Til kursholdere (før gjennomføring av kurs):

Transkript

1 Til kursholdere (før gjennomføring av kurs): Viktig før hvert kurs: Kursholderne må før oppstart gå igjennom kurspresentasjonen, velge ut foiler som passer og tilpasse innhold til hver kursgruppe. Det vil si å plukke ut og velge ut relevant informasjon det skal informeres om. Hver kursholder må før presentasjon fylle inn det dere ønsker å gjennomgå på kurset (hovedpunkter) og fyller dette inn i foil 3! Husk å: - Ta med worddokumentet «Manus til presentasjon» - Ta med exceldokumentet «Case_budsjett» - Ta med worddokumentet «Case_tabell - Minne kursdeltakere på å ta med innloggingsbrikke/bankid til sin nettbank - Flipp-over (hvis ønskelig å bruke dette) Til info: Tekst ment for kursdeltakerne = uthevet skrift Tekst ment til kursholderne = vanlig skrift Manus til presentasjon personlig økonomi: 1. Velkommen- kurset vil vare i 2t. Vi vil ta pauser underveis 2. Ta en runde i gruppa og få deltakerne til å fortelle om sine forventninger. VIKTIG: å understreke at kurset ikke skal omhandle informasjon og snakk om stønader, heller ikke private forhold 3. Oversikt over hva som skal gjennomgås på kurset. Innhold varier fra deltakergruppe til deltakergruppe 4. Dette er kurset sine to hovedmål 5. Spørsmål til kursdeltakerne før punktene vises fram: HVA MENER DERE ER INNTEKT? Foilen skal bidra til at deltakerne får bedre forståelse av hva som faktisk regnes som inntekter. Om brukere spør om grunn- og hjelpestønad: Forklare at dette er en egen ordning. Pengene går til å dekke spesifikke utgifter, for eksempel medisiner eller hjelp i hjemmet

2 6. Forklar hvorfor det er viktig å betale skatt- kommer fellesskapet til gode. Finansierer velferdsstaten. Konsekvenser av å ikke betale skatt: skattesmell, fengselsstraff, «svartelistet»- får ikke lån osv. Til ekstra informasjon: Det finnes ulike typer skatt: Direkte skatt: - Inntektsskatt (Arbeids-, kapital- og virksomhetsinntekt) - Trygde og pensjonspremie - Formueskatt (økonomiske verdien av skatteyteres eiendeler, med fradrag for gjeld). - Eiendomsskatt (tas grunnlag i takstmessig verdi for fast eiendom) Indirekte skatt: - Moms på varer og tjenester 7. Forklar hva brutto (før skatt) og netto (etter skatt) lønn er. 8. Forklar poenget med viktigheten av å ta utdannelse. Sammenhengen mellom utdannelse og inntekt. 9. Presiser at det finnes mange andre jobber. Disse er kun noen eksempler. Målsetning er å illustrere forskjeller på tvers av yrker, men også understreke at det er store forskjeller innad i et yrke når det gjelder arbeidstid, lønn og andre vilkår. De ulike yrkene krever også ulike krav til kompetanse. 10. Viser de største utgiftspostene. Viktig å prioritere også de variable utgiftene. Burde kanskje man sette av fast beløp til de variable og på den måten gjøre de mer faste. 11. Kursdeltakere kommer med innspill til poster i budsjett. Hvis ønskelig kan kursholdere bruke flippover for å sette opp punkter med innspill fra deltakerne. Utdeling av budsjettmal (laget av Jonny). Tipse deltakere om å lage egen økonomi-perm. Nettbank (måter å betale regninger: e-faktura/avtalegiro). Utfordring: Hvordan praktisk følge et budsjett? Lett å lage, vanskelig å følge? Mulig løsning: Lage ulike kontoer i nettbanken (regningskonto, brukskonto, felleskonto, bufferkonto, sparekonto osv.)? Utfordring: ikke råd til å sette i gang- når passer det? 12. Husk å legge ved excel dokument «Case_budsjett» Tre ulike caser som man kan velge ut i fra avhengig av sammensetninger av kursdeltakerne Ett case for kjernefamilier, ett for enslig forsørger og ett for enslig ung/ungdom (se excelarket for mer info). 13. Eksempler på budsjett-maler man kan finne på Internett. Kan være nyttige verktøy ved arbeid med å lage eget budsjett. Si noe mulighet for veiledning i etterkant av kurs. Dvs. de som har behov for det kan få en veiledningstime hos sin saksbehandler. Tipse om fordelen ved at de lager et forslag til budsjett hjemme før veiledningstimen.

