Ny nasjonal geoportal

Transkript

1 Sluttrapport fra analysegruppen Ny nasjonal geoportal Prosjekt for analyse, design og implementering av ny nasjonal geoportal med tilhørende teknologier Oslo Side 1 av 54

2 Innhold 1 SAMMENDRAG ORDLISTE OG FORKORTELSER ORGANISERING, RESSURSBRUK, MANDAT OG MÅL ORGANISERING OG RESSURSBRUK MANDAT OG MÅLOPPNÅELSE BAKGRUNN, RAMMEVILKÅR OG DAGENS SITUASJON HVA ER EN NASJONAL GEOPORTAL? INSPIRE OG NORSK REGELVERK FORVENTNINGER FRA PARTENE I NORGE DIGITALT GRENSEFLATER MOT ANDRE PROSJEKTER DAGENS SITUASJON - MOTIVET FOR NY NASJONAL GEOPORTAL ARBEIDSFORM OG METODE I ANALYSEFASEN MØTER INTERVJUER MED KOMMUNER OG REPRESENTANTER FRA FYLKESMANNEN SPØRREUNDERSØKELSE TIL DATAEIERE INTERESSENTANALYSE OG BRUKERGRUPPER KJERNEINTERESSENTER PRIMÆRINTERESSENTER SEKUNDÆRINTERESSENTER BRUKERGRUPPER RESULTATER FRA BRUKERINTERVJUER OG SPØRREUNDERSØKELSE RESULTATER FRA INTERVJUER MED KOMMUNER OG FYLKESMENN RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE TIL DATAEIERE RESULTATER FRA MØTE MED SYSTEMLEVERANDØRENE ANALYSE, VALG OG PRIORITERING AV INNHOLD OG FUNKSJONALITET METADATAKATALOG SØKEFUNKSJONER I GEOPORTALEN KARTKLIENT FOR SØK, VISNING OG NEDLASTING NY NEDLASTINGSLØSNING FOR GEODATA VALIDERING OG KONTROLL AV DATA OG TJENESTER STANDARDER ANNET INNHOLD I GEOPORTALEN AUTENTISERING, TILGANGSKONTROLL, STATISTIKK OG LOGGING MASKINLESBARE TJENESTEGRENSESNITT I GEOPORTALEN GEOPORTAL FOR ALLMENHETEN - FRA GIS TIL ALLMENNHET FELLESKOMPONENTER ANBEFALINGER FRA ANALYSEGRUPPEN MÅLGRUPPE STRATEGI FOR GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET TEKNOLOGISKE/FUNKSJONELLE TILTAK DATAMESSIGE/INNHOLDSMESIGE TILTAK ORGANISATORISKE TILTAK KOMPETANSEHEVENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE FOR KOMMUNER OG FYLKESMENN VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA TIL DATAEIERE SOM SKAL TILBY DATA GJENNOM NASJONAL GEOPORTAL Side 2 av 54

3 1 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer og oppsummerer arbeidet og resultatene fra analysefasen i prosjektet «Ny nasjonal geoportal». Prosjektets overordnede målsetting er å øke samfunnsnytten av produserte geodata, gjennom økt og mer effektiv bruk av dataene. Analysefasen er gjennomført i perioden og har hatt et totalt omfang på ca arbeidstimer fra Kartverket, deltakende parter og innleide konsulenter. Det er gjennomført tre heldagsmøter i analysegruppen og dessuten møter med ND temadataforum, KS/KommIT, Barentswatch og systemleverandørene. Rapporten beskriver ønsker til funksjonalitet og innhold i den nasjonale geoportalen sett fra de viktigste interessentene og brukernes perspektiv. Disse omfatter primært geodataeiere, geodataformidlere, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og systemleverandører. Andre interessenter, for eksempel allmennheten, geodataforhandlere, «ledningsetatene» og UoH-sektoren, er i liten grad omfattet av denne analysen. Kartverkets interesser og ønsker for geoportalen er også bare i begrenset grad analysert. Analyserapporten gir derfor en beskrivelse av brukernes viktigste behov og prioriteringer, men vil ikke nødvendigvis være et komplett grunnlag for en fullstendig kravspesifikasjon til ny nasjonal geoportal. Interessentanalysen er presentert i kapittel 6 INTERESSENTANALYSE OG BRUKERGRUPPER. Analysegruppen har intervjuet brukerrepresentanter fra til sammen 14 kommuner / kommunesamarbeid / fylkesmenn. Resultatene fra disse intervjuene er presentert i kapittel 7.1. RESULTATER FRA INTERVJUER MED KOMMUNER OG FYLKESMENN. Gruppen har også gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse som er besvart av 15 dataeiere som skal gjøre egne geodata tilgjengelig gjennom nasjonal geoportal. Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert i kapittel 7.2 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE TIL DATAEIERE Kapittel 8 ANALYSE, VALG OG PRIORITERING AV INNHOLD OG FUNKSJONALITET sammenstiller og analyserer de ulike interessenes og brukernes innspill og ønsker fra kapittel 6 og 7. Kapittelet drøfter valg og prioritering av innhold og funksjonalitet i geoportalen og danner grunnlag for rapportens anbefalinger i kap 9 ANBEFALINGER FRA ANALYSEGRUPPEN. Analysegruppen anbefaler at den nasjonale geoportalen i første omgang bør omfatte følgende hovedkomponenter og innhold: En moderne og brukervennlig webportal med ny hovedside, innhold som erstatter deler av dagens norgedigitalt.no (veiledninger, avtaler, produktark, faktaark, driftsinformasjon), samt en administrasjonsløsning "Min side" En enkel webbasert kartklient med «basisfunksjoner» for søk, visning og nedlasting, integrert i webportalen En felles ny nedlastingsløsning for geodata med tilstrekkelige funksjoner for autentisering, tilgangskontroll og logging/statistikk. En nasjonal metadatakatalog med metadata om geodata, tjenester og standarder Maskinlesbare standardiserte tjenestegrensesnitt, felleskomponenter og tilrettelegging for kommunikasjon mot den nasjonale metadatakatalogen fra andre klientverktøy og portaler Parallelt med utvikling av geoportalen bør det gjennomføres organisatoriske tiltak for kvalitetsheving og harmonisering av metadata og geodata og bedre kontroll av leverte metadata og geodata. Dessuten bør det gjennomføres tiltak for kompetanseutvikling, veiledning og bistand i forhold til produksjon og publisering av metadata. En løsning for føderert autentisering og tilgangskontroll bør implementeres parallelt med prosjektet, men med tett kommunikasjon med dette. Analysegruppen anbefaler at prosjektet gjennomføres skrittvis, med synlige leveranser og nytteeffekter underveis. Prosjektet bør først etablere en velfungerende geoportal for profesjonelle geodatabrukere. Deretter kan man adressere etablering av en webportal og kartklient for allmennheten og andre «ikke profesjonelle» brukergrupper. Side 3 av 54

