Fyresdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 4/16 RS 5/16 Innhald Referatsaker Orienteringar og meldingar Psykiatrikoordinator Gudny Lauvrak og sjukepleiar Gunn Marit Aslestad kjem for å orientere om arbeidet med rus og psykiatri RS 6/16 Fyresdal frivilligsentral - tilskot 2016 RS 7/16 PS 5/16 PS 6/16 PS 7/16 PS 8/16 Frivilligsentral Budsjett 2016, Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Årsmelding 2015, Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Høyring - forskrift om klageordning for berørte kommunar i forbindelse med fastsetting av ny tenestestastadsstruktur i politiog lensmannsetaten Fyresdal 9. mars 2016 Karin Bergland utvalsleiar Fellestenesta utvalssekretær 2

3 PS 4/16 Referatsaker 3

4 RS 5/16 Orienteringar og meldingar 4

5 Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Deres ref Vår ref Dato 16/ Fyresdal frivilligsentral - tilskudd 2016 Vi viser til mottatt søknad og rapport. Kulturdepartementet tildeler med dette Fyresdal frivilligsentral et tilskudd for 2016 på kroner. Formålet med tilskuddet er å støtte opp under drift av frivilligsentralen, jf. omtale under kap. 315, post 71, jf. Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet. Tilskuddet forutsetter at sentralen har en daglig leder i 50 pst. stilling, og at det foreligger minimum 40 pst. lokal finansiering ut over statstilskuddet, jf. opplysninger i søknad. Tilskuddet skal benyttes til å dekke deler av lønnsutgiftene til daglig leder av frivilligsentralen. 47 frivilligsentraler mottar i tillegg en kompensasjon for daglig leders arbeid som nettverksleder i Kompensasjonen utgjør kr , med unntak for de fire nordligste fylkene der kompensasjonen er kr Statstilskuddet vil bli utbetalt til konto nr Det skal fremgå av årsregnskap hvordan lønn til daglig leder er finansiert, og hvor mye lokal medfinansiering sentralen har. Årsregnskap skal være undertegnet av frivilligsentralens styre/ledelse. Det stilles ikke krav om at regnskapet skal være bekreftet av revisor. Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for sivilsamfunn Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg og idrett Glenn Greenberg NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

6 Årsrapport og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden og beregningen av tilskuddet, skal oppbevares lokalt og være tilgjengelig for kontroll, jf ledd i Stortingets bevilgningsreglement. Dersom det i ettertid viser seg at tilskuddet ikke er blitt benyttet til det gitte formålet, kan departementet kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Dersom frivilligsentralen har mottatt tilskudd på bakgrunn av uriktige opplysninger, kan dette i særlige tilfelle rammes av bestemmelsene i straffelovens Overføring av ansvar til kommunene I Meld.St.14 ( ) "Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner", ble det lagt frem et forslag for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite i juni 2015 om å overføre ansvar for tilskudd til frivilligsentralene til kommunene. Komiteen viser i sin innstilling (Innst. 333 S ) til "at ordningen med tilskudd til frivilligsentraler har bidratt til å skape sosiale møteplasser og lagt til rette for frivillig virksomhet over hele landet". Komiteen "mener at tilskuddet til frivilligsentralene bør overføres til kommunene", at "midlene bør øremerkes og økes i en opptrappingsperiode for å styrke frivilligsentralene" og at "dette gir forutsigbarhet og mulighet til å styrke en sektor vi har et felles engasjement for." Saken vil bli nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2017, som legges frem for Stortinget våren Kulturdepartementet vil legge ut nærmere informasjon på hjemmesidene (regjeringen.no/kud) om krav til rapportering m.m. for tilskudd mottatt i Med hilsen Heidi Karlsen (e.f.) avdelingsdirektør Glenn Greenberg rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskreven signatur. Side 2 6

7 file:///c:/konvertering/ephortefyr/81162_fix.html 7 Side 1 av Fra: Olav Kjetil Greivstad[olav@telemarklys.no] Dato: :34:11 Til: Grethe Lassemo Tittel: SV: Frivilligsentral Hei Eg trur det blir litt tidlig. Status for arbeidet med oppstart av frivillighets sentralen. Vi innreder lokale i sentrumsbygget Stilling som prosjektleder blir lyst ut nå. Se vedlegg. Olav Kjetil Fra: Grethe Lassemo [mailto:grethe.lassemo@fyresdal.kommune.no] Sendt: 26. januar :06 Til: Olav Kjetil Greivstad <olav@telemarklys.no> Kopi: 'karinbergland@hotmail.com' <karinbergland@hotmail.com> Emne: Frivilligsentral I går hadde råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne møte. Det blei etterlyst korleis det gjekk med arbeidet kring frivilligsentral. Eg viser til avtale mellom Fyresdal kommune og Telemark Lys AS datert Medlemane i rådet ynskjer at ein representant frå Telemark Lys skal kome og orientere om arbeidet med frivilligsentral på deira møte 22. februar. Håper dette let seg gjere. Med helsing Grethe Lassemo avdelingsleiar fellestenesta Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Tlf e-post: grethe.lassemo@fyresdal.kommune.no

