EØS-STRATEGI FOR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Transkript

1 EØS-STRATEGI FOR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Hvordan sikre norske helsepolitiske og helsefaglige interesser ved tidlig identifikasjon, prioritering, forståelse, deltakelse og påvirkning? Revidert og vedtatt november 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Strategiske hovedmålsetninger og prioriteringer Nasjonale eksperter og helse- og mattrygghetsråden ved EUdelegasjonen Organiseringen av EU/EØS-arbeidet Kompetanseløft og profesjonalisering Videreutvikle åpenhet og dialog Prioriterte tiltak i Helse- og omsorgsdepartementet

3 1. Innledning Formålet med Helse- og omsorgsdepartementets EØS-strategi er å beskrive overordende mål, prioriteringer og oppgaver for EU/EØS-arbeidet på helse- og mattrygghetsområdet. Oppgaver knyttet til EU/EØS er en del av departementets internasjonale arbeid og forvaltningsoppgaver. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har utviklingen i EU fått en stadig økende betydning for norsk lov- og regelverk på helse- og mattrygghetsområdet. EØS-avtalen har stor betydning for norsk lovgivning innen områder som drikkevann, næringsmidler, alkohol, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. Også områder som organdonasjon og helsebehandling over landegrensene reguleres i økende grad av våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det gjennomføres årlig et omfattende EU-regelverk i norsk rett. Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde gjennomføres hvert år mellom 60 og 80 rettsakter i norsk rett som følge av EØS-medlemskapet. For de områdene som ikke er regulert gjennom direktiver og forordninger, vil bestemmelsene i EØS-avtalen ha innvirkning på det nasjonale regelverket, for eksempel på alkoholområdet. De senere årene har EUs medlemsstater også inngått et stadig mer omfattende helsefaglig samarbeid på områder som ikke er en del av EUs indre marked. Den såkalte folkehelseartikkelen i EUs traktatverk, artikkel 168, slår fast at helsepolitikk er den enkelte medlemsstats eget ansvar. Medlemsstatene kan selv bestemme nivået på tjenestetilbudet samt dets organisering og finansiering. Når medlemsstatene utøver sin frihet til å fastsette organisering og finansiering av helsevesenet, må de likevel se hen til prinsippene i EF-traktaten (og tilsvarende EØS-avtalen), slik at regelverket for eksempel ikke strider mot reglene om de fire friheter. Eksempel er EUs programsamarbeid på helseområdet. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt en EØS-strategi siden 2007, som en oppfølging av stortingsmelding nr. 23 ( ) om gjennomføringen av europapolitikken. Mange av tiltakene beskrevet i denne nye utgaven av strategien gjennomføres allerede i departementet. Departementets EØS-strategi revideres ved behov, i tråd med utviklingen i EU og EØS-samarbeidet. Siden forrige EØS-strategi har vi fått en EU- og EØS-minister og EØS-samarbeidet er et prioritert område for Høyre/Fremskrittspartiregjeringen. Regjeringen har vedtatt en strategi for samarbeidet med EU. Strategien fastslår regjeringens mål for europapolitikken, og oppretter regjeringens europautvalg. Nye midlertidige retningslinger for EU/EØS-arbeidet er også utarbeidet. Retningslinjene vil bli innarbeidet i ny utredningsinstruks som er er under revisjon. Det er utarbeidet nye EFTA-rutiner for innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen, og disse vil trå i kraft i løpet av høsten. I hovedtrekk betyr de nye EFTA-rutinene tidligere vurdering av rettsakter 3

