Gjøre kjent BIM-relevante deler av Statsbyggs IKT-strategi

Transkript

1 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV 2 Nivå 1 Digital strategi for Statsbygg overordnet Formål Oppfølgingsansvar Utføres av Gjøre kjent BIMrelevante deler av Statsbyggs IKTstrategi PL PL Underordnet prosedyren F21100 Etablere og vedlikeholde BIMstrategi Henvisninger F21102 Nivå 2 Digital prosjektstrategi (mal) F21103 Nivå 3 BIM og digital samhandling prosesser, roller og ansvar (veiledning) F21104 Nivå 4 Digital PAbok for prosjekterende og/eller utførende i Statsbyggprosjekter (veiledning/sjekkliste) Statsbyggs BIMmanual (siste gyldige versjon) Innledning En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags «fremtidsdrøm». Litt mer konkretisert omtales dette ofte også som et «målbilde». Digital informasjon er informasjon hvor alle opplysningene (data) er lagret som tallverdier i datamaskiner. En «digital visjon» eller et «fremtidig digitalt målbilde» som Statsbyggs IKTstrategi kaller det, er et bilde av hvordan vi ønsker at Statsbygg skal benytte datamaskiner med sin maskinvare, programvare, nettverk, dataformater, dataprotokoller mv. for effektivt å understøtte vår overordnede visjon, verdier, strategiske mål, og definerte kjerneprosesser. En strategi er en plan av handlinger med en hensikt om å nå et spesifikt, langsiktig mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe skal gjøres. Det handler om «å gjøre de riktige tingene». Statsbyggs IKTstrategi «fanger» dette, og danner dermed de overordnede rammene (her: Nivå 1) i det enkelte Statsbyggprosjekt. Dette Nivå 1 dokumentet blir dermed det samme som relevante deler av Statsbyggs IKTstrategi. Nedenfor gjengis derfor de punktene fra IKTstrategien som anses som direkte relevante for formålet som Nivå 1dokument, men hele den vedtatte IKTstrategien er selvfølgelig til enhver tid gyldig. Hele Statsbyggs IKTstrategi ligger på Statsbyggportalen under hovedvalget «Virksomhetsstyring» se under «Tematiske strategier» i høyre kolonne. DOCULIVENR REVISJON FAG OG METODEANSVARLIG FP

2 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV 2 Digitalt målbilde Statsbygg vil fokusere mot fem hovedområder som til sammen danner et fremtidig digitalt målbilde. I. Statsbygg har én felles digital modell av alle relevante bygg i forbindelse med nye byggeprosjekter og større vedlikeholdsprosjekter. Denne digitale modellen ligger til grunn for samhandling i prosjektgjennomføringen, og overleveres «som bygget» til eier og eiendomsforvaltning. Den digitale modellen skal utgjøre et felles grunnlag for videre forvaltning og utvikling av Statsbyggs bygninger. II. Statsbyggs eiendommer og bygninger har effektiv drift gjennom høy grad av digitalisering. Digitalisering av eiendommer og bygninger fører til mer effektiv drift og lavere driftskostnader gjennom bl.a. bruk av sanntidsinformasjon til styring og analyse. Pilotbygg brukes for å prøve ut digitale teknologier. III. Statsbygg samhandler digitalt med kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. Digital samhandling benyttes i utstrakt grad både internt og eksternt mot kunder og samarbeidspartnere. IV. Statsbygg benytter digitalisering til å fremme innovasjon i bygge og eiendomsnæringen. Statsbygg utnytter digital teknologi til å teste teknologi og utvikle nye løsninger og tjenester, bl.a. basert på innspill fra ansatte og digitale trender. Kunder, leverandører og akademia inviteres inn i utviklingsprosessene for å dra nytte av hverandres innsikt. DOCULIVENR REVISJON FAG OG METODEANSVARLIG FP

3 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Prosjekt nr: <xxxxxxx> Prosjektnavn: <Navn> Fase: <Fasenavn> Prosjekteier: <Navn> Prosjektleder: <Navn> DATO SAKSNUMMER GODKJENT PL _PRV.siste_godkjenner_2 _PRV.siste_godkjenner_1 flettetekst_godkjent_dokument_nb NO Nivå 2 Digital prosjektstrategi En strategi som utgår fra den langsiktige digitale strategien for Statsbygg skal konkretiseres for det enkelte Statsbyggprosjekt. Denne prosjektvise strategien skal angi hvilke digitale ambisjoner det enkelte prosjekt har for å virkeliggjøre den overordnede strategien. På dette nivået er det gjerne hensiktsmessig med en «tippekupong» der man haker av for relevante forutsetninger, ambisjoner, formål og samhandlingsmåter som er vanlige å benytte, og der man eventuelt supplerer i «tippekupongen» med andre forhold konkret som er relevante for prosjektet. NB! På dette nivået skal man angi hva som skal gjøres, ikke hvordan (det skjer på Nivå 3 og 4). Sett kryss i feltene for de formål som anses relevante i de aktuelle fasene. Første fase her gjelder angitt «oppstartsituasjon» når prosjektering starter i byggeprosjektet, dvs. det som er gjort på forhånd. Gråmerkede felter er felter som man normalt ikke vil krysse av for, men det kan likevel være relevant i enkelttilfeller. BIM Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 1. Ikke et BIMprosjekt. Avvik fra standard: Skal begrunnes og forhåndsgodkjennes). Referanse til godkjent avvik: D visualisering og generell kommunikasjon med prosjekterende, utførende, sluttbrukere, oppdragsgiver mv. 1 AV 7

