Statusmelding for oppfølging av Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenestene i Bergen kommune

Transkript

1 Byrådssak 99/17 Statusmelding for oppfølging av Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenestene i Bergen kommune MSSO ESARK Hva saken gjelder: Denne saken presenterer status for oppfølging av «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helseog omsorgstjenestene i Bergen kommune » som ble vedtatt av Bergen bystyre i sak Bergen bystyre har bedt om en årlig rapportering på planen. I møte med utfordringene innenfor helse og omsorg er det et økende behov for forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best og hvordan tjenestene bør organiseres for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester til de som trenger det. Forskning har over lengre tid vært en selvfølgelig del av spesialisthelsetjenesten, mens man ikke har sett den samme utviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Byrådet ønsker at Bergen kommune skal være en foregangskommune som aktivt bringer frem relevante forskningsspørsmål og øker interessen for forskning på primærhelsetjenestene. Byrådsavdeling for helse og omsorg har siden 2014 hatt et samarbeid på forskning, innovasjon og utdanning med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Helse Bergen, Uni Research helse, Folkehelseinstituttet og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Samarbeidet har fått navnet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen. Det overordnede målet med satsingen er å styrke den kunnskapsbaserte utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Bergen kommune har med satsingen på Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen fått mye positiv oppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt, for kommunes aktive rolle i forskning, innovasjon og utdanning. Byrådet ser at dette arbeidet er fremtidsrettet og gir resultater som vil ha stor betydning for kommunens fremtidige tjenestetilbud. Det å skaffe ekstern forsknings- og innovasjonsfinansiering har vært en viktig videreutvikling av Kunnskapskommunen i Byrådsavdelingen for helse og omsorg har prioritert å være direkte involvert i mer enn 30 søknader til Forskningsrådet, Regionalt forskningsfond, Exstrastiftelsen og andre eksterne finansieringskilder. Dette har gitt nyttig erfaring med hva som kreves av Bergen kommune for å bli en likeverdig part i arbeidet for bedre kunnskap om hvilke tjenester som er til det beste for innbyggerne. For å involvere ansatte og samarbeidspartnere er det etablert viktige felles møteplasser for forskning, innovasjon og utdanning. I juni 2016 ble den første kommunale forsknings- og innovasjonskonferansen innenfor helse- og omsorgstjenestene arrangert. Her ble også kommunens første forsknings- og innovasjonspris delt ut. Prisen gikk til Kjell Krüger som er ansatt i avdeling for sykehjemsmedisin i Etat for alders- og sykehjem. Han fikk prisen for sitt viktige arbeid med å utvikle systemer som har bidratt til å heve kvaliteten på behandlingen i sykehjem. Systemet gir for eksempel en sikrere og mer presis overvåkning av medikamentbruk, ernæringsbehov og endringer i pasientens tilstand. Bergen kommune har innført dette ved alle sine sykehjem. 1

2 Byrådet er svært fornøyd med at satsingen på Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen har resultert i noen av Vestlandets første offentlige ph.d.-kandidater. Dette innebærer at Byrådsavdeling for helse og omsorg har ansatt to personer som nå forsker på heltid innenfor feltet barn og unge og innenfor feltet søvn og demens. Med dette er Bergen kommune godt i gang med å etablere et internt forskningsmiljø. Fra 2017 er også omegnskommunene invitert inn i samarbeidet. Involvering av omegnskommunene er en viktig satsing som vil bidra til at kommunene får en tydeligere stemme og større slagkraft for viktig forskning som er relevant for kommunene. Når Bergen kommune går sammen med flere kommuner øker også muligheten til å få eksterne midler til større og mer langsiktige prosjekter. Å være