VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Livsløpsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 09:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. PS 8/2017 PS 9/2017 PS 10/2017 PS 11/2017 PS 12/2017 PS 13/2017 PS 14/2017 PS 15/2017 PS 16/2017 PS 17/2017 PS 18/2017 PS 19/2017 PS 20/2017 PS 21/2017 Sakstittel Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte Skriv og meldingar Bruk av behandlingsrommet på gamle sjukeheimensamarbeid med Idrettslag Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Orientering - "Aktivitet for alle" Olivinhallen - prosedyrer for fordeling av halltid Kulturminneplan - Orientering om status Godkjenning av vedtekter for dei kommunale barnehagane i Vanylven kommune Godkjenning av kompetanseplan og planleggingsdagar for barnehagane i Vanylven kommune Retningslinjer for barnehagane når foreldre ikkje bur saman Ny beredskapsplan for barnehagane i Vanylven kommune 2017 Plan for tidleg innsats i barnehagane i Vanylven kommune Stormkongen Bryggeri- Tilverkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk Eventuelt 6143 Fiskå, den Øystein Blom leiar 2

3 3

4 PS 8/2017 Godkjenning av innkallling PS 9/2017 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 10/2017 Skriv og meldingar 4

5 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2014/ HES/NORARN Utvalsaksnr Utval Møtedato 11/2017 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret Bruk av behandlingsrommet på gamle sjukeheimen- samarbeid med Idrettslag Tilråding: Vanylven kommune går inn i eit samarbeid med Fiskå Idrettslag om bruk av treningsrommet på gamle sjukeheimen på kveldstid og i helgar 5

6 Saksopplysningar: Kjøkkenet på gamle sjukeheimen vart i 2016 pussa opp og omgjort til behandlingsrom/treningsrom for fysioterapien. Det blir også brukt som ein del av friskliv tilbodet. Treningsarealet består av gamle kjøkkenet samt gamle spisestova i 2 etc på gamle sjukeheimen. Det er kjøpt inn treningsutstyr av fondsmidlar, og lokala er i dag i fullt bruk på dagtid av kommunen. Her er både gruppetrening og individuell trening, både i regi av fysio og friskliv tilbodet. Dette er positivt og fungerer godt, men det er ledig kapasitet på treningsrommet på kveldstid og i helgene. Folkehelsa er noko som er særdeles viktig å jobbe for framover. Både for yngre og eldre innbyggjarar. Ein må jobbe for at både unge og eldre skal få eit godt liv med god helse. Og ein må førebyggje sjukdom, skade og det å bli hjelpetrengjande. eit treningsrom tilgjengeleg for alle, er viktig i så måte. Det er viktig at vi har fleire treningsrom tilgjengeleg for innbyggjarane rundt i kommunen. Dei skal være mest mogleg tilgjengeleg utan at ein må ha bil. Det er ikkje alle som har bil. Pr. i dag har vi treningsrom på Åheim, Eidså, Åram og Rovde. Desse treningsromma har lag og organisasjonar bidrege til. Pr. i dag har ein på Fiskå trenings rommet tilgjengeleg for dei som er under behandling, enten fysio eller frisk liv eller som er i andre kommunale bu /behandlingstilbod. Det ligg ingen moglegheit utanom dette for innbyggjarane å bruke treningsrommet. Dei tilsette har i ein overgongsfase fått prøvd utstyret. For å styrke folkehelsearbeidet ønskjer ein at fleire skal ha treningstilbod tilgjengeleg. Fiskå Idrettslag har kome med eit tilbod til kommunen om å bidra til treningsrommet, mot at medlemmar får bruke treningsrommet på kveldstid og i helgane. Dei tilbyr å betale kr som ein eingongssum, inn til kommunen som bruk til utstyr og vedlikehald av utstyr og treningsrom. Så tilbyr dei å betale til kommunen 500 kr. pr. år pr. medlem som vil bruke treningsrommet. Dei vil da auke medlemsavgifta frå 200 kr. til 700 kr. pr. år for dei som vil bruke treningsrommet. Dette vil likevel bli ein rimeleg betaling for å kunne bruke treningsrommet eit heilt år. Ein må kunne sjå på dette som tilgjengeleg for alle kostnads messig, om ein samanliknar med prisar på treningsstudio. Og det er det kommunen ønskjer, at tilbodet skal være så rimeleg at det er tilgjengeleg for alle. Det er viktig at kommunen prioriterer førebyggjande helsearbeid. Det vil hindre sjukdom, skade og dårleg helse. Og det vil gje gevinst både på kort og lang sikt både med omsyn til auka livskvalitet, sjukefråvær, helsetenester, og pleie og omsorgstenester. Eit treningsrom for å trene styrke og kondisjon, er eit viktig element her. Derfor er det i kommunen sin interesse at det er tilgjengelege treningsrom rundt i kommunen vår. Det vil også være eit positivt tiltak for ungdom. 6

7 I og med at dei andre bygdene har treningsstilbod etablert med hjelp av lag og organisasjonar, ser kommunen det som positivt at Fiskå Idrettslag går inn i eit slikt samarbeid. Ordninga vil bli fortløpande vurdert og evaluert av administrasjonen. Vurdering og konklusjon: Dette vil kunne bli ei positiv ordning for innbyggjarane i Vanylven, og det vil fremme folkehelsa. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vedtaket er i tråd med kommunen sin visjon Miljøkonsekvensar: Ingen negative miljømessige konsekvensar Økonomiske konsekvensar: Dette vil være gunstig økonomisk sett- og krev ingen ekstra investeringar og driftsutgifter Beredskapsmessige konsekvensar: Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Arnhild Nordaune kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 7

8 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/358 F00 HES/NORARN Utvalsaksnr Utval Møtedato 72/2017 Formannskapet /2017 Livsløpsutvalet /2017 Råd for funksjonshemma Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Tilråding: Vanylven formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg men skal i høyringsrunden og sendast til Livsløputvalet, Eldrerådet og Råd for funksjonshemma for uttale. Høyringsfristen vert satt til den

9 Vedlegg 1 Forslag til lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester 2 Mandat for arbeidsgruppa- samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd Uprenta saksframlegg: 02/2016 Helsedir. IS Veileder for saksbehandling 10/2015 Helsedir. IS Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester, Kriterier for tildeling av omsorgstenester Saksopplysningar: Sommaren 2016 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppføljing for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Handsaming i Råd og utval Eldrerådet Ikkje fastsett Handsaming i Råd og utval Livsløputvalet Handsaming i Råd og utval Råd for funksjonshemma Frist for merknad til høyringsframlegget Høringsinnstansane Handsaming av tilråding til ny forskrift Formannskapet Vedtak ny forskrift Kommunestyret Andre vil få høve til å uttale seg etter at framlegget til forskrift vert offentleg kunngjort. Høyringsutkastet vert lagt ut på kommunen sin nettside. 9

10 Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre. I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/2016, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg. Ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgrupppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane so er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnlatt å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om og eller å vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld kun for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. 10

11 Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helseog omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriteriane som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har fått avklara at ein ikkje må ha ei slik deling. Fylkesmannen er derfor klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og 11

12 brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Vurdering og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterer for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester. Før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. I tillegg til offentleg kunngjering skal framlegg til forskrift sendast brukarutvala i kommunen og andre aktuelle brukarorganisasjonar. Merknader til høyringsframlegget sendast Vanylven kommune innan Saka vert å legge fram for formannskap og kommunestyre for endeleg godkjenning Økonomiske konsekvensar: Har ingen økonomiske konsekvensar, slik ein ser det. Det vert her ikkje noko endring av praksis, som kan føre til auka utgifter. Vanylven kommune har pr i dag bra med institusjonsplassar, og utifrå ei heilhetsvurdering yter vi tenester pr i dag som kan stette denne forskrift. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Arnhild Nordaune kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Saka vart lagt fram på møtet. Kommunalsjef Arnhild Nordaune orienterte. VEDTAK: Vanylven formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg men skal i høyringsrunden og sendast til Livsløputvalet, Eldrerådet og Råd for funksjonshemma for uttale. 12

13 Høyringsfristen vert satt til den

14 Framlegg til forskrift - FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER M.M. Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a andre ledd. 1 Føremål Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod. Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til åpenheit kring denne. 2 Verkeområde (Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og brukerrettslova 2-1 e. 3 Definisjonar - «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova 3-2 første ledd - Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. - «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet. - «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald. 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast 1 14

15 på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege helse- og omsorgstenester. Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av aktuelt bu- og omsorgstilbod. 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering. I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik. I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på: - kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere - om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov - om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar eigenmeistring i eigen heim. - om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg. - om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg risiko for liv og helse - kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje. - ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå. 6 Sakshandsaming Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten a) gi avslag på plass b) tildele plass c) gi avslag på plass og sette på venteliste For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester. 7 Klage Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket, jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage. Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker. 2 15

16 8 Iverksetting og revidering av forskrifta Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli

17 Versjon 1.0 Godkjent av rådmannen: Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester Oppdrag: Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Ny 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester.ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av , gjengitt her: sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--- kriterier-og-ventelister/id / Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s ): lovteknikkboka.pdf Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her: %20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her: Prop. 99 L ( ) med tilhørende lenke til Prop 99 L. Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt veileder for tildeling av tjenestene: Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier /forskrifter i andre kommuner. Mål og frister: Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen for utsending til alle kommunene. 17

18 Rapporteringslinjer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra , og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse. Medlemmer: Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører. Sula kommune kaller inn til første møte. Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø, Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet. 18

19 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/638 C10 KUO/HELLFRO Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/2017 Livsløpsutvalet Orientering - "Aktivitet for alle" Tilråding: Framlagd orientering vert teke til vitande. 19

20 Vedlegg 1 Rapport Gallery Walk Samandrag av saka: Kulturdepartementet lyste ut 10 mill. kroner til prosjekt som skal bidra til at barn og unge får moglegheita til å delta i organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldra sin økonomi. Vanylven kommune søkte på desse midlane og fekk tildelt kr ,- Pilotprosjektet, heretter referert til som «Aktivitet for alle» er retta mot barn som veks opp i lavinntektsfamiliar. " Barnefattigdom i Norge handler ikke så mye om sosial nød eller mangel på nødvendige forbruksvarer, men heller om utenforskap og eksklusjon» (Redd barna Prosjektet skal utvikle og etablere samarbeidsmodellar og løysingar som kan takast i bruk av andre nasjonalt. Erfaringane vi gjer oss skal ha overføringsverdi og inspirere andre kommunar, lokale lag og foreiningar som ynskjer å samarbeide om aktivitet og inkludering. Saksopplysningar: I følgje Redd barna blir barn, som lever i fattige familiar ofte ekskludert sosialt. «Oppvekst i en lavinntektsfamilie er et komplekst og sammensatt problem, og handler om mer enn kun lav familieinntekt. Dårlige levekår utfordrer barns muligheter til å realisere sine rettigheter slik de er nedfelt i barnekonvensjonen. Barnefattigdom i Norge handler ikke så mye om sosial nød eller mangel på nødvendige forbruksvarer, men heller om utenforskap og eksklusjon. Forskning viser at disse barna har større risiko enn andre barn for selv å bli fattige som voksne, at de i mindre grad enn andre barn deltar i sosiale aktiviteter, og at det er en sammenheng mellom inntektssituasjonen til familien og barns psykososial helse.» (Redd barna Å delta i ein organisert aktivitet krev meir enn berre ein medlemskontingent. Alt etter kva aktivitet det er må barna ha ulikt utstyr, kle, sko osv. I tillegg kjem ekstrakostnadar som turneringar, graderingar, cup, stemne og anna direkte relatert til aktiviteten. Så har vi utgifter knytt til sosiale samlingar, dugnadar, stille med gevinstar, kaker eller kjøpe lodd til inntekt for klubben. I Vanylven støyter også fleire på utfordringar knytt til logistikk, det å få barnet til og frå aktivitet, noko som også har eit økonomisk aspekt. I prosjektet «Aktivitet for alle» skal Vanylven kommune lage ein modell og eit system som gjer at vi minimaliserer utfordringane nemnde over. Vanylven kommune vil få til eit tett og godt samarbeid med lag og organisasjonar slik at vi saman finn ei løysing på problematikken som desse barnefamiliane sit med i dag. Målgruppa for prosjektet er barnefamiliar i Vanylven kommune som har ein utfordrande økonomisk kvardag. Kommunen vil oppnå god deltaking i frivillige lag og organisasjonar og bidra til at dei som ynskjer å delta i organisert aktivitet har moglegheit til å velje minst ein, uavhengig av livssituasjonen til familien. Til prosjektet har kommunen utnemnt prosjektansvarlege, ei styringsgruppe og ei tverrfagleg arbeidsgruppe. Pilotprosjektet skal vere ferdig innan utgangen av

21 Status «Aktivitet for alle» Fokus for våren 2017 har vore kartlegging av behov og orientering om prosjektet til lag og organisasjonar. I mars blei det gjennomført Gallery Walk på Strandhuset der alle lag og organisasjonar var invitert, vedlagt følgjer rapport frå arrangementet. «Aktivitet for alle» har vidare vore i dialog med idrettsrådet og fått mange gode tilbakemeldingar på utfordringane som møter barn og unge i organisert aktivitet. Døme på utfordringar er; transport, økonomi, gode trenarar og utstyr. Vi er nå i sluttfasen av å utarbeide ein kvantitativ spørjeundersøking. Målgruppa er barn og unge frå kl og undersøkinga blir gjennomført i veke 23 seinast veke 24. Spørsmåla til spørjeundersøkinga er utarbeida av Hanne Morseth, Stine Sætre og Helle Frogner. Kvalitetssikring av spørsmåla blir gjort av Møreforskning. Det er gjennomført ei fortløpande analyse av materialet, som er innhenta i løpet av våren Endeleg analysen av situasjon og behov blir utarbeida etter spørjeundersøkinga. På bakgrunn av analysen vil arbeidsgruppa velje ut nokre utvalde satsingsområde med konkrete tiltak for hausten. Ein foreløpig rapport for «Aktivitet for alle» vil bli sendt til kulturdepartementet 15.juni. Vurdering og konklusjon: Det er god framdrift i prosjektet og vi helder framdriftsplanen. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Pilotprosjektet er heilt i tråd med kommunen sin visjon. Eit slikt prosjekt har fokus på trivsel, vekst og samhald. Økonomiske konsekvensar: Vanylven kommune fekk tildelt kr ,- frå Kulturdepartementet. Det er i søknaden sett opp eit budsjett med eigenandel på kr ,- Utgifter: Beløp: Frikjøp av prosjektleiar Tilskotsmidlar Kr ,- Innkjøp av utstyr til Tilskotsmidlar Kr ,- utstyrsbibliotek Arbeidsinnsats arbeidsgruppe samt Eigenandel Kr ,- andre kommunale samarbeidspartar Kontorutgifter, drift Eigenandel Kr ,- Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Helle Frogner rådgjevar kultur Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 21

