Teknologi og betydning for individuelle kontra kollektive løsninger

Transkript

1 Teknologi og betydning for individuelle kontra kollektive løsninger Bruk av NO-DIG Når passer det og når passer det ikke? 6 kommuners samarbeid mellom store byer i Norden Variasjoner i strategier Frode Hult Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Gardermoen,

2 Bruk av NO-DIG (gravefrie metoder) Når passer det og når passer det ikke?

3 Belegg vannledning

4 Utblokking og inntrekking av ny vannledning

5 Utblokking og inntrekking av ny vannledning

6 Utblokking og inntrekking av ny vannledning

7 Strømpe avløpsledning

8 Omlegging vann- og avløpsledning

9 Når går VAV for en NO-DIG-løsning? VAV ønsker i størst mulig grad å bruke NO-DIG : 69 % NO-DIG på vannledningsnettet 85 % NO-DIG på avløpsnettet

10 % fordeling 6-stad utførelsesmetoder vann Utførelsesmetoder (%) siste 10 årene, vann Belegg Cracking Inntrekking Oppgraving 20 0 København Malmö Göteborg Stockholm Oslo Helsinki

11 % fordeling 6-stad utførelsesmetoder avløp Utførelsesmetoder (%) siste 10 årene, avløp Strømpe (Omega-Liner) Strømpe Cracking Oppgraving 20 0

12 Når passer det ikke med NO-DIG? (dvs oppgraving) Der ledningen har så dårlig materialteknisk tilstand / restlevetid at den må legges om (TV-inspeksjon/rørscanning) Ved oppdimensjonering av ledningsnettet / bygging av fordrøyningsbasseng Nedleggelse av overløp Områder med kapasitetsproblemer / mange kjelleroversvømmelser Der sammenliggende vann- eller avløpsledning i grøfta krever omlegging (èn eller begge) blir begge ledningene lagt om (unntak: belegging av vannledninger)

13 NO-DIG / graving kostnader (pr 2011) Belegg (vann) Strømpe (avløp) Cracking/inntekking (vann) Oppgraving (vann/avløp) kr/m kr/m kr/m kr/m Prisene har økt mye siste tiden, bl.a pga mindre konkurranse, spesielt belegg og oppgraving mindre anlegg. VAV vurderer å samle mindre anlegg i større pakker for å få store aktører med i konkurransen.

14 NO-DIG / graving miljøaspekt 1 / 20 -del av CO 2 -utslipp ved NO-DIG kontra graving (økologisk fotavtrykk miljøbevisst)

15 Utfordringer for VA ifht andre aktører om plassen i grøfta/veien? Et av våre største problemer andre aktører har lagt seg over VA-ledningene ( 70 i PBL: i Oslo skal det ikke bygges over eller nærmere enn 2 meter fra kommunens hovedledninger for vann og avløp)

16 Gravekoordinering samordning (1) Avgjørende med god kommunikasjon om behov og planer med andre aktører i veibanen, bl.a: Veieier Trikk/bane Fjernvarme Fjernkjøling Gass Strømforsyning Telekommunikasjon Bredbånd Avfallssug Etc

17 Gravekoordinering samordning (2) Gravekoordineringsprosjektet i Oslo mål: Å redusere/minimalisere gravingen i Oslo Gravekoordineringsprosjektet i Oslo hoveddel: Felles database for all infrastruktur i Oslo hvor alle deltakernes eksisterende anlegg/infrastruktur, samt fremtidige planer inngår, samt felles koordinering av anlegg og anleggsarbeid. Obligatorisk fra for å få lov til å grave Samferdselsetaten delegert myndighet Fastlegge hovedretningslinjene for gravekoordinering Overordnet ansvar for koordinering og kontroll av grave- og anleggsarbeider Ta initiativ til koordinering av tekniske anlegg. Etablere og lede en tverretatlig styringsgruppe

18 Gravekoordinering samordning (3) Gravekoordineringsprosjektet i Oslo deltakere: 6 store gravere (Telenor, Hafslund kabel, SAM, VAV, EBY, Statens vegvesen) 2 mellomstore gravere (Sporveien, Hafslund fjernvarme) 12 små gravere (FRI, PBE, JBV, Get (+ en rekke kabelselskaper))

