Tilbakemelding på Norscrap Karmøy AS sine kommentarer i brev av 29. juli Vedtak om tvangsmulkt og pålegg om opplysninger.

Transkript

1 Norscrap Karmøy AS Postboks HOKKSUND Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Tilbakemelding på Norscrap Karmøy AS sine kommentarer i brev av 29. juli Vedtak om tvangsmulkt og pålegg om opplysninger. Miljødirektoratet viser til brev med varsel om tvangsmulkt datert 27.juni 2014, samt Norscrap Karmøy AS sine kommentarer i epost av 29. juli Miljødirektoratet opprettholder avfallsvurderingen av kryolitten. Miljødirektoratet vedtar tvangsmulkt som påløper dersom Norscrap Karmøy AS ikke oversender oss dokumentasjon innen 1. oktober 2014 som bekrefter at farlig avfall er levert godkjent mottak. Samtidig pålegger Miljødirektoratet Norscrap Karmøy AS, innen 1. september, å oversende ytterligere opplysninger. Til sistnevnte pålegg er det knyttet et vedtak om tvangsmulkt. Bakgrunn Miljødirektoratet viser til vårt brev datert 27. juni 2014 med varsel om tvangsmulkt knyttet til pålegg om opplysninger og pålegg om levering av farlig avfall til godkjent mottak. Miljødirektoratet påpekte at Norscrap Karmøy AS (Norscrap) har plikt til å levere alt farlig avfall til godkjent mottak, og at Norscrap må lagre alt farlig avfall forsvarlig inntil viderelevering er mulig. Miljødirektoratet påla også virksomheten å sende inn ytterligere opplysninger i saken. Norscrap har i brev av 29. juli 2014 gitt kommentarer til Miljødirektoratets varsel om tvangsmulkt og til saken for øvrig. Norscraps kommentarer Norscrap viser for det første til at rivingsprosjektet som er bakgrunnen for avfallslagringen har vært gjennomført med en gjenvinningsgrad på over 95 % for rivingsavfallet, og at gjennomføringen av prosjektet derfor har hatt en betydelig miljøgevinst. Norscrap mener videre at Miljødirektoratets beregninger av innholdet av Benzo(a)pyren i anodekullet er feil, og at anodekullet derfor ikke er å regne som farlig avfall, slik Miljødirektoratet konkluderer med i sitt brev av 27. juni Det vises også til at det resterende anodekullet hos Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Norscrap er å regne som rester av de opprinnelige mengdene, og at dette vil bli levert til godkjent mottak innen fristen som Miljødirektoratet har satt, 1. oktober Norscrap anfører at kryolitten som Norscrap lagrer ikke er å regne som farlig avfall, slik Miljødirektoratet har konkludert med, og at Miljødirektoratet har lagt til grunn en uriktig tolkning av kriteriene i EUs rammedirektiv for avfall vedrørende grensen mellom biprodukt og avfall. Som følge av dette ber Norscrap om at Miljødirektoratet foretar en ny vurdering av om kryolitten må fraktes til godkjent deponi innen 1. oktober Norscrap oversender i brevet bildedokumentasjon på at Norscrap nå har flyttet de lagrede massene, slik at de nå lagres forsvarlig. Norscrap mener at Miljødirektoratet er strengere overfor Norscrap enn for andre virksomheter i området. Endelig etterspør Norscrap nærmere begrunnelse av hvorfor forholdet er omfattet av storulykkeforskriften, og anfører at det uansett ikke foreligger brudd på denne i det omfang som Miljødirektoratet har påpekt. Miljødirektoratets vurdering Norscrap anfører at Miljødirektoratets tallgrunnlag/beregninger for Benzo(a)pyren i anodekullet er feil. Dere antar at tallmaterialet vi har benyttet er fra deres innsendte analysebevis 6. mai Dette er ikke korrekt. Vi viser til resultatene fra Miljødirektoratets egen prøvetaking av anoderestene. Disse analysebevisene ble oversendt Norscrap 23. april 2014, og viser et innhold av benzo(a)pyren opp til 680 mg/kg. Omregnet til prosent tilsvarer dette 0,068 %. Kun én av 8 prøver hadde et innhold av benzo(a)pyren som var lavere enn grenseverdien på 0,01 % gitt i avfallsforskriften. Miljødirektoratet står derfor fast ved at anoderestene må anses som farlig avfall. Norscrap bekrefter i brevet at anoderestene vil bli levert til godkjent mottak innen fristen 1. oktober Vedrørende spørsmålet om kryolitten er å regne som avfall eller som et biprodukt, viser Norscrap til EUs rammedirektiv for avfall, hvor det i artikkel 5 er oppstilt som kriterie for om noe kan regnes som et biprodukt at "further use of the substance or object is certain". Norscrap mener kriteriet skal tolkes i tråd med rammedirektivets formål, som blant annet er å verne miljøet. Norscrap viser til informasjon om kryolitt på Wikipedia, der det fremkommer at kryolitt i naturlig form er en begrenset ressurs. De argumenterer med at deponering av massene derfor vil ha en betydelig miljøkonsekvens. Etter det Miljødirektoratet kjenner til benyttes ikke lenger naturlig kryolitt i aluminiumsproduksjon, men det benyttes isteden natriumaluminiumfluorid generert fra elektrolyseprosessen. Miljødirektoratet påpeker at kryolitten det her er snakk om ofte blir referert til som ACM-bad. Den er av en kvalitet som kun kan benyttes som dekkmateriale, men ikke kan brukes til oppstartsmateriale. ACM-bad er noe som, på sikt, netto genereres i elektrolyseprosessen, og mesteparten brukes tilbake i prosessen. Alle aluminiumsverk har et visst lager av kryolitt som fungerer som en buffer. Siden det normalt vil være en netto produksjon av kryolitt over tid, vil det 2

3 være nødvendig å levere noe som avfall fra tid til annen for at ikke lageret skal bli uforholdsmessig stort. Mens overflødige løsøregjenstander og stoffer fra produksjon regnes som avfall, er det uttrykkelig sagt i forarbeidene til forurensningsloven at biprodukter, som produsenten selv utnytter eller avhender til andre, ikke anses som avfall. Da forurensningsloven ble utformet, påpekte Miljøverndepartementet at "Det kan oppstå grensetilfeller hvor det kan være tvilsomt om en står overfor et biprodukt eller produksjonsavfall." Departementet ga uttrykk for at slike grensetilfeller må løses i praksis. I dag gir rammedirektivet om avfall artikkel 5 anvisning på hvordan grensen mellom avfall og biprodukter skal trekkes. Bestemmelsen lister opp fire betingelser som må være oppfylt dersom et stoff eller en gjenstand anses som et biprodukt. Betingelsene er i hovedsak basert på eldre rettspraksis fra EF-domstolen, og representerer dermed en kodifisering av gjeldende rett. Betingelsene er nedfelt i artikkel 5 (1). Den første betingelsen som artikkel 5 oppstiller er at videre utnyttelse må være "sikkert". Eksempler på forhold som kan peke i retning av at det er "sikkert" at et materiale vil bli utnyttet er at produsenten har inngått kontrakter om å overdra materialet til en etterfølgende bruker, at det eksisterer et solid marked for materialet eller at materialet oppfyller de samme spesifikasjonene som andre produkter på markedet. Hvis et materiale lagres på ubestemt tid viser det at det ikke er "sikkert" at det vil bli utnyttet. I slike tilfeller vil det være en risiko for at materialet ender som avfall. Spørsmålet om kryolitten er å regne som avfall eller biprodukt har vært sentralt i saken. Kryolitten har blitt generert i prosessen hos Hydro, men det har vært snakk om relativt små mengder underveis i produksjonen, som enten har kunnet blitt brukt tilbake i prosessen, solgt eller levert som farlig avfall. I mesteparten av perioden hvor Hydro hadde full drift i aluminiumsproduksjonen, og som følge av dette jevnlig hadde behov for å bruke noe av kryolitten som ble generert tilbake i sin egen produksjon, utgjorde kryolitten et biprodukt. Dette var fordi det var relativt sikkert at denne enten ville bli brukt inn i produksjonen eller solgt til andre som trengte den. Fra det ble bestemt at Hydro sitt anlegg skulle legges ned, kan det imidlertid ikke lengre sies at kryolitten oppfylte kravene til biprodukt. Fra dette tidspunktet var det stadig mindre sannsynlig at eventuell kryolitt som ble generert ville bli benyttet i virksomhetens egen produksjon, og mengdene kryolitt som bygde seg opp ble stadig større enn tidligere. Ved tidspunktet for nedleggelsen og saneringen av Hydro sitt anlegg var mengden kryolitt så stor at det var vanskelig å få solgt den, og det at kryolitten etter flere år fortsatt ikke er solgt viser at det begrensede markedet gjorde det svært usikkert om kryolitten ville bli brukt videre. Miljødirektoratet mener derfor at vilkåret i rammedirektivet om at det må være sikkert at stoffet brukes videre, ikke lengre var oppfylt allerede før virksomheten til Hydro ble stanset. 3

4 Miljødirektoratet viser videre til at Norscrap, siden tilsynet ble gjennomført, har hatt muligheten til å dokumentere for oss at kryolitten har et marked, men at virksomheten ikke har gjort dette tilfredsstillende. Norscrap sine svar (i epost 23. juni 2014 og 29. juli 2014) demonstrerer heller at det for tiden ikke lar seg gjøre å selge kryolitten, og at mulig fremtidig salg av kryolitten er usikkert. Miljødirektoratet vurderer derfor fortsatt at kryolitten er å anse som farlig avfall. Det å deponere kryolitten hos godkjent aktør anses som et mindre miljømessig problem enn risikoen forbundet med at Norscrap fortsetter å lagre den på ubestemt tid. Vi bekrefter å ha mottatt bilder med beskrivende tekst av oppdatert lagring av kryolitt og anoderester. Norscrap kommenterer at de mener Miljødirektoratet er særlig strenge med Norscrap ettersom det lagres saltkaker på naboøya. Miljødirektoratet påpeker at saltkakene ikke har det samme kjemiske innholdet og sammensetningen som kryolitten. Videre er deponering av nytt saltslagg ikke lenger tillatt. Vedrørende brudd på storulykkeforskriften utdyper vi følgende: Kryolitten er faremerket giftig og med risikosetningen R51/53. Storulykkeforskriften 2 bestemmer at forskriften gjelder for enhver landbasert virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene angitt i vedlegg I del 1 kolonne 2 og del 2 kolonne 2. Bestemmelsene i forskriftens 9, 11 og 12 gjelder bare for virksomheter hvor farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene i vedlegg I del 1 kolonne 3 og del 2 kolonne 3. I henhold til storulykkeforskriften 2, vedlegg I, del 2, punkt 2 og punkt 9 ii) gjelder forskriften for alle virksomheter der det forekommer 50 tonn eller mer av et stoff som er faremerket giftig og 200 tonn eller mer av stoff som er merket med koden R51/53. I tillegg gjelder bestemmelsene i 9, 11 og 12 dersom mengden er henholdsvis 200 og 500 tonn. Forskriften gjelder derfor for Norscrap, som har lagret 4000 tonn av stoffet. Miljødirektoratet anser, som tidligere påpekt, at omfanget av bruddet er alvorlig. Konklusjon Miljødirektoratet fastholder at anoderestene og kryolitten er å regne som farlig avfall. Norscrap har ikke tillatelse til å håndtere farlig avfall etter avfallsforskriften Avfallet må derfor leveres til godkjent mottak. Vedtak om tvangsmulkt for levering av farlig avfall Miljødirektoratet fatter med dette vedtak om tvangsmulkt for å sikre at farlig avfall leveres til godkjent mottak. Tvangsmulkten påløper dersom Miljødirektoratet ikke har mottatt en bekreftelse med dokumentasjon innen 15. oktober 2014 på at alt farlig avfall som er lagret hos Norscrap Karmøy AS, både anodeavfallet og kryolittavfallet, er levert til godkjent mottak. Dokumentasjonen må være 4

5 i form av deklarasjonsskjema signert av aktør. Fristen knyttet til tvangsmulkten var i varslet av 27. juni 2014 satt til 1. oktober, men denne er i vedtaket flyttet til 15. oktober fordi ferieavvikling har gjort at saksbehandlingen har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Tvangsmulkten vil være et engangsbeløp på kr ,- som knytter seg til anodeavfallet, og et engangsbeløp på kr ,- som knytter seg til kryolittavfallet. Vedtaket om tvangsmulkt er gitt med hjemmel i forurensningsloven 73. Dersom det viser seg umulig å gjennomføre det pålagte tiltak innen utløpet av den frist som er satt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før fristen utløper. Pålegg om ytterligere opplysninger Da det har fremkommet ny informasjon i saken i etterkant av at inspeksjonsrapporten anser vi at det er behov for ytterligere opplysninger i oppfølgingen av tilsynet. Med hjemmel i forurensningsloven 49 pålegger Miljødirektoratet Norscrap Karmøy AS å sende Miljødirektoratet følgende opplysninger innen 1. september 2014: Miljødirektoratet har sett flere eksempler på at Norscrap har mottatt kryolitt og/eller anoderester fra andre virksomheter enn Hydro Karmøy. Vi ber om en fullstendig oversikt over alle mottak av kryolitt eller anoderester gjort av Norscrap Karmøy AS etter 2009, fra alle eksterne virksomheter Oversikt over når mengdene avfall som nå lagres av Norscrap på Storøy ble overført dit. Dette skal inkludere type avfall, mengder og dato for leveransene, samt hvor de ble plassert. Dokumentasjon på viderelevering av følgende avfallsfraksjoner til godkjent mottak fra Norscrap eller andre virksomheter som opererte på Norscrap sine vegne i forbindelse med rivingsprosjektet ved Hydro Aluminium AS. Dokumentasjonen skal som minimum inkludere avfallsbeskrivelse og klassifisering, dato, mengde, pris og mottaker. o Bad ACM o Silisiumkarbid o Anodekull o Tunellmasse, lettere forurenset masse o 7156 Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK (skumisolasjon) o 7211 PCB-holdige isolerglassruter o 7155 Avfall med bromerte flammehemmere o Bly Vedtak om tvangsmulkt for pålegg om ytterligere opplysninger Dersom Miljødirektoratet ikke har mottatt en skriftlig tilbakemelding med dokumentasjon innen 1. september 2014 i tråd med pålegg om ytterligere opplysninger påløper en tvangsmulkt på kr ,-. 5

6 Tvangsmulktens størrelse er et engangsbeløp på kr ,-. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 og kan inndrives umiddelbart av Statens innkrevingssentral. Vedtaket om tvangsmulkt er gitt med hjemmel i forurensningsloven 73. Dersom det viser seg umulig å gjennomføre pålagte tiltak innen utløpet av den frist som er satt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før fristen utløper. Klageadgang Dere har rett til å klage på vedtak om tvangsmulkt knyttet til levering av farlig avfall, pålegget om opplysninger og vedtaket om tvangsmulkt knyttet til pålegget om opplysninger. Klagefristen på vedtakene om tvangsmulkt er tre uker fra dere mottar dette brevet, jf. forvaltningsloven 29, og klagefristen på pålegget om opplysninger er 3 dager fra dere mottar brevet, jf. forvaltningsloven 14.. En klage bør begrunnes og skal sendes Miljødirektoratet. Klage på pålegg om opplysninger kan fremsettes både skriftlig og muntlig. Hilsen Miljødirektoratet Einar Knutsen seksjonsleder Thor Jostein Dahlstrøm senioringeniør Kopi av rapporten sendes til: Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen Karmøy kommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 6