4 som skal vedtas av Råd/Parlament og av Kommisjonen etter delegert myndighet fra Råd/Parlament. For en del enkle kommisjonsrettsakter er det vedtatt en ny hurtigprosedyre, som skal forenkle arbeidet og forkorte tiden for innlemmelse i EØSavtalen. 2. Strategiske hovedmålsetninger og prioriteringer Regjeringen ønsker å bruke den europeiske arenaen for å få gjennomslag for sin politikk. Dette krever at vi engasjerer oss tidlig og med tydelige posisjoner når EU er i en tidlig fase av utvikling av nytt regelverk på områder som er viktige for Norge. En foreløpig norsk posisjon bør foreligge raskest mulig, og normalt innen tre måneder etter at forslag til nytt regelverk er publisert. Sjansene for å få gehør er størst når vi kan bidra til løsninger som er gode både for Norge og Europa. Deltagelse i EUs såkalte soft law -områder må også prioriteres, og da spesielt deltagelse i EUs programsamarbeid. Deltagelse her gir et godt grunnlag for kunnskapsinnhenting på områder vi allerede arbeider med i norsk forvaltning, og som senere kan danne grunnlag for blant annet retningslinjer på de ulike fagområdene. Hovedfokuset i Helseog omsorgsdepartementets EØS-arbeid skal derfor fortsatt være deltagelse i arbeidet som iverksettes av Kommisjonen, som offentlige høringer i regi av Kommisjonen, ved utarbeidelse av nytt regelverk og i EUs programsamarbeid. Rettidig klarering av regelverk for innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett skal også være et prioritert område i departementets EØS-arbeid - i tråd med politiske prioriteringer. Det såkalte etterslepet, dvs. forsinket innlemming av regelverk i EØS-avtalen skal reduseres. Et overordnet mål er at regelverk som hovedregel skal innlemmes i EØS-avtalen senest seks måneder etter vedtagelse i EU. Nye EFTA-rutiner skal gjøres kjent og følges opp i departementet. Politisk ledelse skal holdes orientert om etterslepet, det vil si manglende/forsinket innlemmelse av rettsakter i EØSavtalen på HODs område og om status for rettsakter som er innlemmet, men enda ikke gjennomført i norsk rett. For HODs områder vedtas det meste av regelverket gjennom enighet mellom Rådet og Parlamentet (medbestemmelsesprosedyren). For å ivareta Norges interesser overfor EU-systemet på en tilfredsstillende måte, er det derfor viktig at Norge samarbeider tett med Parlamentet på prioriterte områder. Det er også viktig at det legges til rette for politisk kontakt i saker som krever spesiell oppfølging. Tidlig politisk avklaring vil være viktig for å følge opp saker som er poltisk sensitive og krever spesiell oppfølging, da disse forslagene vil gjennomgå store endringer ved behandling i Rådet og Parlamentet. Helse er det tredje største samarbeidsområdet under EØS-midlene Forhandlinger om nye EØS-midler har startet, og det forventes at helse også blir et viktig område under de nye EØS-midlene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge arbeidet med de nye midlene tett, slik at våre interesser er ivaretatt på en god måte og 4

5 tilrettelegger for oppfølging i helseforvaltningen når samarbeidsprogrammene for de nye midlene er fremforhandlet. Helse- og omsorgsdepartementets EØS-arbeid tar sikte på å heve bevisstheten om betydningen arbeid i europeiske fora har for utformingen av politikken, regelverksutvikling og rettsanvendelse på helse- og mattrygghetsområdet. I dette arbeidet er det viktig å ivareta norske interesser ved utvikling av EØS-relevant regelverk og rettsutviklingen i EU. For helse- og matforvaltningen er følgende av spesiell betydning: Forstå EU som politisk system og hvordan arbeidet i EU har betydning for norsk helse- og mattrygghetspolitikk. Kjennskap til beslutningsprosessene i EU, særlig ved at flere regelverksforslag kan endres ved behandling i Rådet og Parlamentet. Følge rettsutviklingen gjennom EU- og EFTA-domstolens avgjørelser, og gi innlegg i saker som går for disse domstolene når dette ivaretar norske