DELTIDSSTUDIM NETTSTUDIUM
|
|
|
- Snorre Johansen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DELTIDSSTUDIM NETTSTUDIUM Boks 114 Opptak, 6101 Volda - T: Med atterhald om trykkfeil og endringar i studietilbodet
2 I dette heftet gir vi deg informasjon om utdanningstilboda våre som er utvikla med tanke på deg som ønskjer å byggje vidare på utdanninga di. Innhald 2 - Hev kompetansen! Med helsing Jørgen Amdam, rektor Samfunnet er i stadig endring, og vi blir i aukande grad stilt overfor nye kompetansekrav. Livslang læring har derfor blitt ei sentral målsetjing for høgre utdanning. Høgskulen i Volda har sett fokus på deltidsstudenten og arbeidslivet sitt kompetansebehov, og har tilrettelagt utdanningar for deg som treng å kombinere studium og arbeid. Deltidsstudia våre er tilpassa ulike målgrupper og studiesituasjonar. Studieformene kan variere mellom å vere samlingsbaserte, reine nettstudium, eller ein kombinasjon. Dette gjer det mogleg å kombinere studium med ein arbeidssituasjon. Høgskulen i Volda har lang erfaring med fjernundervisning i ulike former og har i dag mange ulike måtar å møte studentar på, heilt frå det fysiske møtet i Volda til det virtuelle på Internett. Fleire studium er også tilrettelagt gjennom Studiesenteret.no, noko som gir Høgskulen eit nasjonalt nedslagsfelt. Administrasjon, planlegging og leiing...6 Estetiske fag: Musikk Kunst og handverk Drama/teater...8 Historie Kultur Samfunnsfag Religion og livssyn...9 Informasjonsteknologi Matematikk - Naturfag...12 Idrett og friluftsliv...12 Førskuleutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning...13 Sosial- og helsefag...14 Pedagogikk Spesialpedagogikk...15 Språk og litteratur...15 Opptak og praktisk informasjon Med denne katalogen presenterer vi ei oversikt over utdanningstilboda for studieåret Som deltidsstudent kan du velje mellom ei rekkje studium på ulike nivå innanfor mange fagområde. Vi er stolte av å kunne presentere eit breitt og relevant studietilbod, og ønskjer deg velkommen som deltidsstudent.
3 Administrasjon, planlegging og leiing 4 Samfunnsplanlegging og leiing Mastergrad (120 stp) Studiet gir høg yrkesretta kompetanse i planlegging, utviklingsarbeid og leiing i samfunn og organisasjonar. Det vert lagt vekt på at plan- og utviklingsarbeid skjer i samhandling (partnarskap) mellom offentleg, privat og frivillig sektor i kommunikative og gjennomsiktige prosessar. Mastergradsstudiet gir deg høg yrkesretta kompetanse i planlegging, utviklingsarbeid og leiing i samfunn og organisasjonar. Det inneber kompetanse til å utvikle og å leie plan- og utviklingsarbeid. tlf , [email protected] Fagansvarleg Roar Amdam, tlf , [email protected] Leiing Vidareutdanning, masternivå (60 stp) Studiet er spesielt eigna for leiarar av resultateiningar, avdelingar og topp- og mellomleiarar i kommunar, fylkeskommunar og stat. Studiet er også eigna for dei med mindre leiarerfaring, men som ønskjer å søkje slike stillingar. Studiet gir eit godt grunnlag for å søkje leiarstillingar, og det kan fullt ut innpassast i det to-årige masterstudiet i samfunnsplanlegging og leiing. tlf , [email protected] Fagansvarleg Roar Amdam tlf , [email protected] Ledelse i helse- og sosialtjeneste Vidareutdanning, masternivå (30 stp) Samlingsbasert på Høgskolen i Molde Studiet skal gi perspektiv og kunnskap som er nødvendig for å fylle ulike leiarroller, bidra til utvida forståing for rammefaktorar på organisasjonsnivå og auka innsikt i personlege leiarkvalifikasjonar. Studiet gir eit godt grunnlag for å søkje leiarstillingar i helse- og sosialtenesta, og vert tilbydd i samarbeid med Høgskolen i Molde. tlf , [email protected] Fagansvarleg Lars Jørgen Vik, tlf , [email protected] Samplan Vidareutdanning, masternivå (30 stp) Studiet fokuserer på koplingane mellom kunnskap og teori, innsikt og forståing, praksis og handling. Målet med studiet er å stimulere til heilskapstenking og djupnekompetanse til både folkevalde og administrasjon. tlf , [email protected] Fagansvarleg Roar Amdam, tlf , [email protected] Skuleleiing Vidareutdanning, masternivå (30 stp) Studiet tek tak i utfordringar knytt til leiing av analyse, planlegging, gjennomføring og vurdering av skulen si verksemd. Studiet utviklar kunnskap om korleis ein kan forvalte ressursar og kompetanse til beste for utvikling og læring, både for den enkelte elev og skuleorganisasjonen i heilskap. Studiet kvalifiserer for leiaroppgåver i grunnog vidaregåande skule. Roy-Asle Andreassen, tlf , [email protected] Frivillig og offentleg Vidareutdanning (60 stp) med avgift Studiet gir studentane forståing for leiing og organisering med mål om at dei utviklar eigen leiingskompetanse for bruk i organisasjonar der samspel mellom offentleg og frivillig sektor er viktig. Studiekoordinator Ann-Iren Høgalmen, tlf , [email protected] Livsløp, velferd og planlegging Vidareutdanning, masternivå (15 stp) Studiet legg vekt på livsløpsteori og korleis slik teori kan brukast i planlegging på ulike samfunnsnivå (kommunenivået er mest vektlagt). Ein vil formidle kunnskap om korleis ein kan utvikle og utforme planar med eit langt tidsperspektiv som tek omsyn til ulike befolkningsgrupper. Sveinung Dimmen, tlf , [email protected] Jon Olav Myklebust, tlf , [email protected] Kommunal økonomi Halvårsstudium (15 stp) Nettbasert med avgift Studiet gir kunnskap om styring og styringsreiskapar i kommunar, i tillegg til kunnskapar om regelverk, rammevilkår og rutinar, t.d. i samband med økonomiplan, årsbudsjett, rekneskap og årsmeldingar. Studiet er aktuelt for m.a. noverande og framtidige kommunale avdelingsleiarar, og kan inngå som valfri del av bachelorgradsstudium. tlf , [email protected] Fagansvarleg Inge Dyrhol, tlf , [email protected] Offentleg rett 1 og 2 Halvårsstudium (15 stp) Nettbasert med avgift Studium i offentleg rett gir innføring i rettsforholda mellom det offentlege og borgarane, og innføring i juridisk metode (rettskjeldelære). Offentleg rett 2 gir fordjupande kunnskap, og det blir også gitt innføring i rettsområde der det vert nytta offentleg rettsleg tvang overfor borgarane. Studium i offentleg rett er svært nyttige for mange yrkesgrupper både i offentleg og privat sektor. Bernt Olav Øvregaard, tlf , [email protected] Forvaltningsarbeid Halvårsstudium (15 stp) eller nettbasert med avgift Studiet gir deg kunnskap om formelle og praktiske element i saksbehandlingsarbeid i offentleg forvaltning. Studiet er spesielt tilrettelagt for dei som er eller vil bli saksbehandlarar i offentleg sektor, og gir auka kompetanse innan forvaltningsarbeid og korleis offentleg forvaltning arbeider. tlf [email protected] Fagansvarleg Klaus Egge, tlf , [email protected] Organisasjon og leiing i barnehagen eller nettbasert Studiet er eigna som vidareutdanning for førskulelærarar og andre som ønskjer å bli betre kvalifiserte for leiaroppgåver, eller som fordjuping for studentar i tredje året i førskulelærarutdanninga. Studiet gir teoretiske rammer for leiararbeid kopla med refleksjonar og praktiske eksempel frå aktuelle arbeidsplassar. Bjørn G. Tafjord, tlf , [email protected] May Kristin Austrheim, tlf , may. [email protected] Entrepenørskap og bedriftsetablering Samlingsbasert med nettstøtte Er du lærar, kulturarbeidar eller nyutdanna innan medie- eller kulturfag? Studiet gir deg kunnskap om korleis du kan starte eiga bedrift eller bruke entreprenørskap som metode. Du kan velje mellom pedagogisk entreprenørskap, kulturelt entreprenørskap eller økonomisk entreprenørskap, og om ein vil arbeide med metoden i praksis, arbeide fram ein forretningsplan eller faktisk freiste å starte opp ei bedrift. Studiet gir grunnlag for å undervise med entreprenørskap som metode eller å etablere eiga bedrift. Bjørn Gunnar Tafjord, tlf , [email protected] Synnøve H. Amdam, tlf , [email protected] Søknadsfrist - Samordna opptak: 15. april Linn Iren Alnes Dyb, internettstudent i Organisasjon og leiing i barnehagen - For meg er det svært bra å kunne studere over nettet, då eg bur eit stykke unna Volda. - Eg var litt spent på korleis dette ville gå føre seg, men er positivt overraska. - Det har vore lærerikt. Særleg det å diskutere med medstudentar via forum i Classfronter har gitt meg mykje, men samstundes krev ei slik studieform litt ekstra sjølvdisiplin. Mange er kanskje skeptiske til å prøve dette, men eg kan trygt tilråde det. 5
