Trendrapport hvitvasking 2011 Enheten for finansiell etterretning

Transkript

1 Trendrapport hvitvasking 2011 Enheten for finansiell etterretning

2

3 Innhold : Sammendrag : 5 : Innledning : 9 : Datagrunnlag : 13 : Hvordan utføres hvitvasking? : 15 Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes? 15 Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes? 16 Modus operandi 16 Kjøp/salg 16 Kontanter, varer og tjenester 16 Verdipapirer 17 Forsikring 17 Bankremisser 18 IKT-baserte betalingstjenester 18 Internet Payment System (IPS) 18 Forhåndsbetalte kort 18 Betalingstjenester via mobiltelefoni 20 Internettbasert spillaktivitet 20 Innskudd/uttak 20 Innskuddsautomat 20 Nattsafe 21 Overføringer 21 Bankoverføringer 21 Overføringer via betalingsforetak 21 Uformelle verdioverføringssystemer / hawala 22 Vekslinger 22 Lån/kreditt 23 Annet 23 Bankboks 23 Profesjonaliseringsfaktorer 24 : Hvem blir rapportet og hvem rapporterer? : 27 Statistikkforklaringer 27 Hvem blir rapportert? 28 Kjønn og alder 28 Statsborgerskap 29 Gjengangere i hvitvaskingssystemet 29 Tidligere kjent for politiet 30 Geografisk spredning 30 Impliserte personer 30 Impliserte organisasjoner 31 Næringstilhørighet 32 Hvem rapporterer? 34 Virksomhetsgrupper og undergrupper som sender informasjon 34 Grunnlagskoder 36 Geografisk spredning 37

4 TEMA I UNDERTEMA 4 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

5 : Sammendrag : Med denne rapporten ønsker vi å gi en oversikt over ulike modus for hvitvaskingsaktivitet kjent i Norge eller utlandet. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av hvem som sender rapporter om mistenkelige transaksjoner jamfør hvitvaskingsloven og hvem det blir rapportert om. Hvitvasking er en kriminalitetsform der det ofte ikke er noe synlig offer for handlingen, noe som fører til at det i stor grad er politiet eller kontrollmyndigheter som anmelder aktuelle forhold. I 2010 utgjorde heleri og hvitvaskingsanmeldelser 1,1 prosent av det totale antallet anmeldelser. Fortjeneste er målet for svært mange kriminelle handlinger, så et så lavt forholdstall indikerer at heleri og hvitvasking i liten grad blir prioritert. Dette kan ses som et paradoks, siden fokus på heleri og hvitvasking er en naturlig inngang for gjennomføre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, noe som er prioritert for politi og påtalemyndighet. 1 Hvitvaskingsprosessen beskrives ofte i tre faser plassering, fordekking og integrering. Det er lettest å oppdage aktiviteten i plasseringsfasen, og hvitvaskingsregimet synes også i stor grad å være innrettet mot å fange opp mistenkelige transaksjoner i denne fasen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom mange rapporter om kontanthåndtering og vekslinger. En mer profesjonell hvitvaskingsaktivitet fordrer imidlertid også fordekking og eventuelt integrering av utbyttet. Disse fasene av prosessen er langt vanskeligere å oppdage, siden utbyttet da er plassert i/har vært gjennom formelle strukturer og dermed får et skinn av legitimitet. Hvitvasking synes i stor grad å gjennomføres av de samme personene som begår primærlovbruddene, og mye av fortjenesten ser ut til å benyttes til økt privat forbruk. 2 Mange aktører er relativt lite avanserte med hensyn til hvitvaskingsmetoder, men noen er meget profesjonelle og godt organiserte. Det er gjerne de samme profesjonaliseringsfaktorene som går igjen, blant annet å benytte: Utro tjenere for å skjule/gi informasjon og/eller tillatelser på uriktig grunnlag. Profesjonelle rådgivere/hjelpere, som advokater, revisorer, takstmenn eller andre tjenestetilbydere, som gir et skinn av legitimitet. Hjelperne benyttes til mange ulike oppgaver, men 1 Riksadvokaten; Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2011 politiet og statsadvokatene. Rundskriv nr. 1/2011, Oslo 12. januar ØKOKRIM; Trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Desember HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 5