8 Fyresdal kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2015/ Saksbeh.: Grethe Lassemo Dato: Saksframlegg Budsjett 2016, Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 5/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dokument i saka: Økonomiplan og budsjett Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok budsjettet for Rådet har kr ,- for disposisjon i Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for , vi opprettheld og brukar det økonomiske handleromet. Rådet har medlemmar og representantar oppnemde av pensjonistlaget, FFO, SAFO og ein kommunestyrerepresentant. Tidlegare år har rådet bruka dei pengane dei har hatt til rådighet på, mellom anna kurs og konferansar, dataopplæring. Rådet må finne ut kva dei vil prioritere i Rådet bør sette opp eit budsjett over kva dei ynskjer å nytte midlane dei har til disposisjon til. Utgifter til møtegodgjersle og sekretær skal ikkje vere ein del av dette budsjettet. Rekneskap 2015: Kurs/konferansar, kr 2 057,- Reiseutgifter til kurs/konferansar kr 300,- Diverse, blom kr 60,- Møtemat kr 1 054,- Sum kr 3 471,- Konklusjon: Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne må prioritere bruken ved å setje opp eit enkelt budsjett for kr ,- dei har til disposisjon. Innstilling frå rådmannen: Saka blir lagt fram utan innstilling. 8

9 Ketil O. Kiland rådmann Grethe Lassemo avdelingsleiar 9

10 Fyresdal kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2015/ Saksbeh.: Grethe Lassemo Dato: Saksframlegg Årsmelding 2015, Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 6/ Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Vedlegg: 1 Årsmelding 2015 råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Bakgrunn for saka: Jamfør 7 i lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne skal rådet kvart år legge fram ei melding for kommunestyret. 4 Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. Tilsvarande gjeld for eventuelle andre representasjonsordningar, og det har vi i Fyresdal. Meldinga bør innehalde kven som har vore representantar, dei sakene som er handsama, dei råd og føresegner som er gitt og eigne initiativ. Konklusjon: Årsmeldinga viser rådets aktivitet i Innstilling frå rådmannen: Årsmelding 2015 for Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Fyresdal blir teken til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Grethe Lassemo avdelingsleiar 10

11 Årsmelding 2015 Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Fyresdal Innleiing: I fylje Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og lov om eldreråd skal alle kommunar ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne og eldre. Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Rådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. Budsjett: Rådet har hatt budsjett på kr ,- Rekneskap: Kurs/konferansar, kr 2 057,- Reiseutgifter til kurs/konferansar kr 300,- Diverse, blom kr 60,- Møtemat kr 1 054,- Sum kr 3 471,- Rådet har vore samansett slik i 2015: Medlemer: Frå pensjonistlaget: Torleiv O. Veum, leiar Annveig Johre, nestleiar Frå Mental Helse: Aud K. S. Lukassen Frå SAFO: Karin Bergland Frå kommunestyre: Nils Vidar Pettersen Varamedlemer: Torbjørg Skar Olav Torgeir Metveit Øyvind Johansen Lars Arild Johannessen Kjell Audun Aalandsli Christin L. Skansen Rådet har vore samansett slik etter valet i 2015: Medlemer: Varamedlemer: Karin Bergland (SAFO), leiar Aud Lukassen (FFO), nestleiar Anne-Mette Momrak (FFO) Bjørg Tordis Breivik (SAFO) Torleiv O. Veum (pensjonistlaget) Berit Gulbrandsen (pensjonistlaget) Olav Torgeir Metveit (pensjonistlaget) Torleiv Hvistendahl (kommunestyre) Gunhild Bjaaland (pensjonistlaget) Øyvind Johansen (pensjonistlaget) Nils Kristian Moe (kommunestyret) Sekretær: Grethe Lassemo 11

12 Møter: Rådet har i 2015 hatt 5 protokollera møter. Desse sakene har vore til behandling. Kommunereform - Fyresdal kommune si framtid Årsmelding 2014 Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Fyresdal Revisjon av Plan for trafikksikring Oppretting av frivilligsentral Plan for kulturbygg, idrett og friluftsliv , 2.gongs handsaming Evaluering av REMNF Samlokalisering av offentlege og private tenester i Klokkarhamaren 6 (Fyresdal næringshage) endeleg avgjerd Ein ny start eit folkehelseprosjekt i Fyresdal kommune Handlingsprogram plan for kulturbygg, idrett og friluftsliv Økonomiplan og årsbudsjett 2016 for Fyresdal kommune Elles er rådet orientert om desse sakene: Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Årsrapport 2014 for Fyresdal kommune frå Pasient- og brukarombudet Presentasjonar frå eldrerådskonferansen i Morgedal april Kommunens ansvar og oppgåver for rådet for personar med nedsett funksjonsevne Mental Helse, psykiatri, KAD plassar, pårørandeskule og helsesysterteneste v/ kommunalsjef Berit R Kemp Mogleg tiltak med grøn omsorg i kommunen Mogleg asylmottak på Foldsæ Møteplan 2016 Hjelpemiddelkontakt Andre saker: Råd for funksjonshemma uttale om Vern retten til hjelpemiddel Rampe/heis i badebassenget Turveg i Hamaren Lyttevenn Oppmoding til kommunen om å sikre gangfelt for fotgjengerar over fv 355, ved banken og museet. Kurs/konferansar: Eldrerådskonferansen i Morgedal, Karin Bergland Fylkesmannens høstkonferanse i Vrådal, Torleiv Veum Leiaren av rådet, Torleiv Veum, har vore på møter om Hamaren aktivitetspark og om kommunale øyeblikkeleg hjelp plassar. 12

