deltidsstudium nettstudium

Transkript

1 deltidsstudium nettstudium

2

3

4 Velkomen som deltidsstudent ved Høgskulen Volda! Samfunnet er i stadig endring, og vi blir i aukande grad stilt overfor nye kompetansekrav. Livslang læring har derfor blitt ei sentral målsetting for høgre utdanning. Høgskulen i Volda har sett fokus på deltidsstudenten og arbeidslivet sitt kompetansebehov, og har tilrettelagt utdanningar for deg som har behov for å kombinere studium og arbeid. Som deltidsstudent kan du velje mellom ei rekkje studium på ulike nivå innanfor mange fagområde. Innanfor lærarutdanning har Høgskulen i Volda eit stort og breitt tilbod. Det same gjeld fagområda planlegging, administrasjon og leiing og sosial- og helsefag, der vi har vidareutdanningstilbod for ulike yrkesgrupper, både i privat og offentleg sektor. Vi er stolte av å kunne presentere eit breitt og relevant studietilbod, og ønskjer deg velkommen som deltidsstudent. Med helsing Gunnar Stave Rektor

5

6 Søknadsfristar: Ordinær søknadsfrist på alle studium er 15. april 2006, men det vert gjort ekstra opptak til alle studium der det er ledig plass fram til studiestart. Korleis søkje: Når du søkjer om opptak, kan du nytte vår søknadsweb eller bestille søknadsmateriell på Du kan også få tilsendt Søknadsmateriell ved å ta kontakt med høgskulen på telefon Høgskulen i Volda Postboks Volda Tlf: Faks: Ansvarleg redaktør Gonnie Smit Løseth Redaktør Per Arne Brandal Redaksjonssjef Torill Engeseth Redaksjon Ragne Ørstavik Sørheim Kristian Fuglseth Pål Hamre Design og illustrasjonar: Thomas Lewe Foto: Thomas Lewe Øvrige bilete brukt med løyve frå Høgskulen i Volda Trykk: Stavanger Offset Papir: Scandia 130 g innmat Highland Offset 300 g omslag Opplag: Høgskulen i Volda tek Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet den nye skulereforma har ein visjon om å skape ein betre kultur for læring der tilpassa og differensiert opplæring er eit overordna mål. Kunnskapsløftet skal realiserast gjennom tre hovudstrategiar: innføring av nye læreplanar, utvida timetal i skulen og kompetanseheving av lærarar og skuleleiarar. Høgskulen i Volda tek mål av seg til å vere ein viktig medspelar i denne prosessen. Gjennom prosjektorganisering og ei storstilt internskulering er vi klare til å ta ansvar for vår del av reforma. Måten vi vil samarbeide med skuleeigarane på, byggjer på erfaringar som er gjort frå tidlegare reformprosessar i norsk skule. Skal skulen endrast, krev det forankring og innsats over tid av alle impliserte. Avtalar med skuleeigar Høgskulen i Volda inngår samarbeidsavtalar med fleire av kommunane i Møre og Romsdal. Haram kommune er først ut med å teikne avtale med Høgskulen i Volda om samarbeid og deltaking i kunnskapsløftet Leiing i utvikling, ei leiaropplæring for skuleleiarar i Haram kommune. Tilsvarande avtalar er inngått med Ulstein, Fræna, Eide og Gjemnes og fleire andre kjem til. - Vi inviterer skuleeigarar til å vere med på ulike former for utviklingsarbeid og prosessarbeid der vi har ansvar for å gje faglege bidrag og gje hjelp til å utvikle strategiar for arbeidet lokalt, seier prosjektleiar for Kunnskapsløftet ved Høgskulen i Volda, Oddbjørn Nes. - Målet er at tiltaka skal føre til ein skule som sikrar elevane og lærlingane tilpassa opplæring med høve til å utvikle sine evner og talent. Erfaringane frå arbeidet ute i praksisfeltet vil vi i neste omgang bringe tilbake til vår eiga lærarutdanning dette er ein vinn-vinnsituasjon for alle partar, seier Nes. Læreplanarbeid vil stå sentralt Den nye reforma utfordrar skuleeigar, skuleleiarar og ikkje minst den enkelte lærar gjennom innføring av nye læreplanar. Heile grunnopplæringa får for første gong ein gjennomgåande felles læreplan som stiller krav til samanheng og progresjon. Læreplanane har klare kompetansemål, men seier lite om aktivitetsmål og arbeidsmåtar. Planane gir rom for lokal fridom i val av arbeidsmåtar og lærestoff og føreutset såleis utarbeiding av lokale læreplanar. Det er derfor behov for ei lærarutdanning og ei etterutdanning av lærarar som sikrar gode føresetnader for å realisere desse planane. Høgskulen i Volda har tilbod innanfor desse fagområda: Skuleleiing Norsk Andre framandspråk Matematikk Digital kompetanse Fysisk aktivitet Engelsk Naturfag Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap/krl Reformrelatert kompetanseutvikling Oddbjørn Nes er prosjektleiar for Kunnskapsløftet ved Høgskulen. Han kan kontaktast på tlf E-post: [email protected]

7 Estetiske fag: Musikk Kunst Drama / Teater Musikk 1 og Kunst og handverk 1, 2 og Drama halvårsstudium Drama fordjupingsstudium Historie kultur samfunnsfag religion og livssyn Examen philosophicum...12 Humanistisk innføringsemne Master i kulturmøte Historie frie emne...15 Lokalhistorie og nasjonale identitetar...15 Kultur, identitet nasjon, region...15 Historie årsstudium...15 Historie halvårsstudium...16 Historie fordjupingsstudium...16 Internasjonal mediehistorie...16 KRL nettstudium...17 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Mat, kosthald og helse, halvårsstudium...18 Mat, kultur og konservering halvårsstudium...18 Skuleretta Samfunnsfag 1 og Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Friluftsliv halvårsstudium Utefag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT i læring 1 og IKT i læring Lærarutdanning adjunkt- / lektorkompetanse Mastergrad i spesialpedagogikk Førskulelærarutdanning (bachelor) på deltid - 4 år Praktisk-pedagogisk utdanning MEDIE- OG JOURNALISTUTDANNING Internasjonal mediehistorie Media i 1968 opprøret Media i amerikansk historie, Media i amerikansk historie Planlegging, administrasjon og leiing Master i samfunnsplanlegging og leiing Vidareutdanning i leiing Regional planlegging og utvikling Offentleg organisering og leiing Leiing og personalutvikling Samfunnsarbeid og prosessleiing Livsløp, velferd og planlegging Skuleleiing Leiing i helse- og sosialtenestene Kommunal økonomi Forvaltningsarbeid Offentleg rett Frivillig og offentleg Organisasjon og leiing (i barnehagen) Realfag: Matematikk, naturfag og teknologi/design Matematikk 1 og Matematikk Naturfag Naturfag Teknologi og design Sosial og helsefag Master: Læring, meistring og myndiggjering Leiing i helse- og sosialtenestene Livsløp, velferd og planlegging Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet.. 47 Meistring og myndiggjering strukturperspektivet Rus som kulturelt og sosialt fenomen Tiltak mot rusproblem Kriminalitetsførebygging Spesialpedagogikk Mastergrad i spesialpedagogikk Språk og litteratur Mastergrad i nynorsk skriftkultur Masteremne i grunnskulens norskfag Norsk (Nordisk) årsstudium Norsk 2 - Språk og litteratur Norsk 2 - Vidareutdanning for småskule- og mellomsteget 56 Norsk 2 - Videreutdanning for ungdomssteget Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk Nynorsk i opplæringa Norsk (nordisk) fordjupingsstudium Norsk 3 - Vidareutdanning i språk og litteratur Engelsk Engelsk Engelsk fordjupingsstudium Tysk i skulen 1 og

8 Estetiske fag Musikk kunst drama/teater Musikk Musikkstudia ved Høgskulen i Volda rettar seg inn mot arbeid med musikk i skulen, kulturskulen og det frivillige musikklivet. Studia gir grunnlag for vidare studium i musikk. I studia vert det spesielt lagt vekt på å lære å planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk i samsvar med læreplanverket for grunnskulen. Musikk 1 30 stp 4060 i lokalt opptak. Gjennom studiet skal studentane tileigne seg ferdigheiter og handlingskompetanse i musikk som kvalifiserer for utøving av musikalsk og pedagogisk verksemd. Det vert lagt vekt på å utvikle fagleg, kunstnarleg, didaktisk og sosial kompetanse i tillegg til evne til endring og yrkesetisk refleksjon. Generell studiekompetanse. Musikk 1 30 stp er eit deltidsstudium som går over eitt år. Studiet er sett saman av to emne på 15 stp - Inn i musikken 1 - Musikk i barneskulen Sentrale aktivitetar i Musikk 1 vil mellom anna vere å arbeide med hovudinstrument og bruksklaver, samspel med bruk av piano, bass og slagverk, deltaking i Høgskulens kor og/eller orkester. Det vert gitt eit konsentrert innføringskurs i musikkteori i starten av semesteret. Studentane får arbeide med å arrangere og tilretteleggje musikalsk materiale med tanke på song/samspel i ulike mindre ensembletypar, og arbeide med å gjengi melodi, rytme og akkordprogresjonar. Undervisninga er lagt opp i plenum, og større og mindre grupper. Arbeidsmåtane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i mindre grupper og individuelt. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Studiet kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga. Studentane får didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar og arbeidsmåtar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Musikk 1 dannar grunnlag for opptak på Musikk 2. Leif Barmen tlf: E-post: [email protected] Musikk 2 30 stp 4061 i lokalt opptak. Sjå omtale for Musikk 1 Studiet byggjer på Musikk 1 30 stp og går over eitt år. Det er sett saman av desse emna: - Inn i musikken 2 - Musikk i ungdomsskulen Sentralt innhald vil mellom anna vere arbeid med hovudinstrument, bruksklaver og deltaking i høgskulens kor og/eller orkester. Satslære/arrangering for mindre vokal- og instrumentalgrupper og MIDI-teknikk vil verte vektlagt i studiet. Studieprogrammet inneheld også musikkorientering og høyrelære. Sentralt i studiet står drøfting av faglege, pedagogiske og praktiske problemstillingar knytt til musikkfaget på ungdomssteget. Teori knytt til musikkpedagogisk verksemd og vurdering av tiltak, prioriteringar og val i undervisningssituasjonar er føresetnader for dette arbeidet. Organiseringa vil variere mellom undervisning i plenum og i større og mindre grupper. Arbeidsmåtane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i grupper og individuelt. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Studiet skal gi studentane eit didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar og arbeidsmåtar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Fullførte 60 stp innan musikk kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studiet kan innpassast i bachelorgrad i musikk ved Høgskulen i Volda. Leif Barmen tlf: E-post: [email protected]

9

10 10 Kunst og handverk Samfunn i utvikling treng menneske med visuell kompetanse og evne til nyskaping. Kunnskap om kunst og formkultur er viktig når ein skal utvikle identitet og forstå seg sjølv og andre. Kunst og handverkemna tek opp i seg slike tema og vert tilbydde som halvårsstudium, årsstudium og fordjupingsstudium. Kunst og handverk 1 30 stp 4045 i lokalt opptak I studiet skal studenten tileigne seg fagleg og didaktisk kompetanse for å planleggje og gjennomføre læringsprosessar i Kunst og handverk for elevar i grunnskulen. Det vert lagt vekt på å bruke kunst og formkultur som grunnlag for å oppleve og forstå ulike kulturar og ulike tiders uttrykksformer. Studentane skal gjennom året utforme utstillingar og presentasjonar av eigne arbeid, kunst- og kulturstoff eller prosjekt. Generell studiekompetanse. Kunst og handverk 1 er sett saman av 2 emne på 15 stp: Grunnopplæring Biletkommunikasjon/leire Sentralt i studia står studenten sitt praktiske arbeid med oppgåver som skal bidra til utvikling av eiga form- og uttrykksevne. Undervisninga vil veksle mellom teori og praktisk arbeid i verkstadene, møte med kunst og formkultur, og refleksjon kring eigne og andre sine arbeid. Studia skal gi studentane ei forståing for fagfeltet sin eigenverdi i eit historisk, samfunnsmessig, kulturelt, didaktisk og utviklingsmessig perspektiv. Utstillingar vert brukt aktivt som ledd i styrkinga av den kulturelle referanseramma som er ein del av studiet. Ekskursjon til ein sentral kunstinstitusjon inngår i studiet. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Kunst og handverk 1 30 stp kan inngå i valfri del i allmennlærarutdanninga. Faget kan også nyttast som valfritt emne i relevante bachelorgradar. Faget gir grunnlag for opptak på Kunst og handverk 2. informasjon Thorstein Vasset tlf: E-post: [email protected] Kunst og handverk 2 30 stp 4046 i lokalt opptak. Sjå omtale under Kunst og handverk 1 Kunst og handverk 1 eller tilsvarande Studiet er sett saman av 2 emne på 15 stp: Tekstil- og trearbeid Fordjuping i valfritt materiale eller emne Arbeidsformene vil vere om lag dei same som ved Kunst og handverk 1. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Fullførte 60 stp i Kunst og handverk kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studiet dannar grunnlag for opptak på Kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium). Thorstein Vasset tlf: E-post: [email protected] Kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium) 30 stp 4245 i lokalt opptak. I kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium 200-nivå) skal studentane vidareutvikle kompetansen i visuell kommunikasjon, arbeide med nyskaping innanfor design, og utvikle sin eigen identitet gjennom forståing av kulturen sine uttrykksformer. Dei skal gjennomføre eit sjølvstendig fagleg arbeid med forskingstilsnitt og ha høve til å fordjupe seg i eitt eller fleire faglege område. Fordjupingsstudiet er sett saman av to emne, kvart på 15 stp: - Kunst, kultur og kommunikasjon - FOU-arbeid innanfor skapande prosessar. Arbeidsformene vil variere innanfor dei ulike emna. Individuell fordjuping med rettleiing er ein vesentleg del av studiet. Teoriundervisninga vil i hovudsak vere fellesforelesingar. Utstillingar vert brukt aktivt som ledd i styrkinga av den kulturelle referanseramma som er ein del av studiet. Ekskursjon til ein sentral kunstinstitusjon inngår i studiet. Undervisningsdagar er måndag og onsdag Opptak til Kunst og handverk 3 fordjupingsstudium, føreset fullført Kunst og handverk årsstudium. Fullførte 90 stp innanfor Kunst og handverk dannar grunnlag for opptak til Masterstudium i Kunst og handverk. Thorstein Vasset tlf: E-post: [email protected]

11 Drama/Teater I dramaemna vert det lagt vekt på å utvikle spelkompetanse og innsikt i ulike dramatiske uttrykksformer, og å gi praktisk og teoretisk innsikt i skodespelarkunst, regi, scenografi og dramaturgi. Faget er eigna både for dei som vil arbeide med drama/teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Drama halvårsstudium 30 stp/opne emne 15 stp 4005 i lokalt opptak. Som student ved Drama halvårsstudium kan du kombinere to ulike emne på 15 studiepoeng i drama/teater. Studieprogrammet har i alt fire valfrie emne. Du kan sjølv velje kor mange emne du vil fullføre. Det er mogleg å studere på deltid og fullføre to emne over eitt år eller studere på heiltid og fullføre to emne på eit halvt år. Du kan også velje å ta berre eit emne på 15 stp. Søkjarar som ønskjer å ta årsstudium i drama, må søkje gjennom Samordna opptak, søknadskode I emna er det lagt vekt på å utvikle spelkompetanse og innsikt i ulike dramatiske uttrykksformer, og å gi praktisk og teoretisk innsikt i skodespelarkunst, regi, scenografi og dramaturgi. Andre viktige emne er dramapedagogisk teori og praksis, og teaterkunsten sin eigenart og historiske utvikling. Faget er eigna både for dei som vil arbeide med drama/ teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Valbare emne i halvårsstudiet: - Dramapedagogisk teori og praksis - Praktisk teaterarbeid og teaterteori I - Drama/teater fagdidaktikk - Praktisk teaterarbeid og teaterteori II (byggjer på Praktisk teaterarbeid og teaterteori I) - Kommunikasjon/retorikk, dramaturgi - Forteljing og formidling. Generell studiekompetanse. Undervisinga kan ha ulike former som praktisk/kunstnarisk arbeid, dialogprega temaseminar, forelesing, prosjektarbeid, framføring, sjølvstudium og rettleiing. Det kan vere aktuelt med studiereise. Det er obligatorisk frammøte i alle emne. Undervisningsdagar er måndag og tysdag. Skapande verksemd er sentrale element både i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Element frå dramafaget blir nytta i tverrfaglege prosjektarbeid, og drama er aktuelt som delemne eller valfag for elevane. Det blir utført omfattande undervisning i drama/teater i skulefritidsordningar, kulturskular og ulike organisasjonar som driv amatørteaterverksemd. Fullført 60 stp innan drama kan inngå i ein fagkrets til 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Drama er eit eige fag i den vidaregåande skulen, studieretning musikk, dans, drama. Innan høgare utdanning er drama/teater eit studie- og forskingsfag ved dei fleste høgskular og universitet. Utanlandsopphald Fleire av studentane våre har delteke i ulike internasjonale studium, mellom anna Austral-Asia kulturstudium og Fredskorpset Ung Afrikastudium. Sigrun Meisingset tlf: E-post: [email protected] Drama fordjupingsstudium 30 stp 4205 i lokalt opptak. Drama fordjupingsstudium er ei vidareføring av drama årsstudium og består av to emne. Det vert lagt vekt på skodespelaren sitt arbeid i ulike arenaer og fordjuping i eit sjølvvalt utviklingsarbeid. Studiet er eigna både for dei som vil arbeide med drama/teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Fordjupingsstudiet i drama byggjer på fullført årsstudium (60 stp) eller tilsvarande. Undervisinga vil ha ulike former som praktisk/kunstnarisk arbeid, dialogprega temaseminar, forelesing, prosjektarbeid, framføring, sjølvstudium, rettleiing og praktisk undervising. Det er obligatorisk oppmøte i alle emne. Fullført 90 stp i drama, vil danne grunnlag for opptak til masterstudium innan drama og teater. Drama er eit eige fag i den vidaregåande skulen, studieretning musikk, dans, drama. Innan høgare utdanning er drama/teater eit studie- og forskingsfag ved dei fleste høgskular og universitet. Utanlandsopphald Fleire av studentane våre har delteke i ulike internasjonale studium, mellom anna Austral-Asia kulturstudium og Fredskorpset ung Afrikastudium. Sigrun Meisingset tlf: E-post: [email protected] 11

12 sjølvstendige refleksjon omkring både fagstudium, samfunnsutvikling, eksistensielle spørsmål og dei utfordringane utdanninga og det framtidige yrket byr på. Per Magne Aadnanes tlf: E-post: Historie kultur samfunnsfag religion og livssyn Examen philosophicum 10 stp 4000 i lokalt opptak. Nettbasert med studieavgift på kr semesteravgift Generell studiekompetanse. Examen Philosophicum er eit nettstudium. Dette vil seie at all kommunikasjon med faglærar og medstudentar går føre seg ved hjelp av Internett. Eksamen vert også avvikla over nettet. Fagstoffet er fordelt på to delemne. Delemne 1: Filosofi- og vitskapshistorie. Delemnet skal gi eit oversyn over filosofi- og vitskapshistoria frå oldtida til i dag, med hovudvekt på oldtidsfilosofien og nyare tid frå Descartes av. Det vert lagt vekt på kunnskapsteori og utviklinga av den vitskaplege tenkemåten. Humanistisk innføringsemne (Ex. fac.) 10 stp 4001 i lokalt opptak Ønskjer du å starte eit studium i humanistiske fag ved høgskular eller universitet? Vil du få innsyn i dei humanistiske faga sitt grunnlag historisk og teoretisk? Då kan humanistisk innføringsemne vere noko for deg. Studiet tar opp vitskapsteori, humanioras faghistorie og tilhøvet mellom dei humanistiske faga og samfunnet. Studiet legg vekt på nyare vitskapsteoretiske diskusjonar og den historiske samanhengen dei går inn i. 12 Undervisninga skjer ved leksjonar på nettet, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering og kommunikasjon med lærar i Classfronter og/eller på e-post. Emnet skal gi kjennskap til nokre sentrale filosofiske spørsmål, og korleis filosofar har drøfta og svart på desse til ulike tider. Det vert lagt vekt på kunnskapsteori, vitskapleg tenkjemåte og etikk. Det generelle siktemålet er å utvikle studenten sin Delemne 2: Vitskapsfilosofi og etikk. Delemnet skal gi eit oversyn over nokre grunnleggjande problem og teoriar i vitskapsfilosofi og moralfilosofi. Hovudvekta ligg på vitskaps- og moralfilosofiske diskusjonstema på 1900-talet. Studiet kan inngå som eit emne i bachelorgradar og er likeverdig med det tilsvarande studiet ved universiteta. Studieemnet skal gi kjennskap til sentrale spørsmål i dei humanistiske faga og skape refleksjon omkring vitskaplege grunnlagsproblem. Generell studiekompetanse. Studiet er sett saman av tre emne: - humanistisk vitskapshistorie - tekst og tolking (hermeneutikk) - kunst og samfunn.