6 TEMA I UNDERTEMA gjengangere er blant annet råd for opprettelse av selskapsstrukturer, råd om plassering av penger og/eller tilsløring av midlenes opprinnelse gjennom klientkonti. Falske dokumenter, som identitetspapirer, takstpapirer, lønnsslipper og uilke former for fakturaer. Ulike dekkselskaper og/eller selskapsstrukturer, gjerne med internasjonale forgreininger, for å plassere eller tilsløre midlenes opprinnelse. Land med stor grad av sekretesse foretrekkes, og bruken av «tax havens» synes å være tiltagende med internasjonaliseringen og teknologiutviklingen. Modusbeskrivelsene i rapporten er strukturert generisk etter relevante tjenester som de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven tilbyr; kjøp/salg, innskudd/uttak, overføringer, vekslinger, lån/kreditt og annet som kan misbrukes til hvitvasking. Det er en rekke virksomheter som tilbyr tjenestene gjennom mange ulike instrumenter. Kombinasjonen av tjenester og instrumenter fører til at hvitvasking kan gjennomføres på svært mange måter, i alle de tre fasene av hvitvaskingsprosessen. Atskillige modus beskrives i rapporten, og mange av dem er kjent fra tidligere. Det beskrives imidlertid også modus som vi foreløpig ikke har så mye informasjon om i Norge. Dette er blant annet hvitvasking gjennom: Ulike handelstransaksjoner, ved for eksempel uriktig fremstilling av pris, mengde og/eller kvalitet ved import/eksport av varer. Forsikringer, der det er mangelfull informasjon fra livsforsikringsbransjen. IKT-baserte betalingstjenester, med særlig fokus på forhåndsbetalte kort og manglende informasjon om internettbasert spillaktivitet. Nye betalingsforetak, der det mangler informasjon fra enkelte nyetablerte foretak som er opprettet etter EUs betlingsdirektiv fra 2007 ble innført. Kartleggingen av hvem som sender rapporter om mistenkelige transaksjoner og hvem det blir rapportert om er foretatt med utgangspunkt i informasjon fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt ØKOKRIM av rapporteringspliktige i hvitvaskingslovens 4. Det må tas metodiske forbehold om at datagrunnlaget kan være noe skjevt, siden det kun speiler det de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en transaksjon. Det kan synes som om mistanken i stor grad opparbeides gjennom avvikende kundeatferd, noe som kan medføre at profesjonelle aktører er vanskeligere å oppdage. Det betyr ikke at de innsendte rapportene ikke skjuler reelle mistanker. Det er snarere et spørsmål om hvilke aktører som ikke blir oppdaget. Ut fra datamaterialet kan det synes som om personer som begår hvitvaskingsaktivitet kjennetegnes ved at de hovedsakelig er menn mellom 30 og 50 år, de er ikke rapportert for hvitvasking tidligere og over halvparten er ukjent for politiet for øvrig. Det er flere personer som er bosatt i Oslo og Akershus som blir rapportert, enn i landet for øvrig, sett opp mot folkemengde i de ulike fylkene. Det samme gjelder for rapporterte organisasjoner i forhold til registrerte foretak i fylkene. Det er et klart sammenfall mellom antall registrerte foretak i et fylke og antallet rapporteringspliktige som sender informasjon om mistenkelige transaksjoner. Oslo er det fylket med flest rapporteringspliktige som sender rapporter. Banker og virksomheter for betalingsformidling står for over 90 prosent av alle innsendte rapporter om mistenkelige transaksjoner. Sett i forhold til antall registrerte foretak er det kun én prosent av advokater, to prosent av regnskapsførere og ti prosent av revisorer som har sendt informasjon i løpet av perioden Ser vi på grunnlaget for mistanken for rapportene som sendes inn, er det kodene «kontante transaksjoner» og «vekslinger» som dominerer. Disse kodene benyttes i stor grad av bankene, virksomheter som driver betalingsformidling og forhandlere av gjenstander. Regnskapsførere, revisorer, advokater, forsikringsselskap, meglere og verdipapirforetak leverer langt færre rapporter, men bruker stort sett hele spekteret av grunnlagskoder for å begrunne mistankene. 6 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

7 TEMA I UNDERTEMA

8 Figur 1 Hvitvaskingsprosessen HVITT MARKED Eksempler på tjenester/produkter/instrumenter som kan misbrukes Integrere Misbruk av tjenester for å integrere utbytte i legal virksomhet Fordekke Misbruk av tjenester for å tilsløre utbyttets opprinnelse. Plassere Integrere Verdipapirer. Misbruk av tjenester for å introdusere pengene i finans-/handelssystemer. Utbyttet kan (re)investeres i det legale markedet «uten oppdagelsesrisiko». Fordekke > integrere Unoterte verdipapirer, bankoverføringer, lån/kreditt. Utbyttet er fordekket og kan hvis ønskelig integreres i det legale markedet. Muligheten for integrering forsterkes ved repeterende handlinger. Fordekke Forsikringer, Internet Payment Systems, betalingstjenester via mobiltelefoner, internettbasert spillaktivitet, uformelle verdioverføringssystemer, bankbokstjenester. Utbyttet er tilstrekkelig fordekket til å kunne anvendes «uten å vekke mistanke», men ikke integrert/investert i det legale markedet. Plassere > fordekke Bankremisser, forhåndsbetalte kort, innskuddsautomater, nattsafetjenester, valutasmugling. Utbyttet beveger seg mot fordekking ved bl.a. kanalisering utenom personavhengige skrankevurderinger. Plassere Kontantkjøp/-salg av varer/tjenester, innskudd skranke, overføring via betalingsforetak, veksling. Utbyttet er plassert i finansielle systemer eller eiendom/gjenstander. SVART MARKED

