MEDISINSTUDENTERS HOLDNINGER TIL ASSISTERT BEFRUKTNING

Transkript

1 MEDISINSTUDENTERS HOLDNINGER TIL ASSISTERT BEFRUKTNING EN SPØRREUNDERSØKELSE Kristi Adams Skålid Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Veileder: Professor Johanne Sundby, MD, PhD. Institutt for helse og samfunn September 2016

2 ABSTRACT This paper intended to explore attitudes towards different aspects of infertility and assisted reproductive technologies among medical students at the University of Oslo. An online survey was distributed through and social media to the students, and 222 replies were received. A total of 58,1 % agreed with infertility being a disease; 11,3 % thought infertility is a luxury problem and 31,6 % thought it is every person s right to have a child. 70,7 % felt that the costs of assisted reproduction should be covered by the government, while 42,8 % felt the patients themselves should cover it. A great majority of the student population agreed with the use of foreign adoption, IVF, sperm donor insemination, egg donation, embryo research and embryo freezing as means of assisted reproduction technologies. Only 35,1 % found surrogacy as an acceptable method in some degree. The overall attitude towards different types of surrogacy was conservative. The most accepted method was domestic surrogacy (42,8 % agreed), while only 17,6 % agreed with the use of commercial surrogacy. In conclusion the survey showed that even though medical students are generally tolerant in their attitudes toward assisted reproduction technologies, they are skeptical to the use of surrogacy. This may indicate that many future doctors will not be advocating, but rather object, attempts to introduce such methods to the Norwegian law in the future.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Infertilitet Assistert befruktning Surrogati Tidligere forskning Problemstilling 2 2. Metode Populasjon, utvalg og distribuering Spørreskjemaet Dataanalyse Etikk 4 3. Resultat Studiepopulasjonen Holdninger til infertilitet Holdninger til reproduktiv teknologi Holdninger til ulike surrogatiformer 5 4. Diskusjon Metode Resultat Studiepopulasjonen Holdninger til infertilitet Holdninger til reproduktiv teknologi Konklusjon 9 Litteraturhenvisninger 10 Vedlegg 12 Vedlegg 1: Informasjonsbrev 12 Vedlegg 2: Nettskjema 13 Tabeller 16

4 1. INNLEDNING Infertilitet er et tema det er mye fokus på blant kvinner og i befolkningen generelt. Som et element av at folk utsetter barnefødsler til de er eldre enn før, er det nå mer oppmerksomhet omkring infertilitet. Etterspørselen for assistert befruktning har økt de siste årene. Det har også debatten rundt bruken og de etiske aspektene ved denne formen for teknologi gjort, og det er til stadighet medieoppslag rundt temaet. Problemstillingene som stilles er vanskelige, genererer sterke meninger blant befolkningen og det er store uenigheter. Denne prosjektoppgaven vil ta for seg medisinstudenters holdninger til dette temaet. 1.1 Infertilitet De siste årene har fruktbarheten til norske kvinner sunket betydelig. I 2015 ble det født barn, noe som gir et samlet fruktbarhetstall for norske kvinner på 1,73 (1). Dette er den laveste fruktbarheten her i landet siden Samtidig som fruktbarheten går ned, går gjennomsnittlig fødealder ved første barns fødsel opp, og i 2015 var den på 28,9 år for norske kvinner. I 1990 var den 25,5 år. I 1994 ble 61 % av alle barn født av mødre i aldersgruppen yngre enn 30 år (2). I 2014 var tilsvarende andel bare 46 %. I samme tidsperiode er andelen barn født av kvinner mellom 40 og 44 år fordoblet. Den stadig økende maternelle alderen er en av hovedårsakene til at etterspørselen etter infertilitetsbehandling øker. Infertilitet defineres som manglende evne til å oppnå graviditet etter minst ett år med regelmessig samleie uten prevensjon (3). Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange som er rammet, men ifølge Helsedirektoratets tall fra 2016 er det beregnet at om lag 10 % av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet (4). 1.2 Assistert befruktning I takt med at fertiliteten utsettes, har også etterspørselen etter hjelp økt. Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn, og tilbys i dag til heterofile og lesbiske par som er gift/partnere eller samboere (5). Assistert befruktning innebærer inseminasjon og/eller befruktning utenfor kroppen. I Norge kan dette skje med et pars egne kjønnsceller, eller ved bruk av donorsæd. In vitro fertilisering (IVF) er den vanligste formen, deretter intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI)(4). Tilbakeføring av tinte embryoer er også blitt en hyppig brukt metode. I tillegg forekommer inseminasjonsbehandling med sæd fra enten donor eller ektefelle/samboer. Eggdonasjon, embryodonasjon og surrogati er ikke lov i Norge. Assistert befruktning reguleres av Bioteknologiloven. Siden loven først ble vedtatt i 1994 har bruken av assistert befruktning økt betraktelig. I 1984 ble det første barnet unnfanget med IVF-behandling i Norge, født. 30 år senere er mer enn norske barn bragt til verden som følge av denne metoden et tall som øker med rundt to tusen som fødes årlig (6). Tall fra Helsedirektoratet viser at mellom 3 og 4 prosent av alle barn som fødes i Norge hvert år blir til ved hjelp av assistert befruktning (2). I tillegg er det nok et betydelig mørketall blant de som drar til utlandet for befruktningshjelp. 1.3 Surrogati Bruken av assistert befruktning har derfor blitt et stadig viktigere tema. Men det er også et ømfintlig tema som har gitt rot til mange debatter og det retter seg store etiske spørsmål knyttet til bruken. Spesielt er det het debatt rundt to av de metodene som ikke er lov i Norge eggdonasjon og surrogati. 1