en pådriver for samarbeid om forskning, innovasjons og utdanning krever ressurser. Byrådet har derfor en visjon om å sette av 0,1 % av Byrådsavdeling for helse og omsorg sitt budsjett til intern finansiering av forskning-, innovasjons og utdanning. Den samlede FoU innsatsen i 2015 som er knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, anslås til vel 840 millioner. Dette utgjør anslagsvis kun en tiendedel av den samlede ressursinnsatsen innenfor medisinsk og helsefagligforskning dette året. (NIFU rapport 2016:32). Byrådet jobber for å øke ressursinnsatsen til kommunal helse- og omsorgstjenesteforskning. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen 2016 til orientering. Dato: 14. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg Vedlegg: Plan for forskning, innovasjon og utdanning Orientering om Smart omsorg Byrådssak 37/16 2

3 Saksutredning: Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen Det formaliserte samarbeidet om forskning, innovasjon og utdanning beskrevet i «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune » fikk i 2016 navnet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen. Samarbeidet ble etablert i 2014 med partene Bergen kommune ved Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (nå Høgskolen på Vestlandet), Uni Research Helse og Helse Bergen. I 2016 ble også Haraldsplass Diakonale Sykehus og Folkehelseinstituttet formelle parter av Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen. Partnerne i samarbeidet finansierer en felles rådgiver (FoU-rådgiver) som skal koordinere og ivareta samarbeidet, og være et bindeledd mellom kommunen og forskningsmiljøene. I 2016 ble det utviklet en ny logo for partene i samarbeidet. Formålet med logoen er å skape en felles tilhørighet til kommunen og gjøre samarbeidet kjent under en felles fane både lokalt og nasjonalt. Logoen ble utviklet i samarbeid med partene i Kunnskapskommunen. Sirkelen skal representere at kunnskap og utvikling er en kontinuerlig prosess, og den unøyaktige streken symbolisere at vi må tåle å prøve og feile for å oppnå ny kunnskap. Det er utviklet en egen nettside for Kunnskapskommunen med aktuelle saker, søknader, resultater av forsknings, innovasjons og utdanningsprosjekter og ulike arrangementer. Lenken til nettsiden er: Fra 2017 er også omegnskommunene invitert inn i samarbeidet. Åtte kommuner har så langt sagt ja til å bli med i det forpliktende samarbeidet. Dette er Radøy, Austrheim, Meland, Masfjorden, Osterøy, Voss, Vaksdal og Askøy. Kunnskapskommunen ledes av en styringsgruppe bestående av ledelsen fra de ulike aktørene og har følgende medlemmer: Nina Mevold, kommunaldirektør, Bergen kommune (leder) Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen Ole Gunnar Søgnen, rektor, Høgskolen i Bergen Reidar Jakobsen, fungerende forskningsdirektør, Uni Research Helse Clara Beate Gram Gjesdal, viseadministrerende direktør, Helse Bergen Marta Ebbing, fagdirektør helseregistre, Folkehelseinstituttet Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør, Haraldsplass Diakonale Sykehus 3

4 For å sikre tilstrekkelig fremdrift i samarbeidet er det etablert en prosjektgruppe som har fått i oppgave å utvikle og konkretisere satsingen. Prosjektgruppen har bred sammensetning med ansatte fra kommunen og forskere fra ulike fagområder 1. Prosjektgruppen møtes jevnlig og har hatt stor betydning for fremdriften i arbeidet med å følge opp planen for forskning, innovasjon og utdanning. Status for Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenesten i Bergen Kommune : «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune » skal styrke satsingen på kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester - i tråd med nasjonale føringer, og tydeliggjøre kommunens rolle innen forskning, innovasjon og utdanning. Ved å legge til grunn premisset om at kommunen ikke bare skal bli forsket på, men forske med skal planen legge til rette for forskning på områder som kommunen identifiserer som relevant. Bergen kommune ønsker å være i front med