4 Musikk Kunst og handverk Drama/teater Historie Kultur Samfunnsfag Religion og livssyn Drama Fordjupingsstudium,, lokalt Studium i drama utviklar spelkompetanse og innsikt i ulike dramatiske uttrykksformer, og gir praktisk og teoretisk innsikt i skodespelarkunst, regi, scenografi og dramaturgi. Andre viktige emne er dramapedagogisk teori og praksis, og teaterkunsten sin eigenart og historiske utvikling. Studium i drama er eigna både for dei som vil arbeide med drama/teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Studia kan innpassast i bachelorgradsstudiet i drama/teater. Sigrun Meisingset, tlf , [email protected] Musikk Brynjulv Gjerdåker, Ralph Meier, 6 Kunst og handverk Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp), lokalt tlf , [email protected] tlf , [email protected] 7 Fordjupingsstudium, Halvårsstudium (1 og 2), 30 stp Studium i kunst og handverk gir kompetanse i visuell kommunikasjon, nyskaping innanfor design og forståing av kulturane sine uttrykksformer. Kunnskap om kunst og formkultur er viktig når ein skal utvikle identitet og forstå seg sjølv og andre. Studia kan innpassast i bachelorgradsstudiet i kunst og handverk. Thorstein Vasset, tlf , [email protected] Estetiske fag Halvårsstudium, 30 stp, lokalt Studiet har som mål å gi innsikt i og kunnskap om tverrfagleg bruk av estetiske fag som leik-, lærings- og utviklingsressurs for barn. Estetiske fag kan takast som fordjupingseining ved førskulelærarutdanninga, og er tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar, førskulelærarar og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og kultur. Oddrun Årflot, tlf , [email protected] Katharina Teige Førde, tlf [email protected] Henny Koppen, tlf , [email protected] Studium i musikk gir grunnleggande fagleg kompetanse for å arbeide med musikk i skule og kulturliv. Ein tileignar seg ferdigheiter og handlingskompetanse som kvalifiserer for utøving av musikalsk og pedagogisk verksemd. Det vert lagt vekt på å utvikle fagleg, kunstnarleg, didaktisk og sosial kompetanse i tillegg til evne til endring og yrkesetisk refleksjon. Fullførte 60 stp innan musikk kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU. Studiet kan innpassast i bachelorgradsstudiet i musikk. Helge Hamsaas, tlf , [email protected] Kulturmøte Mastergrad (120 stp), lokalt Mastergradsstudiet i kulturmøte er eit tverrfagleg studium av kulturar og møte mellom kulturar i eit historisk perspektiv. Medvitet er aukande om kultur som eit studiefelt for å nå større kunnskap om menneske og samfunn før og no, nært og fjernt. Studieprogrammet gir studentane kompetanse innan internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti og i forskings- og utgreiingsarbeid. Mastergraden gir også kompetanse som kan nyttast i kyrkje og skuleverket, innan media og informasjonsarbeid, i offentleg og privat forvaltning og i ABM-sektoren og kultursektoren elles. Historie Fordjupningsstudium (30 stp) Årsstudium (60 stp) eller nettbasert m/arbeidskrav Studium i historie skal lære studentane å forstå samanhengar og utvikling over tid, og hjelpe til med å skape ei reflektert haldning til vår eiga samtid. I ei tid med snøgge endringar er det viktig å halde ved like kunnskapane om fortida, fordi historie alltid vil vere eit viktig og nødvendig fundament i notida. Arnljot Løseth, tlf , [email protected] Kjetil Lillesæter, deltidsstudent ved mastergrad i kulturmøte - Det eg liker med å vere deltidsstudent, er at eg kan ta ei pause frå den grå kvardagen, seier Lillesæter. Han er 40 år gammal og arbeider som journalist og programleiar i NRK P1 radio. Før han tok til på Mastergradsstudiet i kulturmøte, studerte Lillesæter samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen og tok deretter mellomfag i historie ved Høgskulen i Volda. No tar han Mastergradsstudiet i kulturmøte på fire år, og reiser til Volda frå Trondheim berre 4-5 dagar til saman kvart semester. Han meiner deltidsstudiet har vore veldig inspirerande og lærerikt. - Som programmedarbeidar i NRK arbeider eg mykje med livssynsspørsmål og historie, og gjennom mastergraden har eg lært mykje nytt som eg kan bruke i jobben. Nokre av emna eg har tatt, har vore veldig relevante, og ikkje minst inspirerande, seier Lillesæter. Han meiner at sidan han er i fulltidsjobb og bur langt frå Volda, er det spesielt viktig å kunne jobbe sjølvstendig som masterstudent, og seier at opplegget med deltidsstudium passar folk i arbeid, folk som bur langt frå eller har familie. Kristendom, religion og livssyn (KRL) Fordjupningsstudium (30 stp) Årsstudium (60 stp) eller nettbasert med avgift Studium i KRL gir innføring i forståing av religiøse tekstar, i historia til ulike religionar og livssyn, og i korleis desse tradisjonane står fram i dag. Religionar og livssyn har alltid vore grunnleggjande for menneska si forståing av seg sjølve og samfunnet. I dag er kompetanse på dette feltet etterspurt fordi også Noreg er blitt eit mangfaldig samfunn religions- og livssynsmessig sett, og er relevant både i skulen og i privat og offentleg verksemd.