interesser. Identifisere utviklingstrekk tidlig og varsle om disse. Prioritere saker som er viktige både politisk og faglig Tidlig politisk avklaring i saker som er viktige for Norge. Delta aktivt i politikkutviklingen i EU gjennom riktig deltakelse i fora hvor det åpnes for deltakelse fra Norge. Påvirke utviklingen i EU med utgangspunkt i nasjonalt fastsatte mål. Redusere etterslepet av rettsakter som er vedtatt i EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen. 3. Nasjonale eksperter og helse- og mattrygghetsråden ved EU-delegasjonen Gjennom EØS-avtalen har Norge en mulighet (og en forpliktelse) til å sende nasjonale eksperter til Kommisjonen. Bruk av nasjonale eksperter bør være et strategisk grep for å videreutvikle kompetanse og samarbeid med EUs institusjoner på områder som er viktige både for Norge og EU. Helse- og omsorgsdepartementet vil jevnlig vurdere hvor vi skal ha nasjonale eksperter i lys av utviklingen i EU. Eksempler på områder som kan prioriteres gjennom en stilling som nasjonal ekspert er omfattende og/eller politisk sentrale regelverksområder, kommende regelverksendringer og viktige områder under nåværende og kommende programmer i EU. Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet har en god ordning for og oppfølging av nasjonale eksperter gjennom jevnlig kontakt og informasjonsutvekslingen. Departementet vil synliggjøre og systematisere opplegget for oppfølging og bruk av nasjonale eksperter. Det skal utarbeides en plan for oppfølging av de nasjonale ekspertene. Det skal blant annet avvikles møter mellom departementet og nasjonal 5

6 ekspert før ekspertens utreise og ved oppholdets avslutning. Ekspertene inviteres årlig, og ved behov, til samtaler/møter i Oslo, fortrinnsvis parallelt med hjemkalling av helseog mattrygghetsråden. EU-delegasjonen og HODs utsendte helse- og mattrygghetsråd står sentralt i departementets EØS-arbeid. Råden skal arbeide for å komme i tidlig inngrep med politiske prosesser i EU, og målrettet formidle norske synspunkter i relevante saker. Departementet skal holde råden løpende orientert om saker som er relevante. Helse- og mattrygghetsråden rapporterer hjem både løpende i enkeltsaker, og ved tre skriftlige terminrapporter årlig. Helse- og mattrygghetsråden vil også holde løpende kontakt med de nasjonale ekspertene gjennom sin stilling. 4. Organiseringen av EU/EØS-arbeidet Helse- og mattrygghetsforvaltningen skal organisere arbeidet med sikte på å ivareta norske interesser på den europeiske politiske arena. Som nedfelt i st.prp. 1 ( ) er formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng. I dag organiseres, og følges EØS-arbeidet opp på en god måte på mange av departementets ansvarsområder. Det er viktig at de avdelinger/seksjoner/underliggende virksomheter som har fagansvar for et område nasjonalt, har tilsvarende ansvar for EU/EØS-arbeidet på området. Et eksempel her er mattrygghetsområdet, som antagelig er det området i departementet som i størst grad berøres av arbeidet i EU. På området er det utviklet god og regelmessig kontakt med underliggende etat, med andre berørte departementer, og gode rutiner for å sikre at norske interesser blir ivaretatt gjennom EUs arbeid, og god oppfølging etter regelverket er vedtatt i EU og skal gjennomføres i norsk rett. EU/EØS-relaterte arbeidsoppgaver skal som hovedregel forankres i, og fordeles gjennom linjen. Det er viktig at forarbeid og oppfølging av deltakelse i EU/EØSrelaterte fora gis tilstrekkelig prioritet og forankres i departementets beslutningsrutiner og beslutningsfora som nasjonale saker. Det påligger de enkelte ledere og mellomledere å bringe inn EU/EØS-saker til ledermøter og ekspedisjonssjefsmøtet, og det er et lederansvar å sørge for at EØSarbeidet