9 : Innledning : Målet med trendrapporten om hvitvasking er å skaffe oversikt over trender og utvikling innen hvitvaskingsmodus, samt å kartlegge hvem som utfører hvitvasking og hvem som rapporterer mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter). Analysene vil være en del av grunnlaget for Enheten for finansiell etterretnings (EFEs) priori- teringer av aktiviteter, samt et nyttig grunnlag for videre dialog med de rapporteringspliktige. Målet om fortjeneste er drivkraften bak de fleste lovbrudd, og så å si all profittmotivert kriminalitet kan dermed ses i sammenheng med hvitvasking. Heleri og hvitvasking regnes som selvstendige lovbrudd selv om de naturlig henger sammen med primærlovbruddet der utbyttet er generert. Ved å hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger skjules utbyttets illegale opprinnelse, og pengene kan dermed reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke myndighetenes mistanke. 3 Denne analysen vil ikke omhandle hvordan 3 Eget forbruk regnes ikke som aktiv hvitvaskingshandling, siden midlenes opprinnelse ikke aktivt tilsløres. Eget forbruk er imidlertid en effektiv måte å benytte utbytte fra kriminalitet. utbytte anvendes, heller ikke eventuell finansiering av terror. Hvitvasking er en prosess der utbytte konverteres fra det illegale til det legale markedet. Prosessen deles gjerne inn i tre ulike faser «plassere», «fordekke» og «integrere», der første og andre fase ofte glir over i hverandre, mens den tredje fasen er mer løsrevet (figur 1). Alle fasene gjennomføres ikke nødvendigvis ved alle hvitvaskingshandlinger. Noe utbytte fra kriminalitet reinvesteres i det illegale markedet, mens annet utbytte konverteres inn i det legale markedet. Både heleri, hvitvasking og selvvasking omfattes av straffeloven 317. Heleri defineres som å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Hvitvasking er å yte bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Det å yte bistand regnes blant annet som å kreve inn, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbytte. Likestilt med utbytte er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for utbyttet. Selvvasking er hvitvasking av utbytte fra straffbar handling som aktøren selv har begått. Som et ledd i å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger har Norge i likhet med svært mange andre land en særlov som pålegger finansinstitusjoner (som banker, meglerforetak og forsikringsselskaper), advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander å rapportere mistenkelige transaksjoner (heretter kalt MT-rapporter) til ØKOKRIM. Den «nye» hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2009, og avløste da hvitvaskingsloven fra 2004 som var en videreføring av HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 9

10 Innledning finansieringsvirksomhetslovens Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet samtidig som det kan hindre at de rapporteringspliktige brukes som kanaler for hvitvasking. MT-rapportene gir ØKOKRIM og politiet nyttig etterretningsinformasjon for å kartlegge kriminelle aktører og deres nettverk, som kan danne grunnlag for å velge ut straffesaker eller oversende forvaltningssaker til øvrig kontrollorgan. Hvitvasking har i liten grad en fornærmet part, i motsetning til primærlovbrudd, og kan dermed være vanskelig å oppdage. Selv om det de siste årene har blitt rettet økt oppmerksomhet mot heleri og hvitvasking viser kriminalstatistikken 4 en nedgang i antall anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd. Det var økning i antall anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd fra ca anmeldelser 1993 til over anmeldelser i 2002, før det deretter var en jevn nedadgående tendens til ca anmeldelser i De tre siste årene har antallet anmeldelser imidlertid steget noe igjen til ca anmeldte lovbrudd i Helerisaker knyttet til vinningskriminalitet synes å utgjøre en stor del Figur 2 Anmeldte lovbrudd «Heleri og hvitvasking» av anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd. Dette kommer til syne på formen på grafen i figur 3 som viser anmeldte vinningslovbrudd. Denne har i stor grad sammenfallende form som grafen over for anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd i figur 2. Heleri og hvitvaskingsanmeldelser hadde en noe brattere økning på 90-tallet. Økt politisk fokus på hvitvasking, sammen med ny lovgivning og særskilt satsning på denne type kriminalitet blant annet ved opprettelse av inndragningsteam på ØKOKRIM, opplæring i politidistriktene med mer, kan være mulige årsaksforklaringer til denne økningen. SSBs kriminalstatistikk Statistisk sentralbyrå sin kriminalstatistikk; Tabell 4 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Statistikkgruppe Heleri og hvitvasking. Figur 3 Anmeldte lovbrudd «Vinningskriminalitet» Det kan ses som et paradoks at det av de totalt ca lovbruddene som ble anmeldt i Norge i 2010, der en vesentlig andel antas å være profittmotivert kriminalitet 5, kun er anmeldt ca lovbrudd for heleri og hvitvasking. Dette utgjør ca. 1,1 prosent av det totale antallet anmeldte lovbrudd. Siden heleri og hvitvasking i liten grad har en fornærmet part viser det lave forholdstallet i størst grad politi- og påtalemyndighets manglende fokus på heleri og hvitvasking Det synes som om fokuset i politiet ofte avgrenses til primærforbrytelsen, noe som kan vitne om manglende kunnskap og årvåkenhet med hensyn til pengesporet og inndragning av utbytte. Figur 4 Inndragning Antall rettskraftige inndragningsavgjørelser Sum inndratt beløp i millioner kroner SSBs kriminalstatistikk Statens innkrevningssentral Av det totale antallet anmeldte lovbrudd er det selvfølgelig lovbrudd som ikke vil generere utbytte eller som genererer så lavt utbytte at det ikke er behov for hvitvaskingsprosesser. 10 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