5 Surrogati innebærer at en kvinne inngår en avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten (7). Det fins ulike typer for surrogati, og vi skiller ofte, både i språkbruk og i enkelte lands lovverk, mellom kommersiell og ikke-kommersiell surrogati. Ved kommersiell surrogati mottar surrogatmoren betaling fra bestillerforeldrene. Slik type surrogati fins i land som USA, India, Russland, Ukraina, Thailand, Østerrike. Ved ikke-kommersiell surrogati får surrogatmoren kun dekket de direkte utgiftene hun har i forbindelse med graviditeten og fødselen. Enkelte land, som Australia, Storbritannia og Canada, tillater denne formen for surrogati, men forbyr kommersiell surrogati. Det er også et sentralt skille mellom innenlands- og utenlandssurrogati, hvor surrogatmoren bor i et annet land enn bestillerforeldrene. En særlig utfordring ved utenlandssurrogati er at partene da må forholde seg til flere lands lover om foreldreskap og statsborgerskap. Surrogati er ikke lovlig i Norge i den forstand at barneloven slår fast at: «avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindene» (Kap. 2, paragraf 2) (8). I bioteknologiloven står det at «befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra» (Kap. 2, paragraf 2-15) (5). Men, selv om det per i dag ikke er lovlig med surrogati i Norge, er det ikke forbudt å være forelder til barn født ved hjelp av surrogati i utlandet. Det er et velkjent fenomen at nordmenn de siste tiårene har gjort akkurat dette, og denne tendensen ser også ut til å øke. India, Thailand og USA har vært blant de landene som er mest brukt av nordmenn som benytter seg av surrogati i utlandet. Rundt hundre norske barn skal ha blitt født av surrogater i India (9), men sikre tall for det totale antallet norske barn født etter surrogati er ikke kjent. De siste årene har det derimot skjedd en del lovendringer i blant annet India og Thailand, som gjør det vanskelig for nordmenn å gjennomføre surrogati der. Etterspørselen om en revidering av bioteknologien for å godkjenne eggdonasjon og surrogati i Norge har derfor økt. 1.4 Tidligere forskning Det er tidligere gjort forskning på temaet assistert befruktning og folk sine holdninger til det. I 1990 utførte Johanne Sundby en undersøkelse blant infertile pasienter og en gruppe medisinstudenter om deres holdninger til infertilitet, teknologien rundt assistert befruktning og den da gjeldende loven (10). Spørsmål vedrørende holdninger til infertilitet og kontroversielle reproduksjonsteknologier ble stilt og sammenliknet mellom de to gruppene. I Finland ble det i 2004 gjort en lignende undersøkelse da 200 medisinstudenter og 200 kvinner med barn gjennomførte en spørreundersøkelse som omhandlet infertilitetsbehandling, hvem det skal tilbys til og assistert befruktningsteknologier, i tillegg til spørsmål vedrørende barnets og donorenes rettigheter til å få informasjon (11). Det er også blitt gjort undersøkelser som tar for seg medisinstudenters holdninger på mer spesifikke områder innenfor assistert befruktning, for eksempel surrogati. I Storbritannia ble det i 2009 sendt ut en spørreundersøkelse til 12 av landets universiteter (12). 185 medisinstudenter svarte på spørsmål om deres holdninger og kunnskap til surrogati. Også den generelle befolkningen, ikke bare medisinstudenter, har blitt spurt. Senest i mai 2016 gjennomført NOBAS en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til bioetiske og medisinsk-etiske spørsmål, deriblant assistert befruktning (13). 1.5 Problemstilling Gitt den stadig økende interessen, etterspørselen og bruken av assistert befruktning er dette et tema som stadig flere leger vil måtte ha noe med å gjøre. Denne prosjektoppgaven har derfor som hensikt å kartlegge noen av landets fremtidige leger sine holdninger til temaet. Hva er deres syn på infertilitet og ulike former for assistert befruktning? Skiller medisinstudentenes 2