4 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 3. Tverrfaglig prosjekteringskontroll, med faglig koordinering og kollisjonskontroll 4. Areal og volumkontroll sammenligning mellom romprogram og prosjekterte arealer, romhøyder mv. 5. Utstyrskontroll sammenligning mellom planlagt/programmert utstyr og prosjektert utstyr som er avtalt at skal modelleres 6. Grovt mengdeuttrekk for budsjett, enkle klimagassberegnings og kontrollformål 7. Konsistente 2Dtegninger og skjemaer generert fra «native»bim (originalmodellen) 8. Modellering av byggegrop (geometri, mengder mv.). Skal være mulig å ta ut filer (LandXML mv.) for maskinstyring (CRC) 9. Utomhusplan og landskapsmodeller (LARK) 10. Energi og inneklimasimulering ved import og utnyttelse av objekttyper og utvalgte egenskaper i BIM (typisk bruk av programvare som IDA ICE o.l.) 11. Klimagassberegninger, corbon footprints, CO 2 ekvivalenter og andre «grønne» simuleringer for miljøformål (f.eks. solfangstpotensiale på tak) 12. Akustisk simulering ved import av forenklet geometri fra BIM tilpasset bruk til akustiske formål 13. Analyse av lys/skyggeforhold 14. Belysningsforhold og planlegging av belysningsanlegg ved utnyttelse av dagslys 15. Vindanalyser, analyse av snøfokking osv. 2 AV 7

5 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 16. Bruk av modellen til logistikkhåndtering / trafikkanalyse (be «avatar» (person, person i rullestol, båre, tralle, truck, bil, traktor osv.) transversere modellen for å finne problemområder «for trangt») 17. Personforflytningssimulering (crowd simulation) basert import av BIM med egenskaper som definerer «flaskehalser» ved innganger, trappeløp, heiser, innsnevringer osv. 18. Tilgjengelighetsanalyse for universell utforming (UU) ved bruk av BIM 19. FDVinnsamling av entreprenørs produktinformasjon etter BIMimport av systemer og komponenter, og stedfesting av produktene mot BIMen, med etterfølgende BIMeksport til FDVsystemer 20. Sluttfasekontroll sjekk av rom, soner, systemer mv. mellom programmert og som bygget 21. Detaljert mengdeuttrekk (på NS 3420 elementnivå eller bedre) egnet som grunnlag for prising mv. 22. Fremdriftsplanlegging med ressursallokering (timer, kostnader osv.) («4D») ved 4Degenskaper i BIM på objektnivå 23. Kostnadsplanlegging (5D) ved 5Degenskaper (kostnadspådrag) i BIM på objektnivå 24. Sprengningssimulering (blast simulation terrorsikkerhet) ved import av BIM med egenskaper som kan brukes til å vurdere virkninger av angitt bombelast på angitt sted osv. 25. Etablering av «kontrollområder» i BIM, for bruk ved Lean Constructionprosjekter 3 AV 7

6 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 26. Utnyttelse av BIM for «robotisering» av visse typer utførelse på byggeplass (typisk hullboring for oppheng i tak «drillrobot» 27. Sammenligning av «som faktisk bygget» ved å scanne bygget (laserscanning eller fotogrammetri), samlagre og finne avvik mellom modellert BIM og faktisk utført arbeid på byggeplass 28. Dokumentere faktiske kulverter, rør, kabler mv. som as built følg detaljert anvisning fra Statsbyggs GISpersonell i FP for hvordan dette skal leveres iht. «SOSI Ledning» i GMLformat GIS Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 29. Etablere et geografisk masterdatasett for prosjektet basert på klippet digitalt kartgrunnlag fra karttjenesten: teknisk grunnkart (FKB), ortofoto, matrikkeldata, offentlig tilgjengelige laserdata, plankart etc. 30. Etablering av lokalt prosjektorigo i henhold til veileder. Dette er nødvendig for all tverrfaglig utveksling av data og analyser mellom BIM, CAD og GIS 4 AV 7

