Demens og alkoholvaner - et pårørendeperspektiv

Transkript

1 Demens og alkoholvaner - et pårørendeperspektiv Helene Kjeka Broen Spesialsykepleier, master i psykisk helsearbeid Sørtrøndersk demensforum 30.mai 2017

2 Bakgrunn og tidligere forskning Bakgrunn for temavalg: Erfaringer fra arbeid med pasienter og pårørende ved en geriatrisk poliklinikk.

3 Pårørende til personer med demens: - viktig ressurs - store belastninger

4 (Faks (Faksimile fra Aftenposten) Antallet eldre øker Antallet eldre med demens øker. Eldre drikker mer alkohol enn før.

5 Lite fokus på alkoholbruk i møte med eldre pasienter Mangel på forskning om pårørendeperspektivet ved demens og alkoholvaner

6 Definisjon av begrepet alkoholenhet Helsedirektoratets definisjon: 1 alkoholenhet tilsvarer 12 cl vin, 35 cl pils eller 4cl brennevin.

7 Hensikt og problemstilling: Studiens problemstilling: Eldre personer med demens og alkoholvaner. Om pårørendes erfaringer, kunnskaper og refleksjoner.

8 Hensikt: Få kunnskap om pårørendes erfaringer, kunnskaper og refleksjoner

9 Studien skulle belyse : - Mulige negative konsekvensene av alkoholvaner - Den antatt positive verdien alkoholvaner har

10 Forskningsspørsmål: 1. Hvilken verdi har pasientens alkoholvaner hatt for pasienten i det daglige liv slik pårørende ser det? 2. Hvilken betydning har pasientens alkoholvaner hatt for pårørendes dagligliv? 3. Hvilke kunnskaper og holdninger har pårørende når det gjelder eldre med demens og alkoholvaner?

11 Metode: Kvalitativ metode Semistrukturerte dybdeintervjuer

12 Informantene : 11 pårørende til eldre personer med demenssykdom

13 Inklusjonskriterier: Demens av mild eller moderat grad Minst 2 alkoholenheter i måneden.

14 Bredt utvalg informanter : Utvalget omfattet alt fra pårørende til pasienter med et beskjedent alkoholforbruk til pårørende til pasienter med et problematisk alkoholforbruk.

15 Informant Relasjon Alder/ Kjønn 75 år/m Ektefelle Pasient Alder/ kjønn Pasientens KDV- skår* Pasientens alkoholvaner 77 år/k KDV: 1,0 Drikker alkohol 2-3 ganger i Gift i 50 år uka 54 år/ K Datter 83 år/m KDV: 1,0 Drikker alkohol 4-7 ganger i uka Endring Ifbm. kognitiv svikt Redusert forbruk? Avholdende en periode. Deretter daglig forbruk. 72 år / M Ektefelle Gift i 50 år 71 år/k KDV: 2,0 Drikker alkohol ca. 1 gang i uka Forbruket er litt redusert 74 år/ K Samboer ( i 10 år) 79 år/m KDV: 1,0 Drikker alkohol daglig Forbruket stabilt i 10 år. 78 år/ K Ektefelle Gift i 51 år. 76 år/m KDV: 0,5 Drikker alkohol ca. 2 ganger Stabilt forbruk i måneden 63 år/ K Datter 84 år/k KDV: 0,5 Drikker alkohol 2-3 ganger i måneden Ikke økt, muligens minket litt 52 år/ K Datter 76 år/k KDV: 1,0 Moderat alkoholforbruk. Ved kontroll: høyt alkoholforbruk 67 år/ K Ektefelle- Gift i 48 år 77 år/ M Ektefelle Gift i 58 år 76 år/ K Ektefelle Gift i 54 år 71 år/ K Ektefelle Gift i 50 år Høyt forbruk 70 år/m KDV: 1,0 Drikker alkohol Hver kveld. Ingen 82 år/k KDV: 1,0 Drikker alkohol 4-7 ganger i Stabilt? uka 77 år/m KDV: 0,5 Drikker alkohol 2-3 ganger i Stabilt uka forbruk 71 år/m KDV: 1,0 Drikker alkohol daglig Drikke mindre p g a oppfølging