4 2 Ordliste og forkortelser Geodata Geodatatjenester Høsting av data Metadata Nettjenester OAI-PMH OGC OGC-CSW Norge digitalt tjenestekatalog «Geodata gir informasjon om objekter (vann, hus, veier, fyr, osv.), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Vi skiller mellom basis geodata (også kalt referansedata) og tematiske geodata (også kalt fagdata). Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike forhold, jf. bl.a. hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge, kommunenes tekniske kart og grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Tematiske geodata omfatter en lang rekke forhold som naturressurser, befolkning, miljøtilstand, kulturminner og eksisterende og planlagt arealbruk.» [MD 2003] Geodatatjenester er operasjoner som kan utføres ved hjelp av et dataprogram på geodata i geodatasett eller på tilknyttede metadata, jfr. INSPIRE direktivet artikkel 3 nr. 4. Tjenester for visning omfatter bl.a. WMS-tjenester for rasterdata og WFS tjenester for vektordata. Maskinell overføring (innsamling) av data fra én eller flere datakilder. Data som beskriver andre data. I denne rapporten: Data som beskriver geodata i form av geodatasett og geodatatjenester. Nettjenester er her de fem nærmere definerte geodatatjenestene for henholdsvis søking, visning, nedlasting, omforming og aktivering via Internett, jf. INSPIREdirektivet artikkel 11. Open Archives Initiative Protocol for Metadata Harvesting. Standardisert protokoll for maskinell høsting av metadata. Open Geospatial Consortium er en internasjonal frivillig standardiseringsorganisasjon med mer enn 400 offentlige og private medlemsorganisasjoner. OGC stimulerer til utvikling og implentasjon av åpne standarder for geodata og -tjenester, GIS og datadeling. Catalog Service for the Web er en standard definert av OGC for å tilgjengeliggjøre en metadatakatalog for søk eller oppdatering via Internett (over HTTP protokollen). Søk/oppdateringer kan skje fra alle applikasjoner som støtter CSW standarden, f.eks. en webside i en nettleser, en GIS-applikasjon på Windows/Mac, eller en app på en mobil enhet. Tilrettelagt søk mot metadatakatalogen og rapport for tilslag på publiserte karttjenester i en liste. Side 4 av 54

5 3 Organisering, ressursbruk, mandat og mål 3.1 Organisering og ressursbruk Analysearbeidet har vært organisert med en analysegruppe bestående av en kjernegruppe og en spesifikasjonsgruppe. Kjernegruppen Jon Kvisli, Arkitektum (leder) Tor Bernhardsen, BarentsWatch Kjersti Nordskog, Kartverket Berit Nordtug, Kartverket Sissel Skovly, Kartverket Spesifikasjonsgruppen Anne Gøril Aas, Miljødirektoratet (DN / KLIF) Otto Richard Eide, Trondheim kommune Bjørn Ove Grøtan, Norges geologiske undersøkelser Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland Elin Hjelset, Statens vegvesen Ingvild Nystuen, Norsk institutt for skog og landskap Martin Raczkowski, Politiet Anders Rognes, Oslo Kommune Jostein Sageie, Arkitektum Arbeidet er gjennomført i perioden Det har omfattet ca. 400 t innleid konsulentarbeid fra Arkitektum, ca. 300 t intern tid i Kartverket, ca. 200 t fra BarentsWatch, og 120 t fra deltakerne i spesifikasjonsgruppen, totalt ca arbeidstimer. 3.2 Mandat og måloppnåelse Analysegruppens mandat har vært følgende: Rapportering: Analysedokument (rapport) samt en PowerPoint presentasjon med oppsummeringer og anbefalinger fra arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen for prosjektet. Mål: Utarbeide en overordnet systemdefinisjon (kortfattet beskrivelse av betingelser, anvendelsesområde, teknologi, objekter, funksjoner og filosofi). Definere funksjonelt omfang (scope) for ny geoportal. Identifisere ulike interessenter og brukergrupper til portalen (Interessentanalyse). Analyse av problemområdet. Formålet er å få et bilde av hva fremtidig geoportal skal løse. Analyse av anvendelsesområdet. Analysere og beskrive ulike brukergruppenes funksjonelle ønsker og krav til portalen. Det skal legges stor vekt på å få kartlagt brukerbehov. Disse vil være førende for den videre prosessen med design og prioriteringer av utvikling og anskaffelse av teknologier i prosjektet. I arbeidet bør det gjennomføres en metodisk analyse av anvendelsesområdet for ny geodataportal. Brukerbehovene skal kartlegges og modelleres som Use Case diagrammer (UML notasjon). Analysene vil ha to hoveddeler. En analyse av problemområdet for å få et bilde av hva en fremtidig geodataportal skal håndtere, og en analyse av anvendelsesområdet hvor brukerne er satt i fokus. Det skal lages ulike UML diagrammer for å beskrive disse forholdene. De viktigste/største interessentene/brukergruppene skal involveres i analysearbeidet. Dette skal bl.a. omfatte de mest sentrale ND-partnerne, kommunesektoren og systemleverandørerene. Side 5 av 54

6 Arbeidsgruppen vil ha ansvar for å planlegge, og gjennomføre samlinger med de viktigste interessentene. Dette gjelder blant annet: Kartleggingsmøte med KOMMIT, KS og kommunesektoren (Storbykommene, større kommunesamarbeid mv) Møte med Temadataforum Kartleggingsmøte med systemleverandører og teknisk personell fra Kartverket, og øvrige parter. Møter med eksterne prosjekter. ELF, BarentsWatch m.v. Analyserapporten skal definere omfanget (scopet) for de funksjonene i geoportalen som skal realiseres i implementasjonsfasen. Funksjonene skal beskrives i forhold til plassering i referansearkitekturen. Analyserapporten og arbeidsgruppens anbefalinger skal presenteres i styringsgruppemøte medio september. Analysedokumentet skal danne grunnlag for videre arbeid i designfasen og definere omfang (scope) for denne. Forventede resultater: En strukturert prosjektrapport (20 30 sider) og en tilhørende PowerPoint presentasjon foiler med oppsummeringer fra rapporten samt anbefalinger fra arbeidsgruppen. Målgruppe: Styringsgruppen, Prosjektledelsen og aktuelle brukergrupper/interessenter i geoportalen. Rapporten og tilhørende presentasjoner skal legges ut på hjemmesidene til Norge digitalt etter behandling i styringsgruppen. Analysegruppen mener at den har innfridd alle målene i mandatet. Samlingene og møtene med de viktigste interessentene er gjennomført med unntak av kommunesektoren. Denne samlingen ble avlyst som følge av lav påmelding. I stedet har kjernegruppen gjennomført strukturerte intervjuer med brukere fra representative kommuner, kommunesamarbeid og fylkesmenn. I tillegg til brukerintervjuene har kjernegruppen gjennomført en spørreundersøkelse til geodataeiere. Resultater fra disse to kartleggingene er tatt inn i sluttrapporten og har medført at rapporten har fått et større omfang enn sider som bestilt i mandatet. Brukere og brukerbehov hos interessentene er kartlagt, men ikke dokumentert med USE case diagrammer. I løpet av interessentanalysen er det avdekket et stort antall mulige brukergrupper for geoportalen. En fullstendig Use Case analyse av alle relevante bruksscenarier for portalen vil være omfattende og kreve tilgang til sluttbrukere over lengre tid enn analysegruppen har hatt til rådighet. I forståelse med prosjektleder anbefaler analysegruppen at Use Case analyser i stedet gjennomføres i designfasen eller under detaljert spesifikasjon av funksjonalitet i de enkelte arbeidspakkene i hovedprosjektet (del II). Side 6 av 54