19 Hvordan fungerer samordningen med andre aktører i dag? (gravekoordineringsprosjektet) (1) Fungerer ikke optimalt etter 2 år, men går i riktig retning Ikke uvilje mot prosjektet, men ulike budsjetter, innfallsvinkler, interesser, inntjeningsregimer Tidsfaktoren viktig: Eks: Fjernvarme melder inn sent før graving, slik at bl.a VA ikke rekker å prosjektere først, samt ha budsjettmidler klare Eks: Kabel har korte frister, da man konkurrerer med andre selskaper om oppdragene (ikke dele langtidsplaner) Savner et lovverk for samordning, noe prosjektet har etterlyst Fått til en god del innen byutvikling, eks trikkeprosjekt i Drammensveien, samarbeid med park og vei i Midgardsormen (Bjørvika/Fjordbyen)

20 Hvordan fungerer samordningen med andre aktører i dag? (gravekoordineringsprosjektet) (2) Fellesanlegg hører til sjeldenheten vi graver ofte hver for oss! Tidligere tider: politiske myndigheter mulighet til å tvinge infrastruktureier til å samle sine tiltak unngå gjentatte gravinger på kort sikt. Nå styres aktørene mer av bedriftsøkonomiske hensyn, ikke av fellesskapets beste. Ingen kontrollerer at tiltaket i virkeligheten er etablert som anmeldt/prosjektert! Ønske om et kontrollorgan underlagt gravegodkjenneren (SAM, Statens vegvesen) som kontrollerer at tiltaket er etablert i forhold til anmeldte og koordinerte plasser

21 Kostnadsfordeling ved omlegging pga annen infrastruktur (1) Generelt alle byer i 6-stad Utfordring ved at kostnader for andre infrastrukturprojekter legger beslag på VA-midler som kunne gått til oppgradering av ledningsnettet (bærekraftig fornyelse). Spiser av potten til forebyggende vedlikehold. Samtidig avgjørende at VA-enheten legger om ledninger der byen transformeres. Ulik kostnadsfordeling slår ulikt ut i de forskjellige byene. Viktige momenter: - Samordning av planer - Kostnadsfordeling mellom aktører (totalkostnader i et prosjekt, ikke bare tiltakshavers)

22 Kostnadsfordeling ved omlegging pga annen infrastruktur (2) Stockholm Flytting av ledninger og ledningsomlegginger pga byutvikling bekostes 75% av kommunen sentralt og 25% av VA-avgiften. Private betaler 100% av kostnadene. Oslo VAV har ansvaret for å flytte/legge om ledninger pga andres utbygginger. Kostnadene er avhengig av ledningens alder (80- årsregelen). Ved 80 års ledningsalder (eller mer) bekoster VAV 100% av ledningsomleggingen. Ved 40 års ledningsalder bekoster VAV 50% osv. Utfordrende de siste årene da byutviklingsprosjekter har hatt en stor økning og lagt beslag på betydlige VA-midler. Gjør budsjettering for byutvikling uforutsigbar. Ledningene får også en dårligere trasè og de blir lengre.

23 6 kommuners samarbeid mellom store byer i Norden Variasjoner i strategier

24 6-stadssamarbeidet Direktørforum for VA-enhetene (siden 1990-tallet): København Stockholm Oslo Göteborg Malmö Helsinki Undergrupper på: - Kundetjenester - Ledningsnettfornyelse (fra 2009) - Materialteknologi (fra 2010) - ROS (fra 2011)

25 6-stad nøkkeltall rehabilitering København Stockholm Oslo Göteborg Malmö Helsinki Vann Rehab (%) siste 10 år Rehab-behov (%) ,40 0,83 0,70 0,47 0,45 0,49 1,0 Ingen plan 1,0 0,70 0,80 1,2 Avløp Rehab (%) siste 10 år Rehab-behov (%) ,0* 0,56 0,50 0,15 0,33 0,70 0,20 Ingen plan 0,60 0,40 0,50 1,8 * Københavns ledninger er eldre enn de andre byenes; nylig et krafttak på avløpssiden.