prioriteres. Det er videre ledernes ansvar at rutiner i EU/EØS-saker følges og at de ansatte gis de nødvendige rammer for å følge opp disse sakene. I departementets EØS-arbeid skal Seksjon for internasjonalt samarbeid (SIS) primært fungere som strategisk samordner, rådgiver og koordinator, og være service-, kompetanse- og informasjonssentral for departementets fagavdelinger. SIS er departementets kontaktpunkt for aktører som arbeider med EU/EØS. Eksempler er leder av Spesialutvalget for helse, deltagelse i EØS-koordineringsutvalget, drifting av EØS-notatbasen mot Europaportalen og kontaktpunkt for skriftlig korrespondanse fra 6

7 og til ESA gjennom ESA-portalen. Seksjonen skal bistå resten av departementet med den nødvendige prosessuelle kompetanse. SIS har videre koordineringsansvar i saker som er forankret i to eller flere avdelingers virksomhet (med mindre annet er bestemt i den enkelte sak). Departementet skal sørge for at underliggende etater gir EU/EØS-relaterte oppgaver nødvendig prioritet. Instrukser og rutiner innrettes slik at departementet så tidlig som mulig gjøres oppmerksom på saker av politisk og relevant faglig karakter. Ansvaret for en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom departementet og underliggende etat påhviler avdelingen med ansvar for etatsstyring. En rekke arenaer står sentralt i departementets EØS-relaterte arbeid. Departementet skal benytte følgende arenaer for å ivareta helse- og næringsmiddelpolitiske interesser: Uformelt helseministermøte og andre møter på politisk nivå: Statsrådens deltagelse ved EUs uformelle ministermøter hvert halvår prioriteres. Videre benyttes bilaterale møter under uformelt ministermøte og i tilknytning til andre internasjonale møter, i tillegg til rene bilaterale møter/reiser, som viktig politisk kontakt- og påvirkningsarena. EUs institusjoner: Kontakten med EUs institusjoner skal styrkes og holdes kontinuerlig ved like. Europaparlamentet skal gis mer oppmerksomhet, i lys av institusjonens sterkere posisjon etter Lisboa-traktaten. Nasjonale eksperter benyttes som døråpnere og kontaktpunkter. Helse- og mattrygghetsråden har en viktig rolle som nettverksbygger overfor institusjonene. Stortingets Europautvalg: Det skal legges til rette for at Statsråden kan delta i utvalget når helse- eller matpolitiske forhold gjør det hensiktsmessig å redegjøre for særskilte saker. Saker som er i tidlig utarbeidelse i EU bør prioriteres. Regjeringens Europautvalg: Utvalget ledes av EU- og EØS-ministeren. I utvalget deltar de statsrådene som berøres av sakene som til enhver tid står på dagsordenen. Utvalget skal benyttes i spesielle saker hvor det er viktig med tidlig politisk oppmerksomhet og hvor en sak berører flere departementer for å samarbeide om å formulere en felles posisjon. EØS-koordineringsutvalget skal benyttes for legge frem helse- og matpolitiske saker før møter i EØS-komiteen. Utvalget benyttes til å belyse EØS-arbeidet på helse- og omsorgsområdet og mattrygghetsområdet overfor de andre departementene. Spesialutvalget for helse og Spesialutvalget for næringsmidler 1 ledes av HOD, og skal behandle aktuelle rettsakter og diskutere EØS-spørsmål på et tidligst mulig tidspunkt. EØS-notater utarbeides for aktuelle rettsakter, og spesialutvalgene skal vurdere innlemmelse av rettsakter i norsk rett. Spesialutvalget for forskning (ledes av KD), Spesialutvalget for utdanning (ledes av KD), Spesialutvalget for miljø (ledes av KLM), Spesialutvalget for 1 Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon vil fra 1. januar 2015 bli slått sammen til et spesialutvalg til Spesialutvalget for matområdet. Ledelse av dette nye spesialutvalget roterer årlig mellom helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. 7