7 4 Bakgrunn, rammevilkår og dagens situasjon 4.1 Hva er en nasjonal geoportal? En nasjonale geoportal og aktivitetene knyttet til den skal fungere som motoren i den nasjonale infrastrukturen for geodata. Denne infrastrukturen skal sørge for at samfunnet i så stor grad som mulig høster nytten av produserte data, gjennom effektiv og hensiktsmessig bruk. Dette forutsetter at funksjonaliteten og teknologien i portalen er tilpasset sluttbrukerne og dataeierne, at datatilfanget i form av datasett, tjenester og annet innhold er betydelig, og at datakvaliteten er i samsvar med vedtatte normer og regler, samt at rutiner, avtaler, kompetanse mm. bidrar til effektiv samhandling, og dermed også god flyt av data i infrastrukturen. I 2004 ble det utviklet en første versjon av nasjonal geoportal som del av HØYKOM programmet. Denne versjonen var basert på programvare fra Esri/Geodata. Dagens nasjonale geoportal (geonorge), ble satt i produksjon i 2011 og er basert på åpen kildekode programvare (GeoNetworks). Dagens nasjonale geoportal (geonorge) med kartvisning av WMS-tjeneste i kartklienten Kartverket har noen ressurser knyttet til portalen, som bl.a. bidrar med brukerstøtte, rutiner, veiledningsmateriell o.l. Datamessig inneholder geonorge pr metadata om geodatasett og -tjenester, fra ca. 25 nasjonale dataeiere. Kartverket jobber med inkludering av metadata for FKB-data, som utgjør ca datasett. Metadataene inneholder informasjon om hvilke geodata/-tjenester som finnes, og hvor en kan laste ned geodatasett eller kople seg opp mot geodatatjenesten. Portalen gir også enkel kartvisning av geodatatjenestene. geonorge tilbyr også nettbaserte, maskinlesbare tjenester basert på CSW-standarden. Enkelte systemleverandører har utviklet funksjonalitet i sine GIS-verktøy for å gjennomføre søk i geonorges metadatakatalog via disse tjenestegrensesnittene. 4.2 INSPIRE og norsk regelverk Geodataloven av 9. september 2010 og geodataforskriften av 8. august 2012 gjennomfører direktiv 2007/2/EF om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i EU (INSPIRE). Direktivet dekker totalt 34 temaområder listet opp i vedlegg I III. De som omfattes av reglene er definert i loven 4 og kalles deltakende virksomheter. Fristene for gjennomføring følger av forskriften 15: Side 7 av 54

8 3. des Etablere metadata for vedlegg I- og II-data 9. mai 2014 Søke- og visningstjenester i initiell drift 9. mai 2014 En nasjonal geoportal skal være etablert 9. nov Søke- og visningstjenester i full drift 28. juni 2015 Nedlastings- og omformingstjenester i initiell drift 28. des Nedlastings- og omformingstjenester i full drift 3. des Etablere metadata for vedlegg III-data. Kartverket er i henhold til geodataforskriften 8 pålagt å etablere en nasjonal geoportal der deltakende virksomheter kan tilgjengeliggjøre geodata for hverandre, for internasjonale instanser og allmennheten. Dataene skal være åpne med mindre det foreligger opphavsrettslige og sikkerhetsmessige begrensninger, og for at portalen skal være mest mulig brukervennlig sier forskriftens forarbeider at allmennheten i tillegg til maskin-til-maskin-tjenestene bør få tilgang mer tilrettelagte publikumsløsninger som skal være gratis. Kartverket skal utvikle portalen i samarbeid med Norge digitalt-partene, og kan i forlengelsen opprette felles distribusjonsbaser som i praksis blir en nasjonal INSPIRE-portal. INSPIRE definerer også en lagdelt arkitektur med nett-tjenester for registrering, søk, visning og nedlasting. Nasjonal geoportal ND-parters portaler GIS og saksbeh. verktøy Andre apps Nasjonal geoportal INSPIRE s lagdelte tjenestearkitektur med datalag, tjenestelag og applikasjonslag 4.3 Forventninger fra partene i Norge digitalt Partene i Norge digitalt har store forventninger og ønsker til ny nasjonal geoportal. Disse uttrykkes bl.a. gjennom Handlingsplan for temadata : «Den viktigste satsingen for å nå målene er en ny nasjonal geoportal for å sikre tilgang til alle spesifiserte geodata fra ett sted.» [ND 2013] s.4. Satsingsområde - Geoportal og dataflyt: Én effektiv og brukervennlig søkeportal mot det rike tilfanget av geografisk informasjon i Norge digitalt vil være den viktigste satsingen. Geoportalen skal være et nav i den geografiske infrastrukturen, ett sted for oversikt og tilgang til all geografisk informasjon i Norge. [ND 2013] s.7. Side 8 av 54