7 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål 31. Etablere en katalog over offentlig tilgjengelige karttema, f.eks. naturfarer aktsomhet, naturtyper, geologi, kulturminner, demografi, klima etc. 32. Etablere en 3D terrengmodell av omkringliggende omgivelser basert på offentlige kartdata, inklusiv bygninger, omgivelser og infrastruktur. 33. Teknisk infrastruktur og «under bakken» modell 34. Fremstille digitalt modellgrunnlag til bruk i bl.a. arkitektkonkurranse, basert på ovenstående punkter 35. Geografiske analyser og studier etter behov, eksempelvis egnet lokasjon, risiko og sårbarhet (ROS), transport/kjøretid/demografi, sol/skygge/sikt, terrenganalyser, volumstudier, masseestimering på flat tomt etc. 36. Etablering av lokalt prosjektorigo i henhold til veileder. Dette er nødvendig for all tverrfaglig utveksling av data og analyser mellom BIM, CAD og GIS 5 AV 7

8 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Samhandlingsmåter Sett kryss i feltene for de samhandlingsmåtene som anses relevante i de aktuelle fasene. Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål A. Aktiv bruk av oppdatert kravdatabase (i Statsbygg benyttes normalt drofus til dette) krav i databasen sammenlignes med prosjekterte løsninger i modeller B. Filbasert utveksling av prosjekterte fag og sammenstillingsmodeller på webhotel med avtalte intervaller (typisk 14 dager i perioder med normal aktivitet) C. Filbasert utveksling av kommentarer, feil, mangler mv. («issues») i modeller på webhotel (kan bruke åpent BCFformat for dette, eventuelt mer manuelt PDF eller Excel) D. Bruk av sammenstillingsmodeller med visninger for aktiv bruk i prosjektmøter mv (typisk håndtering av Solibri Model Checker av utnevnt person i PG eller i Statsbygg) E. Bruk av rapporterte «issues» i modeller aktivt i prosjektmøter (typisk vise påpekte feil/mangler i Solibri Model Checker eller et CADsystem som støtter BCFimport) F. Bruk av data fra modeller til å analysere trendkurver for modellutvikling for prosjektbehov (f.eks. utvikling i antall kollisjoner av gitt type mellom to fag ukeforuke) G. Benytte felles modellserver for å holde åpne modeller (dvs. ikke filbasert utveksling) H. Utveksling av kommentarer, feil, mangler mv. i modeller på felles, åpen meldingsserver (typisk BCFserver) 6 AV 7

9 IKKE AKTULET Tidligfase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Som bygget Kommentar B0B1B2 B3.1 B3.2 B4.1 B4.2 B5 Beslutningport iht. Statsbyggs prosjektmodell Ref. Formål I. Mot byggeplass: Bruk av «BIMkiosker» for å tilgjengeliggjøre modeller med predefinerte views for ulike håndverkere, mulighet for å måle i modeller, og tilgang til alle tegningssett 7 AV 7

10 PROSJEKTMODELLEN BIM F21103 Nivå 3 BIM og digital samhandling prosesser, roller og ansvar 1 AV 10 Formål Oppfølgingsansvar Utføres av Gi grunnlag for å utarbeide et dokument som beskriver hvordan prosjektets konkrete formål med å bruke BIM skal gjennomføres PL PL/BIMekspert i FP (FPB) / eventuelt delvis av PG Underordnet prosedyren F21100 Etablere og vedlikeholde BIMstrategi Henvisninger F21101 Nivå 1 Digital strategi for Statsbygg overordnet (veiledning) F21102 Nivå 2 Digital prosjektstrategi (mal) F21104 Nivå 4 Digital PAbok for prosjekterende og/eller utførende i Statsbyggprosjekter (veiledning/sjekkliste) Statsbyggs BIMmanual (siste gyldige versjon) 1. Innledning En strategi som utgår fra den langsiktige digitale strategien for Statsbygg skal konkretiseres for det enkelte Statsbyggprosjekt. Denne prosjektvise strategien skal angi hvilke digitale ambisjoner det enkelte prosjekt har for å virkeliggjøre den overordnede strategien. På nivå 2 er det gjerne hensiktsmessig med en «tippekupong» der man haker av for relevante ambisjoner og formål som er vanlige å benytte, og eventuelt supplerer med andre forhold konkret. I dette dokumentet (nivå 3) beskrives hvordan en digital samhandling i forbindelse med BIM/GIS skal skje (på et overordnet nivå), og hva som forventes forskjellige roller i. Hvilke prosesser/formål BIM og digital samhandling skal understøtte, er beskrevet i nivå 2 dokument; «Digital strategi for Statsbyggprosjekt». Nivå 4 dokumentet «BIM gjennomføringsplan for Statsbyggprosjekt» beskriver konkrete føringer/valg for de som skal modellere på det aktuelle Statsbyggprosjektet. Dette kan være hvilke programvare versjoner, koordinatsystem, valg av prosjektnullpunkt og rotasjon, tilpasninger av BIM manual osv. 2. Forventet arbeidsflyt 2.1. Byggeprosjekt krav (bruk av drofus) Utgangspunktet for prosjekteringen skal være kravene gitt i rom og byggeprogrammet. Disse kravene skal etableres i en drofus kravdatabase og skal til enhver tid skal holdes oppdatert. Nye eller endrede krav skal først godkjennes av prosjektledelsen og deretter legges inn i drofus. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

