Konkurransegrunnlag Vedlegg A BIM Mal for prosjektet

Transkript

1 Østre Toten Kommune Konkurransegrunnlag Vedlegg A BIM Mal for prosjektet Østre Toten helse og omsorgssenter :

2 : _06 : Konkurransegrunnlag Vedlegg A BIM Mal for prosjektet Error! Reference source not found. F01 : BIM mal for prosjektet Andreas Haugom Bjarne Palm Versjon Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Side 2 av 20

3 : _06 : Konkurransegrunnlag Vedlegg A BIM Mal for prosjektet Error! Reference source not found. F01 : Innhold 1 Innledning 4 2 Definisjoner 5 3 Kommunikasjon 6 4 Arbeidsprosesser 7 5 Roller og ansvar 10 6 Krav til detaljering 12 7 Tegningsnummerering, filnavn Modelloppdeling 18 9 Akser og koordinatsystem Export 20 Side 3 av 20

4 1 Innledning 1.1 OM DETTE DOKUMENTET Instruksen beskriver krav til utførelse av BIM-relatert arbeid for prosjekt Østre Toten Helse og Omsorgssenter 1.2 OM PROSJEKTET Østre Toten Helse og Omsorgssenter er et sykehjem med 110 plasser samt senter for hjemmetjeneste, kommunens psykiatriske tjenester mm. Senteret vil være i størrelsesorden ca m 2. Denne malen skal omfatte alle fag dersom intet annet er avtalt. Eventuelle fravik fra denne mal tas opp med byggherrens organisasjon. 1.3 PROSJEKTETS BIM-STRATEGI Oppdragsgiver har som ønske at det skal benyttes BIM i prosjektet Modellfiler leveres over i nativeformat og IFC. Prosjekteringsgruppen ønsker å bruke BIM til 1. Å hente ut tegninger, skjema og lister 2. Tverrfaglig innsyn og bruk i møter 3. Tverrfaglig kontroll inkludert kollisjonskontroll 4. Mengdeuttak 5. Som grunnlag for entreprenør (stikningsdata, mengdekontroll, beskrivelse.mm). 6. Legge til rette for bruk til FDV Forventede gevinster av disse utnyttelsene av BIM er: 1. Lettere forståelse av prosjektet for prosjektdeltagerne. 2. At kvaliteten på tegningsmaterialet bedres og antall feil reduseres 3. En mer effektiv byggeprosess Side 4 av 20

5 2 Definisjoner 2.1 BIM BIM er en forkortelse for Building Information Model. En BIM er en digital 3D-modell, som er bygget opp av informasjonsberikede bygningselementer. For at modellen kan kalles en BIM, skal den inneholde både geometriske informasjoner og egenskapsinformasjoner. 2.2 ÅPEN BIM 2.3 GUID Prosjekteringsverktøy lagrer bygningsinformasjon i sine egne proprietære formater. For å gjøre bygningsinformasjonen tilgjengelig for andre prosjektdeltakere, må prosjekteringsverktøy enten ha støtte for de proprietære formatene, eller støtte IFC (Industry Foundation Classes), som er et åpent internasjonalt format for utveksling av BIM (bygnings informasjons modeller). IFC kan brukes til å utveksle og dele BIM data mellom prosjekteringsverktøy utviklet av andre programvareleverandører uten nødvendigheten av å støtte en rekke proprietære formater. Siden det er et åpent format, tilhører det ikke en enkelt programvareleverandør og er dermed nøytralt og uavhengig. IFC er åpen BIM i motsetning til proprietær BIM. Global Unique ID. Ethvert objekt i en IFC modell har en GUID. Denne egenskapen fungerer som et slags personnummer for objektet og gjør det enkelt å kjenne igjen objektet i nye versjoner av modellen. 2.4 INNSYNSVERKTØY Et verktøy som muliggjør sammenstilling av alle fagmodeller i 3D, slik at prosjektet kan visualiseres og kontrolleres i sin helhet. Mange innsynsverktøy har ytterligere funksjonalitet for kollisjonskontroll, visualisering, simulering og annen automatisert kvalitetskontroll. Side 5 av 20