22 Vanylven kommune Rapport: Aktivitet for alle Gallery Walk Stad: HakalleStrandhus Tidspunkt: 7.mars 2017, kl Tilstades: om lag 15 personar Vi sende ut informasjon om prosjektet 15.februar til lag og organisasjonar, også med informasjon om at det ville verte møte 7.mars på HakalleStrandhus. Ei veke før arrangementet sende vi ut invitasjon, la informasjon på kommunen si heimside og facebook side. 2.mars hadde vi annonse og reportasje i Synste Møre der vi oppmoda alle til å delta. RAPPORT Bakgrunn for gjennomføring av Gallery Walk: Å få tildelt kr ,- til eit slikt prosjekt gir mulighet til å få til noko til dei dårlegare stilte familiene og få eit system som kan fungere i lang tid. «Aktivitet for alle» er eit omfattande pilotprosjekt og for å best nytte midlane er det naudsynt med innspel frå dei som driv aktivitetar i det daglege. Ikkje berre er det dei som sit med kunnskapen om korleis det fungerer i dag og ser om nokon fell utanom, men å involvere dei i prosjektet ynskjer vi å skape engasjement og eigarskap til prosjektet. Vi ser det også som viktig å vise at den tida og energien som vert lagt ned rundt om i bygdene av frivillig arbeid og innsats vert lagt merke til og sett pris på. Ei slik uformell samling såg vi også på som svært positivt i forhold til å bygge relasjonar med dei som kom, samt at dei får snakke saman og bygge relasjonar seg i mellom. Forberedingar: Lokale: Vi ynskte å by inn til ein uformell kveld med gode rammer. Dette skulle også vere ein kveld der vi ville vise at vi sette pris på dei som brukar tid og krefter på barn og unge i kommunen. Vi var difor tidleg klare på at vi ikkje skulle ha eit typisk møteloka. Vi booka HakalleStrandhus som ligg fint til og også kan tilby mat. Sidan vi la møtetidspunktet til kl bestilte vi mat som kunne kompensere for middag. Sidan mange av dei som driv aktivitetar har eigne born som deltek ville vi legge til rette for at dei kunne ta med borna. Vi avtalte eit opplegg med Hakallegarden der borna kunne vere medan det var møte. Her ville dei også lage til for grilling av pølser i lavvoen, hesteriding med meir. 22

23 Vanylven kommune Utfordringa med slike arrangement er å anslå kor mange som vil kome. Ut i frå erfaringar frå lignande arrangement og antall lag og organisasjonar landa vi på å booke og bestille mat til 30 vaksne og 10 born. Det var viktig for oss å ikkje ha knapt med mat. Spørsmål: Prosjektperioda for «Aktivitet for alle» er på 1 år. Dette gjer at vi må utnytte dei møtepunkta vi har med lag og organisasjonar godt, då tid vert ein knapp ressurs. Hensikta med arrangementet var å få innspel til gode løysingar på utfordringar slik at vi kan kome nærare målsettinga til prosjektet om at alle barn og unge skal ha muligheit til å delta i minst ein organisert aktivitet uavhengig av familien sin økonomiske situasjon. For å få dette til såg vi at nøkkelen var å stille dei rette spørsmåla og at alle skulle få kome til ordet. Vi bestemte oss tidleg for å nytte oss av konspetet «Gallery Walk». Spørsmåla vart formulert ut i frå dette konseptet, med fokus på varierte spørsmål og å ikkje legge føringar på kva svar vi ynskte/såg føre oss. Viktig med opne spørsmål. Gjennomføring: Før møtet hadde vi fordelt oppgåver og hatt ein gjennomgang av korleis vi ville styre møtet og nytte tida. Vi hadde sett opp 2 ½ time for å gjere det overkommeleg på ein ettermiddag/kveld, og var bevisste på å ikkje gå over tida. Vi fordelte oppgåvene slik at Helle var ordstyrar og leia møte medan Hanne tok seg i større grad av det praktiske, noterte, tok bilete osv. Dette fungerte veldig bra. Gjennom heile møte var det viktig for oss å vere aktive og engasjerte med dei som kom. Ta imot dei, by på kaffi og sørge for ei lett stemning som ga rom for prat. Evaluering: Vi sit att med inntrykk av at det var eit godt møte. Dei som kom var engasjerte og det var mange samtalar og diskusjonar rundt borda. Vi ser at arbeidsmetoden med Gallery Walk fungerte godt. Rammene for møte med fint lokale og god mat var med å skape den atmosfæra vi var ute etter og vi fekk gode tilbakemeldingar frå dei frammøtte på at dei sit at med eit godt inntrykk frå kvelden og er positive til prosjektet. Som nemt gjekk vi bredt ut med invitasjon til alle i Vanylven, og ønska både privatpersonar og lag og organisasjonar velkomne. Det var ingen privatpersonar som kom. I etterkant ser vi difor at vi kunne retta oss meir direkte mot lag og organisasjonar. Det var fleire lag og organisasjoner som ikkje var representerte. I forkant av møte sendte vi som sagt ut to runder med mail, eit forvarsel om at det kom eit møte og ein invitasjon. Begge e-postane vart sendt som fellesmail. For å betre deltakinga kan det kanskje lønne seg å sende mail direkte til den enkelte organisasjon, og då helst direkte til dei enkelte medlemmane i organisasjonen på deira 23

24 Vanylven kommune private mail. Ved å sende til laga sin mail er vi usikre på om nokon tek ansvar for den og om den vert åpna. Vi heldt tidsskjemaet bra, var 10 minutt på overtid, men på grunn av den uformelle møteforma trur vi ikkje det hadde noko negativ verknad. Ut i frå kven som møtte ser vi at vi nok kunne lagt arrangementet litt seinare på kveld for å få med fleire. Det var ikkje mange som hadde behov for barnepass under møte. Ut i frå innspela vi fekk på spørsmåla vi stilte, ser vi kor viktig det er med presise formuleringar. Vi fekk mange gode tankar og idear å jobbe vidare med, men ser også at vi ikkje kan gå vidare med alle då nokre innspel til dømes forutset økonomisk støtte. I evalueringa må vi også ta med spørsmålet om vi burde sentrert møtearenaen for å korte reisevegen for alle i kommuna. Vanskeleg å vite om avstanden stoppa nokon frå å delta. Markedsføring: God markedsføring er svært viktig for slike arrangement. Vi ville vere ute i god tid med informasjon til lag og organisasjonar på at eit møtepunkt var under planlegging. Det er også viktig å få det på heimsider og Facebook. Fekk god dekning i lokalavisa Synste Møre. Vi føler vi hadde god mediedekning og vart også kontakta for intervju med NRK Møre og Romsdal radio. Innspel frå Gallery Walk: Spørsmål 1 Born frå familiar med ein utfordrande økonomisk kvardag står i fare for å falle utanfor organiserte fritidsaktiviteter. Skriv 3 forslag til løysingar som kan bidra til at dei borna som ynskjer det kan delta i organisert aktivitet uavhengig av familieøkonomien. Utstyrsbase/bibliotek Få informasjon ut om kva som finst av utstyr, søskenmoderasjon osv. Legge aktiviteter til rett etter skuletid der det er mulig/kombinert med SFO sleppe transportutfordring Få til gratisaktivitetar der det er mulig døme juleverkstad 4H som var open for alle. Open dag Sponsing av aktivitet Lag og organisasjonar må verte flinkare å søke tilskot og sponsing for å få ned pris på aktivitet kurs i søknadsskriving og kvar finne desse midlane. Lage oversikt over kostnader på kva aktiviteten kostar, totalt med turer, utstyr osv. Forslag til kvar medlemmane kan søke midlar. 24

25 Vanylven kommune Dersom lag og organisasjonar ser at nokon har utfordringar så ta direkte kontakt med vedkommande. Lag og organisasjonar lagar til eit system og legg opp til samkøyring. Jobbing gir gratis inngang vere ein del av crewet. Foreldre som er med å bidra gir gratis/rabattar for barna Spørsmål 2: Kvar aktivitet har ulike kostnadar, ulik ressursbruk osv. Gjerne med utgangspunkt i eigen aktivitet/situasjon, kva trur du er dei største hindringane for at born og unge kan delta i din organiserte aktivitet? Nemn tre ulike hindringar. Transport til og frå for dei som ikkje har førarkort blant anna. Manglar folk som kan drive aktiviteten for barn og unge. Til dømes Røde Kors. Mangel på kompetanse. Mykje dugnad knytt til aktiviteten tidsklemma.. Dyrt utstyr til dømes instrument (nesten gratis i korps og kulturskulen, bør få ut informasjonen betre?) Få til eit byttesystem Manglar nok medlemmar til å danne lag osv. Til dømes fotball. Færre ungdomar no mot før, skapar problem for å fylle lag og få nok til å drive aktiviteten. Aktivitetar vert lagt på same tidspunkt, slik barn og unge berre kan vere med på ein av dei. Verte flinkare å samordne seg slik at aktivitetar vert lagt til ulike tidspunkt. Tilrettelegging for at dei som ikkje kan drive med aktiviteten pga skade og lignande kan trappe ned evt finne ny aktivitet. Spørsmål 3 Å over mange år ikkje ha økonomi som tillét deltaking i fritidsaktivitet kan opplevast sårt og vanskeleg for den det gjeld. Korleis kan vi lette denne situasjonen for desse familiane på ein diskré og fin måte? Skriv 3 forslag. Lånebibliotek i dei forskjellige bygdene. Ansvarlege kan til dømes vere Røde Kors. Å få informasjon gjennom NAV og barnevern og andre tenester. Søknadsskjema søke kommunalt diskre søknadsordning. Skjult økonomisk støtte utan søknadsskjema. Fokusere på aktiviteten og ikkje prisen. Informere om at der er mulighet for å låne, vere løysingsorientert. Rabattordning søskenrabatt, rabatt ved tidleg påmelding 25

26 Vanylven kommune Spørsmål 4: For klubbane kan det vere ei utfordring med små lag/få medlemmar. Korleis kan klubbane bidra til å få fleire med i sin aktivitet? Skriv 3 forslag. Samordne seg, gå ilag om aktivitetar til dømes 4H på Eidså og Røde Kors. Gå vekk frå bygdelag lage Vanylven lag. Rullere på kvar ein møtes. Organisert transport Senke ambisjonsnivået tilpasse nivået til gruppa du har. Gratis deltaking første året eller to prøveordning. Rekruttering. Kommunal kompensasjon. Søke større organisasjonar som dei har bak seg om kompensasjon. Får støtte ut i frå antal medlemmar. Viktig å få registrert aktiviteten og medlemmane. Ha orden på medlemsregisteret. Reklamere og vere synlege som lag Organisasjonane sjølv må vere flinke å tenke nytt for å fange nye medlemmar. Samle ulike lag og organisasjonar og tenke saman og ha ein meir open dialog. Samarbeide. 26

27 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ KUO/HELLFRO Utvalsaksnr Utval Møtedato 14/2017 Livsløpsutvalet Olivinhallen - Prosedyre for fordeling av halltid Tilråding: Vanylven kommune følgjer Ulsteinvik sin modell for fordeling av halltid. Praksisen med to søknadsrundar i året for fordeling av halltid held fram. Når den nye prosedyren for fordeling av tid er innarbeidd blir praksisen endra til ein søknadsrunde i året med søknadsfrist 1.mai. 27

28 Samandrag av saka: Som følgje av tilbodet om gratis bruk av Olivinhallen for barn og unge, forventar vi auka bruk av hallen i vekedagane frå heile kommunen. For best å møte dei ulike behova frå brukarane av hallen, ønskjer vi gode og demokratiske prosedyrar for fordeling av halltid. Presiserer at prosedyren for fordeling av halltid gjeld alle regelmessige brukarar av Olivinhallen; barn, ungdom og vaksne frå måndag til fredag. Utleige til private kommersielle aktørar kjem utanom. Saksopplysningar: Bakgrunn for saka Kommunestyret handsama i møte den at all aktivitet knytt til barn og unge skal vere gratis. Som ei foreløpig finansiering av tilbodet vert Olivinhallen tilført ,- frå konsesjonskraftmidlane i Det vil bli lagt fram sak om alternativ finansiering av Olivinhallen innan Som følgje av tilbodet om gratis bruk av Olivinhallen for barn og unge, forventar vi auka bruk av hallen frå heile kommunen. For best å møte dei ulike behova frå brukarane av hallen, ønskjer vi gode og demokratiske prosedyrar for fordeling av halltid. Prosedyrar for halltid For å finne gode modellar for tildeling av halltid har vi gjort undersøkjingar blant kommunane i 7-stjerna. Tre ulike modellar blir skissert nedanfor høvesvis frå Ørsta, Volda og Ulsteinvik. Modellane er presenterte ettersom alle tre kommunane har gode erfaringar med sine prosedyrar. Ørsta 1. Søknadsrunde 2. Hallstyre består av: 2 politikarar og 1 frå idrettsrådet Styret behandlar søknadene og fordeler tider. Volda 1. Søknadsrunde 2. Hallstyre består av: 2 frå idrettsrådet 2 frå driftstyret ein sekretær frå frivilligsentralen Styret behandlar søknadene og fordeler tider. Ulsteinvik Modellen er delt opp i seks trinn der alle partar som ønskjer bruk av hallen er involvert. 1. Møte der alle leiarane for dei ulike brukargruppene, som ønsker å bruke hallen, er representert. Behov og ønskjer blir diskutert. 28

29 2. Søknadsrunde med søknadsfrist 1.mai. 3. Dagleg leiar for Olivinhallen og kulturrådgjevar utarbeider ein plan for fordeling av tida basert på søknadane. 4. Planen om fordeling av tid sendast ut til søkarane og idrettsrådet for innspel. 5. Klagar på fordeliga av tid skal vert prøvd retta på av dagleg leiar og kulturrådgjevar. 6. Dersom partane ikkje vert einige, går saka vidare til Livsløpsutvalet (Ulsteinvik seier dette har ikkje skjedd) Søknadsfristar I Vanylven kommune har vi i dag to søknadsrundar for tildeling av tid i Olivinhallen per år. Ørsta, Volda og Ulsteinvik har søknadsfrist for halltid kvart år 1.mai og fordelinga av tid blir gjort for heile skuleåret. Ettersom dei fleste veit kva tid dei treng hallen eit år fram i tid, kan det vare aktuelt å endre prosedyren i Vanylven til ein søknadsrunde i året. Praksisen med ein søknadsrunde i året kan tre i kraft i det den nye prosedyren for fordeling av halltid er innarbeidd. Vurdering og konklusjon: Gratis leige av Olivinhallen til aktivitetar for barn og unge vil mest truleg føre til auka bruk av hallen. Vanylven kommune har behov for å utvikle ein god og demokratisk prosedyre for fordeling av halltid. Ein prosess tilsvarande Ulsteinvik skapar ein arena for dialog og gir alle som ønskjer å bruke hallen høve til å bli høyrde. Samstundes kan ein slik modell stimulere til tettare samarbeid mellom de ulike brukargruppene, noko som kan styrke tilbodet til barn og unge. Praksisen med to søknadsrundar i året for fordeling av halltid held fram i næraste framtid. Når den nye prosedyren for fordeling av tid er innarbeidd blir praksisen endra til ein søknadsrunde i året med søknadsfrist 1.mai. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vanylven kommune skal legge til rette for infrastruktur for eit aktivt kultur og friluftsliv, og eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Helle Frogner rådgjevar kultur Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 29

