992). PartVIII. In Art in theory: : an anthology of changing ideas (s ). Oxford: Blackwell. 141 sider Artikkelsamling: fagteori for kunst og design. HiO 2010 Tilleggslitteratur Amundsen, B. R. (1995). Strek og form. Oslo: Tell. 105 sider Appignanesi, R., & C. Garratt (2003). Introducing postmodernism (2 utg.). Cambridge: Icon. 150 sider Boyes, J. (1998). Essential fashion design. London: Batsford. 94 sider Braddock, S. E., & M. O'Mahony (1998). Techno textiles: revolutionary fabrics for fashion and design. London: Thames & Hudson. 191 sider Cooper, D. (2001). Drawing and perceiving: life drawing for students of architecture and design (3 utg.). New York: Wiley. 205 sider Danbolt, G. (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget. Erichsen, S. H., & C. F. Wesenberg (2001). Mediedesign: bilde, tekst, lyd. Oslo: Gan. 496 sider Freeland, C. A. (2003). Art theory: a very short introduction. Oxford: Oxford University Press. 158 sider Gunnarsjå, A., (2001): Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Hall, J. (1987): Hall's Dictionary of Subjects & Symbols in Art, London: Murray Helland, B. (1990). Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. 137 sider Hopkins, D. (2000). After Modern Art: (s ) Oxford: Oxford University Press. 197 sider. Koppen, M. B. (1988). Innføring i billedvev (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 225 sider Larsson, L. O. (1997). Metodelære i kunsthistorie. Oslo: Cappelen. 150 sider Lium, R. N. (1992). Ny norsk billedvev: et gjennombrudd. Oslo: Huitfeldt. 127 sider Lucie-Smith, E., & Hirsch, E. (Reds.). (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. 215 sider Mannila, L. (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinnere Oslo: Messel forlag. 257 sider Mogensen, J., K. B. Jessen, B. Jeppesen & S. Hejlskov Larsen (1993). Dansk design - fra kirke til café. Herning: Systime. 286 sider Mollerup, P., & Norsk form. (1998). Design er ikke noe i seg selv. Oslo: Norsk form. 135 sider Mørstad, E. (1996). Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. 327 sider 9

10 Mørstad, E. (2000): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Abstrakt forlag: Oslo Mørstad, E. (2007): Skulpturleksikon. Oslo: Unipub Forlag. Nochlin, L. (1971). Why have there been no great women artists? I: Art News (69). Sim, S., & B. Van Loon (2001). Introducing critical theory. Cambridge: Icon. 176 sider Skjeggestad, E. (2001). Broder videre. Vollen: Tell forl. 136 sider Svaboe, B. (1995). Stofftrykk. Vollen: Tell forl. 128 sider Taylor, B. (1995). The art of today. London: Weidenfeld and Nicolson. 176 sider Teigen, T. (1994). Farger: en visuell innføring. Oslo: Ad notam Gyldendal. 216 sider Vestby, V. (1990). Vev: mønster og mangfold. Oslo: Tell forlag. 192 sider Warsén, L. & P. Leander (1999). Resa i design. Stockholm: Kommunikationsforskningsberedningen. 247 sider Wichstrøm, A., & S. Falck (2002). Kvinneliv, kunstnerliv: kvinnelige malere i Norge før 1900 (2 utg.). Oslo: Gyldendal. 247 sider Wilkinson, J. (1999). Tegning og maling. Oslo: Teknologisk forl. 256 sider Øijord, A. (1992). Analytisk estetikk, eller Jakten på skjønnheten. Oslo: Tell. 175 sider Pensumliste per 28. mai