6 3 Kommunikasjon 3.1 WEBHOTELL All utveksling av filer skal skje via webhotell hvor alle involverte inviteres og gis nødvendig tilgang. Web hotellet leies av byggherren og administreres av de prosjekterende. 3.2 FILFORMATER Utveksling av underlag: Dersom flere fag bruker samme programvare, er det naturlig at utveksling av modeller foregår på proprietært format. Dersom forskjellige BIM-verktøy benyttes skal IFC-formatet brukes for utveksling. Dersom flere formater benyttes som underlag fra et fag, skal alle formatene oppdateres samtidig, slik at alt underlag fra faget alltid samsvarer. IFC-formatet benyttes til tverrfaglig kontroll. Tegninger leveres som PDF. Dersom en modell skal benyttes av en annen part som gjør at den krever en offisiell status (mengdeuttak, stikningsunderlag osv) må det bestilles en modell og oppgis hva modellen skal brukes til. Den prosjekterende vil da lage en spesialleveranse av modellen, i ønsket format, som er kontrollert mot det formålet som blir etterspurt. Side 6 av 20

7 4 Arbeidsprosesser 4.1 PRINSIPPER I praksis utarbeider hver disiplin i prosjekteringsgruppen hver sin BIM fagmodell etter gjeldende fremdriftsplan. Tegninger og rapporter genereres fra BIM modellene for aktuelle disipliner. Informasjon som knyttes til objekter (egenskaper) skal legge til rette for å ivareta modellens bruksområder. Informasjonsinnhold i de forskjellige prosjektfasene beskrives i kap 7 «Krav til detaljering». De ulike fagmodellene settes sammen til en felles totalmodell i innsynsverktøyet annenhver uke i forprosjektfase og i detaljprosjektfase. Hver andre uke gjøres en tverrfaglig kontroll, som inkluderer modellsjekk og kollisjonskontroll av modellene, samt en faglig kvalitetskontroll. Fagansvarlig BIM i samarbeid med prosjektets BIMkoordinator utarbeider en rapport av resultatet. Både fagmodellene og sammensatte modeller vil bli benyttet som beslutningsgrunnlag og i kommunikasjon med interessenter. Kvalitetssikring vil foregå med utgangspunkt i den sammensatte tverrfaglige totalmodellen. Side 7 av 20

8 4.2 FAGSPESIFIKK PROSJEKTERING Fagspesifikk prosjektering skal baseres på siste offisielle versjoner av modellfilene slik de er gjort tilgjengelig i oppdraget dersom ikke annet er avtalt. Senest 2 virkedager før prosjekteringsgruppemøte genererer alle disipliner en IFC-fil av siste status, og laster disse opp til fagmappen på webhotellet. Alle disipliner skal ha utført egenkontroll og evt. sidemannskontroll) på sine BIM modeller i forkant for å påse at modellen har en god struktur og ikke inneholder midlertidige objekter. Dette utføres/kontrolleres av fagansvarlig. Rapporten fra tverrfaglig kontroll følges opp av fagene. 4.3 PROSJEKTERINGSMØTER Det legges opp til prosjekteringsmøter, der oppdragsgiver, PGL og alle prosjekterende og fagansvarlig BIM (BIMKO) deltar. På disse møtene skal oppdatert tverrfaglig totalmodell brukes som utgangspunkt for å diskutere løsninger både enkeltfag og tverrfaglig. Avklaringer og beslutninger vil kunne gjøres direkte ved hjelp av BIM-modellen. Automatisert kollisjonssjekk (og evt. andre kontroller) utføres i forkant av prosjekteringsmøte hver 2. uke og blir gjennomgått på prosjekteringsmøte. 4.4 PROSESSBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGEN Følgende sykliske arbeidsprosess gjelder fra og med det tidspunkt PGL beslutter at ARK-modell er klar: Alle fag laster opp nytt underlag (alle formater) på avtalt dag hver uke. Hver annen uke oppdateres innsynsmodellen, og legges på webhotellet BIMKO kjører en tverrfaglig kollisjonskontroll hver 2. uke, før prosjekteringsmøtene. BIMKO gjennomgår resultatene og lager en rapport i innsynsverktøyet for hver feil/kollisjon. Disse blir også eksportert til en rapport. Rapportene legges på webhotellet sammen med innsynsmodellen. På PRO-møtene går man gjennom modellen ved å kjøre raskt gjennom rapporten/viewene som ligger i Innsynsmodellen. Ansvar fordeles. I løpet av de neste to ukene rettes feilene av de ansvarlige, og beskrivelse av rettelsen/endringen og status på saken føres av hvert fag i rapporten. Prosjekteringsleder følger opp status på saker som går over to kontroller. BIMKO ser over rapporten før neste kontroll kjøres, og oppdaterer rapporten ihht til endringene. Side 8 av 20