30 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2014/122 C50 KUO/HELLFRO Utvalsaksnr Utval Møtedato 15/2017 Livsløpsutvalet Kulturminneplan - Orientering om status Tilråding: Hallstein Ljoså frå Rovde blir spurd om han vil sitte i arbeidsgruppa, som representant for Rovde. Arbeidsgruppa vert tilført ein ekstra politikar, i tillegg til Hilde Bjørg Hermannsen: Samandrag av saka: Det er avklart med Møre og Romsdal fylkeskommune at vi framleis har tilskotet på kroner og at vi får nok tid til å lage kulturminneplanen. Dei er positive til at vi på nytt er i gang med arbeidet og forsikrar oss om at fleire kommunar er i liknande situasjonar. For å hjelpe oss i gang med arbeidet er det planlagt eit info- og feltmøte med rådgivar for kulturvern i fylkeskommunen, Torill Torill Moltubakk og kollega i veke 25 saman med arbeidsgruppa. Saksopplysningar: I Vanylven kommune sin planstrategi ble det vedteke at ein i 2014 skulle ha oppstart av ein kulturminneplan. (sak 28/2013 den ) Formålet med ein kulturminneplan er å synleggjere kva ein ynskjer å verne, og å utvikle strategiar for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i kommunen. I februar 2014 søkte kulturrådgjevar Riksantikvaren om kroner i midlar til oppstart og gjennomføring av arbeidet. Det er avklart at vi framleis har tilskotet på kroner frå fylket og at vi får nok tid til å lage planen. Dei er positive til at 30

31 vi på nytt er i gang med arbeidet og forsikrar oss om at fleire kommunar er i liknande situasjonar. For å hjelpe oss i gang med arbeidet er det planlagt eit info- og feltmøte med rådgivar for kulturvern i fylkeskommunen, Torill Moltubakk og kollega i uke 25 saman med arbeidsgruppa. I følgje Toril Moltubakk er mål for kulturminneplanen å finne eit utval av kulturminne for å fortelje om livet i Vanylven, utifrå naturgrunnlag og historisk utvikling. Arbeidsgruppa består pr dags dato av: Helle Frogner, kulturrådgjevar Randi Aarønæs, landbruksrådgjevar Magne Berge, Syvde sogelag Gunnar Strand, Vanylven sogelag Magne Vik Arset, Åram sogelag Terje Kolstad, kommunalsjef teknisk sektor Hilde-Bjørg Hermannsen, Livsløpsutvalet Rovde er ikkje representert gjennom sogelag og arbeidsgruppa ønskjer å utvide gruppa slik at bygda vert representert. Arbeidsgruppa nemner Hallstein Ljoså som aktuell. Politikar Hilde- Bjørg Hermannsen er for tida sjukemeldt og det er usikkert når ho kan delta igjen. For å sikre kontinuitet i arbeidet med kulturminneplan og forankring politisk kan det vere greitt å auke med ein politikar i arbeidsgruppa. Vurdering og konklusjon: Kulturrådgjevar Helle Frogner har no teke over ansvaret for utarbeiding av kulturminneplan. Arbeidsgruppa er motiverte for arbeidet med planen og ser fram til feltmøte med fylke. Arbeidsgruppa bør supplerast med ein representant frå Rovde og ein ny politikar. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vi skal legge til rette for eit bumiljø som skaper trivsel og samhald, kompakte og trygge tettstader for eit aktivt kultur- og friluftsliv Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Helle Frogner rådgjevar kultur Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur 31

32 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/69 A10 KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/2017 Livsløpsutvalet Godkjenning av vedtekter for dei kommunale barnehagane i Vanylven kommune Tilråding: Livsløpsutvalet godkjenner vedtekter for dei kommunale barnehagane i Vanylven kommune, slik dei ligg føre. 32

33 Prenta saksvedlegg: Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Vanylven kommune Saksopplysningar: Vedtektene var sist endra i Sidan den tid har det vore endringar i barnehagelova. Vedtektene er endra/rullert i samarbeid med styrarane og har vore ute på høyring i barnehagane sine samarbeidsutval. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vedtektene er i tråd med Vanylven kommune sin visjon om eit tilfredstillande og effektivt tenestetilbod. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Beate Farestveit Brandal rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 33

34 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Vanylven kommune 1. EIGARTILHØVE Desse vedtektene gjeld for barnehagar som er eigde og/eller vert drivne av Vanylven kommune. 1 34

35 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai FORMÅLET MED BARNEHAGANE Barnehagane skal sikre born under opplæringspliktig alder gode tilhøve for utvikling og aktivitet i nær forståing og samarbeid med heimen (jfr. Lov om barnehager 1). Frå 1. januar 2009 gjeld endringane i barnehagelova, som gjeld kommunen si plikt til å tilby plass i barnehage til born under opplæringspliktig alder, busett i kommunen (jfr 12a). Gjennom allsidige tilbod, der leik og aktivitet er viktige verkemiddel, skal ein søkje å utvikle eit miljø som sikrar borna individuell og gruppevis omsorg og støtte, lærer dei å ta omsyn til og ha omsorg for kvarandre, stimulerer evner og anlegg, gir høve til utfalding og livsglede, læring og etisk rettleiing. Barnehagane skal bygge si verksemd på dei etiske grunnverdiane som er forankra i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske rettleiinga barnehagen gir, må ta omsyn til alderen, modninga og heimemiljøet til borna. Barnehagen skal formidle sentrale kristne tradisjonar slik dei m.a. kjem til uttrykk ved dei store høgtidene. Barnehagane skal drivast i samsvar med - Lov om barnehagar av 17. juni 2005 med tilhøyrande forskrifter og siste endringar. - Rammeplan for barnehagen som er gjeldande. - Vedtektene for dei kommunale barnehagane i Vanylven. - Kommunale vedtak som t.d. budsjett, instruksar m.m. - Årsplanen/verksemdplanen til barnehagen. 3. FORELDRERÅD Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd sett saman av foreldre/føresette til alle borna i barnehagen. Foreldrerådet sine hovudoppgåver er å : - fremje fellesinteressene til foreldregruppa - medverke til samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppa - velje representantar til samarbeidsutvalet (jfr. pkt 4) Foreldrerådet skal få seg førelagt og ha rett til å gi uttale i saker som er viktige for foreldra sitt forhold til barnehagen. Det bør haldast minst to møte i året. Styrar kallar inn til første møte. Det skal førast møtebok i foreldrerådet. Ved avrøysting skal det teljast ei røyst for kvart barn. Barnehageeigar bør få utskrift frå møteboka til orientering. 4. SAMARBEIDSUTVALET Kvar barnehage skal ha eit samarbeidsutval (jfr Barnehagelova 4). Samarbeidsutvalet skal vere slik samansett: - 2 representantar for foreldre/føresette, valde av og blant medlemmene i foreldrerådet for eitt år om gongen - 2 representantar valde av og blant dei tilsette i barnehagen for eitt år om gongen - 1 representant for eigar vald av kommunen for 4 år om gongen 35 2

36 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Mindre barnehagar kan søkje om å få ha mindre samarbeidsutval. Kvar gruppe vel også eit like stort tal på vararepresentantar, valde på same måte og for same periode som representantane. Samarbeidsutvalet konstituerer seg sjølv og vel leiar for eitt år om gongen. Styrar er sekretær for utvalet og har møte-, tale- og forslagsrett i utvalet. Samarbeidsutvalet skal vere eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Ein føreset at utvalet m.a. - drøftar barnehagen sitt ideelle grunnlag - medverkar til at barnehagen vert driven innafor dei rammer som går fram av pkt. 2 - handsamar og fastset årsplanen - handsamar og eventuelt tilrår styrar sitt budsjettframlegg - handsamar barnehagen si årsmelding, når dette vert kravd. - uttalar seg om endringar i vedtektene - får seg førelagt og gir fråsegn i saker som er viktige for barnehagen sitt innhald, verksemd og tilhøve til foreldra - ber om foreldrerådet sitt syn i saker der dei finn det rett. Samarbeidsutvalet sine protokollar vert å sende kommunen til orientering. 5. OPPTAK Som eigar står kommunen for det samordna hovudopptaket av born til barnehagane våre. Etter vedtak i kommunestyret er denne oppgåva delegert til Kommunalsjef for Oppvekst via Rådmannen. Rådgjevar barnehage utfører denne oppgåva i nært samarbeid med den enkelte styrar. Mellomopptak (etter 1.juli) er normalt delegert til styrar i den einskilde barnehagen. Det gjeld også tilpassing av plassar eller byte av dag. Vedtak om tildeling av barnehageplass er enkeltvedtak, og kan ankast inn for den kommunale klagenemnda (formannskapet). Avgjerda i nemnda er endeleg. Prosedyren for hovudopptak er slik: I god tid - minst tre veker før søknadsfristen 1.mars, lyser Kommunalsjefen ut ledige plassar i lokalavisa. Søknader som er sende etter fristen, vert normalt ikkje behandla før opptaket er avslutta og ankefristen ute. Unnatak kan vere søknader som klart kjem inn under opptakskriterium A (pkt 6) og/eller dersom det syner seg at det blir ledige plassar. Søknader skal førast på fastsett skjema og sendast elektronisk til Vanylven kommune. Alle relevante opplysningar om tilhøve det må takast omsyn til må gå fram av søknaden eller vedlegg. Dei som har vanskar med å fylle ut skjema elektronisk kan kontakte Servicetorget for hjelp. Oppvekstkontoret sender eit oversyn over søkjarane til PP-tenesta, helseetaten og sosialkontoret. Desse kjem med skriftlege merknader/fråsegner til søknadene dersom dei har slike. 36 3

37 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Styrar i den einskilde barnehage kjem med innstilling til opptak. Innstillinga skal bygge på opptakskriteria nemnde i pkt 6. Er styrar ugild etter reglane i forvaltningslova, kan settestyrar oppnemnast. Kommunalsjef for oppvekst gjer einskildvedtak om plass i barnehage. Tildelt plass gjeld fram til skulestart. Ved redusert plass vurderer styrar kva for dagar ein får tilbod om, og gjeld berre for eit år om gangen. Opptaket skal samordnast slik at ingen får plass i fleire barnehagar og slik at ein nyttar den totale kapasiteten så godt som råd er. Søkjarane skal så snart råd er etter at vedtak er fatta få melding om vedtaket. Av vedtaket skal det gå fram: o om søkjar har fått plass o kva kriterium som ligg til grunn for avgjerda om søknaden ikkje er imøtekomen o kva periode tildelinga gjeld for o frist og prosedyre for eventuell klage på vedtaket Minst to av plassane skal så sant der er ventelister, haldast av til klagefristen er ute og eventuelle klager handsama. Dette er såkalla "ankeplassar" Dersom plassar står ledige etter klagehandsaminga, går plassen (-ane) til dei som står først på prioritert venteliste. Ventelistene gjeld fram til 1.september. Etter den tid vil den einskilde barnehage gje plassar til dei som har meldt sin interesse. 6. KRITERIUM FOR OPPTAK Dei kommunale barnehagane i Vanylven er opne for born under skulepliktig alder som er busette, eller som i opptaksåret skal busetje seg i Vanylven kommune. Dersom det er ledig plass i ein barnehage, kan born med foreldre busett i andre kommunar få plass, så framt denne kommunen refunderer tilskot til Vanylven kommune. For opptak i dei kommunale barnehagane i Vanylven, skal desse kriteria leggast til grunn i prioritert rekkjefølgje: A. Prioritet etter 13 i Lov om barnehagar (krev dokumentasjon) B. Studerande/yrkesaktive føresette C. Born som har plass frå før D. Sysken til born som har plass komande år E. Born som nyleg er flytta til kommunen F. Born av nøkkelpersonar G. Born busett i andre kommunar 7. EKSTRAINNTAK I særskilde situasjonar kan eigar gjere vedtak om opptak utan at plassar er ledige. Dette kan skje ved akutte krisesituasjonar der born må takast hand om, og der det ikkje er tilrådeleg å vente til hovudopptak eller til plassar blir ledige av andre grunnar. 37 4

38 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Det blir i slike tilfelle gitt dispensasjon av rådmann frå gruppestorleiken for ein kortare periode. 8. OPPTAKSPERIODE/OPPSEIING AV PLASSAR Retten til plass: Alle som fyller eitt år innan inneverande år, har rett på barnehageplass dersom dei søkjer innan fristen til hovudopptaket 1.mars, og er busett i kommunen innan 1. august. Alle som tek imot plass har rett til å behalde plassen fram til skulestart. Eit barnehageår går frå medio august eitt år til medio august året etter. Det vil, ved kvart hovudopptak, bli gitt høve til å søkje om endra opphaldstid (reduksjon frå heil til delt, eller auka frå delt til heil). Normalt vil dette bli handsama som søknad om ny plass og vurdert etter vanlege kriterium. Justering av plass, reduksjon eller auke, krev oppseiing av tildelt plass. Oppseiingsfrist er ein månad, og ny søknad om plass må leverast. Oppseiingstida i barnehagen er ein månad. Etter 1.mai kan ein ikkje ta ut barnet utan å betale for heile året. Oppseiinga skal vere skriftleg og skal leverast barnehagen. Berre i særhøve kan det søkjast om permisjon frå barnehagen. Dette gjeld hovudsakleg born som på grunn av opphald på sjukehus eller av sjukdom er forhindra frå å møte i barnehagen over ein lengre periode. For permisjon av andre grunnar må plassen seiast opp og ny søknad om plass, frå den dato behovet er der, sendast elektronisk til kommunen. 9. FORELDREBETALING Kommunestyret fastset satsar for foreldrebetaling i barnehagane og storleiken på syskenmoderasjonen i tråd med departementet sine føringar. Kommunestyret fastset også sats for redusert plass og betalingssats ved for seint henting av born. Endringar i alle betalingssatsar vert normalt gjort gjeldande frå 1.januar, eller ved andre tidspunkt etter føringar frå departementet. Betalinga vert kravt inn i ti heile månadsrater samt to halve rater ei på kvar ende av barnehageåret. (eller i 11 heile månadsrater frå august til juli?) Det er kun ved innvilga permisjon (jfr. pkt. 8 - siste ledd) det vert gjeve fråtrekk i foreldrebetalinga. Foreldrebetalinga vert kravd inn av kommunen og skal betalast innan den fristen som er fastsett på betalingsblanketten. Dersom foreldre/føresette bryt inngått skriftleg avtale og såleis står til rest med betaling for 2 månader eller meir, kan Kommunalsjefen fatte vedtak som opphevar tidlegare vedtak - med den konsekvens at ein misser plassen i barnehagen. Ein føreset at andre utvegar er prøvde før slikt vedtak blir fatta. 38 5