6 holdninger seg fra hva lovene sier? Og skiller de seg fra den generelle befolkningens oppfatninger? Oppgavens overordnede problemstilling blir derfor: «Hva er medisinstudenters holdninger til assistert befruktning?». Det blir også lagt ekstra vekt på deres holdninger til ulike former for surrogati. 2. METODE 2.1 Populasjon, utvalg og distribuering Utgangspunktet for prosjektoppgaven var en studiepopulasjon bestående av medisinstudenter ved det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. Det var ønskelig med respondenter fra alle kull, da vi ville undersøke om hvor langt man hadde kommet i studiet ville ha noe å si for svarene som ble avgitt. For å komme i kontakt med studentene var planen initialt å sende ut en spørreundersøkelse på studentmailen, for og på den måten nå frem til alle sammen. Det ble etterspurt kullister fra MED-studieinfo, men av ulike årsaker fikk vi kun tillatelse til å sende ut til ett kull. For å komme i kontakt med flest mulig studenter på de andre kullene ble undersøkelsen derfor lagt ut på de ulike kullenes facebookside. Alle kullene hadde en intern facebookgruppe for sitt kull der de deler fagrelevante saker med hverandre. Vi vurderte at distribuering av undersøkelsen på sosiale medier var den beste og mest effektive måten å gjøre det på, når vi ikke kunne sende ut på mail. Fordi vi selv ikke hadde tilgang til alle kullenes facebookgrupper, ba vi bekjente på de aktuelle kullene om å dele en forhåndskrevet post med link til spørreskjemaet på sin kullside. I både e-posten og facebookposten fulgte det med et informasjonsskriv om prosjektet, informasjon om anonymitet og behandling av data (se vedlegg 1). Respondentene måtte logge seg på sin egen uio-bruker med brukernavn og passord for å få tilgang til skjemaet. 2.2 Spørreskjemaet Det ble laget et elektronisk spørreskjema i Nettskjema (se vedlegg 2), en tjeneste som administreres av Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo, og kan benyttes av brukere ved UiO. Spørreskjemaet var åpent fra 10.mai til 30. juni 2016, og etter dette var det ikke lenger mulig å svare. Undersøkelsen inneholdt 24 spørsmål og tok cirka 10 minutter å besvare. Under utformingen av spørreskjemaet tok jeg utgangspunkt i Sundby sin tidligere utførte undersøkelse (10), men tilpasset og omformulerte noen av spørsmålene til å passe dagens situasjon. I tillegg ble det lagt til noen flere spørsmål. Det ble ikke gjennomført noen prøveundersøkelse for å teste anvendbarheten, noe som hadde vært ønskelig, men både veileder og et fåtall medstudenter gikk gjennom spørreskjemaet og kom med tilbakemeldinger. Utfra disse tilbakemeldingene ble det gjort noen endringer i skjemaet før utsendelse. Spørreskjemaet ble delt inn i fire deler for å gjøre det mer oversiktlig for respondentene. Den første delen bestod av demografiske opplysninger som kjønn, alder, kull, sivilstatus, religionstilhørlighet og om vedkommende hadde barn eller ikke. Del to dekket spørsmål rundt holdninger og syn på infertilitet; om det er en sykdom, et luksusproblem, en persons rett til å få barn, og om hvem som skal dekke kostnadene ved infertilitetsbehandling. Den tredje delen 3

7 tok for seg holdninger til ulike former for assistert befruktning, både de som er lovlige i Norge i dag, men også de som ikke er det. Den fjerde og siste delen så nærmere på surrogati som metode, og tok for seg ulike former for surrogati. Det ble i del to, tre og fire benyttet en fempunkts Likert-skala, en graderingsskala hvor svaret på hvert enkelt spørsmål graderes. Denne metoden er god for å avgjøre respondentens grad av enighet i forhold til et gitt utsagn (14). I tillegg til svaralternativene «fullstendig enig, delvis enig, delvis uenig og fullstendig uenig», valgte vi også å ha med «vet ikke» som et alternativ. I den videre behandlingen av resultatene ble alternativene «fullstendig enig» og «delvis enig» ofte slått sammen og vurdert som en helhet, som bekreftende svar. 2.3 Dataanalyse Datamaterialet fra denne undersøkelsen ble overført direkte fra Nettskjema til det statistiske programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences), versjon 22. I SPSS ble resultatene analysert. Beskrivende analyser ble utført i form av frekvenstabeller. I tillegg ville vi undersøke forskjeller i svar basert på bakgrunnsinformasjonen vi innhentet i del en av spørreskjemaet, og laget derfor krysstabeller. Forskjellene basert på ulikt demografisk grunnlag ble testet for statistisk signifikans. Dette ble gjort ved bruk av en kjikvadrattest (Chisquare) i SPSS, og signifikansnivået ble definert som p-verdi < 0, Etikk Ved UiO er det Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS (NSD) som er personvernombud for forskningsprosjekter (15). Forskningsprosjekter som utføres av studenter skal meldes til NSD dersom de utløser meldeplikt etter personopplysningsloven. Retningslinjene til NSD for nettbaserte spørreundersøkelser er at dersom man skal samle inn data via nettbaserte spørreundersøkelser er det meldepliktig dersom: «spørreskjemaet inneholder opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner direkte eller indirekte og/eller spørreskjema på noe tidspunkt i prosessen knyttes til identifiserende opplysninger om respondenten (f.eks. IP-adresse, e-postadresse, informasjonskapsler, nettleserinformasjon eller lignende)». Denne prosjektoppgaven inneholdt noen indirekte personidentifiserbare opplysninger (kull kombinert med alder, kjønn og liknende), i tillegg til sensitive personopplysninger (religiøs oppfatning). Oppgaven ble derfor meldt til NSD for godkjenning. Prosjektet ble godkjent til å være i tråd med personopplysningsloven RESULTATER 3.1 Studiepopulasjonen Totalt antall besvarte undersøkelser var 222 (se tabell 1). 163 (73,4 %) av disse var kvinner, 59 (26,6 %) menn. 52,7 % var under 25 år, 34,7 % var år, 8,6 % mellom 30 og 34 år, mens 4,1 % var over 34 år. I alt 46,4 % gikk på 9.semester eller over, noe som betyr at de enten tidligere eller på undersøkelsestidspunktet hadde hatt fagene gynekologi, obstetrikk og pediatri fagene som tar opp infertilitet og assistert befruktning. 43,2 % av studentene var single, mens 20,3 % hadde kjæreste (som ikke var samboer) og de resterende 36,5 % var enten gift eller samboere. 9,9 % hadde barn. 120 personer (54,1 %) oppga at de ikke hadde noen religionstilhørlighet, mens 102 (45,9 %) oppga at de hadde en religionstilhørlighet, da 4