en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste kjennetegnet av høy kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester. Dette skal oppnås ved hjelp av forskning, kunnskapsbasert praksis, kompetente medarbeidere og innovativ utvikling. Å være en pådriver for samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning krever administrative og faglige ressurser. Byrådsavdeling for helse og omsorg opplever stor pågang fra forskningsmiljøene om deltakelse i konkrete forsknings- og innovasjonsprosjekter. Hvert forskningsprosjekt krever god involvering av ansatte i tjenestene. Dette er en aktivitet det ikke er avsatt midler til i etatenes driftsbudsjett og midler til frikjøp er derfor nødvendig. I planen skisseres derfor en visjon om å sette av 0,1 % av byrådsavdelingens budsjett til intern forsknings- og innovasjonsfinansiering. Målet er å bygge en solid struktur for forsknings og innovasjonsarbeid, som igjen kan bidra til flere eksternt finansierte forskningsprosjekter sammen med sterke fagmiljøer. I «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune » presenteres mål og tiltak for 8 ulike områder. Kapittel 6.7 i planen «involvering av ansatte og brukere» omtales under flere av de andre punktene og står derfor ikke som et eget punkt. Under følger en status for hvert av områdene: 1 Kartlegging Byrådsavdeling for helse og omsorg startet våren 2016 arbeidet med å kartlegge allerede eksisterende forsknings- og innovasjonsprosjekter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å dra nytte av resultatene fra avsluttete studier, og for å finne ut hvilke områder som mangler dokumentert kunnskap. Det er en stor og viktig jobb å få oversikt over den kunnskapen som foreligger om Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester og kartleggingen vil derfor fortsette i Infrastruktur for forskning «De viktigste grepene for å øke innovasjonsarbeid og innovasjonsevne i tjenesten handler om å forsterke de kommunale helse- og omsorgstjenestenes forsknings- og utviklingsinfrastruktur». (Meld. St. 26; s.69) Bergen kommune ønsker å medvirke og tilrettelegge for forskning ved å styrke infrastrukturene for forskning tilknyttet kommunens helse- og omsorgstjenester. Med infrastruktur mener vi systemer og 1 Mer informasjon om medlemmer av prosjektgruppen er tilgjengelig her: 4

5 strukturer som understøtter forskning og innovasjon, og som vil bidra til å møte samfunnets kunnskapsutfordringer. Tilgang på forskningsdata Forskning og innovasjon krever tilgang til gode og relevante data og dokumentasjon. Bergen kommune vil tilrettelegge for, og gjøre tilgjengelig data fra helse- og omsorgstjenestene for å sikre forskningsbasert kunnskap både som kunnskapsgrunnlag i utviklingsprosjekter, saksutredninger og til forskning. I den forbindelse er det etablert dialog om dette med to sentrale nasjonale miljøer, NSD - Norsk senter for forskningsdata og Folkehelseinstituttet. NSD lagrer, tilrettelegger og formidler data til forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Folkehelseinstituttet avdeling Bergen har et sterkt fagmiljø på helseregistre og helsedata. Her jobbes det blant annet med å samordne de sentrale helseregistrene og gjøre dataene mer allment tilgjengelig. Offentlig ph.d. Byrådsavdeling for helse og omsorg arbeider med å bygge opp et forskningsmiljø internt i kommunen. Et virkemiddel for å få dette til er å ansette forskere via ordningen med offentlig ph.d 2. Offentlig sektor ph.d. er et program fra Forskningsrådet som skal gi ansatte i offentlige virksomheter muligheten til å ta en ph.d.