11 PROSJEKTMODELLEN BIM F21103 PG skal kontinuerlig holde BIM modellene oppdatert iht. kravene som er gitt i drofus. Oppdateringen kan skje enten via plugins eller via IFC, det er opp til PG å benytte den metoden som passer best (se figur 1). 2 AV 10 Figur 1: Informasjonsflyt mellom byggherrekrav i drofus og innsynsmodell i Solibri 2.2. BIM modell krav (BIM manual) BIMmodellen(e) skal ha den struktur og innhold som i utgangspunktet er gitt i Statsbyggs BIMmanual, men som er prosjekttilpasset ut fra bestemte BIM formål i gitt fase (som er gitt i Nivå 2 dokument). Den prosjekttilpassede BIMmanual skal utarbeides av PG og godkjennes av Statsbyggs BIM ressurs i prosjektet Generell bruk av BIM modeller i prosjektet BIM modellen skal benyttes aktivt i prosjektmøter. BIMmodellen skal være det naturlige utgangspunktet for diskusjoner, avklaringer, evaluering av løsninger og oppfølging underveis i prosjekteringen. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

12 PROSJEKTMODELLEN BIM F BIM oppstartsmøte I oppstarten av et prosjekt, skal det så tidlig som mulig gjennomføres en testcase for å avklare og trene på hvordan PG er i stand til å mestre samhandling på tvers med alle BIMverktøyene i prosjektet. Det skal etableres og gjennomgås rutiner i PG sin BIM gjennomføringsplan (nivå 4 dokument) som bl.a. angir hvordan PG skal jobbe opp mot drofuskrav (f.eks. arealkontroll), oppfølging av tverrfaglig kontroll via BCF (BIM Collaboration Format), hvilke programvare (med versjon) og tilhørende plugin s/addon s som skal benyttes i prosjektet, og bestemmelse av prosjektorigo/retning (se sjekkliste i vedlegg 1) Grunnlagsmodeller Et detaljert og riktig prosjekteringsgrunnlag er viktig i alle prosjekter. I rehabiliteringsprosjekter skal det derfor så tidlig som mulig etableres en «asis» BIMmodell av den eksisterende situasjon. Dette gjøres normalt med laserscanning eller innmåling av eiendommen/bygget. Utomhusgrunnlagsmodeller kan også tilrettelegges med utgangspunkt i tilgjengelige offentlige kartdata og/eller punktskyer fra bakke eller luft. Slike utomhus modeller vil typisk inneholde eksisterende situasjon med terreng, veiflater, bygninger mm. og kan i tillegg suppleres med detaljert informasjon om teknisk infrastruktur over og under bakken Tverrfaglig kontroll, oppfølging og rapportering Prosjektet skal etablere en felles innsynsmodell/sammenstilingsmodell i Solibri ifm. tverrfaglig kontroller (se figur 2), og Statsbyggs regelsett i Solibri skal alltid benyttes som utgangspunkt for de tverrfaglige kontrollene. Resultatet skal vises i Kontrollrapport fra tverrfaglig kontroll. Denne kontrollrapporten med trendkurve på antall kollisjoner (se figur 3) skal være en del av månedsrapporten til prosjektleder. 3 AV 10 "Graden av kollisjoner" må vurderes ut fra hvilken fase prosjektet er i. I tidligfase så modelleres man mer prinsipielle løsninger, og kravene til kollisjoner må tilpasses dette. Normalt intervall for tverrfaglige kontroll i Solibri, er hver 14. dag i skisse/forprosjektfasen, og hver uke i detalj/byggefasen i prosjektet dersom annet ikke er avtalt. Regelsettet for de tverrfaglige kontrollene i Solibri lager en rapport som angir en detaljert oversikt på status for prosjekteringsunderlaget. Hver fagdisiplin har ansvaret for at reglene i Solibri for eget fag alltid er oppdatert. Ideelt sett skal all tverrfaglig koordinering være gjennomført ved delmilepel (gitt som delfase 5 i Statsbygg BIM manual) i en gitt prosjekteringsfase, og det skal være gjort en review i plenum av modellleveranse før modellene låses. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

13 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV 10 Figur 2: Innsynsmodell/sammenstillingsmodell Figur 3: Eksempel på trendkurve på antall kollisjoner mellom fag FDV PG skal allerede i skisseprosjektfasen foreslå hvordan de skal strukturere FDVinformasjon og bruk av TFM (Tverrfaglig merkesystem; PA 0802) og hvordan koding av objekter i forhold til NS3451 og TFM skal gjøres. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

14 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV Anvendelse av BIM i prosjektprosessen Med en strukturert rapportering i Solibri og aktiv bruk av drofus, besitter PL/PRL et unikt styringsverktøy for prosjektet. Informasjonen i BIMmodellene vil i tillegg kunne brukes opp mot fremdrifts og økonomirapportering. Modellene skal benyttes aktivt i møter. Informasjon fra BIMmodellene kan benyttes i alle faser av prosjektet. Noen av punktene vil være mer egnet etterhvert som detaljeringen i modellene øker, men prosjektet må uansett benytte seg av alle punktene på basisnivå. 4. Roller og ansvar for digital samhandling basert på BIM 4.1. Generelt Informasjonen i modellene går på tvers av alle fag. Det er derfor viktig at alle som er involvert i prosjektet, har en aktiv rolle i forhold til å benytte informasjonen både inn mot hvert enkelt fag, på tvers av fag, og inn mot prosjektstyring. Kvaliteten på informasjon i modellen vil også være helt avgjørende for å oppnå en god beskrivelse, modell, eller tegningsunderlag til entreprenør Prosjekteier (PE) Prosjekteier (PE) har ansvar for å godkjenne ev. avvik fra Statsbygg sitt generelle krav om at alle byggeprosjekter skal benytte BIM. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

15 PROSJEKTMODELLEN BIM F Prosjektleder (PL) Prosjektleder har et overordnet ansvar for at prosjektets digital samhandlingsplan blir etablert og gjennomført. PL har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Få utarbeidet en prosjekttilpasset BIM strategi (vha. Statsbygg sine BIM ressurser). 2. Bestille kurs i drofus/tida for PG. 3. Sørge for at det utarbeides rutiner for etablering og vedlikehold av byggherrekrav i drofus. 4. Sørge for at nødvendig rapportering av modellstatus (modellkvalitet, kollisjoner) gjennomføres. 5. Kjenne til drofus (rommodul, utstyrsmodul og TIDA) for overordnet vite om kontroll muligheter som f.eks. arealkontroll. 6 AV Kjenne til Solibri for å være i stand til å styre prosjektet (navigering, visualisering), og overordnet vite hva regelsjekking og informasjonsuttrekk gjør. 7. Kjenne til sentrale BIMbegreper og hvordan BIM skal benyttes, inklusive typiske fordeler og ulemper. 8. Kjenne til prinsipper for digital samhandling med GIS Prosjekteringsleder (PRL) PRL har en nøkkelrolle for aktiv anvendelse av digital samhandling i forbindelse med sin rolle som prosjektleder for prosjektering. PRL har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Allokere digital samhandlingsressurser fra BIM/GISgruppen for initiering/oppstart. 2. Bestille tilgang til web hotell. 3. Arrangere digital samhandling/oppstartscase (se vedlegg 1). 4. Sørge for at BIMmodellen benyttes aktivt i alle prosjektets møter. 5. Kontrollere arealstatus fra drofus (egen rapport i drofus, nivåstyrt). 6. Kontrollere endringer av byggherrekrav i drofus. 7. Etterspørre oppfølging av tverrfaglige oppfølgingsrapporter (BCF). 8. Kjenne til forskjellige metoder for å etablere prosjekteringsgrunnlag (scanning, modellering, formål, kostnader, nivå/lod), også utomhus Prosjekteringsgruppeleder (PGs representant) Prosjekteringsgruppeleder har en nøkkelrolle for aktivt å få PG til benytte digital samhandling på en best mulig måte. Prosjekteringsgruppeleder har ansvar for å ivareta følgende mht. digital samhandling: REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

16 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV Bidra som en koordineringsfunksjon i oppstartscase for digital samhandling. 2. Koordinering av trendkurver fra Solibri opp mot økonomi og fremdrift (bestemme nivå på antall kollisjoner). 3. Følge opp tverrfaglig rapportering i Solibri. 4. Rapportere arealstatus fra drofus (egen rapport i drofus, nivåstyrt). 5. Rapportere byggherrekravendringer i drofus. 6. Følge opp utveksling av tverrfaglige rapporter i BCF. 7. Kunne benytte Solibri aktivt i møter Statsbyggs Fagressurser Fagressursene er med på å utarbeide kravene i rom og byggeprogram og kontrollere leveranser fra PG. Fagressursene har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Utarbeide kravspesifikasjon (tilsvarende byggeprograminnhold ) innen sitt fag i drofus. 2. Fremskaffe digitalt kartgrunnlag av Statsbyggs GISressurser/Kartportalen 3. Fremskaffe digitale grunnundersøkelsesdata fra Statsbyggs RIGressurs/geoportal. 4. Gjøre stikkprøve kontroll av fagmodell med bruk av grunnleggende funksjoner i Solibri (navigere i modell, skru av og på objekter, snitte i modellen mv for å foreta visuell kontroll, kollisjonskontroll og generell modellsjekking). 5. Kontrollere PGs og ENT sin bruk av FDVinnsamlingsverktøy (TIDA). 6. Foreta informasjonsuttrekk (mengder) fra BIM PGs BIM koordinator (PGBIMK) PGs BIM koordinator har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Sørge for at det utarbeides en BIMmanual/BIMgjennomføringsplan for prosjektet som definerer rammer for utarbeidelse av BIMleveransene, samt holde denne oppdatert. 2. Sørge for at disiplinene leverer BIMfagmodeller som avtalt og sette disse sammen i en innsynsmodell. 3. Utføre kvalitetskontroll av BIMmodellene (at krav i BIMmanual følges) og dokumentere denne for evt. videre oppfølging (BCF). Herunder ligger kontroll av modellstruktur for hvert av fagene, bruk av felles prosjektnullpunkt og SIenheter, riktig bruk av bygg, etasje, system, sonestrukturer, gjenbruk av romobjekter som programarealer fra drofus hvis aktuelt, sjekk av at fellesobjekter mellom flere fag (f.eks. dekker) er modellert samsvarende mellom fagene, og en REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

17 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV 10 grovsjekk av informasjonsnivå (LOD) i BIMmodell i hovedsak ser ut til å følge den aktuelle BIMmanual (den detaljerte sjekken av dette gjøres av det enkelte fag). 4. Gjennomføre tverrfaglig kontroll ved hjelp av Solibri og dokumentere denne kontrollen for videre oppfølging (BCF). 5. Støtte PGK/PGK/PRL med arealkontroll. 6. Gi innspill til evt. nye anvendelser av BIM i prosjektet. 7. Holde PGK og Statsbygg løpende orientert om viktige avgjørelser, problem som måtte oppstå og om arbeidsoppgavenes utvikling. 8. Koordinere programvare og versjoner PGs BIMfagansvarlig (BIMA) BIMA er ansvarlig for at fagdisiplinens BIMleveranse er i henhold til prosjektets BIMmanual, og at eventuelle avvik dokumenteres og formidles til BIMkoordinator for prosjektet. BIMA har myndighet og ansvar til å ta opp forhold knyttet til BIM i disiplinen. Arbeidsoppgaver: 1. Sørge for at utarbeidelsen av BIMleveranser er i henhold til kontrakt for sin fagdisiplin. 2. Bidra i utarbeidelse av prosedyrer og rutiner for bruk av BIM i prosjektet og dokumentere disse i prosjektets BIMgjennomføringsplan. 3. Kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre BIMfagmodell som underlag for innsynsmodell. 4. Parametersette/justere/endre regelsett i Solibri for bruk i sin fagdisiplin. 5. Foreta informasjonsuttrekk (mengder) fra BIMmodell for sin fagdisiplin. 6. Etablere system/komponent struktur basert på BIMmodell for FDVformål i sin fagdisiplin PG deltager (ARK, RIx) Hver PGdeltager (ARK, RIx) er ansvarlig for at prosjektering gjøres med de BIMverktøy som er bestemt, samt at det modelleres i henhold til prosjektets BIMmanual. Evt. avvik dokumenteres og formidles til PGs BIMfagansvarlig. Hvert enkelt fag skal selv fortløpende gjennomføre kontroller for aktivt å koordinere seg selv best mulig opp mot de andre fagene. Hver PGdeltager (ARK, RIx) har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Modellere prosjektert løsning iht. krav gitt i Statsbyggs BIMmanual. 2. Beherske drofus rom, utstyr og FDVinnsamlingsmodul (TIDA). 3. ARK må kunne benytte drofus CADplugin (Revit, ArchiCad). REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

18 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV Følge opp utveksling av tverrfaglige rapporter i BCF ENTs BIM koordinator (ENTBIMK) Ved bruk av BIM modeller på byggeplass, skal man i utgangspunktet skal man tilstrebe å utnytte BIM modell fra PG mest mulig uten å være nødt til å legge til ny informasjon i selve BIM modellene eller endre på disse. Men det vil være behov gjøre regelsjekk samt legge inn klassifiseringer i Solibri som gjør det mulig å lage visninger for de forskjellige fag og lokasjoner. ENTs BIM koordinator har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Kvalitetssikre PGs BIM modell for bruk på byggeplass ved at grunnleggende modellsjekk er gjennomført. 2. Tilpasse PGs BIM innsynsmodell (Solibri) for bruk på byggeplass hvis det skal benyttes BIM kiosk/arbeidsstasjon. 3. Sørge for at det finnes nødvendige fasiliteter til å vise BIMmodell på byggeplass/brakkerigg. 4. Etablere tilstrekkelige rutiner for at FDV dokumentasjon blir levert iht. avtale (TIDA) Underentreprenør/ Underleverandørs BIM fagansvarlig (UEBIMA) UEs BIM fagansvarlig (fasade, prefab, heis, kjøkken) har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Etterspørre BIMmodell som grunnlag for egen leveranse fra PG. 2. Modellere leverandørprosjektert løsning iht. krav gitt i Statsbyggs BIMmanual. 3. Overlevere leverandørprosjektert BIMmodell tilbake til PG. 4. Levere FDV dokumentasjon iht. avtale (TIDA) Byggeleder (BL) Byggeleder har følgende ansvar innenfor digital samhandling: 1. Påse at BIMmodell aktivt blir brukt i ENT sin planlegging av byggearbeider 2. Påse at ENT benytter hensiktsmessige digitale verktøy for avvikshåndtering, sjekklister osv. (BIM360 Field eller tilsvarende). 3. Kjenne til Solibri (visualisering, navigering, hente ut objekt informasjon, målsetting, legge inn snitt) for å være i stand til å kontrollere ENT sine ytelser. REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

19 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV Vedlegg 1: Sjekkliste aktiviteter i BIM oppstartscase: 1. Gjennomgang av foreslått BIM strategi (nivå 2 dokument, PL/PRL/BIMSRG skal på forhånd ha bestemt formål) 2. Gjennomgang av BIM gjennomføringsplan (Nivå 4 dokument, BIMK skal på forhånd ha laget et utkast) 3. Bestemmelse av lokalt nullpunkt og retning 4. Oppsett av webhotell (alle brukere må bli lagt til) 5. Kort gjennomgang av drofus (rom, utstyr, RFP, TIDA) 6. Bruk av krav fra drofus (IFC, plugin) REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

20 PROSJEKTMODELLEN BIM F AV 3 Nivå 4 Digital PAbok for prosjekterende og/eller utførende i Statsbyggprosjekter Formål Oppfølgingsansvar Utføres av Gi veiledning for de normalt sett mest relevante punktene i den helt konkrete beskrivelsen av «hvordan» man praktisk skal bruke BIM for å nå de oppsatte formålene. Nivå 4 kan kombineres med Nivå 3 hvis ønskelig. PL PL / BIMekspert i FP (FPB) / eventuelt delvis av PG Underordnet prosedyren F21100 Etablere og vedlikeholde BIMstrategi Henvisninger F21101 Nivå 1 Digital strategi for Statsbygg overordnet (veiledning) F21102 Nivå 2 Digital prosjektstrategi (mal) F21103 Nivå 3 BIM og digital samhandling prosesser, roller og ansvar (veiledning) Statsbyggs BIMmanual (siste gyldige versjon) Med digital PAbok menes den helt matnyttige «kokeboka» som tolker den overliggende digitale taktikken i Statsbyggs prosjekt slik at den er direkte operativ i hverdagen for de prosjekterende og/eller utførende. Mens den digitale taktikken allerede har definert at i Prosjekt G skal programvare X benyttes for oppgave W, så vil den digitale PAboken konkretisere det helt ned til hvilke versjoner av programvaren som er avtalt benyttet, hvilke versjoner av import og eksportformater som skal brukes, hvilke plugins/programutvidelser som skal lastes inn, hvilke filmapper på webhotellet som skal brukes, hvordan filer av en gitt type skal navngis, hvordan versjonering skal håndteres osv. Den digitale PAboken vil også avtale en del grunnleggende forhold som ikke egentlig handler om Statsbyggs mål eller krav, men rent praktisk hvordan man skal klare å samhandle effektivt ved å være praktisk enig om at «slik gjør vi det her i dette prosjektet». Her følger en sjekkliste over noen forhold som typisk vil stå i en digital PAbok som avtaler mellom de prosjekterende/utførende, men dette må selvfølgelig tilpasses det enkelte prosjektets konkrete behov: Definere dokumentets formål («scope»), og gjerne også litt om hva det IKKE dekker her («out of scope») Sette opp noen relevante definisjoner, forkortelser osv. hvis man trenger det Definere hvilke fag som skal levere fagmodeller (skal f.eks. brann og akustikk levere egne objekter for «sine» objekter, eller legger ARK dette inn i sin modell?), og etter behov trekke faggrensene entydig (f.eks. om møbler skal være med i ARKmodell, i egen IARKmodell osv.) REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