8 enten til kristendommen, islam, hinduismen eller annet. Størst andel var det av kristne, i alt 35,1 % av den totale studiepopulasjonen. Tallene for de resterende religionene var henholdsvis 5,9 %, 3,2 % og 1,8 %. 3.2 Holdninger til infertilitet På spørsmål om infertilitet er en sykdom svarte 58,1 % at de var helt eller delvis enige i den påstanden. Studentene med barn skilte seg statistisk signifikant fra studentene uten barn i evalueringen av denne påstanden. Blant studentene med egne barn svarte 86,4 % at de helt eller delvis mener at infertilitet er en sykdom. Tilsvarende tall for studentene uten barn var 55 % (p = 0,011). På dette spørsmålet var det også forskjell i svar avhengig av hvor langt i studiet studentene hadde kommet. De som gikk semester var i større grad enig i at infertilitet er en sykdom (81,2 %) i forhold til de som gikk 1.-8.semester (56,2 %). Forskjellen var dog ikke signifikant (p = 0,2). Generelt sett var den totale populasjonen av medisinstudenter enige i at infertilitet ikke er et luksusproblem, da hele 85,6 % av studentene svarte de var fullstendig eller delvis uenig i den påstanden. Av de som svarte de var enige var det 7,6 % av de som gikk semester, mens 15,5 % av de som gikk semester sa seg enige i påstanden (p =0,047). Vedrørende spørsmålet om det er enhver persons rett til å få barn var studiepopulasjonen mer delt. 31,5 % svarte at de var fullstendig eller delvis enig i det utsagnet, mens 66,2 % var fullstendig eller delvis uenig. Her så vi derimot større forskjeller mellom religiøse og ikkereligiøse. Mens 25,8 % av de ikke-religiøse svarte at de var helt eller delvis enige i at det er enhver persons rett til å få barn, var prosentandelen for kristne, muslimer og hinduer henholdsvis 34,7 %, 61,5 % og 42,9 %. Ser man dog på alle de religiøse under ett var andelen som var enige i denne påstanden 38,3 %, (p =0,08). Det var flere som var helt eller delvis enige i at staten skal dekke kostnadene ved assistert befruktning (70,7 %), enn som mente at pasienten selv skal dekke det (42,8 %). 3.3 Holdninger til reproduktiv teknologi Et flertall av den totale studiepopulasjonen var enige i bruken av utenlandsk adopsjon, IVF, anonym og kjent sæddonorinseminasjon, eggdonasjon, embryoforskning og embryofrysing (se tabell 2). Færrest var det som var enige i bruken av surrogati. Kun 11,7 % var fullstendig enige. Det var små forskjeller i svarene mellom de ulike kjønnene, de med ulik sivilstatus, kull og alder. Når det kom til ulik religionstilhørlighet derimot, kom det frem noen forskjeller. De som oppga å ha en religiøs tilhørighet var signifikant (p < 0,05) mer konservative til bruken av flere av de ulike metodene innenfor infertilitetsbehandling enn de som oppga ingen religionstilhørighet. Totalt 80,2 % studenter svarte at de var helt eller delvis for bruken av kjent sæddonorinseminasjon. 87,5 % av de uten religionstilhørlighet svarte dette, mens tallet for de religiøse var 71,6 %. 80 % av ikke-religiøse var for anonym sæddonorinseminasjon, 57,8 % av de religiøse. Når det kom til spørsmål om eggdonasjon var det 85,8 % av de uten religionstilhørlighet som var for, mot 56,8 % av de religiøse. Ved surrogati var ikke forskjellen så stor, med henholdsvis 36,7 % ikke-religiøse mot 33,3 % religiøse som oppga å være helt eller delvis enig i bruken av dette. For embryoforskning var det totalt 63,5 % som støttet denne metoden helt eller delvis; 78,3 % av de ikke-religiøse, 46,1 % av de religiøse, mens for embryofrysing var tallene 77,5 % versus 64,8 %. 3.4 Holdninger til ulike surrogatiformer På spørsmålene som omhandlet de ulike formene for surrogati, så vi samme tendens som ved spørsmålene om mer generell infertilitetsbehandling totalpopulasjonen var gjennomgående 5