13 13

14 14 Studiet er nettbasert, med nettleksjonar, studentarbeid og individuell rettleiing. Ein lokal variant av studiet (15 studiepoeng) har eit kurs i vitskapleg skriving i tillegg. Skrivekurset baserer seg på undervisning og seminar. Humanistisk innføringsemne kan takast som eit fritt emne i ei rekkje studieprogram ved Høgskulen i Volda eller ved andre høgskular og universitet. Den lokale varianten av studiet er obligatorisk i alle bachelorprogram ved Avdeling for humanistiske fag ved Høgskulen i Volda. Odd Monsson tlf: [email protected] Mastergrad i nynorsk skriftkultur 120 stp Sjå omtale under Språk og litteratur på side 53. Mastergrad i kulturmøte 120 stp Planlagt oppstart hausten Studiet blir annonsert for opptak så snart godkjenning er klar. Studiet er eit samarbeidsprogram mellom Historisk institutt og Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag. Mastergradprogrammet har som mål å gje kompetanse til å forstå kulturmøte som historiske fenomen og kunne analysere kva funksjon og verdi kulturmøte har hatt i eit historisk perspektiv. Målet er òg å gje kandidatane teoretisk og realhistorisk innsikt som kan vere til nytte i våre dagars globaliserte samfunn som truleg har meir omfattande og intense kulturmøte enn tidlegare. Det aktualiserer behovet for kunnskap innan fagfeltet. Bachelorgrad eller tilsvarande, med fordjuping innan historie eller religion, med minimum 80 stp. Minst 20 stp må vere på 200-nivå. Andre utdanningsløp kan verte vurderte etter søknad. Masterstudiet består av fire kulturhistoriske emne à 15 stp, og ei masteroppgåve på 60 stp. Av dei fire emna er to obligatoriske, medan to er valfrie. Obligatoriske emne: Nasjon, kultur og religion. Dette emnet tek opp overordna tilnærmingar og gir perspektiv og terminologi til å forstå dette breie fagfeltet på eit metanivå. Emnet gir òg det nære nasjonale, regionale og lokale perspektivet på kulturmøte. Den europeiske nasjonalitetstanken, nasjonsbyggingsprosjektet og norsk identitetskonstruksjon i møtet mellom majoritets- og minoritetskultur står sentralt. Vitskapsteori og metode Dette emnet er eit fellesemne med Mastergrad i nynorsk skriftskultur og blir tilbydd i samarbeid med Ivar Aaseninstituttet. Dei tre valfrie emna er: Vest-Noreg og Nordsjøregionen, som har ei maritim hovudramme med vekt på kystkulturelle kontrastar og på regionen som arena for kulturutveksling gjennom ein epoke på 250 år fram til den andre verdskrigen. Brennpunkt Midtausten, som døme på kulturmøte på makronivå. Midtaustregionen er møtestad for verdsreligionar og verdssivilisasjonar, eit geopolitisk brennpunkt og ein krevjande arena for nasjonsbygging. Emnet representerer ein innfløkt kontekst for eit kulturmøtestudium og illustrerer tematisk variasjon i høve til det første obligatoriske emnet. Al-Andalus. Dette emnet har det mauriske Spania som tyngdepunkt. Her er politisk hegemoni og kulturell pluralisme i iberisk mellomalder hovudperspektivet. Nasjon, kultur og religion og metodeemnet skal danne det faglege utgangspunktet for arbeidet med dei andre modulane og masteroppgåva. Det vil kvart år bli gitt tilbod til kandidatane om å skrive masteroppgåve innanfor prosjekt som programansvarleg tilbyr. Studieprogrammet gir studentane kompetanse innan internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti og i forskings- og utgreiingsarbeid. Mastergraden gir også kompetanse som kan nyttast i skuleverket, i arbeid innan media og informasjon, i offentleg og privat forvaltning og i ABM-sektoren og kultursektoren elles. Studiet gir dessutan kompetanse i innsamling, vurdering og strukturering av informasjon. Mastergraden gir grunnlag for opptak ved doktorgradsstudium og ei karriere som forskar. Utanlandsopphald HVO vil leggje til rette for utanlandsopphald på eitt til to semester ved samarbeidsinstitusjonar i utlandet. Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: [email protected] Historie Fagstudia i historie skal lære studentane å forstå samanhengar og utvikling over tid, og hjelpe til med å skape ei reflektert haldning til vår eiga samtid. I ei tid med snøgge endringar er det viktig å halde ved like kunnskapane om fortida, fordi historie alltid vil vere eit viktig og nødvendig fundament i notida. Historiestudia skal vere ein møteplass for studentar som søkjer eit historisk perspektiv på det mangfaldige notidssamfunnet vårt. Alle studietilboda i historie på grunn- og fordjupingsnivå er nettstøtta. Det

15 betyr at all informasjon til studentane og ein stor del av undervisninga blir gitt via Classfronter, som er det e-læringssystemet HVO bruker. Historie frie emne 4024 i lokalt opptak. Alle historieemna ved Høgskulen i Volda kan takast kvar for seg, bortsett frå Lokalhistorie semesteroppgåve. Emna blir tilbydd anten som nettstudium eller i kombinasjon med ordinær undervising. Enkeltemne på mastergradsnivå: Lokalhistorie og nasjonale identitetar 30 stp 4339 i lokalt opptak. Studiet er på mastergradnivå og er sett saman av to emne på 15 studiepoeng: Lokalhistorie teoripensum Formålet med emnet er å gje studentane ei brei innføring i det lokalhistoriske forskings- og arbeidsfeltet i Noreg, med tillegg av nokre sentrale tema for fordjuping. Kultur, identitet nasjon, region Emnet konsentrerer seg om nasjons- og nasjonalstatsproblematikken, regionale og lokale identitetar i Europa og Norden og forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturar (spesielt i Nord- Skandinavia). Minst tre års høgare utdanning. a er nærare spesifiserte i studieplanen for mastergraden i samfunnsplanlegging. Det blir gir forelesingar og seminar knytt til kvart emne. Innhaldet i emna blir i tillegg formidla og utdjupa gjennom skriftlege nettleksjonar. All undervisning har elles som føresetnad at studentane på førehand set seg inn i det aktuelle temaet i nettleksjonane og lærebøkene, og førebur seg til dei problemstillingane som blir tekne opp. Studentane vel sjølve om dei vil delta i møtegruppe på studiestaden der gruppa har møte med rettleiar og får tilbakemeldingane munnleg, eller i nettgruppe der tilbakemeldingar blir gitt ved hjelp av Internett-systemet Classfronter. Det er ikkje krav til obligatorisk oppmøte. Gjennom emnet Lokalhistorie teoripensum vert det lagt vekt på at studentane skal opparbeide innsikt i dei viktigaste støttefaga for lokalhistorisk forsking og arbeid, og skaffe seg eit solid fundament for sjølvstendig arbeid med lokalhistoriske problemstillingar. I emnet Kultur, identitet nasjon, region vert det fokusert spesielt på diffusjonsproblematikken og studiet av kulturkontakt innanfor transnasjonale regionar. Verdsoppfatningar, det urbane kontra det rurale, religiøse tradisjonar, normer og verdiar vil bli problematiserte. Studiet kan inngå som valfritt emne i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing eller Mastergrad i Kulturmøte ved Høgskulen i Volda. Brynjulv Gjerdåker tlf: bg@ hivolda.no Historie årsstudium 60 stp heiltid, deltid i Samordna opptak. Generell studiekompetanse. Studentane skal tileigne seg eit samanhengande oversyn over norsk og internasjonal historie frå tidleg mellomalder i Europa (vikingtida i Noreg) og fram til i dag. Dei skal vere i stand til å plassere Noreg i eit komparativt europeisk perspektiv med særleg vekt på sentrum-periferi-relasjonar. Dei skal òg ha innblikk i framveksten og utviklinga av utvalde ikkje-europeiske sivilisasjonar frå tida før den europeiske påverkinga sette inn med full tyngd og fram til ca Studentane skal opparbeide innsikt i historisk tenkjemåte og kva historisk kunnskap byggjer på. Metodelære, historiografi og kjeldekunnskap er derfor viktige element i studiet, og er innarbeidd i alle emne (15 stp). Desse tre grunnemna inngår som obligatoriske i årsstudiet: - Eldre oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie til ca Nyare oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie, ca ca Moderne oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie, ca d.d. Valfrie emne som kan inngå i årsstudiet (ikkje alle vert undervist i kvart semester/år): Valfrie grunnemne (100-nivå): - Innføring i lokalhistorie - Oppgåveemne Valfrie fordjupingsemne (200-nivå): - Globalhistorie. Europa, vesten og verda - Norske kystsamfunn ca Økonomiske og sosiale kontrastar - Lokalhistorie, teoripensum - Mediehistorie Allment forkrav til eit 200-emne er 30 studiepoeng historieemne på 100-nivå. Studentar som vel eit 200-emne som siste emne i årsstudiet, skal ha fullført minst to av 100-emna før oppstart, og 15

16 vere registrerte for fullføring av det tredje same semester som ein fullfører 200-emnet. I haustsemesteret vert det undervist i Eldre oversynshistorie, Nyare oversynshistorie og to fordjupingsemne, i vårsemesteret i Moderne oversynshistorie, Innføring i lokalhistorie, Oppgåveemne og dei andre fordjupingsemna. Alle teoriemne blir tilbydd som nettstudium kvart semester. Både lokal- og nettstudentar får tilgang til nettleksjonar og annan informasjon på nettet. Dei vert organiserte i basisgrupper med rettleiar for mappeevalureing. Historie 60 stp kan saman med anna yrkesutdanning kvalifisere for arbeid innan ei rekke område, til dømes ulike former for formidlings-, kultur- og internasjonalt arbeid. Du kan for eksempel arbeide i presse, media generelt, i forlag eller andre private verksemder. Ein historikar vil også ha svært relevant bakgrunn for arbeid innan ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum). Fagkombinasjon og spesialisering vil ha mykje å seie for framtidig yrke. Studiet vil også kunne inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU. Fullført årsstudium dannar grunnlag for opptak på historie fordjupingsstudium. årsstudium. Meir informasjon om historiestudia finn du under omtalen av årsstudiet i historie. Generell studiekompetanse. Studiet kan takast som nettstudium eller i kombinasjon med ordinær undervisning. Ordinær undervisning blir berre gitt i nokre emne kvart semester, men som nettstudium vert alle teoriemne i utgangspunktet tilbydd kvart semester. Som nettstudent får ein tilgang til nettleksjonane o.a. informasjon og blir oppsette i basisgrupper med rettleiar for mappevurdering. Historie halvårsstudium kan byggast ut til historie årsstudium. Sjå omtale under historie årsstudium. Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: [email protected] Historie fordjupingsstudium 30 stp - Lokalhistorie semesteroppgåve (føresetnad: Lokalhistorie teoripensum same eller tidlegare semester) - Mediehistorie Fullført historie årsstudium eller tilsvarande. Undervisinga i fordjupingsemna rullerer over studieåret, slik at det vert undervist i dei to emna Global historie og Norske kystsamfunn ca kvart haustsemester og i Mediehistorie kvart vårsemester. Som nettstudent vil du få tilbod om alle emna kvart semester. Lokalhistorie vil derfor kvart semester bli tilbydd som nettstudium. Sjå omtale under historie årsstudium. Fullførte 90 stp i historie kan innanfor ein bachelorgrad kvalifisere for opptak på Mastergrad i kulturmøte ved HVO eller andre relevante mastergradar innan historie. Brynjulf Gjerdåker tlf: , E-post: [email protected] Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: [email protected] 4226 i lokalt opptak. Internasjonal mediehistorie 30 stp (fordjupingsstudium 200 nivå) 16 Historie halvårsstudium 30 stp 4026 i lokalt opptak. Alle studietilboda i historie på grunnog fordjupingsnivå er nettstøtta. og ein stor del av undervisninga blir gitt via e- læringssystemet (Classfronter). Halvårsstudiet i historie kan setjast saman av to grunnemne frå historie Historie frie fordjupingsemne 15stp 4225 i lokalt opptak. Ein kan velje mellom desse fagemna på fordjupings-/200-nivå. - Global historie - Norske kystsamfunn ca økonomiske og sosiale kontrastar - Lokalhistorie teoripensum 4227 i lokalt opptak. Denne søknadskoda skal nyttast sjølv om du berre ønskjer å ta eit emne på 15 stp. Studieprogrammet eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Studenten kan velje mellom desse fagemna på fordjupings-/200-nivå:

17 - Media i 1968 Opprøret (15 stp). Oppstart haust Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie, (15 stp) - Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie (15 stp) - Det kan variere kva for emne som blir starta i det enkelte semester. Emna vert nærare omtalt under fagområdet for Medie- og journalistutdanning på side 29. Minst 30 studiepoeng innanfor medievitskap/journaliststikk og/eller historie. Forelesingar i kombinasjon med dialogprega film, gruppe, og temaseminar. Filmane som blir brukt i undervisninga, heng nøye saman med hovudtemaa for forelesingar og emneoppgåver. Til den enkelte filmen blir det delt ut eigne oppgåvesett med aktuelle problemstillingar som skal kaste lys over sentrale poeng i undervisningsopplegget. Det vil også bli reist kjeldekritiske problemstillingar til den historiske dokumentarfilmsjangeren generelt. Emna eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Dei kan inngå i bachelogradar i mediefag ved HVO eller andre relevante bachelorgradar. Fullførte 60 stp i historie kan nyttast i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studentar som fullfører 90 stp i historie innanfor ein bachelorgrad, vil vere kvalifiserte for opptak på relevante studium på mastergradsnivå. Rolf Werenskjold tlf: E-post: [email protected] Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Religionar og livssyn har alltid vore grunnleggjande for menneska si forståing av seg sjølve og samfunnet. I dag er kompetanse på dette feltet etterspurt fordi Noreg er blitt eit mangfaldig samfunn med mange ulike religionar og livssyn. Ved Høgskulen i Volda er det mogleg å studere KRL både ved Høgskulen og på nett. Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap års/halvårs/opne emne Nettstudium med studieavgift på kr pr. 15 stp + semesteravgift i lokalt opptak. Ordinær undervisning ved høgskulen utan studieavgift i lokalt opptak. Studieprogrammet har i alt fire valfrie emne. Du kan sjølv velje kor mange emne du vil fullføre. Det er mogleg å studere på deltid og fullføre to emne over eitt år eller studere på heiltid og fullføre to emne på eit halvt år. Du kan også velje å ta berre eit emne på 15 stp. Gjennom vidareutdanningsemne i KRL får du ei fordjuping i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, og med det ein kompetanse som er relevant både i skulen og i privat og offentleg verksemd. Gjennom fire emne gir studiet innføring i forståing av religiøse tekstar, i historia til ulike religionar og livssyn, og i korleis desse tradisjonane står fram i dag. Generell studiekompetanse. Studiet er delt opp i fire emne, á 15 stp: - Bibelen tekst og tolking - Religionar og livssyn - Tru og tradisjon - Religionar og livssyn i ein mangfalds kultur Desse fire emna utgjer til saman eit årsstudium. Emna Religionar og livssyn og Religionar og livssyn i ein mangfaldskultur går i haustsemesteret, medan Bibelen tekst og tolking og Tru og tradisjon er lagt til vårsemesteret. Undervisninga er lagt til rette i undervisningsprogrammet Classfronter og skjer gjennom nettleksjonar, seminar og individuell rettleiing på nettet. : Allmennlærarar som fullfører 30 stp i KRL, får undervisningskompetanse i KRL-faget i grunnskulen. Innanfor ei faglærarutdanning med PPU, vil 60 stp med KRL gi undervisningskompetanse i faget. KRL 60 stp dannar grunnlag for opptak på KRL fordjupingsstudium. : Ralph Meier tlf: E-post: [email protected] Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap 3 30 stp Nettstudium med studieavgift på kr pr. 15 stp + semesteravgift i lokalt opptak. Gjennom studiet får du fordjupe deg i møtet mellom kulturar og religionar i dag. I tillegg skal det leverast eit større skriftleg arbeid om eit relevant emne du vel sjølv. Opptaksgrunnlaget er fullført årsstudium i kristendomskunnskap/krl eller tilsvarande. 17

18 Dette nettstudiet er sett saman av to emne, kvart på 15 stp: - Møte mellom kulturar/religionar - Sjølvstendig arbeid Dei to emna er på 200-nivå og utgjer eit halvt års studium. Møte mellom kulturar/religionar går i haustsemesteret, medan emnet Sjølvstendig arbeid er lagt til vårsemesteret. For å kunna ta desse emna må ein ha teke emne på 100-nivå tilsvarande minst 50 stp. Undervisninga er lagt til rette i undervisningsprogrammet Classfronter og skjer gjennom nettleksjonar, seminar og individuell rettleiing på nettet. Med samla studium i KRL, årsstudium og fordjupingsstudium får ein innanfor ei lærarutdanning kompetanse for undervisning i Religion og etikk i den vidaregåande skulen. Studiet kan innanfor ein bachelorgrad eller anna utdanning av minst 3 års omfang, danne grunnlag for opptak på Masterstudium i Kulturmøte og andre relevante masterstudium. Ralph Meier tlf: E-post: [email protected] likevel viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet. Studentane skal mellom anna tileigne seg grunnleggande kunnskap om ernæring og helse og kunne setje saman eit fullverdig kosthald. Generell studiekompetanse. Mat, kosthald og helse er sett saman av to emne, kvart på 15 studiepoeng, eitt emne i haustsemesteret og eitt emne i vårsemesteret. Det er undervisning måndagar og tysdagar. Undervisninga i vårsemesteret byggjer på den som vert gitt om hausten. Det vert gitt undervisning i grupper både i praktiske og teoretiske emne, og det vert gitt individuell rettleiing knytt til obligatoriske oppgåver. Undervisningsdagar er måndag og tysdag. Likevel gir studiet ein kompetanse om kosthald og helse på generelt grunnlag. Studiet kan byggast ut til årsstudium i Matkultur og helse 60 stp, og vil då kunne inngå i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Heidi Brunstad tlf: E-post: [email protected] eit historisk og kulturelt perspektiv, konservering av mat og mattradisjonar. Emne som vert tekne opp, er mellom anna: - Konservering av frukt, bær og grøn saker - Kjøt og fisk, bruk og konservering - Korn, mjøl og bakst - Ost og mjølk - Mat og religion - Førhistorisk matlaging - Mat, kropp og kultur - Mat frå andre kulturar. Studiet skal gi deltakarane forståing for matkultur i eit historisk perspektiv og vise samanhengar mellom naturgrunnlag og kosthald. Studentane skal lære tradisjonell matlaging, oppbevaring og konservering av ulike råvarer. Vidare skal studenten ikkje berre vite korleis, men òg forstå kvifor metodane har utvikla seg til å vere slik dei er i dag. Derfor er det naturvitskapelege grunnlaget viktig for å forstå det praktiske. Generell studiekompetanse. Studiet er delt inn i to emne, eitt emne i haustsemesteret og eitt i vårsemesteret. Undervisninga vert gitt i helgesamlingar, fredag ettermiddag og heile laurdag, fem helgar kvart semester. 18 Mat, kosthald og helse halvårsstudium 30 stp 4050 i lokalt opptak. Mat, kosthald og helse er retta mot dei som vil undervise i faget i grunnskulen. Faget er viktig sett i eit helsefremjande perspektiv. Studiet Mat og helse byggjer på faget slik det er definert i Rammeplan for allmennlærarutdanning (R03). Praktisk arbeid med mat er ein viktig del av studiet. Den teoretiske delen av studiet er Mat, kultur og konservering halvårsstudium 30 stp 4051 i lokalt opptak. Mat, kultur og konservering er eit tverrfagleg studium retta mot deg som er interessert i matkultur, mattradisjonar og konservering, og som ønskjer praktisk og teoretisk kunnskap i emnet. Studiet er praktisk retta, men har og ein sentral teoretisk del. Viktige tema er mat i Studiet er særleg eigna for dei som vil formidle mat, kultur, konservering og laging av mat til barn, ungdom og vaksne i barnehage, skule eller anna formidlingsverksemd (til dømes museum). Studiet kan byggast ut til årsstudium i Matkultur og helse dersom ein i tillegg tek 30 studiepoeng i Mat og helse (heimkunnskap). Fullførte 60 stp i faget kan inngå i ei faglærarutdanning med PPU. Heidi Brunstad tlf: E-post: [email protected] Erik Fooladi tlf: E-post: [email protected]