5 STUDIUM Studiepoeng Semester Studieform Avgift STUDIUM Studiepoeng Semester Studieform Avgift 8 Drama 30 stp Haust/vår Lokal Drama fordjupning 30 stp Haust Lokal Engelsk 1 og stp Haust Lokal Engelsk 1 30 stp Haust Samlingsbasert med nettstøtte m/avgift kr Engelsk 3 30 stp Haust/vår Samlingsbasert Entrepenørskap og bedriftsetablering 30 stp Haust Samlingsbasert med nettstøtte Estetiske fag 30 stp Haust Lokal Examen philosophicum 10 stp Haust/vår Nett med avgift Forvaltningsarbeid 15 stp Haust/vår Lokal/Nett med avgift kr Friluftsliv 30 stp Haust Samling Frivillig og offentleg 60 stp Haust/vår Samlingsbasert Førskulelærar (bachelor) 180 stp Haust Lokal Helsepedagogikk for farmasøytar 15 stp Haust Samlingsbasert Historie 60 stp Haust/vår Lokal/Nett Historie 30 stp Haust/vår Lokal/Nett Historie 3 30 stp Haust/vår Lokal/Nett Idrett 30 stp Vår Samling IKT i læring 1 og stp Haust/vår Samlingsbasert / Nett Studiesenteret el.norsk nettskole m/avgift kr. 4900/9000 IKT i læring 3 30 stp Haust Samlingsbasert Internasjonal mediehistorie 30 stp Haust/vår Lokal Introduction to modern Japan 30 stp Haust/vår Lokal Kommunal økonomi 15 stp Haust Nett med avgift Kreativ bruk av IKT i barnehagen 30 stp Haust Samling med avgift/ Nett via Studiesenteret med avgift kr Kriminalitetsforebygging 15 stp Vår Samlingsbasert Kristendomskunnskap og ungdomsarbeid 30 stp Haust Samlingsbasert KRL 60 stp Haust Lokal /Nett med avgift kr KRL 30 stp Haust/vår Lokal/Nett med avgift kr KRL fordjuping 30 stp Haust/vår Nett med avgift kr Kulturmøte (master) 120 stp Haust Lokal Kunst og handverk 1 og stp Haust/vår Lokal Kunst og handverk 3 30 stp Haust Lokal m/materialavgift Ledelse i helse og sosialtjenestene 60 stp Vår Samlingsbasert Leiing 60 stp Haust/vår Samlingsbasert Livsløp, velfred og planlegging 15 stp Vår Samlingsbasert Mat, kosthald og helse 30 stp Haust Lokal Mat, kultur og konservering 30 stp Haust Lokal Matematikk 1 og stp Haust Lokal/Nettstøtta Matematikk 3 30 stp Haust Lokal/Nettstøtta Musikk 1 og stp Haust Lokal Naturfag 1 og stp Haust Lokal Norsk 60 stp Haust/vår Lokal/ Nett med avgift kr Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk 30 stp Haust Samlingsbasert Norsk 2: Lese og skriveoppl. 30 stp Haust Lokal/Nett med avgift kr Norsk 2: Språk og litteratur 30 stp Haust/vår Lokal/Nett med avgift kr Norsk 3 30 stp Haust/vår Nettbasert Nynorsk i opplæringa 30 stp Haust Nettbasert Nynorsk skriftkultur (master) 120 stp Haust Lokal Offentleg rett 1 og stp Haust/vår Nettbasert med avgift kr Organisasjon og leiing i barnehagen 30 stp Haust Samlingsbasert/Nett Praktisk-pedagogisk utd. (PPU) yrkesretta 60 stp Haust Samlingsbasert Rus - samfunnsproblem, førebygging og behandling 30 stp Haust Samlingsbasert Samfunnsplanl. og leiing (master) 120 stp Haust/vår Samlingsbasert Samplan 30 stp Haust Samlingsbasert Selvhjelp i brukermedv. 30 stp Haust Samlingsbasert, nettstøtte m/avgift kr Skuleleiing 30 stp Haust Samlingsbasert Skuleretta samf. 1 og stp Haust Lokal/Nett med avgift kr Sosial- og helsefag: Meistring og myndiggjering (master) 120 stp Haust/vår Samlingsbasert Spesialpedagogikk - yrkesretta (master) 120 stp Haust Samlingsbasert Spesialpedagogikk - yrkesretta (vidareutd.) 60 stp Haust Samlingsbasert Trusopplæring 30 stp Haust/vår Samlingsbasert Utefag 30 stp Haust Lokal april er ordinær søknadsfrist. 1. juni får søkjaren tilsendt omslagsark, 1. juli er siste frist for ettersending av vårens vitnemål og attestar. 17. juni vert svar på søknadar sendt ut, med svarfrist 26. juli. Studiestart er sett til 19. august. Du finn utfyllande informasjon om korleis du søkjer om opptak på nettsidene Har du fleire spørsmål kan du ringe til Sørvistorget på telefon eller sende ein e-post til [email protected].
6 Informasjonsteknologi Matematikk Naturfag 10 Internasjonal mediehistorie Fordjupingsstudium (30 stp) Studiet skal gi studenten historisk innsikt i samspelet mellom media og samfunn, og kunnskap om korleis globale fenomen gjennom dekning i media blir spreidde på tvers av landegrenser og regionale skiljelinjer i verdssamfunnet. Studiet eignar seg spesielt godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Rolf Werenskjold, tlf , [email protected] Examen philosophicum Innføringsemne, 10 stp Nettbasert med avgift Studiet gir kunnskap om sentrale tema og personar i filosofihistoria, og gir kunnskap om utviklinga av den vitskapelege tenkinga fram til nyare tids vitskapsfilosofiske diskusjon. Skuleretta samfunnsfag Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp) eller nettbasert m/avgift (sjå midside) Studium i skuleretta samfunnsfag gir kunnskap til å forstå meir om samfunnet i fortid og notid, og er profesjonsretta med tanke på arbeid i skule og andre formidlingssituasjonar. Skuleretta samfunnsfag 1 og 2 er primært undervisningsretta, og kan inngå som valfri del av allmennlærarutdanning eller i ein fagkrins med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studia kan også inngå som emne i frie bachelorgradar. Odd Ragnar Hunnes, tlf , [email protected] Trusopplæring Studiet skal gi fagleg kompetanse til å drive trusopplæring innan kyrkjer og organisasjonar, men er også nyttig for anna barne- og ungdomsarbeid. Studiet kan takast som vidareutdanning for arbeidarar i kyrkje eller organisasjon, eller t.d. for den som har lærarutdanning frå før. Det kan også innpassast i ulike bachelorgradar. Asbjørn Simonnes, tlf , [email protected] Kristendomskunnskap og ungdomsarbeid Studiet er eit samarbeid mellom Høgskulen og Norges KFUK-KFUM i tilknyting til prosjektet Ten Sing Norway, og og gir ei innføring i bibelfaget og kreativt