9 mer negative enn positive til de ulike formene (se tabell 3). Den mest aksepterte metoden synes å være innenlandssurrogati, som 42,8 % av medisinstudentene svarte de var fullstendig eller delvis enig i. Mest motstand fikk kommersiell surrogati, med totalt kun 17,6 % som svarte de var enige i en viss grad. Kommersiell surrogati er også alternativet som flest var fullstendig uenig i (49,1 %). Slår vi sammen de som svarte de var fullstendig enige (14,9 %) og de som var delvis enige (25,2 %) i bruken av søster og/eller mor som surrogat, får vi ca 40 %, og den nest mest aksepterte surrogatiformen i undersøkelsen. Her så vi noen forskjeller på svarene avhengig av både kjønn og om studentene hadde barn eller ikke, men forskjellene var ikke statistisk signifikante. 56,6 % av kvinnene var helt eller delvis enige, mens 30,5 % av mennene svarte det samme (p = 0,419). 54,6 % av de med barn støttet søster-/morsurrogati, mens tallet for de uten barn var 38,5 % (p = 0,420). Akkurat som ved spørsmålene rundt de generelle formene for assistert befruktning, så vi at det vedrørende de spesifikke surrogatiformene var forskjell i svarene på de som oppga å ikke ha noen religionstilhørlighet versus de tilhørende en religion. I tabell 4 har vi slått sammen svarene «fullstendig enig» og «delvis enig», og sammenliknet de med og uten religionstilhørlighet og deres svar angående ulike former for surrogati. Den gjennomgående trenden er at de uten tilhørighet til en religion er mer positive til de ulike surrogatiformen i forhold til motstykket. 4. DISKUSJON Målet med denne undersøkelsen var å kartlegge medisinstudenters holdninger til assistert befruktning. Resultatene viser at assistert befruktning i stor grad blir sett på som en akseptabel metode for infertilitetsbehandling. 4.1 Metode Studien ble noe begrenset av den beskjedne svarprosenten blant populasjonsmassen. I følge tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD), Databasen for Høgre Utdanning (DBHU), var det 1285 registrerte medisinstudenter ved Universitetet i Oslo våren 2016(16). Det gjør at 222 besvarte undersøkelser gir en svarprosent på 17,3 %. Den lave svarprosenten kan nok skyldes flere faktorer. Vi hadde et ønske om å sende ut spørreskjemaet på e-post. Mest fordi det ville sikre at undersøkelsen nådde frem til alle medisinstudentene ved UiO, men også fordi det virker mer profesjonelt og seriøst enn å dele den på sosiale medier. I tillegg ville e-postutsendelse gi mulighet til å sende en automatisk purring til de som ikke hadde besvart undersøkelsen i løpet av en gitt periode. Med distribusjon via facebookgrupper er det stor risiko for at poster som blir lagt ut forsvinner i mylderet av alt annet. Det er heller ikke alle som har en facebookprofil eller er medlem av kullets interne facebookgruppe. Hvor mange av fakultetets medisinstudenter spørreundersøkelsen faktisk nådde frem til, er derfor usikkert. Også tidspunktet for utsendelsen kan ha bidratt i negativ favør. På grunn av forsinkelser ble undersøkelsen først sendt ut på slutten av semesteret i mai. Dette var nok ikke den mest ideelle perioden, da flere av kullene var opptatt med eksamensforberedelser, noe som også kan ha påvirket svarprosenten. For å rekruttere enda flere respondenter hadde det nok vært lurt å oppsøke de ulike klassene personlig, og helst på en tid der eksamen var lenger frem i tid. 6

10 Valget av Nettskjema som tjeneste for spørreundersøkelsen ble gjort fordi det var en gratis tjeneste, administrert av UiO og tilgjengelig for alle tilknyttet UiO. Det ga en viss sikkerhet i at man måtte ha en uio-bruker med brukernavn og passord for å få tilgang til skjemaet. Skjemaet var innstilt slik at alle spørsmålene i undersøkelsen var obligatoriske, noe som gjorde at respondentene ikke kunne unnlate å svare på spørsmål. Med unntak av del en av spørreundersøkelsen, den delen som tok for seg demografisk informasjon om respondentene, var svaralternativene til påstandene i form av en gradert fempunkts Likert-Skala. Selv om det er en god metode for å avgjøre grad av enighet for et gitt utsagn, kan det tenkes at de spurte unngår ekstremverdier og at det derfor blir mange svar i midtsjiktet. Samtidig har vi i de fleste tilfellene valgt å slå sammen to svarkategorier (fullstendig og delvis enig/uenig), slik at denne mulige skjevheten ikke vil utgjøre den store forskjellen. Det var også viktig å ha med «vet ikke» som et alternativ, da vi antok at det ville være en del som ikke hadde kunnskap nok eller gjort seg opp meninger om temaet. Antallet studenter som svarte «vet ikke» ville derfor også ha en verdi, og det ville være interessant å se om det var noen trender i hvem som gikk for dette alternativet, for eksempel basert på ulik demografi. 4.2 Resultat Studiepopulasjonen Utvelgelsesmetoden og den lave svarprosenten gjør at vi ikke kan generalisere funnene i vårt datamateriale, men det er likevel nærliggende å tro at utvalget i stor grad er representativt for medisinstudenter generelt og at det ikke foreligger store skjevheter. Dette fordi utvalget har studenter fra alle kull og kjønnsmessig stemmer med slik det er på studiet i dag. DBHU sine tall for våren 2016 viste at 67,3 % av alle medisinstudenter ved UiO i var kvinner. Det store flertallet av kvinnelige respondenter på denne undersøkelsen (73,4 %) reflekterer med det i stor grad det flertallet av kvinnelige medisinstudenter ved fakultetet. Det høye tallet kan i tillegg indikere en større interesse for temaet blant kvinnelige medisinstudenter. Ved sammenligning av de ulike demografiske undergruppene i utvalget er ikke representativitet like viktig, da det for denne studien ikke er meningen å sjekke ulikheter mellom disse gruppene. Når det gjelder fordelingen av de med religionstilhørighet, er det vanskelig å si om det er representativt for medisinstudiet generelt, og også for befolkningen generelt, da det ikke fins noe register i Norge over personer fordelt etter religion, tro eller livssyn. Det kan tenkes at det også blant religiøse er en større interesse for temaet som omhandles her, enn det er blant ikke-religiøse. Vi ser at religion spiller en rolle i flere av svarene, noe som ikke er uventet, siden diskusjonene om teknologi og reproduksjon alltid har vært preget av religiøse gruppers holdninger til disse fundamentale spørsmålene Holdninger til infertilitet Flertallet av medisinstudentene (58,1 %) var enige i påstanden om at infertilitet er en sykdom. Samtidig var det hele 37,8 % av respondentene som svarte at de var helt eller delvis uenige. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer infertilitet som en sykdom i det reproduktive systemet, definert av manglende evne til å oppnå klinisk graviditet etter 12 måneder eller mer med regelmessig ubeskyttet seksuelt samleie (3). Likevel anses altså ikke infertilitet som en sykdom blant en stor andel av studentene. Dette kan kanskje forklares i at for mange betyr sykdomsbegrepet tilstedeværelse av symptomer og fysiske plager, noe man ikke nødvendigvis finner blant ufrivillig barnløse. Behandlingen av infertilitet har også hatt lav prioritet her i landet, og assistert befruktning ligger i gruppen over lavt prioriterte helsetjenester (17). Undersøkelsen vår viste at studentene med barn i større grad ser på infertilitet som sykdom, enn de uten barn. Tidligere forskning støtter også dette funnet, og at spesielt blant par som selv har slitt med infertilitet har en ulik oppfatning av infertilitetsbegrepet enn medisinstudenter (10). Studien gjort i Finland viste også en signifikant forskjell på 7

11 holdningene til kvinner med og uten barn, da barnløse i større grad var for ulike former for assistert befruktning til flere der det er aktuelt, som lesbiske og homofile par (11). Vi forventet å finne at de som gikk semester i større grad ville være enige i infertilitet som en sykdom enn de på semester, både fordi de ville ha hatt undervisning i temaet, men også fordi det i den gruppa var flere med barn (63,6 % av alle studentene med barn gikk på semester). Vi så en forskjell (81,2 % mot 56,2 %), men denne var ikke statistisk signifikant. På spørsmålene om hvem som skal dekke kostnadene ved assistert befruktning var studentene i stor grad enige med slik dagens praksis er. Flertallet valgte alternativene «delvis enig» eller «delvis uenig», både på påstanden om at staten skal dekke kostnadene og på påstanden om at pasienten selv skal dekke det. Det kan tolkes dithen at flertallet mener regningen bør deles mellom stat og pasient. Samtidig ser vi at det er flere som er helt eller delvis enige i at staten skal dekke kostnadene ved assistert befruktning (70,7 %), enn som mener at pasienten selv skal dekke det (42,8 %). I dagens praksis betaler pasientene drøyt kr i egenandel i medisinutgifter for inntil tre fullførte IVF-behandlinger, samt 1500 kr i egenandel til sykehuset per behandling. Utgifter utover dette refunderes av HELFO (6) Holdninger til reproduktiv teknologi Bioteknologiloven tillater i dag bruk av IVF og sædinseminasjon. I tillegg er det lov for personer som skal gjennomgå behandling som kan gjøre dem infertile å fryse ned eggstokkvev/ubefruktede egg eller testikkelvev/sæd. Også embryo kan fryses ned for senere bruk. Respondentene i denne studien er jevnt over enige i bruken av disse teknologiformene. I motsetning til norsk lov er flertallet av dagens medisinstudenter positive til eggdonasjon (72,5 %). Argumentasjoner som opp gjennom årene har vært brukt mot eggdonasjon har blant annet gått på at egguthenting er en mer krevende og omfattende prosedyre enn sæddonasjon, og at en sæddonasjon, i motsetning til en eggdonasjon, kan skje på naturlig vis (18). Denne studiens respondenter ser seg tydeligvis ikke enig i dette, og vi finner samme resultat i tidligere undersøkelser. Et eksempel er en undersøkelse utført av Percudo på oppdrag for Helsedirektoratet i 2010 som tok for seg holdninger til etiske problemstillinger som oppstår relatert til fagområdene som reguleres av bioteknologiloven (19). Den konkluderte med at «Et klart flertall av befolkningen og fagpersoner mener at eggdonasjon bør være tillatt. Henholdsvis 67 og 68 prosent sier seg helt eller noe enig i dette. Samtidig er 51 prosent av befolkningen og 62 prosent av fagpersonene uenig i at eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon». Et annet hyppig brukt argument mot å lovliggjøre eggdonasjon i Norge er at dersom man tillater eggdonasjon, vil man i neste omgang åpne for surrogati. Holdningene til surrogati er fremdeles konservative, og bruken av surrogati var den metoden for assistert befruktning flest av studentene i denne studien var negative til. Et flertall på 57,7 % svarte at de var enten delvis eller fullstendig uenige i bruken. Det var 35,1 % som var enige, mens 7,4 % svarte «vet ikke». Dette resultatet stemmer i stor grad med NOBAS sin undersøkelse blant den generelle befolkningen i Norge, der 42 % var uenige i påstanden om at bruk av surrogatmor bør tillates i Norge, mens 39 % var enige (13). Det var en relativt stor andel på 19 % som var verken enig eller uenig i utsagnet. Hva er så årsaken til at medisinstudentene er skeptiske til surrogati? Det finnes nok ikke ett enkelt svar på dette. Bioteknologirådet er et rådgivende organ oppnevnt av Regjeringen og hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven (20). Rådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi, og skal bidra med 8

12 informasjon til publikum og forvaltningen. I mai 2015 kom de med en uttalelse om surrogati der flertallet mente at både kommersiell og ikke-kommersiell surrogati bør være forbudt (7). Argumentene de ga var blant annet at de ikke ser det som etisk akseptabelt å gjøre det å bære fram og føde et barn til en handling som utføres mot betaling. Videre nevner de at «Kommersiell surrogati medfører også risiko for at surrogatmoren utnyttes. Rådet mener det i tillegg er grunn til bekymring for at legalisering av kommersiell surrogati kan bidra til en kommersialisering av forplantningsprosessen, hvor barnet kan bli behandlet som en handelsvare». Disse holdningene er det nok mange, både medisinstudenter og den generelle befolkningen, som deler. Det kan også tenke seg at holdningene til surrogati henger sammen med holdningene til påstanden om at det er enhver persons rett til å få barn, noe ett flertall av studentene var uenig i. Skal man trikse med biologien for noe som ikke er ens rettighet? Det at det per i dag ikke er tillatt med surrogati her til lands, kan kanskje også påvirke folk sine holdninger. Sammenligner vi vår studie med den utført blant medisinstudenter i Storbritannia i 2009, ser vi at de britiske studentene er gjennomgående mer positive (12). I Storbritannia er ikke-kommersiell surrogati lovlig, og hele 72 % av de spurte britiske medisinstudentene svarte at de var enige i bruken av surrogati. Studien stiller spørsmål ved om gjeldene lover påvirker den sosiale aksepten for surrogati, uten at de har et endelig svar på spørsmålet. De siste årene har flere surrogatisaker fått store medieoppslag i norsk og utenlandsk presse, mange fordi prosessen ikke gikk som planlagt. Et eksempel er fra 2015 da et australsk par ble beskyldt for å etterlate surrogatbarnet sitt med surrogaten i Thailand fordi han hadde Downs syndrom (21). Slike negative omtaler bidrar nok i stor grad til å opprettholde skepsisen folk har til surrogati. Det kommer fram av undersøkelsen vår at medisinstudenter, som tidligere nevnt, på generell basis er skeptiske til surrogati. Vi ser samtidig at det er forskjeller blant de ulike formene for surrogati. Det er for eksempel kun 17,6 % som i en viss grad er enige i kommersiell surrogati, mens 38,7 % sier seg enig i ikke-kommersiell surrogati. Dette gjenspeiler den holdningen som fins i flere land, bant annet Belgia, Nederland og Storbritannia, der ikke-kommersiell surrogati er lov, mens kommersiell surrogati ikke er det. Det har fra flere hold blitt foreslått en lignende prøveordning i Norge, blant annet hos Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)(22), uten at forslaget har fått gjennomslag. 4.3 Konklusjon Denne undersøkelsen viser at selv om dagens medisinstudenter er positive til bruk av reproduksjonsteknologi, er de skeptiske til bruk av surrogati. Årsakene til dette kan tenkes være en kombinasjon av både rådende lovgivning, mediers dekning, mangel på kunnskap om temaet og norske tradisjoner. Holdningene som kommer fram i denne undersøkelsen kan bety at mange fremtidige leger ikke vil bli de store pådriverne for å få gjennom slik politikk, men heller vil fremstille motforestillinger mot surrogati. Blivende norske legers syn på dette temaet vil derfor kunne påvirke både kliniske og etiske oppfatninger på feltet, i tillegg til de samfunnsmessige konsekvensene, og det blir spennende å se hvor vi lander til slutt. 9

13 LITTERATURHENVISNINGER 1. Statistisk Sentralbyrå. Fødte, [Internett]. Oslo: Statistisk Sentralbyrå; 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: 2. Helsedirektoratet. Assistert befruktning. Evaluering av bioteknologiloven Oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven. Rapport. Oslo: Helsedirektoratet; s World Health Organization. Infertility definitions and terminology [Internett]: World Health Organization; 2016 [hentet ].Tilgjengelig fra: 4. Helsedirektoratet. Assistert befruktning. Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren. Rapport. Oslo: Helsedirektoratet; s Bioteknologiloven Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. av nr Bioteknologirådet. Assistert befruktning. [Internett]. Oslo: Bioteknologirådet; 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: 7. Bioteknologirådet. Uttalelse om surrogati. Til: Helse-og omsorgsdepartementet. Oslo: Bioteknologirådet; Tilgjengelig fra: 8. Barnelova Lov om barn og foreldre av nr Kvale H. Stenger dørene for surrogati [Internett]: Bioteknologirådet; 2015 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Sundby J, Olsen A. Infertility, technology and the law. Patients' and future doctors' opinions. Acta Obstet Gynecol Scand. 1990; 69: Heikkila K, Lansimies E, Hippelainen M, Heinonen S. Assessment of attitudes towards assisted reproduction: A survey among medical students and parous women. Gynecological endocrinology. 2006; 22(11); 613-9, DOI: / Bruce-Hickman K, Kirkland L, Ba-Obeid T. The attitudes and knowledge of medical students towards surrogacy. J Obstet Gynaecol. 2009; 29(3): DOI: / Magelssen M, Supphellen M, Nortvedt P. NOBAS - Norwegian Bioethics Attitude Survey [Internett]. Oslo/Bergen 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Wikipedia. Likert-skala [Internett]: Wikipedia; 2014 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Universitetet i Oslo. Er det meldeplikt til NSD for anonyme Nettbaserte spørreundersøkelser? [Internett]. Oslo: Universitetet i Oslo; 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Database for statistikk om høgre utdanning (DBHU). Registrerte studenter [Internett]. Oslo: Norsk senter for forskningsdata (NSD); 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: s=arstall&index=5&formel=222&hier=insttype!9!instkode!9!fakkode!9!ufakkode!9!pr ogkode&sti=universiteter!9!universitetet%20i%20oslo!9!det%20medisinske%20fak ultet!9!det%20medisinske%20fakultet&param=fakkode%3d250!9!insttype%3d11!9! 10

14 ufakkode%3d000!9!arstall%3d2016!9!dep_id%3d1!9!kategori%3ds!9!semester%3 D1!9!instkode%3D Romundstad LB, Sunde A. Assistert befruktning - hva skal staten betale? Tidsskr Nor Legeforen [elektronisk artikkel] Apr [hentet ];132(8):926. Tilgjengelig fra: Bioteknologirådet. Evaluering av bioteknologiloven [Internett]. Oslo: Bioteknologirådet; 2015 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet/Perduco. Assistert befruktning. Bioteknologiloven. Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Rapport. Oslo: Helsedirektoratet; s Bioteknologirådet. Om oss [Internett]: Bioteknologirådet; 2016 [hentet ]. Tilgjengelig fra: Hvidsten I. Australsk par forlot surrogatbarn med Downs syndrom [Internett]: Verdens Gang; 2014 [hentet ]. Tilgjengelig fra: NTB. LLH vil prøve ut altruistisk surrogati [Internett]. Bergen: Bergens Tidende; 2013 [hentet ]. Tilgjengelig fra: 11

15 VEDLEGG Vedlegg 1: Informasjonsskriv Kjære medisinstudent, Jeg heter Kristi A. Skålid, går 10. semester og holder for tiden på å skrive prosjektoppgave. I den er jeg interessert i å finne ut av hva slags holdninger medisinstudenter har til temaet assistert befruktning, med spesielt vekt på surrogati. Jeg har derfor utarbeidet en spørreundersøkelse som jeg håper du vil ta deg tid til å besvare. Det vil ta deg ca 10 minutter å svare. Spørsmålene vil omhandle grunnleggende bakgrunnsinformasjon om deg (som alder, kjønn, religionstilhørlighet, sivilstatus) for å se om det fins forskjeller i holdninger på bakgrunn av dette. Hoveddelen vil inneholde spørsmål om i hvilken grad du er enig i ulike metoder og påstander knyttet til assistert befruktning. Link til spørreskjemaet: Dette er en elektronisk undersøkelse. Tjenesten Nettskjema administreres av Universitetets senter for informasjonsteknologi, USIT, ved Universitetet i Oslo. Dataene vil bli behandlet konfidensielt i prosjektperioden og ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes i den endelige oppgaven. Alle besvarelser og annen informasjon vil bli slettet fra Nettskjema ved prosjektets slutt, senest i utgangen av Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Det vil bli lagret informasjon om at du har svart, men ikke sammen med din besvarelse. Denne informasjonen brukes kun til å holde orden på antall besvarelser og til å sende ut påminnelse til inviterte personer som ikke har sendt inn skjema. En påminnelse vil bli sendt et par uker etter første utsendelse. Deltakelse er selvfølgelig helt frivillig, men hvert eneste svar er verdifullt for å kunne gjennomføre prosjektet. Jeg håper derfor du har lyst og mulighet til å bidra. Hvis du har spørsmål om undersøkelsen kan du kontakte meg på telefon eller epost k.a.skalid@studmed.uio.no. Du kan også kontakte min veileder Johanne Sundby på epost johanne.sundby@medisin.uio.no. Med vennlig hilsen og på forhånd takk, Kristi A. Skålid 12

16 Vedlegg 2: 13

17 14

18 15

19 Tabeller: Tabell 1: Bakgrunnsinformasjon Totalt Nr. % Kjønn Kvinne ,4 Mann 59 26,6 Alder < 25 år , år 77 34, år 19 8,6 > 34 år 9 4,1 Kull V ,1 H ,6 V ,1 H ,2 V ,0 H ,3 V ,0 H ,4 V ,0 H ,7 V ,6 H ,2 Sivilstatus? Singel 96 43,2 Kjæreste (som ikke er samboer) 45 20,3 Gift/samboer 81 36,5 Har du barn? Ja 22 9,9 Nei ,1 Religionstilhørlighet? Ingen ,1 Kristendommen 78 35,1 Islam 13 5,9 Hinduismen 7 3,2 Annet 4 1,8 16

20 Tabell 2: Holdninger til ulike metoder for infertilitetsbehandling Spørsmål: I hvilken grad er du enig i at man kan anvende følgende metode i Fullstendig Delvis Delvis Fullstendig infertilitetsbehandling? enig, % enig, % uenig, % uenig, % Utenlands adopsjon ,8 0 2,3 In vitro fertilisering 81,5 15,3 1,8 0,9 0,5 Kjent sæddonorinseminasjon 59 21,2 10,4 5 4,5 Anonym sæddonorinseminasjon 41,9 27,9 16,2 10,4 3,6 Eggdonasjon 48,2 24,3 14,4 9 4,1 Surrogati 11,7 23,4 24,8 32,9 7,2 Embryoforskning 33,8 29,7 16,7 9,9 9,9 Embryofrysing 40,1 31,5 11,7 5 11,7 Vet ikke, % Tabell 3: Holdninger til ulike former for surrogati (totalpopulasjonen) Spørsmål: I hvilken grad er du enig i bruk av følgende metoder for assistert befruktning? Fullstendig enig, % Delvis Enig, % Delvis uenig, % Fullstendig uenig, % Vet ikke, % Kommersiell surrogati 4,1 13,5 27,9 49,1 5,4 Ikke-kommersiell surrogati 13,5 25,2 18,5 34,2 8,6 Innenlandssurrogati 18,5 24,3 18,9 26,6 11,7 Utenlandssurrogati 4,5 19,4 26,6 37,8 11,7 Søster/mor-surrogati 14,9 25,2 20,3 24,3 15,3 Tabell 4: Holdninger til ulike former for surrogati (basert på religionstilhørlighet) Spørsmål: I hvilken grad er du enig i bruk av følgende metoder for assistert befruktning? Ingen religionstilhørlighet, % som var fullstendig eller delvis enig Religionstilhørlighet, % som var fullstendig eller delvis enig P-verdi Kommersiell surrogati 17,5 17,6 0,011 Ikke-kommersiell surrogati 48,3 27,4 0,012 Innenlandssurrogati 49,2 35,3 0,005 Utenlandssurrogati 29,2 17,6 0,004 Søster-/morsurrogati 50,0 28,4 0,000 17