19 Skuleretta Samfunnsfag 1 30 stp 4081 i lokalt opptak. Dette studiet inviterer til å lære og forstå meir om samfunnet i fortid og notid. Studiet er profesjonsretta med tanke på arbeid i skule og andre formidlingssituasjonar. Fagstudia i Samfunnsfag vert tilbydd både som ordinære studietilbod (undervisning ved HVO) og som nettbaserte studium. Arbeidet i studiet er organisert omkring arbeid med dei tre skulefaga geografi, historie og samfunnskunnskap. Fagplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanning Generell studiekompetanse. Skuleretta Samfunnsfag 2 30 stp 4083 i lokalt opptak. Arbeidet i studiet er organisert omkring arbeid med dei tre skulefaga geografi, historie og samfunnskunnskap. Studieplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanning Skuleretta samfunnsfag 1 eller tilsvarande. Følgjande emne inngår i studiet: - Fokusområde: kontinuitet og vendepunkt, 15 stp - Fokusområde: Aust-Afrika, 15 stp Odd Ragnar Hunnes tlf: E-post: [email protected] Følgjande emne inngår i studiet: - Fokusområde: natur og samfunn i Noreg. - Fokusområde: konfliktar i samfunnet. Dei som tek dette studiet som del av det tredje året i si fireårige allmennlærarutdanning, skal ha undervisningspraksis i samsvar med gjeldande modell (6 veker for eit heilårsstudium). Dei studentane som ikkje skal ha praksis, skal gjere anna studiearbeid med tilsvarande omfang. Undervisningsdagar er torsdag og fredag. Samfunnsfag 1 er primært undervisningsretta og kan inngå som valfri del av allmennlærarutdanninga. Faget dannar grunnlag for opptak på Samfunnsfag 2. Odd Ragnar Hunnes tlf: E-post: [email protected] eller (etter særskild søknad) - Exchange for Development, 30 stp Dei som tek dette studiet som del av det tredje året i si fireårige allmennlærarutdanning, skal ha undervisningspraksis i samsvar med gjeldande modell (6 veker for eit heilårsstudium). Dei studentane som ikkje skal ha praksis, skal gjere anna studiearbeid med tilsvarande omfang. Undervisningsdagar er torsdag og fredag. Fagstudia i samfunnsfag er primært undervisningsretta og kan inngå som valfri del av allmennlærarutdanning. Fullførte 60 stp innan samfunnsfag kan inngå i ei faglærarutdanning med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Utanlandsopphald Til emnet Særleg fokus: Aust-Afrika høyrer ein studietur på om lag ein månad til Kenya. For dei studentane som ikkje ønskjer eller ikkje har høve til å vere med på studieturen, er det eit alternativt opplegg i Noreg. 19

20 20 Idrettsfag: kroppsøving og friluftsliv Høgskulen i Volda er kjend for sine utdanningar innan friluftsliv og kroppsøving og har eige friluftslivsenter på Yksnøya. I dette grensesprengjande klasserommet får studentane ved friluftsliv og kroppsøving måle krefter med sjø og fjell. I dag disponerer Høgskulen eit stort naust, eiga hamn, leirplass og ei rekkje større og mindre båtar og andre farty på øya. Friluftsliv har gjennom åra fått ein langt større plass i offentleg samanheng. I grunnskulen har t. d. det vorte eitt av hovudemna innanfor kroppsøvingsfaget. Friluftsliv halvårsstudium 30 stp 4042 i lokalt opptak I friluftslivstudiet legg vi vekt på å gi studentane gode naturopplevingar, lærerike utfordringar og spennande fysiske aktivitetar i eit fagleg og sosialt miljø. Som ramme kring opplæringa ligg den storslagne sunnmørsnaturen med hav, kyst, fjordar og steile tindar. Studentane skal opparbeide grunnleggjande dugleik i og forståing for arbeid med friluftsliv for barn og unge i skuleog fritidssamanheng. Generell studiekompetanse Teori og praksis føregår i ulike naturmiljø: skog, fjell og fjordmiljø om hausten, vinter i skog og fjell, og høgfjellet om våren. Ein bur i hovudsak i telt. Studiet er organisert som eit deltidsstudium, med fire vekelange studiesamlingar. To samlingar i haustsemesteret og to samlingar i vårsemesteret. I tillegg må studentane gjennomføre eigenturar: ein om hausten og ein om våren. Studiestart haustsemesteret 2006: 1. studiesamling i veke 32: august. Studiet kvalifiserer for arbeid med barn og unge i grunnskule, SFO, vidaregåande skule, leirskule, lag og organisasjonar. Studiet kan inngå i valfri del i allmennlærarutdanninga og som del av Bachelorgrad i friluftsliv og kroppsøving ved HVO. Det er også tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar og andre yrkesgrupper som vil arbeide med barn og unge. Ola Einang tlf: E-post: [email protected] Utefag 30 stp 4044 i lokalt opptak. Gjennom teoristudium og faglege og praktiske erfaringar skal studentane bli i stand til å planleggje og gjennomføre frie og organiserte aktivitetar med barn utandørs. Ein fokuserer på desse hovudområda : Mennesket sitt forhold til natur; barn rørsle natur; barnehagen og skulen sitt uteområde og nærmiljøet. I løpet av studiet skal studentane ha fagpraksis i barnehage, småskule eller skulefritid. Generell studiekompetanse Studentane skal gjennom opplevingar, aktivitetar og drøftingar utvikle eigne kunnskapar, haldningar og praktisk dugleik. Studiet er tverrfagleg mellom naturfag og friluftsliv og er delt i to emne, utefag I og utefag II, kvart på 15 studiepoeng. Det er lagt opp til ulike arbeidsformer med forelesingar, feltarbeid, prosjekt- og grupper, og eigne studium og arbeid med individuelle mappeoppgåver. Store delar av undervisninga vil gå føre seg ute, der ein tek i bruk nærmiljøet. Det blir turar med og utan overnatting. Utefag kan takast som fordjupingsemne ved førskulelærarutdanninga. Det kan også inngå i ein bachelor i kroppsøving og friluftsliv. Studiet er dessutan tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar, førskulelærarar og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og natur. Marianne Singsaas tlf: E-post: [email protected] Rune Pettersen tlf: E-post: [email protected]

21 21

22 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT får ein stadig breiare plass i samfunnet. I den norske skulen skal IKT i dag vere ein integrert del av undervisninga. Studiet er spesielt retta mot lærarar, og skal gi kompetanse i bruk av IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. Det vert særleg fokusert på utvikling av digital kompetanse. I samarbeid med Norsk nettskole vert IKT 1 og 2 også gitt som reine nettstudium over to semester, men då finansiert med studieavgift. Desse studia har søknadskode 4031 og 4034 i lokalt opptak. i grupper. Arbeidsoppgåver vil bli relatert til læring og formidling. Studiet kan takast på deltid med undervisning haust og vår (a), eller det kan takast som heiltidsstudium med all undervisning om hausten (b). Det vert undervisning to dagar i veka, måndag og tysdag, for IKT i læring 1 på deltid over eitt år (a). Om du vel å ta studiet på fulltid, er det lagt opp til undervisning over tre dagar (b). Studiet kan byggast på med IKT i læring 2 og IKT i læring 3. Fullført IKT i læring 1 og 2 gir kompetanse til å kunne fungere som rettleiar i pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: [email protected] 22 IKT i læring 1 30 stp 4030 som deltidsstudium over to semester, haust og vår som heiltidsstudium i haustsemesteret i lokalt opptak. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom alle IKT-studia, med vekt på design av nettstader og teknikkar for publisering. Det vert gitt ei innføring i vanlege IKT-prosessar som teksthandsaming, rekneark, lyd- og bilethandsaming og enkel nettpublisering. Andre sentrale tema er lærarrolla, arbeidsmåtar, teknologien sin plass i skule og samfunn, og kva utfordringar dette skaper. Generell studiekompetanse. Organisering/praktisk informasjon Det vert nytta problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og IKT i læring heiltidsstudium i vårsemesteret i lokalt opptak. Studiet skal setje deg i stand til å bruke IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. IKT i læring 2 skal gi deg kunnskap om design av læringsaktivitetar støtta av digitale verkty. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom studiet, med fokus på design av nettstader og teknikkar for publisering. Arbeidet med læringsdesign fokuserer på nettstøtta samarbeidsformer og læringsmiljø, i tillegg til prosjektarbeid og vevdesign. Fullført IKT i læring 1 eller tilsvarande. I det lokale studiet (ikkje nettstudiet) kan du velje mellom to ulike retningar: praktisk medieproduksjon eller vevde-

23 sign og programmering. Ønskjer du å gå vidare på IKT i læring 3 må du velje retninga vevdesign og programmering. Det vert lagt opp til problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og i grupper. Arbeidsoppgåver vil bli relatert til læring og formidling. Fulltidsstudium i vårsemesteret over tre dagar i veka. Studiet kan byggjast på med IKT i læring 3 og takast parallelt med det. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: [email protected] IKT i læring 3 30 stp 4230 i lokalt opptak. Studenten skal gjennom studiet få fordjuping innan IKT i læring, med fokus på databasesystem og brukargrensesnitt. Studenten skal også gjennomføre eit større sjølvstendig arbeid knytt til IKT i læring. Fordjupingsstudiet IKT3 fokuserer på: - Menneske-maskin-interaksjon og datamediert kommunikasjon. - Systemkunnskap innan sikker bygging og implementering av databasar i MySQL. - Bygging av sikre grensesnitt mot databasane i eit vevmiljø ved hjelp av PHP. Studiet byggjer på fullført IKT i læring 1 og 2 eller tilsvarande. Det kan eventuelt takast parallelt med IKT i læring 2. Studiet inneheld to emne og går over to semester. Haust: Vevmeistring og systemdesign. Vår: Sjølvstendig oppgåve. Undervisninga er samlingsbasert med fire samlingar i semesteret over to vekedagar. Studiet kan danne grunnlag for opptak på masterstudium, som til dømes IKT i læring ved Høgskulen Stord/Haugesund. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: [email protected] 23

24 24

25 25

26 Mastergraden i spesialpedagogikk er yrkesretta og skal gi studentane brei praktisk og teoretisk kunnskap om og kjennskap til verksemda i barnehage og skule. Masterstudiet byggjer på innhaldet og arbeidsmåtane i dei obligatoriske emna i dei ulike lærarutdanningane. Nærare omtale om Mastergrad i spesialpedagogikk finn du på side 51 under fagområdet Spesialpedagogikk. stor fagleg breidde, og ein valfri del på 30 studiepoeng. Den valfrie delen er ei fordjuping i Utefag (naturfag og fysisk fostring), Estetiske fag (drama, forming og musikk) eller Organisasjon og leiing. Praksis har eit samla omfang på 20 veker. Praksis skal vere ein integrert del av alle fag og all fagdidaktikk, slik at kunnskap vert utvikla både med praksisfelt og fagstudium som læringsarena. Utdanninga legg vekt på studentaktive læringsformer. Mellom kvar samling vert det lagt opp til ein del arbeid både individuelt og i basisgrupper. Førskulelærarutdanning (bachelorgrad) på deltid over 4 år 180 stp Utdanninga kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage, i 1. klasse i grunnskulen, SFO og med barn på tilsvarande alderssteg i andre institusjonar. 26 Lærarutdanning adjunkt-/lektokompetanse Mastergrad i spesialpedagogikk 120 stp 4321 heiltid (2 år) 4322 deltid (4 år) i lokalt opptak. Spesialpedagogisk arbeid handlar om å utvikle og gjennomføre opplæring i eit samarbeid mellom ulike partar der spesialpedagogen vil ha ei sentral rolle. Det er generelt stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Studiet er koordinert med eit deltidsstudium planlagt for kommunane i nettverksorganisasjonen Midt i Norden. Etter fullført førskulelærarutdanning er du kvalifisert for pedagogisk arbeid i barnehagar, med 6-åringar i grunnskulen, i skulefritidsordninga og for pedagogisk arbeid med barn på tilsvarande utviklingssteg i andre institusjonar i Samordna opptak. Førskulelærarutdanninga har som si primæroppgåve å gi studentane kompetanse, forståing og innsikt til å kunne gi barn i barnehagen og i 1. skuleår trygge pedagogiske lærevilkår. Studiet er yrkesretta og praksisbasert og tek utgangspunkt i førskulelæraren sine arbeidsområde, gjeldande planar og lovverk. Generell studiekompetanse. Studiet går over fire år og er basert på ti vekesamlingar pr. år. Samlingane vert lagde til Volda. Utdanninga omfattar ein obligatorisk del på 150 studiepoeng med Studiet kvalifiserer for opptak til vidareutdanning i grunnleggande lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskulelærarar. For dei som ønskjer å ta ein mastergrad, kvalifiserer studiet for opptak til Mastergrad i spesialpedagogikk ved HVO. Mastergraden er også tilrettelagt for deltidsstudentar. Utanlandsopphald Høgskulen i Volda har avtale med Kalmar i Sverige, Vasa i Finland og Holbæk i Danmark. Ved desse institusjonane kan ein ta større eller mindre delar av studiet i fag/emne som går inn i utdanninga. Avdeling for lærarutdanning har òg avtale med Namibiaforeninga som opnar for at studentane 3. året kan ta feltarbeidet i pedagogikk og samfunnsfag eller fordjupingspraksis i organisasjon og leiing i Namibia. Britt Loven Ølnes tlf: E-post: [email protected]

27 Praktisk-pedagogisk utdanning 60 stp 4300 PPU-allmennfag, heiltid 4303 PPU-yrkesfag, deltid over 2 år gjennom lokalt opptak. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gjer det mogleg for studentane å setje saman si eiga lærarutdanning. Studiet skal kvalifisere studentar som har fullført ulike fagstudium for lærarverksemd. Denne lærarutdanninga byggjer på fagstudium frå universitet og høgskular eller på ei yrkesutdanning kombinert med yrkesteori og praksis frå yrkeslivet. Praktisk-pedagogisk utdanning skal knytte teori og praksis saman til eit heilskapeleg og integrert studium sikta inn mot framtidig yrke som lærar. Prinsippet om yrkesretting av utdanninga krev at det blir lagt til rette for studentaktive arbeidsformer, praksisbaserte oppgåver og vurderingsordningar som ein del av læreprosessen. Gjennom utdanninga skal studentane utvikle fagleg, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endrings- og utviklingskompetanse. grunnskulen, i vidaregåande opplæring eller i vaksenopplæringa. Skulefaga må vere fag som Høgskulen tilbyr fagdidaktikk i. Studentar med master og bachelor vert prioriterte ved opptak. Studentar med yrkesfagleg kompetanse vert tekne opp på eitt av følgjande grunnlag: 1. Fullført treårig profesjonsretta universitets- eller høgskuleutdanning og minimum to års yrkespraksis. Profesjonsretta utdanning gjeld i denne samanheng utdanning som kvalifiserer for undervisning på yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande opplæring. 2. Generell studiekompetanse og fag- /sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Lengre yrkespraksis og god yrkesteoretisk utdanning kan etter individuell vurdering kompensere for kravet om generell studiekompetanse. Utdanninga er samansett av følgjande fag: 30 stp Pedagogikk 30 stp Fag-/yrkesdidaktikk og Volda (evt. Kristiansund dersom studentgrunnlaget tilseier det). Samlingane har obligatorisk frammøte. Undervisning/arbeidsmåtar Ein stor del av undervisninga er lagt til rette for arbeid i basisgrupper, seminargrupper og fokusførelesingar i plenum. Basisgruppene er basert på aktiv studentdeltaking med ansvar for eiga læring. I seminara legg studentane fram arbeida som er gjort i basisgruppene og får tilbakemelding frå dei andre studentane på synspunkta sine. Praktisk-pedagogisk utdanning er ei profesjonsutdanning som kvalifiserer for lærararbeid på mellom- og ungdomssteget i grunnskulen, i vidaregåande skule, i vaksenopplæringa og innanfor høgare utdanning. Det er viktig å vere merksam på at ein må velje undervisningsfag og fordjuping som er nemnde i læreplanen for det skuleslaget ein ønskjer å arbeide i. Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudium i spesialpedagogikk eller yrkespedagogikk. Kjartan Bjorøy tlf: E-post: [email protected] Kompetanseområda er knytt til læraren sine arbeidsoppgåver på tre ulike arenaer: - læringsarbeid i klasseromet/verkstaden - organisasjons-, leiings- og samarbeidsoppgåver i skulen som organisasjon - samspel mellom skule og samfunn. Studentar med allmennfagleg kompetanse vert tekne opp på grunnlag av fullført allmennfagleg universitets- eller høgskuleutdanning av minimum tre års omfang, dvs. minimum 180 studiepoeng. Allmennfagleg kompetanse gjeld i denne samanheng utdanning som kvalifiserer for undervisning i allmennfag i 12 veker rettleidd praksis inngår i studiet. Studentar med allmennfagleg bakgrunn i to eller fleire fag skal gjennomføre to fagdidaktiske kurs (2x15 stp). Studentar med berre eitt allmennfag (mastergrad/ hovudfag) skal gjennomføre eitt fagdidaktisk kurs i same fag med omfang 30 stp. Studentar med yrkesfagleg bakgrunn skal gjennomføre eitt kurs i yrkesdidaktikk med omfang 30 stp. Kva fagdidaktiske emne som vert tilbydd kvart år, vil vere avhengig av søkartal. Den allmenfaglege utdanninga blir tilbydd som heiltidsutdanning i Volda. Den yrkesfaglege utdanninga er regionbasert deltidsutdanning over to år, med samlingar, vekselvis i Molde, Ålesund 27