ungdomsarbeid. Jan Ove Ulstein, tlf , [email protected] IKT i læring Fordjupingsstudium (3) (30 stp ) Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp) eller nettbasert m/avgift (Studiesenteret eller Norsk Nettskole) Studium i IKT i læring rettar seg mot studentar i lærarutdanning og lærarar, og legg vekt på utvikling av digital kompetanse og læringsdesign støtta av digitale verktøy. Ein vert i stand til å bruke digitale medium som ein effektiv reiskap i læring, eiga utvikling og administrativt arbeid. Fordjupningsstudiet kan berre takast samlingsbasert i Volda, medan IKT i læring 1 og 2 også kan takast nettbasert med avgift. Kjartan Bjorøy, tlf , [email protected] Matematikk Fordjupingsstudium (3) (30 stp) Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp) (kan takast med nettstøtte) Studium i matematikk gir studentane eit solid didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, tilpasse, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar i matematikk for elevar i grunnskulen. Odd Helge Tonheim, tlf , [email protected] Arne Kåre Topphol, tlf , [email protected] Naturfag Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp) Studium i naturfag er sett saman av ulike vitskapsområde som biologi, fysikk, kjemi, astronomi, geologi og andre emne. Målet er å gi studentane eit fagleg og didaktisk grunnlag for å undervise i desse emna på ulike nivå og i ulike samanhangar. Kreativ bruk av IKT i barnehagen og nettstøtte m/avgift eller nettbasert via Studiesenteret m/avgift Studiet vil kunnskap om korleis ein kan komme i gang med bruk av digitale verkty saman med barn, og det gir innføring i ulike måtar å bruke digitale verkty på i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Høgskulelektor Lila Marie Moberg, tlf , [email protected] 11 Arne Redse, tlf. tlf , [email protected] Frode Opsvik, tlf , [email protected] Øyvind Almskår Schnell, tlf , [email protected]
7 Idrett og friluftsliv Førskuleutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning 12 Friluftsliv Studiet legg vekt på å gi studentane gode naturopplevingar, lærerike utfordringar og spennande fysiske aktivitetar i eit fagleg og sosialt miljø. Som ramme kring opplæringa ligg den storslagne sunnmørsnaturen med hav, kyst, fjordar og steile tindar. Studiet kvalifiserer for arbeid med barn og unge i grunnskule, SFO, vidaregåande skule, leirskule, lag og organisasjonar. Studiet kan inngå som del av bachelorgradstudiet i idrett og friluftsliv og som valfri del i allmennlærarutdanninga. Det er også tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar og andre yrkesgrupper som vil arbeide med barn og unge. Nils Ola Skuset, tlf , [email protected] Idrett Studiet inneheld to modular: Ski og ballspel, og er aktuelt for alle som ynskjer å auke kompetansen innanfor desse aktivitetsområda. Studiet kan gå inn som del av bachelorgradsstudiet i idrett og friluftsliv, som sjølvstendig studium, vidareutdanning eller som del av fjerde året i allmennlærarutdanninga. Studiet kvalifiserer til arbeid med barn og unge i skule og fritid og gir kompetanse som Trenar 1 i Alpint og Telemark i NSF si trenarutdanning. Arnfinn Haug, tlf , [email protected] Utefag Studiet skal gjennom teoristudium og faglege og praktiske erfaringar gi kompetanse til å planleggje og gjennomføre frie og organiserte aktivitetar med barn utandørs. Utefag kan takast som fordjupingseining ved førskulelærarutdanninga, og kan inngå i bachelorgrad i idrett og friluftsliv. Studiet er dessutan tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar, førskulelærarar og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og natur. Helga Synnevåg Løvoll, tlf , [email protected] Rune Pettersen, tlf , [email protected] Førskulelærar Bachelorgradsstudium (180 stp) Deltid , samlingsbasert i Volda Studiet kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage, i 1.klasse i grunnskulen (etter gjeldande kompetansekrav i opplæringslova) og med barn på tilsvarande alderssteg i andre institusjonar. Studiet kvalifiserer for opptak til vidareutdanning i grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskulelærarar og til mastergrad i spesialpedagogikk ved HVO. Gerd Sylvi Steinnes, tlf , [email protected] Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - yrkesretta Årsstudium (60 stp) PPU gjer det mogleg å setje saman si eiga lærarutdanning. Studiet kvalifiserer studentar som har fullført ulike fagstudium for læraryrket. Denne lærarutdanninga byggjer på fagstudium frå universitet og høgskular, eller på ei yrkesutdanning med yrkesteori og praksis frå yrkeslivet. Studiet er ei profesjonsutdanning som kvalifiserer for lærararbeid på mellom- og ungdomssteget i grunnskulen, i vidaregåande skule, i vaksenopplæringa og innanfor høgare utdanning. Geir Humberset, tlf , [email protected] 13 Sosial- og helsefag Sosial- og helsefag: Meistring og myndiggjering Mastergradsstudium (120 stp) Studiet siktar mot å styrkje helse- og sosialarbeidarane sin kompetanse i arbeid retta mot einskildpersonar, familiar og grupper, og gir eit godt grunnlag for klinisk arbeid, undervisning og førebyggjande arbeid. Særleg vil helseføretaka si satsing på læring og meistring gi utfordrande arbeidsoppgåver for mastergradskandidatane. tlf , [email protected] Fagansvarleg Kåre Heggen, tlf , khe@hivolda Rus samfunnsproblem, førebygging og behandling Vidareutdanning, mastergradsnivå (30 stp) Studiet gir kunnskap om og refleksjon til å møte rusproblem på ein løysingsorientert måte på arbeidsplassen, i familien og andre stader. Studentane vil få eit breitt nettverk av kollegaer som arbeider med rus- og avhengigheitsproblematikk innanfor helse- og sosialtenestene og på andre felt av samfunnslivet der ein møter rusproblem. Hallgerd Conradi, tlf , [email protected] Nils Magne Magerøy, tlf , [email protected] Kriminalitetsforebygging Masternivå (15 stp) Studiet er hovudsakleg orientert mot kriminologiske problemstillingar og perspektiv på førebygging av kriminalitet. Studiet er ein del av mastergrad i Sosial- og helsefag: Meistring og myndiggjering, og kan takast som frittståande vidareutdanning. Alf Roger Djupvik, tlf , [email protected]