16 Studiens design er beskrivende og fortolkende. Analysen har en fenomenologisk /hermeneutisk innfallsvinkel.

17 Meningsenhet Kondensert meningsenhet Kode Kategori..(alkohol) som oftest i helgen, i hvert fall lørdag har vi hatt lyst da, så har vi tatt en drink eller et glass vin -.i barndomshjemmet.. ved store anledninger og sånt no, så var det alltid en likør eller en konjakk til kaffen..der stod det at alkohol satt ned virkninga av tablettan.så kutta n ut totalt,...det syns æ var litt sårt, egentlig..hadde litt vondt av`n da såå bittert hvis han bare drikk et glass brus.. det syns hu også (dattera)villa vær litt vondt..livsstilen.. har jo blitt totalt omveltning på den Sånn som vi har vært vant til å ha det med når vi sitta og kose oss Drikker alkohol hver helg Har drukket litt alkohol når en har hatt lyst på dette Tradisjon med alkohol ved store anledninger Sårt å slutte å drikke alkohol etter oppstart av medisiner Kos og tradisjon Sårt å slutte med alkoholvaner Alkohol en del av livstilen Sårt å slutte å drikke..så æ trur egentlig han ble litt lettet da[fikk klarsignal til alkohol] For helga etter, da tok vi oss et glass vin, selvfølgelig. Lettet over å kunne drikke alkohol tross medisinbruk Lettelse over å kunne fortsette som før..og det itj noe fylleorgie for det om du tar dæ et glass øl eller et glass vin.og vi er så gammel nå at vi.vi vet hvor grensen går...var kanskje mer i festligheter når vi var yngre. når en blir oppi åran så orke du jo itj sånn nattevåk.. alle i vår omgangskrets va kvikker den gongen..ikke så veldig mang igjen av den nære omgangskretsen. Ikke problematisk å ta seg et glass vin eller øl iblant Drakk mer i festlige lag tidligere. Mange venner er borte. Moderat alkoholbruk er positivt Redusert alkoholbruk med alderen Alkoholbruk er blitt redusert med årene

18 .. folk som bor på sykehjem og har lyst på et glass rødvin til maten, skal få det....det er kanskje en av dem tingan dem savne..mest. blir hyggeligere, litt mer hjemlig.. hvis en kan sitt sammen rundt bordet og ta et glass rødvin til maten i barndomshjemmet ved store anledninger alltid en likør eller en konjakk til kaffen..det hørt med det Sykehjemsbeboere bør få et glass rødvin til maten. Blir mer hjemlig, skaper hygge. Kanskje noe dem savner.. Pasienter må få fortsette med vaner og tradisjoner Det bør tilrettelegges for alkoholbruk [Tenke du.. på at det e noen forskjeller på å drikka alkohol når en er eldre enn når en er yngre?].. det har æ egentlig itj tenkt over. det der syns æ e en sånn naturlig overgang [.. blir mindre selskapelighet der en drikke mye?]..det gjør jo det, og du blir forter sliten en naturlig overgang for den som ikke krampaktig skal hold fast på at man e tyve Har ikke tenkt over forskjeller på å drikke alkohol når en er eldre eller når en er yngre. Det blir en naturlig overgang til å drikke mindre når en blir eldre. Refleksjoner.. men det e jo greit, det e mange ting som kan vær interessant hvis man skal ha en diagnose,.enten nå diagnosen blir sånn eller sånn og dement kan en jo bli om en ikke drikk alkohol og Det er greit å bli spurt om alkoholvaner. Det er mange ting som kan være interessant når man skal få en diagnose. Ok å bli spurt om alkoholvaner Positiv til spørsmål om alkoholvaner

19 Resultater/diskusjon

20 - Hvilken verdi har pasientens alkoholvaner hatt for pasienten i det daglige liv slik pårørende ser det? - Hvilken betydning har pasientens alkoholvaner hatt for pårørendes dagligliv?

21 Mange faktorer har betydning for hvilken verdi alkoholvaner har (eller har hatt) for pasient og pårørende. Funnene viser at fenomenet (som er studert) er sammensatt.

22 Tradisjoner og tidligere drikkemønstre er viktige Kulturell betydning

23 Flere informanter beskrev et moderat alkoholkonsum som et bidrag til gode felles opplevelser. (Foto : Hentet fra:

24 der stod det.at alkohol satte ned virkninga av tablettan.så kutta`n ut totalt,.det syns æ var litt sårt, egentlig..hadde litt vondt av`n da såå bittert hvis han bare. (skulle) drikk et glass brus (i en 70-årsdag) det syns hu også (dattera) villa vær litt vondt Livsstilen.har jo blitt total omveltning på den Sånn som vi har vært vant til å ha det med når vi sitta og kose oss.så æ trur egentlig han ble litt lettet (fikk «klarsignal» til alkohol). For helga etter, da tok vi oss et glass vin, selvfølgelig.

25 «vi har jo drokke en del gjennom livet»

26 Et daglig inntak av alkohol er blitt mer vanlig enn før blant eldre

27 (om alkoholinntaket)nei, det e sånn som det har vørri vi har tatt oss et glass på kvelden men aldri at han tar no mer nei, det trur æ e så innarbeida rutine så, for å si det sånn.

28 Store variasjoner når det gjelder endringer alkoholvaner i forbindelse med pasientens demenssykdom. Hvilken verdi alkoholbruk har i denne sammenhengen, varierer også.

29 .Vi va nå i 50-årsdag åt hanj sønnen vårres, da drakk`n nå litt. Men han har aldri dansa så my som han gjor den kvelden! (Så det virka positivt, egentlig?) Ja, egentlig det. Du vet det va nå my der som han kunnj drekke, men han drakk itj nå mer enn vanlig, bare sånn at han vart i humør da Ja, veldig koslig

30 ..der kjent æ på stor frustrasjon te helsevesenet. Dem bare riste på skuldren, det e itj nå vi kan gjør med Hu ligg på sofan opp, og hu har toalett ned. Hu drikk så my vin, vi e redd for at hu ramle Dem bare sa at i og med at (hun) va veldig sånn fin i kontakten når dem va inn og kanskje fin på håret,så trudd dem.. vi følt at vi vart ikke trudd.