8 matproduksjon (ledes av LMD), Spesialutvalget for forbrukersaker (ledes av BLD) og Spesialutvalget for handelsforenkling (ledes av NFD): Spesialutvalgene diskuterer og behandler rettsakter som HOD er ansvarlig for eller har aksjer i. HOD deltar derfor i disse spesialutvalgene. Kontaktutvalget for EØS-saker benyttes som et forum for informasjon og diskusjon i helse- og matforvaltningen. EU/EØS-referansegruppen skal bidra til å styrke kontakt og dialog med nærings-, arbeidslivs- og frivillige organisasjoner med ulike interesser knyttet til HODs EØS-arbeid. Utestasjoner skal i større grad benyttes i departementets EØS-arbeid. Nær kontakt skal holdes med UDs utsendte som følger EUs formannskap. Som ledd i arbeidet med EØS-midlene skal utestasjonene benyttes til å styrke bilaterale forbindelser med mottakerlandene. EFTA-sekretariatet: Det skal holdes løpende kontakt med EFTA-sekretariatet. Helse- og omsorgsdepartementet leder EFTAs arbeidsgruppe for folkehelse og ekspertgruppen for legemidler og medisinsk utstyr. Andre arbeidsgrupper der departementet deltar/følger er EFTAs arbeidsgruppe for beredskap og arbeidsgruppen for matkjeden. EFTAs overvåkningsorgan(esa): Det skal holdes løpende kontakt med ESA, gjennom notifikasjoner, mottatte brev fra ESA og årlige pakkemøter som diskuterer aktuelle EØS-problemstillinger med departementene. Det er viktig at saksbehandlere tar kontakt med ESA ved behov, for eksempel ved mottatt formell korrespondanse om mulig brudd på EØS-avtalen (åpningsbrev, begrunnet uttalelse etc.). Financial Mechanism Office (FMO): Det skal holdes løpende kontakt med FMO i forbindelse med EØS-midlene og aktuelle programmer/prosjekter innen helseforvaltningen. 5. Kompetanseløft og profesjonalisering EØS-avtalen legger betydelige føringer på politikk- og regelverksutforming innen HODs ansvarsområde. Arbeidet med EØS-saker krever helhetstenking, klart definerte prioriteringer og et tydelig rammeverk. Det skal stilles krav til språkferdigheter, systemforståelse, evne til nettverksbygging og forhandlingskompetanse hos departementets medarbeidere som deltar i møter i EU-systemet. Politisk ledelse skal settes i stand til å være aktører på den europeiske politiske arena. Det bør derfor legges til rette for at politisk ledelse kan delta på møter og konferanser om temaer av felles europeisk interesse. Informasjon til departementsråden i forkant eller etterkant av møter i koordineringsutvalget er et ledd i dette arbeidet. For å styrke kompetansen omkring EU/EØS-arbeid arrangeres det en årlig konferanse i departementet og den øvrige helse- og mattrygghetsforvaltningen. Utveksling av informasjon, diskusjon og nettverksbygging er nøkkelord. Et annet tiltak iverksatt for 8

9 HODs ansatte er et fast innslag omkring departementets EU/EØS-arbeid på introduksjonskurset for nyansatte. I dag har alle avdelingene utpekt en ansvarlig EØS-kontaktperson. Det er viktig at dette opprettholdes for å kunne avklare EØS-saker raskt, og for å få fokus på området. Når det gjelder møtedeltagelse i EU er det viktig med etablering av rutiner og god oppfølging i forkant og etterkant av møtet. I dag gjennomføres dette på næringsmiddelområdet som et godt eksempel til etterfølgelse. Følgende tiltak er viktig for ytterligere kompetanseløft og profesjonalisering: Mandat og norsk posisjon til dagsorden for møter i EU utarbeides i forkant. Det avlegges rapport innen en uke etter møtet. Rapporten skal være kort, oversiktlig og gjengi hovedtrekkene fra møtet og understreke saker med mulig politisk betydning. Det oppfordres til formøter med EU-delegasjonen (helse- og mattrygghetsråden). Slike formøter skal vurderes forut for det enkelte møtet. Arbeide for hospitantopphold i EU-systemet for ansatte