8 Helsepedagogikk for farmasøytar Vidareutdanning, masternivå (15 stp) Studiet blir gitt på bakgrunn av at sjukehusapoteka i Midt-Norge ønskjer meir pedagogisk kompetanse, noko som har samanheng med hovudmålet til sjukehusapoteka som er: Riktig legemiddelbruk. Kurset tek sikte på å styrkje den pedagogiske og kommunikative kompetansen til farmasøytane i møte med pasient/pårørande/kunde og helsepersonell. Marit Kvangarsnes, tlf , Selvhjelp i brukermedvirkning med nettstøtte m/avgift Studiet gir kunnskap om selvhjelp og arbeidsmåter, som gir kompetanse til å omsette relevant fag- og erfaringsbasert kunnskap i et brukermedvirknings og folkehelseperspektiv. Samfunnsutviklingen skaper komplekse helsemessige og mellommenneskelige utfordringer, som medfører et stort behov for kunnskap om praktisk brukermedvirkning og folkehelsearbeid. Anne-Sofie Egset, tlf , [email protected] Mat, kosthald og helse Halvårsstudium, 30 stp Studiet er retta mot dei som vil undervise i faget Mat og helse i grunnskulen, der mat vert studert frå eit ernæringsmessig, sosiologisk, estetisk og helsemessig perspektiv. Studiet gir kompetanse om kosthald og helse på generelt grunnlag, og kan byggjast ut til årsstudium i Matkultur og helse eller som valfri del i allmennlærarutdanninga. Heidi Brunstad Øyehaug, tlf , [email protected] Mat, Kultur og konservering Bøstrand har vore tilsett som klassestyrar 14 Studiet er eit tverrfagleg studium retta mot Nynorsk skriftkultur Norsk på småskulesteget ved Stadlandet deg som er interessert i matkultur, mattradisjonar Mastergradsstudium (120 stp) Fordjupingsstudium, (30 stp) skule, deretter fekk ho ny jobb som 15 og konservering, og er særskilt eigna for dei som vil formidle mat, kultur, konservering og laging av mat til barn, ungdom og vaksne i barnehage, skule eller anna formidlingsverksemd. Studiet kan byggjast ut til årsstudium i Matkultur og helse, der 60 stp i faget kan inngå i ei faglærarutdanning med PPU. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det vert lagt vekt på skriftkulturen allment, samstundes som det nynorske eksemplet vert brukt for å vise korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska. Årsstudium (60 stp) Nettbasert, lokalt eller nettbasert m/avgift spesialpedagog ved Sande og Vanylven PPT-kontor. Ved Stadlandet skule fungerte ho også som spesialpedagogisk koordinator, og hadde mellom anna ansvaret for oppfølging av det spesialpedagogiske opplegget ved skulen og kontakt med PPT-kontoret. Heidi Brunstad Øyehaug, tlf , [email protected] Erik Fooladi, tlf , [email protected] Pedagogikk Spesialpedagogikk Yrkesretta spesialpedagogikk Mastergradsstudium (120 stp) Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk er yrkesretta, og skal gi studentane brei praktisk og teoretisk kunnskap om og kjennskap til verksemda i barnehage og skule. Studiet byggjer på innhaldet og arbeidsmåtane i dei obligatoriske emna i dei ulike lærarutdanningane, og kvalifiserer mellom anna til: - spesialpedagogiske arbeidsoppgåver i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule - arbeid i PP-tenesta - doktorgradsstudium Språk og litteratur Studiet gir brei kulturkompetanse og kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat kultursektor, i kulturadministrasjon og ved kulturformidlingsinstitusjonar. Jan Inge Sørbø, tlf , [email protected] Stephen J. Walton, tlf , [email protected], Roger Ole Rangsæter, tlf , [email protected] Spesialpedagogikk - vidareutdanning Masternivå (60 stp) Studiet er ein del av mastergradsstudiet i spesialpedagogikk, men kan takast som ei vidareutdanning på 60 stp, med 4 emne innanfor spesialpedagogikk. for spesialpedagogikk Grete Dalhaug Berg, tlf , [email protected] Studium i norsk gir kompetanse til å kunne undervise i norsk, og det gir gode basiskunnskapar i språk og litteratur. Dei fleste som studerer norsk, nyttar faget i undervisningssamanheng, men norsk er også nyttig i kombinasjon med anna utdanning eller yrkeserfaring. Studium i norsk høver mellom anna godt som grunnlag for vidare studium innanfor media/informasjon og journalistikk. Fagansvarleg Kari Garshol Welle, tlf , [email protected] Studiekoordinator Sylvi Gulla Hovdenakk, tlf , [email protected] Ingvild Bøstrand, deltidsstudent ved Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk Bøstrand meiner studiet har vore godt tilrettelagt for studentar som vil kombinere jobb, familie og utdanning. Bøstrand arbeider som spesialpedagog ved Sande og Vanylven PPT-kontor. Ingvild Bøstrand er 32 år gamal og har tre born. I 1998 fullførte ho 3-årig førskulelærarutdanning og tok deretter 20 vekttal i Pedagogisk arbeid på småskulesteget for å få undervisningskompetanse i barneskulen. I 2002/03 vart Bøstrand deltidsstudent ved Spesialpedagogikk første avdeling og er no ferdig med sin mastergrad. Bøstrand har vore godt nøgd med organiseringa på emnenivå ved masterstudiet, fordi studentane kan fordjupe seg meir i kvart fagområde. Ho likar også at det har kome inn meir varierte vurderingsmåtar og at det har vore mange gode videoforelesingar med kjende fagpersonar ved masterstudiet.