28 28

29 MEDIE- OG JOURNALIST- UTDANNING Internasjonal mediehistorie 30 stp (fordjupingsstudium 200 nivå) 4227 i lokalt opptak. Denne søknadskoda skal nyttast sjølv om du berre ønskjer å ta eit emne på 15 stp. Det kan variere kva for emne som blir starta i det enkelte semester. Studieprogrammet eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Media i 1968 opprøret 15 stp Oppstart haust 06 Kort emneomtale I 1968 opplevde mange menneske verda over at samfunnet var i ferd med å gå i oppløysing. Situasjonen var prega av indre konfliktar, voldelege opptøyar og motsetningar mellom generasjonane. Dei største og mest synlege motsetningane fann ein i USA, men også dei fleste vestlege land fekk oppleve mange av dei same konfliktane og etterdønningane. Også dei kommunistiske landa og den tredje verda opplevde studenturo og oppstand med både kortsiktige og langsiktige verknader. I emnet vert det fokusert på media si rolle i dei globale hendingane i året Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie, stp Kort emneomtale Emnet er realhistorisk knytt til fleire tyngdepunkt i perioden frå den amerikanske borgarkrigen (1861) til USA gjekk med i den andre verdskrigen (1941): Borgarkrigen, rekonstruksjonen etter krigen, forsøket på å få politisk styring over dei økonomiske kreftene, framveksten og betydninga av viktige politiske rørsler som populismen, progressivismen og New Deal. Det vert fokusert på betydninga av den store depresjonen i og kva slags konsekvensar det hadde for resten av verda at USA stod fram som stormakt. Formålet med emnet er å gi innsikt i korleis den moderne amerikanske medieindustrien vaks fram samtidig som USA utvikla seg til ei moderne økonomisk og industriell stormakt. Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie stp oppstart vår 07 Kort emneomtale Emnet tek for seg ei rekkje tyngdepunkt i perioden frå 1941 til 2001, og drøftar dei amerikanske massemedia si rolle i forhold til dei realhistoriske hendingane. Sentrale tema som blir tekne opp i undervisninga vil vere media si propagandarolle i krig og fred den kalde krigen, utviklinga av forbrukarkulturen, kampen om borgarrettane, dei amerikanske krigane i perioden fram til den såkalla krigen mot terror. Amerikansk film, fjernsyn og dagspresse vil i emnet bli sett i lys av samfunnet elles. Den enkelte student skal få innsikt i samspelet mellom samfunn og media i moderne amerikansk historie frå den andre verdskrigen og fram til i dag. Gjennom ei eiga emneoppgåve vil studentane kunne studere korleis norske media har tolka hendingane i USA i denne perioden. Målsettinga er at studentane skal kunne setje dagsaktuelle amerikanske mediehendingar inn i ein breiare historisk samanheng. Minst 30 stp innanfor medievitskap/ journaliststikk og/eller historie. Forelesingar i kombinasjon med dialogprega film, gruppe, og temaseminar. Filmane som blir brukt i undervisninga, heng nøye saman med hovudtema for forelesingar og emneoppgåver. Til den enkelte filmen blir det delt ut eigne oppgåvesett med aktuelle problemstillingar som skal kaste lys over sentrale poeng i undervisningsopplegget. Det vil også bli reist kjeldekritiske problemstillingar til den historiske dokumentarfilmsjangeren generelt. Emna eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Dei kan inngå i bachelogradar i mediefag ved HVO eller andre relevante bachelorgradar. Fullførte 60 stp i historie kan nyttast i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studentar som fullfører 90 stp i historie innanfor ein bachelorgrad, vil vere kvalifiserte for opptak på relevante studium på mastergradsnivå. Rolf Werenskjold tel: E-post: [email protected] 29

30 30

31 31

32 Planlegging, administrasjon og leiing Ønskjer du ei solid og yrkesretta utdanning med høve til spesialisering og gode utsikter til arbeid, både i privat og offentleg sektor? Då vil utdanning innan planlegging, administrasjon og leiing opne mange dører. Institutt for planlegging og administrasjon (IPA) tilbyr eige masterstudium og frittståande studium på ulike nivå som gir høve til fagleg fordjuping og individuell fleksibilitet. Master i samfunnsplanlegging og leiing 120 stp 4331 heiltid (2 år) 4332 deltid (4 år) i lokalt opptak og utgreiingsarbeid som grunnlag for utarbeiding av masteroppgåva. Fullført mastergradsutdanning gir grunnlag for å søkje opptak til doktorgradsstudium ved aktuelle institusjonar. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for nærare informasjon. Mastergraden i samfunnsplanlegging og leiing er på 120 studiepoeng, 75 av desse er obligatoriske og 45 er valfrie. Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine eigne utfordringar. Undervisninga er organisert med intensive samlingar, slik at emna eignar seg både for heiltids- og deltidsstudentar. Mellom samlingane er det sjølvstudium og høve til rettleiing gjennom telefon, brev eller e-post. E- læringsverktøyet Classfronter blir aktivt brukt i kommunikasjonen med studentane. Masterstudiet gir deg høg yrkesretta kompetanse i planlegging og utviklingsarbeid i samfunn og organisasjonar. Det inneber kompetanse til å utvikle og å leie plan- og utviklingsarbeid. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Utanlandsopphald 45 stp i masterstudiet er valfrie. Det betyr at du kan leggje inn eit utanlandsopphald i studiet ditt. Det er viktig å undersøkje at aktuelle emne held masternivå, og at dei kan godkjennast som valfri del av masterstudiet. IPA har kontakt med utdanningsinstitusjonar i Storbritannia og Irland, og du kan også få hjelp til å finne aktuelle studium i andre land. Jørgen Amdam tlf: [email protected] Nils Magne Magerøy tlf: [email protected] 32 Studieprogrammet gir høg yrkesretta kompetanse i planlegging og utviklingsarbeid i samfunn og organisasjonar. Det vert lagt vekt på at plan- og utviklingsarbeid skjer i samhandling (partnarskap) mellom offentleg, privat og frivillig sektor i kommunikative og gjennomsiktige prosessar. Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing er ei toårig yrkesretta vidareutdanning for folk med grunnutdanning i samfunnsplanlegging eller liknande, eller med andre yrkes- eller profesjonsutdanningar som arbeider som planleggjarar eller som leiarar. Studiet er på 120 stp og er samansett av emne på 15 og 45 stp. Utdanninga kan takast på heiltid eller deltid. Studiet gir eit djupare teoretisk fundament og ei meir kritisk forståing av teoriar om og metodar for leiing av plan- og utviklingsarbeid i samfunn og organisasjonar. Du får teoretisk og metodisk innsikt i forskings- Emneoversikt Studiepoeng Haust Vår Obligatoriske emne Regional planlegging og utvikling 15 X Offentleg organisering og leiing 15 X Forskingsmetode og masteroppgåve 45 X X Valfrie, men sterkt tilrådde emne Samfunnsarbeid og prosessleiing 15 X Leiing og personalutvikling 15 X Livsløp, velferd og planlegging 15 X Andre valfrie emne ved HVO Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet 15 X Meistring og myndiggjering strukturperspektivet 15 X Kriminalitetsførebygging 15 X Kultur, identitet nasjon, region 15 X Skuleleiing 30 X X Leiing i helse- og sosialtenestene 30 X X Rus som kulturelt og sosialt fenomen 15 X Tiltak mot rusproblem 15 X

33 Vidareutdanning i leiing 60 stp 4350 i lokalt opptak Studiet er spesielt eigna for leiarar av resultateiningar, avdelingar samt toppog mellomleiarar i kommunar, fylkeskommunar og stat. Studiet gir høve til å fordjupe seg i leiing av helse- og sosialtenesta eller i skulesektoren og kan fullt ut innpassast i Master i samfunnsplanlegging og leiing. Du bestemmer sjølv om du vil studere på fulltid eller deltid. For dei som har fullført studiet vil det bli utskrive eit eige vitnemål. For dei som tek emne som vidareutdanningar, vil det blir gitt karakterutskrifter. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Studiet er samansett av emne på 15 og 30 poeng. Offentleg organisering og leiing (15 poeng) og Leiing og personalutvikling (15 poeng) er obligatorisk. Ein må i tillegg ta valfrie emne på til saman 30 poeng. Undervisninga på kvart emne er organisert i samlingar. For heile vidareutdanninga er det om lag 12 samlingar fordelt over heile studieåret. Det er lagt stor vekt på å kombinere forelesingar med seminar, gruppearbeid m.m. og på arbeidsoppgåver mellom samlingar som inngår i evalueringa. Studentar kan i stor grad arbeide med eigne tema og arbeidsoppgåver. Høgskulen i Volda nyttar e-læringssystemet Classfronter. Når det er samlingar i Volda, vil Studentsamskipnaden for Sunnmøre normalt kunne tilby studenthyblar. Innpassing av tidlegare utdanningar Tidlegare studentar som har fullført tivekttalseiningar, som etter år 2000 er oppgraderte til mastergradsnivå, kan få Emneoversikt Studiepoeng Haust Vår Obligatoriske emne Leiing og personalutvikling 15 X Offentleg organisering og leiing 15 X Valfrie emne Skuleleiing 30 X X Leiing i helse- og sosialtenestene 30 X X innpassa desse heilt eller delvis i vidareutdanninga. Når det gjeld tidlegare gjennomførte tivekttalseiningar eller anna utdanning på masternivå frå andre høgskular og universitet, kan studentane søkje om å få desse innpassa. Kompetanse Studentane skal gjennom studiet utvikle kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i offentleg sektor, og utvikle kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for offentleg organisering og leiing. Dei skal kritisk kunne vurdere ulike modellar og oppskrifter for offentleg organisering og leiing. Nils Magne Magerøy tlf E-post: [email protected] Studium på mastergradsnivå Om du ikkje ønskjer å fullføre ein heil mastergrad, er det mogleg å søkje opptak direkte på enkeltemne på mastergradsnivå. Regional planlegging og utvikling 15 stp - Opptak haust i lokalt opptak Kort om emnet: Emnet legg vekt på utfordringane som ulike regionar står overfor, og skal fungere som ein syntese av aktivt utviklingsarbeid og heilskapleg regional samfunnsplanlegging (sosial, kulturell, økonomisk og fysisk) med vekt på korleis ein kan stimulere og leie utviklingsog endringsprosessar i regionale samfunn. Partnarskap mellom det sivile samfunnet, næringslivet, demokratiske institusjonar og offentleg administrasjon i endringsarbeidet står sentralt. Emnet er derfor eigna for planleggarar, leiarar og andre tilsette med ansvar for samfunnsplanlegging, regional utvikling og andre leiaroppgåver i kommunar, fylkeskommunar og stat, og leiarar i privat og frivillig sektor som har mykje kontakt med offentleg sektor og viktige roller i regionalt utviklingsarbeid Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Samling 1 (veke 36 over 4 dagar): Utfordringar for og teoriar om regional utvikling. Samlinga gir innsyn i drivkrefter i regionale nærings- og samfunnsstrukturar i Noreg og i utlandet, ulike teoretiske perspektiv på regional utvikling og skal utvikle ei kritisk forståing av kva utviklingsprosessar og politikk som har ført til den noverande strukturen. Kurset gir også ei kortfatta innføring i planleggingsteori, offentlege planleggingssystem, strategisk planlegging og 33

34 34 regional utvikling. Denne delen er eit minimum som trengst for å ta resten av kurset om ein ikkje har grunnutdanning i samfunnsplanlegging. Samling 2 (veke 41 over 4 dagar): Kapabilitet forholdet mellom regional utvikling og planlegging. Kurset gir innsyn i utviklinga av regionale samfunn, og kva som kan gjerast for å stimulere regionale handlingsmiljø. Samling 3 (veke 46 over 4 dagar): Organisering politikk og strategi regional framtid partnarskap. Kurset tar opp ulike politiske retningar og strategiar innan regional utvikling og planlegging i Europa og i Noreg. På denne samlinga vert det også orientert nærare og gitt øving/rettleiing om heimeeksamenen. Studentane skal gjennom studiet utvikle kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for regional utvikling og regional samfunnsplanlegging, og evne til kritisk vurdering av ulike modellar og oppskrifter for regional utvikling, samfunnsendring, partnarskap mellom privat og offentleg sektor m.m. Dei skal få kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i regionale samfunn og evne til kritisk refleksjon over eiga rolle som planleggar og utviklingsaktør. Emnet er obligatorisk i Mastergrad i Samfunnsplanlegging og leiing ved HVO. : Jørgen Amdam tlf E-post: [email protected] Offentleg organisering og leiing 15 stp - Opptak vår i lokalt opptak Kort om emnet Emnet er obligatorisk i Master i samfunnsplanlegging og leiing, men kan takast som sjølvstendig vidareutdanning. I undervisninga blir det fokusert på moderniseringa av offentlig sektor sett i lys av fleire perspektiv og nyare forsking med sikte på å gjere deltakarane til reflekterte leiarar med kompetanse til å tolke og analysere eigen situasjon og evne til kritiske og konstruktiv vurdering av ulike modellar og oppskrifter for organisering og leiing. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Undervisninga er lagt til 3 vekesamlingar med måndag som studiedag og organisert undervisning frå tysdag til og med fredag. I tillegg kjem ei repetisjonssamling på to dagar. Samling 1 (veke 3 over 4 dagar): Utfordringar for og teoriar om offentleg sektor. Samling 2 (veke 11 over 4 dagar): Organisasjonsteoriar, leiingsteoriar og avgjerdsmodellar. Samling 3 (veke 17 over 4 dagar): Reformer og organisasjonsutvikling. Repetisjonssamling. Gjennom studiet får deltakarane kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i offentleg sektor, og kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for offentleg organisering og leiing. Dei skal opparbeide evne til kritisk vurdering av ulike modellar og oppskrifter for offentleg organisering og leiing og evna til kritisk refleksjon over eiga rolle som leiar. Emnet er obligatorisk i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing, og utgjer samtidig saman med emnet Leiing og personalutvikling og emnet Leiing i helse- og sosialtenestene eller Skuleleiing ei eittårig vidareutdanning i leiing. Roar Amdam tlf E-post: [email protected] Leiing og personalutvikling 15 stp - Opptak haust i lokalt opptak Kort om emnet I kurset blir teori og empiri om leiing kombinert med studentane sine eigne erfaringar med sikte på å kvalifisere dei som leiarar. Emnet er delt i tre tema som i hovudsak følgjer den mykje brukte inndelinga i strategisk, taktisk og operativ leiing. Studentane skal få innsikt i og erfaring med sentrale funksjonar innanfor det som har med leiing og personalutvikling å gjere. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar, med måndag som studiedag og organisert undervisning frå tysdag til og med fredag. Samling 1 (veke 34 over 4 dagar): Strategisk leiing Samling 2 (veke 40 over 4 dagar): Iverksetjing og styring Samling 3 (veke 45 over 4 dagar): Personalutvikling. Sentrale kompetansemål i studiet er: - heilskapleg forståing av leiingsfunksjonen i organisasjonar - kritisk og konstruktiv forståing av korleis modellar og leiingsverktøy kan nyttast forl å oppnå målretta utvikling - praktisk og fagleg godt fundert handlingskompetanse - evne til sjølvstendig refleksjon og læring. I dette emnet blir teori og empiri om leiing kombinert med studentane sine eigne erfaringar med sikte på å kvalifisere dei som leiarar. Emnet utgjer saman med Offentleg organisering og leiing og emnet Leiing

35 i helse- og sosialtenesta eller Skuleleiing ei eittårig leiarutdanning som kan innpassast fullt ut i Master i samfunnsplanlegging og leiing Samfunnsarbeid og prosessleiing 15 stp - Opptak vår i lokalt opptak Kort om emnet Endringar i samfunnstruktur skaper nye utfordringar for lokale samfunn i bygd og by. Til dømes er rolla og makta til dei sivile samfunna sterkt svekt i forhold til den profesjonelle staten og den globaliserte marknaden. I kurset er det lagt stor vekt på å arbeide med utfordringar og tema som deltakarane sjølve arbeider med ved hjelp av metodar som kreativ problemløysing og prosessplanlegging. Emnet er derfor eigna for planleggarar, leiarar og andre tilsette med ansvar for lokalsamfunnsarbeid, samfunnsplanlegging, lokal utvikling og andre leiaroppgåver i kommunar, fylkeskommunar og stat, og leiarar i privat og frivillig sektor. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar i vårsemesteret måndag er normalt studiedag, organisert undervisning går tysdag til og med fredag. Det er lagt opp til ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum m.m. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine eigne utfordringar. Det blir forventa at deltakarane driv sjølvstudium mellom samlingane og at dei leverer heimeoppgåver for kommentering. Deltakarane får tilgang til eit eige rom i Classfronter der ein kan finne detaljert program, forelesingar m.m., og der ein kan levere heimeoppgåver for å få kommentar, kommunisere med medstudentar og lærarar. Samling 1 (veke 5 over 4 dagar)): Ideutvikling kommunikativ planlegging og kreativ problemløysing. Samling 2 (veke 8 over 4 dagar): Samfunnsarbeid utfordringar, teoriar og metodar. Samling 3 (veke 12 over 4 dagar): Prosessplanlegging frå utfordring til handling. Kurset skal utvikle: - kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for samfunnsarbeid spesielt kommunikative metodar gjennom konkrete øvingar - evne til kritisk vurdering av ulike modellar og oppskrifter for samfunnsarbeid - kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i lokale og regionale samfunn - praktisk handlingskompetanse i å leie og organisere målretta lokalt utviklingsarbeid - evna til kritisk refleksjon over eiga rolle som samfunnsarbeidar og utviklingsaktør. Emnet er tilrådd som valfritt emne innanfor Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing. Livsløp, velferd og planlegging 15 stp - Opptak vår i lokalt opptak Kort om emnet Aktuell målgruppe for studiet er studentar med profesjonsutdanningar eller anna høgare utdanning som ønskjer å studere korleis livsløpsperspektiv kan gi innsikt i velferds- og planleggingsspørsmål. Emnet legg vekt på livsløpsteori og korleis slik teori kan brukast i planlegging. Det vert fokusert på forskjellige samfunnsnivå med hovudvekt på kommunenivået. Ein vil formidle kunnskap om korleis ein kan utvikle og utforme planar med eit langt tidsperspektiv og som tek omsyn til ulike befolkningsgrupper. Forholdet mellom individ og samfunn vil vere sentralt i dette emnet som også kan gi godt teoretisk utgangspunkt for dei som seinare skal skrive masteroppgåve. Minimum tre år høgare utdanning. Sjå studieplan for Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing for nærare informasjon. Undervisninga er konsentrert til tre vekesamlingar i vårsemesteret (2007). Kvar av vekesamlingane vil ta utgangspunkt i eitt hovudemne: Samling 1 (veke 4 over 4 dagar): Livsløp, demografi og velferd. Samling 2 (veke 9 over 4 dagar): Den gode staden det aktive samfunnet Samling 3 (veke 13 over 4 dagar): Studietur til Spania Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum. Det er lagt vekt på praktiske øvingar som ofte tek utgangspunkt i dei utfordringane deltakarane kan møte i eige arbeid. Det er ein føresetnad at deltakarane les faglitteraturen mellom samlingane. Undervisninga på dei to første vekesamlingane blir konsentrerte til fire dagar (måndag torsdag) og med fredag som ekstra studie-/lesedag. Deltakarane får tilgang til eit eige elektronisk klasserom (Classfronter) der program for samlingar, forelesingar m.m. er tilgjengeleg, og der studentane kan levere oppgåver for kommentar. 35

36 36 Gjennom kurset skal deltakarane få kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for livsløpsperspektiv i planlegginga. Studentane skal utvikle kompetanse til å analysere utfordringane i samfunnet når det gjeld å leggje til rette for ulike livsløp, og evne til kritisk vurdering av ulike tilnærmingar når det gjeld livsløp, velferd og planlegging. Emnet er tilrådd som valfritt emne innanfor Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing. Sveinung Dimmen tlf: E-post: [email protected] Skuleleiing 15 stp - Opptak haust i lokalt opptak. Kort om emnet Målsettinga for studieprogrammet er å utvikle reflektert innsikt i eiga åtferd som leiar. Det vert lagt vekt på å gi studentane kompetanse til å kunne utvikle ei profesjonell rolle som leiar, rettleiar og arbeidsgivar i skulen. I tillegg får studentane generell innføring i modellar for endring og utvikling i skulen. Godkjent lærarutdanning for arbeid i grunnskule og/eller vidaregåande skule (minimum 180 studiepoeng). Minimum to års praksis frå skuleverket eller annan relevant pedagogisk praksis. Emnet vil omfatte fire delemne: - Leiing av pedagogisk og fagdidaktisk utviklingsarbeid - Leiing av skular i utvikling - Skulen som organisasjon - Skulen i skjeringspunktet mellom politikk, forvaltning og profesjon. Undervisninga vert lagt over i alt ni fysiske samlingar over to til tre dagar. Samlingane vert i veke 35, 39, 42 og 47 om hausten, og i veke 2, 6, 10, 16 og 19 om våren. Kvart delemne vert lagt over to samlingar. Mellom samlingane vil samarbeidet gå føre seg nettbasert med hjelp av Classfronter. Arbeidsmåtane i emnet vil veksle mellom forelesingar, seminar, case-arbeid, øvingar og arbeid i mindre grupper. Hovudmålet med studiet er å auke studentane sine analytiske, organisatoriske, kommunikative og praktiske evner som leiarar og aktørar i skuleverket. Skuleleiing 15 stp kan inngå som valfritt emne i Vidareutdanning i leiing 60 stp. eller som valfritt emne i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing. Roy-Asle Andreassen tlf: E-post: [email protected] Leiing i helse- og sosialtenestene 30 stp - Opptak haust 2006 Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. Søknad om opptak gjennom Høgskolen i Ålesund. Undervisningsstad: Høgskolen i Ålesund. Kort om emnet Målet med studiet er å kvalifisere leiarar både gjennom refleksjon over erfaringar og ved nye perspektiv frå teori og forsking. Erfaringsutveksling står derfor sentralt. Ein visjon for studiet vert dermed å lære av praksis, og samtidig endre og forbetre praksis på bakgrunn av nye, teoretiske perspektiv. Minimum 3-årig profesjonsutdanning i helse- eller sosialfag. Undervisninga er organisert i ni samlingar over to til tre dagar. Samlingane vert i veke 35, 39, 42 og 47 om hausten og i veke 2, 6, 10, 16 og 19 om våren. Mellom samlingane skal studentane arbeide med litteraturstudiar og oppgåveløysingar. Faglærarane står til disposisjon for oppgåverettleiing etter behov. Undervisningsmetodane varierer avhengig av temaet sin eigenart. Oversiktsforelesingar vil bli brukt i dei fleste samlingane. I temasamlingar med fokus på mellommenneskelege prosessar som endring og konflikt, er innslaget av prosessorienterte metodar større. Arbeidsmåtane i studiet vekslar derfor mellom samtaleundervisning, refleksjon i grupper og i plenum, øvingar, forelesingar og seminar. Studiet skal gi leiarar ny kompetanse gjennom refleksjon og erfaringar og ved nye perspektiv frå teori og forsking. Studenten vil lære å reflektere over organisatoriske problemstillingar, og samtidig utvikle handlekraft og evne til å omsette avgjersler i praksis. Leiing i helse og sosialtenestene kan inngå i Vidareutdanning i leiing 60 stp. eller som valfritt emne i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing. Lars Jørgen Vik tlf: E-post: [email protected] Kommunal økonomi 15 stp 4016 i lokalt opptak. Nettstudium med studieavgift på kr semesteravgift. Studieprogrammet skal gi kunnskap om intern økonomisk styring av kommunar. Aktuelle tema: - Kostnadsteori og rekneskap - Leiing og økonomisk styring - Rutinar i kommunal økonomisk styring. Generell studiekompetanse.

37 Studiet vert organisert i form av leksjonar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering, kommunikasjon på HVO sitt e-læringssystem. Det vert høve til å ta eksamen både i haustsemesteret, då undervisninga i emnet går for seg, og i det påfølgjande vårsemesteret. Studieprogrammet gir kompetanse om styring og styringsreiskapar i kommunar. I tillegg får studentane kunnskapar om regelverk, rammevilkår og rutinar, t.d. i samband med økonomiplan, årsbudsjett, rekneskap og årsmeldingar. Kommunal økonomi kan inngå som valfri del av bachelorgradar. Inge Dyrhol tlf E-post: [email protected] Forvaltningsarbeid 15 stp 4015 i lokalt opptak. Nettstudium med studieavgift på kr semesteravgift. Studiet skal gi kunnskap om formelle og praktiske element i saksbehandlingsarbeid i offentleg forvaltning. Studentane skal lære å bruke lovverk og reglar, tenkjemåtar og arbeidsmåtar i praktisk arbeid som sakshandsamar. Dei skal også tileigne seg ei forståing av brukarorientering og omstillingsarbeid i forvaltninga, og setje seg inn i yrkesetiske problemstillingar. Aktuelle tema: - Offentleg forvaltning brukarorientering, omstilling, informasjon, forvaltningsstruktur og styring, organisasjonsteori. - Sakhandsamingsprosessen praktisk sakshandsaming, reglar om sakshandsaming og innsynsrett. Anne Sofie Egset er tilsett som rådgjevar ved Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring ved Helse Midt-Norge. Kompetansesenteret har eit nært samarbeid med Høgskulen i Volda. Anne Sofie Egset fullførte våren 2005 masterstudiet i Samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda. Som del av masterstudiet har ho teke emna Livsløp, velferd og planlegging, Den kommuniserande helsetenesta og Helsepedagogikk opplæring og informasjon til pasientar og pårørande. Val av emne i masterstudiet var medvitne for å byggje opp om masteroppgåva hennar. Ho opplevde masterstudiet som svært motiverande og tverrfagleg, særleg fordi medstudentane kom frå mange ulike yrkesgrupper, både i privat og offentleg sektor. Egset har lang og omfattande erfaring frå helsesektoren, og har mellom anna hatt stilling som helsesøster i Ørsta kommune, leiar for heimesjukepleia i Volda kommune og høgskulelærar ved sjukepleieutdanninga ved Høgskulen i Ålesund. Anne Sofie Egset har i si masteroppgåve tatt opp viktige problemstillingar rundt demens. Tittelen på oppgåva hennar er: Korleis opplever pårørande demensprosessen og kva vilkår bør vere til stades for at demente og pårørande kan meistre kvardagen?. Dette er ei svært aktuell problemstilling personar i Noreg er ramma av demens. Om år vil talet vere fordobla. Vi veit at demens er den viktigaste årsaka til at eldre kjem på institusjon. Korleis det vert tilrettelagt for pasientar og pårørande er avgjerande for livskvaliteten til familiane som vert ramma. Masteroppgåva handlar om korleis pårørande opplever at ein av dei næraste får demens. Det blir sagt om demens at det ikkje finst nokon sjukdom der dei pårørande lid minst like mykje som den som er sjuk. I masteroppgåva fortel Egset historiene til omsorgspersonane og reflekterer over korleis dei meistrar kvardagen. Informantane peikar mellom anna på verdien av informasjon og opplæring. Sjølv om opplæring av pasientar og pårørande i dag er lovfesta, er det mykje som tyder på at det er langt fram før ein kan seie at målet er nådd. Kommunane og helseføretaka må samarbeide i dette viktige arbeidet. Masteroppgåva til Anne Sofie Egset er tilgjengeleg på Biblioteket ved Høgskulen i Volda 37

38 38 - Prosjektarbeid. - Yrkesetikk. Statsforvaltninga som offentleg verdiforvaltar. Etikk i kommunen. Ytringsfridom og lojalitetsplikt. Generell studiekompetanse. Studieform: Leksjonar, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering og kommunikasjon på HVO sitt e-læringssystem. Programmet er spesielt tilrettelagt for sakshansamarar i offentleg sektor, og skal gi auka kompetanse innan forvaltningsarbeid. Studiet er også eigna for andre yrkesgrupper, som har behov for kompetanse innan lover og reglar for sakshandsaming. Studiet kan inngå i valfri del i bachelorgradar. Klaus Egge tlf E-post: [email protected] Offentleg rett 4017 Offentleg rett1, 15 stp 4018 Offentleg rett 2, 15 stp 4019 Offentleg rett 3, 15 stp i lokalt opptak. Nettstudium med studieavgift på kr pr 15 stp + semesteravgift. Offentleg rett 1 skal gi ei innføring i juridisk tenking innan visse rettsområde som gjeld forholdet mellom det offentlege og borgarane. Aktuelle tema i Offentleg rett 1: - Rettskjelder, ulike rettsreglar, tolking av dei og tilhøvet mellom dei. - Stat, kommune og fylkeskommune, tilhøvet mellom dei ulike statsorgana. - Forvaltningsprosessen etter forvaltningslova. - Oppbygginga av kommunen, ulike politiske kommunale organ, folkevalde sine rettar og plikter, spesielle kommunale sakshandsamingsreglar. Offentleg rett 2 inneheld fordjupande kunnskapar i juridisk metode, statsrett og utvalte emne frå forvaltningsretten, og kunnskapar om domstolane og andre uavhengige kontrollorgan og deira forhold til forvaltninga. Strafferett og straffeprosess blir behandla som eksempel på offentleg-rettsleg tvang mot borgarane. Aktuelle tema i offentleg rett 2: - Statsrett - Kontroll med forvaltninga - Sivilprosess - Strafferett - Straffeprosess. Offentleg rett 3 byggjer kunnskapsmessig på Offentleg rett 1 og Offentleg rett 2, eller tilsvarande. Emnet har som mål å gi ytterlegare innføring i sentrale offentleg-rettslege reglar, sjølvstendig juridisk tenking og bruk av juridiske kunnskapar. Emnet inneheld fordjupande kunnskapar i velferdsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheiter. Aktuelle tema i offentleg rett 3: - Velferdsrett - Folkerett - Internasjonale menneskerettigheiter. Offentleg rett 1 og 2 krev generell studiekompetanse, Offentleg rett 3 krev Offentleg rett 1 og 2 eller tilsvarande. Undervisning vil bli gitt gjennom aktivitetar på nettet, som utlegging av leksjonar og ulike diskusjonsfora m.m. Meir informasjon finn du på Høgskulen i Volda sine heimesider under dei enkelte emneomtalane. Studia i offentleg rett er svært nyttige for mange yrkesgrupper både i offentleg og privat sektor. Innanfor ein bachelorgrad kan studia inngå i valfri del. Bernt Olav Øvregaard tlf E-post: [email protected] Frivillig og offentleg stp Hausten 2006 vert den første delen av studiet tilbydd. Studieavgift pr 15 stp er på kr inkludert semesteravgift i lokalt opptak Studieprogrammet gir studenten grunnleggande kunnskap om leiing og organisering for å kunne analysere og utvikle eigen organisasjon. Dette er spesielt viktig på grunn av dei samfunnsendringar vi no står overfor, som vil krevje auka grad av samarbeid mellom frivillig og offentleg sektor. Studiet er eigna for: - Leiarar ved lærings- og meistringssenter - Leiarar ved avdelingar og institusjonar som samarbeider tett med brukarorganisasjonar - Leiarar ved frivilligsentralar - Leiarar i frivillige organisasjonar - Offentleg tilsette som arbeider inn mot frivillig sektor. Høgskulen i Volda har i samarbeid med Helse Midt-Norge (ved KPI) og Kulturog kyrkjedepartementet utvikla eit høgskulestudium for leiarar i offentlege institusjonar som jobbar tett saman med frivillige organisasjonar, og for leiarar i

39 frivillige organisasjonar som jobbar tett saman med det offentlege. Det vert fokusert på desse områda: 1. semester: Leiing i frivillig og offentlig samarbeid. 2. semester: Prosjekt- og informasjonsarbeid. 3. semester: Prosessamtalen og nettverksbygging. 4. semester: Frivilligheit og trendar i samfunnsutviklinga. Generell studiekompetanse/realkompetanse (relevant arbeidserfaring). Studiet er sett saman av fire emne på 15 stp (tilsvarar 60 stp) og går på deltid over to år. For kvart av emna er det lagt inn ei obligatorisk samling der ein får treffe medstudentar og lærarar, og får innføring i nettbaserte læringsreiskap (Classfronter). Studieprogrammet skal gi kunnskap og kompetanse til leiarar i frivillige organisasjonar til å kunne samhandle og koordinere betre med offentleg sektor. Like eins er studiet også nyttig for leiarar i det offentlege som skal samarbeide med dei frivillige organisasjonane. Skjeringspunktet mellom offentleg og frivillig sektor er svært viktig for å kunne skape best mogleg vilkår for brukargruppene i organisasjonane og det frivillige samfunnsarbeidet generelt. Ragnhild Vestre tlf: E-post: [email protected] Organisasjon og leiing (i barnehagen) 30 stp 4075 i lokalt opptak. Leiing er ei viktig oppgåve for alle førskulelærarar. Leiarar må ha kjennskap til både faktiske og teoretiske sider ved rammene for organisering og utvikling av barnehagen, og omstilling og utvikling stiller krav til leiarar på alle nivå. Organisasjon og leiing i barnehagen kan inngå som fordjuping for studentar i tredje året i førskulelærarutdanninga. Studiet er også eigna som vidareutdanning for førskulelærarar og andre som ønskjer å bli betre kvalifiserte for leiaroppgåver. Studiet vil gi teoretiske rammer for leiararbeid kopla mot refleksjonar og praktiske eksempel frå aktuelle arbeidsplassar. Viktige tema er m.a. - Organisasjonsteori og barnehagen som organisasjon. - Organisasjonsutvikling, organisasjonskultur og motiveringsarbeid. - Leiingsteori og refleksjonar omkring leiararbeid i barnehagen. - Fornying, omstilling, utviklingsarbeid og kvalitetssikring i barnehagen. - Det politiske og administrative systemet (etatskunnskap), målsetjings- og planarbeid på ulike nivå. - Barnehageleiarane sine arbeids- og ansvarsområde, lover og forskrifter som regulerer arbeidsforhold i barnehagen, og administrative system, rutinar og praktiske oppgåver. - Kommunane sitt ansvar for barn og unge, og arbeidet med å skape forståing for samordning og samarbeid på tvers av fag, profesjonar og institusjonar i oppvekstsektoren når det gjeld barn sitt totale oppvekstmiljø. Studentar som har gjennomført 1. og 2. studieår i førskulelærarutdanninga vert prioriterte ved opptak. Andre som ønskjer å ta dette studiet, vert tekne opp på grunnlag generell studiekompetanse. Organisasjon og leiing har to delemne: 1. Organisering, leiing og utvikling (haust 2006) 2. Styring, planlegging, administrasjon og samarbeid (vår 2007) Kvart av delemna har 4-timars eksamen ved slutten av semesteret. Studiet er nettbasert utan samlingar, og undervisninga vert gitt som temapresentasjonar eller forelesingar m. korte studierettleiingar og studiespørsmål via Internett. Studentane må rekne med at dei må tileigne seg stoff også gjennom individuelt arbeid, diskusjonar i grupper og/eller såkalla forum på nett, og oppgåveskriving. Arbeidsmapper vil inngå som integrert del av læringsarbeidet, og i tilknyting til desse vil det bli gitt rettleiing for grupper og/eller individuelt. Studiet kan gå inn som ein del av førskulelærarutdanninga som fordjuping i siste året, eller som vidareutdanning for ferdig utdanna førskulelærarar. Jostein Nordvik tlf: E-post: [email protected] Bjørn G. Tafjord tlf: E-post: [email protected] 39

40 40 Realfag : Matematikk, naturfag og teknologi/ design Matematikk Matematikkfaget har i dag høg politisk prioritet. Lærarar som tek vidareutdanning i matematikk er derfor etterspurde i skulen. Ved Høgskulen i Volda kan du utvide kompetansen din innanfor dette faget ved å ta deltidsstudium som er spesielt tilrettelagt for yrkesaktive. I samarbeid med Høgskolen i Sør- Trøndelag arbeider Høgskulen i Volda med planar om å gi studietilbod i grunnskulens matematikkfag på masternivå. Matematikk 1 30 stp å undervise i matematikk i dei sju første årsstega i grunnskulen. Studiet skal såleis gi ei grunnleggande innføring i grunnskulen sin matematikk med fokus på barnesteget. For utdanna lærarar som ønskjer å ta studiet som vidareutdanning, er det ingen særskilte forkrav. For studentar som ønskjer studiet som del av ei grunnutdanning gjeld kravet om generell studiekompetanse og særskilte krav for opptak til realfagstudium: 2MX/2MY/3MZ og 3MX/3FY/3KJ/3BI. Studieprogrammet er organisert i to emne på 15 stp kvar, eitt emne i haust- og eitt i vårsemesteret. Arbeidsformene er prega av studentaktive læringsformer med eit stort innslag av oppgåve- og problemløysing, støtta av oppgåvedrøfting og forelesingar. Det vert stilt krav om aktiv deltaking gjennom heile studiet. som sjølvstudium med oppgåver og rettleiing via nettet, og vert dermed meir krevjande å følgje. Studiet har ei obligatorisk oppstartsamling ved Høgskulen i starten av haustsemesteret. I allmennlærarutdanninga er det etter dagens rammeplan 30 studiepoeng obligatorisk matematikk. For å heve nivået på matematikkundervisninga vert både studentar og ferdig utdanna lærarar oppmoda til å bygge på matematikkfaget. Lærarar med vidareutdanning i matematikk har derfor ei etterspurd kompetanse i skuleverket. Arne Kåre Topphol tlf: [email protected] Matematikk 2 30 stp 4056 i lokalt opptak i lokalt opptak. Matematikk 1 30 stp svarer til den obligatoriske matematikkdelen av allmennlærarutdanninga. Temavalet er gjort for å gi kompetanse til Studiet er fleksibelt organisert med undervisning ved Høgskulen supplert med nettstøtte. Det vert lagt til rette for at studentar som ønskjer det, kan følgje studiet via nettet, med minimalt frammøte ved Høgskulen i Volda. Studiet vert då å sjå på Studiet gir ei grunnleggande innføring i grunnskulen sin matematikk, med fokus på ungdomssteget. For utdanna lærarar som ønskjer å ta studiet som vidareutdanning, er det ingen særskilde forkrav.

41 41

42 42 For studentar som ønskjer studiet som del av ei grunnutdanning, gjeld kravet om generell studiekompetanse og særskilte krav for opptak til realfagstudium: 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI Matematikk 2 30 stp er i hovudsak retta mot undervisning på ungdomssteget i grunnskulen. Arbeidsformene er prega av studentaktive læringsformer med eit stort innslag av oppgåve- og problemløysing, støtta av oppgåvedrøfting og forelesingar. Det vert stilt krav om aktiv deltaking gjennom heile studiet. Studiet er fleksibelt organisert med undervisning ved Høgskulen supplert med nettstøtte. Det vert lagt til rette for at studentar som ønskjer det kan følgje studiet via nettet, med minimalt frammøte ved Høgskulen i Volda. Studiet vert då å sjå på som sjølvstudium med oppgåver og rettleiing via nettet, og vert dermed meir krevjande å følgje. Studiet har ei obligatorisk oppstartsamling ved Høgskulen i starten av haustsemesteret. Då det er stor mangel på matematikklærarar i dagens grunnskule, vil lærarar som har fullført 60 stp i matematikk, vere etterspurde på arbeidsmarknaden. Studiet dannar grunnlag for opptak på Matematikk 3 30 stp. Matematikk 60 stp kan inngå i ei faglærarutdanning med PPU. Arne Kåre Topphol tlf: E-post: [email protected] Matematikk 3 30 stp 4255 i lokalt opptak. Ved Høgskulen i Volda kan du no få 90 studiepoeng matematikk retta inn mot undervisning i grunnskulen. I studiet fordjupar studentane seg i utvalde matematiske og didaktiske tema. Studentane får gjennom studiet eit solid didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, tilpasse, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar i matematikk for elevar i grunnskulen. Vi ønskjer gjennom studiet å gi studentane kompetanse til å undervise matematikk i dagens skule, samstundes som dei vert sette i stand til å vere med å utvikle og forme matematikkfaget i framtida sin skule. Dei matematikkfaglege temaa i studiet er valde ut frå relevans for undervising i grunnskulen, og sette inn i ein didaktisk samanheng. Studentane vil mellom anna få opplæring i: - Didaktiske tema, å lære matematikk - Tallære - Geometri - Funksjonar og algebra - Statistikk, kombinatorikk, sannsynsomgrepet - Matematikkens historie/idehistorie - Praksisrelatert didaktisk arbeid. Fordjupingsstudiet Matematikk 3 byggjer på fullført Matematikk 1 og 2 eller tilsvarande. Studentar kan etter individuell vurdering få ta Matematikk 2 og Matematikk 3 parallelt. Matematikk 3 inneheld ei vidare fordjuping i sentrale matematiske og didaktiske tema som er tematiserte i Matematikk 1 og 2. Arbeidsformene er prega av studentaktive læringsformer med eit stort innslag av oppgåve- og problemløysing, støtta av oppgåvedrøfting og forelesingar. Det vert stilt krav om aktiv deltaking gjennom heile studiet. Studiet er fleksibelt organisert med undervisning ved Høgskulen supplert med nettstøtte. Det vert lagt til rette for at studentar som ønskjer det, kan følgje studiet via nettet, med minimalt frammøte ved Høgskulen i Volda. Studiet vert då å sjå på som sjølvstudium med oppgåver og rettleiing via nettet, og vert dermed meir krevjande å følgje. Studiet har ei obligatorisk oppstartsamling ved Høgskulen i starten av haustsemesteret. Lærarar med års- eller fordjupingsstudium i matematikk er ein etterspurd kompetanse i skuleverket. I samarbeid med Høgskolen i Sør Trøndelag arbeider Høgskulen i Volda med planar om å gi emne på mastergradsnivå innpassa i Høgskulen i Sør Trøndelag sin mastergrad i grunnskulens matematikk. Dersom dette samarbeidet vert realisert, vil det kunne påverke innhaldet i Matematikk 3. Det er også mogleg at Matematikk 3 vert erstatta av eit anna studium. Desse endringane kan verte sette i verk frå hausten Arne Kåre Topphol tlf: E-post: [email protected] Naturfag 1 30 stp 4052 i lokalt opptak. Naturfag har i dag høg politisk prioritet fordi mange skular manglar lærarar med naturfagkompetanse. Innsikt i naturvitskapane er grunnleggande for bruk av moderne teknologi. Studiet er retta mot lærarar og andre som treng ei grunnleggande forståing for natur og teknologi. Studiet er tilpassa lærarar som ønskjer å ta naturfagemne som deltidstudium. Emna har ein grunnleggande karakter og ei metodisk vinkling mot barnesteget