21 PROSJEKTMODELLEN BIM F21104 Angivelse av hvilke personer som dekker angitte roller/oppgaver for digitale prosesser og leveranser i prosjektet, og kontaktpunkter for disse (epost, mobil osv.), hvem som er disiplinledere, hvem som er andrelinje ved fravær/sykdom osv. Navngi fagansvarlig person (navn, kontaktpunkter) pr definert fagmodell Si noe om hvem som skal sammenstille og sjekke fagmodellene for prosjekteringsgruppen (PG) eller totalentreprenøren (TOTENT) samlet Si noe om hvilken programvare/filformat som skal benyttes for sammenstillingsmodeller (f.eks. Solibri Model Checker, Autodesk Navisworks osv.), versjoner av disse Noe om prosessflyt fra data fagmodeller til fellesmodell (hvem kontrollerer hva og sammenstiller hva, hvordan håndteres avvik ved sammenstilling osv.). Skal f.eks. BCF (BIM Collaboration Format) benyttes for å rapportere «issues» (feil, mangler, kommentarer) i IFCmodeller? I så fall BCF 1.0, 2.0, Forholdet til Statsbyggs «kravdatabase» drofus (her skal oppdaterte, gyldige KRAV holdes, ikke «løsningene på kravene»), hvordan den skal benyttes, hva er «ambisjonsnivå» for hvilke kravfelter som skal benyttes og ajourholdes, hva skal ligge i rene tekstfelter av kravene, hva skal ligge i andre felter (numeriske, nedtrekksvalg, ja/nei osv.), hvilke felter skal brukes i hvilke faser osv. En referanse til hvilke BIMkrav («hva»dokumentet) som skal leveres, her blir det typisk Statsbyggs BIMmanual (SBM) eller nyere, og et «endringsdokument» som eventuelt fjerner noen av kravene i SBM (fordi de ikke har god kost/nytte i prosjektet), utsetter noen av dem til senere faser og også hvis det eventuelt kommer noen andre/nye krav inn fordi prosjektet har god nytte av dem i dette tilfellet. Et slikt «endringsdokument» skal være byggherregodkjent. Selve modellleveransene fra PG konkretiseres: o Hvilke CAD/BIMprogrammer skal benyttes fra hvert fag (navn, versjon f.es. Revit 2017, Archicad 20, DDSCAD 11 osv.) o Eksportoppsett til IFC som skal følges i den enkelte programvare o Hvilke «native»filformater skal leveres (f.eks..rvt,.pla) o Definér versjon av IFCleveransene som skal benyttes (pr 2016 nesten utelukkende IFC 2x3, men IFC4 på vei inn fra 2017, evt. er ifcxml et alternativ) o Navngivningskonvensjoner for de ulike filene (basert på fag, fas, type fil, revisjonsnummerering osv, og versjonering av ulike filtyper, bruk av filendelser o HVOR skal filene leveres (navn på webhotel osv.). Varslingsrutiner for nye/reviderte filer på webhotel o Filstruktur på webhotel o.l., og hvilke mapper som skal benyttes for modellleveransene o NÅR skal ulike filer leveres (intervall, 7 dager, 14 dager, månedlig osv., evt. skille intervaller mellom perioder der det skjer mye og lite, og ukedag/tid for fagmodeller, sammenstilte modeller osv.) o Valg av SIenheter (millimeter eller meter, m3/time eller liter/sekund osv.) Valg av prosjektorigo (projeksjon og datum, «True North»definisjon høydedatum, og koordinater for origo ut fra dette (f.eks. ETRS89 NTM Sone 10, NN2000, «CAD positiv y akse» = True North) se Statsbygg/GIS interne veiledning for prosjektorigo (fås på forespørsel) Valg av geometrisk figur pr fag for å representere prosjektorigo (f.eks. en «BIMpyramide» eller «BIMkjegle» i origo, med kjeglebiter pr fag, sammensatt blir det full kjegle) der topp 2 AV 3 REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP

22 PROSJEKTMODELLEN BIM F21104 punktet ligger i prosjektorigo, og hvert fag får en sektor mellom 0 og 360 grader som de skal fylle sitt objekt av en avtalt objektklasse og med avtalt navngivning Definisjon av aksenett Basis prosjektinfo som skal inn i IFCmodellene (IfcProject: prosjektnummer, IfsSite: Matrikkelnummer/kompleksnummer, IfcBuilding: Bygningsnummer/Byggnummer) osv. Etasjedefinisjoner (hvor man deler etasjene modellmessig overkant/underkant dekker osv., koteverdier for hver etasje, definere entydige etasjenavn som alle fag skal benytte), kriteriene for at mezzaniner skal få egen etasjedefinisjon osv. Gjøre et VALG for romobjekter (ifcspace), og de skal starte på bærende dekke, over påstøp, over gulvbelegg osv. og om de skal gå opp til underkant nedfôret himling, eller helt opp til underkant dekke) Definere hvilke SONER (IfZone) man har behov for og lage i prosjektet (f.eks. brannsoner, sikkerhetssoner, ventilasjonssoner, klimasoner osv.) Definere hvilke SYSTEMER (ifcsystem) som er relevante for i prosjektet og skal modelleres (tekniske anlegg, systemoppdeling, undersystemer) Det er krav i BIMmanualen om at objekter skal navngis (.Name på Typeobjektene) ved tresifret bygningsdelsnummer (de tre første karakterene i tekststrengen skal følge NS3451). Noen CADsystemer kan ha problemer med det, i så fall må man finne ut av hvordan man vil løse det, evt. alternativ måte å uttrykke NS3451koden på i modellen (annet egenskapsfelt osv.) (Egentlig utenfor BIMkravene, men vurder om det er praktisk å ha det samme sted: «Tegningsleveransekrav», uttak av DWGer PDFer osv. fra modellene, filformater, tittelfelter, revisjonshåndtering, PA0603, håndtering av kravene til «Tverrfaglig merkesystem» (TFM) i PA0802 osv.) 3 AV 3 REVISJONSNR FAG OG METODEANSVARLIG FP