9 16 Engelsk Fordjupingsstudium (3) (30 stp) Halvårsstudium (1 og 2) (30 stp) (Engelsk 1 kan takast samlingsbasert i Volda, nettstøtta m/avgift) Studium i engelsk gir større fagleg innsikt og tryggleik i bruk av engelsk, både munnleg og skriftleg. Det er i dag stor etterspørsel etter undervisningskompetanse i engelsk i skuleverket, og saman med allmennlærarutdanning/ppu kvalifiserer studiet til arbeid som engelsklærar. Studium i engelsk kan innpassast i bachelorgrad i språk og litteratur. Howard Medland, tlf , [email protected] Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk Fordjupingsstudium (30 stp) Studiet gir førskulelærarar og lærarar kompetanse i utvikling og gjennomføring av opplæring i fleirspråklege og fleirkulturelle læringsmiljø ein kompetanse det er stort behov for i både skule og barnehage. Randi Myklebust, tlf , [email protected], Birgitte Fondevik Grimstad, tlf , e-post [email protected] Nynorsk i opplæringa Nettbasert Studiet er retta mot utfordringane knytt til opplæring i nynorsk som hovudmål og sidemål. Kunnskap om bokmål og nynorsk utgjer ein samla lese- og skrivekompetanse i norsk. Studiet kan takast som ei vidareutdanning for lærarar, som påbyggingsstudium for lærarstudentar og emne i eit fagstudium i norsk. Studiet gir saman med Norsk 1 i lærarutdanninga 60 studiepoeng i norsk, og kvalifiserar studentane til å bli ressurspersonar i nynorskopplæringa. Odd Monsson, tlf , [email protected] Norsk 2: Lese og skriveopplæring eller nettbasert med avgift Studiet er retta mot læraryrket og dei utfordringane lærarar møter i sitt daglege virke knytt til lese- og skriveopplæring i grunnskulen. God lese- og skriveopplæring er ein føresetnad for læring i alle fag for alle, og særleg for dei som kan utvikle lese- og skrivevanskar. Med vektlegging av leseopplæring, skriveopplæring og digital kompetanse tek studiet for seg tre av dei fem grunnleggjande ferdigheitene i Kunnskapsløftet (L-06). Studiet gir derfor ei svært aktuell og relevant kompetanseheving knytt til det nye læreplanverket og innføringa av det. Pål Hamre, tlf / , [email protected] Norsk 2: Språk og litteratur Halvårsstudium, 30 stp eller nettbasert med avgift Studiet er i større grad enn norsk i lærarutdanninga eit fagstudium, og gir deg ei grunnleggjande innføring i dei litterære sjangrane og i tekstanalyse. Språkdelen har eit kulturperspektiv, der ein arbeider med språket i lys av historiske og sosiale forhold. Studiet gir undervisningskompetanse i skulen. Fagansvarleg Kari Garshol Welle, tlf , [email protected] Studiekoordinator Sylvi Gulla Hovdenakk, tlf , [email protected] Nina Slettesløt, internettstudent i historie - Nettstudiet har gitt meg ein flott sjanse til å studere utan å flytte til Volda. Leksjonane og innleveringane på nettet fungerer svært godt, og rettleiarane er alltid tilgjengelege. - Diskusjonsforumet var veldig nyttig, fordi eg på den måten hadde kontakt med andre studentar, og fekk gode tilbakemeldingar på fagspørsmål. - Du kan bu kvar som helst og likevel ta utdanning. 17
10 18 Opptak og praktisk informasjon Generell studiekompetanse er hovudkravet for opptak til grunnutdanning ved høgare utdanningsinstitusjonar. Opptaksreglane er fastsette i Forskrift om opptak til universitet og høgskoler UFD 10. oktober 2005, med heimel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular. Generell studiekompetanse skal normalt vere: Fullført og bestått 3-årig vidaregåande utdanning (grunnkurs, VK I og VK II), eller: - fullført og bestått fagopplæring med fagbrev/sveinebrev og obligatoriske fagkrav (felles allmenne fag), eller - fylte 23 år i løpet av opptaksåret og fem års fulltids arbeidserfaring eller fem års samla arbeidserfaring og utdanning (23/5-søkjarar). Omsorgsarbeid og militær førstegongsteneste kan også reknast som arbeidserfaring. Som utdanning gjeld fullført og bestått årskurs i vidaregåande opplæring og/eller folkehøgskule, og eksamen frå studium av minst eit års leng og obligatoriske fagkrav (felles allmenne fag). For meir utfyllande informasjon om generell studiekompetanse: eller Søknadsfrist: 15. april (Samordna- og lokalt opptak) 7. desember (lokalt opptak) Realkompetanse Søkjarar som ikkje har generell studiekompetanse, og som fyller minst 25 år i søknadsåret, kan søke på grunnlag av realkompetanse. Dette er den kompetansen ein person skaffar seg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annan måte. Kvar enkelt studiestad avgjer kva som gir realkompetanse for sine studium. Informasjon om dette får du ved å kontakte Høgskulen i Volda. Søknadsfrist: 1. mars (Samordna- og lokalt opptak) 7. desember (lokalt opptak) 19 Å vere nettstudent Vi har satsa på eit verkty når det gjeld nettstudier, Classfronter, som legg til rette mellom anna for at lærar kan publisere informasjon og oppgåver til studentar, og at studentar kan kome i dialog med kvarandre anten direkte eller via meldingar som ein svarar på ved høve. I Classfronter finn du leksjonar, eksamensoppgåver, gruppearbeid og fagressursar. I tillegg bruker vi Classfronter til informasjon frå administrasjonen, biblioteket og frå Studenttinget (STIV).