31 Pårørende opplever stor belastning når de må forholde seg både til demenssykdommen og til et problematisk alkoholforbruk. (Foto: Hentet fra Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo, Bydel Bjerke )

32 Noen av pasientene i studien hadde (eller hadde hatt) et risikofylt alkoholforbruk, eller de var blitt alkoholavhengige.

33 «.. vi kjent jo både på sinne og frustrasjon litt sånn nedverdigende.. vi hadd veldig lyst te at hu skull flytt sånn at naboan itj skull sje derre der.. det vart veldig trist læll da for ei sånn oppegående dame. En ressursperson på alle måta. Også bynnj med derre der, Ja, det e ikke nå hyggelig (med en demenssykdom).. så kjem alkoholen i tillegg!»

34 «eg syns ikke det e noe hyggelig..men eg bruke ikke å snakk om det for dess mer eg sett ord på det, så jo nærmere blir det. æ kan leve med den glemskheten, æ kan ikke leve med sånn alkoholisme, altså, det syns æ e mye verre.»

35 «æ syns fortsatt det e litt stigmatiserende med demenssykdom da, for at..(ektemannen) fikk jo kreft og da kom jo naboan og, med blomster og gaver og besøk.. når du har kreft så blir du veldig sjett (og folk sier:)«å så forferdelig», mens sånn som når hu har fått alzheimer no, så e itj det alle som skjønne derre Det e fortsatt litt. æ syns det va letter utad med kreft.»

36 «Hanj drikk da itj så my alkohol det blir jo te helgen da, ( ) det må hanj jo få (...).Men sjer æ no at hanj bynnje å drekk alkohol medt i uka. da varskue æ nå om det. Blir itj aktuelt det, nei.»

37 Hvilke kunnskaper og holdninger har pårørende når det gjelder eldre med demens og alkoholvaner?

38 «For det e jo mang som drikk, da, vettu.» «..det gir jo litt sånn ettertanke te mæ sjøl og ja faktisk. Så det e jo nyttig for mæ og herre her..»

39 De fleste pårørende hadde en åpenbar mangel på kunnskap relatert til eldre (med demens) og alkoholbruk Mange pasienter og pårørende følger anbefalinger/råd

40 men altså, æ trur da vi va her sist, og gudskjelov at han legen sa det rett ut..så har`a faktisk, på heile den tida som har gått nå, så har `a drukke kun et halvt glass hvitvin,.ja, så det e nok nå hu har tatt sæ ad notam!..

41 Medbestemmelse og tilrettelegging når det gjelder alkoholvaner

42 «.. det e veldig synd hvis at folk ska bli nekta totalt liksom, altså dem har hatt et liv før! Så fremt te at det ikke har vært et misbruk, tenke æ. Så det å få ta sæ et glass vin hvis du spise en god middag en gang i blant, eller om det så skull vær en liten konjakk te kaffen... det e veldig synd at folk ikke ska få fortsett med det hvis dem kose sæ med det. Og hvis det ikke e et misbruk så tenke æ at det ikke e så veldig skadelig. Men det har med trivsel å gjør og det har også nå med helsa å gjør.»

43 Viktig å definere hva en mener med begrepet alkohol når en spør om alkoholvaner

44 - Men hvis han nå sko komt på sykehjem, så hadde han kanskje synst at det va koslig å fått øl te maten i helgene? - «Ja, det trur æ hanj hadd satt pris på ja. Men alkohol det mene æ at dem sku itj ha.. det sku itj dem ha kjøpt åt n,da. Sku itj fått alkohol, dem e nå på hjem, da.» - Du syns at det va nok med øl? - «Jaa, det syns æ, ja.»

45 Oppsummering De viktigste resultatene: - Komplekst tema - Tradisjoner og vaner er viktige, og for flere er et moderat alkoholkonsum en vesentlig del av gode opplevelser

46 De viktigste resultatene (forts.): - Pårørende har lite kunnskap om eldre og alkohol - Pårørende opplever stor belastning ved demenssykdom og et samtidig problematisk alkoholforbruk

47 Implikasjoner Liten studie: Vanskelig å generalisere Studien kan bidra til økt fokus på temaet

48 Å ta opp temaet alkohol handler både om holdninger og mot til å spørre. Det er vesentlig å ha et innarbeidet system for å innhente alkoholanamnese samt ha kunnskaper om hvilke hjelpetiltak som kan tilbys.

49 Tiltak bør iverksettes for å øke helsepersonells kompetanse når det gjelder alkoholbruk Eldre personer med demens og deres pårørende trenger mer kunnskap

50 Til slutt Hvilke råd skal man gi?

51 Eldre personer med demens og deres pårørende må ikke bli møtt med moraliserende holdninger. Helsepersonell bør være opptatt av å få til en dialog og gi god informasjon.

52 Det er relativt lite forskning på temaene som denne studien omhandler. Flere områder kan undersøkes nærmere for å få økt kunnskap.

53 Takk for oppmerksomheten!