11

12

13 : Datagrunnlag : Dataene som ligger til grunn for analysen er i stor grad informasjon fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt ØKOKRIM av rapporteringspliktige 6 i henhold til hvitvaskingsloven. I tillegg er etterretningsinformasjon fra Enheten for finansiell etterretning (EFE) og aktuelle fagteam på ØKOKRIM sentrale kilder. Analysen bygger også på informasjon om hvitvasking som ble samlet inn fra politidistriktene til ØKOKRIMs trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Det er også foretatt en gjennomgang av typologier utarbeidet av Financial Action Task Force (FATF), samt hentet informasjon fra aktuelle åpne kilder. MT-rapporter blir oversendt ØKOKRIM fra de rapporteringspliktige når innledende undersøkelser ikke kan avkrefte mistanke om 6 Rapporteringspliktige er definert i hvitvaskingslovens 4 som; finansinstitusjoner, Norges Bank, e-pengeforetak, foretak som driver valutavirksomhet, betalingsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper av verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling, postoperatører, verdipapir registre, foretak som driver depotvirksomhet, revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbydere av virksomhetstjenester, forhand lere av gjenstander og personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester. at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra straffbar handling. Rapportene inneholder blant annet informasjon om mistankens grunnlag og de personene/selskapene /kontiene som er knyttet til transaksjonene. Det vil alltid kunne reises spørsmål om hvem de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en transaksjon. En gjennomgang EFE foretok av 100 MT-rapporter fra en rapporteringspliktig, viste at en stor overvekt av rapporter omhandler kontante transaksjoner. Dette gir en indikasjon på at utvalget kan være noe skjevt. Kontroll- og varslingsrutiner bygger i stor grad på avvikende kundeatferd. Dette kan medføre at profesjonelle aktører som skjuler sin hvitvasking, for eksempel gjennom legal forretningsdrift, er vanskeligere å oppdage. En annen utfordring ved rapporteringssystemet er at det norske samfunnet er relativt lite og at lojalitetsbånd mellom mennesker/grupper ofte er tette. Dette kan medføre at det er vanskeligere å oppdage mistenkelige transaksjoner foretatt av personer eller selskaper som de rapporteringspliktige kjenner eller har kjennskap til. Til tross for at det kan reises problemstillinger rundt MT-rapporter som datagrunnlag, betyr det ikke at de innsendte rapportene ikke skjuler reelle mistanker, det er snarere et spørsmål om hvilket utvalg rapportene gir og hvilke aktører som forblir skjult bak tallene. Det bør imidlertid legges til at en del MT-rapporter ikke nødvendigvis bygger på avvikserfaringer, men bygger på inngående kundekjennskap. Disse rapportene er med å veie opp et eventuelt skjevt utvalg. Det samme er informasjon fra blant annet fagteamene på ØKOKRIM og FATF. HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 13

14

15 TEMA I UNDERTEMA Hvordan utføres : hvitvasking? : Utbytte fra kriminell aktivitet fremtrer i ulike former, blant annet som rene kontanter, verdier kreditert på konti, ulike former for verdipapirer eller verdifulle gjenstander/eiendom. Avhengig av utbyttets egenart og hvitvaskerens intensjoner vil hvitvaskingshandlinger foregå på en rekke ulike måter. Ulike tjenestetilbydere i samfunnet er sårbare for å bli misbrukt ved hvitvaskingsaktiviteten. I dette kapitelet vil vi beskrive noen av de mest aktuelle fremgangsmåtene for å misbruke tilbydernes tjenester. Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes? I henhold til hvitvaskingsloven er følgende virksomheter rapporteringspliktige til ØKOKRIM: Finansinstitusjoner Norges Bank E-pengeforetak Foretak som driver valutavirksomhet Betalingsforetak/andre med rett til å yte betalingstjenester Verdipapirforetak Forvaltningsselskaper av verdipapirfond Forsikringsselskaper Foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling Postoperatører ved formidling av verdisendinger Verdipapirregistre Foretak som driver depotvirksomhet Statsautoriserte og registrerte Revisorer Autoriserte regnskapsførere Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand Eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling Tilbydere av virksomhetstjenester Forhandlere av gjenstander Personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester Dette er de mest sentrale virksomhetene som kan misbrukes til hvitvasking. I tillegg er det selvfølgelig en rekke andre både private og offentlige virksomheter som kan utnyttes, men disse er ikke rapporteringspliktige. Eksempler på dette er blant annet spilleforetak og offentlige pengeinnkrevere. HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 15