i helseforvaltningen. I tillegg til Europakommisjonen bør det også ses på muligheter i Europaparlamentet 6. Videreutvikle åpenhet og dialog Dialog utad mot interesseorganisasjonene og internt i forvaltningen gir økt kompetanse, åpenhet og bidrar til å tydeliggjøre norske posisjoner. Det er avgjørende at dialog og informasjonsutveksling skjer tidlig og løpende. God informasjonsforvaltning gjennom innhenting, analyse og systematisk videreformidling er vesentlig for departementets EØS-arbeid. Det er et overordnet mål å styrke involveringen av offentligheten gjennom å systematisere rutiner for kontakt med berørte parter og interessegrupper. Det skal legges økt vekt på deltakelse og bekjentgjøring eksternt av konsultasjoner og høringer i regi av Europakommisjonen. Departementet har gode rutiner for informasjon og kommunikasjon omkring EØSsaker, men det er allikevel rom for forbedringer. For saker av en viss politisk betydning skal det utvikles en kommunikasjonsstrategi på tidligst mulig tidspunkt. På hjemmesidene til departementet skal det raskt legges ut basisinformasjon på norsk om nye EU-initiativer på helse- og mattrygghetsområdet. For alle slike saker skal det vurderes å arrangere høring på nasjonalt plan. Som en hovedregel bør det fastsettes en høringsfrist som gjør det mulig å utarbeide foreløpig norsk posisjon raskest mulig og senest innen 3 måneder etter at Europakommisjonen har fremmet et forslag. Departementet bør også sende relevante grønnbøker og hvitbøker fra Europakommisjonen på høring. Helse- og mattrygghetsrådens terminrapport og annen rapportering som har offentlig interesse legges ut i egnet form på departementets 9

10 hjemmeside. Bruken av EØS-notatbasen i departementet og underliggende etater skal bygge på en enhetlig praksis, der særlig utarbeidelse av EØS-notater så tidlig som råd i EUs beslutningsprosess vektlegges. Gjennom en aktiv dialog med UD skal departementet bidra til at Europaportalen i sterkere grad synliggjør saker på helse- og mattrygghetsområdet. Et annet viktig tiltak er aktiv kontakt fra helse- og mattrygghetsråden med relevante norske miljøer i Brussel, herunder frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner, bedrifter og arbeidslivets parter. Som et tillegg til disse etablerte rutinene iverksettes følgende tiltak: For ytterlige å styrke en enhetlig praksis ved utarbeidelse av EØS-notater tidlig i EUs beslutningsprosess vil ADA/SIS utarbeide en manual for HOD og underliggende etaters bruk av basen og utarbeidelse av EØS-notater. 7. Prioriterte tiltak i Helse- og omsorgsdepartementet Styrke kompetansen for departementets ansatte om EUs beslutningsprosesser. Det skal utarbeides et opplegg for oppfølging og bruk av de nasjonale ekspertene, både før utreise og under oppholdet i EUs institusjoner. For ytterlige å styrke en enhetlig praksis ved utarbeidelse av EØS-notater tidlig i EUs beslutningsprosess vil det bli utarbeidet en manual for HOD og underliggende etaters bruk av basen og utarbeidelse av EØS-notater. Hvert spesialutvalg som ledes av HOD skal beslutte rutiner for behandling av EØSnotater i tråd med nye rutiner fra EFTA for innlemmelse av regelverk i EØSavtalen. Kjennskap til HODs allerede etablerte rutiner for EU/EØS-arbeidet skal følges opp ytterligere, gjennom introduksjonskurs for nyansatte og årlige seminarer på EØS-området. Flytskjema over EØS-regelverk legges fram på sjefsmøtet hver andre måned. Etterslepet av rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller hvor vi ikke har klarert rettsakten for innlemmelse skal reduseres. Vedlegg: 1. Prioriterte EØS-saker for Helse- og omsorgsdepartementet andre halvår Mal for utarbeidelse av EØS-notater. 3. Opplegg for oppfølging og bruk av nasjonale eksperter. 10