13 Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/299-2 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 7/ Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: - Høyringsbrev frå kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert Høyringsnotat om råd i kommunar og fylkeskommunar for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing Bakgrunn for saka: Regjeringa meiner det er viktig med medverknad frå ulike grupper av innbyggjarar som er særleg avhengige av tenestene frå kommunane og fylkeskommunane. Ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing er ofte underrepresenterte i folkevalde organ. Regjeringa ønskjer derfor at desse gruppene skal høyrast i saker som gjeld levevilkåra deira. For å sikre like reglar, og for å gjere det enklare for kommunane og fylkeskommunane å forvalte medverknadsorgana, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunelova får ei ny generell føresegn om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslaget er utarbeidd i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for /måla i budsjettet for 2016 i sektor for helse og omsorg der det heiter; Helse og omsorg med helsefremmande, førebyggande arbeid og gode levekår for alle Eldre og personar med funksjonsnedsetjing har i dag ein lovfesta rett til medverknad, jf. lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, som blir forvalta av ASD, og lov 17. juni 2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., som blir forvalta av BLD. Det har vore opp til kommunane sjølve om dei vil ha medverknadsordningar for andre grupper, og korleis dei i så fall skal organiserast. Det mest vanlege har vore ulike ordningar for medverknad frå ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller liknande ordningar. Det har vore mykje usikkerheit rundt, og til dels ulik praktisering av, ordningane med ungdomsmedverknad. Det tilseier at det bør vere eit eins regelverk også for desse medverknadsordningane. Regjeringa vil derfor foreslå ei løysing der det er frivillig for 13

14 kommunane og fylkeskommunane å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for ungdomsmedverknad, men dersom dei vel å ha ei slik ordning, må dei følgje systemet i lova. Departementet foreslår at eldre og personar med funksjonsnedsetjing framleis skal ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter forslaget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad. Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. I dag er det eldre og menneske med funksjonsnedsetjing som har lovfesta rett til representasjonsordningar i kommunane. Samtidig har kommunane vedteke ei rekkje ordningar som sikrar at særlege grupper og aktørar har arenaer der dei kan ta vare på interessene sine. Som det går fram av tabellane, er det mest utbreidd med ei representasjonsordning for ungdom i kommunane. I 2012 hadde 74 prosent av kommunane barne- og/eller ungdomsråd, og 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre. I underkant av 90 prosent av kommunane hadde ei representasjonsordning for unge, noko som inneber at det var kommunar som hadde både barne- og ungdomsråd og barn og unges kommunestyre. Rådsmodellar Lovverka som ligg til grunn for dei to rådsordningane, gjev høve til å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Materialet som er samla inn, tyder på at 11 til 13 prosent av kommunane har felles råd. Av dei som har felles råd, er det ei overvekt av små kommunar. Fyresdal kommune er ein av dei som har felles råd. Ressursar For at råda skal fungere godt, må dei ha både sekretariatshjelp, økonomiske ressursar og tilgang til nødvendig kompetanse. Kompetanse kan vere både opplæring av rådsmedlemmene og erfaringar medlemmene har med seg. Fyresdal kommune avset årleg budsjettmidlar til REMNF. I undersøkinga til NIBR svarer 75 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne og 72 prosent av eldreråda at det er utarbeidd mandat eller retningslinjer for rådet. Fyresdal kommune har utarbeida mandat for REMNF. Det er ein sterk tendens til at råda kjem seint inn i saksbehandlingsprosessen. Råda får først uttale seg etter at det er gjeve innstilling i saker. Her har Fyresdal kommune eit forbetringspotensial og ein prøvar heile tida å legge møta i REMNF, slik at dei kjem i forkant av den politiske handsaminga. Kommunestyret kan vedta å opprette eit felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne, jf. 4 a, slik som Fyresdal kommune det. Når det gjeld eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, foreslår departementet i det alt vesentlege å føre vidare gjeldande regelverk. Sett frå kommunane og fylkeskommunane blir det derfor ikkje nemneverdig administrativt meirarbeid. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det også skal veljast varamedlemmer til rådet. Alle kommunar og fylkeskommunar skal ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna 14

15 representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1og 2. For å få samla reglane om kommunal organisering i kommunelova foreslår departementet at eldrerådslova og lova om råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne blir oppheva og erstatta av ei ny, generell føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Når det gjeld ungdomsråd, foreslår ikkje departementet å innføre ei obligatorisk ordning, men ønskjer å føre dagens frivillige organisering av ungdomsråd og andre former for ungdomsmedverknad vidare. For departementet er det viktig å gje kommunane og fylkeskommunane fridom til å organisere dette på den måten dei synest er best innanfor dei rammene lova set. I NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning var det ikkje fleirtal for å lovfeste ei ordning med ungdomsråd. Utvalet samla seg om å tilrå at det skulle utarbeidast lovfesta nasjonale retningslinjer for ungdomsråd. Etter forslaget skal eldrerådet og rådet for personar med funksjonsnedsetjing framleis ha rett til å uttale seg om saker som gjeld levevilkåra deira. For at dei reelt skal få høve til å påverke, må dei få sakene i god tid før dei skal behandlast i eit politisk organ. Fråsegnene deira skal som før berre vere rådgjevande. Ei ny, frivillig ordning med ungdomsråd eller ei anna form for medverknad skal ha same status. Representasjonsmodellar I 2012 hadde ca. 74 prosent av kommunane ei ordning med ungdomsråd, ca. 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre, og om lag 90 prosent hadde éi av desse ordningane eller begge. Både jenter og gutar er godt representerte i råda, med ein kjønnsbalanse noko i favør av jentene. Når det gjeld val til representasjonsorgana, er det mest vanlege direkte val i skulen. I Fyresdal kommune finnes eige ungdomsråd der kommunen hjelper til med sekretæroppgåver. Påverknad Det ser ut til å vere ei utbreidd oppfatning i kommunane at barn i alderen 8 til 12 år i liten grad får høve til å påverke gjennom medverknadsordningar. Når det gjeld ungdom mellom 13 og 18 år, er oppfatninga meir positiv, kommunane meiner at dei får vere med og påverke når det gjeld utforming av kulturtiltak og fritidsklubbar. Råda skal ikkje behandle saker som kan munne ut i einskildvedtak etter definisjonen i forvaltningslova 2 a jf. b. Lovforslag I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde: " 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda". I første ledd står det at kvart kommunestyre og fylkesting skal etablere eit eldreråd og eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget kan ikkje delegere myndigheit. I motsetning til tidlegare blir det ikkje opna for val av ei anna medverknadsordning enn "råd" for personar med funksjonsnedsetjing. Det blir for det første grunngjeve med at det tidlegare ikkje har vore ein tilsvarande valfridom for eldre, og ein går ut frå at rådsmodellen gjev arbeidet større legitimitet og dermed også større gjennomslagskraft. Vidare står det i første ledd at kommunestyret og fylkestinget også skal velje medlemmer til desse råda. Ifølgje fjerde ledd 15