26 6-stad - Prioritering av rehabilitering København Stockholm Oslo Göteborg Malmö Helsinki Ledningens tilstand Bedriftsøkonomisk nytte Kundenytte (kjelleroversvømmelser, leveransebrudd, badevannskvalitet, vannkvalitet, lav vannavgift) * * *= store konsekvensledninger har førsteprioritet uansett bedriftsøkonomisk nytte

27 Strategi Oslo vannledningsnettet Hovedsaklig ledningsbruddstatistikk til i dag Driftstekniske forhold (dårlig kapasitet, type brudd, vannkvalitet, klager på brunt vann) Byutvikling Risikoledninger Aktivt lekkasjesøk dag og natt Halvert lekkasjemengde fra 40 % til 20 % siste 15 år Tatt i bruk rørscanning

28 Strategi Oslo vannledningsnettet Rehabiliteringsplan vann Fra delvis re-aktiv til pro-aktiv Oppbygging av en geodatabase for bedre tiltaksutvelgelse Tiltaksomfang, langsiktig bærekraft (hvor stor del av nettet som må rehabiliteres) Tilstandsanalyse (sannsynligheten for brudd) Sårbarhetsanalyse (de hydraulisk sårbare ledningene) Klager på vannkvalitet Modellering av ledningsnettet, hydrauliske data (trykk, vannføring, hastighet, vannets oppholdstid) Utvidet rørscanning ROS-analyser

29 Strategi Oslo avløpsnettet Hovedplan avløp Rehabilitere 10 % av spillvannsførende avløpsledninger, dvs ca 130 km spillvann- og avløp fellesledninger

30 Byvassdragsprosjektene planlegging område for område Mål: Redusere forurensning av vassdrag og fjord Redusere risiko for skader og ulemper Tiltak: Systematisk gjennomgang av hele byen Helhetlig vurdering av avløpssystemet Samordne vedlikehold og fornyelse med andre aktører 30

31 Tilstand på avløpsnettet Rørinspeksjon - Materialteknisk - Driftsteknisk 31

32 Kildesporing Finne lekkasjer på avløpsnettet som forurenser vann, vassdrag og fjord 32

33 Modellering av avløpsnettet Beregne overløpsutslipp og kapasiteten på ledningsnett 33

34 Målinger for kalibrering av modell Nedbør Vannføring Overløp Oppstuving 34

35 Kalibrering mot utførte målinger Blå kurve = målte verdier Svart kurve = beregningsverdier 35

36 Problempunkter driftserfaringer Driftsproblemer Kloakkstopper Kjelleroversvømmelser Etc 36

37 Tiltaksforslag avløpsnettet Undersøkelsene sammenstilles Lekkasjer (funnet ved kildesporing) Ledningenes tilstand (TV-inspeksjon) Kapasitetsproblemer (kjelleroversvømmelser) Overløputslipp (modellberegninger) Stor grad av å være pro-aktiv på utredningssiden 37

38 Strategi Stockholm rehab ledningsnett Utredninger fram til 2007 (pro-aktive) Avdekket rehab-behov på ledningsnettet ved systematisk: Analysere VA-systemets hydrauliske funksjon Driftsforstyrrelser Skadeerstatninger Kundemeldinger TV-inspeksjoner av avløpsnettet Resipientprøver Datasammenstilling 1-års, 3-års, 10-års og 30-årsplanlegging inkl hensyn til samfunnets øvrige utredninger og planer etc

39 Strategi Stockholm rehab ledningsnett Endringer siden 2007 (1) Omorganisering 2007 Satt ut deler av virksomheten Færre personalressurser Mindre mulighet for planlegging/utredning : Brukt tidligere utarbeidede utredninger og flerårsplaner for rehab-behovet Nytt materiale/planer er ikke like godt faglig bearbeidet Overordnet utredning og hard prioritering på kost/nytte

40 Strategi Stockholm rehab ledningsnett Endringer siden 2007 (2) Rehab.volumet på ledningsnett og stasjoner minket med ca 100 mill kr/år siden 2007 Rehab-takten for VA-nettet 0,8 % (125 år) før 2007, 0,4 % etter 2007 (250 år) Fra tidligere å være pro-aktiv til å bli mer re-aktiv

41 Strategi Stockholm rehab ledningsnett Prioriteringer 1- og 3-årlig prioritering fra en prioriteringsliste, sammenstilles med pågående/planlagte infrastrukturprosjekter for videre behandling i Stockholm Vattens investeringsråd. Prioritering innenfor en fastlagt max investeringsramme (VA-avgiften skal ikke økes!). Direktøren godkjenner budsjett, 3-årsprogram og enkelte prosjekter. 1) Akutte hendelser / lovbestemte krav 2) Bedriftsøkonomisk nytte 3) Samfunnsøkonomisk nytte

42 Rehabiliteringspolicy Stockholm Oslo Stockholm Før 2007 hatt en høyere rehab-takt, men trenden er vikende (i dag 0,5 % på vann og 0,3 % på avløp). Skyldes reduserte ressurser og en styring mot mer bedriftsøkonomiske prioriteringer (re-aktiv). Oslo Forsøker å holde rehabiliteringen i dag på nivå som forbygger etterslep på rehabiliteringer i framtiden (pro-aktiv). Hatt nok midler til nå. Problemet er nok folk til å utrede og prosjektere og nok leverandører til å gjennomføre anlegg.

43 Sammenligning 6-stad konklusjoner (1) Alle 6 byer ser et økende behov for ledningsnettrehabilitering fremover (bør opp i 1 % pr år) Ulik grad av forebyggende vedlikehold (pro-aktiv/re-aktiv) Eks TV-inspeksjon på avløpsnettet: København, Oslo og Helsinki TV-inspiserer områdesvis, pro-aktiv / forebyggende inspeksjon. De svenske byene mer re-aktiv TV-inspeksjon, eks driftsforstyrrelser. Viktig å planlegge for klimaendringer. Eks: København nylig rehabilitert hele sitt avløpssystem med NO-DIG. Et økt antall i kraftige regn viser kapasitetsproblemer pga for små ledninger.

44 Sammenligning 6-stad konklusjoner (2) NB! Korrekt ledningsdatabase Kunnskapen om ledningsnettets tilstand og sårbarhet inn i systemer, ikke bare i personalets hoder. Prioritere tiltak så objektivt som mulig, med subjektiv kontroll. Stockholm og København: bedriftsøkonomiske aspekter Andre byer: prioritering utfra ledningstilstand (bærekraft) Å rehabilitere bare det som er akutt og økonomisk lønnsomt nå innebærer en økt risiko og stiller høye krav til drifstorganisasjonen.

45 Er det riktig å være pro-aktiv? Er forebyggende vedlikehold samfunnsøkonomisk riktig?

46 Fordeler med å være pro-aktiv / forebyggende vedlikehold (1) Vite hva man trenger å gjøre, hvor, når og hvordan Kan sette inn tiltak i tide og forebygge akutte skader og ulemper Ved gode planer og varslingssystemer kan man få til samordning med andre aktører i veibanen Man reduserer brannslukking ved akutte hendelser og minimerer overgravinger/kabelbrudd av annen infrastruktur Bedre framkommelighet Færre akutte brudd i vannforsyningen / færre kjelleroversvømmelser

47 Fordeler med å være pro-aktiv / forebyggende vedlikehold (2) Færre ledningsbrudd som gjør skade på annen infrastruktur i veibanen Bærekraftig infrastruktur (VA-nettet) Trolig samfunnsøkonomisk billigst, men bedriftsøkonomisk dyrere på kort sikt Ved sparing/være re-aktiv nå store investeringsbehov frem i tid (ref State of the Nation) NB! VA har et langsiktig perspektiv planlegger for 100 år (ekstra trigget av klimautfordringer) en stor utfordring å se korrekt inn i krystallkula (fra historiske nedbørsdata til prognoser)