39 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Dei som på denne måten har mist den ordinære plassen sin, vil kunne få ny plass etter at all skuld er betalt, og ein ny og strengare betalingsavtale er inngått. Bryt foreldra også denne avtalen, er det automatikk i at ein misser plassen for resten av barnehageåret. I tillegg til fast foreldrebetaling, skal det krevjast inn betaling for frukt, mjølk og eventuelt mat, dersom borna nyttar seg av slike tilbod. Syskenmoderasjonen gjeld heile og delte plassar. Moderasjonsordninga gjeld og om sysken har plass i ulike kommunale barnehagar. Har borna ulik opphaldstid, skal den som har lengst opphaldstid betale full takst. Dersom borna blir henta etter fastsett opningstid, skal foreldra ileggast eit gebyr pr. gong jmf vedtak om foreldrebetaling. Ved hovudopptaket kan foreldra skriftleg seie opp plassen - som dei tidlegare har takka ja til - gratis fram til 15.juni. Ved oppseiing av plass, heilt eller delvis, i tidsrommet frå 15.juni til 15.august vil dei bli kravd eit oppseiingsgebyr, som ikkje gjev rett til opphald i barnehagen. 10. OPNINGSTIDER Normalopningstida for barnehagane er maksimalt Her er det rom for lokal tilpassing, dersom ein ser at det ikkje er behov for så lang opningstid. Kvart barn bør ikkje ha meir enn 8-9 timar i barnehagen pr dag. Helst mindre. Foreldre skal avtale med barnehagen kva for tidspunkt på dagen dei treng å nytte plassen. Dersom foreldra seier frå om behov, kan dei tilsette sine vakter setjast inn på rett tid i høve storleik på barnegruppa tidleg og seint på dag Ferie og fridagar: Alle borna må ha minimum 4 heile veker ferie. Tre av desse vekene er fastlagde til veke 29, 30 og 31 då alle barnehagane er stengde. Dersom fem eller færre born vert til stades, kan dei også verte stengde i veke 28, eller i veke 32. Dersom ein barnehage er open i veke 28, eller i veke 32, kan barn frå andre barnehagar i kommunen få tilbod om å vere der. Barnehagane vert stengde i romjula og i påskeveka dersom det er 5 born eller ferre som treng plass desse dagane. Romjula saman med påskeveka kan reknast som ei heil ferieveke. Barnehagane er alltid stengde julaftan og nyttårsaftan og på 6 dagar i året då personalet har planleggingstid. Dersom dei er opne i påskeveka, stengjer dei kl onsdagen. 11. AREALNORMER, OPPHALDSAREAL OG INTERNKONTROLL Arealnormer for dei kommunale barnehagane vert fastsett til 4 m² for barn over 3 år og 5,33 m² for barn under 3 år. Leike- og opphaldsarealet i dei kommunale barnehagane vart i godkjenninga fastsett slik: Åheim barnehage 160 m² Syvde barnehage 160 m² Utearealet bør vere om lag 6 gangar større enn leike og opphaldsarealet inne. 39 6

40 BARNEHAGEVEDTEKTER FOR VANYLVEN KOMMUNE REVISJON mai 2017 Kvar barnehage skal ha skriftleg dokumentasjon for rutinar når det gjeld internkontroll. Dette systemet skal reviderast jamleg og kunne førevisast for kontroll. 12. UTFYLLANDE INFORMASJON Kvar barnehage skal utarbeide eit oversyn over dei viktigaste reglar og rutinar i barnehagen, og syte for at dette blir gjort kjent for foreldra. Døme på ting som skal informerast om er tilvenning, matordning, frukt- og mjølkesal, klede og utstyr, rutinar for melding om fråvær, sjukdom m.m. Slike interne reglar og rutinar skal godkjennast av samarbeidsutvalet, og ikkje vere i strid med vedtektene eller kommunale vedtak. Reglane skal sendast eigar til orientering. Foreldre/føresette har og eit sjølvstendig ansvar for å informere barnehagen om ting dei meiner ein bør kjenne til for å kunne gi eit best mogleg tilbod til barnet. Barnehagane nyttar ulike observasjonsskjema som verkty for å sikre eit godt tilbod til barna, t.d. «alle med», «TRAS», o.a. Observasjon vert også nytta som utgangspunkt for foreldresamtale/samarbeid med heimen. 13. ENDRING AV VEDTEKTENE Kommunestyret eller det organet som kommunestyret delegerer myndet til, for tida Livsløpsutvalet, godkjenner vedtektene for barnehagane i Vanylven og avgjer eventuelle tvistar kva gjeld tolking av vedtektene. Ved omfattande revisjonar skal desse sendast ut til høyring i barnehagane før endeleg vedtak blir gjort. Reviderte vedtekter vert gjort gjeldande for alle etter at dei er politisk godkjende også for dei som tidlegare har fått fast plass. Desse vedtektene er godkjende av Livsløputvalet i Vanylven, i sak x/2016 den xx.xx.16 I Vanylven skal barn og unge vekse opp i tryggleik og trivsel Med tid og omsorg skal dei ta til seg kunnskap, lære om livet og verte gode medmenneske 40 7

41 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/ KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/2017 Livsløpsutvalet Godkjenning av kompetanseplan og planleggingsdagar for barnehagane i Vanylven kommune Tilråding: Livsløpsutvalet godkjenner kompetanseplan for barnehagane i Vanylven kommune og planleggingsdagar for barnehageåret

42 Prenta saksvedlegg: Kompetanseplan for barnehagane i Vanylven kommune Oversikt over planleggingsdagar for barnehageåret Saksopplysningar: Det er sentrale krav og føringar til kommunane sitt arbeid med kompetanseheving i barnehagane. Kompetanseplanen sikrar auka kompetanse hos alle tilsette, og utvikling av kvar barnehage. Det skal vere minimum 5 planleggingsdagar for barnehagetilsette kvart år. Kompetanseplanen er eit arbeidsreiskap for planlegging og gjennomføring av kurs og kompetansehevingstiltak i kommunen. Planleggingsdagane sikrar at vi etter intensjonen har høve til å heve kompetansen hos alle tilsette og å legge til rette for eit godt barnehagetilbod og tid til planlegging, tilrettelegging og evaluering, samt kompetanseheving frå andre faginstansar. Det sikrar også felles kompetanseheving med dei andre kommunane på Søre Sunnmøre, Sjustjerna barnehagenettverk, som også arrangerer felles kursdagar for alle tilsette. Nytt av året er at det er vedteke sentralt ein ny rammeplan som skal gjelde frå august Denne tek det om lag fire år å klare å implementere hos alle tilsette i barnehagane. Som eit ledd i arbeidet med innføring av ny rammeplan, vil vi trenge tid til å gjere oss kjend med ny rammeplan, utarbeide eigen lokal rammeplan som igjen skal danne grunnlaget for årsplan og årsplanarbeidet i den enkelte barnehage, som igjen er arbeidsreiskap for innhaldet og kvardagen i den enkelte barnehage. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Kompetanseplanen er i tråd med Vanylven kommune sin visjon når det gjeld vekst og eit tilfredstillande tenestetilbod. Økonomiske konsekvensar: Fylkesmannen har søknadsfrist 1 juni for kommunane når det gjeld å søkje kompetansemidlar for komande barnehageår. For å få kompetansemidlar frå fylkesmannen, må det ligge ved plan for kompetanseheving og det må rapporterast bruk av midlane. For fekk Vanylven kommune ,- kr frå fylkesmannen til kompetansehevingstiltak. Fiskå, Andreas Chr. Nørve Beate Farestveit Brandal 42

43 rådmann rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 43

44 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august /2018 Plan for kompetanseutvikling i barnehagane i Vanylven kommune 1 44

45 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august I Vanylven skal barn og unge vekse opp i tryggleik og trivsel. Med tid og omsorg skal dei ta til seg kunnskap, lære om livet og verte gode medmenneske. Framtidas barnehage Mål: Heve kompetansen til alle tilsette i barnehagane. Bidra til at kvar barnehage utviklar seg som ein lærande organisasjon. Satsingsområde: Kompetansemidlane skal nyttast i tråd med Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver og måla i strategien Kompetanse for framtidas barnehage. 2 45

46 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august Nasjonalt prioriterte faglege satsingsområder: «Kompetanse for framtidas barnehage» i alle barnehagar. På nasjonalt nivå er Kompetanse for framtidas barnehage strategi for kompetanse og rekruttering førande for korleis den enkelte barnehage legg opp kompetansetiltaka sine. Dei tematiske satsingsområda i strategiperioden er for : Språkutviklinga til barnet Realfag i barnehagen Eit godt barnehagemiljø. Andre aktuelle tematiske satsingsområder er: pedagogisk leiing barnehagen som lærande organisasjon danning og kulturelt mangfald barn med særskilde behov Arbeid med likestilling i barnehagen Arbeid med dei yngste barna Barnehagen sin digitale praksis. 3 46

47 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august Regional satsing Barnehagenettverket: Vanylven kommune som barnehageeigar har godt samarbeid med kommunane Ørsta, Volda, Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. Saman dannar desse kommunane eit barnehagenettverk i Sjustjerna. Spesielt når det gjeld kompetanseutvikling, er det mykje ein får til når ein går saman om å utnytte kompetanseutviklingsmidlane. Dei sju kommunane har ein felles utarbeida kompetanseplan og søkjer på felles kompetansetiltak gjennom året. MISSION POSSIBLE Gjennom Sunnmøre Regionråd er Vanylven kommune med i storsatsinga Mission Possible. Der er tidleg, rett og koordinert innsats for barn i risiko hovudfokus. Gjennom Mission Possible får tilsette som arbeider med born og unge god tilgang til aktuelle kurs. Lokal satsing Vanylven kommune søkjer kompetanseutviklingsmidlar frå fylket. I Vanylven kommune har vi 2 kommunale barnehagar og ein privat barnehage fordelt på om lag 40 tilsette. Kompetanseutviklingsmidlane vert nytta til felles kursdagar, pedagogiske leiarsamlingar og assistentsamlingar, barnehagekonferanse og andre kurs for alle tilsette som rullerer gjennom året. Kompetansemidlane kjem alle tilsette til gode. I tillegg til tildelte midlar yt også kommunen og andre barnehageeigarar midlar til kompetanseheving for sine tilsette. Vi ser det som viktig at dei som skal vere pådrivarar for å utvikle gode barnehagar får tilbod om kompetanseheving og innblikk i kva som skjer på barnehagefronten. Vi prioriterer difor å sende flest mogeleg av pedagogane våre, styrarar og pedagogiske leiarar, på den årlege Barnehagekonferansen, som i år er lagt til Ålesund oktober med tema Respekt. Vanylven kommune arrangerer nettverksamlingar for pedagogiske leiarar og nettverksamlingar for assistentar og fagarbeidarar: Vi har to samlingar på kveldstid kvart år, ei samling seint på hausten og ei tidleg i det nye året. Komande barnehageår vil samlingane vere knytt opp til rammeplanarbeid. Vi vil i år slå saman pedagogisk leiarsamling og assistentsamling og ha to kveldssamlingar knytt til implementering av ny rammeplan. Vi vil i tillegg ha ein ekstra planleggingsdag for alle tilsette med tema lokal rammeplan. 4 47

48 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august I tillegg har Vanylven kommune gode rutinar og møtepunkt for samarbeid på tvers av etatane. Språknettverk/TRAS/Overgang barnehage/skule: Her møtast ped.leiarane,1.klasselærarane, PPT og helsestasjon inntil 2 gongar årleg Pedagogisk nettverk der PPT kallar inn tilsette i skule og barnehage som arbeider med barn med spesielle behov til ulike tema 2 gongar årleg. Tverrfagleg ressursgruppe samarbeid med helsestasjon og barnevern saman med grunnskule, ungdomsskule og vidaregåande skule. Lokal satsing på nasjonale satsingsområder: pedagogisk leiing barnehagen som lærande organisasjon går langs med o danning og kulturelt mangfald - implementert eit godt språkmiljø for alle barn satsing i fjor overført til nasjonal satsing for i år barn med særskilde behov tidleg innsats og tverrfagleg samarbeid er oppretta i kommunen Arbeid med likestilling i barnehagen Arbeid med dei yngste barna barnehagane vil dette året ha som faglitteratur knytt til kartleggingsplanen å utvikle institusjonen når det gjeld observasjon av dei yngste barna. Vi nyttar Gerd Abrahamsen si bok: «med blikk på barnet» i dette arbeidet. Det vil gjennomsyre alt anna gjennom året, med mål om endra praksis når det gjeld å sjå og observere dei minste barna i barnehagen. I tillegg har kommunen utarbeida ein plan for tidleg innsats i samarbeid med PPT. Dette er eit verkty for barnehagane i arbeidet med observasjon og tilrettelegging. Barnehagen sin digitale praksis. Dette er eit framtidig mål i samarbeid med skule og vil ha større satsing neste år. 5 48

49 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august Planleggingsdagar/kurs for tilsette: Barnehagane i Vanylven samarbeider med PPT for Sande og Vanylven om kompetanseheving. Vidareføring frå i fjor: barn med spesielle behov og mobbing, gjennom vidare arbeid med reflekterande team og tema om samspel. Hausten 2015 starta PPT å kurse alle tilsette i å jobbe som reflekterande team gjennom seks samlingar. Først gjennom opplæring av styrarar og pedagogiske leiarar, og dernest alle tilsette i alle barnehagane. I etterkant har dei vore ute i barnehagane på planleggingsdag og personalmøte og rettleia dei tilsette i arbeidet vidare, for å implementere og få til varig endring. Reflekterande team vil fortsette neste barnehageår. For barnehageåret 2017/2018 vil desse områda vidareførast: Fortsatt oppfølging av PPT når det gjeld «reflekterande team» og å implementere denne arbeidsmetoden i den enkelte barnehage. I barnehageåret starta vi målretta i samarbeid med PPT, barnevern og helsestasjon for å få foreldra meir med i vår kompetanseheving. Tverrfaglege møter TFT, har vidareført dette og vi vil jobbe vidare neste år med foreldrekurs og foreldrerettleiing i regi av PPT for Sande og Vanylven kommune. Sentrale føringar og satsingsområder i våre lokale barnehagar: Når det gjeld prioriterte område vert det fokus på ulike satsingsområde i den enkelte barnehage. Syvde barnehage har om lag alle dei minoritetsspråklege barna i kommunen i sin barnehage. Dei vil få tilført midlane til minoritetsspråkleg ressurs for neste barnehageår, og dei vil ha fokus på «barnehagen sitt språkmiljø og barn si språkutvikling», som er prioritert område i nasjonal strategi. Dette er vidareføring frå fjoråret. Solsikka barnehage jobbar tydeleg med sosial kompetanse i dag, og vil fortsette dette, samstundes som dei vil sjå dette i samanheng med og ha fokus på «realfag i barnehagen», som også er nasjonalt prioritert område. Dei vil starte med å auke kompetansen hos dei tilsette i høve å jobbe systematisk med fagområda og legge til rette for å kunne utforske saman med barna. Dette er vidareføring frå fjoråret og vert vidareført neste barnehageår. Åheim barnehage har dette året jobba tydeleg med sosial kompetanse og har i samarbeid med PPT fått til eit godt utviklingsmiljø for dei eldste barna som eit ledd i overgang barnehage-skule. Desse tiltaka ser ein i samanheng med NOU2015 «Å høre til» «Utvikle eit trygt og godt psykososialt miljø, derunder barna sin trivsel, samt arbeid med å førebyggje mobbing og diskriminering. Dette vart alle tilsette i barnehagane i kommunen kursa i dette året i regi av PPT, og det vil vidareførast i alle barnehagane komande år, i samarbeid med skule. 6 49

50 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august Lokal handlingsplan kompetanseutvikling Barnehagane i Vanylven kommune Tema Oppgåver Gjennomføring/Ansvar Visjon Felles visjon er vedteken: Barnehagelova Rammeplanen Fagområda Tema I Vanylven skal barn og unge vekse opp i tryggleik og trivsel. Med tid og omsorg skal dei ta til seg kunnskap, lære om livet og verte gode medmenneske. Korleis kan felles visjon for oppvekst forankrast i vår barnehage? Prosjekt Utviklingsprosjekt? Vidare arbeid med å gjere endringar i lova kjend for dei tilsette og brukarane. Starte arbeidet med implementering av ny rammeplan. Ta utgangspunkt i nye områder. Fagområda: Utviklingsprosjekt Aktuelt fagområde vert valt ut frå aktuelt tema for utviklingsarbeid eit godt barnehagemiljø Nytt prioritert område knytt til ny rammeplan Bærekraftig utvikling, mat og helse Tema på barnehagane sine fellessamlingar. Felles foreldrekurs med tema:»tryggleikssirkelen» Tema på leiarmøte, i personalgruppa og på foreldremøte. Kvar barnehage Oppsummering på styrarmøta I samarbeid med faginstitusjon Kvar barnehage Evaluering på styrarmøta Alle arbeide etter modellen for utviklingsarbeid. Kurs - Etterutdanning Digital læringsplattform. Fylkesvise, regionale og lokale kurs og konferansar. Lokal kursdag Barnehagekonferansen Kurs i regi av Sjustjerna Halde ved like / utvikle bh si side med informasjon og presentasjon av aktiviteten i barnehagen Kurs for det pedagogiske personalet. Erfaringsutveksling lokalt Alle får tilboda Alle tilsette Alle styrar/ped.leiarar Styrarar i år Alle aktivere- kurse Førstehjelp Oppdateringskurs Eit utval deltakarar frå kvar bh. Vurderings-runde Tilsyn etter 19,20,23 i bh.lova Tilsyn i samarbeid med Sjustjerna. Nettverk Språknettverk /TRAS Pedagogisk nettverk Overgang barnehage/skule Pedagogisk leiarnettverk Ressursgruppe barn og unge PPT /styrar PPT Styrar Styrar Helsestasjon HMS Sluttføre og rullere Styrar/verneombod Styrar er ansvarleg for utviklingsarbeidet ved sin barnehage. Planlegging, gjennomføring og oppfylging. 7 50

51 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Kompetanseplan barnehage Rullering nummer 11, gjeldande frå august Søknad om midlar til kompetanseheving for barnehagane i Vanylven kommune Vanylven kommune har som mål felles satsing Eit godt barnehagemiljø. Kommunen vi starte arbeidet med å implementere ny rammeplan. Barnehagane har og vil fortsette med satsing på mobbing og andre krenkelsar, samspel barn/barn og barn/vaksne. Korleis avdekke mobbing, korleis førebygge mobbing og korleis reparere skadar etter mobbing. I tillegg vil skule og barnehage starte felles utviklingsarbeid. Tema /satsingsområde implementering og arbeidet med lokale rammeplanar. Regional kursdag Kommunal kursdag Utviklingsprosjekt i samarbeid med skule «eit godt skule og barnehagemiljø» Barnehagekonferanse Budsjett/økonomiplan To kveldar og ein ekstra planleggingsdag/kursdag for alle tilsette ,- Felles midlar for barnehagenettverket Regional kompetanseplan? Omsorgssvikt og seksuelle overgrep ,- Eit prosjekt for heilskapleg tenking og kompetanseutvikling for skule og barnehage i eigen kommune. Dei kommunale barnehagane i samarbeid med skulane. Konferanse og overnatting, to netter ,- Samla Grunnbehov ,- Samarbeid med fagmiljø Vil samarbeide med høgskulen i Volda Utarbeida felles av barnehagenettverket Stine Sofie Stiftelsen? Utd.f/Fylkesm/hivolda

52 Plan for barnehageåret Planleggingsdagar Styrarmøter Opptaksmøte Fagsamling styrarnettverk Barnehagekonferanse Implementering av ny rammeplan for heile personalet Barnehagedagen Ressursgruppemøte TFT Dato Haust 2017 Kva Innhald/kven Tysdag Planleggingsdag i barnehagen Alle tilsette. Praktisk dag, med tilrettelegging av nytt barnehageår Onsdag Planleggingsdag i barnehagen Alle tilsette. Start på arbeidet med implementering av ny rammeplan. Torsdag Styrarmøte Styrarar. Sak ny rammeplan, oppstart, observasjon, prosjekt, årsplan Torsdag ?? Fagsamling Styrarar. Ny rammeplan, observasjon, prosjekt Torsdag Styrarmøte Styrarar. Nytt barnehageår, ny rammeplan, observasjon, prosjekt Torsdag Ressursgruppemøte Tverrfagleg kommunalt Måndag Regional planleggingsdag Sjustjerna. Tema? For alle tilsette Måndag Fagsamling Molde Styrarar. Tema mobbing Torsdag fredag Barnehagekonferanse Ålesund Respekt. Styrarar og pedagogiske leiarar Torsdag TFT Syvde Solsikka Åheim Styrar, pedleiar Torsdag Styrarnettverk Jobbe med planar og ny rammeplan, observasjon, prosjekt Tysdag Ny rammeplan Alle tilsette. Samling frå Torsdag Styrarmøte Styrarar. Ny rammeplan, observasjon, prosjekt Dato Vår 2017 Kva Innhald/kven Tysdag Planleggingsdag i barnehagen Tilrettelegging av våren, gjennomgang av planar og verkty mm Torsdag Styrarnettverk Ny rammeplan, observasjon, prosjekt Tysdag Ny rammeplan Alle tilsette. Samling frå Torsdag TFT Syvde solsikka Åheim Styrar, pedleiar Torsdag Styrarmøte Styrarar. Ny rammeplan, observasjon, prosjekt Torsdag Styrarnettverk Styrarar. Ny rammeplan, observasjon, prosjekt Måndag Opptaksmøte Styrarar. Samordna opptak etter lova. Onsdag Planleggingsdag Omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Alle tilsette Torsdag Styrarnettverk Barnehagedagen, vidareføring etter planleggingsdagen onsdag Tysdag Barnehagedagen Gjennomføring i barnehagane. Torsdag TFT Syvde Solsikka Åheim Styrar, pedleiar Torsdag Styrarmøte Ny rammeplan, observasjon, prosjekt, kompetanseplan Torsdag Styrarmøte Ny rammeplan, observasjon, prosjekt, kompetanseplan Fredag Planleggingsdag Evaluering barnehageåret, ny årsplan, ny rammeplan, observasjon, evaluering av prosjekt 52

53 53

54 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/352 A10 KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 18/2017 Livsløpsutvalet Retningslinjer for barnehagane når foreldre ikkje bur saman Tilråding: Livsløpsutvalet tek retningslinjene barnehagane nyttar i samarbeidet med foreldra når desse ikkje bur saman, til vitande. 54

55 Prenta saksvedlegg: «Når foreldre ikkje bur saman» Saksopplysningar: Styrarar har behov for felles retningslinjer i møte med heimar der foreldre ikkje bur saman. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Dette er i samsvar med Vanylven kommune sin visjon om eit tilfredstillande tenestetilbod. Miljøkonsekvensar: Dette er med å gi eit likelydande tilbod til heimane uavhengig av kva for barnehage barnet nyttar. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Beate Farestveit Brandal rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 55

56 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni VANYLVEN KOMMUNE NÅR FORELDRE IKKJE BUR SAMAN Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf:

57 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni Barnehagen sitt samarbeid med foreldre som ikkje bur saman Vanylven kommune, oppvekstavdelinga barnehage og skule, har utarbeida eit rettleiingshefte «Når foreldre ikkje bur saman». Vi har tatt utgangspunkt i tilsvarande hefte frå Stavanger kommune. Det kan i enkelte tilfelle vere vanskelig for dei tilsette i barnehagane å vite korleis dei skal samarbeide med foreldre som ikkje bur saman. Vi håpar at dette rettleiingshefte sikrar at barnehagane har den kunnskap som er naudsynt for å kunne oppfylle sin informasjons-, rettleiings- og teieplikt i høve til skilde foreldre. Barnehagane i samarbeid med aktuelle foreldre fyller ut skjemaet «Foreldre som ikkje bur saman». Det vil gi barnehagen ei oversikt over kva avtalar foreldre har. I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer.» Vanylven kommune Beate Farestveit Brandal Rådgjevar barnehage Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

58 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni FORELDREANSVAR KVA ER FORELDREANSVAR? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme for barnet i personlege tilhøve. Personlege tilhøve vil seie saker som t.d: oppseding av barnet kvar barnet skal bu spørsmål om namn innmelding og utmelding av trussamfunn foreiningar pass medisinske inngrep val av type barnehage (dersom det f.eks. er livssynsbarnehager) FELLES FORELDREANSVAR Foreldre som er gift eller sambuande når barnet blir fødd har automatisk felles foreldreansvar. Viss dei flyttar frå kvarandre, vil begge framleis ha felles foreldreansvar dersom dei ikkje avtalar at mor eller far skal ha foreldreansvar aleine. Ei slik avtale må vere sendt til Folkeregisteret for å vere gyldig. Viss foreldra ikkje vert samde om dette, kan dei be domstolen om å avgjere spørsmålet. Foreldre som ikkje bur saman når barnet blir fødd kan avtale at dei skal ha felles foreldreansvar og sende melding om dette til Folkeregisteret. Meir informasjon om dette kan ein finne på Reglar i lov eller forskrift som gjeld for far, gjeld på same måte for medmor. Som medmor til barnet reknast mor sin kvinnelege ektefelle eller sambuar, dersom medmorskapet fyljer av ekteskap, avtale eller dom. Eit barn kan ikkje ha både ein far og ein medmor. KONSEKVENSAR FOR BARNEHAGEN NÅR FORELDRA HAR FELLES FORELDREANSVAR Begge foreldra har same rett til å delta på foreldremøte Begge foreldra har same rett til å ha foreldresamtale Begge foreldra er valbar til samarbeidsutvalg og liknande Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

59 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni Begge foreldra skal inviterast til arrangement og tilstellingar Begge foreldra har rett til same informasjon frå barnehagen Begge foreldra har rett til informasjon om barnet og barnet sitt tilhøve i barnehagen, men ikkje informasjon om den andre forelderen eller barnet sin heimesituasjon. Samtykke frå begge foreldre ved tilvisning til PPT FORELDREANSVAR ALEINE Det er berre i sjeldne tilfelle at den eine forelderen har foreldreansvar aleine. Det kan t.d. vere at foreldra ikkje var gift eller sambuande når barnet vart fødd (og foreldra ikkje inngjekk ei avtale om felles foreldreansvar). Den eine parten kan også ha foreldreansvar aleine etter skilsmisse, dersom foreldra har gjort ei avtale om det. I enkelte tilfelle ligg det føre ei rettsleg avgjersle på at berre den eine forelderen skal ha foreldreansvar. KONSEKVENSAR FOR BARNEHAGEN NÅR BERRE DEN EINE FORELDEREN HAR FORELDREANSVAR Den som har foreldreansvar aleine skal gje den andre opplysningar om barnet når vedkomande ber om det Den som ikkje har foreldreansvar har rett til opplysningar om barnet og barnet sitt tilhøve i barnehagen, men ikkje opplysningar om den andre forelderen eller barnet sin heimesituasjon. Dette gjeld også om vedkomande ikkje har samværsrett Barnehagen kan nekte å gje opplysningar dersom det kan vere til skade for barnet. Dette gjeld ikkje berre der opplysningane kan tenkast brukt direkte mot barnet, men og der opplysningane kan tenkast brukt mot den som har foreldreansvar, der det kan vere til skade for barnet. Ei slik nekting kan påklagast til fylkesmannen. Ei nekting bør grunngjevast skriftleg pga klagerett. Den som ikkje har foreldreansvar kan delta på foreldremøte dersom den andre forelderen gir sitt samtykke til det. I særskilde høve kan fylkesmannen bestemme at den som ikkje har foreldreansvar skal miste retten til opplysningar om barnet. Dette kan skje viss opplysningsretten er misbrukt, eller viss foreldra har store konfliktar. Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

60 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni NY SAMBUAR/EKTEFELLE Ny sambuar/ektefelle til den som har del i foreldreansvaret har ikkje krav på å delta i felles foreldresamtale/møte når den andre som har del i foreldreansvaret ikkje godtek dette. Det betyr at dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ynskjer å møte på det same foreldremøtet, må det leggast til grunn at kvar av dei kan motsette seg at det også møter ein tredjeperson. Ny sambuar/ektefelle evt andre kan delta i foreldresamtale/møte dersom det berre er den eine forelderen som skal ha samtale og vedkomande gjev samtykke til at ny sambuar/ektefelle kan delta på møte. FOSTERFORELDRE Dersom barnevernet har plassert barnet hos fosterforeldre er det desse som utøver den daglege omsorga i foreldra sin stad. Barnehagen har ei melde- og opplysningsplikt til fosterforeldra. Dei biologiske foreldra som sit igjen med rest-foreldreansvar har rett til opplysningar frå barnehage når dei bed om det, dersom det ikkje er til skade for barnet. Foreldre som er fråtatt foreldreansvar i medhald av bvtj.l 4-20 kan ikkje kreve opplysningar. DEN BARNET BUR FAST HOS RETTAR TIL DEN BARNET BUR FAST HOS Den av foreldra som barnet bur fast hos har alltid foreldreansvar og har: Einerett til å avgjere det som gjeld den direkte daglege omsorga for barnet, som klær, mat, sengetid, innetid etc. Avgjere om barnet skal gå i barnehage. Kan flytte med barnet til ein anna stad i landet. KONSEKVENSAR FOR BARNEHAGEN Barnehagen forheld seg til den som barnet bur fast hos i høve til avgjersle i kvardagen som t.d. niste, utstyr, turar. Det er den barnet bur fast hos som kan bestemme kven som kan hente og bringe i barnehagen. Dersom hentetida er innafor samværstida, kan samværsberettiga hente - evt kan vedkomande bestemme at ny sambuar, bestemor etc kan hente. Dersom det ligg føre ein dom eller eit vedtak fra fylkesmannen som seier at samværsberettiga skal hente barnet i barnehagen til fastsette tider, må barnehagen likevel kunne utlevere barnet sjølv om den barnet bur fast hos gir ein anna beskjed. Dette krev at dommen eller vedtaket dokumenterast overfor barnehagen. Barnehagen kan ikkje påleggast å fylje opp samværsavtale. Det er foreldra som er forplikta til dette. Foreldre med samværsrett kan ikkje få utøve samvær i barnehagen dersom dette ikkje er avtalt med barnehagen og den andre forelderen. Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

61 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni DELT FAST BUSTAD Delt fast bustad betyr at barnet har fast bustad hos begge foreldra (i motsetnad til når barnet har fast bustad hos den eine forelderen, men samvær med den andre). Delt fast bustad treng ikkje å innebere at barnet bur like mykje hos kvar av foreldra, men at foreldra har same rett til å bestemme. Foreldra kan avtale delt fast bustad. I særlege tilfelle kan også domstolen idømme delt fast bustad mot den eine eller begge foreldras vilje. KONSEKVENSAR FOR BARNEHAGEN Ved delt fast bustad må barnehagen halde seg til begge foreldra når det gjeld informasjon, henting/bringing, praktiske avtaler i høve til klede, utstyr, turar, samtaler etc. RETT TIL SAMVÆR KVA ER RETT TIL SAMVÆR? Barnelova gjev barn rett til samvær med begge foreldra, også når foreldra ikkje bur saman. Foreldra kan fritt avtale kva slags samværsordning dei ynskjer å ha. Utgangspunktet er at samværet skal vere til beste for barnet. Begge foreldra har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. KONSEKVENSAR FOR BARNEHAGEN Det er foreldra som har ansvar for å fylje opp og organisere samvær. Samvær kan ha konsekvensar for barnehagen dersom det er avtalt at den som har samvær skal hente barnet i barnehagen. I slike tilfelle ynskjer barnehagen å ha skriftleg dokumentasjon frå foreldra. (Sjå skjema) Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

62 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Hovudregelen er at begge foreldra med foreldreansvar skal samtykke til helsehjelp til barn. Det er nok at ein av foreldra samtykker til helsehjelp som: gjeld den daglege og ordinære omsorga for barnet, t.d. behandling av øyreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår osb. (Denne type helsehjelp kan avgjerast av den forelder som til ei kvar tid er saman med barnet). kvalifisert helsepersonell meinar er naudsynt for at barnet ikkje skal ta skade. Begge foreldra bør få seie si meining dersom dei er usamde. Det er foreldra sitt ansvar å syte for at barnet får helsehjelp, ikkje barnehagen sitt ansvar. Dersom barnet treng akutt helsehjelp medan det er i barnehagen, må barnehagen syte for at barnet får dette. Dersom det er tid til det, skal barnehagen kontakte foreldra først. VARSLING VED FLYTTING Begge foreldra har varslingsplikt ved flytting. Dette gjeld både den forelderen barnet bur hos og den med samværsrett. Varslingsplikta inneber at den forelderen som skal flytte, skal varsle seinast 6 veker før, slik at foreldra har tid og høve til å kome fram til den beste omsorgsløysinga for barnet før flyttinga vert gjennomført. HENVENDELSER FRA ADVOKATER Barnehagen må informere advokat om behov for skriftleg brev, dersom dei skal ha informasjon om barnefordelingssaker. Det skal ikkje gjevast opplysningar pr telefon. Når opplysningar vert gitt skal det berre vere faktaopplysningar ikkje vurderingar. Dei barnehagetilsette har teieplikt, noko som inneber at dei berre kan gi informasjon til forelderen/foreldra sin advokat om barnet og barnet sitt tilhøve i barnehagen, ikkje informasjon om den andre forelderen eller tilhøve heime hjå den. Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

63 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni BARNEHAGETILSETTE SOM VITNE I RETTSSAKER Dersom tilsett i barnehagen vert stevna som vitne i rettssak, er den tilsette pliktig til å stille som vitne. Den tilsette er ikkje pliktig til å gje vurderingar, berre faktaopplysningar. I utgangspunktet har den tilsette teieplikt også i vitnemål i retten. Dersom den som har krav på tystnad, ikkje har samtykka til at den tilsette kan gi teiepliktbelagde opplysningar i retten, er det fylkesmannen som har mynde til å oppheve teieplikta. I sivile saker, t.d. sak om barnefordeling, vil det vere advokaten, som ynskjer å føre den barnehagetilsette som vitne, som har ansvaret for å søkje fylkesmannen om å oppheve teieplikta. I straffesaker vil det vere påtalemynde som har ansvar for å søkje fylkesmannen om fritak frå teieplikta. I enkelte saker henvender ein forelder/forelderen sin advokat seg til tilsette i barnehagen og ber vedkomande stille friviljug som vitne i til dømes ei barnefordelingssak, d.v.s. utan vitnestevning. Dette skal den tilsette avslå det er viktig at den tilsette og barnehagen ikkje tek side i konflikt. VITNESTØTTE Enkelte stadar i landet har ein vitnestøtte. Ei vitnestøtte er ein friviljug person som står personar som skal vitne i ei rettssak bi. Vitnestøtta yt fyrst og fremst medmenneskeleg støtte, dernest syt for å gje praktisk informasjon og rettleiing til vitna, både før og umiddelbart etter rettsmøtet, og kanskje også under rettsmøtet enkelte gongar. Med slik bistand kan vitnet bli tryggare på situasjonen og forstå rolla si betre. Dette kan føre til at vitnet kan konsentrere seg om forklaringa si - som igjen kan bidra til å gje retten så rett grunnlag for si avgjersle som mogeleg. KJELDER: Barnelova Pasientrettighetslova Barneombudet Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

64 Vanylven kommune, Oppvekst og kultur. Gjeldande frå juni FORELDRE SOM IKKJE BUR SAMAN Barnehagen er gjort kjend med at foreldra til ikkje bur saman. I det høve har barnehagen behov for tilleggsopplysningar for å kunne fylgje opp sitt ansvar overfor begge foreldra. A. FORELDREANSVAR har felles foreldreansvar med har foreldreansvar åleine. B. FAST BUSTAD (dagleg omsorg) Barnet har fast bustad hos Barnet har delt fast bustad hos C. SAMVÆRSAVTALE Har dykk fastsatt samværsavtale som gjer at forelder med samværsrett skal hente/bringe barnet i barnehagen? I tilfelle ja kva? Kan begge foreldre hente i bhg? D. EVENTUELLE ANDRE OPPLYSNINGAR Kven skal ha info frå bhg? Begge mor far Kontaktinfo mor: mobil: epost: adr: Kontaktinfo far: mobil: epost: adr: Dato/ Underskrift: / Forelder Forelder Dersom det vert endringar i sak over, ber vi om at barnehagen får skriftleg informasjon om dette. Vanylven Kommune Rådhuset 6143 Fiskåbygd Tlf: postmottak@vanylven.kommune.no

65 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/351 X20 KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 19/2017 Livsløpsutvalet Ny beredskapsplan for barnehagane i Vanylven kommune 2017 Tilråding: Livsløpsutvalet tek planen til vitande. 65

66 Prenta saksvedlegg: Beredskapsplan for barnehagane i Vanylven kommune Saksopplysningar: Kommunane har pålegg om å utarbeide beredskapsplaner i høve fare for terror og ikkje ynskja hendingar. Planen er utarbeida i samarbeid med styrarane i barnehagane i Vanylven kommune og er gjeldande frå mai Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Beredskapsplanen er i tråd med Vanylven kommune sin visjon om tryggleik og trivsel og trygge tettstadar. Miljøkonsekvensar: Oppdatert beredskapsplan gir tryggleik for barn, foreldre, tilsette og ansvarlege for barnehagane. Den er eit verkty i møte med ikkje ynskja hendingar der alle veit korleis dei skal handle. Beredskapsmessige konsekvensar: Planen skal vere lett tilgjengeleg for tilsette og skal gjennomgåast av styrar på personalmøte minst ein gang kvart år, slik at alle tilsette kan utføre det som skal til i vanskelege situasjonar. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Beate Farestveit Brandal rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 66

67 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. Beredskapsplan for barnehagane i Vanylven kommune 2017 I HØVE ALVORLEGE OG UFØRESETTE HENDINGAR. 1 67

68 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. Denne planen skal være lett tilgjengeleg, både på kontoret og på avdelingane. Personalet er plikta til å lese denne jamleg og kjenne til sine ansvarsområder og rutinane i barnehagen. Personalet må kvittere for at dei har lest og forstått planen sitt innhald. Beredskapsplanen skal verte gjennomgått minst ein gong i året på personalmøte eller planleggingsdag. Denne planen er: Ei risikovurdering og oversikt i kva uføresette hendingar/kriser som kan inntreffe 3 handlingsalternativ med ulik alvorsgrad. (oppskrift) Etterspel Det er styrar som har det overordna ansvaret for sikkerheta i barnehagen. I tillegg har verneombodet ansvarsområder innan Helse, miljø og sikkerheit. Elles er alle tilsette pliktige til å jobbe for god sikkerhet. Ansvarsfordeling i barnehagen; 1. Styrar 2. Konstituert styrar 3. Pedagogisk leiar/barnehagelærar 4. Fagarbeider/Assistent MÅL: VI SKAL DRIVE EIN GOD OG TRYGG BARNEHAGE, OG HANDTERE KRISER BEST MOGELEG NÅR DEI OPPSTÅR. UFØRESETTE SITUASJONAR OG KRISER SOM KAN INTREFFE: RISIKOVURDERING: Barnehagen må vere førebudd på å møte situasjonar som ikkje er ynskjelege. Det er ulike farenivå i desse situasjonane, og det må vurderast undervegs i kvart enkelt tilhøve. Farenivå kan også utvikle seg/forverre seg undervegs i hendinga. I høve foreldre må vi vere spesielt obs. ved rusavhengighet, ved skilsmisse og alvorleg psykisk sjukdom det aukar risiko for truslar og vald. Ver også obs. om ein har personar med alvorleg psykisk sjukdom, personar med alvorlege traume (t.d flyktningar), psykisk utviklingshemma, eller radikale i nærområdet til barnehagen. 2 68

69 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. Døme på ikkje ynska hendingar vi kan møte: 3 69

70 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. Kvar enkelt må kjenne innhaldet i farenivå, og vurdere kva for eit nivå som skal gjennomførast. Handlingsalternativa/planane skal vere lett tilgjengeleg i alle hovudrom i barnehagen. Alle skal og må vere observante. Ved mistanke om noko unormalt, Aktivitetsplan ved kriser og ikkje ynska hendingar. 4 70

71 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. REGISTERING AV KRISER i barnehagen (fyll ut straks!) Dato: Klokkeslett: Stad for krisa: Kven er involverte partar: Kort skildring av situasjonen, flest mogleg detaljar: Kva for tiltak vart sett inn? Kva vart gjort i etterkant? Er eigar og styrar informert om hendinga? Dato: Underskrift: Skjema skal på kontoret til styrar! 5 71

72 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Brann 110 (nødtelefon) Politi Politi Medisinsk nødhjelp Legevakt Doktor/ Vanylven legesenter 112 (nødtelefon) (nødtelefon) Internt i barnehagen 1. Styrar; 2. Ped.leiarar; Rådhus sentralbord Rådmann Kommunalsjef Barnehagefagleg ansvarleg Barnevernet I Vanylven Barevernleiar jobbmobil Kriseteam i Vanylven ?(vakthavande beredskap) Giftsentralen Barne- og ungdomspsykiatrisk

73 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. Handtering av media All presse skal verte vist til oppvekstkontoret i kommunen/eigar. Ingen tilsette har lov å uttale seg. Presse kan være pågåande og aggressive ved uhell/ulykker m.m. Stopp eventuell fotografering av barn og tilsette og ring politi ved ubehag. Tilsette i barnehagen skal ikkje uttale seg til foreldre/andre, berre etter avtale med overordna. Eigar skal ta valet om/når andre føresette må/bør få informasjon om hendinga, og kva informasjonen skal innehalde. Aktuell form for informasjon er gjennom telefonsamtale, informasjonsskriv og informasjonsmøte. NB! Når politiet har beredskapsansvaret, har dei den overordna mediekontakta. Styrar er ansvarleg for mediekontakt berre etter avtale med politiet og eigar. Retningsliner for media-handtering; Den som snakkar med media opplyser at barnehagen handterer situasjonen etter gjeldande instruksar/rutinar i høve HMS Be om forståing for at ein må kome tilbake til saka seinare, av omsyn til dei involverte og saka på det noverande tidspunkt Ved avtalt intervju; be om å få spørsmåla på førehand Be om å få sjå eller få lest opp det ein vert referert på (Sei alltid sanninga, men det er ikkje alltid mogeleg å sei heile sanninga) Pårørande må verte førebudd i forkant på uttaler som vert gitt i media Før logg over kva som vert sagt; når og til kven Etterspel i ein beredskapsplan Noter ned klokkeslett for kvar ting ein gjer og kva som skjer Kontakt øvste leiar på bygget, styrar, som igjen informerer vidare Kontakt eigar, fortell om kva som har skjedd Kontakt hjelpeinstans (krisegruppe/psykolog/prest/doktor) ved behov, utifrå alvoret i situasjonen, kor mange som reagerer og styrken i reaksjonane. Barna og dei tilsette kan trenge å snakke med profesjonelle for å bearbeide hendinga -i gruppe eller enkeltvis Oppfølging av alle involverte i så lang tid det er behov for det Debrief/evaluer hendinga i etterkant. Kvalitetssikring/oppdatering av beredskapsplanen Alle tilsett har ansvar for å få inn punkt dei meiner bør være med i framtidig oppdatert plan. Plan skal gjennomgåast på overordna nivå og i den enkelte barnehage kvart år. 7 73

74 Vanylven kommune, oppvekst og kultur. Første utgåve. Utarbeida Gjeldande til rullering. 8 74

75 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/350 F03 KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 20/2017 Livsløpsutvalet Plan for tidleg innsats i barnehagane i Vanylven kommune Tilråding: Livsløpsutvalet tek planen til vitande. 75

76 Vedlegg 1 Tidleg innsats. Plan for oppfølging av språk og sosial kompetanse i barnehagen Prenta saksvedlegg: «Tidleg innsats» Plan for oppfølging av språk og sosial kompetanse i barnehagen. Saksopplysningar: Vanylven kommune ynskjer å ha fokus på tidleg innsats for dei yngste barna. Barnehagane i samarbeid med PPT har utarbeida plan for oppfølging av språk og sosial kompetanse i barnehagen gjennom planen «Tidleg innsats». Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Planen er i samsvar med Vanylven kommune sin visjon om eit tilfredstillande tenestetilbod. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Beate Farestveit Brandal rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 76

77 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni TlDLEG INNSATS PLAN FOR OPPFØLGING AV SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE 1 BARNEHAGEN ;».br.. gj l ' Tilg.. & ( VP: Q så) i U % CG fa VANYLVEN KOMMUNE JUN!