16 Hvordan utføres hvitvasking? Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes? Det tilbys en rekke tjenester som kan utnyttes for å plassere, fordekke og/eller integrere utbytte fra kriminell virksomhet inn i legal økonomi. Vi har valgt å dele tjenestene inn i generelle kategorier uavhengig av virksomhetsart: Kjøp/salg for eksempel aksjer, fond, bankremisser, reisesjekker, forsikring, kontanter, varer/tjenester. Innskudd/uttak for eksempel via automat, giro, nattsafe, sjekk, betalingskort. Overføringer for eksempel fra/til konti i utland/innland, MoneyGram til/fra utland. Veksling for eksempel av gamle sedler, ulik valør NOK til NOK, NOK til/fra utenlandsk valuta. Lån/kreditt for eksempel ved nedbetaling, nedbetaling utenfor termin, utbetaling. Annet for eksempel bruk av garantier, kausjoner, bankbokstjenester, avbestilling/angre. Ulike virksomheter bruker gjerne forskjellige navn/begreper for å beskrive sine tjenester/instrumenter, og tjenestene tilbys enkeltvis eller i kombinasjon. Dette fører til at kompleksiteten i tjenestene kan oppfattes som stor, men grunnleggende kan de deles inn i kategoriene over. Modus operandi Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte utnytter ulike tjenester forskjellig ut fra målet med hvitvaskingsaktiviteten (plassering/fordekking/integrering), egen kompetanse/profesjonalitet og tilgjengelige ressurser. Videre vil vi komme med eksempler på aktuelle modus innen de ulike tjenestekategoriene. Tjenestene i de ulike kategoriene henger ofte sammen, og modus kan dermed gå inn i flere av kategoriene. Virkeligheten er kompleks og sammensatt, men for å separere handlingene slik at de blir håndterbare har vi valgt å presentere metodene på en strukturert inndelt måte. Kjøp/salg Kontanter, varer og tjenester Utbytte hvitvaskes ved plassering av ulovlig opptjent profitt i lovlig kontantbasert virksomhet for deretter å rapportere det samlede beløpet som lovlig inntekt. Dette er fullt mulig å gjennomføre ved all kontantbasert forretningsdrift, men blir andelen av svarte penger for stor, kan dette bli gjennomskubart. Næringslivets sikkerhetsråd gjennomførte i 2008 en undersøkelse 7 der det kom frem at tre prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen kjente til eksempler på hvitvasking innen sin bransje i løpet av siste år. Særlig utsatt var bransjene bygg og anlegg, restaurant, kunst og antikviteter, bil, renhold og eiendom. Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra straffbar handling kan investere utbyttet mer eller mindre direkte i ulike verdiobjekter. EFEs erfaring er at investeringsobjekter som går igjen er biler, båter, kunst, antikviteter og smykker/klokker. Dette er investeringer hvor bruk av kontanter er utbredt. Det finnes etterretningsinformasjon om at hvitvasking gjennom kunst og antikviteter er relativ utbredt i enkelte miljøer. Det finnes også MT-rapporter om denne modusen, men en dybdeanalyse av temaet kunne gitt et bedre kunnskapsgrunnlag. Eiendom går også igjen som investeringsobjekt. Vi ser stadig modusen der det investeres i eiendommer med behov for oppussing med legale midler, mens utbedringer og oppussingskostnader, som øker eiendommens verdi, betales kontant med utbytte fra kriminell aktivitet. Utbytte kan også benyttes direkte til eiendomsinvestering. Et slikt kjøp kan selvfølgelig foregå på flere måter. Det er bl.a. avdekket profesjonelle hjelpere som har bistått med falske verditakster og utro tjenere som tilrettelegger for låneavtaler på bakgrunn av falsk dokumentasjon. I forbindelse med bruken av eiendom for å hvitvaske utbytte retter FATF oppmerksomhet mot at selskapsstrukturer/- dekkselskaper kan etableres for å skjule midlenes opprinnelse og evt. reelle eiere. 8 FATF påpeker også eiendomsinvesteringsfond og verdipapirer med sikkerhet i eiendom som fremvoksende markeder som kan være sårbare for utnyttelse til hvitvasking. Mekanismene ved handel med slike fond og verdipapirer er lik mekanismene ved handel i verdipapirmarkedet generelt. 9 Forskjellen er at fondenes eller selskapenes underliggende verdier er knyttet opp til eiendom. Eiendomsinvesteringsfond og verdipapirer med sikkerhet i eiendom er foreløpig ikke så utbredt i Norge. Det er heller ikke sikkert det blir noen stor vekst innen dette området, blant annet på grunn av at norske avgifter ved omsetning av eiendom (2,5 prosent dokumentavgift) er vesentlig lavere enn i en rekke andre land. I disse landene vil dermed gevinsten ved å sette opp selskapsstrukturer knyttet til eiendomsinvesteringer være vesentlig høyere enn i Norge, siden avgiftene kan omgås ved å selge selskapsandeler fremfor eiendommer. Det er likevel verdt å være oppmerksom på den internasjonale veksten og følge med situasjonen her i landet. FATF påpeker muligheten for å hvitvaske gjennom ulike handelstransaksjoner. 10 Uriktig fremstilling av pris, mengde eller kvalitet ved import eller eksport av varer trekkes frem som en effektiv hvitvaskingsmetodikk. Det enorme volumet av handelsstrømmer, ofte kombinert med ulike valutatransaksjoner og handelsfinansieringsordninger, gjør det vanskelig å oppdage hvitvaskingsaktivitet. Sammenblanding av lovlige og ulovlige midler i de aktuelle handlene gjør det gjerne ytterligere vanskelig å oppdage. Som en følge av vekst 7 Næringslivets sikkerhetsråd; KRISINO Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen FATF; Money Laundering and Terrorist Financing through the Real Estate Sector. Juni Verdipapirer blir omtalt i neste kapittel. 10 FATF; Trade Based Money Laundering. Juni I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

17 Hvordan utføres hvitvasking? i verdenshandelen, forventer FATF at denne sektoren vil misbrukes i større grad. Det er ikke mange MT-rapporter med denne modusen i Norge. Vi antar at fremgangsmåten misbrukes også her, men at det er vanskelig for de rapporteringspliktige å oppdage. Verdipapirer FATF påpeker at verdipapirmarkedet i hovedsak er lite egnet til å plassere ulovlige midler, blant annet fordi det er liten aksept for bruk av kontanter. I en del land forekommer imidlertid fortsatt fysiske verdipapirer (ihendehaverpapirer og veksler). Slike papirer kan være svært likvide (nesten ekvivalent med kontanter) og de kan i enkelte land både anskaffes og overdras uten at transaksjonen registreres eller er sporbar. Anonymitet og enkel overførbarhet samt god likviditet medfører at bruk av slike papirer er godt egnet for hvitvasking. 11 Selv om verdipapirmarkedet i vestlige land ikke er særlig egnet til å plassere utbytte direkte, kan det likevel være en svært egnet arena for å tilsløre/fordekke og integrere ulovlig opptjente penger. I Norge kjenner vi til forbindelser mellom kriminelle og aktører i verdipapirmarkedet, der det er mistanke om at utbytte fra kriminell aktivitet integreres i verdipapirmarkedet ved bytte av informasjon om fornuftige investeringer mot blant annet narkotika til eget forbruk. Det finnes indikasjoner på at finansmiljøer har egne «hvitvaskingssentraler». Det er mistanke om at stråmenn overfører penger fra egne skjulte formuer i utlandet til norske investorers konti i utlandet. Stråmannen mottar oppgjør i kontanter i Norge. På denne måten tilsløres investorenes plassering av penger i utlandet. Det finnes etterretningsinformasjon om at stråmennene også kan skaffe innsideinformasjon, fungere som mellommenn og tilrettelegge for handler. Dette muliggjør formues- og inntektsunndragelser for finansaktørene. Unoterte verdipapirer kan være en egnet arena for hvitvasking, siden det er begrenset regulering og tilsyn av dette «markedet». Selskapene kan for eksempel velge å føre egen aksjebok, i stedet for å benytte Verdipapirsentralen. Ved egen føring av egen aksjebok kan det være rom for prissetting av aksjer utenom reelle verdier, noe som gjør hvitvasking mulig. Forsikring FATF påpeker at det er liten rapportering fra forsikringsbransjen. 12 Ved FATFs typologiundersøkelse var det under tre prosent av innrapporterte transaksjoner som kom fra forsikringsbransjen. Dette sammenfaller med tall fra Norge i perioden FATF mener den lave rapporteringen er bemerkelsesverdig siden forsikringssektoren er så stor, med et stort antall produkter og et stort antall kunder. I rapporten påpekes det at bransjen synes å være mest opptatt av tradisjonell forsikringssvindel, og at antihvitvas- 11 FATF; Money Laundering and Terrorist Financing in the Securities Sector. Oktober FATF; Money Laundering vulnerabilities in the insurance sector i Money Laundering and Terrorist Financing Typologies kingsarbeidet havner noe i bakgrunnen. Noe av forklaringen på dette kan være at hvitvasking gjennom forsikringsprodukter som regel skjer i en tildekkings- eller integreringsfase, og at det dermed er mer krevende å avdekke. I tillegg påpeker FATF at mye av omsetningen av forsikringsavtaler går gjennom agenter, noe som kan bidra til at ansvaret for kundekontroll pulveriseres. FATF peker i rapporten ut typiske modus som går igjen: Kjøp av livsforsikring med kun en premieinnbetaling. Dette er ofte skreddersydde produkter som i større grad er en investering enn en forsikring fordi man vet at man vil kunne få pengene tilbake. Slike produkter er ikke spesielt utbredt i Norge, men kan lett kjøpes i utlandet. Tidlig innløsning av polise kunder kjøper en dyr polise som de løser inn raskt etter at den er kjøpt. Dette innebærer ofte tap for poliseholderen, men kan være en grei måte å få et papir på at pengene kommer fra et sted. Tradisjonell forsikringssvindel kostbare varer kjøpt med ulovlige midler og/eller premier er betalt med ulovlige midler. Varene meldes stjålet for så å bli erstattet med hvite penger. Kontantbetaling av forsikringsprodukter. Dette skjer mest i mindre utviklede land, og da fortrinnsvis gjennom mellomledd som meglere og agenter. Angrefrist Angrefristen gjør det mulig å kjøpe et produkt med svarte penger, angre på kjøpet og så få pengene tilbakebetalt. Dette vil kunne gi pengene i alle fall et skinn av legitimitet. Samarbeid mellom salgsleddet og kjøper, eller mellom stråmann og forsikringsselskapet. FATF kjenner flere eksempler på dette. Mellomleddene har mottatt ulovlige midler overført dem mot høy provisjon. Tredjepartsbetaling når andre enn forsikringstaker betaler for produktene. Forholdet mellom tredjepart og kunden er umiddelbart ukjent for forsikringsselskapet, hvis det ikke utføres god nok kundekontroll. Internasjonale transaksjoner betaling av premie eller erstatningssum til utlandet. Urederlige kunder, forsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper Det er registrert flere saker hvor komplekse selskapsstrukturer er opprettet for siden å inngå samarbeid med forsikringsselskaper for å skaffe dekning for de kriminelt anskaffede verdiene. I FATFs undersøkelse var 65 prosent av rapportene knyttet til livsforsikring, 30 prosent til skadeforsikring og 5 prosent til gjenforsikring (forsikring av forsikringsselskaper). I Norge synes situasjonen å være motsatt, der flest MT-rapporter fra forsikringsbransjen kommer fra skadeselskap (31 rapporter i 2010) og færre fra livsforsikringsselskap (11 rapporter i 2010). Dette kan indikere at Norge skiller seg fra andre FATF land, noe som er tenkelig som en følge av generelt gode velferdsordninger og blant annet fagforeningers sentralt inngåtte gruppelivsavtaler. I tillegg er det sannsynlig at livsforsikringsbransjen ikke er til- HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 17

18 Hvordan utføres hvitvasking? strekkelig oppmerksom på misbruk av deres tjenester til hvitvasking. En nærmere gjennomgang av rapportene til ØKOKRIM i 2010 viser at skadeforsikringsbransjen i stor grad rapporterer om tradisjonell forsikringssvindel (jamfør punkt 3 over), der utbytte benyttes til å betale for forsikringsobjektet eller forsikringspremien. Bankremisser Bankremisser benyttes som betalingsmiddel for å skjule identitet til reell kjøper. Vi ser eksempler på at store remisser innløses i flere omganger til nye remisser utstedt til andre aktører. Rapporter om bankremisser synes å være knyttet opp mot bestemte miljøer som i hovedsak knyttes til bedragerier. I tillegg ser vi aktiv bruk av bankremisser knyttet opp mot skatteunndragelser ved årsskiftet. IKT-baserte betalingstjenester Globalisering av IKT og finansielle tjenester har funnet sted uten en parallell globalisering av regulerende rammeverk. Dette gir oss en utfordring i å bekjempe misbruk av systemene til kriminell aktivitet. Utviklingen av nye betalingsmetoder medfører også nye muligheter for hvitvasking av penger. Tradisjonell bank- og finansvirksomhet suppleres og erstattes i stor grad av elektroniske transaksjoner der penger representeres digitalt. Finansielle tjenester som nettbank, minibank, internett betalingssystemer og nye typer betalingskort, legger til rette for pengeoverføringer som kjennetegnes av anonymitet, hastighet, kostnadseffektivitet, avstand og begrensede sporingsmuligheter. Internet Payment System (IPS) 13 IPS defineres som et selskap som tilbyr internettbaserte transaksjonstjenester, som for eksempel PayPal. Systemene er ofte organisert utenom banksektoren, og reguleringen av dem vil variere mellom land. Systemene bygger på at transaksjonen som skal foretas finansieres i forkant, ved at det opprettes en konto hos IPSoperatøren. Brukeren gjør et innskudd på IPS-kontoen, som dekker transaksjonen(e) og/eller IPS-operatørens utgifter når de foretar utbetalingen på kontoeiers vegne. Innskuddet foretas gjennom bruk av nettbank eller via kredittkort. Når IPS-operatøren betaler for varen merkes utbetalingen bare med IPS-operatøren, og ikke hvem som faktisk har betalt produktet, noe som gjør slike transaksjoner vanskeligere å spore. IPS-tjenester kan brukes direkte til å plassere utbytte fra kriminell aktivitet, men det kan også benyttes i tilslørings- og integreringsfasen i hvitvaskingsprosessen. FATF peker på erfaringer der for eksempel banker brukes i plasseringsfasen, mens IPS og kommersielle hjemmesider brukes i tilslørings- og integrasjonsfasen. Et eksempel på det er kjøp av luksusvarer for gjensalg. Pengenes 13 Kapitlet bygger i hovedsak på informasjon fra Money Laundering and Terrorist Financing Vulnerabilities of Commercial Websites and Internet Payment Systems. FATF, opprinnelse blir tilslørt gjennom innkjøp av dyre varer, og siden kan de integreres i finanssystemet ettersom de da vil framstå som lovlig ervervet gjennom legitim handel med varer. Muligheten for anonymitet som den upersonlige registreringen over nettet åpner for er i seg selv et risikomoment med tanke på hvitvasking. I tillegg er det vanskelig for finansinstitusjonene å overvåke og avdekke mistenkelige transaksjoner ved bruk av IPS, som en følge av transaksjonenes hastighet, det høye antallet transaksjoner, lite eller ingen menneskelig innblanding i transaksjonene og transaksjonenes grensekryssende karakter. Forhåndsbetalte kort 14 En forholdsvis ny metode for elektronisk flytting av penger er bruk av forhåndsbetalte kort. Kortene finnes i åpne og lukkede systemer. I lukkede systemer kan kortene kun benyttes innenfor et begrenset område som for eksempel gavekort begrenset til spesielle butikker, tippekort, kontantkort til mobil m.m. Kortet kan som regel ikke relades, men kun bruke den opprinnelige forhåndsbetalte verdien. Kortene egner seg dermed ikke i særlig grad til flytting av penger. Forhåndsbetalte kort innen åpne systemer derimot, kan være et egnet verktøy for oppbevaring og flytting av penger, og har dermed også egenskaper som gjør dem sårbare for hvitvasking. Kortene er gjerne knyttet til Visa, Master Card, American Express eller lignende. Verdikortene skiller seg fra tradisjonelle betalingskort ved at de ikke er tilknyttet en bankkonto. All verdi er knyttet til selve kortet 15, noe som gir anonymitet. Forhåndsbetalte kort er ikke så utbredt i Norge som i mange andre land, fordi de fleste innbyggerne i Norge har konto og debetkort. I noen land er det langt flere som ikke har egen konto, og dermed er forhåndsbetalte kort langt mer utbredt. Også i Norge brukes forhåndsbetalte kort i noen grad for å utbetale offentlig stønad til aktører som ikke har konto. Mange av disse kortene er sporbare gjennom «bank id», mens andre har konkret knytning mellom eier, bruker og kort. Det er mulig å kjøpe forhåndsbetalte kort i Norge, både over nett eller i kiosker og banker. Det kan være ulike grunner til at personer ønsker å plassere kontanter i et kort uten at det knyttes til konto, blant annet benyttes de forhåndsbetalte kortene som gave i stedet for å gi bort kontanter, sjekker eller bankremisser ved betaling på internett, både av sikkerhetsmessige grunner for å slippe å vise knytning til konto eller for å kontrollere forbruket ved for eksempel gambling av bedrifter som lar de ansatte benytte forhåndsbetalte verdikort i stedet for å foreta private utlegg 14 En rekke ulike navn brukes på denne typen kort, som smartkort, (forhåndsbetalte) verdikort, stored value cards, prepaid cards. I det videre velger vi å bruke begrepet forhåndsbetalte kort. 15 Verdien er som regel ikke fysisk på kortet, men på en «kortkonto» hos kortutsteder som kun er knyttet til det enkelte kortet. 18 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