43 i grunnskulen. Studiet er tilpassa nye læreplanar for grunnskulen, og praktiske aktivitetar vert vektlagt. Emneplanar er under revisjon. Generell studiekompetanse og realfagskrav: eitt av faga 2MX/2MY/3MZ og 3MX/3FY/3KJ/3BI, eller fullført lærarutdanning. Studiet er sett saman av 2 emne på 15 studiepoeng kvar: - Fysikk og kjemi 1 - Biologi og geologi 1 Emna har obligatorisk frammøte til nokre samlingar og seks obligatoriske innleveringar. Kvart emne vert avslutta med ein skriftleg eksamen. Studiet er nettstøtta. Undervisningsdagar vert måndag og onsdag. Studieprogrammet er undervisningsretta og kan inngå som valfritt emne i allmennlærarutdanninga. Det dannar grunnlag for opptak på Naturfag 2. Innhaldet i Naturfag 1 gir grunnleggande kunnskapar om faget og kan derfor vere nyttig også for andre yrkesgrupper som har behov for å vite meir om natur og teknologi. Johan Wangen tlf: E-post: [email protected] Rune Pettersen tlf: E-post: [email protected] Naturfag 2 30 stp 4053 i lokalt opptak. Emna er retta mot ungdomssteget og naturfag i vidaregåande. Studiet er tilpassa nye læreplanar for grunnskulen og praktiske aktivitetar vert vektlagt. Fullført Naturfag 1 eller tilsvarande. Studiet er sett saman av 2 emne på 15 studiepoeng kvar: Fysikk og kjemi 2 Biologi og geologi 2 Emna har obligatorisk oppmøte til nokre samlingar og seks obligatoriske innleveringar. Kvart emne vert avslutta med ein skriftleg eksamen. Studiet er nettstøtta. Studia Naturfag 1. og 2 gir innanfor ei lærarutdanning undervisningskompetanse i naturfag i grunnskulen og første året i vidaregåande skule. Studiet gir òg ei grunnleggjande innføring i naturfag som grunnlag for moderne teknologi. Det er derfor også relevant for andre yrkesgrupper som er engasjert i informasjonsformidling i ulike samanhengar. Johan Wangen tlf: E-post: [email protected] Rune Pettersen tlf: E-post: [email protected] Teknologi og design 30 stp 4090 i lokalt opptak Teknologi og design, saman og kvar for seg, er fagområde som har stor innverknad på kvardagen vår. Frå hausten 2006 skal Teknologi og design innarbeidast som tema i relevante fag i grunnskulen. og leiarar i grunnskulen som ønskjer vidareutdanning innan området. Studiet er tverrfagleg og hentar innhald frå fagområda IKT, kunst og handverk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Undervisninga vil veksle mellom teori og praktisk arbeid på verkstad og i laboratorium. Prosjektarbeid og entreprenørskap er arbeidsmåtar som står sentralt i samband med fagområdet, både som arbeidsmetodar i studiet, og som læringsmål i seg sjølve. Generell studiekompetanse. For å få best mogleg utbytte av studiet bør søkjaren ha kompetanse innan minst eitt av faga kunst og handverk, matematikk og/eller naturfag. Studiet er samansett av to emne og går over eitt år. Studenten skal lære å konkretisere og vidareutvikle fleir- og tverrfaglege arbeidsmåtar og prosjekt retta mot teknologi og design, og relatere dette til mål for dei aktuelle faga. På denne måten skal studiet hjelpe lærarar å oppfylle måla for Teknologi og design slik dei er definerte i den nye læreplanen for grunnskulen. med bedrifter og skule som ein del av studiet er òg viktig for at studiet skal ha relevans i ein praktisk skulekvardag. Studiet kan gå inn som valfri del av ei allmennlærarutdanning eller som vidareutdanning for lærarar og leiarar i grunnskulen. Erik Fooladi tlf:: E-post: [email protected] 43 Studiet er tilpassa lærarar som ønskjer å ta naturfagemne som deltidstudium Teknologi og design er innretta mot studentar i lærarutdanning, lærarar

44 44

45 45

46 46 Sosial og helsefag Master i sosial- og helsefagleg arbeid læring, meistring og myndiggjering 120 stp Planlagt oppstart våren Studiet blir annonsert for opptak så snart godkjenning er klar. Masterstudiet i helse- og sosialfagleg arbeid siktar mot å styrkje helse- og sosialarbeidarane sin kompetanse i relasjonsarbeid retta mot enkeltpersonar, familiar og grupper. Eit siktemål er å utvikle strategiar for kommunikasjon og informasjonsarbeid som kan leggje grunnlaget for læring, meistring og myndiggjering (empowerment). Studiet siktar også mot å utvikle kompetanse til å leie og utvikle helse- og sosialtenester med slik profil. Studiet skal gi studentane kompetanse i og kunnskap om: - Korleis sosial- og helsearbeidarar kan medverke til læring og meistring - Kva pasientar/klientar kan meistre av oppgåver og ansvar i ulike tilstandar og ulike livsfasar, og korleis meistring kan oppnåast - Korleis ulike kunnskapssyn har relevans for relasjonen mellom helse- og sosialarbeidar og pasient/klient, og korleis desse kan leggje grunnlaget for god omsorg, rettleiing og nødvendig hjelp - Det etiske grunnlaget for relasjonen mellom helse-/sosialarbeidar og pasient/klient - Korleis språk, informasjon og kommunikasjon kan påverke identitetar, posisjonar og relasjonar - Viktige samanhengar mellom sosiokulturelle forhold, livsstil og helse- /sosialproblem, og korleis slik innsikt kan utnyttast i førebyggjande arbeid Emneoversikt: Studiepoeng Haust Vår Obligatoriske emne: Meistring og myndiggjering strukturperspektivet 15 X Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet 15 X Samfunnsvitskapleg metode og vitskapsteori 15 X X Masteroppgåve 30 X X Valfrie emne: Intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi 15 X X Intensivsjukepleie del 3 30 X X Livsløp, velferd og planlegging 15 X Rus som kulturelt og sosialt fenomen 15 X Ledelse i helse- og sosialtjenesten 30 X X - Det politiske og forvaltningsmessige grunnlaget for medverknad i sosial- og helsesektoren - FOU-arbeid Minimum 3-årig grunnutdanning i sosialfagleg eller helsefagleg arbeid: - Bachelorgrad i sosial- eller helsefag - Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang etter individuell vurdering Masterstudiet gir eit godt grunnlag for klinisk arbeid kombinert med FOUarbeid, undervisning og førebyggande arbeid. Særleg vil helseføretaka si satsing på læring og meistring gi utfordrande arbeidsoppgåver for masterkandidatane. Fullført masterstudium skal samtidig kunne kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium. Kåre Heggen tlf: E-post: kare.heggen@hivolda Leiing i helse- og sosialtenestene 30 stp Emne på mastergradsnivå (300-nivå) Opptak haust 2006 Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. Søknad om opptak gjennom Høgskolen i Ålesund. Undervisningsstad: Høgskolen i Ålesund. Nærare omtale av studieprogrammet under fagområdet for Planlegging, administrasjon og leiing på s 36. Livsløp, velferd og planlegging 15 stp Emne på mastergradnivå (300-nivå) Opptak vår i lokalt opptak. Nærare omtale av studieprogrammet under fagområdet for Planlegging, administrasjon og leiing på 35.

47 Gerd Skjong planlegg å ta Master i sosial- og helsefagleg arbeid læring, meistring og myndiggjering. Gerd Skjong er i dag tilsett som studiekoordinator ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda. Ho planlegg å ta Mastergrad i sosial- og helsefagleg arbeid læring, meistring og myndiggjering. Skjong tok i 1994 sosionomutdanning ved Høgskulen i Volda, og har i ettertid teke fleire vidareutdanningar: Veiledningspedagogikk ved Høgskolen i Ålesund, Tverrfagleg psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Molde, og fleire emne innanfor sosial- og helsefag ved Høgskulen i Volda. Gerd Skjong har brei erfaring frå sosialsektoren, og har tidlegare hatt stilling som attføringskonsulent ved Aetat, sosialkurator og seinare leiar for sosialtenesta i Volda kommune. Skjong ønskjer å auke kompetansen sin i relasjonsarbeid retta mot enkeltpersonar, familiar og grupper, og ho vil lære meir om korleis ein kan medverke til læring og meistring. Ho meiner at masterstudiet vil vere relevant for yrkesgrupper innan sosial- og helsesektoren, særleg fordi språk, informasjon og kommunikasjon kan påverke identitetar, posisjonar og relasjonar. Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet 15 stp 4335 i lokalt opptak. Emnet er godkjent som valfri del i master i samfunnsplanlegging og leiing. Meistring og myndiggjering er kjernetema i den obligatoriske delen av emnet. Kunnskap, innsikt og handlingskompetanse på desse områda krev bidrag frå ulike fag og disiplinar, og perspektiv på ulike nivå. Helse- og sosialarbeidarar skal i hovudsak utøve arbeidet sitt i nære relasjonar til brukarar, deira pårørande og sosiale omgivnader. Emnet er organisert i fire hovudtema: Tema 1: Læring og meistring - Planlegging av fleksible læreprosessar - Didaktikk organisering og prinsipp for læreprosessar - Evaluering og veiledning - Meistring og myndiggjering (empowerment), omgrepsdrøfting Tema 2: Kommunikasjon og meiningsdanning - Sentrale omgrep og modellar i kommunikasjonsteori - Kommunikativ kompetanse, språk og meiningsdanning - Endringsfokusert kommunikasjon, prosess og relasjonsdanning - Språk og språkbruk i brukarretta informasjon Tema 3: Brukar/pasient- og pårørandeerfaringar - Brukarerfaring knytt til sosialsektoren - Pasient- og pårørandeerfaringar ved ulike somatiske og psykiske lidingar - Helseutfordringar for ulike brukargrupper i forskjellige livsfasar - Utfordringar i fleirkulturelle relasjonar Tema 4: Etiske utfordringar og dilemma - Menneskesyn og etikk i nære relasjonar - Etiske verdiar og faglege verdiar - Makt og kontroll i nære relasjonar - Dialog, tillit og autonomi. Undervisninga er lagt til tre vekesamlingar med fire undervisningsdagar og ein studiedag på kvar samling. Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum m.m. Det blir forventa at studentane driv sjølvstudium mellom samlingane, og at dei leverer heimeoppgåve for kommentering. Studentane får tilgang til eit eige elektronisk klasserom (Classfronter) der program for samlingar, førelesingar m.m. vert tilgjengeleg, og der studentane kan levere oppgåver for kommentar og kommunisere med læraren og med kvarandre. Studentane skal tileigne seg kompetanse til å samarbeide og samhandle med brukarar og pasientar på ein fagleg og etisk forsvarleg måte som fremjar læring, meistring og myndiggjering. Ved godkjent mastergrad i helse- og sosialfagleg arbeid, vil dette emnet vere obligatorisk og kan innpassast i graden. Tor-Johan Ekeland tlf: E-post: [email protected] Sveinung Vaage tlf: E-post: [email protected] 47

48 48 Meistring og myndiggjering strukturperspektivet 15 stp Opptak vår i lokalt opptak. Emnet er godkjent som valfri del i master i samfunnsplanlegging og leiing. Meistring og myndiggjering er kjernetema i den obligatoriske delen av studiet. Kunnskap, innsikt og handlingskompetanse på desse områda krev bidrag frå ulike fag og disiplinar, og perspektiv på ulike nivå. Helse- og sosialarbeidaren må ha kompetanse og innsikt i overindividuelle og kontekstuelle tilhøve. Emnet er organisert i fire hovudtema: Tema 1: Kunnskapsteori og kunnskapssyn - Tilhøvet mellom vitskapleg kunnskap og andre kunnskapsformer - Utvikling og endring av vitskapleg kunnskap - Evidensbasert kunnskap - Tilhøvet mellom vitskapleg kunnskap og praksisutøving Tema 2: Sosiokulturelle endringsprosessar - Modernitet, identitet, danning og tillit - Livsløp, demografisk endring og helse - Demokrati, medborgarskap, profesjonalisering, makt og disiplinering - Globalisering fleirkulturelle kontekstar Tema 3: Organisatoriske og styringspolitiske føresetnader - Nye styringsformer og rettslege rammer - Utfordringar i organisasjon og leiing - Samarbeid og konflikt - Community work forholdet til tredje sektor, brukarorganisering m.m. Tema 4: Media og informasjon - Helse- og sosialfaglege mediediskursar - Fagleg ansvar i møte med media - Brukarretta informasjon evaluering av tiltak - Folkehelseperspektivet formidling og informasjonsarbeid. Undervisninga har same organisering som ved emnet Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet. Emnet skal gi studentane auka innsikt i og medvit om samanhengar mellom kunnskapssyn og praksis, og kunnskap om samanhengar mellom sosiokulturelle prosessar og helsemessige og sosiale problem. Det skal fremje ein kritisk og fagleg fundert handlingskompetanse til å påverke strukturelle og organisatoriske tilhøve til beste for arbeid med meistring og myndiggjering. Ved godkjent mastergrad i helse- og sosialfagleg arbeid, vil dette emnet vere obligatorisk og kan innpassast i graden. Tor-Johan Ekeland tlf: E-post: [email protected] Sveinung Vaage tlf: E-post: [email protected] Rus som kulturelt og sosialt fenomen 15 stp 4337 i lokalt opptak. Studiet er på mastergradsnivå (300), og er retta mot sosialarbeidarar og helsepersonell som gjennom sitt daglege arbeid har nærkontakt med personar som har rus- og avhengigheitsproblem, og som ønskjer å utvikle kompetansen sin med tanke på å hjelpe denne klientgruppa på ein betre måte. Kurset er også retta mot lærarar som vil utvikle kompetansen sin med omsyn til å kunne gi undervisning om rusmiddelproblematikk. Minimum tre års relevant høgare utdanning. Personar med yrkeserfaring etter grunnutdanninga vert prioriterte. Undervisninga vert lagt til rette som halvtidsstudium over eitt semester, haustsemesteret Undervisninga vert gitt i form av vekesamlingar. Mellom samlingane skal studentane skrive oppgåver. Det vil verte nytta varierte undervisningsog læringsformer. Kommunikasjonen mellom studentane innbyrdes og i høve til Høgskulen vil for det meste skje gjennom e-læringssystemet Classfronter. Rusproblematikk vert belyst primært ut frå forskingsbasert kunnskap frå fagområda pedagogikk, sosiologi og sosialpsykologi, men andre forståingsmåtar vert også trekte inn. Det vert lagt spesiell vekt på å forstå bruk av rusmiddel i blant ungdom og i eit familieperspektiv. Undervisninga vert organisert rundt tre hovudtema: Tema 1. Kva er avhengigheit? - Bruk av rusmiddel i eit historisk perspektiv - Alternative perspektiv på rus og avhengigheit - Bruk av rusmiddel som kulturelt og sosialt fenomen i Noreg og i verda - Speleavhengigheit Tema 2. Bruk av rusmiddel i eit familie- og kjønnsperspektiv - Kvinners og menns bruk av rusmiddel kjønnsskilnader - Barn i rusfamiliar - Ungdom og rus - Rus og graviditet Tema 3. Rus, rettar og samfunn - Bruk av rusmiddel i eit helsepolitisk perspektiv - Rus og sjølvmord - Rus og kriminalitet - Rusreforma og pasientrettane Undervisninga vert lagt over eitt semester, og vert gitt i form av vekesamlingar. Det vil verte nytta varierte undervisningsog læringsformer. Kommunikasjonen mellom studentane innbyrdes og i høve til Høgskulen vil for det meste skje gjennom e-læringssystemet Classfronter.

49 Gjennom studiet skal studentane utvikle kompetansen til å forstå rus, rusåtferd og rusproblem som samfunnsskapte og kulturavhengige fenomen. Studiet kan innpassast i Mastergrad i sosial og helsearbeid og Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda. Lars Jørgen Vik tlf: E-post: [email protected] Gerd Skjong tlf: E-post: [email protected] Tiltak mot rusproblem 15 stp Opptak vår i lokalt opptak Studiet er på mastergradsnivå (300) og er retta mot sosialarbeidarar og helsepersonell som gjennom sitt daglege arbeid har nærkontakt med personar som har rus- og avhengigheitsproblem, og som ønskjer å utvikle kompetansen sin med tanke på å hjelpe denne klientgruppa på ein betre måte. Studiet er også retta mot lærarar som vil utvikle kompetansen sin med omsyn til å kunne gi undervisning om rusmiddelproblematikk. Rus som kulturelt og sosialt fenomen frå HVO eller anna tilsvarande kurs. Personar med yrkeserfaring etter grunnutdanninga vert prioriterte. Undervisninga vert lagt til rette som halvtidsstudium over eitt semester, vårsemesteret Undervisninga vert gitt i form av vekesamlingar og ein ekskursjon til ein behandlingsinstitusjon. Det vil verte nytta varierte undervisnings- og læringsformer. Kommunikasjonen mellom studentane innbyrdes og i høve til Høgskulen vil for det meste skje gjennom e-læringssystemet Classfronter. Emnet er retta mot å gi forskingsbasert kunnskap og innsikt i ulike teoriar om førebygging og førebyggingsstrategiar, mellom anna om korleis førebygging bør leggast opp i høve til ulike målgrupper. Undervisninga vert organisert rundt tre hovudtema: Tema 1. Jus og etikk - Jus - Etikk og menneskesyn i arbeidet med rusrelaterte problem - Forståingsmodellar - det ideologiske og teoretiske grunnlaget for behandling Tema 2. Tilnærmingsmåtar - Ulike behandlingsideologiar - Matching: Aktuelle behandlingsmåtar for personar som har rusproblem og kva slags vurderingar som må ligge til grunn for val av metode - Endringsfokusert rådgiving Tema 3. Praktiske tiltak - Hjelpe- og behandlingsapparatet. Organisering og struktur - Brukar- og sjølvhjelpsperspektivet. - Førebyggingsstrategiar Emnet skal - utvikle studentane si forståing av kva førebyggande arbeid er og kva det kan vere - gi studentane innsikt i kva slags føresetnader som må vere til stades dersom førebyggande arbeid og tiltak mot rusproblem skal kunne fungere godt - utvikle studentane sin kompetanse til å hjelpe personar med rus- og avhengigheitsproblem. Emnet kan inngå i Mastergrad i sosial- og helsearbeid og Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda eller i andre relevante mastergrader. Lars Jørgen Vik tlf: E-post: [email protected] Gerd Skjong tlf: E-post: [email protected] Kriminalitetsførebygging i eit samfunnsplanleggingsperspektiv 15 stp Emne på mastergradnivå (300-nivå) Oppstart vår Studieplanen er under revisjon. Studiet har denne oppbygginga: Kriminalitet og kriminalitetsbiletet. Årsaker til kriminalitet. - Kriminalstatistikk - Typar kriminalitet - Kriminalitetsutvikling over tid - Teoriar om årsaker til kriminalitet - Kven er gjerningsmannen: kjønn, alder, bakgrunn. Studentane får også kunnskap og oversikt over kriminalitet i det norske samfunnet relatert til det internasjonale kriminalitetsbiletet. Minst tre års høgare utdanning. a er nærare spesifiserte i studieplanen for mastergraden i samfunnsplanlegging. Undervisninga vert organisert i samlingar. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine erfaringar og utfordringar. Kommunikasjonen vil for det meste skje gjennom e-læringssystemet Classfronter. Studentane får innsikt i og kunnskap om kriminalitetsbiletet i det norske samfunnet og korleis kriminalitet kan førebyggast. Studiet kan inngå som valfritt emne i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing og Mastergrad i Sosial- og helsefag ved Høgskulen i Volda. : Alf Roger Djupvik tlf: E-post: [email protected] 49