2008-2009 DELTIDSSTUDIM NETTSTUDIUM
2008-2009 DELTIDSSTUDIM NETTSTUDIUM I dette heftet gir vi deg informasjon om utdanningstilboda våre som er utvikla med tanke på deg som ønskjer å byggje vidare på utdanninga di. Innhald - Hev kompetansen!
Kompetanseløftet 2020
Kompetanseløftet 2020 Miljøterapi i demensomsorga Vidareutdanning med fire samlingar over to semester Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse 15 studiepoeng Studieavgift:15 000,- (Studentar/komm.
KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule
KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk
Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen
Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk
Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng
Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal
Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)
Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Innleiing/grunngjeving I Bachelorstudiet i nyskaping og samfunnsutvikling skal studentane
2006-2007 deltidsstudium nettstudium
2006-2007 deltidsstudium nettstudium Velkomen som deltidsstudent ved Høgskulen Volda! Samfunnet er i stadig endring, og vi blir i aukande grad stilt overfor nye kompetansekrav. Livslang læring har derfor
Rådgjevarkonferansen 2009
Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen
IPAS Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag
IPAS Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag Studieprogram IPAS Som den einaste høgskulen i landet tilbyr vi Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og leiing (120 stp) Vidareutdanning
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA
RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON
KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001
1 Lesing Grunnleggjande lese- og skriveopplæring med fokusering på førebygging av lese- og skrivevanskar. Leseverkutstilling som viser noko av utviklinga av lese- og skriveopplæringa det siste hundreåret.
Studieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
Studieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev
Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes
Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger
Basiskriteria for vurdering av realkompetanse
Seksjon for Vedtak i Opptaksnemnda27.06.13 Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria for realkompetanse før dei
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal Velkomen til PPU- allmenne fag- heiltid på campus Sogndal. I studieheftet finn du relevant informasjon om innhald
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
KOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives
Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.
Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB
Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport
2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7
2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
www.questback.com - print preview
Side 1 av 9 Kompetanseutvikling i bibliotek-13:44 1) Kva type bibliotek jobbar du i? Fylkesbibliotek Folkebibliotek Bibliotek i vidaregåande skule Universitetsbibliotek Høgskulebibliotek Fagbibliotek 2)
Psykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1
1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.
DANSEVITSKAP. Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs.
DANSEVITSKAP Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs. KVA ER DANSEVITSKAP? Kva er dans? Er det samanheng mellom breakdance og halling? Kvifor byrja ein å dyrka ballerinaer? www.ntnu.no I dansevitskap
Frå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Retten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
Norsk som andrespråk 2
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Norsk som andrespråk 2 Beskrivelse av studiet Norsk som andrespråk 2 er ei vidareføring av studietilbod
Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013
Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
Trudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
www.hordaland.no Nytt HFK Intranett
Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy
Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi
1 Studieplan Mastergradsprogram i filosofi UiT Noregs arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Gjeld frå og med hausten 2012 V-6. Sist justert 22.03.2017 2 Tittel
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
IKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S [email protected] Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.
Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
ALLMENN LITTERATURVITSKAP
28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i
Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)
Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleiar Dato: 01.08.2005 Endra av Eystein Arntzen, avdelingsleiar Dato: våren 2006 Innhald
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
Referat frå møte i Internasjonalt forum
Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
Studieplan 2011/2012
Norsk årsstudium Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Det er mulig å ta studiet på deltid
Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune
2017-2021 Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Mål for kompetanseplan... 2 1.3 Målgruppen... 2 2. Kompetansebehov... 3 2.1 Eksisterende
Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015
Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby
Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik
Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå
Møte om fellesprosjekt
-Ein tydeleg medspelar Møte om fellesprosjekt Hensikt: Avklare innhald i prosjektet Fellessatsing på vurdering for læring og elevmedverknad/klasseleiing Rammer Ressursar på udir.no Fellessatsing Udir.no
Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!
Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs har ca. 360 elevar og følgjande utdanningstilbod -Idrettsfag -Studiespesialisering
Profesjonsskriving på nynorsk
Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09
Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar
