Å studere samfunnet. Hva er sant? UTFORSK

Transkript

1 Dette innledningskapitlet handler om hvordan forskere går fram når de studerer samfunnet. Det dreier seg om hvor viktig det er å velge metoder som kan gi rimelig sikre svar, og ikke slå seg til ro med hvordan ting ser ut på overflaten. Du vil også lære om hvordan du selv kan forske på samfunnet rundt deg, og benytte data og kilder til å skaffe deg ny kunnskap. UTFORSK Hva er sant? I en opphetet fjernsynsdebatt om norsk innvandringspolitikk for noen år siden ble seerne oppfordret til å ringe inn og svare ja eller nei på spørsmålet «Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?» Nesten 90 prosent av de rundt personene som ringte, svarte ja, et resultat som tydet på at folk var svært skeptiske til den norske innvandringspolitikken. Men da meningsmålingsselskapet Opinion dagen etter stilte nøyaktig samme spørsmål til et landsomfattende utvalg på 600 personer, ble resultatet et helt annet. Nå var det plutselig bare 16 prosent som mente at flyktninger fra fjerne land burde stenges ute. Hva hadde skjedd? Hadde folk flest skiftet mening over natten, eller var 7

2 den store forskjellen bare et bevis på at vi ikke kan stole på statistikk og menings - målinger? Vi kan trygt gå ut fra at det norske folk ikke plutselig var dramatisk mer positive til å ta imot flyktninger fra fremmede land. Holdninger endres, men aldri i et slikt omfang og så raskt. En av de to målingene, eller kanskje begge to, må derfor gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Hva skal vi stole på? I utgangspunktet er det kanskje rimelig å tenke seg at det er resultatet fra fjernsynsdebatten som er riktigst. Svarene fra innringere må da være mer pålitelige enn svar ene fra de 600 som ble kontaktet av Opinion. Jo flere vi spør, desto sikrere må da resultatene bli. Dette er fornuftig tenkt. Men det er ikke bare tallet på spurte som betyr noe. Enda viktigere er det hvordan disse personene er valgt ut. Når et meningsmålingsselskap gjennomfører en undersøkelse, passer det på å spørre et utvalg av personer som så langt som mulig skal gi et speilbilde av befolkningen. Dette betyr at gruppen som blir spurt, har omtrent like store andeler av for eksempel kvinner, skoleelever eller pensjonister som det er i befolkningen. Dette oppnås enklest ved å velge ut personer så tilfeldig som mulig, for eksempel ved å trekke ut tilfeldige telefonnummer. Da blir de spurte en slags miniatyrutgave av den norske befolkningen. Et slikt representativt utvalg av en viss størrelse vil normalt kunne gi rimelig presis kunnskap om den befolkningen det er trukket fra. De innringerne fra fjernsynsdebatten, derimot, er ikke et representativt utvalg av den norske befolkningen. For det første dreide det seg bare om personer som så debatten. For det andre var ikke innringerne tilfeldig valgt. De som ringte, hadde selv tatt initiativet til å delta i undersøkelsen. Trolig vil det være de som har de sterkeste meningene, eller som har latt seg engasjere og kanskje provosere mest av den debatten de ser på, som gidder å ringe inn og svare ja eller nei. For det tredje er det ingen sperre mot å ringe flere ganger. Som i andre fjernsynsavstemninger kan de som har interesse av å påvirke resultatet, ringe så mange ganger de har lyst eller råd til. Det er derfor liten tvil om at meningsmålingsinstituttets undersøkelse gir den mest nøyaktige beskrivelsen av det norske folks syn på innvandringspolitikken. Fjernsynsmålingen forteller bare om holdningene til de personene som deltok i undersøkelsen. Den kan ikke legges til grunn for å si noe om hva befolkningen mener. Likevel skjer det ofte at resultater fra slike målinger blir brukt som uttrykk for folkemeningen og som argument er i politiske diskusjoner. Eksemplet viser at det ikke er enkelt å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnsforhold, og at ulike måter å samle informasjon på kan gi svært ulike resultater. Det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå samfunnet, eller at alle påstander om ulike samfunnsforhold er feil eller tvilsomme. Eksemplet viser heller at noen metoder gir sikrere kunnskap enn andre, og at det er viktig ikke uten videre å godta alle påstander som sannheter eller fakta. Metoder for å studere samfunnet Vi lever alle midt i samfunnet og mottar en flom av informasjon og sanseinntrykk fra omgivelsene. Vi observerer hva som skjer rundt oss der vi bor og på reiser, vi kommuniserer med venner og ukjente, vi leser aviser, ser på fjernsyn og bruker Internett og sosiale medi er. Vi forsøker også å filtrere, systematisere og tolke denne informasjonen for å forstå hva som foregår rundt oss, og gjøre oss opp våre egne meninger. Derfor er vi alle en slags samfunnsforskere. Vi samler data, analyserer og konkluderer. Det er likevel en viktig forskjell mellom den måten du selv lærer om samfunnet rundt 8

3 deg på, og de metodene som samfunnsforskerne benytter. I det daglige vil du sjelden tenke over hvordan du går fram for å forstå hva som foregår. Du vurderer sjelden om du har samlet nok informasjon for å kunne trekke en konklusjon, eller om den informasjonen du har, er til å stole på. Om du oppfør er deg som de fleste andre, hører du ofte også mest på dem som roper høyest, og tar deg ikke tid til å sjekke om det de sier eller skriver, holder mål. Kanskje har du også allerede gjort deg opp en mening slik at du bevisst eller ubevisst ser bort fra informasjon som bryter med den. De metodene du bruker i det daglige, er med andre ord litt tilfeldige og kanskje også subjektive, det vil si at de gir uttrykk for din personlige mening og er valgt for å gi det resultatet som du ønsker deg. Samfunnsforskernes metoder er langt mer systematiske og har disse kjennetegnene: Systematisk observasjon. Forskerne observerer samfunnet ved å samle data som, så langt det er mulig, både er representative og til å stole på. Etterprøvbarhet. Forskerne velger metoder som gjør det mulig for andre å teste de konklusjonene de har kommet fram til, for eksempel ved å undersøke om nye data gir de samme resultatene. Objektivitet. Forskerne velger metoder som, så langt det er mulig, er objektive, det vil si metoder som like gjerne kan avkrefte som bekrefte de synspunktene de selv måtte ha om det fenomenet de studerer. Det er svært alvorlig dersom forskere lar seg friste til å holde tilbake funn i sin forskning eller påvirke resultatene. Når du er forsker Selv om forskernes metoder er forskjellige fra dem du selv vanligvis bruker når du lærer om samfunnet, kan de likevel være nyttige å ta med seg, for eksempel når du som elev i samfunnsfag skal gjennomføre en undersøkelse eller samle informasjon og kilder for besvare en oppgave. Med vanlige ord handler dette om å: finne riktig, relevant og pålitelig informasjon, være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og hvilke kilder og data du har brukt, ikke være skråsikker på at du vet hvordan ting henger sammen, før du har undersøkt det grundig. Vær nøye med å skille mellom dine egne subjektive synspunkter og de faktiske eller objektive resultatene fra undersøkelsen. Samfunnsfag handler like mye om å stille interessante spørsmål som å være skråsikker på svaret. Det er evnen til ikke å slå seg til ro med hvordan ting ser ut på overflaten, som er nøkkelen. To stikkord er sentrale når du selv skal forske: nysgjerrighet og kildekritikk. Nysgjerrighet Det er nysgjerrigheten og lysten til å finne ut hvordan tingene egentlig henger sammen, som bringer forskningen framover. Kanskje har du lurt på hvorfor noen blir kriminelle, mens andre er lovlydige? Og hvorfor er det fortsatt slik at menn tjener mer enn kvinner selv om likestillingen ellers har kommet langt i det norske samfunnet? Et annet spørsmål du kanskje har lurt på, er hvorfor noen ungdommer er politisk aktive mens andre ikke engang bruker stemmeretten? Og hva er den egentlige grunnen til at noen land er rike, mens befolkningen i andre land lever i den største fattigdom? Alt dette er eksempler på viktige spørsmål som vil bli diskutert i denne boka. I utgangspunktet er alle spørsmål du lurer på, fornuftige spørsmål, men samfunnsforskerne formulerer gjerne spørsmålene på en slik måte at det er mulig å finne svar ved å samle inn data eller undersøke forholdene nærmere. 9

4 De utformer en problemstilling, det vi si spørsmål som forsk ningsprosessen kan gi svar på. Det kan for eksempel bety at du må defin ere hva du mener med ulike ord eller formuler inger. Dersom du for eksempel skal finne ut hva som øker sjansene for at noen blir kriminell, må du presisere hva du legger i begrepet «kriminell». Kildekritikk I arbeidet med å finne et svar på de spørsmålene du stiller deg, er det viktig å være kritisk. En påstand blir ikke sann fordi den står på trykk eller blir nevnt i mediene. Det er derfor viktig å vurdere de kildene du benytter, og forsøke å vurdere om du kan stole på det som sies. Her er tre tommelfingerregler: Bygger påstanden i kilden på fakta som du eller andre kan etterprøve, eller handler det om synsing og subjektive meninger? Med andre ord, hvilke metoder og data er blitt benyttet for å komme fram til de konklusjonene som kilden formidler? Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke deg som leser på en spesiell måte? Er kilden for eksempel et forsøk på å formidle bestemte politiske synspunkter? Eller er den kanskje et uttrykk for meningene til en bestemt samfunnsgruppe? Dette handler med andre ord om å finne ut hvem som har utarbeidet kilden, og hva de eventuelt ønsker å oppnå. Finnes det andre kilder som omhandler det samme forholdet, men som kanskje har kommet til andre konklusjoner? Det er alltid en god regel å benytte flere kilder og forsøke å få belyst en sak fra så mange sider som mulig. I samfunnsfagene er det også helt greit å ikke ende opp med et bestemt og kategorisk svar på de spørsmålene du stiller deg. Samfunnet er komplekst, og ofte kommer også forskerne til ulike konklusjoner. De er selv kritiske til sine funn og gjennomfører gjerne nye undersøkelser for å bli sikrere. Dette er forskningens vesen å stille nye spørsmål og gjennomføre nye undersøkelser. Samfunnsforskernes verktøykasse Samfunnsforskerne benytter altså en rekke ulike metoder for å observere samfunnsforhold og tolke hva de ser. Her er noen eksempler: Spørreundersøkelser: Her benyttes spørreskjema med faste spørsmål og gjerne også svaralternativer som de spurte kan velge mellom. Skjemaene sendes som regel til flere hundre personer, men det er sjelden bare dem man spør, forskeren ønsker kunnskap om. Som nevnt tidligere, er de spurte valgt ut på en slik måte at de kan gi rimelig sikker kunnskap om den gruppen de representerer, for eksempel den norske befolkning over 16 10

5 år. Mye av den kunnskapen som blir presentert i denne boka, er basert på slike data. Intervjuer: Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om hva mennesker tenker og mener. I stedet for å sende et spørreskjema kan de da gjennomføre et intervju hvor de spurte får muligheter til å fortelle og utdype med sine egne ord. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene man snakker med. Men fordi dette er en tidkrevende metode, vil forskeren sjelden ha muligheter til å intervjue mer enn noen få personer. Metoden er derfor lite egnet hvis man ønsker kunnskap om større befolkningsgrupper. Deltakende observasjon: Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser. De oppholder seg derfor sammen med de menneskene som de studer er, og deltar i det de gjør. Metoden er blitt benyttet til å skaffe seg kunnskap om fremmede kulturer, men også til å forstå hva som foregår i mer kjente omgivelser, for eksempel på en arbeidsplass, i et ungdomsmiljø eller liknende. Det forekommer også tilfeller av skjult observasjon. Det vil si at forskeren selv ikke deltar i gjøremålene til dem han eller hun studerer, men observerer dem fra sidelinjen. Eksperimenter: Det hender også at samfunnsforskere gjør eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. Det gjeld er for eksempel en gruppe forskere ved Norges Handelshøyskole som er opptatt av hvordan synet på hva som er en rettferdig lønn, utvikler seg i ungdomsårene. Forskerne har invitert flere hundre skoleelever til å delta i et sosialt eksperiment hvor de får en arbeidsoppgave som de blir betalt for. Elevene arbeider i par, og etter at de har fått utbetalt lønna, blir de bedt om komme fram til en fordeling av pengene seg imellom. Du kan lese mer om hva forskerne fant, i kapittel 12. Tall og statistikk: Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt, tallet på anmeldte lovbrudd i en by eller hvor mange barn som dør i et land før de har fylt ett år. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Når FN i flere år har utpekt Norge som verdens beste land å bo i, er ikke dette basert på synsing. Rangeringen er gjort på grunnlag av målbare data. Hvordan forskerne har gått fram når de har rangert landene, kan du lese mer om i kapittel 19. Ta verktøyene i bruk Tenk deg at du selv får i oppgave å finne ut mer om forskjellene mellom gutters og jenters yrkesvalg og karriereplaner. Kunne du brukt noen av redskapene i denne verktøykassen? Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din sikter seg inn mot, og kanskje også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket. Du kan også benytte intervjuer, hvor du vil få muligheten til å grave litt dypere i noen medelevers begrunnelser. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke, for eksempel om det er lønn som betyr mest, eller kanskje andre forhold som arbeidstid og arbeidsmiljø, eller hvor spennende og utfordrende arbeidsoppgavene er. Om du velger deltakende observasjon som metode, gjennomfører du ikke en synlig under søkelse, men lytter til hvordan medelever eller andre uttrykker seg når de snakker sammen om framtiden og hvilke jobber de ønsker seg. Du kan gjerne delta i samtalene selv, men ikke forsøke å påvirke de andre i en eller annen retning. Det sier seg 11

6 selv at dette er en metode som krever mye tålmodighet, og den passer derfor kanskje ikke så godt til ditt prosjekt. Du kan også benytte tall og statistikk for å finne ut mer om ungdommers yrkesvalg. Siden valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet, kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din. På nettstedet til Statistisk sentralbyrå (SSB) vil du finne tilsvarende tall for hele landet, og også tall for hvor stor andel av for eksempel ingeniørene eller sykepleierne i Norge som er kvinner. Kan du også gjøre eksperimenter for å finne ut mer om hva som bestemmer ungdoms yrkesvalg og yrkesmuligheter? Ja, det er mulig, selv om slike eksperimenter ofte kan være vanskelige å gjennomføre. Et enkelt eksperiment som du og dine medelever kan gjøre, handler om i hvor stor grad vi er styrt av fordommer om hvilke kjønn som passer best til ulike jobber: Finn en jobbannonse for et yrke hvor flertallet av arbeidstakerne er jenter, for eksemp el førskolelærer eller sykepleier. Sett deretter opp to eller flere søknader på denne jobben, der du beskriver utdanningsbakgrunn, kvalifikasjoner og interesser til fiktive søkere. Lag to kopier av hver søknad. Kopiene må være helt like bortsatt fra at du på den ene skriver under med et jentenavn og på den andre med et guttenavn. Finn deretter noen forsøkspersoner som ikke kjenner eksperimentet, og som bare får vite at de skal få prøve seg i rollen som arbeidsgiver og velge ut hvem som skal ansettes. Forsøkspersonene deles i grupper som får ulike kombi nasjoner av de fiktive jobbsøknadene til behandling. Når ansettelsene er gjort, analyserer dere resultatene for å se om søkere med jentenavn er blitt foretrukket oftere enn søkere med guttenavn. Avslutt gjerne eksperi mentet med en samtale med arbeidsgivergruppene for å høre begrunnelsene for at de valgte den ene eller andre søkeren. Det samme eksperimentet kan gjennomføres på et typisk «gutteyrke», for eksempel bilmekaniker eller flykaptein. Utforsk I mange av kapitlene i denne boka vil du finne rammer med tittelen «Utforsk». Her vil du kunne lese mer om interessante resultater fra samfunnsforskernes arbeid og om de metod ene de benytter. Du vil også lære mer om hvordan du selv kan gå fram for å finne ut hvordan samfunnet henger sammen, ved bruk av kilder og data som du selv samler inn. Rammene er merket slik: UTFORSK 12