16 ligg det til departementet å lage forskrifter om korleis kommunane og fylkeskommunane skal velje medlemmene, kor mange medlemmer det skal vere, korleis råda skal organiserast, kva for oppgåver råda skal ha, etc. Det følgjer av andre ledd at det er opp til det einskilde kommunestyret eller fylkestinget å bestemme om dei vil ha eit tilsvarande råd for ungdom. Dette er ei frivillig ordning, i motsetning til råda for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Det står at valperioden for ungdomsråd er på inntil to år. Grunnen er at ungdom er i ein livsfase der det er upraktisk å binde seg til den ordinære valperioden på fire år. At nemninga "ungdomsråd" er brukt, er ikkje til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan velje ei form for medverknad som ut frå lokale forhold er betre eigna, som barn og unges kommunestyre, etc. Dersom eit kommunestyre eller fylkesting innfører ei fast og formalisert ordning med ungdomsråd eller ei anna medverknadsordning for unge, må ordninga følgje det regelverket som er laga for denne ordninga. Det følgjer av fjerde ledd i paragrafen. Konklusjon: Kommunelova får ei ny føresegn i kapittel 2 som dreier seg om kommunale og fylkeskommunale organ: 10 b om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing som erstattar dei to særlovene om eldreråd og råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne, som begge blir oppheva. Eldre og menneskje med funksjonsnedsetjing vil etter endring i kommunelova fortsatt ha ein lovpålagt rett til medverknad og ein kan halde fram med å ha eit felles råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne, jfr. eldrerådslova 4 a. Tilsvarande ordning for ungdomsrådet skal vere friviljug for kommunane og fylkeskommunane, men om det blir oppretta ungdomsråd eller annan form for ungdomsmedverknad må forskrift gitt av departementet om oppgåver, organisering og saksbehandling for råda følgjast. Rådmannen kan ikkje sjå at forslag til ny lovtekst for kommunelova 10 b får konsekvensar for måten ungdomsrådet og rådet for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne funger i kommunen og rår til at høyringa takast til vitande. Lovforslaget er ei presisering og synleggjering av nytteverdien av å ha slike råd i kommunane. For at ungdomsrådet i kommunen skal fungere er dei avhengig av å ha ein rådssekretær på same måten som REMNF har det. Ungdomsrådet er opptatt av at dei får saker som omfattar deira interesseområde til handsaming og at dei blir oppfatta som eit nyttig og likeverdig råd som t.d. REMNF som kan kome med sjølvstendige innspel eller vere høyringsinnstans. Det vil i særleg grad for ungdomsrådet vere viktig at rådssekretæren har eit eige ansvar for å halde seg orientert om politisk sakskart. Dette for å kunne legge fram aktuelle saker for rådet da rutinane for møte ikkje er like godt innarbeida som for REMNF med t.d. fast møteplan for året. Om ungdomsrådet ynskjer å endre sine rutiner for å sikre sin medverknad kan evnt. drøftast i rådet uavhengig av denne saka. Om ungdomsrådet skal vere lovpålagt er eg usikker på. Eit ungdomsråd har i sakens natur raskare utskiftingar enn andre råd og utval, difor ein valperiode på to år. Behovet for å organisere ungdomens si deltaking bør ha ei friare rolle der ungdomen saman med kommunen avgjer om det bør opprettast ungdomsråd eller t.d. ungdomens kommunestyre. Engasjement til ungdomen vil variere mykje ut frå korleis kommunane legg til rette, men og ut i frå at ungdomen sine interesser kan variere meir enn i andre råd. Da er det neppe rett å gjere rådet lovpålagt, men heller leggje til rette for at kommunane saman med ungdomen til ei kvar tid finn den løysingar som passar for dei. Det er positivt at departementet vil utarbeide forskrift om oppgåver, organisering og sakshandsaming for råda. 16

17 Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune syner til høyringsbrev frå kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert med vedlagte høyringsnotat om råd i kommunar og fylkeskommunar for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing og sluttar seg til endringsforslaget for kommunelova 10 b. Ketil O. Kiland rådmann 17

18 Fyresdal kommune Arkiv: X31 Saksmappe: 2016/217-2 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Høyring - forskrift om klageordning for berørte kommunar i samband med fastsetting av ny tenestestadsstruktur i politi- og lensmannsetaten Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 8/ Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: - Brev frå det Kongelige justis- og beredskapsdepartement om høyring forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten, datert Høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Bakgrunn for saka: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høyring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommunar i samband med fastsetting av ny tenestestadsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Bakgrunnen for forslaget går fram av Prop. 61 LS ( ) Endringar i politilova mv. (trygghet i kvardagen nærpolitireforma) og Innst. 306 S ( ). Stortinget handsam saka 10. juni Høyringsfristen er sett til 29. april Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2016 der det heiter: Gjennom handlekraft, fleksibilitet, og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke. I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (tryggleik i kvardagen nærpolitireforma) og Stortinget si handsaming av saka er det lagt opp til at Politidirektoratet saman med det enkelte politidistrikt skal kunne bestemme korleis politiet nett av tenestestader skal vere utforma. Endringar må gjerast i tråd med kriterier som skal sikre høg kvalitet i polititenesta og involvering av berørte kommunar. Dersom kriteriene ikkje vert oppfylt, vil berørte kommunar kunne klage avgjersla inn for Justis- og beredskapsdepartementet. I Prop. 61 LS ( ) vert det uttalt følgjande om klageordninga: «Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Kommunene har legitime interesser i slike endringer, og vil ha vesentlige bidrag til vurderingen av dem. Den enkelte kommune kan imidlertid ikke representere alle de hensyn som må tas i betraktning i spørsmål om politiets organisering. Selv om de er viktige, bør dermed heller ikke kommunenes syn i seg selv være avgjørende for om det skal gjøres 18