-grad i egen organisasjon. Stillingene finansieres 50 % av Forskningsrådet og 50 % av eget budsjett over en periode på tre år. Målet for Bergen kommune er å øke kompetansen og beholde denne internt i kommunen, også etter at doktorgraden er avsluttet. I 2016 ble det satt i gang en grundig prosess for å finne kandidater i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Responsen var god, og nivået blant kandidatene høyt. Prosjektgruppen for Kunnskapskommunen fungerte som rådgivningsorgan i prosessen med å velge ut aktuelle kandidater. To av kandidatene ble valgt ut. Dette var Gunnhild Johnsen Hjetland, med prosjektet «DEM.LIGHT, Lysterapirom for sykehjemspasienter med demens». Forskningsprosjektet skal undersøke effekten av en lysintervensjon på søvn, humør og funksjon hos personer med demens og ansatte i sykehjem. Dersom forskningen gir gode resultater er det stor overføringsverdi til hjemmeboende. Den andre kandidaten er Janiche Helen Pedersen med forskningsprosjektet «Ungdom, kropp og kroppsøving. Videregående elevers syn på egen kropp og erfaringer med ordinær og tilrettelagt kroppsøving». Målet med studien er å utforske ungdom sine erfaringer med og tanker om ordinær kroppsøving og tilrettelagt kroppsøving, samt deres forhold til egen kropp og fysisk aktivitet mer generelt. Frafall fra kroppsøvingsfaget er ofte en medvirkende årsak til frafall fra videregående skole. Medvirkning i forskning Byrådsavdeling for helse og omsorg vil delta i prosjekter som forsker med og ikke kun på kommunens helse- og omsorgstjenester slik at både ansatte og brukere involveres i forskningsprosessen. Det har de siste årene en positiv utvikling i hvordan forskningsmiljøene ser på kommunens rolle i forskningsprosjekter. Flere forskningsmiljøer tar nå kontakt tidligere i søknadsprosessene for å involvere kommunen fra starten. Vi vil søke om midler til kommunale ph.d.-stillinger fra eksterne forskningsprosjekter. Dette innebærer ekstern fullfinansiering av ph.d.-stillinger av eksterne midler til prosjekter på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og vil være et supplement til ordningen med offentlig ph.d. 2 Formålet med denne ordningens er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. Kilde: Forskningsrådet. 5

6 Akademiske bistillinger Byrådsavdeling for helse og omsorg jobber for å etablere akademiske bistillinger ba de for kommunalt ansatte i akademiske institusjoner, og for forskere i kommunen. Bettina Husebø er førsteamanuensis ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, er ansatt i en 20 % bistilling i Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune. Hun har publisert over 70 artikler i feltet vurdering og behandling av smerter hos personer med demens og adferdsforstyrrelser, omsorg i livets slutt og palliativ behandling. Mange av artiklene er skrevet i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere. Siden ansettelse i Bergen kommune i mai 2015 har hun vært involvert en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrift. I tillegg har Kjell Krüger, som er leder av seksjon for sykehjemsmedisin i Bergen kommune, en bistilling ved Senter for alders- og sykehjem ved Universitetet i Bergen,z og har publisert flere vitenskapelige artikler med Bergen kommune som referanse. Helsecampus Årstadvollen Helsecampus Årstadvollen er et klyngeprosjekt initiert av Universitetet i Bergen. Klyngen er en særlig satsing på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og samler sterke fagmiljøer i Bergensregionen under samme tak. Helseklyngen blir et kraftsentrum for tverrfaglig forskning innen de kommunale helseog omsorgstjenestene. Byrådsavdeling for helse og omsorg har en sentral rolle i Helsecampus Årstadvollen og skal disponere 700 m² i første byggetrinn som skal stå ferdig i Sammen skal man utvikle innovative helse- og omsorgsløsninger ved hjelp av fremragende forskning, utdanning og innovasjon. Byrådsavdeling for helse og omsorg vil blant annet etablere en fastlegepraksis med tverrprofesjonell profil. Her skal studenter fra ulike helseutdanninger ha praksisplass. I tillegg vil det være et visningsrom for hjelpemidler og velferdsteknologi. Visningsrommet skal samlokaliseres med høgskolens omsorgsteknologilab, og skal være et sted innbyggerne kan få kunnskap om nye løsninger innen velferdsteknologi og andre hjelpemidler for mestring av eget liv. 3 Forskningssamarbeid Byrådsavdeling for helse og omsorg har vært pådriver for å skape felles arenaer for partene i samarbeidet. Åpningskonferansen for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen ble arrangert 14. juni på Universitetet i Bergens campus. 