9 Eksempel: Hver tirsdag: Last opp IFC og native modell Eksport av IFC Egenkontroll av modell BIMKO lager sammensatt modell (og kjører kontroll i Solibri før hvert PROmøte) Prosjektering: Feil rettes, beskrivelse av løsning og status fylles ut i excel rapport BIMKO lager rapport. Solibrimodell og rapport lastes opp webhotellet Prosj.møte med gjennomgang av resultater Side 9 av 20

10 5 Roller og ansvar 5.1 BIM KOORDINATOR (BIMKO) BIMKO sammenstiller IFC-filene fra de forskjellige fagene til en felles innsynsmodell annenhver uke. Hver 2. uke gjøres en tverrfaglig kontroll, som inkluderer modellsjekk og kollisjonskontroll av modellene, samt en faglig kvalitetskontroll. BIMKO utarbeider en rapport av resultatet. 5.2 PROSJEKTERINGSGRUPPELEDER PGL med bistand fra BIM-koordinator vil kontrollere at utbedringer fra forrige tverrfaglige kontroll er utført. Eventuelle avvik og nye feil/mangler vil dokumenteres i en ny rapport. 5.3 ARKITEKT 5.4 RIB 5.5 RIV 5.6 RIE 5.7 LARK Arkitekten lager startmodellen som de andre fagene baserer seg på. Arkitekten sammen med BIMKO håndterer aksesystemet og plassering av bygget på tomten, samt prosjektets 0-punkt med kartreferanse (LARK). Rådgivende ingeniør byggeteknikk (RIB) tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt og modellerer bæresystemet. Rådgivende ingeniør elektro (RIE), rådgivende ingeniør VVS (RIV) og prosessleverandøren har ansvar for å gi informasjon om nødvendige utsparinger til RIB. RIB legger disse inn i sin modell og gir tilbakemelding til RIE og RIV dersom disse ikke lar seg utføre. RIV tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt, samt bæresystemet til RIB og modellerer VVS i bygget. RIE tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt, samt bæresystemet til RIB og modellerer elektro i bygget. 5.8 OPPDRAGSGIVER Benytter innsynsmodellen for å visualisere forventet sluttresultat og til beslutninger av løsninger. Side 10 av 20

11 5.9 KONTAKTPERSONER BIM Fag Firma Navn e-post BIM RIB RIV RIVVA FYS AKU RIE ARK LARK Prosess RIG RIBr Side 11 av 20