50 Spesialpedagogikk Mastergrad i spesialpedagogikk 120 stp 4321 heiltid (2 år), 4322 deltid (4 år), i lokalt opptak. Spesialpedagogisk arbeid handlar om å utvikle og gjennomføre opplæring i eit samarbeid mellom ulike partar der spesialpedagogen vil ha ei sentral rolle. Det er generelt stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Mastergraden i spesialpedagogikk er yrkesretta og skal gi studentane brei praktisk og teoretisk kunnskap om og kjennskap til verksemda i barnehage og skule. Masterstudiet byggjer på innhaldet og arbeidsmåtane i dei obligatoriske emna i dei ulike lærarutdanningane. Studiet gir innsikt i sentrale kunnskapsområde i spenningsfeltet mellom generell pedagogikk og spesialpedagogikk. Studiet førebur studentane på å utvikle og arbeide i ein inkluderande barnehage og skule. Ei særleg oppgåve er å ta vare på interessene til barn og unge med spesielle behov for hjelp og støtte. I studiet skal studentane skaffe seg kunnskapar som set dei i stand til å: 50 - vere fagleg og vitskapleg kritisk analyserande og vurderande - vere demokratiske i haldning og handling - leggje til rette for fellesskap og aktiv deltaking for ei mangearta gruppe barn og unge i barnehage og skule - gi ei opplæring som gir best mogleg utbyte for kvar enkelt Opptaksgrunnlaget til Mastergraden i yrkesretta spesialpedagogikk er fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule av minimum tre års omfang, dvs. 180 studiepoeng, innanfor følgjande utdanningsvegar:

51 - allmennlærarutdanning - førskulelærarutdanning - faglærar med praktisk-pedagogisk utdanning. Søkjarar med fullført utdanning som barnevernspedagog, som vernepleiar eller anna 3-årig relevant profesjonsutdanning, kan takast opp etter særskilt vurdering. Studiet er emnebasert, og kan gjennomførast som heiltids- eller deltidsutdanning. Programmet inneheld 7 emne og det er ein føresetnad at studentane byrjar med emne 1. Heiltidsstudentar tek dette parallelt med andre emne. Emna 6 og 7 skal gjennomførast til slutt. Emne 6 må vere avslutta med godkjent resultat før studenten kan ta til på emne 7. Emneoversikt 1: Overordna perspektiv på spesialpedagogisk arbeid, 15 stp 2: Utvikling og læring, 15 stp 3: Språk-, lese-, skrive- og matematikkvanskar, 15 stp 4: Leiing og åtferd, 15 stp 5: Analyse og tiltak, 15 stp 6: Vitskapsteori, metode og statistikk, 15 stp 7: Masteroppgåve, 30 stp Emna 1-6 går over eitt semester med fem samlingar i Volda. Kvar samling er på to dagar. For emne 7 er det obligatorisk med tre samlingar i Volda, kvar på to dagar. Emne 7 kan leggast over meir enn eit semester for dei studentane som vel å ta studiet som deltidsutdanning. Emne 1, 3, 5 og 6 vert gjennomført i haustsemesteret og emne 2, 4 og 7 i vårsemesteret kvart studieår. Det er obligatorisk deltaking på samlingane. Dei konkrete ordningane for dette vil gå fram av studie- og emneplanane som blir utarbeidde. Utanom samlingane går kommunikasjonen mellom undervisningspersonalet og studentane føre seg på e-læringsprogrammet Classfronter. Studiet kvalifiserer mellom anna til: - spesialpedagogiske arbeidsoppgåver i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule - arbeid i PP-tenesta - doktorgradsstudium. Utanlandsopphald Det er opna for at studentane tar enkelte emne ved relevante miljø i utlandet. Det er etablert samarbeidsavtalar med Växjö Universitet i Sverige og Danmarks pædagogiske universitet i København. Elles kan studentane etter nærare avtale med Høgskulen også sjølve ta initiativ til utanlandsopphald. Fagleg ansvarleg: Peder Haug tlf: E-post: [email protected] Ingvild Bøstrand er deltidsstudent ved mastergrad i spesialpedagogikk. Ho meiner studiet er godt tilrettelagt for studentar som vil kombinere jobb, familie og utdanning. Bøstrand arbeider som spesialpedagog ved Sande og Vanylven PPT-kontor. Ingvild Bøstrand er 31 år gamal, har tre born og er student ved Mastergrad i spesialpedagogikk ved Høgskulen i Volda. I 1998 fullførte ho 3-årig førskulelærarutdanning og tok deretter 20 vekttal i Pedagogisk arbeid på småskulesteget for å få undervisningskompetanse i barneskulen. I 2002/03 vart Bøstrand deltidsstudent ved Spesialpedagogikk første avdeling og er no i ferd med å fullføre nest siste emnet før ho skal skrive avsluttande masteroppgåve. Bøstrand har vore tilsett som klassestyrar på småskulesteget ved Stadlandet skule fram til februar i år. Då fekk ho ny jobb som spesialpedagog ved Sande og Vanylven PPT-kontor. Ved Stadlandet skule fungerte ho også som spesialpedagogisk koordinator, og hadde mellom anna ansvaret for oppfølging av det spesialpedagogiske opplegget ved skulen og kontakta med PPT-kontoret. Bøstrand er godt nøgd med den nye organiseringa på emnenivå ved masterstudiet, fordi studentane då kan fordjupe seg meir i kvart fagområde. Ho likar også at det har kome inn meir varierte vurderingsmåtar av studentane. Bøstrand nemner elles at det har vore mange gode videoforelesingar med kjende fagpersonar ved masterstudiet. 51

52 52

53 Språk og litteratur Kunnskapar om kommunikasjon og kultur er svært viktig i vårt globale samfunn. Derfor er utdanning i språk, litteratur og skriftkulturnyttig, anten du skal undervise eller bruke kompetansen i andre yrkessamanhengar. Mastergrad i nynorsk skriftkultur 120 stp Heiltid, kode 4310 i lokalt opptak. Deltid, kode 4311 i lokalt opptak Masterstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Studiet er utvikla ved Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda. I studieprogrammet vert det lagt vekt på skriftkulturen allment, samstundes som det nynorske eksemplet vert brukt til å vise korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska. Mastergraden er eit toårig studium tilsvarande 120 studiepoeng. Den skriftlege masteroppgåva står sentralt, og ho utgjer 60 studiepoeng. Dei resterande 60 studiepoenga er fordelte på to innføringsemne på 15 studiepoeng, og to valemne på 15 studiepoeng kvar. Master i nynorsk skriftkultur er eit kulturstudium. Studiet formidlar innsikt i skriftkulturen generelt, og i den nynorske skriftkulturen særskilt. Det vert brukt ulike fagdisiplinar. Dei mest aktuelle er språkvitskap, historie, litteraturvitskap, mediekunnskap, sosiologi, antropologi, filosofi og pedagogikk. Ved å bruke desse disiplinane vil studentane også få innsikt i kva som karakteriserer deira måte å gripe røyndomen på. Som hovudregel gir oppnådd cand. mag./bachelorgrad grunnlag for opptak til mastergraden. Søkjarar til mastergraden må kunne dokumentere avslutta mellomfagseksamen/90 studiepoeng i eitt av følgjande fag eller tilgrensande fagområde: etnologi, filosofi, historie, idéhistorie, kulturvern og kulturformidling, lingvistikk, litteraturvitskap, medievitskap, norsk/nordisk, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi eller statsvitskap. Mastergraden i nynorsk skriftkultur går normalt over to studieår på fulltid, men det vert lagt til rette for studentar som vil ta studiet over lengre tid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar pr. semester. Studiet er lagt opp med tanke på at studentane skal kunne konsentrere seg om masteroppgåva. Dette vil dei kunne gjere ved Ivar Aasen-instituttet. Det kan likevel vere ønskeleg å opphalde seg i ein periode ved ein annan institusjon for å få eit anna perspektiv på studiet. Innføringsemna: Innføringsemne A: Nynorsk skriftkultur Innføringsemne B: Vitskapsteori- og metode. Valemna: Vi tilbyr 7 valemne. Kvar student skal velje to valemne, kvart på 15 stp. Det vil bli undervist i emnet Nynorsk skriftmål om norm og bruk annakvart år. Dei andre valemna vil veksle frå år til år, slik at vi underviser i to av dei om gongen: I. Målreisingar og språkplanlegging i komparativt perspektiv. II. Den nynorske teksten om sjanger, institusjon og norm. III Kollektive identitetar om overnasjonale, nasjonale, regionale og lokale identitetsdanningar. IV. Nynorsk fagdidaktikk. V. Nynorsk skriftmål om norm og bruk. Undervisning i vårsemesteret VI. Nynorsk filosofisk skriftkultur. Undervisning i vårsemesteret

54 54 Studiet gir brei kulturkompetanse og kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat kultursektor, i kulturadministrasjon og ved kulturformidlingsinstitusjonar. Kulturinstitusjonar av typen Nynorsk kultursentrum, Det Norske Samlaget, NRK, forlaga, pressa og jamvel reiselivsverksemder, særleg i nynorskdistrikt, er særleg aktuelle for uteksaminerte kandidatar. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Utanlandsopphald Ivar Aasen-instituttet samarbeider med ei rekke institusjonar. Dersom dei ønskjer det, vil studentane kunne leggje tredje semesteret til ein av partnarinstitusjonane våre i Noreg eller i utlandet. Roger Ole Rangsæter tlf: E-post: [email protected] Stephen J. Walton tlf: E-post:[email protected] Masteremne i grunnskulens norskfag 4365 i lokalt opptak. Studiet er på 60 studiepoeng på masternivå og består av to emne. Til saman utgjer dei to masteremna (emne 1 og emne 2) 60 studiepoeng, dvs. første året i ein master i grunnskulens norskfag som Høgskulen i Volda tilbyr i samarbeid med Høgskulen i Sør-Trøndelag. Emne 1: Norskfaget perspektiv og klasseromsfokus, 30 stp Emne 2: Barns og unge i møte med skulen og samfunnet sine språklege, kulturelle og estetiske praksisar, 30 stp Studieåret vert berre emne 1 tilbydd. Studiet kan anten gi grunnlag for vidare masterstudium eller brukast som vidareutdanning. Studiet er ei fordjuping i grunnskulens norskfag med vekt på lese- og skriveutvikling. Studiet tek sikte på å utdanne ressurspersonar i norsk på den enkelte skule. Målet for studiet er å utvikle studentane sine evner til å stimulere leseog skriveutvikling hos barn og unge. Studentane vil få innsyn i ulike sider ved lese- og skriveutviklinga i skulen. Studiet set lesing og skriving inn i eit kultur- og danningsperspektiv, og det skal gi studentane innsikt i sentrale teoriar om lesing og skriving, om tekst og diskurs og om språk og sjanger. Ein ser på samanhengar mellom lesing og skriving, lese- og skriveprosessar og ulike former for lese- og skrivevanskar. IKT som lærings- og kommunikasjonsmedium står sentralt i studiet. Opptaksgrunnlag er treårig lærarutdanning og minst 60 studiepoeng i norsk. Studiet er nettbasert med seks samlingar på to dagar for kvart emne. Begge emna går over eitt år. På samlingane vil arbeidsformene variere mellom forelesingar og seminar. Mellom samlingane arbeider studentane individuelt og i grupper. Fagstoff og oppgåver vert drøfta på nettet med andre deltakarar og faglærarar. Gjennom kurset skjer ein løpande diskusjon om teoriar og metodar knytt til klasseromsprosjekt, som er avgrensa undersøkingar om barn og unges utvikling av lese- og skrivekompetanse. Studiet kan brukast som vidareutdanning i norsk, eller det kan inngå i ein master Høgskulen i Volda tilbyr saman med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dei to emna i Volda tilsvarer det første året i ein master i grunnskulens norskfag. Studentane kan etter fullført emne 1 og 2 kan søkje opptak på siste året av profesjonsmasteren i Grunnskulens norskfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kjell-Arild Madssen tlf: E-post: [email protected] Pål Hamre tlf: E-post:[email protected] Norsk (Nordisk) årsstudium 60 stp som heiltidsstudium som deltidsstudium i Samordna opptak. No kan du ta årsstudium i norsk avgiftsfritt på nett gjennom Høgskulen i Volda. Årsstudiet i norsk (60 stp.) gir deg sentrale kunnskapar om norsk språk og litteratur i fortid og notid, og ei første innføring i vitskapleg metode. I haustsemesteret får du ei innføring i grunnleggjande språklege og litterære emne. I vårsemesteret har studiet eit kulturperspektiv. Det vil seie at vi arbeider med språk og litteratur i lys av historiske og sosiale forhold. Generell studiekompetanse. Gjennom studiet skal studentane tileigne seg kunnskap som er naudsynt anten dei skal bli norsklærarar eller bruke fagkunnskapen i andre yrkessamanhengar der ein treng kompetanse i norsk. Det gjeld mellom anna informasjonsarbeid og arbeid i presse og forlag. Gjennom oppgåveskriving med individuell rettleiing får du høve til å utvikle praktiske og analytiske ferdigheiter i norsk. Studiet er sett saman av to språklege og to litterære emne, alle på 15 stp.

55 Både den språklege og den litterære delen av studiet har eit strukturelt og eit kulturelt perspektiv. Språket som struktur Tekst og struktur Språket som kultur Tekst og kultur Studiet er nettbasert, med leksjonar og individuell rettleiing. Det vil seie at du ikkje treng å vere i Volda for å ta dette studiet. Det blir òg gitt tilbod om frivillige samlingar. Du bestemmer sjølv om du vil ta alle fire emna, som til saman utgjer årsstudium (grunnfag) i norsk, eller om du vil ta delar av studiet. Du kan velje om du vil ta eitt eller to emne i kvart semester. Har du 30 studiepoeng i norsk frå lærarutdanninga (Norsk 1), kan du ta Norsk 2 ved å supplere med to av emna ovanfor (Tekst og struktur og Språket som kultur). Dette tilsvarar årsstudium i norsk. Dei fleste som studerer norsk, nyttar faget i undervisningssamanheng. Men årsstudiet i norsk er også nyttig i kombinasjon med anna utdanning eller yrkeserfaring. Studiet høver mellom anna godt som grunnlag for vidare studium innanfor media/informasjon og journalistikk. Kulturperspektivet i studiet gir dessutan eit utgangspunkt for arbeid på tverrkulturelt nivå. Årsstudiet gir grunnlag for opptak på fordjupingsstudiet i norsk og på Norsk 3 (begge på 200-nivå) informasjon Geir Hjorthol tlf: [email protected] Norsk 2 Språk og litteratur 30 stp 4071 i lokalt opptak Er du lærar og ønskjer å utvide kompetansen din i norsk? Då kan studiet i Norsk 2: Språk og litteratur (30 stp.) vere det rette for deg. Dette er eit gratis nettbasert deltidsstudium som går over to semester. Saman med Norsk 1 gir studiet deg ei utdanning som svarar til årsstudium (grunnfag) i norsk. Norsk 2 Språk og litteratur er i større grad enn norsk i lærarutdanninga eit fagstudium. I haustsemesteret får du ei grunnleggjande innføring i dei litterære sjangrane og i tekstanalyse. Språkdelen i vårsemesteret har eit kulturperspektiv. Det vil seie at du arbeider med språket i lys av historiske og sosiale forhold. Studiet gir deg høve til å utvide den teoretiske og analytiske kompetansen i språk og litteratur. Gjennom oppgåveskriving med individuell rettleiing får du også utvikle dei praktiske ferdigheitene i norsk. et er Norsk 1 i lærarutdanninga eller tilsvarande. Norsk 2 er sett saman av to emne frå årsstudiet: Haust: Tekst og struktur. Grunnleggande innføring i litterære sjangrar og tekstanalyse Vår: Språket i kulturperspektiv Jorunn Aske har saman med to andre forfattarar gitt ut ny lærebok i norsk for ungdomsskulen. Aske er tilsett som høgskulelektor ved Høgskulen i Volda, og underviser til dagleg allmennlærarstudentar i norsk. Ho er no også i gong med å ta doktorgrad på lese- og skriveopplæring. Læreverket har fått namnet NEON 8 som er første bok i serien og skal brukast på 8. trinn. Det skal skrivast bøker for alle trinna, og NEON 9 og NEON 10 er under arbeid. Det nye norskverket, som består av studiebok og tekstsamling, er skreddarsydd for den nye læreplanen og Kunnskapsløftet. 55 Målet med verket er mellom anna å vekke elevane si interesse for å lese. Ved å ta utgangspunkt i det eleven allereie kan om eit emne, skal han/ho få inspirasjon til å søkje meir kunnskap. I boka vert det difor brukt tekstar som elevane kan kjenne seg att i. Alle kapitla i tekstsamlinga startar med kunstbilete og korte tekstar. Desse kan vere utgangspunkt for refleksjonar rundt dei ulike tema.

56 56 Undervisninga blir i hovudsak gitt i form av nettleksjonar og rettleiing. Det vil seie at du ikkje treng vere i Volda for å ta studiet. Saman med Norsk 1 svarar Norsk 2 til årsstudiet i norsk og kvalifiserer dermed til opptak på fordjupingsstudiet og Norsk 3, begge på 200-nivå. Studiet gir innanfor ei lærarutdanning undervisningskompetanse i skulen. Geir Hjorthol tlf: E-post: [email protected] Norsk 2 Vidareutdanning for småskuleog mellomsteget, med vekt på lese- og skriveopplæring og bruk av IKT 30 stp Studieprogrammet vert tilbydd i to ulike variantar: -samlingsbasert utan studieavgift -nettbasert med studieavgift på kr semesteravgift Samlingsbasert, kode 4067 i lokalt opptak. Nettbasert, kode 4068 i lokalt opptak. Studiet er ei halvårseining (30 stp) retta mot læraryrket og dei utfordringane lærarar møter i sitt daglege virke knytt til lese- og skriveopplæring på barne- og mellomsteget. God lese- og skriveopplæring er ein føresetnad for læring i alle fag for alle, og særleg dei som kan utvikle lese- og skrivevanskar. Studiet er organisert i tre hovudområde: - IKT og språkleg samhandling, 7,5 stp. - utvikling av lese- og skrivekompetanse, 15 stp. - lesing og skriving i ulike sjangrar, 7,5 stp. Gjennom studiet skal studentane utvikle kunnskap om ulike teoriar og ulik praksis knytt til grunnleggjande lese- og skriveopplæring. Dei skal tileigne seg kunnskap om stimulering og utvikling av gode lese- og skriveferdigheiter. Det vert lagt vekt på å utvikle kunnskap om korleis ein førebyggjer og kartlegg leseog skrivevanskar. Didaktisk refleksjon omkring IKT i undervisningssamanheng vil stå sentralt i studiet. Studiet byggjer på Norsk 1 i lærarutdanninga. Studiet kan takast som vidareutdanning eller som del av den fireårige allmennlærarutdanninga. Det samlingsbaserte studiet har fem samlingar over eitt studieår. På den nettbaserte varianten er studiet bygd opp av fem tilsvarande tyngdepunkt i form av nettleksjonar. Mellom samlingane/ tyngdepunkta arbeider studentane individuelt og i grupper. Det vert lagt vekt på skape eit virtuelt læringsmiljø der studentane lærer seg deltaking og samhandling, og der nettbaserte diskusjonsgrupper står sentralt. Studiet kvalifiserer saman med ei treårig lærarutdanning for opptak på studium på masternivå i grunnskulens norskfag. Høgskulen i Volda tilbyr i samarbeid med Høgskulen i Sør-Trøndelag to emne, tilsvarande første året i masterstudiet. Kjell-Arild Madssen tlf: E-post: [email protected] Pål Hamre tlf: E-post: [email protected] Norsk 2 Videreutdanning for ungdomssteget, med vekt på leseog skriveutvikling og bruk av IKT 30 STP 4069 i lokalt opptak Studiet er ei halvårseining (30 stp) retta mot læraryrket og dei utfordringane lærarar møter i sitt daglege virke knytt til lese- og skriveopplæring på ungdomssteget. I ungdomsskulen er vidareutvikling av elevane sine lese- og skriveferdigheiter avgjerande for at dei skal lukkast i vidare skulegang og som deltakarar i samfunnet. Studiet er organisert i tre hovudområde: - IKT og språkleg samhandling, 7,5 stp - Utvikling av lese- og skrivekompetanse, 15 stp - Lesing og skriving i ulike sjangrar, 7,5 stp Studentane skal gjennom dette studiet utvikle eit teoretisk og didaktisk grunnlag for å undervise i lesing og skriving på ungdomssteget. Dei skal tileigne seg kunnskap om stimulering og utvikling av gode lese- og skriveferdigheiter. Det vert lagt vekt på å utvikle kunnskap om korleis ein førebyggjer og kartlegg leseog skrivevanskar. Didaktisk refleksjon omkring IKT i undervisningssamanheng vil stå sentralt i studiet. Studiet byggjer på Norsk 1 i lærarutdanninga. Studiet kan takast som vidareutdanning eller som del av den fireårige allmennlærarutdanninga. Studiet er nettbasert med fem samlingar, og studiet går over eitt studieår. Mellom samlingane arbeider studentane individuelt og i grupper. Det vert lagt vekt på skape eit virtuelt læringsmiljø der studentane lærer seg deltaking og sam-

57 handling, og der nettbaserte diskusjonsgrupper står sentralt. Studiet kvalifiserer saman med ei treårig lærarutdanning for opptak på studium på masternivå i grunnskulens norskfag. Høgskulen i Volda tilbyr i samarbeid med Høgskulen i Sør-Trøndelag to emne, tilsvarande første året i masterstudiet. Kjell-Arild Madssen tlf: E-post: [email protected] Pål Hamre tlf: E-post: [email protected] Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk 30 stp 4267 i lokalt opptak. Studiet ( studiepoeng) gir førskulelærarar og lærarar kompetanse i utvikling og gjennomføring av opplæring i fleirspråklege og fleirkulturelle læringsmiljø ein kompetanse det er stort behov for i både skule og barnehage. Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk er eit tverrfagleg studium som tar utgangspunkt i utfordringar og mulegheiter som den fleirspråklege og fleirkulturelle skulen/barnehagen gir. Sentrale kunnskapsområde er tospråklegheit, kultur- og sosialiseringsprosessar, antirasisme og andrespråksundervisning. Studiet er yrkesretta og førebur studentane på å utvikle innhald og arbeidsmåtar som bidreg til at alle barn/elevar blir aktive deltakarar i ein fleirkulturell fellesskap. Læringsmiljø for barn/elevar med tospråkleg bakgrunn er vektlagt. Primært er dette eit studium for førskulelærarar, allmennlærarar og studentar som har fullført dei tre første åra av allmennlærarutdanninga. Etter særskilt vurdering kan også søkjarar med annan utdannings- eller yrkesbakgrunn takast opp på studiet. Studiet er sett saman av emna Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk 1 (15 stp) og Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk 2 (15 stp). Emne 1 er lagt til haustsemesteret, og emne 2 er lagt til vårsemesteret. Det er ein føresetnad at studentane begynner med emne 1. Undervisninga er fordelt på fire-fem samlingar kvart semester. Kvar samling går over to heile dagar. Undervisningsopplegget er obligatorisk. I emne 1 skal studentane gjennomføre eit feltarbeid i barnehage, skule eller annan institusjon der det føregår fagleg arbeid retta inn mot språklege minoritetar. Dette vil danne utgangspunkt for vidare studier i emna. Studiet gir kompetanse i å undervise barn, ungdom og vaksne i ein fleirspråkleg og fleirkulturell læringssituasjon. Det er stort behov for denne kompetansen i både barnehage, grunnskule, vidaregåande skule og i vaksenopplæringa. Randi Myklebust tlf: E-post: [email protected] Birgitte Fondevik Grimstad tlf: E-post: [email protected] Nynorsk i opplæringa 30 stp 4070 i lokalt opptak. Studiet på stp. er ei halvårseining som er retta mot utfordringane knytt til opplæring i nynorsk som hovudmål og sidemål. Kunnskap om bokmål og nynorsk utgjer ein samla leseog skrivekompetanse i norsk. Mange lærarar opplever at opplæring i nynorsk er ei utfordring, særleg i bokmålsdominerte område. Nynorsk for lærarar vert tilbydd som nettstudium for studentar frå heile landet. Studiet kan takast som ei vidareutdanning for lærarar, og som påbyggingsstudium for lærarstudentar. Studiet gir innsikt i språksituasjonen i dag, og dei historiske føresetnadene for at han er slik. Studiet er retta mot dei utfordringane lærarar møter dagleg i skulen knytt til lesing og skriving av tekstar på nynorsk. I heile studiet vil det didaktiske perspektivet stå sentralt. I Nynorsk i opplæringa 1 vil ein leggje vekt på nynorsken slik han fungerer i dagens samfunn. I Nynorsk i opplæringa 2 vil ein leggje vekt på bakgrunnen og føresetnadene for den norske språksituasjonen. Studiet skal gje studentane auka innsikt i kulturelle og didaktiske sider ved norskfaget, og i forholdet mellom teori og praksis. Generell studiekompetanse. Studiet er sett saman av to emne på 15 studiepoeng kvar: - Nynorsk i opplæringa 1 15 stp (haust) - Nynorsk i opplæringa 2 15 stp (vår) Studiet skal formidlast gjennom lesing av nettleksjonar, lesing av pensum, sjølvstudium og skriftleg refleksjon over dette. Deltakarane vil få rettleiing og vurdering frå lærarar, og produkta, som vert lagde i mappe for endeleg vurdering, skal vere resultat av ein prosess der også medstudentar har vore rettleiarar. Det vert lagt vekt på at studentane skal arbeide sjølvstendig med fagstoffet. Studiet gir saman med Norsk 1 i lærarutdanninga 60 studiepoeng i norsk. Studiet kvalifiserer studentane til å bli ressurspersonar i opplæring i nynorsk. Studiet kvalifiserer saman med ei treårig lærarutdanning til opptak på studium på masternivå i grunnskulens norsk- 57

58 58 fag. Høgskulen i Volda tilbyd i samarbeid med Høgskulen i Sør-Trøndelag to emne, tilsvarande første året i masterstudium. Pål Hamre tlf: E-post: [email protected] Norsk (nordisk) fordjupingsstudium 30 stp 4265 i lokalt opptak. Fordjupingsstudiet i norsk (30 stp.) er eit gratis nettbasert deltidsstudium som gir høve til spesialisering i moderne språklege og litterære emne. Fordjupingsstudiet gir deg ei meir solid fagleg plattform enn den du har frå årsstudiet. Det har du nytte av anten du skal bruke kompetansen som norsklærar eller i andre yrkessamanhengar. Fordjupingsstudiet byggjer vidare på kunnskapar frå årsstudiet, men krava til sjølvstendig arbeid (i form av oppgåveskriving) og teorisk innsikt er større. Studiet er sett saman av eit språkleg og eit litterært emne, kvart på 15 studiepoeng. Du vel sjølv om du vil ta begge emna eller berre det eine på eitt semester. I litteraturdelen av studiet legg vi vekt på at teksten både har ei estetisk form og ein viktig meiningsfunksjon for lesaren. Gjennom arbeid med livshistorier i biografiar og romanar, og eit emne som litteratur og sjukdom, går vi inn i sentrale problemstillingar i nyare litteraturvitskap. I språkstudiet arbeider vi mellom anna med framveksten av og posisjonen til den nynorske skriftkulturen i eit samfunn der bokmålet er den dominerande målforma. Opptaksgrunnlag er fullført norsk årsstudium eller tilsvarande (Norsk 1 + Norsk 2: Språk og litteratur). Undervisninga blir gitt i form av nettleksjonar og individuell rettleiing på ei semesteroppgåve. Arbeidet med oppgåva og leksjonane går parallelt gjennom heile semesteret. Studiet kan inngå som fordjuping i ein bachelorgrad som kvalifiserer til opptak på masterstudium i nynorsk skriftkultur eller Masterstudium i Kulturmøte ved Høgskulen i Volda eller andre relevante masterstudium ved andre utdanningsinstitusjonar. Geir Hjorthol tlf: E-post:[email protected] Norsk 3 Vidareutdanning i språk og litteratur 30 stp 4266 i lokalt opptak. Norsk 3 er eit fordjupingsstudium på 30 studiepoeng i språk eller litteratur. Studiet er gratis og nettbasert og går over to semester. Første semester er identisk med eitt av emna i fordjupingsstudiet i norsk (språk eller litteratur). I andre semester arbeider du med ei individuell oppgåve i same disiplin. Fordjupingsstudiet byggjer vidare på kunnskapar frå årsstudiet i norsk (evt. Norsk 1 + Norsk 2), men krava til sjølvstendig arbeid (i form av oppgåveskriving) og teorisk innsikt er større. I første semesteret gir studiet høve til ei fordjuping i anten språk eller litteratur. Her vel du eitt av emna i fordjupingsstudiet. I andre semesteret går du vidare med ei større oppgåve, med individuell rettleiing. Norsk 3 gir deg ei meir solid fagleg plattform enn den du har frå årsstudiet/ Norsk 2. I første semesteret tek du eitt av emna i fordjupingsstudiet (språk eller litteratur). I det andre semesteret arbeider du med ei større, individuell oppgåve i forlenginga av fordjupingsemnet frå første semester. Du får grundig trening i å skrive i ein vitskapleg sjanger, og du får høve til å utvikle metodisk og analytisk innsikt. Opptaksgrunnlag er fullført norsk årsstudium eller tilsvarande (Norsk 1 + Norsk 2 Språk og litteratur). I første semesteret blir undervisninga gitt i form av nettleksjonar og individuell rettleiing på ei semesteroppgåve. Arbeidet med oppgåva og leksjonane går parallelt gjennom heile semesteret. I andre semesteret er det ikkje felles undervisning. Ein rettleiar vil følgje deg opp i arbeidet med den individuelle oppgåva. Norsk 3 passar både for dei som vil undervise i norsk og for dei som vil bruke norskkunnskapane i andre yrkessamanhengar. Studiet kan inngå som fordjuping i ein bachelorgrad som kvalifiserer til opptak på masterstudium i norsk/nordisk eller i nynorsk skriftkultur ved Høgskulen i Volda. Den individuelle oppgåva i vårsemesteret svarar til ei bacheloroppgåve i språk eller litteratur (15 stp.). Geir Hjorthol tlf: E-post:[email protected] Engelsk 1 30 stp 4010 i lokalt opptak Engelsk 1, tilsvarer første del av engelsk årsstudium, 30 stp. Studiet går over eit heilt år.

59 Studiet skal gi: - grunnleggande forståing av struktur og funksjon i engelsk språk - god evne til å bruke engelsk språk skriftleg og munnleg - innsikt i kultur og samfunn i land der engelsk er hovudspråk - gode litteraturopplevingar - innsikt i arbeid med og bruk av litteratur - grunnlag for å planleggje, gjennomføre og vurdere eiga undervisning - grunnlag for å vurdere læreverk og fagplanar, og for å ta del i vidareutvikling av faget. Generell studiekompetanse. Engelsk 2 30 stp 4011 i lokalt opptak Engelsk 2 er spesielt tilrettelagt for lærarar, men kan også vere nyttig for andre som har fullført Engelsk 1. I språkdelen er det lagt vekt på fordjuping i grammatikk og fonetikk. Litteraturdelen tek føre seg eldre litteratur, medan kulturkunnskapsdelen handlar om amerikansk historie og kultur. Det er ønskjeleg og tilrådd at studentane i størst mogleg grad nyttar kvarandre som ressursar og dannar samtale- og studiegrupper. i skuleverket. Studentar som ønskjer undervisningskompetanse i engelsk, må ta fagdidaktikk/metodikk. Studiet kvalifiserer til vidare studium i engelsk på bachelornivå (200-emne). Utanlandsopphald Studentane vil få tilbod om ein studietur til York. Arild H Henriksen tlf: E-post: [email protected] Engelsk fordjupingsstudium 30 stp HAUST: Engelsk litteratur/språk/didaktikk, 15 stp. Emnet omfattar fonetikk, metodikk og nyare litteratur. VÅR: Engelsk kultur/språk/didaktikk, 15 stp. Emnet omfattar grammatikk, metodikk og britisk kulturkunnskap Undervisninga vert gitt over to vekedagar (torsdag og fredag) mellom kl kl Studiestart vert torsdag 24. august Engelsk 1 er nyttig som ein del av eller i tillegg til anna utdanning eller yrkeserfaring. For dei som ønskjer å undervise vert det rådd til å byggje på med Engelsk 2 slik at ein får eit årsstudium. Utanlandsopphald Studentane vil få tilbod om ein studietur til York. Bjørg Olsen Eikrem tlf: E-post:[email protected] Fullført og bestått Engelsk 1 ved HVO eller annan institusjon. HAUST: Språk/litteratur/kultur, 15 stp. Emnet består av fonetikk, nyare litteratur, og amerikansk kulturkunnskap VÅR: Språk/litteratur, 15 stp. Emnet består av grammatikk og eldre litteratur. Undervisninga vert gitt over 2 vekedagar (torsdag og fredag) mellom kl kl Studiestart vert torsdag 24. august I allmennlærarutdanninga kan årsstudium i engelsk inngå som valfritt emne eller faget kan inngå i fagkretsen til studentar som set saman si eiga lærarutdanning med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på toppen. Studentar som ønskjer undervisningskompetanse, må gjere særskilde val i utdanningsløpet for å tilfredsstille kravet for tilsetjing i grunnskulen og vidaregåande skule. Det er i dag stor etterspørsel etter undervisningskompetanse i engelsk 4210 i lokalt opptak. Studieprogrammet gir studenten større fagleg innsikt og tryggleik i bruk av engelsk, både munnleg og skriftleg. Studiet går vanlegvis over eitt semester, men kan takast på deltid over eitt år. Fordjupingsstudiet tek føre seg omsetjing på 200-nivå. Ein vil mellom anna jobbe med generell omsetjingsteori og meir akademiske tekstar enn tilsvarande kurs på årsstudiet. Engelsk årsstudium eller tilsvarande. I haustsemestret 2006 vert det tilbydd eit omsetjingsemne på 15 stp, medan det i vårsemesteret 2007 skal skrivast ei oppgåve i omsetjing på 15 stp. Studiet er ikkje nettbasert og undervisning vert derfor gitt på campus, normalt i bolkar tredjekvar veke (torsdag og fredag). Studiestart vert torsdag 24. august Studiet kan innanfor ein bachelorgrad eller anna yrkesutdanning av minst 3 års 59

60 60 omfang gi grunnlag for opptak til masterstudium innan språk- og litteratur. Howard Medland tlf:: E-post: Tysk i skulen 1 30 stp 4095 i lokalt opptak. Studiet har studieavgift på kr semesteravgift. Studiet er retta mot utfordringane knytt til undervisning i 2. framandspråk i skulen etter den nye læreplanen. Studiet er ei vidareutdanning for lærarar, først og fremst i grunnskulen. Det omfattar arbeid med språk, med skjønnlitterære tekstar og sakprosa, og med kulturkunnskap. Studiet skal gi innsyn i moderne tysk språk, kultur og litteratur. Interkulturelle problemstillingar står sentralt. Studentane skal oppnå kommunikativ kompetanse både munnleg og skriftleg, slik at dei vert sette i stand til å planleggje, gjennomføre og evaluere undervisning i tysk etter den nye læreplanen. et til studiet er godkjend lærarutdanning. Andre som er interesserte i studiet, kan søkje om individuell vurdering. Undervisninga er nettstøtta. I tillegg er det tre samlingar per semester, kvar på to dagar (torsdag og fredag). Alle samlingar er ved HVO. Undervisninga på samlingane er ei blanding av fellesforelesingar og arbeid i mindre grupper. I tilknyting til kvar samling får studentane oppgåver. Det vert tilbydd to studieopphald i Tyskland: i Heidelberg om hausten og i Berlin om våren. Studiet kan inngå som valfritt emne i allmennlærarutdanninga, eller inngå i fagkretsen til studentar som set saman si eiga lærarutdanning med avsluttande praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det kan også til dømes vere valfritt emne i bachelorgraden Språk, kommunikasjon og media eller Språk og litteratur ved HVO. Utanlandsopphald To studieopphald i Tyskland, i Heidelberg i haustsemesteret og i Berlin i vårsemesteret. Deltaking er tilrådd, men ikkje obligatorisk. Edelgard Budde tlf:: E-post: Edelgard@hivolda Tysk i skulen 2 30 stp 4096 i lokalt opptak. Studiet har studieavgift på kr semesteravgift. Tysk i skulen II er eit vidareutdanningstilbod for lærarar. Studiet gir kompetanse i å undervise i tysk i grunnskulen og tilbyr samtidig fagleg og metodisk påfyll for lærarar også i vidaregåande skule. Studiet er sett saman av 2 emne på 15 studiepoeng: Studentane kan velje om dei vil ta eitt av emna eller begge. Praktisk språkbruk og metodikk Studentane skal betre uttale og munnleg uttrykksevne. Dei skal vidare planleggje, gjennomføre/simulere og diskutere undervisningsopplegg. Tysk språk og kulturkunnskap Studentane skal betre kunnskapane sine i og om tysk språk, og lære å skrive kortare tekster knytte til ulike kommunikasjonssituasjonar (til dømes omtale, informasjon, brev). I kulturkunnskapsdelen vert det fokusert på dei tyskspråklege landa, med aktuelle tema frå samfunn, kultur og politikk. Studiet bygger på Tysk i skulen 1, men søkjarar kan be om individuell vurdering med grunnlag i tyskkunnskapar som dei har skaffa seg på annan måte. Tysk i skulen II er samlingsbasert. Undervisninga i emna Praktisk språkbruk og metodikk (15 stp.) og Tysk språk og kulturkunnskap (15 stp.) er lagt over eitt år. Det vert halde ein skriftleg eksamen i språk og kulturkunnskap og ein munnleg eksamen i praktisk språkbruk og didaktikk. Det er lagt opp til 6 samlingar per studieår à ein dag pr. emne, 2 dagar for begge emna. Samlingane vil truleg bli lagt til torsdagar og fredagar. Mellom samlingane skal studentane arbeide med innleveringsoppgåver (arbeidskrav). Utanlandsopphald Ei vekes opphald med program i Tyskland, slik at det er mogleg for studentane å oppleve autentisk språk og kultur. Etter innføring av 2. framandspråk i grunnskulen, vil lærarar med 60 studiepoeng i tysk vere etterspurde på arbeidsmarknaden. Studiet kan inngå i ei allmennlærarutdanning eller i ei faglærarutdanning med PPU. Edelgard Budde tlf:: E-post: Edelgard@hivolda

61 HVO brukar e-læringssystemet Classfronter i undervisninga Skal du studere ved eit nettbasert eller nettstøtta studium, vil du verte ein brukar av e-læringssystemet Classfronter. Classfronter er eit verkty for formidling av informasjon og kommunikasjon knytt til læringsaktivitetar. Med læringsaktivitetar tenkjer ein på alt frå forelesingsnotatar til nettdiskusjonar i sanntid. Classfronter har ulike verkty som kan brukast i tillegg til eller i staden for tradisjonelle verkty, som f.eks. oppslagstavle, telefon, (e-)post, lysark og tavle. Dette treng du: Ei datamaskin med nettlesar og standard kontorprogramvare. Les meir på nett: Studentar får tilgang til Classfronter gjennom faste registreringsprosedyrar. Etter at du har fått opptak, vil du få nærare informasjon om korleis dette skal gjerast. 61

62 62

63 63

64 64 Høgskulen i Volda - Postboks Volda - Tlf: Faks: Med atterhald om trykkfeil og endringar i studietilbodet.