275 plasser ble fylt opp på kort tid. Målet med denne første konferansen var å gjøre Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen kjent, både lokalt og nasjonalt. Programmet var variert med innledere fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementer, HelseOmsorg21- rådet 3, Folkehelseinstituttet, Norsk senter for forskningsdata og representanter fra samarbeidets parter. Bergen kommunes første forsknings- og innovasjonspris ble delt ut på konferansen. Prisen tildeles en forsker eller et forsknings- og innovasjonsmiljø som har gitt et viktig bidrag til utviklingen av helse- og omsorgstjeneste og de utfordringer Bergen kommune sta r overfor. 11 svært sterke kandidater ble nominert til prisen. En priskomite bestående av leder for komite for helse og sosial, hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet og representanter fra samarbeidspartnerne i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen ble nedsatt. 3 Rådet skal bidra til en samkjørt og helhetlig oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Rådet består av sentrale personer fra næringsliv, sykehus, universitetene og høyskolene, offentlig forvaltning, kommunesektoren og brukerorganisasjoner og ledes av Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet. 6

7 Vinneren av forskning- og innovasjonsprisen 2016 ble sykehjemsoverlege Kjell Krüger, avdeling for alders og sykehjem, Bergen kommune. Krüger fikk prisen for å ha utviklet et nytt elektronisk journal- og kvalitetssikringsprogram kalt GBD. Systemet gir en sikrere og mer presis overva kning av medikamentbruk, ernæringsbehov og endringer i pasienters tilstand. GBD er nå innført ved samtlige av kommunens sykehjem. Forsknings- og innovasjonsprisen vil deles ut årlig på konferansen for Kunnskapskommunen. I tillegg vil det fra 2017 også deles ut en utdanningspris. Byrådsavdeling for helse og omsorg og partene i Kunnskapskommunen gikk høsten 2016 i gang med planleggingen av en ny møteplass for Bergen kommune og ph.d.-kandidatene som forsker på kommunens helse- og omsorgstjenester. En halvdags ph.d.-samling med 44 påmeldte ble arrangert i februar Kommunen la frem noen av sine satsinger og forskningsbehov, og ph.d.-kandidatene presenterte sine forskningsprosjekt. Ph.d.-prosjektene representerte bredden i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Arrangementet fikk svært gode tilbakemeldinger både fra kommunens ansatte og ph.d.-kandidatene og vi ønsker derfor å gjøre dette til et fast arrangement. Samarbeid om eksterne midler Fra høsten 2015 til januar 2017 har Byrådsavdeling for helse og omsorg vært involvert i ca 30 større søknader til Forskningsrådet, Regionale forskingsfond med flere, om eksterne midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Et av de større prosjektene det ventes svar på, og som også fikk forprosjektmidler i 2016 er «Klinikk på tvers - bedre forløp for barn med sammensatte helseplager». Dette er et samarbeid med Haukeland Universitetssykehus. Målet med prosjektet er å utvikle en bedre samhandlingsmodell mellom kommunen og sykehus for barn med kroniske og sammensatte tilstander. Prosjektet skal gi grunnlag for en tverrfaglig samarbeidsarena på tvers av nivåene i helsetjenesten, rundt pasienten. Prosjektet skal føre til økt henvisningskompetanse i primærhelsetjenesten slik at barn og pårørende slipper unødig kontakt med spesialisthelsetjenesten. En slik behandlingsmodell vil på sikt også kunne overføres til andre pasientgrupper. I 2016 fikk senterleder ved senter for kunnskapsbasert praksis (HVL), Birgitte Graverholt, i samarbeid med Bergen kommune midler til et prosjekt på kunnskapsbasert praksis i sykehjem (10 millioner fra Forskningsrådet og 5 millioner i egenandel fra HVL). Målet med prosjektet er å redusere gapet mellom kunnskap og handling, mellom det man vet, og det man gjør i sykehjem. Blant annet skal man gjennom dette prosjektet skreddersy en videreutdanning for ledere i sykehjem og lage en modell for kvalitetsutvikling som kan brukes ved flere sykehjem. Kunnskapsbasert praksis som metode er overførbar til andre områder i helse- og omsorgstjenestene. 