19 TEMA I UNDERTEMA

20 Hvordan utføres hvitvasking? Foruten å være nyttig til legitime formål kan forhåndsbetalte kort være egnet til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, siden kortene er vanskelig å spore tilbake til person. Et eksempel på anonymiteten vises på Sparebanken Vest sin hjemmeside der det under informasjon om Visa verdikort opplyses at «Dersom du blir bedt om å registrere kortholders navn ved internetthandel bruker du Visa verdikort i navnerubrikken». 16 De fleste kortene som selges i Norge er rene gavekort som kan benyttes til betaling ved alle handelssteder (fysiske eller internettbaserte) som benytter de aktuelle kortselskapene (25 millioner brukersteder i verden). Noen få norske kort kan også benyttes for å ta ut kontanter i minibank/butikk. Disse kortene kan også lades flere ganger og vil således være mer anvendelige i hvitvaskingsøyemed. I prinsippet er det ofte ikke noen øvre grense for hvor mye penger som kan settes inn på forhåndsbetalte kort, men det synes som om en øvre grense på kroner i stor grad praktiseres. Det er imidlertid ingen begrensning på antallet kort som kan kjøpes. Internasjonalt finnes det forhåndsbetalte kort som tillater kontantuttak. Det foreligger etterretningsinformasjon om at norske borgere får utstedt forhåndsbetalte kort fra utenlandske banker for på den måten å få tilgang til sin utenlandske formue på en anonym måte. Enkelte utenlandske kort tillater ladning fra tredjepart, slik at kortene i stor grad ligner vanlige kontoer. Enkelte kort, som tilbys fra «skatteparadis», har høy grense for hvor store verdier kortet kan lades med. FATF har sett variasjoner i verdi fra 200 kroner til USD i måneden. 17 USA er det største markedet for forhåndsbetalte verdikort, der et overslag viser at 120 milliarder dollar ble ladet på amerikanske kort i 2009, og at 17 prosent av amerikanske forbrukere har dem. Italia og Storbritannia er de største og mest utviklede europeiske markedene. Bruken av verdikort har generelt sett blitt større i Europa de siste årene. I følge firmaet som står bak et av de mest solgte forhåndsbetalte verdikortene i Norge «SpendOn» 18, så forventet de en omsetning på om lag 90 millioner kroner i Norge i En ulempe med verdikort i hvitvaskingsøyemed er at de stort sett er forbetalt, og at utsteder dermed har liten risiko for tap. Dette kan medføre at det i enkelte tilfeller er lite insentiv til å skaffe informasjon om kunden og dennes formål med kjøp av produktet. Kortene med høyest verdigrense markedsføres ikke av bankene som utsteder dem, men av mellomledd som tjener penger på formidling av produktene. FATF mener verdikortene er mer utsatt for misbruk til hvitvasking når flere aktører er involvert i salg av tjenesten, for eksempel når det er en kortutsteder, en agent og en distributør. Faren er da at informasjonen deles på mange, og at prinsippet om å kjenne kunden pulveriseres, og ansvaret for hvem som har rapporteringsplikt blir uklart. Betalingstjenester via mobiltelefoni Betaling av ulike tjenester/produkter gjennom mobiltelefoner anses som en tjeneste som er under utvikling. Betaling initieres gjerne gjennom bruk av SMS. Autorisering av betalingen skjer ved bruk av PIN kode. Betalingen er gjerne knyttet til en bankkonto eller kredittkort. Det finnes også løsninger hvor teleselskapet utgjør betalingsleddet mellom leverandøren av den etterspurte tjenesten og kunden. FATF mener at utviklingen innen mobiltelefoni tilsier at denne transaksjonsformen har økt. 20 De fleste mobilløsningene er laget for innenlandske transaksjoner. Det er imidlertid et økende antall operatører som også tilbyr utenlandstransaksjoner, men det finnes fortsatt ingen global operatør på dette feltet. Foreløpig anses ikke dette som en stor trussel med tanke på hvitvasking, men fordrer bevissthet rundt muligheter og utfordringer knyttet til mobilteknologi som pengeinstrument. Internettbasert spillaktivitet De siste årene har det åpnet seg en ny mulighet for hvitvasking gjennom internettbaserte pengespill. Slike spill omfattes per i dag ikke av hvitvaskingsloven, og kontroll er vanskelig siden ingen har oversikt over omfanget eller spillernes reelle identitet. FATF har påpekt behovet for at det gjøres en dybdeanalyse av dette temaet.21 Innskudd/uttak Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra kriminell aktivitet forsøker gjerne å plassere det i finansinstitusjoner. Dette kan skje på mange ulike måter, og aktuelle tjenester er blant annet innskudd/uttak over skranke, innskuddsautomater/minibank, nattsafe, giro, sjekk, remisser og betalingskort. Utbytte forekommer ofte i form av kontanter. Kontantomsetning er selvfølgelig lovlig, men enkelte personer/- virksomheter har mistenkelig stort kontantbasert transaksjonsmønster. Ved hvitvasking er noen tjenester bedre egnet enn andre for å distansere seg fra pengene og tilsløre pengenes opprinnelse. Kontant innskudd/giro/remisser over skranke er selvfølgelig mulig, men muligheten for spørsmål og direkte observasjon gjør det mer transparent enn å benytte for eksempel innskuddsautomater og nattsafer. Det er imidlertid en utfordring særlig med bank/post i butikk at det ikke er god nok kontroll med hvem som foretar innskuddene FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober «SpendOn»er et Visa-tilknyttet gavekort, som selges gjennom kioskene til Narvesen og 7-Eleven. Kortene har verdier på mellom 200 og kroner, og det kan kjøpes så mange som ønskelig. SpendOn kortene tillater ikke kontantuttak. 19 Kapital nr. 22/2010. Innskuddsautomat Innskuddsautomater gjør det mulig å sette inn store beløp, uten å 20 FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober FATF, Vulnerabilities of Casinos and Gaming Sector. Mars 2009; side I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT