Avfall er en ressurs. - utforsking av holdninger, myter og atferd knyttet til kildesortering og resirkulering

Transkript

1 Avfall er en ressurs - utforsking av holdninger, myter og atferd knyttet til kildesortering og resirkulering Samlerapport kvalitativ/kvantitativ undersøkelse Gjennomført for Avfall Norge Februar - april 2011 Avfall er en ressurs. Du kan brenne det og du kan bruke det om igjen (Troende, Kristiansand)

2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn, målgrupper og metode side 3 Viktige funn og anbefalinger side 9 Drivere og barrierer for sortering side 22 Tro på miljøgevinst side 31 Systemenes betydning side 35 Hvordan øke motivasjonen side 39 Informasjonskanaler side 41 Vik Muniz Pictures of garbage 2009 Det er ikke søppel, det er resirkulerbart materiale. Det er penger Fra filmen Waste Land 2010 Opinion as februar/mars

3 Bakgrunn, målgrupper og metode

4 Bakgrunn og hensikt UNDERSØKELSENS FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGS- METODE UTVALG OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON I AVFALL NORGE ANSVARLIGE KONSULENTER OPINION Bakgrunn for undersøkelsen er et behov hos Avfall Norge og deres medlemmer for økt innsikt i private forbrukeres tanker, følelser, holdninger og atferd knyttet til egen kildesortering av avfall, og tro og tvil knyttet til den miljømessige betydningen av sortering samt avfallsselskapenes videre håndtering av avfallet. Undersøkelsen er gjennomført i to faser, først utforskende i et mindre (kvalitativt) utvalg og deretter kartleggende i en større (kvantitativ) utvalg. Resultatene skal brukes i utviklingen av en landsdekkende kommunikasjonskampanje i 2012 kalt Avfall er en ressurs, samt lokale kommunikasjonstiltak i kommunale og interkommunale renovasjonsselskaper. Februar april fokusgrupper fordelt på Kristiansand, Tromsø og Voss webintervjuer blant et representativt utvalg av internettbefolkningen. I fokusgruppene: Menn og kvinner år i ulike livssituasjoner, delt i grupper av troende og tvilende ut fra syn på miljøeffekten av kildesortering og tillit til gjenvinningsgraden av kildesortert avfall. I webundersøkelsen: Befolkningen som hele. Avfall Norge Kjersti Kildahl Sunneva Kilsti; sk@opinion.no Telefon Martin Aabech; ma@opinon.no Telefon Opinion as, februar april

5 Gammel og ny kunnskap VI VISSTE FRA FØR : 86 % hevder at de kildesorterer avfallet sitt 89 % mener kildesortering er viktig for miljøet i noen til svært stor grad 53 % tror at 40 % eller mer av kildesortert avfall faktisk blir gjenvunnet Kilde: Befolkningsundersøkelsen 2008 VI VILLE VITE: Hvilke holdninger, myter og atferd som faktisk preger folks forhold til kildesortering og gjenvinning Hva som ligger til grunn for de ulike oppfatningene på feltet Finne fram til sentrale årsaker til tro og tvil Undersøke hvilken rolle systemene spiller for forbrukernes holdninger og atferd VI VIL GJØRE: Bruke innsikt fra undersøkelsene til å lage relevant og effektiv kommunikasjon mot befolkningen og eventuelle undermålgrupper Utvikle kommunikasjonskampanjen 2012 Sette konkrete kommunikasjonsmål for økt tro og redusert tvil til Avfall Norge: Drivere klimaeffekt og barrierer for av avfallssortering kildesortering og systemene for avfallshåndtering Opinion as, februar april

6 Ulike metoder gir samlet sett bred og dyptgående innsikt Kvalitative metoder gir mye emosjonell kunnskap Fellesskap og samtale stimulerer til refleksjon Kartlegger følelsesmessige motiver, reaksjoner, drivere og barrierer Avdekker komplekse sammenhenger Synliggjør en miks av tro og tvil hos de samme personene Synliggjør inkonsistent atferd og holdninger Kvantitative metoder gir mye rasjonell kunnskap Svarer alene foran PC Mer rasjonelt modus /fugleperspektiv Politisk korrekthet (mindre for web enn telefon) Selvrapportert atferd kan avvike fra reel praksis Mindre refleksjon rundt holdninger og praksis Opinion as, februar april

7 Fokusgrupper: Ytterpunktene i befolkningen Fokusgrupper ble gjennomført i Kristiansand, Tromsø og Voss Stedene ble valgt ut fra hensynet til geografisk spredning og erfaringer med ulike systemer for kildesortering og gjenvinning Målgruppene er delt inn i troende og tvilende basert på følgende spørsmål: I hvilken grad tror du kildesortering har betydning for miljøet? - I liten eller noen grad = tvilere - I stor eller svært stor grad = troende I hvor stor grad tror du avfallet som blir kildesortert faktisk blir gjenvunnet? - I liten eller noen grad = tvilere - I stor eller svært stor grad = troende - Basert på subjektive vurderinger Kvinner og menn 25 og 55 år, ulike livssituasjoner Alle oppgir at de kildesorterer (deler av) avfallet sitt Hensikten med utvalget var å undersøke hva som motiverer og demotiverer vanlige innbyggere til å sortere eget avfall, og hva som skaper tillit eller skepsis til hvor vidt avfallsselskapene faktisk gjenvinner en vesentlig del av det sorterte avfall Opinion as, februar april

8 Webundersøkelsen: Hele befolkningen I den kvantitative undersøkelsen var det viktig å få alle i tale Menn og kvinner 18 år+, fordelt etter befolkningsspredningen mellom fylkene Alle ble invitert med gjennom hele undersøkelsen, også de 5 % som sier at de ikke sorterer noe av avfallet sitt Respondentene har besvart spørsmål knyttet til Selvrapportert atferd vedrørende kildesortering hjemme og gjennom gjenvinningsstasjoner, returpunkt og butikker/forhandlere Begrunnelser for å kildesortere og å la være Holdninger, tro og tvil knyttet til miljøgevinsten av kildesortering, generelt og for ulike typer avfall Oppfatninger om kommunens motiver for kildesortering og gjenvinning Tro og tvil knyttet til den faktiske gjenvinningsgraden av kildesortert avfall Kunnskap om og tro på avfall som ressurs, generelt og for ulike typer avfall Brukererfaringer og tilfredshet med tilretteleggingen for kildesortering der man bor Faktorer som kommunen/renovasjonsselskapet kan benytte for å øke motivasjonen for kildesortering Foretrukne informasjonskanaler Opinion as, februar april

9 Viktige funn / anbefalinger

10 Selvrapportert atferd for kildesortering Både teori og praktisk viser at det er forskjell på hva mennesker sier at de gjør, og hva de faktisk gjør. Thomas Hylland Eriksen viser for eksempel i boken Søppel (Aschehoug 2011) til at antropologer som observerte folks faktiske kasting av søppel, fant at folk kaster inntil 30 ganger mer søppel enn de selv er klare over. Det er flere grunner til at mennesker sier noe annet enn de faktisk gjør. Blant årsakene er manglende bevissthet over egen praksis, og kulturelle føringer om hva man bør gjøre. Vår undersøkelsen illustrerer det samme poenget. I den kvantitative delen sier 68 % at de kildesorterer det meste eller alt avfallet sitt. Tall fra bransjen viser at dette neppe er tilfelle, og i fokusgruppene var folk ærlig på hvordan tidsklemme, latskap, dårlig tilrettelegging og skepsis til både miljøgevinsten av innsatsen og gjenvinningsgraden hos renovasjonsselskapet undergraver motivasjonen og fører til sporadisk (eller hyppig) slurv med egen sortering. Egenrapporterte tall for kildesortering bør dermed forstås mer som en intensjon enn som konkret praksis. Samtidig er det selvsagt sammenheng mellom folk holdninger og atferd, noe som gjør Avfall Norges ambisjoner om å styrke troen på miljøgevinst av kildesortering og renovasjonsselskapenes faktiske gjenvinning av avfallet relevant. Undersøkelsen viser at i tillegg til holdninger, så har tilrettelegging og systemer stor betydning for praksis. Mer om dette på side 35. Opinion as februar/mars

11 Begrunnelser for å kildesortere eller la være Husholdningsavfall er i bunn og grunn et problem for den enkelte. Alt vi kjøper blir til søppel til slutt, som en av respondentene sier. Kulturelt sett er søppel/avfall noe urent vi ikke liker å forholde oss til, og de færreste ønsker å reflektere over at avfallsmengden også henger sammen med eget forbruk. Undersøkelsen viser at mange liker å kildesortere i alle fall til en viss grad. Det å rengjøre og sortere søpla oppleves som en hygienisk og ryddig måte å bli kvitt avfall på. De største motivasjonsfaktorene er at man ønsker å gjenvinne materialer, noe som er bra både i seg selv og av hensyn til jordklodens ressurser. Det føles meningsløst å kaste materialer som kan brukes på nytt. Det faktum at kommunen har innført kildesortering er også viktig 4 av 10 oppgir dette som en viktig grunn til å sortere, og når de blir bedt om å velge den viktigste årsaken for sin egen del, er det dette punket som flest (20 %) oppgir som sin viktigste motivasjon. Det at kommunens valg av system betyr så mye, vitner både om lojalitet til myndighetene og til den ordningen som er valgt for lokalmiljøet. Opinion as februar/mars

12 Begrunnelser for å kildesortere eller la være forts. I tillegg motiverer både lokale og globale perspektiver. I fokusgruppene ble det lokale fremhevet som svært viktig; ved å kildesortere unngår man store, fæle fyllinger i nærmiljøet og man bidrar til å holde vannet, naturen og lufta lokalt rene og fine. Det lokale perspektivet kommer også til uttrykk i omtanke for barn og barnebarn. Det globale er også viktig, men det kan være grunn til å anta at dette hensynet er mer abstrakt og dermed mindre emosjonelt stimulerende enn de nære ting. Think globally, act locally er et slagord som kombinerer de to perspektivene. Siden svært få (bare 5 %) hevder at de ikke kildesorterer i det hele tatt, spurte vi hele utvalget på 1902 respondenter om hva de tror er årsakene til at noen ikke sorterer, eller bare sorterer noe av avfallet sitt. Latskap ( gidder ikke ) antas å være den viktigste årsaken. Dette signaliserer ikke bare at man mistenker andre for å være late, men også at de som sorterer opplever at det har en kostnad i form av innsats og litt styr. De som kildesorterer lite eller ikke i det hele tatt "skylder" i størst grad på mangelfull tilrettelegging. Opinion as februar/mars

13 Tro og tvil til miljøgevinsten av kildesortering, generelt og for ulike typer avfall 8 av 10 mener kildesortering og gjenvinning gir stor miljøgevinst. 14 % er nøytrale eller usikre, mens bare 7 % mener det ikke har betydning for miljøet. Folk mener gjenvinning av de aller fleste avfallstypene har stor betydning for miljøet, både plast, metall, papir/papp/kartong og elektriske artikler/mobiltelefoner. Minst vekt tillegges matavfall, bare halvparten mener kildesortering og gjenvinning av slikt avfall er veldig viktig for miljøet. Fokusgruppene viste at det egentlig ikke er så store forskjeller mellom troende og tvilende når det gjelder oppfatninger om miljøgevinst av kildesortering eller tillit til hvor vidt sortert avfall faktisk blir gjenvunnet. De fleste har grader av tro og grader av tvil til begge deler. Gruppene kartla flere forhold som bidrar til å undergrave troen på effekt og/eller gjenvinningsgrad. For eksempel skaper det at avfall selges som en råvare/ressurs usikkerhet; er det pengene eller miljøet som er viktigst når det kommer til stykket? Folk er langt mer motivert av miljøhensyn enn av økonomiske hensyn, og liker ikke tanken på at kommunen kanskje har innført kildesortering for å spare penger, eller til og med tjene penger. Opinion as februar/mars

14 Tro og tvil til miljøgevinst forts. Det er i tillegg en utbredt oppfatning at den enkelte innbygger gjør renovasjonsselskapet en stor tjeneste ved å gjøre sorteringsjobben selv, og da blir man frustrert dersom man føler at renovasjonsavgiften blir stadig høyere. Det at avfall fraktes over lange avstander gir også grobunn for skepsis. Hvordan kan det gi et positivt CO 2 regnskap å frakte glass eller plast helt til Tyskland for gjenvinning? Gjennom spørreundersøkelsen fant vi at det er fire ulike tema/grupperinger av holdninger som påvirker folks motivasjon for kildesortering. Av disse fungerer en positivt motiverende for svært mange, nemlig ansvar for miljøet. De tre andre har lavere oppslutning (rundt 20 %), men skaper skepsis og svekker motivasjonen. Disse tre er systemskepsis (mistanker knyttet til kommunens motiver for å innføre kildesortering), latskap og frustrasjon (at man ikke gidder, at det er vanskelig og slitsomt å sortere) og en sekkepost kalt selvstendige holdninger som handler om at avfallet blandes i avfallsbilene eller på anleggene, at kildesortering gjør renovasjon dyrere for forbruker og en følelse av at kildesortering er en dråpe i havet. Opinion as februar/mars

15 Tro og tvil knyttet til den faktiske gjenvinningsgraden av kildesortert avfall Under fokusgruppene kom det fram at mange er svært usikre på hvor mye av det kildesorterte avfallet som faktisk blir resirkulert og ikke minst til hva det blir resirkulert til. Hvilke produkter? Hvor mye blir til ny energi? Spørreundersøkelsen viser at mer enn halvparten (56 %) har tillit til at kildesortert avfall blir gjenvunnet i stor eller svært stor grad. De vanligste produktene folk forbinder med gjenvinning er hverdagslige forbruksartikler som ulike papirprodukter, fleeceklær og ny emballasje. Samtidig viser det seg at halvparten av befolkningen ikke har noen formening om hvor mye av det sorterte avfallet som faktisk blir gjenvunnet, enten det er snakk om nye produkter eller energi. Snittet blant de som har en oppfatning om mengde, er på 43 % for materialgjenvinning og 34 % for energigjenvinning. Det er med andre ord generelt lav tiltro til hvor mye av det kildesorterte avfallet som blir gjenvunnet. I fokusgruppene testet vi ut responsen på en påstand om at 80 % av avfallet blir gjenvunnet. Dette ble tatt svært godt imot; dersom gjenvinningsgraden er så høy, vil det være både inspirerende og motiverende for publikum. For da har det jo virkelig noe for seg å være flink til å sortere! Opinion as februar/mars

16 Brukererfaringer og tilfredshet med tilretteleggingen for kildesortering der man bor God tilrettelegging for kildesortering har stor betydning for folks atferd med hensyn til kildesortering. Fokusgruppene viste at både praktiske og økonomiske barrierer er undergravende for moralen; koster det for mye innsats eller penger å være flink så lar man være ofte eller i alle fall av og til. Fordi man synes man gjør både kommunen, renovasjonsselskapet og miljøet en tjeneste ved å kildesortere, forventer man et godt tilrettelagt system og lønn for strevet i form av redusert renovasjonsavgift. Det er liten aksept for å måtte betale ekstra for å få flere avfallsposer eller kunne levere avfall på gjenvinningsstasjonen. Dette oppleves som straff for de som er flinke og tar ansvar, samtidig som det er rart siden man jo faktisk leverer en ressurs. I befolkningen generelt er halvparten fornøyde med tilretteleggingen for kildesortering der de bor. Eldre er vesentlig mer fornøyde enn yngre, og folk i Oslo er mindre fornøyde enn ellers i landet. Husholdningsstørrelse har lite å si for fornøydheten, mens boligtyper har mye å si: Folk som bor i leilighet er minst fornøyde, mens de med enebolig eller tomannsbolig er mest fornøyde. De med egen avfallsbeholder er også mer fornøyde enn de som deler med andre. Opinion as februar/mars

17 Brukererfaringer og tilfredshet forts. Befolkningen er mest tilfreds med returordningen på papir og drikkekartonger (nesten 8 av 10 er fornøyde med dette) og restavfall (7 av 10). Tilfredsheten er minst med tilretteleggingen for sortering av lyspærer, lysstoffrør og batterier. I gruppene ble dette illustrert gjennom kommentarer som at butikkene ikke har synlig tilrettelegging, slik at man må spørre om hvor man skal gjøre av tingene og da føler man seg fort litt dum, særlig hvis man ikke skal handle noe samtidig. Opinion as februar/mars

18 Hvordan øke motivasjonen for kildesortering I samtale med fokusgruppedeltakerne fremheves det at mer kunnskap vil være motiverende. Folk vil gjerne vite hvor mye av avfallet som faktisk blir gjenvunnet, og ikke minst få flere konkrete eksempler på hva det gjenvinnes til. De vil også vite mer om hva miljøeffekten av kildesortering faktisk er, og gjerne få økonomisk gevinst for god innsats. Når vi spør befolkningen som hele kommer konkrete eksempler på hva gjenvunnet avfall blir til eller blir brukt til på topp (4 av 10 ønsker dette). Like mange ønsker seg reduksjon i renovasjonsavgiften, pluss informasjon om hvor mye av det sorterte avfallet som blir resirkulert. Dette er med andre ord kjernen i befolkningens informasjonsbehov. Kunnskap om disse tingene vil styrke troen på at kildesortering både er viktig og at det nytter fordi det sorterte avfallet faktisk blir gjenvunnet. Opinion as februar/mars

19 Foretrukne informasjonskanaler Fokusgruppedeltakerne innrømmer at kildesortering og gjenvinning er lavinteressetema, og at det derfor skal mye til for å ta til seg informasjon om temaet. For å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig, ønsker de kort og poengtert informasjon med lite tekst og god bruk av bilder og illustrasjoner. Flertallet ønsker skriftlig informasjon i tradisjonelle kanaler (brev/brosjyrer fra kommunen eller renovasjonsselskapet). Det føles lite aktuelt å oppsøke informasjon aktivt på nettet, men de under 50 år er noe mer interessert i å gjøre det. Konklusjonen er at bransjen selv må oppsøke innbyggerne der de er, gjennom både fysiske og digitale kanaler. Informasjon på melkekartongen eller avfallsposen kan nå mange, det samme kan kreative stunt i nærmiljøet eller fengende aktiviteter på nettet. Opinion as februar/mars

20 Anbefalinger 1 Viktige momenter å ta hensyn til i informasjons- og kommunikasjonsarbeid som har som mål å styrke befolkningens tillit til at kildesortering nytter: Erkjenne folks store informasjonsbehov, men begrensede interesse Finne kreative budskap, formater og kanaler Enkel og pedagogisk opplæring i hvordan ulike avfallstyper skal sorteres Bevise nytteverdien av sortering og gjenvinning gjennom konkrete eksempler på gjenvunne produkter i ulike avfallskategorier Inspirerer gjennom informasjon om hvor mye avfall som faktisk blir gjenvunnet Skape større trygghet for at avfall faktisk blir gjenvunnet Andre sentrale momenter å ta hensyn til i arbeidet med å styrke befolkningens tillit til at kildesortering nytter: Revurdere praksis med transport av avfall over lange avstander; den pedagogiske utfordringen er formidabel Etablere et felles, landsomfattende system som alle blir kjent med og kan følge uavhengig av bosted Etablere mer robuste systemer som tåler at folk sorterer ulikt; ensartet praksis blant alle innbyggere er umulig å oppnå Opinion as februar/mars

21 Anbefalinger 2 Ta hensyn til den menneskelige faktor Ikke alle holdninger eller atferdsvalg kan påvirkes med informasjon. Generelle verdier, normer og samfunnssyn legger store føringer for hvordan den enkelte forholder seg til tro og tvil på feltet Personer som styres av plikt og fellesskap er mer åpne for fakta og inspirasjon om kildesortering enn personer som er negative til offentlig inngripen i den private sfæren Latskap rammer alle, og vil nærmest uansett grad av motivasjon føre til at folk slurver med kildesorteringen i gitte situasjoner Optimalisert tilrettelegging Praktisk tilrettelegging har større betydning for innbyggernes praksis enn holdninger. Blir det for tungvint, sorterer man ganske enkelt ikke (eksempelvis lange avstander til gjenvinningsstasjon, eller utdeling av sorteringsposer på vanskelig tilgjengelig steder med dårlig åpningstid) Man må likevel jobbe parallelt med holdninger og motivasjon. Et perfekt system som er 100 % enkelt og lettvint finnes neppe. Dette gjør tro på miljøeffekten og tillit til høy gjenvinningsgrad viktig for at borgerne skal velge å overvinne de praktiske barrierene som alltid vil være der, i større og mindre grad. Opinion as februar/mars

22 Drivere og barrierer for kildesortering

23 Fokusgruppene viste at det er flere grunner til at folk velger å kildesortere avfallet sitt I åpen samtale om hvorfor man velger å sortere husholdningsavfallet sitt, viste deltakerne til flere årsaker (ikke rangert rekkefølge) Det er en effektiv og hygienisk måte å håndtere og bli kvitt avfallet sitt på Pliktfølelse / samfunnsansvar Lojalitet til systemet siden kommunen ber oss sortere, så må vi jo gjøre det Det er til gagn for lokalmiljøet at avfall blir håndtert forsvarlig framfor å bli kastet i naturen eller på store, fæle fyllinger som slipper gifter og avfallsstoffer ut i lokalt vann og jordsmonn Vi som lever nå må tenke på etterkommerne våre; kommende generasjoner har rett til et miljø som er godt å leve i de også Hensyn til det globale miljøet; kildesortering gir minst utslipp av gift og avfallsstoffer Gjenbruk av ressurser, hull i hodet å kaste materialer og råstoff som kan brukes på nytt eller gjøres om til energi En viss frykt for straff men lite utbredt I befolkningsundersøkelsen har vi forsøkt å måle hvilke faktorer som motiverer mest, se side 25 Opinion as, februar april

24 Befolkningen: 2 av 3 mener at de kildesorterer det meste eller alt av avfallet sitt. Kun 5% kildesorterer ikke Spm 1: Kildesorterer du avfall hjemme? Total (n=1902) Mann (n=943) Kvinne (n=959) år (n=449) år (n=334) år (n=337) 50+ år (n=783) Liten gevinst (n=139) Verken eller (n=219) Stor gevinst (n=1499) Vet ikke (n=44) 3 % 5 % 5 % 5 % 4 % 4 % 8 % 8 % 10 % 17 % 17 % 1 21 % 20 % 19 % 27 % 30 % 26 % 30 % 27 % 31 % 26 % 29 % 24 % 34 % 39 % 3 35 % 34 % 33 % 33 % 34 % 28 % 30 % 38 % 39 % 37 % 39 % 39 % 39 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % En høy andel av befolkningen kildesorterer det meste av eller alt avfallet sitt. Det er sammenheng mellom alder og grad av kildesortering: De over 50 år kildesorterer i størst grad alt, men også de over 40 kildesorterer mer enn de under 30. Den nederste tabellen viser sammenhengen mellom tro på miljøeffekt av kildesortering og sortering. Ikke overraskende er det flere som har stor tro på at kildesortering gir miljøgevinst som hevder at de sorterer alt, mens flere blant de med liten tro på miljøeffekt lar være å kildesorterer noe som helst. Ja, noe Ja, det meste Ja, alt Nei, jeg kildesorterer ikke n= (alle) 1902 Opinion as, februar april

25 Halvparten viser til fornuftig ressursutnyttelse som grunn til å kildesortere. Det at kommunen har innført kildesortering er også viktig for mange Spm 4: Hva er årsakene til at du kildesorterer hjemme? Inntil 4 svar (spørsmålet er stilt alle som sorterer noe, mye eller alt avfall) Driver Andel Kjønn Alder Total n=1810 Mann n=898 Kvinne n= år n= år n= år n= år n=752 Det er viktig med gjenvinning av materialer 5 50 % 53 % 50 % 50 % 55 % 5 Fordi det er bra for jordkloden å utnytte ressursene fra avfall 43 % 38 % 47 % 44 % 47 % 44 % 39 % Fordi kommunen har innført kildesortering 38 % 38 % 38 % 25 % 33 % 40 % 47 % Det gir meg god samvittighet 36 % 3 39 % 48 % 38 % 3 30 % Fordi det er bra for klimaet 34 % 28 % 40 % 33 % 35 % 34 % 34 % Det er viktig å utnytte energien i avfallet 27 % 29 % 26 % 24 % 24 % 27 % 31 % Fordi det er bra for nærmiljøet 23 % 23 % 2 20 % 24 % 15 % 26 % Fordi gjenvinning gjør forbruket mitt bærekraftig Det bidrar til hygienisk og ryddig oppbevaring av avfall Restavfallsbeholderen blir full hvis jeg ikke fordeler avfallet på flere beholdere 21 % 21 % 21 % 23 % 21 % 21 % 20 % 19 % 18 % 20 % 20 % 15 % 1 24 % 13 % 14 % 13 % 17 % 18 % 16 % 8 % For å bidra til å holde renovasjonsavgiften nede 11 % 13 % 9 % 10 % 9 % 10 % 13 % For å unngå bøter fra kommunen 4 % 5 % 4 % 5 % 5 % 6 % 3 % Fordi det er lønnsomt for meg 3 % 4 % 6 % 4 % 25

26 Den viktigste årsaken til kildesortering er praktisk, nemlig at kommunen har innført kildesortering. På holdningssiden er gjenbruk av ressurser/materialer de viktigste driverne Spm 5: Hva er den viktigste årsaken til at du kildesorterer hjemme? Figuren viser topp 6 Filter: Kun de som kildesorterer Kun 1 svar mulig Fordi kommunen har innført kildesortering Fordi det er bra for jordkloden å utnytte ressursene fra avfall Det er viktig med gjenvinning av materialer Fordi det er bra for klimaet Det gir meg god samvittighet Fordi gjenvinning gjør forbruket mitt mer bærekraftig 9 % 7 % 11 % 7 % 6 % 9 % 6 % 6 % 6 % 20 % 2 18 % 18 % 16 % 19 % 17 % 18 % 16 % 0 % 10 % 20 % 30 % Total (n=1810) Mann (n=898) Kvinne (n=912) Den viktigste årsaken til at folk kildesorterer er at kommunen har innført et sorteringssystem. Det er en klar sammenheng mellom tilfredshet med renovasjonsstilbudet og grad av kildesortering hjemme. 44% av de som er tilfredse med renovasjonstilbudet kildesorterer alt. Mangelfull tilrettelegning fra kommunen for kildesortering er en viktig barriere mot kildesortering, og nevnes i størst grad blant de som kun kildesorterer noe eller ikke kildesorterer. Det er også en sammenheng mellom holdningene til personer og i hvilken grad de kildesorterer. 33% av de med positiv holdning til miljøgevinsten av kildesortering kildesorterer i størst grad alt, mens tilsvarende tall blant de med en negativ holdning til miljøgevinsten av kildesortering er 17%. 26

27 Flere forhold kan føre til at folk ikke kildesorterer, eller at de slurver med sorteringen Fokusgruppene diskuterte hva som gjør at folk ikke kildesorterer, eller slurver med sorteringen (ikke rangert rekkefølge) At andre ikke kildesorterer, eller ikke sorterer godt nok. Kan undergrave moralen; hva er vitsen med å være flink dersom naboen eller andre ikke gidder, eller sorterer feil? Alt blir blandet i søppelbilen/i søppelanlegget likevel Kildesortering av husholdningsavfall er en dråpe i havet hvis/når arbeidsplasser, industri og andre tunge aktører ikke kildesorterer Må levere avfall på returpunkt/anlegg; krever for mye tid og innsats Dårlig fungerende hjemmesystem; orker ikke eller har ikke plass til å oppbevare avfall i ulike beholdere Manglende kunnskap om hva resirkulert avfall blir til Uklar effekt på miljøet Avfall som handelsvare; blir pålagt å sortere av økonomiske grunner og ikke av miljøhensyn Usikker miljøeffekt når avfall transporteres over lange avstander for gjenvinning Vanskelig å sortere, vet ikke hva som skal hvor Forskjellige sorterings- og gjenvinningssystemer undergraver skaper usikkerhet; hvorfor må vi gjøre det sånn når andre gjør det annerledes eller ikke sorterer i det hele tatt? Opinion as, februar april

28 Etterpå spurte vi befolkningen generelt om hva de tror årsakene er til at noen lar være å kildesortere, eller bare sorterer litt. Både latskap, manglende tillit og manglende tilrettelegging antas å spille inn Spm 7: Hva tror du er de viktigste årsakene til at folk ikke kildesorterer, eller bare kildesorterer noe av avfallet sitt? Inntil 4 svar Driver Andel Kjønn Alder Total n=1901 Mann n=943 Kvinne n= år n= år n= år n= år n=782 Folk gidder ikke 74 % 73 % 74 % 80 % 77 % 7 70 % De tror avfallet blandes uansett når det kommer til avfallsanleggene Mangelfull tilrettelegging for kildesortering i kommunen deres Mangler plass til å oppbevare det kildesorterte avfallet frem til det blir hentet De tror ikke det kildesorterte avfallet blir brukt til noe nyttig 50 % 48 % 5 45 % 49 % 51 % 5 45 % 43 % 48 % 44 % 50 % 43 % 45 % 30 % 26 % 33 % 27 % 40 % 30 % 26 % 26 % 25 % 27 % 18 % 2 27 % 3 De er usikre på hvordan avfallet skal sorteres 23 % 24 % 2 26 % 20 % 2 23 % Har ikke plass til flere beholdere på kjøkkenet 23 % 2 24 % 28 % 27 % 25 % 18 % Tvil om kildesortering har positiv effekt på miljøet 20 % 2 19 % 17 % 19 % 2 2 Fordi mange andre ikke sorterer avfallet sitt % 15 % 8 % 13 % 1 Fordi avfallet blir fraktet over lange avstander 11 % 11 % 10 % 4 % 10 % 13 % 14 % De produserer så lite avfall at det ikke spiller noen rolle Har ikke oversikt over når det kildesorterte avfallet blir hentet 7 % 8 % 7 % 7 % 10 % 5 % 8 % 6 % 6 % 7 % 9 % 7 % 6 % 5 % n= (alle)

29 Den antatt viktigste årsaken til manglende kildesortering er at folk ikke gidder. 1 av 4 mener mangelfull tilrettelegging veier tyngst Spm 8: Hva tror du er den viktigste årsaken til at folk ikke kildesorterer, eller bare kildesorterer noe av avfallet sitt? Kun 1 svar mulig Folk gidder ikke 40 % 41 % 39 % Mangelfull tilrettelegging for kildesortering i kommunen deres De tror avfallet blandes uansett når det kommer til avfallsanleggene 14 % 15 % 14 % 23 % 2 23 % Total (n=1902) Mann (n=943) Kvinne (n=959) Mangler plass til å oppbevare det kildesorterte avfallet frem til det blir hentet Har ikke plass til flere avfallsbeholdere på kjøkkenet 7 % 6 % 7 % 4 % 3 % 5 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 29

30 Holdninger som motiverer/demotiverer til kildesortering kan grupperes i fire typer Ansvar for miljøet Gj.snittlig andel enige: 70% Jeg føler jeg bidrar til et bedre miljø i verden når jeg kildesorterer (.828) Gjenvinning av avfall er viktig for jordkloden (.818( Gjenvinning av avfall gir miljømessig gevinst (.782) Jeg føler jeg bidrar til et bedre lokalmiljø når jeg kildesorterer (.806) Gjenvinning av avfall er viktig for å holde lokalmiljøet rent og pent (.706) Latskap og frustrasjon Gj.snittlig andel enige: 12% Det er for vanskelig å kildesortere til at jeg gidder (.848) Kildesortering krever for mye av min tid (.830) Det er vanskelig å vite hvilke avfallstyper som skal sorteres hvor (.773) Det er for få som kildesorterer til at det noe poeng for meg å gjøre det (.751) Systemskepsis Gj. snittlig andel enige: 22% Kommunen er opptatt av gjenvinning for å få statlige overføringer (.799) Kommunen oppfordrer oss til å kildesortere fordi de vil øke kommunens inntekter, og ikke først og fremst av hensyn til miljøet (.754) Kommunen selger mitt kildesorterte avfall (.728) Jeg blir oppfordret til å kildesortere så andre kan tjene penger på det (.694) Mye av miljøeffekten av kildesortering forsvinner fordi avfallet fraktes over lange avstander (.462) Opinion as, februar april 2011 Selvstendige holdninger negative Gj.snittlig andel enige: 18% Mye kildesortert avfall blir blandet sammen på avfallsanleggene Jo mer jeg gjør for å kildesortere, jo dyrere blir det for meg å kvitte meg med avfallet Kildesortert avfall blir blandet sammen i søppelbilen Informasjon gjennom media gjør meg skeptisk til kildesortering Min innsats er kun en «dråpe i havet» og derfor ikke viktig Kildesortering er ikke viktig for alt avfallet blir brent til slutt uansett 30

31 Når det gjelder miljøet, tror 8 av 10 at kildesortering og gjenvinning av avfall gir stor miljøgevinst Spm 10: Alt i alt, hvor stor eller liten mener du miljøgevinsten er av kildesortering og gjenvinning av avfall? Total (n=1902) 5 % 1 56 % 23 % Topp 2 79% Mann (n=943) 7 % 1 58 % 19 % 77% Kvinne (n=959) 4 % 11 % 54 % 26 % 3 % 80% år (n=449) 6 % 1 51 % 27 % 78% år (n=334) 1 % 4 % 13 % 54 % 26 % 3 % 80% år (n=337) 7 % 10 % 55 % 2 3 % 77% 50+ år (n=783) 5 % 11 % 60 % 20 % 80% Nord-Norge (n=184) 1 % 1 15 % 5 18 % 70% Midt-Norge (n=264) 5 % 9 % 58 % 2 4 % 80% Vestlandet (n=389) 5 % 10 % 57 % 2 3 % 79% Østre Østland (n=656) 5 % 13 % 56 % 24 % 80% Vestre Østland (n=176) 4 % 13 % 60 % 20 % 1 % 80% Oslo (n=233) 3 % 5 % 10 % 5 28 % 80% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 Svært liten gevinst 2 Ganske liten gevinst 3 Verken liten eller stor 4 Ganske stor gevinst 5 Svært stor gevinst 6 Vet ikke Kvinner mener i noe større grad enn menn at kildesortering og gjenvinning gir stor miljøgevinst. Kun 7% mener kildesortering og gjenvinning ikke gir miljøgevinst, mens 12% er nøytrale 31

32 Mer enn halvparten har tillit til at avfallet de kildesorterer faktisk blir gjenvunnet. 14% har det ikke Spm 13: I hvilken grad tror du avfallet du kildesorterer hjemme faktisk blir gjenvunnet? Total (n=1902) 3 % 11 % 2 49 % 7 % 8 % Topp 2 56% De over 30 år svarer i større grad i liten/svært liten grad enn de under 30 år. De over 30 år er med andre ord mer skeptiske Mann (n=943) Kvinne (n=959) 3 % 13 % 10 % 21 % 2 48 % 50 % 8 % 6 % 6 % 11 % 56% 56% Menn er noe mer skeptiske enn kvinner år (n=449) år (n=334) år (n=337) 1 % 8 % 3 % 13 % 4 % 13 % 23 % 21 % 19 % 51 % 43 % 5 8 % 8 % 10 % 11 % 6 % 6 % 59% 51% 58% Nordlendingene (23%) er mer skeptiske enn de fra Midt-Norge (11%), Østre Østland (11%) og Vestre Østland (12%) 50+ år (n=783) 3 % % 6 % 7 % 55% Osloborgerne (17%) er mer skeptiske enn de fra Østre Østland Liten gevinst (n=139) Verken eller (n=219) Stor gevinst (n=1499) Vet ikke (n=44) 4 % 1 % 6 % 1 24 % 26 % 19 % 25 % 4 11 % 44 % 7 % 58 % 13 % 45 % 10 % 19 % 8 % 4 % 7 % 0 % 7 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I verken liten eller stor grad 4 I stor grad Opinion as, februar april % 14% 19% 66% 18% De som kildesorterer det meste eller alt av avfallet sitt (56%) har høyere tillit til at avfallet faktisk blir gjenvunnet enn de som kun sorterer noe (43%) eller ikke sorterer i det hele tatt (35%). Dette forsterkes av at forholdet er det samme blant de som er tilfredse med renovasjonstilbudet og de som ikke er det, eller er nøytrale. 32

33 Folk forbinder gjenvunnet materiale med hverdagslige forbruksartikler Spm 15: Kan du nevne en eller flere ting som er laget av gjenvunnet avfall som plast, papp/papir eller glass/metall eller annet materiale? Opinion as, februar april

34 Rundt halvparten av befolkningen har ingen formening om hvor mye av det sorterte avfallet som faktisk kommer til nytte Spm 23: Hvor mange prosent av det totale sorterte avfallet tror du går til resirkulering og bruk i form av nye produkter? Spm 24: Hvor mange prosent av det totale gjenvunnet avfallet tror du går til produksjon av energi, som for eksempel fjernvarme? 43 % 34 % Gj.snitt 41 % 46 % Total (n=1902) Mann (n=943) Gj.snitt 35 % 34 % Totalt (n=1902) Mann (n=943) Kvinne (n=959) Kvinne (n=959) 5 56 % Ingen formening 43 % Ingn formening 46 % 6 66 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 34

35 God tilretteleggingen for kildesortering har stor betydning for folks atferd Diskusjon i fokusgruppene om erfaringer og tilfredshet med det lokale systemet for kildesortering i fokusgruppene viste at God tilrettelegging er viktig for oppslutning om systemene. Jo bedre tilrettelegging, jo større etterlevelse Enkle og velfungerende systemer er viktig. Skjønnsmessige vurderinger av hva som er myk og hard plast er for eksempel vanskelig, og øker risikoen for å kaste plast i restavfallet Lang avstand til returstasjon utgjør en barrierer. Unnskylder seg med at CO 2 utslippet fra å kjøre bil til stasjonen trolig går opp i opp med gevinsten av å sortere Sortering kan virke vanskelig og styrete i starten, men erfaring viser at det raskt går seg til og blir en vane Praktiske og økonomiske begrensninger bidrar til å øke sorteringsgraden; blir man straffet på pungen for å ha mye restavfall, blir man mer motivert til å sortere så mye man kan Betaling for levering på gjenbruksstasjon og begrenset utdeling av (gratis) sorteringsposer svekker sorteringsgraden; ikke villig til å betale ekstra for å være flink til å sortere Opinion as, februar april

36 I befolkningen er flest tilfreds med tilretteleggingen for kildesortering av papir, restavfall og glass & metall Spm 25: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tilretteleggingen av følgende der du bor? Topp 2 Kildesortering av papir (inkl. avis) og drikkekartonger 6 % 1 39 % 39 % 78% Innsamling restavfall 5 % 9 % 16 % 37 % 31 % 3 % 68% Kildesortering av glass og metall 6 % 14 % 19 % 36 % 21 % 3 % 57% Kildesortering av plast 1 15 % 16 % 28 % 25 % 4 % 53% Kildesortering av matavfall 16 % 1 16 % 25 % 25 % 6 % 50% Kildesortering av lyspærer, lystoffrør eller batterier 1 23 % 25 % 24 % 11 % 6 % 35% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 Svært misfornøyd 2 Ganske misfornøyd 3 Verken fornøyd eller misfornøyd 4 Ganske fornøyd 5 Svært fornøyd 6 Vet ikke 36 n= (alle) 1902

37 Samlet sett er bare halvparten av befolkningen tilfreds med tilretteleggingen for kildesortering der de bor Spm 26: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tilretteleggingen av kildesortering for avfallstypene i forrige spørsmål? Topp 2 Total (n=1902) 4 % 16 % 25 % 41 % 1 53% Mann (n=943) Kvinne (n=959) 3 % 6 % 16 % 15 % 26 % 23 % 40 % 43 % 9 % 14 % 52% 54% år (n=449) år (n=334) (n=337) 50+ år (n=783) 5 % 6 % 5 % 3 % 10 % 2 18 % 18 % 20 % 23 % 26 % 3 49 % 4 41 % 29 % 8 % 7 % 11 % 16 % 5 % 1 % 1 % 37% 48% 53% 65% Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østre Østland Vestre Østland Oslo (n=233) 3 % 1 % 1 % 5 % 5 % 7 % 10 % 13 % 1 15 % 19 % 24 % 20 % 2 31 % 25 % 26 % 24 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 Svært misfornøyd 2 Ganske misfornøyd 3 Verken fornøyd eller misfornøyd 4 Ganske fornøyd 5 Svært fornøyd 6 Vet ikke 51 % 46 % 38 % 41 % 41 % 34 % 15 % 13 % 1 19 % 8 % 8 % 3 % 3 % 3 % 53% 64% 49% 53% 65% 42% 37

38 Husholdningstype, egen avfallsbeholder og boligtype påvirker i stor grad tilfredshet med tilretteleggingen for kildesortering av de forskjellige avfallstypene Spm 26: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tilretteleggingen av kildesortering for avfallstypene i forrige spørsmål? Topp 2 Total (n=1902) 4 % 16 % 25 % 41 % 1 53% 1 person (n=336) 2 personer (n=776) 3 personer (n=328) 4 personer (n=282) 5 Eller flere personer (n=166) 5 % 3 % 4 % 6 % 4 % 18 % 15 % 11 % 17 % 23 % 2 26 % 25 % 30 % 25 % 37 % 45 % 43 % 35 % 39 % 11 % 3 % 13 % 1 % 14 % 8 % 3 % 7 % 3 % 48% 58% 57% 42% 46% Egen avfallsbeholder (n=1117) Deler med en annen husholdning (n=141) Deler med to andre husholdninger (n=58) Deler med tre eller flere husholdninger (n=571) 4 % 4 % 8 % 5 % 1 11 % 10 % 24 % 23 % 33 % 29 % 25 % 45 % 40 % 33 % 36 % 13 % 14 % 1 6 % 8 % 3 % 59% 52% 46% 44% Leilighet (n=544) Firemannsbolig (n=40) Rekkehus (n=159) Tomannsbolig (n=112) Enebolig (n=1001) Hybel (n=35) Annet (n=10) 6 % 5 % 6 % 3 % 4 % 7 % 8 % 21 % 23 % 18 % 16 % 1 30 % 17 % 2 28 % 1 29 % 59 % 35 % 49 % 45 % 44 % 35 % 40 % 30 % 18 % 10 % 8 % 3 % 7 % 6 % 14 % 15 % 1 % 1 % 4 % 8 % 43% 53% 46% 63% 60% 30% 54% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 Svært misfornøyd 2 Ganske misfornøyd 3 Verken fornøyd eller misfornøyd 4 Ganske fornøyd 5 Svært fornøyd 6 Vet ikke 38

39 Hvordan motivere folk til å kildesortere mer? I følge fokusgruppene er det flere tiltak som kan bidra til å styrke befolkningens tro på at kildesortering er viktig, og at avfallet faktisk blir gjenvunnet Mer kunnskap om den faktiske miljøeffekten av sortering Mer kunnskap om hva de ulike avfallstypene resirkuleres eller gjenvinnes til Kunnskap om den faktiske gjenvinningsgraden i dag (jo høyere jo mer inspirerende) Jo mer konkret og håndfast informasjon om disse elementene, jo lettere vil det være å opptre lojalt mot systemet Økonomiske incentiver, eksempelvis en panteordning à la flasker og bokser på flere typer emballasje Opinion as, februar april

40 I befolkningen vil flest vite hvor mye av det sorterte avfallet som blir resirkulert, og hva det blir til. Reduksjon i renovasjonsavgiften ønskes også Spm 29: Hvilke tiltak mener du kommunen eller renovasjonsselskapet ditt kan gjennomføre for å øke din motivasjonen for kildesortering? 3 svar mulig Konkrete eksempler på hva gjenvunnet avfall blir til eller blir brukt til Reduksjon i renovasjonsavgift Vise hvor mye av det sorterte avfallet som blir resirkulert 43 % 4 41 % De over 50 år tror i størst grad at konkrete eksempler på hva som er blitt gjenvunnet vil bidra positivt denne andelen er størst i Oslo og Vestre Østland De over 50 år mener i større grad enn de under 40 år at man bør vise hvor mye av avfallet som blir resirkulert Lavere pris for å levere avfall på gjenvinningsstasjon Kortere avstand til returpunkter i nærmiljøet 30 % 26 % Total (n=1886) De under 30 år mener i større grad at mer informasjon om hva som skal sorteres hvor og hvordan man enkelt kan lage sorteringsløsninger hjemme Tilby kildesorteringsløsninger for kjøkkenet Mer informasjon om hva som skal sorteres hvor 21 % 20 % Menn er noe mer opptatt av at prisen på gjenvinningsstasjonene reduseres, dette gjelder også særlig innbyggerne i Nord-Norge og på Vestlandet. Mer informasjon om hvordan man kan lage enkle kildesorteringssystemer Bøter eller tilleggsavgift ved mangelfull sortering 6 % 14 % Innbyggerne i Oslo og på Vestlandet svarer i større grad kortere avstand til returpunkt i nærmiljøet Annet De under 50 år tror i større grad det vil motivere å tilby kildesorteringsløsninger for kjøkkenet Vet ikke/ingen formening 6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 40

41 Ønskede informasjonskanaler Diskusjon i fokusgruppene avslører at barrierene for å ta inn informasjon om kildesortering og gjenvinning er høye Deltakerne etterlyser informasjon, men innrømmer at det skal mye til før den blir sett, hørt eller lest Kildesortering og gjenvinning er lavinvolveringstema, selv for de trofaste Familie, jobb og fritid er det som teller. Avfall er et problem man vil bli kvitt så enkelte og greit som mulig. Å hjelpe miljøet/redusere skaden av eget forbruk er i beste fall en tilleggsgevinst til det å bli kvitt avfallet Informasjon må være kort, poengtert og relevant Kalendere over tømmetidspunkter blir tatt vare på og brukt Gruppene foreslår informasjon på avfallsposene, melkekartonger, plakater og boards ute og på buss/kollektivtransport, tiltak i skole og barnehage, TV og kinoreklame Foretrekker visuell fremfor teksttung kommunikasjon Internett er den viktigste informasjonskanalen i de fleste sammenhenger, men ikke når det gjelder avfall Ingen interesse for aktivt å oppsøke informasjon om temaet. Dermed fremstår ikke digitale eller sosiale medier som spesielt aktuelle Opinion as februar april

42 I spørreundersøkelsen er det informasjonspakker på papir som ønskes mest særlig blant de over 50. Kommunens hjemmeside oppfattes som den viktigste digitale kanalen Spm 30: Hvordan ønsker du å motta informasjon om kildesortering og avfallshåndtering? 2 svar mulig En årlig informasjonspakke på papir fra kommunen Jevnlig brev eller brosjyre med praktisk informsjon, tips og råd Kommunens hjemmeside på Internett Annonsering i lokal- eller regionsavisen Nasjonal nettside om avfall og kildesortering Via Facebook eller andre sosiale medier Annonsering på lokale nettsider Annonsering på nasjonale nettsider Annet 21 % 19 % % 11 % 7 % 6 % 9 % 6 % 4 % 3 % 1 % % % % 30 % Total (n=1900) Mann (n=942) Kvinne (n=95(8 Valg av informasjonskanal fremstår som krevende. Man kan ikke forvente at befolkningen i stor grad proaktivt vil søke informasjon om kildesortering. Man bør derfor informere gjennom flere kanaler, med særlig vekt på de tradisjonelle kanalene som årlig informasjonspakke på papir samtidig som man har ryddige kommunale nettsider som behandler temaet og en god nasjonal nettside. Sosiale medier fortrekkes av kun 10% blant de under 50 år og det er lite variasjon mellom 20-, 30- og 40- åringene. Andelen faller til 3% blant de over 50 år. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 42

43 SFR porteføljekunder Opinion as februar