4 Rutiner for forskningshenvendelser Byrådsavdeling for helse og omsorg får ukentlig mange henvendelser om deltakelse i forskningsprosjekter, samarbeid om søknader om eksterne midler, deltakelse i ph.d.-prosjekter, og fra masterstudenter som ønsker å forske på Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester. I 2016 ble det utviklet et nettbasert skjema for forskningshenvendelser. Her må forskeren fyller inn en rekke opplysninger før kommunen vurderer deltakelse og samarbeid. Blant annet kreves en plan for finansiering, en plan for tilbakeføring av kunnskap, og en nøye beskrivelse av Bergen kommunes rolle i prosjektet. Det er også utarbeidet et eget nettskjema der alle ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester kan melde inn behov for eller ønsker om FOU-prosjekter. Skjemaet skal tas i bruk fra

8 5 Innovasjon Flere av byrådsavdelingens innovasjonsaktiviteter og prosjekter er knyttet til programmet Smart omsorg 4. Smart omsorg innebærer satsing på e-helse, tjenesteinnovasjon, brukerinvolvering og strategisk arealbruk. Smart omsorg-programmet er sammensatt av personer med tverrfaglig kompetanse; helsefag, tjenestedesign, plan og areal, IKT, samt solid prosjektkompetanse. Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom har sammen inngått et toårig forpliktende samarbeid med Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole (NHH) 5. Gjennom CSI sikrer byrådsavdelingen følgeforskning på en rekke av Smart omsorg-programmets prosjekter. Prioriterte områder for følgeforskning er tjenesteinnovasjon og brukerinvolvering. Videreutvikling av tjenestedesign som verktøy vil prioriteres, samt arbeidet for tjenesteinnovasjon og brukerinvolvering i egne tjenester (i samarbeid med andre bedrifter i nettverket). Byrådsavdeling for helse og omsorg ble i 2016 medlem av den vestnorske designklyngen DesignArena som jobber for å anvende, videreutvikle og bygge kompetanse innen designdrevet innovasjon. Byrådsavdelingen deltar også med to ansatte på DesignArenas «Design thinking»- utdannelse. Et av årets case for studentene på denne utdannelsen er hentet fra Smart omsorg-programmet til Bergen kommune og omhandler et helhetlig og tilgjengelig tilbud for hjelpemidler. 6 Utdanning Byrådsavdeling for helse og omsorg arbeider målrettet med kompetanseheving for de ansatte i tjenestene, og fremme kommunens behov for innhold i helse- og omsorgsutdanningene. I 2016 var det stor aktivitet på kompetanseområdet i BHO. Rundt 650 medarbeidere har deltatt i lengre utdanningsprogram som gir høyere formal kompetanse (studiepoeng/fagskolepoeng/fagbrev) eller i kompetanseprogram av kortere varighet som gir høyere realkompetanse. Bachelorprogrammet for sykepleie (4-årig deltid) ble videreført. Dette er et godt innarbeidet program i samarbeid med HVL med til sammen ca. 60 deltakere i Det ble også etablert et 4-årig deltids bachelorprogram i vernepleie. Dette er et samarbeid med Høgskolen VID og Os kommune. Bergen kommune har til sammen 31 medarbeidere med i dette bachelorprogrammet. I tillegg fikk 80 medarbeidere fagbrev. Byrådsavdeling for helse og omsorg samarbeider også med utdanningsinstitusjonene om å tilby både fagarbeidere og profesjonsutdannede flere ulike studiepoengbaserte eller fagskolepoengbaserte videreutdanninger. Byrådsavdeling for helse og omsorg deltar i et tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS). TVEPS er et senter som trener helse- og sosialfagstudenter i Bergen i tverrprofesjonelt samarbeid. Senteret drives av Det medisinsk odontologiske fakultet, Det psykologiske fakultet, Griegakademiet og Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen, Helsetjenestene i Fjell kommune og Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen kommune. TVEPS legger til rette for at studenter får praksiserfaringer i Bergen kommune. Grupper på 3-5 studenter fra ulike helseprofesjonsutdanninger undersøker pasienter/brukere ut i fra en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Så langt har studenter fra medisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, jordmor, musikkterapi, ergoterapi, psykologi, klinisk ernæring, tannpleie, odontologi, vernepleie, manuellterapi, sosionom og juss vært ute i denne typen praksis. 4 Viser til Orientering om programmet Smart omsorg, Byrådssak 377/16. 5 Andre parter i denne innovasjonsklyngen er blant annet Copenhagen Business School, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Telenor, Abelia, Virke, Posten Norge og Sintef m.fl. 8