12 6 Krav til detaljering 6.1 FELLES BESTEMMELSER Navngiving av objekter: Objekter skal ha fornuftige typenavn. For eksempel skal vegger navngis med YV eller IV først, for å angi funksjon. Deretter bør navnet si noe om material og dimensjon: YV 200mm Betong Alle like konstruksjonstyper skal hete det samme. Plan/etasjer/levels som ligger i samme høyde skal også hete det samme i alle fagmodellene. (Som for akser) Modellering: Krav til geometri og informasjon Enhet i modellen for "innomhusfagene" skal være millimeter. Alle objekter skal være en riktig representasjon av de bygningsdeler de representerer, dvs. de skal ha riktig 3D form og utstrekning, yttervegger skal være tette, bygningsdeler skal slutte seg til hverandre riktig, romobjekter skal ligge inntil gulv-, vegg- og himlingsobjekter mm. Alle fag må modellere i 3D de detaljer som er hensiktsmessig for å få til en god kollisjonskontroll. Det kan benyttes generiske objekter der beslutning om konstruksjonstype ikke ennå er tatt. Disse objektene bør byttes ut med mer detaljerte typer etter hvert. Generiske objekter må defineres på et grunnleggende plan. For eksempel må det tas stilling til om elementet er en ytter- eller innerkonstruksjon, om det er bærende eller ikke, og kategori (bygningselementtype) skal være riktig. Alle objekter skal ha tilhørighet til riktig etasje. Alle objekter skal ha riktig Ifc klasse / type ved eksport. Alle tverrfaglige kontroller baserer seg på objekters GUID, og objekter bør derfor i den grad det er mulig kun byttes ut/flyttes/endres, ikke slettes og settes ut på nytt. Dette er anbefalt arbeidsmetode etter at man begynner med tverrfaglige kollisjonskontroller, men er ikke et krav. Når materialet for objektet er bestemt så skal dette være angitt i objektets egenskaper. Tverrfaglig merkesystem (TFM) skal benyttes. Alle fag skal modellere på et detaljnivå slik at både tegninger, mengdeuttak, visualiseringer og rapporter kan genereres direkte ut i fra egen modell. Side 12 av 20

13 Det skal være samsvar mellom modell, tegninger, beskrivelser osv. Dvs. at beskrivelser, tegninger eller lister som er generert fra modellgrunnlag ikke skal revideres utenfor modellen da dette vil skape konflikt mellom modell og tegning. Side 13 av 20

14 6.2 ARKITEKT I detaljprosjekt modelleres det med geometrisk nøyaktighet med hensyn til form, størrelse, lengde, bredde, høyde, areal og volum, plassering og retning. Alle objekt navngis/typeidentifiseres og identifiseres som utvendige eller innvendige konstruksjonsdeler (interior/exterior) Modellen skal inneholde: Bæresystem fra RIB Ytter- og innervegger med riktig oppbygging og detaljering o Veggtykkelse og -material skal være identisk for samme veggtype Dører og vinduer med nødvendig detaljering o Dim., utseende og -material skal være identisk for samme dør/vindus-type Vindusfelt og glassvegger med nødvendig detaljering o Dim., utseende og -material skal være identisk for samme dør/vindus-type Dekker med riktig oppbygging og detaljering o Dekketykkelse og -material skal være identisk for samme dekketype Yttertak med riktig oppbygging og detaljering o Tykkelse og -material skal være identisk for samme yttertakstype Himlinger faste og systemhimlinger med nødvendig detaljering o Tykkelse og -material skal være identisk for samme himlingstype Vertikale kommunikasjonsveier som trapp og heissjakt o Tekniske hovedføringsveier og tekniske sentraler Bebygd areal BYA, bruttoareal BTA, bruksareal BRA og nettoareal NTA i form av IfcSpace Fast inventar Arkitektoniske og/eller kostnadsbærende detaljer Side 14 av 20