9 4.4 Grenseflater mot andre prosjekter Etablering av en ny nasjonal geoportal vil ha berøringspunkter og avhengigheter av andre pågående prosjekter i og utenfor Kartverket og Norge digitalt. ELF - European Location Framework er et EU støttet prosjekt i regi av EuroGeographics. Prosjektet løpet fra og skal levere en felles Europeisk plattform for skytjenester og webtjenester basert på eksisterende arbeid i INSPIRE direktivet. BarentsWatch er organisert som et prosjekt ledet av Kystverket. Prosjektet drifter en nettportal som samler og gjør tilgjengelig, kunnskap om kyst- og havområdene. I portalen samles informasjon fra 27 ulike aktører. Portalen har en åpen del informasjonsportal for kyst- og havområdene, og en lukket del som kombinerer offentlig maritim informasjon til felles situasjonsbilde for operasjonell innsats i bl.a. nødetatene. BarentsWatch. Nordic Crossborder Coorporation/Datasharing er et prosjekt for datadeling initiert av de nordiske kartverkssjefene. Prosjektet er etablert i forkant av INSPIRE-direktivet og har bl.a. som mål å etablere et felles nordisk basiskart, med fokus på områdene nær landegrenser. NOSIN - Nordic Open Source Initiative er et samarbeidsforum mellom de nordiske Kartverkene. Gjennom forumet utveksles erfaringer og felles open source programvare for geografisk infrastruktur. Forumet diskuterer også INSPIRE implementeringen i de nordiske landene. Arctic SDI - Arctic Spatial Data Infrastructure er et samarbeid mellom ti nasjonale kartverk rundt Arktis. Prosjektets målsetning er å utvikle en felles geografisk infrastruktur for å støtte forskning og beslutningsprosesser i denne regionen. Geosynkroniseringsprosjektet gjennomføres som en større felles prosjektsatsning mellom offentlige etater, kommunesektoren og private firmaer. Prosjektets hovedmålsetning er å bidra til standardisering, utvikling og implementering av teknologier og komponenter for synkronisering av databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger. 4.5 Dagens situasjon - motivet for ny nasjonal geoportal Det flere geoportaler på nasjonalt nivå i Norge pr. idag. I tillegg til nasjonal geoportal «geonorge.no» finnes en egen portal for Norge digitalt, «norgedigitalt.no», samt en nasjonal portal for satelittbilder og ortofoto; «norgeibilder». Flere av ND-partene har dessuten egne geoportaler som dekker avgrensede fagområder. For geonorge og Norge digitalt er dagens situasjon er preget av: For dårlige tekniske løsninger, og manglende/dårlig funksjonalitet. Dette hindrer effektiv bruk av geodata og inspirerer heller ikke til økt bruk Det er et «underforbruk» av geonorge.no og av geodata generelt på grunn av manglende og datatilgang og manglende datakvalitet Dagens infrastruktur for geodata synes noe fragmentert og for dårlig samordnet. Det er også mangler mht. faste rutiner i flere ledd Det er fortsatt også mangler i kompetansen, som bl.a. fører til at data i for liten grad blir levert etter standarden, at metadata ikke blir produsert osv. Veiledningsmateriell og sentral brukerstøtte synes ikke å være tilstrekkelig i dag En ny og forbedret nasjonal geoportal forventes å føre til økt bruk av produserte geodata, samt mer effektiv og hensiktsmessig bruk. Undersøkelser i Norge og andre land viser at den samfunnsmessige nytten av geodata er stor, og tiltak som øker og forbedrer bruken er normalt svært nyttige. Side 9 av 54

10 5 Arbeidsform og metode i analysefasen Analysegruppen har innhentet forslag, ønsker og behov fra dataeiere, brukere og systemleverandører gjennom møter, dokumenter, intervjuer og en skriftlig spørreundersøkelse. 5.1 Møter Kjernegruppen har gjennomført 8 videomøter. Dessuten er det holdt tre heldagsmøter med spesifikasjonsgruppen: Oppstartsmøte hos Kartverket i Oslo Arbeidsmøte, Gardermoen Reviewmøte om resultater og sluttrapport Spesifikasjonsgruppen representerer de mest sentrale interessentene i prosjektet. I arbeidsmøtet ble det gjennomført en interessentanalyse i denne gruppen. Analysen la vekt på å få fram deres motivasjon for deltakelse i prosjektet, viktigste behov, ønsker og suksesskriterier til prosjektet, forventede nytteverdier / gevinster, samt mulige risikoer som han hindre et vellykket resultat av prosjektet. Dette inngår i grunnlaget for beskrivelse av interessenter og brukergrupper i kapittel 7. Kjernegruppen har også gjennomført møter med andre aktuelle interessentgrupper: Oppstartsmøte med Norge digitalt parter i Oslo Møte med temadataforum i Norge digitalt i Oslo Møte med BarentsWatch i Kristiansand Møte med KS/KommIT i Oslo Møte med plan- og temadatautvalget i Agder Møte med systemleverandører av GIS- og saksbehandlingsverktøy Innspill og kommentarer fra disse møtene danner bl.a. grunnlag for beskrivelse av moduler og prioritering av ønsket funksjonalitet i kapittel 8 og Intervjuer med kommuner og representanter fra Fylkesmannen Kjernegruppen har gjennomført intervjuer med brukerrepresentanter fra kommuner / kommunesamarbeid / fylkesmenn. Intervjuene med to av kommunene er gjort i møter med 2-4 brukerrepresentanter fra ulike etater i kommunen. De resterende intervjuene er gjennomført via telefon, med unntak av én informant som besvarte intervjuguiden skriftlig. Formålet med intervjuene har vært å identifisere aktuelle brukergrupper for en nasjonal geoportal i kommunene, og fange opp deres viktigste behov og ønsker til funksjonalitet. Intervjuobjektene er valgt ut for å representere kommuner med ulik størrelse og samarbeidsorganisering, basert på forslag fra fylkeskartkontorene. 7 fylkeskartkontor kom med til sammen 52 forslag til kommuner og kontaktpersoner. Av disse ble det valgt ut 3 små kommuner, 2 mellomstore kommuner, 5 store kommuner og 2 kommunesamarbeid. I tillegg ble det gjort en egen vurdering for å sikre at vi hadde med kommuner fra alle deler av landet. Etter innspill fra fylkeskartkontorene, ble også representanter for to fylkesmenn intervjuet. Det ble avtalt tidspunkt for intervju per telefon og intervjuguiden som var utarbeidet av kjernegruppen på forhånd ble sendt per e-post. Det ble oppfordret til å se på spørsmålene på forhånd, gjerne også sammen med kollegaer. Side 10 av 54

11 Intervjuene ble utført av tre ansatte i Kartverket over en periode på ca tre uker i juni Det ble lagt opp til et løst strukturert intervju med bakgrunn i intervjuguiden i Vedlegg 1, men med rom for endring av rekkefølge på spørsmålene, oppfølgingsspørsmål eller hoppe over noen av dem. I mange tilfeller tok intervjuene form som en samtale mellom intervjuer og informant. Intervjuguiden ble da brukt som sjekkliste for i etterkant å sjekke at alle temaene var blitt berørt og kommentert. At intervjuguiden ble tilsendt kommunene før selve intervjuet, medførte at noen trodde intervjuguiden skulle sendes ferdig utfylt tilbake. I de tilfellene hvor dette skjedde valgte vi likevel å gjennomføre intervjuet, men det lettet skrivearbeidet betydelig for den som intervjuet. Oppfølgingsspørsmål og oppklaringer måtte likevel til for å avklare hva informantene hadde ment. Én fylkesmannsrepresentant som ønsket å delta i undersøkelsen, men som det ikke lot seg gjøre i intervjue på grunn av ferieavvikling, har latt seg intervjue ved å fylle ut intervjuguiden og sende den på e-post. I et av spørsmålene ble informantene bedt om å rangere hvilke deler av den nye portalen som burde prioriteres først. Ikke alle informantene hadde noen formening om dette, mens andre rangerte flere. Svarene er vektet i forhold til hvor høyt de ble rangert og hvor ofte de ble nevnt. Vi mener at utvalget vårt av kommuner, både i antall og størrelse er et representativt utvalg og at svarene er tilstrekkelig for å belyse representative og gjenkjennelige problemstillinger og synspunkter i norske kommuner. Mange av synspunktene og erfaringene som ble nevnt av våre informanter er sammenfallende. Antall kommuner og størrelsesfordeling er gjort etter anbefalinger fra KS / KommIT basert på deres erfaringer fra tidligere IT-prosjekter. Resultatene fra intervjuene er presentert i kapittel 7.1 og danner bl.a. grunnlag for valg og prioritering av moduler og ønsket funksjonalitet i kapittel 8 og Spørreundersøkelse til dataeiere Det er også gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse rettet mot dataeiere som skal gjøre egne geodata tilgjengelig gjennom nasjonal geoportal. Undersøkelsen har kartlagt kvalitet, rutiner og teknologi for produksjon og publisering av metadata og forvaltning av geodata. Dessuten funksjonelle ønsker, behov og prioriteringer til nasjonal geoportal fra disse interessentene. Spørreskjema er sendt til eierne av nasjonale datasett, dvs. ca. 20 statlige etater, samt til to storbykommuner. Resultatene fra spørreundersøkelsen er presentert i kapittel 7.2 og danner bl.a. grunnlag for valg og prioritering av moduler og ønsket funksjonalitet til geoportalen i kapittel 8. Komplette svar og aggregerte tall fra spørreundersøkelsen er publisert i et eget dokument Side 11 av 54