19 endringer. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal derimot kunne påklage Politidirektoratets beslutning på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at endret tjenestestruktur ikke oppfyller kravene etter punkt 5.3 ovenfor. Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans». I Innst. 306 S ( ) er klageordningen beskrevet slik: «F l e r t a l l e t viser til at kommuner kan klage på endringer i tjenestestedsstrukturen til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom vedtak i kommunestyret. Alle berørte kommuner skal kunne klage på vedtak om endringer i tjenestestedsstruktur. Hvis de prosessuelle minimumskravene ikke er ivaretatt, skal dette tillegges avgjørende vekt i klagebehandlingen. Ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges. Dette i tillegg til kriteriene i Prop. 61 ( ) punkt 5.3. Klagen skal ha oppsettende virkning». Dvs. at om ikkje departementet treffer anna avgjerd kan ikkje den endringa som klaga gjeld gjennomførast før klagesaka er ferdig handsama. Ved klage gjer Politidirektoratet ei fornya vurdering. Blir avgjerda oppretthalde, sender direktoratet klaga vidare til Justis- og beredskapsdepartementet, saman med direktoratet sine merknader. Departementet vil vurdere sjølve sakshandsaminga og dei materielle sidene som klaga gjeld, herunder ta omsyn til nye omstende, men normalt ikkje overprøve reine politifaglege vurderingar frå Politidirektoratet si side. I Prop. 61 LS ( ) har Stortinget lagt følgjande til grunn: - Alle kommunar skal ha politi som er på staden og det stillast krav til responstid. - Framtidig struktur skal etter klage endeleg avgjerast politisk, men departementet vil normalt ikkje overprøve reine politifaglege vurderingar frå Politidirektoratet si side. - Krav til at politiet skal vere på staden og responstid skal sikre både god beredskap og forebygging i alle kommunar. - Fagmiljøa skal spreiast i det einskilde politidistrikt og ikkje sentraliserast rundt politimestren. Dette skal sikre at politiet er nær til folket og sikre arbeidsplassar ute i distrikta. - Kvar kommune utan ei eigen politipost (politistasjon/lensmanskontor) skal ha ein fast politikontakt. - Alle kommunar skal vere representert i eige politiråd. - Kommunane skal ha medeigarskap i utforminga av ny lokal struktur. Dvs. at dei folkevalde i kommunane skal gjerast kjent med kva for polititenester innbyggjarane får før eventuelle endringar i tenestestrukturen blir vedtatt og sett i verk. I ettertid av Stortinget si handsaming av saka veit vi at 110-sentralen for brann og politi blir samlokalisert i Tønsberg for fylka Telemark, Vestfold og Buskerud. I 2015 blei det for første gong målt og stilt krav til responstid i politiet. Resultata syner at politiet rykker ut raskare enn det krava som er sett til responstid skulle tilsei. I tettstader med over innbyggjarar er responstida sett til 15. min. I over 80% av hasteoppdraga var responstida 12. min. her. I tettstader mellom 2000 og innbyggjarar er responstida sett til 30 min. og politiet bruka 19 min. I tettstader med under 2000 innbyggjarar og i "andre område" bruka politiet 33 min. for å kome fram medan krava for desse områda var 45 min. Tilsvarande tal for Telemark er høvesvis 17, 26 og 37 min. 19

20 Det vert og konkludert med at i "andre område", er det imidlertid noko meir varierande om distrikta innfridde krav. Politiet i Telemark opplyser at når det gjeld responstids prosjektet så er det ikkje delt opp målingane i forhold til kommunegrenser. Da må det gjerast ei omfattande analyse. Det blir vidare opplyst for Fyresdal sin del at det kun er registrert 1 hending med responstid. Dette var ei trafikkulykke 4 mai Det kun oppdrag som er sett til alarm eller prioritet 1 som målast. På denne trafikkulykka hadde politiet ei responstid på 25,9 minutter. Denne månaden hadde politiet i Telemark 8 oppdrag som blei målt for område der innbyggartalet er 2000 eller mindre. Median på desse var 22 minutt. Dette er det same som det nasjonale kravet til responstid for 50% av hasteoppdrag er. For 80 % av hasteoppdraga var responstida under 26 minutt. Her er kravet 45 minutt. I januar 2016 var det ikkje registrert oppdrag med prioritet 1 eller alarm innanfor Fyresdal. Totalt 10 hendingar i Fyresdal for januar mot 109 for heile året I Telemark er det foreslått å legge ned 10 av 16 politipostar, dvs. at kun Skien, Kragerø, Notodden, Kviteseid, Åmot og Rjukan vil behalde fast stasjonert politi. Fyresdal kommune har hatt eige politiråd i fleire år der ordførar, rådmann saman med aktuelle fagfolk i kommunen møter lensmannen minst ein gong i året. Det er og ein praksis for at lensmannen orienterer kommunestyret ein gong i året eller etter behov. For Fyresdal kommune sin del er det tydeleg at endringar politiet alt har gjort når det gjeld opningstid ved kontoret og måten ressursane blir brukt ved kontoret har svekka både det forebyggande arbeidet og beredskapen. Ein kan ha forståing for at politiet vil bruke ressursane der utfordringane er størst, men dette bør ikkje vere eintydig med å flytte ressursar frå kommunen til meir tettbygde område. Det må vere mogeleg å tenkje annleis med at politiet også kan sitje meir desentralisert og drive med politietterforsking. Den store breibandsatsinga som har vore var for at folk skulle kunne bu og virke alle stader i landet. Dette må og kunne gjelde for politiet. 20

21 Ved å tenkje på ein slik måte kan ein få gjort mykje politiarbeid og nærpolitireforma kan fungere over heile landet. Fyresdal kommune kan alt nå dokumentere at politiet ikkje er eit nærpoliti for innbyggjarane i Fyresdal. Ved fleire alvorlege hendingar har ikkje politiet, trass i varsling, stilt opp og har om dei kjem hatt langt lenger responstid enn 45. min. Manglande lokalkunnskap ved leiteaksjonar som det er mange av i Fyresdal og manglande forbygging av kriminalitet i ungdomsmiljøet er i tillegg svært alvorleg. Det kan få store konsekvensar å flytte mynde til å avgjere samanslåing av tenestestader til Politidirektoratet, sjølv etter forutgåande involvering av berørte lokale interesser. Tidlegare kunne ikkje slike endringar gjerast utan etter at dette vart gjort i statsråd. Slike endringar kan få store konsekvensar for distrikta da det i Prop. 61 LS( ) blir uttalt at om kommunane sine synspunkt i spørsmål om politiorganisering er viktige bør ikkje desse synspunkta vere avgjerande for om det skal gjerast endringar. Det blir vidare sagt at om kommunane klagar på strukturendringar skal departementet som klageinstans normalt ikkje overprøve reine politifaglege vurderingar frå Politidirektoratet si side. Vi veit frå tidlegare forsøk på å gjennomføre strukturendringar i politiet at dei faglege vurderingane som politiet la fram gav store strukturenderingar. Den gong var det eit politisk nivå som såg overordna på samfunnsansvaret og sette ein stoppar for strukturendringa. Nå når dette myndet i all hovudsak er foreslått lagt til Politidirektoratet må ein frå tidlegare erfaringar rekne med store strukturendringar. Dette kan vere dramatisk både for forebygging og beredskap ute i distrikta. Det er vanskeleg å ha truverd til at politiet "på hjul" skal kunne kompensere for vårt lensmannskontor. At det frå politihald tidlegare har blitt hevda at det å ha eit lokalt lensmannskontor gir ein falsk tryggleik er ikkje erfaringane ein over tid kjenner seg att i for Fyresdal. Ein kan derimot slå fast at vi utifrå erfaringane den siste tida er sikre på at ei strukturendring ikkje bare vil gje ein falsk tryggleik, men ein dårlegare tryggleik. Dette er langt alvorlegare for eldre som bur isolert, for beredskapen vår og for det forebyggande arbeidet for å redusere ungdomskriminalitet der det er avgjerande med lokalkunnskap og ikkje bare med ei politipatrulje gjennom bygda av og til. Fyresdal kommune er ikkje bare negative til strukturendringar og meiner at endringar kan gjerast i mange område, men at kommunar med særleg lang responstid må vurderast særskilt. Dette kan m.a. gjerast ved at breibandsstrukturen som er utbygd i by og bygd nyttast for at meir politiarbeid kan fordelast mellom kontor i kommunane. Konklusjon: Ei omlegging av klageordninga for berørte kommunar i samband med fastsetting av ny tenestestadsstruktur i politi- og lensmannsetat kan få store konsekvensar for distrikta. Ei overføring av mynde til Politidirektorat vil redusere mogelegheten kommunane har til å overprøve politifaglege vurderingar med sitt overordna samfunnsansvar. Dagens ordning med eigne lensmannskontor i kommunar med stor responstid må sikrast og statens si satsing på breiband i heile landet takast i bruk for å få til ei effektiv ressursutnytting samtundes som beredskapen oppretthaldast der folk bur. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune ynskjer primært ikkje at forslaget til forskrift om klageordning for berørte kommunar i samband med fastsetting av ny tenestestadsstruktur i politi- og lensmannsetat blir tatt til følgje. Dersom ny forskrift blir vedtatt ber Fyresdal kommune sekundært om at det blir innarbeida særskilte kriterier for kommunar med lang responstid for å sikre ein forsvarleg beredskap også i slike område i landet. 21

22 Ketil O. Kiland rådmann 22

23 Fyresdal kommune Arkiv: 000 Saksmappe: 2014/ Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Saksframlegg Kommunereforma - avslutning Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 9/ Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: - Brev frå statsråd Jan Tore Sanner i kommunal- og moderniseringsdepartementet med invitasjon til å delta i kommunereformprosessen august Kommunestruktur i Vest-Telemark, TF-rapport nr K.sak 02/15: Kommunereform Fyresdal kommune si framtid - K.sak 03/15: Kommuneopprop mot sentralisering - K.sak 22/15: Deltaking i forprosjekt endra mandat - K.sak 28/15: Forhandlingsutval i samband med kommunereforma - K.sak 45/15: Utviding av forhandlingsutval i samband med kommunereform - K.sak 93/15: Høyring av innbyggjarane sine meiningar i kommunereforma - K.sak 08/16: Samarbeid eller samanslåing av kommunane Fyresdal og Tokke Bakgrunn for saka: Brev frå statsråd Jan Tore Sanner i kommunal- og moderniseringsdepartementet med invitasjon til å delta i kommunereformprosessen august Regjeringa sitt mål med kommunereforma er større, meir robuste kommunar med auka makt og mynde. Dette vert sett som naudsynt for å møte morgondagens utfordringar og stadig auka forventingar frå innbyggjarane. Regjeringa har fire hovudmål for kommunereforma: 1). Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane 2). Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3). Berekraftig og økonomisk robuste kommunar 4). Styrke lokaldemokratiet og gje større kommunar fleire oppgåver Kommunestyret gjorde i sak 002/15 slikt vedtak: "Kommunestyret i Fyresdal ynskjer primært at samarbeidet i Vest-Telemark skal halde fram og utviklast slik at oppgåver kommunane har kan løysast i den einskilde kommune eller om det er føremålstenleg i eit regionalt samarbeid og/eller i samarbeid med andre regionar/kommunar. - Fyresdal kommune ynskjer å vere med i eit forprosjekt i regi av Vest-Telemarkrådet for å grei ut ulike alternativ: a) Oppretthalde alle kommunane, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid b) Ein stor kommune i Vest-Telemark av dei kommunane som er med i forprosjektet c) Samarbeid med Tokke og Fyresdal - Om forprosjektet kjem i gang, skal det haldast folkeavstemming før kommunestyret 23

24 tek stilling til forprosjektet og evnt. samanslåing. Tidsplanen må justerast slik at folkeavstemming kan haldast i mai Fyresdal opprettar arbeidsgruppe med rådmannen som sekretær. Arbeidsgruppa skal ha fylgjande medlemer: Ordførar, Varaordførar, ein representant frå Senterpartiet, ein representant frå Bygdelista, hovudtillitsvalt og hovudverneombodet i kommunen. Arbeidsgruppa rapporterer direkte til kommunestyret". Kommunestyret gjorde i sak 22/15 slikt vedtak: "Med bakgrunn i vedtaket i Tokke kommune og forstudie i regi av Vest-Telemarkrådet ynskjer Fyresdal kommune å delta i gjennomføringa av eit forprosjekt på å halde fram med dagens kommunestruktur i Vest-Telemark, med ei forplikting om meire interkommunalt samarbeid. Fyresdal kommune ynskjer i tillegg å utgreie alternativet, Fyresdal Tokke". Kommunestyret gjorde i sak 08/16 slikt vedtak: "Forhandlingsutvala for kommunane Tokke og Fyresdal held fram med å lage intensjonsavtale som har som mål at dei to kommunane er slått saman til ein kommune etter 1. januar Ein føreset at tenestetilbodet på områda, skule, barnehage, pleie og omsorg og helsetenester som i dag er lokalisera i Fyresdal blir vidareført her på minst dagens nivå. Fyresdal får kompensera for at nytt kommunesenter blir lagt til Dalen ved at det opprettas eit Næringsselskap for den nye kommunen lagt til Fyresdal. Selskapet si geografiske plassering og finansiering må speglast i eiga avtale. Før endeleg vedtak om samanslåing blir gjort gjennomførast rådgjevande folkeavrøysting. Dersom det ikkje er/blir semje om dei forhold som er påpeka i dette vedtaket blir arbeidet med intensjonsavtala om kommunesamanslåing mellom Tokke og Fyresdal avslutta. Forhandlingsutvalet held fram med å arbeide for eit utvida samarbeid kommunane imellom". Kommunestyret i Tokke gjorde i sak 05/16 slikt vedtak: "Forhandlingsutvala i Tokke og Fyresdal har gjennomførd møter med utgangspunkt i å få til ei semje om intensjonsavtale med mål om samanslåing av desse to kommunane etter januar Tokke kommunestyre vurderar det slik at tida ikkje er mogen for å gå vidare med ei intensjonsavtale, og at eit absolutt krav om at næringssamarbeidet skal organiserast som eit aksjeselskap ikkje er ynskjeleg frå Tokke kommune si side". Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for måla i budsjettet for 2016 der det heiter: Gjennom handelkraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke. Fyresdal kommune har i sak 02/15 prioritert å oppretthalde alle kommunane i Vest-Telemark, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid, alt. a), men stilter seg open for å etablere ein stor kommune i Vest-Telemark av dei kommunane som er med i forprosjektet, alt. b). Å få til ein stor kommune i heile Vest-Telemark lot seg ikkje gjere og ein innleia da forhandlingar med Tokke kommune både om samarbeid, alt. c) og samanslåing, jfr. k.sak 22/15. Kommunestyret i Tokke har i sitt vedtak avslutta forhandlingane med Fyresdal kommune om å få til eit kommunesamanslåing og har heller ikkje tatt med i sitt vedtak å halde fram med ein dialog med Fyresdal kommune om eit utvida samarbeid. Fyresdal kommune har vore med i eit forprosjekt i regi av Vest-Telemarkrådet. I røynda står nå Fyresdal kommune att med alternativ a) som er å oppretthalde alle kommunane, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid og forhandlingsutvalet har fått mandat til å halde fram med dette, jfr. k.sak 08/16. Kommunestyret seier i sak 08/16 at før endeleg vedtak om samanslåing blir gjort gjennomførast rådgjevande folkeavrøysting. Dersom det ikkje er/blir semje om dei forhold som er påpeka i dette vedtaket blir arbeidet med 24

25 intensjonsavtala om kommunesamanslåing mellom Tokke og Fyresdal avslutta. Når det nå ikkje er semje om å gå vidare med ei samanslåing mellom Tokke og Fyresdal kommunar er det ikkje lenger grunnlag for å gjennomføre rådgjevande folkeavrøysting. Rådmannen kan heller ikkje sjå at det er grunnlag for å gjennomføre ei innbyggjarhøyring. Dette da alternativa som kommunestyret heile tida har lagt til grunn med ei samanslåing av alle seks kommunane i Vest-Telemark eller bare med Tokke kommune nå ikkje lenger er mogeleg å få til. Fyresdal kommune gjennomførte hausten 2015 folkemøte med godt oppmøte. Folk fekk på denne måte god informasjon om kommunestyret sitt syn i saka og fekk uttale seg. Det har blitt løpande orientert om kommunereforma i lokalavisa. Ordførar og rådmann har lagt ut informasjon og kommunen har orientert via eigne informasjonskanalar som t.d. heimesida. I sum må ein kunne meine at innbyggjarane har blitt godt informert om kommunestyret si handsaming av denne saka. Om ein ser bort frå folkemøtet har engasjement frå innbyggjarane vore lite. Dette må kunne tolkast at dei forsøk kommunen har gjort for å få til ei kommunesamanslåing har blitt oppfatta som akseptabelt og at ein da gjennomgåande forstår og aksepterer at dette ikkje førte fram. Innbyggjarane er godt vant med interkommunalt samarbeid i regionen. Om det nå skulle bli slik at dette skyt fart etter at kommunereforma er avslutta står att og sjå. Det er mindre sjans for at innbyggjarane ville setje seg mot dette enn ei kommunesamanslåing, men i så fall får ein ta denne utfordringa den gong dette blir aktuelt. Rådmannen meiner da at innbyggjarane er involvert og haldningane deira er avspegla i prosess og at dei har forståing for at Fyresdal kommune ikkje fekk til ei kommunesamanslåing for seks eller for to kommunar. Fyresdal kommune har gjennom kommunebarometeret og KOSTRA-tal synt at det blir levert svært gode tenester i kommunen. Rådmannen meiner såleis at det er dokumentert at måla for reforma med gode og likeverdige tenester til innbyggjarane alt er nådd for kommunen og vil kunne halde fram utan kommunesamanslåing om ikkje rammevilkår endrast vesentleg. Fyresdal kommune merka seg og at forslag til nytt inntektssystem tok i vare nettopp små kommunar med store avstandar. Fyresdal kommune har hatt ein god økonomi og har synt god økonomistyring, jfr. bla. svært låg lånegjeld per innbyggjar. Det vil alltid vere svingingar i kommuneøkonomien, men sålangt har kommunen trass i sviktande kraftinntekter nå klart seg utan å innføre eigedomsskatt for anna enn på verker og bruk. Om ein på sikt hadde fått betre økonomi med å slå seg saman med andre kommunar er usikkert. Mange kommunar, også større kommunar, har langt dårlegare økonomi enn Fyresdal kommune i dag. Det er ingen garanti for at Fyresdal kommune fram i tid ville blitt meir berekraftig og økonomisk robust med kommunesamanslåing enn som nå å stå aleine. Fyresdal kommune har gjennom å delta aktivt i regionalt samarbeid synt at det er mogeleg å levere tenestar som er gode og truleg betre enn om ein hadde gjort dei sjølv. Det er all grunn til å tru at Fyresdal kommune vil stille seg positivt til å utvide dette samarbeidet som vil gi rom for ei meir heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Med at Vest-Telemarkrådet som er samansett av ordførarane har ein god oversikt over dei samarbeida som er etablert er Vest- Telemark ikkje større enn at lokaldemokratiet ikkje blir vesentleg svekka sjølv om ein samarbeider innan fleire fagområde. Fyresdal kommune har også auka talet på kommunestyrerepresentantar og innført hovudutvalsmodellen att for inneverande kommunestyreperiode. Dette for å styrke lokaldemokratiet. Konklusjon: Fyresdal kommune har delteke i forprosjektet i regi av Vest-Telemarkrådet. Dette arbeidet har ikkje ført fram til ei løysing med samanslåing av seks kommunar eller ei samanslåing mellom Fyresdal og Tokke kommunar. Det er da ikkje grunnlag for å halde fram med kommunereformarbeidet for å lykkast med dette, men Fyresdal kommune vil vere positiv til å 25

26 vidareføre forprosjektet om å oppretthalde alle kommunane, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune har delteke i forprosjekt i regi av Vest-Telemarkrådet. Dette arbeidet har ikkje gitt resultat for å kunne slå saman alle seks kommunane i Vest-Telemark eller ei samanslåing med nabokommunen Tokke. Fyresdal kommune meiner da at måla for kommunereforma må nåast ved eit godt interkommunalt samarbeid og rammeoverføringar som svarar til dei oppgåvene kommunane skal løyse. Dette vil gje både gode og likeverdige tenester der ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling kan takast i vare. Fyresdal kommune meiner å vere ein berekraftig og økonomisk robust kommune som geografisk ligg slik til at ei kommunesamanslåing kunne ha truga lokalt tenestetilbod, næringsutvikling og busetting. Fyresdal kommune meiner at det både regionalt og lokalt er eit demokrati som fungerer svært godt, og kanskje betre enn ved samanslåing av kommunar i Vest-Telemark. Fyresdal kommune meiner da at det ikkje er grunnlag for å høyre innbyggjarane ut over det som er gjort gjennom prosess og avstår frå å gjennomføre rådgjevande folkeavrøysting eller innbyggjarhøyring. Fyresdal kommune meiner å ha gjennomført lokal prosess knytt til kommunereforma i samsvar med bestillinga frå Regjeringa og melder nå innan fristen frå om at det ikkje lenger er grunnlag for å få slått saman kommunen med ein eller fleire andre kommunar. Ketil O. Kiland rådmann Ketil O. Kiland Rådmann 26