15 6.3 RIB I detaljprosjekt modelleres det med geometrisk nøyaktighet med hensyn til form, størrelse, lengde, bredde, høyde, areal og volum, plassering, retning og material. Alle objekter modelleres med dimensjon, knutepunkter og material iht. beregninger. Alle objekt navngis/typeidentifiseres og identifiseres som utvendige, innvendige, bærende eller ikke bærende konstruksjonsdeler (interior/exterior/bearing/non-bearing). Modellen skal inneholde: Fundamenter Støttemurer Gulv på grunn Dekker Bærende deler av vegger Søyler Bjelker Heissjakter og andre avstivende elementer Avstigende stag Konsoller Utsparinger Side 15 av 20

16 6.4 RIV I detaljprosjekt modelleres det med geometrisk nøyaktighet med hensyn til form, størrelse, lengde, bredde, høyde, areal og volum, plassering og retning. Alle objekt navngis/typeidentifiseres. Modellen skal inneholde: Ventilasjonsanlegget med utstyr (aggregater, kanaler, ventiler, spjeld, rister, tårn ) Detaljprosjekterte tekniske rom Varmeanlegg Sanitæranlegg Sprinkleranlegg Bunnledninger Utsparinger som objekter til RIB 6.5 RIE I detaljprosjekt modelleres det med geometrisk nøyaktighet med hensyn til form, størrelse, lengde, bredde, høyde, areal og volum, plassering og retning. Alle objekt navngis/typeidentifiseres). Modellen skal inneholde: Kabelbruer, kabelkanaler, større trekkerør Utstyr: armaturer, stikkontakter, lysbrytere, ledelys brann, tavler Tekniske rom (enten som volumer eller modellere ut hovedkomponenter) Installasjoner i grunnen Utsparinger som objekter til RIB Side 16 av 20

17 7 Tegningsnummerering, filnavn. 7.1 TEGNINGSNUMMERERING Tegningsnummer baserer seg på følgende felt: F- B -T-E-LL Felt Innhold Hva sier dette feltet F Fagdisiplin 1bokstav Angir hvilken fagdisiplin som har utarbeidet tegningen. B Bygningsfagkode 2 siffer Kode fra NS3451 som angir hva tegningen viser (system, armering, bygning ) T Tegningstype 2 siffer Type tegning. Er det et snitt, plan, fasade...? E Etasje 2 tegn Angir hvilken etasje tegningen gjelder. Kan være tall eller bokstav. LL Løpenummer 2 siffer Fortløpende løpenummer Eksempel: 7.2 NAVNGIVNING AV MODELLFILER Sentralfilen skal navngis slik: Fagkode Prosjektnavn (fleksibelt felt) Sentralfil.rvt Det skal benyttes Fagkoder (A, B, V, F, L, P, VA, G), som angitt for fag. Prosjektnavn kan inneholde en spesifikasjon dersom et fag har flere sentralfiler. Side 17 av 20

18 8 Modelloppdeling 8.1 MODELLOPPDELING For å unngå for store filer deles modellene opp etter følgende prinsipper: Hvert fag har sin egen modell for hvert separate bygg Arkitekt skiller ut inventar for alle store bygg i en egen modell VVS skiller ut sprinklersystemet i en egen modell Side 18 av 20

19 9 Akser og koordinatsystem 9.1 AKSENETT Nullpunktet plasseres i aksekryss A-1 og synliggjøres i 3D vha. en trekant plassert med bunnen i Plan 01 og hjørnet i aksekrysset. 9.2 KOORDINATSYSTEM Gjeldene kartprojeksjon er EUREF NTM Gjeldende høydesystem er NN ORIGO Det skal opprettes et lokalt nullpunkt for prosjektet. Arkitekt er ansvarlig for å opprette dette nullpunktet. Det lokale nullpunktet skal ha rene koordinater uten desimaler og ligge sørvest for prosjektet slik at alle koordinater blir positive. Z verdi skal være i henhold til havnivå. Alle modeller i prosjektet skal bruke samme felles nullpunkt. Side 19 av 20

20 10 Export 10.1 IFC EXPORT IFC-modeller eksporteres ortogonalt, uten rotasjon, med X=0, Y=0, Z= «Virkelig høyde» Side 20 av 20