12 6 Interessentanalyse og brukergrupper Ny nasjonal geoportal vil ha et stort antall interessenter, både enkeltpersoner og organisasjoner. Fordi de fleste interessentene omfatter mange ulike brukergrupper, har det vist seg krevende å skille klart mellom begrepene interessent og bruker. Analysegruppen har derfor valgt å analyse og beskrive ulike brukergrupper knyttet til de aktuelle interessentene. Eksempelvis består Norge digitalt samarbeidet av mer enn 600 parter som inkluderer både geodataprodusenter/-eiere og brukere av geodata. De største kommunene har flere ulike brukergrupper med forskjellige ønsker og behov til en nasjonal geoportal. En geoportal som retter seg mot allmenheten som målgruppe vil potensielt ha et svært stort antall brukere. Det vil være krevende å kartlegge eller analysere deres funksjonelle behov til portalen i forkant. Interessentanalysen i dette kapittelet er primært basert på møtene med spesifikasjonsgruppen og brukerintervjuer med kommuner og fylkesmenn (se kap. 7.1). De fleste interessentene kan generaliseres og samles i større interessentgrupper med relativt like interesser. Enkelte av interessentene vil også tilhøre flere av interessegruppene. Interessentene / gruppene er videre kategorisert som: Kjerneinteressenter Primærinteressenter Sekundærinteressenter Analysefasen har fokusert på de to første kategoriene, og har i denne omgang ikke omfattet sekundærinteressentene. Interessentanalysen har fokusert på å få fram interessentenes: motiv for deltakelse i prosjektet forventninger til nytteverdi og gevinster fra prosjektet viktigste (overordnede) funksjonelle behov viktigste suksesskriterier og risikofaktorer i prosjektet Interessentgrupper for nasjonal geoportal I de kommende delkapitlene beskrives dette for hver av interessentgruppene som har vært involvert i analysearbeidet. Beskrivelsene basert på deres egne vurderinger og svar som har framkommet i møter og intervjuer. 6.1 Kjerneinteressenter Miljøverndepartementet representerer Norge i INSPIRE-komiteen og har ansvaret for geodataloven samt krav til de elektroniske tjenestene og harmonisering av geodata til felles bruk. Departementets interesser i geoportalprosjektet er ikke analysert eller beskrevet av analysegruppen. Kartverket har flere roller i forhold til nasjonal geoportal. Kartverket er nasjonal geodatakoordinator og koordinerer arbeidet med den geografiske infrastrukturen, bl.a. med ansvar for implementering av INSPIRE. Kartverket er også produsent og eier av geodata, samt formidler av egne og andres geodata gjennom flere Side 12 av 54

13 ulike webportaler. Kartverket genererer og publiserer dessuten metadata om kommunale datasett, bl.a. FKB data, for kommuner som ikke gjør dette selv. Motiv for deltakelse Nytteverdi / gevinster Viktigste behov og ønsker til prosjektet Viktigste suksesskriterier Mulige risiki som kan hindre suksess Ivareta rollen som metadatakoordinator Levere forventede tjenester/ service Økt bruk av informasjonen i den nasjonale geoinfrastrukturen Som geodatakoordinator: Enklere oppfølging av partene i ND. Bedre og tryggere forvaltning av metadata og produktspesifikasjoner Verktøy og skjema enkelt tilgjengelig Som dataeier/forvalter: Få bedre oversikt over alle de detaljerte metadata som finnes Få bedre oversikt også for egne data Som leverandør/formidler: Enklere metodikk for innlegging av egne metadata og produkspesifikasjoner Få vist fram Kartverkets tilbud på en god måte Enkel administrasjon av løsningen Robust system som Kartverket kan drifte selv Indeksert søk som gir mange svaralternativer som har søkeordet i seg, men mer avansert der man har relasjoner mellom fag og tema. Tydelig stegvis prosjektplan og prosjektoppfølging Korte tidshorisonter. Viktig for å komme i mål. Forenkle krav og merking av metadata - tenke behov og innhold Resultatet skal være håndfast og være pen visuelt. Funksjonalitet og design er viktig. Ikke bare en felleskomponent med underliggende funksjoner. Må være noe på toppen som er synlig for ledere og en del andre. Dokumentasjon ut i sluttbrukersystemer Forankring og tydelig bestilling fra MD og FAD Forankring og organisering internt i Kartverket. At vi ser oss blinde på behovet for metadata og ikke stiller krav til datasettene som ligger i løsningen. Harmonisering og standardisering. 6.2 Primærinteressenter Geodataeiere Denne interessegruppen omfatter produsenter/eiere av geodata som geodataloven pålegger å publisere geodata gjennom nasjonal geoportal, eller som av andre grunner ønsker å gjøre det. Gruppen omfatter primært store statlige etater / institutter som bl.a: Fiskeridirektoratet Forsvaret og forsvarsbygg Havforskningsinstituttet Kystverket Miljødirektoratet (DN & KLIF) Meteorologisk Institutt Norges geologiske undersøkelse - NGU Norsk institutt for skog & landskap S&L Norsk polarinstitutt Norges vassdrags og energidirektorat - NVE Oljedirektoratet Politiet Riksantikvaren Kartverket Side 13 av 54

14 Statens vegvesen Statistisk sentralbyrå - SSB Statnett Statsbygg Kommunene er også pålagt publisering av geodata gjennom geodataloven. De største kommunene har kompetanse og ressurser til å gjøre dette selv, og er tatt med i denne interessegruppen. De resterende kommunene avleverer pr. i dag sine geodata til Kartverket gjennom FDV-avtalene. For FKBdata produserer Kartverket metadata og publiserer kommunenes geodata bl.a. gjennom geodatatjenester og nedlastingsløsningen. I denne omgang er derfor disse kommunene ikke vurdert i rollen som dataeier, men betraktet primært som brukere av geodata. Se neste delkapittel. På sikt er det forventninger om at alle kommunene selv skal kunne publisere sine geodata i nasjonal geoportal, bl.a. ved hjelp av geosynkronisering. Dataeierne er også sluttbrukere av egne og andre geodata og omfatter derfor flere ulike brukergrupper: Motiv for deltakelse Nytteverdi / gevinster Side 14 av 54 Dataforvaltere og -formidlere Geodatatilretteleggere Systemutviklere de som programmerer tjenester og løsninger Tradisjonelle GIS-brukere Forskere Saksbehandlere Viktigste behov og ønsker til prosjektet Ønsker å bidra til å bygge opp nasjonal geoportal Trenger ett sted for å finne og formidle geodata for å spare tid, sikre at riktige data benyttes, og øke graden av selvbetjening for databrukerne Etablere en omfangsrik og dynamisk tjenestekatalog for alle offentlige tjenestene fra partene. Kunne integrere og tilrettelegge geoportalen i egne tjenester Innfri standardiseringskravene i geodataforskriften Bidra til felleskomponenter for modularisering og gjenbruk Kunne påvirke brukergrensesnitt, innhold og funksjonalitet for enkelt å publisere og hente data Bedre arbeidsprosesser og leveranser Tilgang til "brukbare" metadata Enkelt tilgang til arbeidsverktøy Redusert tidsforbruk, bedre kvalitet, effektivisering Trygghet for at databrukerne benytter rett kilde til data Lokal og regional forvaltning vil helt klart ha nytte av portalen. Metadatakatalog Brukbart forvaltningssystem for metadata Katalogtjeneste med gode metadata, søkemuligheter, oppslag i datasett og tjenester Høste og synkronisere data (både geodata og metadata) mellom egen og nasjonal geoportal Mulighet for manuell registrering av metadata må beholdes Søkefunksjonalitet "Google-kvalitet" på søk Kunne kombinere stikkordsøk med geografisk avgrensing Websøk og tilgang fra GIS-verktøy Ferdig definerte og filtrerte søk mot geonorge fra egen portal. XML baserte maskin-til-maskin søk (ala dem som benyttes av yr.no) for integrasjon

15 Varierte tilgangsmetoder Tilgang fra mobile enheter. Tilgang til data fra statlige aktører gjennom et system de kjenner. Tilby tilgang til egne data gjennom portalen Annet Trenger en tydelig og oppdatert tjenestekatalog Tilgang til xmi-filer med UML-modellene Programmeringsgrensesnitt; WMS, WFS, REST Nedlasting Felleskomponenter for gjenbruk i egne løsninger, f.eks. CSW-løsning. Kunne lenke inn i data i geonorge fra egne løsninger Enkel mulighet for å legge data videre ut på data.norge.no Viktigste suksesskriterier Mulige risiki som kan hindre suksess Ta viktige strategiske valg, prioriter hva portalen skal levere først og kommunisere det tydelig Trinnvis utvikling basert på prioritering og rekkefølge Korte tidshorisonter Involvering av organisasjonene/partene Sikre attraktivitet og merverdi ved å legge ut data i portalen At alle deltar og at dette er stedet alle bruker Lett forståelig og god visuell presentasjon. Synkronisering og høsting av metadata Gode, oppdaterte data med gode søkemuligheter Brukergrensesnitt og søkefunksjonalitet Modulær utvikling med felleskomponenter - ikke én sentral «silo-løsning» Komplisert brukergrensesnitt og/eller at det er vanskelig å få datasett inn i løsningen Uklare prioriteringer og valg, eller at man ikke tør å velge Uklare definisjoner av brukerrollene Krevende innføring/innfasing i organisasjonene Opplæring At man gaper for høyt, og over for mye på en gang Kommuner og fylkeskommuner Kommunene er både produsenter/eiere og brukere av geodata, men er her primært analysert som geodatabrukere. (Se om geodataeiere). Kommunale brukere kan deles opp i to hovedgrupper hvor innsynsbrukerne utgjør flertallet: Saksbehandlere i byggesaker (for eksempel i teknisk etat) servicetorg, geodataavdelinger, landbrukskontorer, drift, vann- og avløp, arkitekter, entreprenører, arealplanleggere, oppmålere, kart- og planforvaltning, veidrift, fakturaavdeling. Disse bruker hovedsakelig innsynsverkøy i sitt daglige arbeid. Forvaltningsbrukere utgjør en mindre gruppe, som er betydelig mer avanserte brukere av geodata og har som jobb å vedlikeholde basiskartdata eller tilrettelegge temadata for andre brukere i kommunen. Disse er brukere av GIS-verktøy som GISLINE, FME, Autocad, ArcGIS, WinMap og diverse egenutviklede innsynsportaler, og har forventninger til å kunne bruke data og tjenester i nasjonal geoportal fra disse verktøyene. Side 15 av 54

16 Kommunene har også interesser på vegne av eksterne brukere som politikkere, journalister og innbyggere (allmenheten). Disse er ikke analysert i denne omgangen, men kommunene presiserer viktigheten av at saksbehandlerne og kommunens befolkning har innsyn i det samme og ser de samme data. Kommunenes viktigste funksjonelle behov er kartlagt gjennom brukerintervjuene og presentert i kap I den grad intervjuene også har avdekket deres motiv for deltakelse i prosjektet, gevinster og nytteverdier, suksesskriterier og risikofaktorer, er disse også beskrevet der Fylkesmennene Fylkesmannen i Oppland har representert denne interessentgruppen i spesifikasjonsgruppen. Dessuten har brukere hos to andre fylkesmenn deltatt i brukerintervjuene. Hos Fylkesmannen omfatter brukerne: Motiv for deltakelse Saksbehandlere som også hovedsakelig bruker innsynsløsninger. Disse jobber typisk innen landbruk, miljø, PBL-relaterte oppgaver og beredskap. Verktøy som benyttes er bl.a. Geoport, GISLINE fra Norkart, ArcMap, ArcInfo, Quantum GIS (QGIS) og PostGIS GeoServer. GIS/Geodata-koordinatorer Administratorer for div. webkartløsninger. Dette kan også være i samarbeid med andre organisasjoner, som f.eks. fylkeskommunene. Ønske om enklere/raskere/sikrere tilgang til geodata Nytteverdi / gevinster Viktigste behov og ønsker til prosjektet Viktigste suksesskriterier Mulige risiki som kan hindre suksess Ressursbesparende og enklere å sørge for et oppdatert lokalt faktagrunnlag Enklere tilgang til oppdaterte vektordatasett Enkel og god oversikt over oppdaterte url er til tjenester (alle typer ogc-tjenester, og også eventuelle åpne, proprietære tjenesteformater (ArcGIS Server etc.) Større muligheter til å automatisere nedlastingsskript lokalt (dette forutsetter at ND-partene sørger for oppegående WFS-tjenester) At den tekniske siden av geoportalen har et brukerorientert grensesnitt Om geoportalen innebærer manuelt arbeid for dataeiere, må disse forpliktes (i avtaleverket?) på en eller annen måte til å gjøre denne jobben At alle datasett som er vurdert å være viktige (det offentlige kartgrunnlaget) finnes som både nedlastbare vektordata (på en standardisert form) og som OGC-tjenester For nedlasting av vektordata: Muligheter til å definere: Koordinatsystem Område (en/flere kommuner, en/flere fylker, fritt definert område (digitalisert) Nedlasting av flere datasett om gangen Om Geoportalen innebærer manuelt arbeid for dataeiere: Dataeiere er ikke «flinke» nok (eller forpliktet) til å sørge for at Geoportalen har et oppdatert innhold. Side 16 av 54

17 6.2.4 Geodataformidlere Denne gruppen formidler geodata (og andre data) på vegne av flere dataeiere gjennom webportaler som kan være knyttet til et tema eller et geografisk område. Enkelte av formidlerne er også eier/produsent av egne geodata. Noen av geodataformidlerene har sin egen metadatakatalog med metadata om egne og andres geodata. De mest sentrale geodataformidlerne omfatter disse institusjonene: BarentsWatch formidler geodata innen Barentsområdet fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Meteorologisk institutt, Oljedirektoratet og Kartverket. De produserer eller eier ikke geodata selv, men publiserer geodata/-tjenester i sin geoportal på vegne av andre dataeiere. Deres geoportal omfatter en metadatakatalog basert på GeoNetwork med metadata om dataeiernes geodata. Portalen har også en lukket del for nødetatene. NGU bygger og vedlikeholder flere nasjonale databaser som omfatter aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser, mineralske ressurser og grunnvann. Miljødirektoratet (MD) er ansvarlig redaktør for geoportalen Miljøstatus i Norge i tillegg til å være eier av egne geodata. Portalen formidler deres egne geodata samt temadata om miljø fra bl.a. Fiskeridirektoratet, Havforskingsinstituttet, Kystverket, NGU, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren, og Statens strålevern. Norsk institutt for skog og landskap formidler arealinformasjon gjennom webportalen Kilden. Dette omfatter bl.a. informasjon om landskap, markslag, jordsmonn, landskap, beitebruk, skogdata, vegetasjon, gårdskart og andre karttema. Motiv for deltakelse Nytteverdi / gevinster Viktigste behov og ønsker til prosjektet Viktigste suksesskriterier Mulige risiki som kan hindre suksess Enklere høsting av metadata fra 6-7 ulike dataprodusenter fra ett sted til egen metadatabase Kunne integrere og tilrettelegge innhold fra den nasjonale geoportalen i egne tjenester Få etablert et bra forvaltningssystem for metadata med enklere innhenting av metadata fra dataeierne. Bedre kvalitet på metadata fra dataleverandører Redusert tidsforbruk for innsamling og vedlikehold av metadata hos ITdriftspersonell Bedre søkeresultater og høyere nytteverdi av dataene for sluttbrukere. Indirekte vil dette gi bedre beslutningsgrunnlag for sluttbrukerne. Teknisk utvikling og bedre kvalitet på metadata for bedre søkeresultater og at at sluttbruker skal forstå bedre hva data skal/kan brukes til. (BW) Høste metadata automatisk fra nasjonal geoportal (BarentsWatch og NGU) Kunne benytte distribuerte søk mot nasjonal geoportal fra egen portal (NGU) Ferdig definerte og filtrerte søk mot geonorge fra egen portal. (NGU) Raske synlige resultater Involvering av organisasjonene/partene At det blir attraktivt og gir merverdi å legge ut data i portalen At alle (dataeiere) deltar og at dette er stedet alle bruker At behandling av metadata fragmenteres i flere arbeidspakker i implementasjonsfasen. Uklare prioriteringer og valg Uklare definisjoner av brukerrollene At behandling av metadata fragmenteres i flere arbeidspakker i hovedprosjektet Side 17 av 54

18 6.2.5 Systemleverandører Systemleverandørene oppfatter at geoportalen primært bør være en «metadataportal», med sluttbrukergrensesnitt som fokuserer på hjelp til å vurdere data og tjenester. Alle er positive til å delta i geoportalprosjektet og ønsker å bli involvert i det videre arbeidet. Arbeidsformen i prosjektet Geosynkronisering blir trukket fram som et forbilde for organisering av deres deltakelse. Motiv for deltakelse Nytteverdi / gevinster Viktigste behov og ønsker til prosjektet Viktigste suksesskriterier Mulige risiki som kan hindre suksess Muligheten for å integrere data og funksjonalitet fra den nasjonale geoportalen i egne verktøy og løsninger. Økt verdi og nytte av deres produkter for kunder / brukere. Nasjonal metadatakatalog med katalogtjenester som virker og er tilgjengelige Maskinlesbare tjenestegrensesnitt for : o Søk i metadatakatalogen direkte fra GIS-verktøy og innsynsløsninger o Produksjon av metadata, og publisering til nasjonal geoportal, direkte fra forvaltningsverktøy o Høsting av metadata fra nasjonal metadatakatalog til lokale metadatakataloger i verktøyene En webapplikasjon for søk og visning av metadata, samt en enkel metadataeditor En enkel kartklient for geografisk søk i metadata, visning av dekningskart og innsyn i geodatatjenester Registre med åpne, tilgjengelige pragmatiske grensesnitt Dokumenter og standarder At dataeierne enkelt kan publisere, validere og vedlikeholde tjenester og metadata, og at de har incentiver for å gjøre dette slik at omfang og kvalitet på (meta-)data blir god og pålitelig. Man anbefaler at det stilles krav til dataeierne om dette gjennom ND-avtalene. Dette vil i neste omgang medføre at dataeierne stiller krav til leverandørene om nødvendig verktøystøtte. At geoportalprosjektet leverer gode, dokumenterte maskinlesbare tjenestegrensesnitt, basert på åpne standarder. At geoportalen får et profesjonelt og stabilt driftsmiljø med gode rutiner for test og varsling av endringer. Høyt ambisjonsnivå og stort omfang Ustabilt driftsmiljø og oppetid Manglende finansiering av vedlikehold og videreutvikling For å redusere risiko i prosjektet anbefaler systemleverandørene at prosjektet: begrenser omfanget og prioriterer bort noe ser etter enkle løsninger og eksisterende løsninger som kan gjenbrukes ikke prøver å løse alt på en gang, men planlegger med trinnvis implementering. planlegger tidlige leveranser og små, sikre suksesser, gjerne med noen tydelige «fyrtårn-/piloter». sikrer midler til vedlikehold, videreutvikling og drift etter at utviklingsprosjektet er avsluttet Leverandørenes ønsker til innhold og funksjonalitet i geoportalen er presentert mer detaljert i kapittel 7.3. Side 18 av 54

19 6.3 Sekundærinteressenter Sekundærinteressentene er ikke involvert eller analysert i denne fasen av prosjektet. Denne kategorien omfatter bl.a: Nødetatene Konsulentselskaper Kyst- og havnæringene Arkitekter, utbyggere og entreprenører Universiteter og høgskoler Media Forhandlere av geodata Politikere Oljeselskaper med leverandørbransje Publikum Energiselskapene Internasjonale instanser Teleoperatørene Geodatalovens krav om tilgang for «allmennheten» vil omfatte flere av disse interessentgruppene. «Allmennhetens» behov for funksjonalitet er heller ikke kartlagt i denne fasen. Det skyldes bl.a. at spesifikasjonsgruppen har vært samstemt om at en geoportal tilpasset allmenheten bør prioriteres etter funksjonalitet for "profesjonelle" brukere av geoportalen. Allmenheten og flere av de sekundære interessentgruppene har åpenbart andre behov en kjerne- og primærinteressentene, spesielt knyttet til brukervennlighet og presentasjon av informasjon. Disse bør analyseres spesielt under design og implementering av en webportal for denne målgruppen. 6.4 Brukergrupper Interessentanalysen har identifisert flere «typiske» brukergrupper / brukerroller for den nasjonale geoportalen. Som det fremkommer av interessentanalysen vil hver interessent kunne omfatte personer i flere ulike brukergrupper/-roller. Mange av brukerrollene finnes også i flere av interessentorganisasjonene. Brukergruppene beskrives derfor så langt det er mulig med navn som gjenspeiler måten de bruker systemet på, ikke med organisasjonsnavn. Følgende brukergrupper er identifisert: 1. Dataforvaltere 2. Metadataansvarlige 3. Dataformidlere 4. GIS/Geodata-koordinatorer og geodatatilretteleggere tilgjengeliggjør geodata for andre brukere i egen organisasjon 5. Tradisjonelle GIS-brukere som benytter GIS verktøy bl.a. for analyse. 6. Saksbehandlere er yrkesmessige bruker av geodata som primært benytter enkle innsynsløsninger 7. Byggesaksbehandlere i kommunene (er dette en egen gruppe?) 8. Kommunale forvaltningsbrukere 9. Forskere som bruker kart og geodata i sitt arbeid 10. Systemutviklere som skal utvikle/integrere løsninger mot geoportalen 11. Driftspersonell? 12. Leverandør og tjenestetilbydere av GIS-verktøy og geoportalløsninger Sekundære interessentgrupper er ikke analysert, og dette er derfor ikke en endelig, fullstendig oversikt over alle brukergrupper for geoportalen. Side 19 av 54

20 7 Resultater fra brukerintervjuer og spørreundersøkelse 7.1 Resultater fra intervjuer med kommuner og fylkesmenn Kommunene utgjør mange, og viktige medlemmer i Norge digitalt-samarbeidet. Mye av landets viktigste geodataarbeid foregår i de enkelte kommunene, og de fleste kommunene er brukere av dagens løsninger geonorge.no, norgeibilder.no, norgedigitalt.no og Norge digitalt nedlastingsløsning. Derfor vil de også bli en viktig brukergruppe av den nye portalen. Det er varierende kunnskapsnivå og fokus på geodataarbeid i kommunene. Derfor er det viktig at kommunenes stemmer blir hørt i arbeidet med den nye portalen og at det til en viss grad tas hensyn til ulike erfarings- og kunnskapsnivå i kommunene når portalen skal utarbeides. Informantene rapporterte i hovedsak om sin erfaring med dagens portaler på to måter. På den ene siden er det de brukerne som i størst mulig grad forsøker å unngå hele portalen, og heller baserer seg bruk av Google for søk og direkte bruk av etatsportaler i stedet for genorge.no. På den annen side finnes det også en del kommunale brukere om har knekt koden og funnet ut av hvordan geonorge fungerer og kan håndteres, og ser dermed ikke på bruken som noen utfordring lenger. Disse personene er profesjonelle brukere som gjerne har gjort seg kjent med sidens finurligheter og lært seg å leve med den. De rapporterer at geonorge.no riktignok er litt tungvint, men at det går helt fint. Kun Oslo kommune er per dags dato ikke medlem i Norge Digitalt-samarbeidet, og har ikke tilgang til de tilgangskontrollerte tjenestene på geonorge.no. Enkelte rapporterer også at søk og leting på geonorge.no ikke fører frem, og at de i mange tilfeller må kontakte personer som jobber i etater, Kartverket eller Norkart for å klare å finne frem til datasettene de trenger. Bruken av norgeibilder.no varierte hos brukerne. Noen brukte portalen når de hadde behov for ortofoto mens andre mente det tok for lang til å få oppdaterte bilder i denne portalen, og at de selv satt på bedre og nyere materiale. Portalen oppfattes som treg å bruke Ønsker og krav til funksjonalitet Søk og søkebehov I dag er det vanskelig å søke om man ikke vet nøyaktig hva man skal søke på. Da kan man få ganske merkelige resultater. Når man spør hvordan de søker etter nye data får vi litt forskjellige svar. Noen få trenger ikke å søke noe særlig, fordi de likevel vet hva som finnes av datasett i landet og hvor disse er å finne i oppdatert utgave. En mente at Google var en foretrukket måte å finne frem til nye data på. Mange bruker geonorge til søk per, og det søkes både etter spesifikke datasett, men også i metadata, metadata om WMS-er. Brukerne oppfatter at søkefunksjonen på geonorge per i dag kan være vanskelig å bruke. Det er vanskelig å få gode treff dersom man ikke vet akkurat hva man søker etter, og det er fra tid til annen merkelige treff å få på søkene. Søkene må gjøres på fagspråk, og at det passer for eksempel juristene dårlig, da de ikke snakker stammespråket. Søkemotoren i den nye portalen bør kunne håndtere fonetiske søk og være googleliknende. Nedlasting og nedlastingsbehov Dagens nedlastingsløsning beskrives som håpløst, tungvint og klønete. Det er mange ulike mapper som må pakkes ut før man får tilgang til dataene, og man kan bare laste ned for en kommune om gangen. Dersom man ønsker data for flere kommuner på regionalt eller nasjonal nivå, men hele prosessen gjentas mange ganger. Dette var en så omfattende og slitsom prosess at mange ikke lastet ned oppdateringer så ofte som de burde ha gjort for å holde dataene à jour. Mange av de spurte stolte ikke på at dataene de fikk Side 20 av 54