78 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Innholdsliste Innleiing s. 3 Val av verktøy for observasjon og kartlegging s. 4 Oppgåver som skal plasserast på funksjon s. 4 Kvalitet i barnehagen s. 5 Kva vil dette ha å seie for barnehagekvardagen? s. 5 Systemisk arbeid for å fange opp barn som ikkje utviklar seg som forventa s.6 Kartlegging språk og sosial kompetanse 1-6 år s. 7 Informasjon om dei ulike kartleggingane/observasjonsskjema s

79 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Innleiing Leiinga i Vanylven kommune ynskjer eit felles system for observasjon og kartlegging i barnehagane, for å sikre ei god utvikling av språk og sosial kompetanse i Vanylven. Heftet inneheld rutinar for observasjon og kartlegging av språk og sosial kompetanse for 1-6 år. Her finn ein og prosessen, ansvarsområde, og omtale av diverse observasjons og kartleggingsverkty. lheftet er det også vist til anna verktøy som kan brukast i tillegg, der det er behov for ytterlegare observasjon og kartlegging. Gode observasjoner og kartleggingar dannar eit viktig grunnlag for oppfølging av barnet si utvikling. Oppfølgingstiltak må knytast tett til kartleggingsresultata. Utan oppfølging, målretta tiltak/endringar og tidleg innsats har gode kartleggingsrutinar ingen verknad. Barnehagane må utarbeide eigne rutinar og system for førebuing, gjennomføring og oppfølging av arbeidet. Observasjoner og kartleggingar bør nyttast kontinuerlig, systematisk og målretta i oppfølging av barna i barnehagen, til dømes på avdelingsmøter og i andre samarbeidsfora. Vurdering av kartlegging dannar grunnlag for samtale med foreldra. For å kunne følgje opp og dokumentere barn si utvikling treng vi gode rutinar. 3 79

80 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Val av verktøy for observasjon og kartlegging Målet for barnehagane i Vanylven er å utvikle felles praksis for tidleg innsats gjennom systematisk observasjon og kartlegging. Verktøya er basert på standard frå staten, andre kommunar sin praksis, samt observasjons- og kartleggingsverktøy som PPT har gode erfaringar med. Oppgåver som skal plasserast på funksjon Følgjande funksjonar er aktuelle: styrar, pedagogisk.ieiar, spesialpedagog og PPT. Kvar barnehage må sørgje for å fylle ut oversikta under, der ein plasserer ansvar på dei ulike funksjonane, slik det høver for den enkelte barnehage. Innhaldet i oversikta bør takast opp i personalgruppa i starten på kvart barnehageår. Opp åve Ansvar Merknad Legge praktisk til rette for at Styrar i samarbeid med kartlegginga skjer pedagogisk leiar -informere -bestille -dele tilsette materiell ut materiell Registrering av resultat Pedagogisk leiar Ansvar for analysering av resultat Pedagogisk leiar i samarbeid Og eventuelt med det dei andre tilsette styrar Oppfølgingssamtale med heimen Pedagogisk leiar Styrar er med ved behov. Ansvar for tiltak og oppfølging Pedagogisk leiar eventuelt i etter kartlegging samarbeid med PPT og styrar. Ansvar for samordning og Styrar i samarbeid med koordinering av tiltak med tanke pedagogisk leiar. på ressursbruk Rettleie tilsette i forhold til Kva meine vi her? kompenserande tiltak; bruk av PC, lesehjelp med meir Rettleie tilsette i ulike PPT treningsopplegg Ansvar for at det fins Eigar i samråd med styrar og analysekompetanse i barnehagen PPT Styrar og pedagogisk leiarar i den enkelte barnehage må sørgje for at rutinar som er bestemt blir fylgde, og at observasjon og kartlegging vert gjennomført etter vilkåra. Det er styrar som har ansvar for å sikre at barnehagen utvikler og set i verk effektive rutinar både for informasjon, gjennomføring og analysering/tolking av resultata. Styrar har rapporteringsansvar internt/eksternt og skal sjå til at tiltak vert sett i verk ved behov. 4 80

81 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Kvalitet i barnehagen God planlegging kan bidra til gjennomtenkt og fornuftig bruk av dei menneskelege og materielle ressursane i barnehagen, nærmiljøet og naturområda (rammeplanen, ). Planlegginga må vere basert på kunnskap om korleis barna utviklar seg og lærer, både som individ og i grupper. Det må også vere basert på observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og samtalar med barn og vaksne. Dokumentasjon vert vist til som grunnlag for refleksjon og læring, og er viktig som grunnlag for utviklinga i barnehagen. Kvaliteten i det daglege samspelet mellom barn og vaksne i barnehagen er ein viktig føresetnad for utvikling og læring til barna. Rammeplanen syner til at trivsel og utvikling til barnegruppa og det enkelte barnet skal observerast og vurderast heile tida. Ein må vere merksam både mot samspelet barna i mellom, mellom barn og personalet og mellom dei tilsette i barnehagen. Informasjon og dokumentasjon skal gje grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppa og med foreldre og barn. Kva vil dette ha å seie for barnehagekvardagen? Barnehagen må til ei kvar tid vere fleksibel i bruk av ressursane dei har tilgjengeleg. Ein må kontinuerlig vurdere behova til barnegrupper og det enkelte barn, med pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging. Gode samarbeidsrutinar internt i barnehagen og mellom heim og barnehage er viktig føresetnad for at ein heile tida kan legge til rette for det enkelte barn sine behov. Å sikre gode rutinar for kartlegging og observasjon når nye barn startar i barnehagen, kan gjere personalet meir bevisste og ein kan tidlegare fange opp barn som treng noko ekstra. Å trenge noko ekstra kan vere målretta tiltak i avdeling og styrking av ei gruppe i ei pedode. Ein må også vurdere språkstimuleringspraksisen på avdelinga. Målet er at kvart enkelt barn skal ha ei god språkleg og sosial utvikling som eit godt grunnlag for overgang til skulen. qg," :"..»x

82 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Systemisk arbeid for å fange opp barn som ikkje utviklar seg som forventa Styrar og pedagogisk leiar har eit særskilt ansvar for å fange opp barn som er i risiko. Dei har kjennskap til kva observasjons- og kartleggingsverktøy som fins, er oppdatert og kan rettleie resten av personalet i ulike opplegg. Styrar og pedagogisk leiar må ha møtepunkt etter observasjon og kartlegging, der ein fangar opp desse barna og før ein gir tilbakemelding til heimen. PPT kan også jobbe ilag med barnehagen på anonymt grunnlag og rettleie personalet med tanke på tilrettelegging for barnehagegruppa utan at enkeltpersoner er tilmeldt. For dei barna som ikkje responderer på tiltak som har vore prøvd ut for ei periode, bør PPT kontaktast direkte. Dette må skje i samarbeid nu og forståing med heimen, og dei må trekkjast aktivt med i det vidare samarbeidet. l tilmelding til PPT vil barnehagen si vurdering av kartlegging og observasjon av barnet si utvikling vere vesentleg. I tillegg må kartlegging leggast ved. ', '

83 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni OPPFØLGING AV SPRÅK & SOSIAL KOMPETANSE 1 6 ÅR ALDER Alle aldrar Verktøy ein bør bruke på alle i barnehagen. Danseskjemaet (for nye barn i bhg) TID Etter 2-3 mnd Registrering På eige skjema Forslag ved behov for ytterlegare oppfølging!" barneha en PPT 1-2 år AIIe Med Før foreldresamtale På eige skjema Danseskjemaet 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år Innskriving rektor Førskule dagar (kontlærar) Alle Med Alle Med Alle Alle Med Med Beg repsforståing Kunne skrive namnet sitt Telje til ti Fortel'e kva bokstavar ein kan. Kartlegging av sosial dugleik, PMT Har Vanylven med dette på skulen sin Ian??? Før foreldresamtale Før foreldresamtale Før foreldresamtale Før foreldresamtale om hauste Mars Mai Framhald på same skjema Framhald på same skjema Framhald på same skjema Framhald på same skjema På eige skjema På eige ark Eige excel skjema Danseskjemaet TRAS TRAS Danseskjemaet MIO TRAS Danseskjemaet MIO TRAS Danseskjemaet MIO 20 spm ligge under ppt? TRAS /Alle Med TRAS / Alle med Askeladden BPVS-II Reynell ECBI CBCL Bo E e BPVS-II CCC-2 Nya Sit Fonemtest Bo E e BPVS-II CCC 2 Nya sit Fonemtest ADDES CAS S råk 5-6 Språk 5-6 CELF-4 Språk 5-6 BPVS II TROG-2 Bo Ege Nya Sit Fonemtest PSS TRF Askeladden TROG-2 CELF -4 Reynell Askeladden CBCL TROG-2 CELF-4 Reynell PMTO TRF CBCL Språk 6-16 CCC 2 CAS CELF

84 Kartle Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni INFORMASJON OM DEl ULIKE KARTLEGGINGANE/OBSERVASJONSSKJEMA in sverktø TRAS (barnehagen brukar dette skjemaet) "\5 Ut iver Eit utviklingssamarbeid mellom Statped, Lesesenteret og Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. mmficcccccccrc Om verktø et TRAS representerar ei fagleg forståingsramme som omtalar åtte ulike språkområder, delt i tre områder med ulike fargar. Det blå området omhandlar: "Samspel, Kommunikasjon og Oppmerksomhet " og er nært knytt til brukssida av språket. Det raude området består av: "Språkforståing og Språklig bevissthet og representerer innholdssida og bevisstheta om språket. Det grøne området er: Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon, som er formsida av språket. TRAS observasjon sikrar dermed at ein viss breidde av barnets språk vert fanga opp, samtidig som ei sikrar ei djubde ved at TRAS har fleire observasjonspunkt innan kvart område og for kvar alder. TRAS er mynta på barn mellom 2 og 5 år. Bruk av TRAS er tenkt obligatorisk frå 3-4 år og ei kontinuerlig utfylling i forkant av foreldresamta/eri åra etter. Ved behov også til bruk for 2-3 åringar. Kvar finn vi testen?/bestillin Info Vest Forlag. Nettside: Alle Med (barnehagen brukar dette skjemaet) at»: ALLE MED Skjemaet er utarbeida av l. K Løge, K. Leidland, M. Møllegaard, A. H. Sleveland Olsen og T. Waldeland. Kartlegginga dekker 6 utviklingsområder: språkutvikling, leik, sosio-emosjonell utvikling, kvardagsaktivitetar, trivsel og sansemotorisk utvikling. Det gir eit heilhetlig bilde av kva barnet meistrar, på ein måte som foreldre, førskulelærarar og fagfolk forstår. Det er utvikla på grunnlag av teori om samanhengen mellom språkleg og sosial kompetanse. Utsegna som er utvikla og formulert av førskulelærarar. Alle Med er nemnt i Stortingsmelding 16 ( )»...og ingen sto igjen». Det er i tråd med den nasjonale satsinga om å fange opp dei barna som slit med meistring så tidleg som mogleg. Info Vest forlag. Nettside : Det er tenkt at dette skal fyl/ast ut i forkant av foreldresamtalar for 1-2 åringer, og kontinuerlig i åra etter. 8 84

85 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Danseskjemaet (barnehagen dette) brukar \ DH 1\\R ~I A (ll'l' Hi ll\\\ ') Å. 1H HXRXI. ()I I lll l)\\\ Utvikla ved Bredtvet kompetansesenter og av Davinas Barnehave ANS. Eit skjema som skal nyttast til observasjon av tidleg språklig engasjerbarhet, språklig engasjement og fysisk aktivitetsnivå hos barn mellom 1 og 5 år. Å fylle ut skjemaet tek berre eit minutt eller to for kvart barn. Svara skal vere basert på den tilsette sitt inntrykk eller «magefølelse» og ikkje på systematiske observasjonar. Dette gir den vaksne mogleghet til å observere seg sjølv i språklege samhandlingar med barn og reflektere over deira eiga rolle. Nettside: få, Screening ved førskuledagane (lærar) PMT Kartlegge sosial dugleik (PMT) Observasjon av samhandling/leik Dette bør brukast av fleire tilsette ilag, 2-3.mnd etter barnet har starta i barnehagen, uavhengig av kva alder det byrjar. Formålstenleg å nytte som grunnlag for drøfting på avdelin smøter. Ved behov brukast ved seinare høve. På førskuledagane: Kartlegg sosial dugleik og observer barnet i samspel og leik. Dersom ein er bekymra bør ein be barnehagen gjennomføre Alle Med Sosial dugleik eige skjema, PALS-handbok modul 2 MIO (bhg brukar i;; 6 "Tr'x*',*?r Til l 1E denne) Språk 5-6 (PPT og evt, bhg brukar denne) S Utvikla av Forum for matematikkmestring ved Sørlandet kompetansesenter i samarbeid med Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavan er, Ernst Ottem og Jørgen Frost har laga testen, utgitt av Bredtvet kompetansesenter (no Statped) MIO (Matematikken-lndividet Omgivelsene) er eit observasjonsmateriell for aldersgruppa 2 5 år. Materiellet gir støtte for pedagogen i arbeidet med å oppdage teikn hos barn med varierande og uvanlege mønster i den kognitive utviklinga innenfor det matematiske området. MIO som analyseredskap bidrar til at barn som strevar på dette området, blir fanga opp på et tidleg tidspunkt. Pedagogen eller spesialpedagogen kan bruke MlO i rådgivningsarbeid og ein kan nytte ideeane som grunnlag for direkte arbeid med born. Språk 5 6 er en screeningtest for språkvansker hos aldersgruppen 5 til 6 år. Screening er det første nivået i en utgreiingsprosess. Kunnskapen ein får gjennom språkscreening kan vere verdifull, fordi raskt kan identifisere barn med ein mogleg språkvanske, og som kanskje bør greiast ut vidare. Testen består av tre delprøver: "Setningsminne, Ordspenn og Be re Testen kan kjøpast på Achehoug sine sider på internett. Nettside: Kan bestillast til Statped. Nettside: på nettbutikken 9 85

86 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Screening med innskriving (rektor/skulen gjer dette) Forskningsbasert kunnskap På innskrivinga: be barnet om å skrive nemnet sitt, telje til ti og gjere greie for dei bokstavane ein kan. Kan ikkje barnet skrive namnet sitt, telje til ti og kunne namnet på minst 5 bokstavar, bør det gjennomførast TRAS og Alle Med i barnehagen. Ingen standardisert test. Språk 6-16 (PPT og evt, sku/e brukar denne) Ernst Ottem og Jørgen Frost har laga testen, utgitt av Bredtvet kompetansesenter (no Statped) Dette er den tredje versjonen. Språk 6-16 er ein språkscreningtest med antaking om nær samanheng mellom begrensningar i verbalt arbeidsminne og barn si vokabularutvikling. Likeeins at barn si utvikling av fonologisk medvit, grammatikk og leseferdigheit skjer i eit samspel mellom verbalt arbeidsminne og vokabularutvikling. Testen vurderar og samanheng mellom språklig utvikling og utvikling av lesehastigheit for elevar i aldersgruppa 8 til 16 år. Testen har tre obligatoriske deltestar: ordspenn, setningsminne og omgrep, i tillegg supplerande testar som grammatikk, fonologisk medvit og lesing. Kan bestillast på nettbutikken til Statped. Nettside: «20 spm» -om språkferdigheter (både bhg og PPT brukar dette) Fonemtest spørsmal er utarbeidet og standardisert av Ernst Ottem ved Bredtvet kompetansesenter (na Statped) Heidi Tingleff «20 spørsmål» er eit observasjonsskjema som nyttast til kartlegging av språkferdigheiter til alle elever i grunnskulen. Ei rask og påliteleg screening. Det tek ca 10 minutt å fylle ut skjemaet. Det gir eit godt grunnlag for å spore opp barn som treng ytterlegare utgreiing av språket. Skjemaet gir skulen ei stor grad av tryggleik om at dei barn og elevar som ikkje har påfallande problem i følgje skjemaet, heller ikkje har språkvanskar. Slike vanskar kan vere vanskeleg å avdekke. Nærmare omtale fins i artikkelen "20 spørsmål om språkferdigheter en analyse av sammenhengen mellom observas'onsdata o testdata. Ei språklydsprøve som systematisk kartlegg barn sine s råkl dar. Den består av ei lita blokk med 104 bilder av ord frå Bestillast på nettbutikken til Statped. Nettside: Kan kjøpast i bokhandelen