9 I tillegg har byrådsavdelingen påbegynt arbeidet med en strategisk kompetanseplan som skal tydeliggjøre våre mål innen kompetanseutvikling, og presentere strategier for utdanning og opplæring, rekruttering og samarbeid med utdanningsinstitusjonene. 7 Kunnskapsbasert praksis for å sikre pasient- og brukersikkerhet Kunnskapsbasert praksis er en metode som skal sikre at praksis i tjenestene er basert på innhenting av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Høsten 2015 startet 30 ansatte i Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester på videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis på Høgskolen i Bergen. Etter fullført videreutdanning ble ansatte sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten invitert til å utvikle nye konkrete fagprosedyrer basert på det de hadde lært om kunnskapsbasert praksis. I 2016 ble det utarbeidet 6 fagprosedyrer 6 der flere av disse nå er nasjonale tilgjengelig fagprosedyrer gjennom Helsebiblioteket.no 7. Oppsummering Forskning og innovasjon er nødvendig for at kommunen skal kunne utvikle og drive gode helse- og omsorgstjenester. Gjennom samarbeid med relevante forskningsmiljø og andre kommuner kan vi dra nytte av hverandres erfaringer og felles prosjekter. I 2016 har Byrådsavdeling for helse og omsorg oppnådd flere av målene i planen for forskning, innovasjon og utdanning. Vi har blant annet etablert et formelt samarbeid med de viktigste forsknings- og innovasjonsaktørene, vært involvert i ca. 30 søknader til Norges Forskningsråd og ansatt to stipendiater gjennom offentlig ph.d.- ordningen. Disse prosessene har bidratt til viktige erfaringer både for kommunen og våre samarbeidspartnere. Vi har blitt en mer kompetent samarbeidspartner i utviklingen av nye forsknings- og innovasjonsprosjekt. Samtidig har forsknings- og innovasjonsmiljøene fått en økt forståelse for kommunens forutsetninger og behov. I 2017 skal Byrådsavdeling for helse og omsorg bygge videre på det gode grunnlaget som er lagt ned i 2016, og fortsette arbeidet for gode kunnskapsbaserte og innovative helse- og omsorgstjenester. Vi skal etablere et godt samarbeid også med våre omegnskommuner. Forskningsaktiviteten i primærhelsetjenesten er fortsatt marginal sammenlignet med spesialisthelsetjenesten. Byrådsavdeling for helse og omsorg har som mål og sette av 0,1 % av sitt budsjett til forskning, innovasjon og utdanning. Til sammenligning setter Helse Bergen av ca. 4 % av sitt årlige budsjett til forskning. Den samlede FoU innsatsen i 2015 som er knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, anslås til vel 840 millioner. Dette utgjør anslagsvis kun en tiendedel av den samlede ressursinnsatsen innenfor medisinsk og helsefagligforskning dette året. (NIFU rapport 2016:32). Med de demografiutfordringene vi står ovenfor og med stadig flere ansvarsområder overført til kommunen fra staten, er det stadig viktig å fortsette arbeidet med å bygge opp en sterk kunnskapsorganisasjon i kommunens helse- og omsorgstjenester. 6 Følgende fagprosedyrer ble utviklet i 2016: Stell av permanens blærekatarr hos hjemmeboende pasienter, Smitteverntiltak i hjemmebaserte tjenester, Jebsen-Taylor håndfunksjonstest- pålitelig måling av barns håndfunksjon, Gruppetrening for pasienter med hoftebrudd, Koordinator og Individuell plan i primærhelsetjenesten, Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten. 7 Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell 9