3 14. Definisjon på regnskap 15. Hensikten er å gi en oversikt over hvordan man kan bruke nettbanken som verktøy for å få bedre kontroll over egen økonomi. Hvis ønskelig: Deltakerne kan åpne sin egen nettbank og bli kjent med denne. Bruker kan tilbys samtale med saksbehandler etter kurset. Da kan det veiledes om for eksempel bruk av egen nettbank 16. Forklaring på hva renter, avdrag og gebyrer er. Eks på gebyrer er: fakturagebyr, service gebyr (restauranter, i stedet for tips) osv. Kommer nærmere tilbake til bruken av disse i senere foiler. 17. Viser oversikt over ulike type renter: Fast rente: renten endres ikke. Forutsigbarhet ved at man unngår nedgang/oppgang i renteprosent. Flytende rente: renten kan gå opp og ned, innen en gitt avtaleperiode. Større usikkerhet, men ofte lavere sats enn fast rente. Nominell og effektiv rente, eksempel på forskjell: Effektiv rente er rente inkl skjulte kostnader. Eks: Ved billån har man høye omkostninger, etableringskostnader og terminkostnader som gjør den effektive renten mye høyere enn den nominelle. 18. Ta en diskusjon på prioritering/valg av lån 19. Avklarer forskjell på serielån og annuitetslån Forklares kort Annuitetslån gir mest forutsigbarhet og stabilitet 20. To grafer som viser forskjell mellom renter og avdrag ved annuitetslån eller serielån. Serielån: Betaler ned lån raskere. Mindre renteutgifter. Utfordring: høye terminbeløp i starten Annuitetslån: Fast terminbeløp, mer forutsigbart. Utfordring: mindre nedbetaling avdrag og mer rentebetaling 21. Foil spesielt rettet mot ungdom. Foreldre kan starte boligsparing til barna når de er små 22. Ny spareordning i forhold til bolig. Sammen med vanlig BSU gir det mulighet for å spare til høyere egenkapital 23. Til personer som ønsker å ta utdanning. Etter endt utdanning kan man annenhver måned binde studierenten, for enten 3, 5 eller 10 år av gangen 24. Ved lån bør man ta høyde for minst 5% renteøkning.

4 25. Ta en diskusjon på hva som er positiv og negativ gjeld. Ta opp eksempler og diskuter forskjellene ved gjeld på bolig, studiegjeld, bil og forbruksgjeld. Skal man på død og liv unngå gjeld? 26. Poenget med foilen er å illustrere hvor omfattende det er å ha gjeld, ikke at man skal gå igjennom hvert punkt i foilen og forklare disse 27. En regning som ikke blir betalt kan ca. halvannen måned etter forfallsdato gå til inkasso med de ekstra gebyrer og kostnader dette innebærer 28. Eksempel på omfanget av kostnader når en regning ikke blir betalt i tide, og saken tas videre til inkasso. Ytterste konsekvens vil være at saken havner hos namsmannen. 29. Potensiell framgang i en inkasso-sak. Størrelsen på kravet og hvem som er kreditor (firmaet som har koblet inn inkassoselskap) påvirker ofte. Forliksråd: Få en objektiv tredjepart som forhåpentligvis dømmer den skyldige til å betale kravet. Namsmannen: inkassoselskap håper med dette å få namsmannen til og trekke den skyldige i lønn eller ta pant i eiendeler for å dekke kravet. Man risikerer med dette at det ikke finnes midler å ta pant/trekk i. 30. Betalingsanmerkning: Selskaper (f.eks banker, mobiloperatører osv) tar alltid kontakt med kredittopplysningsbyrået for kredittsjekk av privatpersoner før salg av tjenester (boliglån, mobilabonnement osv.) Registrerte anmerkninger medfører f.eks avslag på kjøp. Når en betalingsanmerkning blir sendt til et byrå vil den ikke dukke opp ved kredittsjekk før det har gått 30 dager. Dette gir mulighet til å betale krav og på den måten hindre registrering av betalingsanmerkning. Betalingsanmerkninger er alvorlig. Hindrer tilgang til en del samfunnsgoder. Om det går så langt som dette må du først ta kontakt med inkassobyrået og gjøre opp. Deretter må du ta kontakt med kredittopplysningsbyrået for å få de til og slette anmerkningen når det har kommet inn innbetaling. Betales ikke krav skal anmerkning slettes etter 4 år. Sjekk opp at dette faktisk skjer. 31. Kort introduksjonsfoil som forklarer forskjeller på ulike kjøp på kreditt. De neste foilene går mer i detalj. 32. Viktig! Foil 32, 33 og 34 hører sammen. Man kan del-betale skyldig beløp i løpet av utsettelsesperioden, f. eks litt hver uke eller hele summen før utsettelsesfristen. Uansett vil det alltid lønne seg å betale tilbake alt før fristen. Om man ikke betaler innen fristen vil det et par uker før endt utsettelsesperiode automatisk sendes ut en giro hvor selskapet ber deg betale 3% av skyldig beløp (minimum 250 kr). Dette innebærer nedbetaling med månedlige avdrag. Renter kommer i tillegg.

5 Viktig tips! Man kan betale mer enn det som står på giroen, enten hele eller større deler av det skyldige beløpet. Til tross for at dette ikke kommer fram av tilsendt giro. Ved full innbetaling slipper man ytterligere renter. 33. Eksempel på betalingsutsettelse betalt innen fristen og innen 23 mnd. 34. Viktige elementer å huske på ved betalingsutsettelse 35. Forklarer hva avbetaling er 36. Forklarer hva kredittkort er 37. Presiser at største forskjell i disse to nedbetalingene (foruten om tidsperspektiv) er forholdet mellom renter/gebyrer på 1 år og 5 år. Husk på å informere om skjulte kostnader (forsinkelsesgebyr, termingebyr, kostnader om samlet gjeld blir større enn kredittgrensen) Husk å repetere forskjell på nominell og effektiv rente. Sistnevnte er renter+gebyrer (det du faktisk betaler). Foil illustrerer viktigheten av kjøpsbevisst og prisbevissthet. 42. Presiserer hvordan man bør prioritere utgifter 43. (Foilen Arman Vestad brukte). Anbefale deltakerne å tenke seg igjennom før hvert kjøp, og at dette er et godt spørsmål å stille seg selv 44. Eksempel på hva småkjøp (uvaner) vil koster i lengden. 45. Understreke viktigheten av å jobbe aktiv med økonomistyring. Oversikt over noen verktøy man kan bruke i hverdagen for bedre kontroll og oversikt 46. Tips til hvordan man kan redusere utgifter 47. Oppsummering- Hva har dere lært? Hva ønsker hver enkelt å jobbe videre med? - Øke kompetanse?/utdanning? - Mer selvstendighet?/ta mer ansvar for eget liv? - Bedre økonomisk oversikt og styring?/arbeide med å lage og følge eget budsjett? - Bedre mestring av hverdagen? Hver deltaker noterer ned tre ting de skal jobbe videre med på egenhånd. Bli enige med kursdeltakere om eventuell videre veiledning.