87 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni (PPT tek denne) normale 4-åringar sitt ordforråd. Resultata kan føres i skjemaet råen. som kan nyttast som grunnlag for vurdering av uttale. Askeladden Næss og Sveen 1994 Askeladden er ein språkscreeningstest for førskolebarn i Kan bestillast fra forfattarane (bhg kan ta denne) alderen 2 6 år. Den inneheld 9 deltestar som måler ulike sider Næss og Sveen, ved språkutviklinga. Summen av alle deltestane gir ein Grimstadholmen 115, 5060 språkalder. Testen har som mål å påvise avvik i semantikk, Søreidgrend fonologi og syntaks, og den testar ut nokre årsaksfaktorar til slike avvik. Tillegg kan den vise om språket og dei språklege føresetnadane til eit born er forsinka/avvikande i høve språket til born på same alder. Askeladden utførast ved hjelp av ulike ob'ektar i ein ose. Bo Ege Sprog/ig Testen er dansk, Bo Ege er ein test til bruk for språkundersøkelse av barn mellom Info Vest Forlag test (PPT og bhg) laga av 80 Ege, og 3 og 8 år, der barnet benevner bilder i ei lita bok. Den kan seie Nettside; på norsk ved Erna noko om barnet sitt språklege nivå. Vurdering av svara vert delt m Horn. i tre grupper: overomgrep, normalomgrep og underomgrep. Nya Sit (PPT) Testen er svensk, Nya Sit er ein språklig impressiv test som testar grammatisk Pedagogisk Design. utarbeida av Britt språkforståing og består av 46 bildeseriar der barnet skal velje Almaröd 1030, % Hellquist. bildet som passar med det testleiar les Skivarp Reynell Utarbeida til norsk Reynell språktest er berekna på førskulebarn og er Kan bestillast med Riktige (PPT tek denne) ved Bente Hagtvedt standardisert for 1,5 til 6 år. Den gir moglegheit til å beskrive leker: og Robert Lillestølen barn si språkforståing uavhengig av talespråket. Talespråket i vert skåra uavhengig av artikulasjonen. Testen består av ein Nettside: koffert med ein del gjenstandar, samt ein liten perm med bilder. Det er no kome ei j.. ny dansk utgåve, Språkforståing består av 10 avsnitt med stigning i vanskegrad ** som ikkje er oversatt som reflekterer utviklingsforløpet i normal språkutvikling; _ situasjonsavhengig forståing, ordforståing, relasjonsforståing og t" norsk. setningsforståing. Talespråk inneheld to hovedbolkar: innhald og struktur. Innhald: objektbenevning, bildebenevning, ordforklaring og bildebeskriving. Struktur: lydkombinasjonar, ordforråd og syntaks

88 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) (PPT administrerer) ASEBA CBCL (PPT administrerer) TIBI R Atferdssenteret Atferdssenteret Er eit standardisert spørjeskjema til foreldre med 36 ledd. Det måler intensitet og frekvens av opplevd problemåtferd på barn mellom 3 12 år. Skjemaet er egna til å skilje ut barn som er i risiko for utvikle alvorleg og vedvarande åtferdsvanskar. ASEBA (Child Behavior Checklist, Teacher Report Form, Youth Self Report): Kartlegg fyrst og fremst generell psykososial tilpassing, men inneheld også screening for ADHD. Atferdssenteret Atferdssenteret Teacher Report Form (TRF) kortversjon (PPTadministrerer) Parental Stress Scale (PSS) (PPT administrerer) TROG-2 Test for Reception of Grammar (PPT brukar denne) I 2 BPVS-II British Picture Vocabulary Scale (PPT brukar denne) TIBI R Atferdssenteret TIBI R Atferdssenteret Norsk versjon oversatt og tilpassa ved Uio, universitetet I Oslo. Eit kartleggingsskjema for lærarar som vurderer om barnet mellom 6 18 år passer til påstandene dei siste 2 mnd. Det fins ein kortversjon med 34 ledd (denne vurderer utagerande åtferd i skulen) og fullstendig med 113 ledd. Eit sjølvrapporteringsskjema for foreldre til barn mellom 3 12 år med 18 ledd som måler kvalitative sider ved å vere foreldre og fanger opp stressfaktoren over å vere forelder når det er utfordrin ar i tilkn tnin til utviklin av åtferda til barnet. TROG 2 er ein test for vurdering av reseptiv grammatisk forståing hos barn og unge mellom 4-16 år. Den består av 80 fleirvalgsoppgåver fordelt på 20 blokker, der kvar enkelt blokk måler ein spesifikk grammatisk konstruksjon. Oppgåva går ut på å peike ut det bildet som tilsvarar ei setning som vert lese opp. Kun eit bilde er korrekt, medan dei andre fungerar som distraktorar. Resultat på testen kan seie noko om dei grammatiske vanskane som grunnlag for vidare utredning eller tilrettelegging i høve barnet sin språkvanske. Ved hjelp av TROG 2 kan ein gjere kvalitative analyser av barnet sine rammatiske vanskar. BPVS ll er ein test som målar reseptivt ordforråd, altså ordforståing, for barn i alderen 3-16 år. Den består av 12 sett med 12 deloppgåver pr sett. Testleiaren skal seie eit ord og barnet skal svare ved å peike på eit bilde av fire alternativ som best illustrerer ordet si betydning. Ordutvalet representerer blant anna områder som handlin, d r, leiker o følelsar. Atferdssenteret Atferd ssenteret Pearson Nettside: Assessment Gammal test, fås ikkje tak i lenger. Ny utgåve er kome, men ikkje på norsk

89 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni CCC-2 Children 3 Communication Checklist (PPT brukar denne) CELF-4 Clinical Eva/ution of Language Fundamentals- Fourth Editions (PPT brukar denne) CAS (Cogitive Assessment System) Dorothy Bishop, norsk versjon ved Wenche Andersen Helland Resultat av eit skandinavisk samarbeidsprosjekt som vart starta i beg av Oversatt til norsk av Pedverket kompetanse Resultatet på testen kan seie noko om barn si ordforrådsutvikling, noko som vi veit er ein viktig faktor i den skulefaglege utviklinga. Resultatet vert viktig som grunnlag for vidare ut reiin o tilrettele in i høve barnet sin 5 råkvanske. CCC-2 er ei screening for å avdekke førekomst av språkvanskar Pearson Assessment eller å gjere ei kartlegging av styrker og svakheiter i et barn sin Nettside; kommunikasjon. Testen er utvikla for å kartlegge kommunikasjon hos barn frå 4 år og oppover, som snakkar i setningar. Det vert gjennomført som eit intervju av foreldre og lærarar, kvar for seg. Hovedfunksjonen med CCC-2 er å fange opp sider ved språket som ikkje alltid er så synlige eller enkle å vurdere i tradisjonelle kliniske testsituasjonar. Testen er delt inn i 70 testledd, og delt inn i ti skalaer. Dette er ein språktest for 5-12 år. Ein får ei fleksibel og brei Pearson Assessment språkvurdering, samt å vurdere tiltak på bakgrunn av Nettside; testresultata. 13 deltestar i CELF-4 kan samanfattast i sju indeksar som omhandlar følgjande språkområder: grunnleggande språkferdigheiter, reseptivt språk, ekspressivt språk, språkleg innhald, språkleg struktur, språkleg hukommelse og arbeidsminne. ltillegg kan ein administrere den pragmatiske profilen til foreldra, som består av 50 utsegn. Ein kan også administrere observasjonsskjemaet for læraren/barnehagelæraren, som består av 40 utsegn inndelt i fire områder; lytte, snakke, lese og sknve. CAS er ein normert test for barn i alderen 5 17 år. Den er laga på basis av PASS.teorien, utvikla av DS, Nagliere og Kirby på grunnlag av AR Lurias nevropsykologiske forsking. PASS-teorien gir grunnlag for å analysere barn si læring og læreføresetnadar. Fire mentale prosessar som er viktig for lærin vert kartla t: lanle in, merksemd, simultan o 13 Nettside: 89

90 Vanylven kommune. Oppvekst og kultur. Plan for tidleg innsats. Første utgåve gjeldande frå juni (PPT bruker denne) IUJ _' x l Kartlegging av sosial dugleik (PMT) d Atferdssenteret sekvensiell prosessering. Kvar av desse fire områda har tre deltestar. Planlegging og merksemd vert sett på som eksekutive funksjonar, som er viktig for å ta inn informasjon, bearbeide og formidle. PMT er enkel å administrere og muliggjer både universell Sosial dugleik eige skjemavurdering og individuell oppfølging av korleis elevane nyttiggjer PALS-handbok modul 2. seg sosiale ferdigheitstrening. PMT gir grunnlag for vurdering av Nettside: eksternaliserte og internaliserte åtferdsproblem. Den universelle kartlegginga gjennomførast på heile klassa. Deretter tek ein ei utvida kartlegging (vurderingsskala med 6 svaralternativ) på 20% av elevane som skårar svakast

91 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/214 U62 SER/KVAKAR Utvalsaksnr Utval Møtedato 21/2017 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret Stormkongen Bryggeri - Tilverkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk Tilråding: Livsløpsutvalet tilrår: 1. Det vert gitt løyve for tilverking og sal av eigenprodusert alkoholhaldig drikk i gruppe 1 til Stormkongen Bryggeri Trond Hatlevik Borg (enkeltpersonforetak), Åheim med Trond Hatlevik Borg som ansvarleg for løyvet og Frode Slagnes som stedfortredar. 2. Salstider: Løyvet er avgrensa til å gjelde mellom kl og kl på kvardagar, og mellom kl og kl på laurdagar og dagar før heilagdagar. 3. Vilkår: Salsstaden skal delta på første mogleg kurs ansvarleg sal, når kommunen tilbyd dette. Dette gjeld minimum styrar og stedfortredar. Ved skifte (styrar og stedfortredar) gjeld same vilkår. Internkontrollrutinar skal innleverast til kommunen seinast 1 månad etter at vedtak er fatta. Det vert vist til rusmiddelpolitisk handlingsplan løyvedel; særleg vedk. salstid og vilkår. 4. Løyva gjeld fram til 30. september Løyvehavar må til ei kvar tid utøve løyvet i tråd med lovverk, forskrifter og rundskriv gitt i medhald av lovverket. 6. Styrar og stedfortredar må avlegge bestått kunnskapsprøve i alkohollova salsløyve før løyvet kan tre i kraft. 91

92 Vedlegg 1 Stormkongen Bryggeri- søknad om salsløyve alkoholhaldig drikk 2 Uttale: Borg Innovation - Søknad om tilvirkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 Samandrag av saka: Søknad frå Stormkongen Bryggeri, Åheim om tilverkingsløyve og salsløyve for eigenprodusert alkoholhaldig drikk i gruppe 1. Saksopplysningar: Borg Innovation (enkeltpersonforetak) v/trond Hatlevik Borg søkjer om tilverkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 (mellom 2,5 og 4,7 volumprosent alkohol); jfr. vedlagd søknad. Etter at vi mottok søknaden er namnet på foretaket endra til Stormkongen Bryggeri Trond Hatlevik Borg (enkeltpersonforetak). Ein skal drive produksjon og sal av eige øl, mjød og cider. Lokala er ein ombygd fjøs på gbnr 71/7 på Åheim. Trond Hatlevik Borg skal vere ansvarleg for løyvet, med Frode Slagnes som stedfortredar. Kunnskapsprøve i alkohollova - salsløyve vil verte avlagt. I kommunestyresak 115/2016 møte vart det gitt nye salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 for daglegvarebutikkane fram til I fylgje alkohollova 3-1b kan eit salsløyve utvidast til å omfatte tilverking av alkoholdig drikk som inneheld opp til 4,7 volumprosent alkohol. Den alkoholhaldige drikken som vert tilverka kan berre seljast frå den forretninga som har det salsløyvet som «tillatelsen» er knytta til og kan ikkje omsetjast på annan måte iflg. presisering i notat frå Helsedirektoratet. Dersom ein ynskjer å tilverke alkoholhaldig drikk for sal til andre stadar med sals- og skjenkeløyve, må ein søkje om statleg tilverkingsløyve. Med tilverking meiner ein produksjon av alkoholhaldig drikk. Eit slikt kommunalt salsløyve kan verte utvida til å gjelde tilverking og sal av eigenprodusert alkoholhaldig drikk opp til 22 volumprosent alkohol (gruppe 2). Her er det kompliserte reglar i forhold til produkt som ikkje er omfatta EØS-avtalen, blandingsforhold og kor stor mengde ein kan selje etc. Dersom det skulle vere aktuelt, må det sendast inn søknad om utvida løyve. I dette tilfellet er det no snakk om evt. å innvilge tilverkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1. Søknaden er sendt politiet, Nav, skatteetaten og Mattilsynet for uttale. Mattilsynet har gitt følgjande tilbakemelding: 92

93 Mattilsynet har ikkje registrert denne verksemda i sitt tilsynssystem pr dags dato. Mattilsynet har oversendt informasjon til verksemda, samt veileda kring registrering pr telefon, slik at dette vil verksemda ordne sjølve snarast. Skatteetaten har ingen merknader. Politiet har heller ingen merknader. Ein viser til vedlagd uttale frå Nav der det m.a. vert peikt på fylgjande: Sal kan kun skje frå eigen butikk. Evt. planar om nettsal bør avklarast. Eigne reglar for det. Som det går fram ovanfor omfattar eit evt. løyve berre sal frå eigen butikk og ikkje nettsal. Vurdering og konklusjon: I rusmiddelpolitisk handlingsplan løyvedel står det ingenting om tilverking og sal av eigenprodusert alkoholhaldig drikk. Det skal imidlertid førast ei restriktiv line til nye konsept. Det må takast stilling til om det skal opnast for tilverking og sal av eigenprodusert alkoholhaldig drikk i gruppe 1. Sidan det berre er vel eit halvt år sidan det vart gitt salsløyve til daglegvarebutikkane i samsvar med løyvedelen i rusmiddelpolitisk handlingsplan, vil ein foreslå at løyve vert innvilga på same vilkår som daglegvarebutikkane. Ein føreset at Mattilsynet følgjer opp dei hygieniske forholda kring produksjonen. Løyvet kan ikkje tre i kraft før styrar og stedfortredar har bestått kunnskapsprøve i alkohollova salsløyve. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Dette kan vurderast som eit trivselsskapande tiltak. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Kåre Kvangarsnes konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 ... (. MW vol ot? [ QH Vanylven kommune '. EMMER i Rådhuset ;.-. U k: Q. ; v/ Kåre Kvangarsnes FlSKA Deres ref: 2017/214 Vår ref: Vårdato: Uttale BORG Innovation Søknad om tilvirkingsløyve og salsløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1, datert Vi har sett gjennom søknaden og har fylgjande merknader: o Sal kan kun skje frå eigen butikk. Viss ikkje må ein ha statleg tilvirkningsbevilling.. Det bør avklarast om ein også har planar om nettsal, og i så fall fylgje særlege bestemmelsar for den type sal. o Søknaden har generelt lite informasjon om tilverking og lagring. Generelt må krava i alkohollova kapittel 6 møtast. Vi viser for øvrig til Rusmiddelpolitisk handlingsplan Med helsing NAV Vanylven (I'm, må tin/gatway? Ingri E. Nystøyl Leiar... NÅY.YÅNYFYEN Postadresse: Postboks 44' // 6139' FiS'K'A' ' Besøksadresse: Combisenteret, 2. etg // FISKA Tel: