EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSLINJER LVKS INNSPILL TIL VARSLET HØRING

Transkript

1 Finansdepartementet Deres ref: Vår ref: Oslo, 14. mars 2017 EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSLINJER LVKS INNSPILL TIL VARSLET HØRING Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) viser til Finansdepartementets varsel i Prop. 1 LS ( ) punkt 23 om at «Departementet vil sende på høring et forslag om å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer anses som del av kraftanlegget de betjener». Departementets varsel kommer i etterkant av Høyesteretts dom i SKS-saken (Rt ) som fastslår at nettanlegg, herunder produksjonslinjer, ikke kan anses som del av kraftanlegget ved eiendomsskattetaksering. Energi Norge støtter departementets varsel om endrede regler i brev 18. januar 2017, der organisasjonen vedlegger en betenkning fra Advokatfirmaet Thommessen. Energi Norge var partshjelper for SKS Produksjon AS i ovennevnte høyesterettssak. Partene ble som kjent ikke hørt i sin argumentasjon for Høyesterett. Thommessen representerte partene. LVK mener dagens klare grensesnitt bør beholdes og kan ikke se det er behov for lovendring. Grensesnittet er enkelt å praktisere for kraftanleggseierne, kommunale takstnemnder og Sentralskattekontoret for storbedrifter, og er uavhengig hvordan kraftanleggseierne innretter seg. Et endret grensesnitt vil dessuten gi stor usikkerhet og åpne for nye tvister. Advokatfirmaet Lund & Co har vurdert departementets varslede høring og Energi Norges foreløpige innspill i vurdering 9. mars 2017, se vedlegg. Lund & Cos konklusjon inntas her: «Dagens regler er basert på et presist grensesnitt uten skjønnsmessige vurderinger, som anses å være helt nødvendig siden nettanlegg verdsettes etter substansverdi og kraftanlegg etter avkastningsverdi. Vår konklusjon er videre basert på at departementets og bransjens argumenter for å endre reglene etter vår oppfatning er lite treffende: SKS-saken har ikke medført økt skattebelastning av vannkraftproduksjon. Objektivitetsprinsippet innebærer at nettanleggenes verdi i seg selv er avgjørende for eiendomsskatteverdsettelsen, og ikke produsentenes konkrete bruk. Kraftprodusentenes fradragsmulighet i skatteloven 18-5 tredje ledd, jf tredje ledd bokstav a) nr. 1 er ikke endret etter SKS-saken _p909_b_fin_eiendomsskatt_produksjonsnett_kraftanlegg_lvk Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

2 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 2 Det foreligger ingen dobbeltbeskatning.» LVK utdyper gjerne sine synspunkter i et møte med departementet. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder to@lvk.no _p909_b_fin_eiendomsskatt_produksjonsnett_kraftanlegg_lvk

3 Vedlegg Ansvarlig advokat: Silje Aga Rogan Notat Til: LVK Fra: Advokatfirmaet Lund & Co v/advokat Silja Aga Rogan Dato: 9. mars 2017 Sak: LVK P 909 Varslet høring om eiendomsskatt på produksjonslinjer 1. Innledning Finansdepartementet varsler i Prop. 1 LS ( ) punkt 23 høring om forslag til «å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer anses som del av kraftanlegget de betjener». Varselet kommer i etterkant av Høyesteretts dom i SKS-saken, Rt Høyesterett konkluderte med at produksjonslinjer ikke er å anse som en del av kraftanlegg, men selvstendige eiendomsskatteobjekt. Energi Norge, som var partshjelper for SKS Produksjon AS («SKS»), har i brev til Finansdepartementet 18. januar 2017 spilt inn forslag til lovendring basert på et notat av Advokatfirmaet Thommessen datert 17. januar Thommessens argumentasjon i notatet sammenfaller i alt det vesentlige med hva som ble anført for Høyesterett fra SKS og Energi Norge. Thommesen uttaler at dommen indikerer at «Høyesterett ikke fult ut har forstått» hensynet bak gjeldende regler og at «SKS-saken bygger [ ] på uriktige økonomiske og rettslige vurderinger». Slike karakteristikker er det ikke grunnlag for. Det er i realiteten svært gode grunner for resultatet i SKS-dommen, både ut fra gjeldende rett (de lege lata) og ut i fra hvordan reglene bør være (de lege ferenda). Nedenfor vil Lund & Co kommentere proposisjonen, Energi Norges innspill og redegjøre for hvorfor regelverket ikke bør endres. 2. SKS-dommen innebærer ingen skatteskjerpelse Finansdepartementets legger i proposisjonen til grunn at SKS-dommen innebærer økt skatt og skriver: «Departementet legger videre vekt på at økt skatt på kraftanlegg gjennom særskilt skattlegging av produksjonslinjer er uheldig.» Thommessen har også uttalt at «SKS-saken innebar en endring av [ ] rettstilstanden» og «en endring sammenlignet med slik reglene ble oppfattet og praktisert av kommunene og kraftselskapene». Det er ikke riktig at SKS-dommen innebærer en endring av rettstilstanden eller økt skatt. Grensesnittet mellom nettanlegg og kraftanlegg har vært det samme i alle fall siden midten av 1960-tallet, trolig Kundenr -«ProjectId» - / ååmmdd_n_til_tema_fra Advokatfirmaet Lund & Co DA MNA Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr : Bankgiro:

4 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 2 av 8 enda lengre tilbake i tid. Dette fremgår klart dersom man leser SKS-dommen avsnitt (54) og (60-64). Høyesterett legger til grunn at grensesnittet mellom kraftanlegg og nettanlegg har blitt videreført fra Rundskriv 400 fra 1965, i kraftskattereformen i 1997 og i dagens skattelov fra Høyesterett skriver videre i avsnitt (66): «Det følger av drøftelsen så langt at begrepet kraftanlegg i 18-5 jf ut fra alminnelige tolkningsprinsipper ikke omfatter produksjonslinjer. Dette var også utgangspunktet for Rødseth-utvalget, jf. NOU 1992:34 side 71 der det uttales at linjenett og transformatorer takseres normalt for seg på grunnlag av teknisk verdi. Dette er videreført i rettspraksis, jf. blant annet Rt (Statnett) som riktignok gjelder sentralnettet. Det er imidlertid på bakgrunn av min gjennomgang ingen holdepunkter for at produksjonslinjer kommer i noen annen stilling.» Påstanden Thommesen fremsetter om endring av takstpraksis eller rettsoppfatning ble ikke dokumentert for Høyesterett. Den er heller ikke dokumentert i notatene til departementet 17. januar 2017 og 27. januar Etter vårt syn er det heller ikke riktig at SKS-saken har medført endret praksis i kommunene. Kommunene har, slik det fremgår av Høyesteretts dom, ikke skilt mellom ulike typer nettanlegg tidligere. Den energirettslige klassifiseringen av nettanlegg har, så vidt Lund & Co kjenner til, ikke vært et tema i eiendomsskattesammenheng før KVO anførte det i forvaltningssaken som ledet til Frostating lagmannsrett dom 1. november 2011 (KVO-dommen, LF ). 3. Gjeldende rett innebærer et klart grensesnitt og en praktisk regel Dagens grensesnitt mellom kraftanlegg og nettanlegg trekkes ved transformatoren som oppstilles i eller ved kraftverket for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere. Se særlig SKS-dommen avsnitt (61) og (71). Driftsmidlene før opptransformering til overføringsspenning er en del av kraftanlegget og eiendomsbeskattes i medhold av eiendomsskatteloven (esktl.) 8B-1 flg., mens etter opptransformering er driftsmidlene ansett som nettanlegg som takseres etter de alminnelige reglene i esktl., jf. 8 A-2. Dette grensesnittet er lett identifiserbart i ethvert normalt kraftanlegg og gir en praktisk og enkel regel. Eiendomsskatteutskriving er masseforvaltning og det er derfor behov for klare regler. Dette er fremhevet av Høyesterett i avsnitt (83) i SKS-dommen. Finansdepartementet uttalte dessuten selv under forberedelsen av kraftskattereformen at det måtte legges vekt på «at forslaget skal være bygget på klart definerte størrelser som i minst mulig grad gir rom for skjønn», jf. Ot.prp.nr.23 ( ) punkt Dette formålet oppnås enklest ved å opprettholde gjeldende rett. 1 Thommessen belegger riktignok påstanden med én enkeltsåtende uttalelse fra overtakstnemnda i Tynset kommune fra Uttalelsen var et resultat av skattyterens anførsler og uriktig informasjon fra Skattedirektoratet. En slik enkeltstående uttalelse sier ikke noe om den generelle oppfatningen eller praksisen hos kommunene. Uttalelsen gjelder dessuten nettanleggene til KVO omhandlet i KVO-dommen (LF ). Realiteten er at KVO-nettet, tross uttalelsen i overtakstnemnda, har vært verdsatt og skattlagt separat sammenhengende siden begynnelsen 1990-tallet og trolig før den tid også, hvilket Thommessen er kjent med da de representerte partshjelperen Energi Norge i den såkalte KVO-saken i lagmannsretten. Eksemplet Thommessen bruker på kommunal praksis er følgelig direkte misvisende. Faktum i KVO-saken er utfyllende beskrevet i Sør- Trøndelag tingretts dom 8. oktober 2010, se TSTRO

5 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 3 av 8 Departementet uttaler at det har flere tvister om adgangen til å skattlegge produksjonsrelaterte nett, og etterlater et inntrykk av et behov for en rettsavklaring. Thommessen argumenterer også for at det er behov for rettsavklaring. Realiteten er at det har vært gjennomført to rettsaker om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett, KVO-saken og SKS-saken. Kommunene har i begge tilfeller vunnet i alle instanser uten dissenser, og domstolen har ikke gitt uttrykk for at den har vært i tvil om resultatet. Høyesterett uttaler i SKS-saken (67): «Ut fra det resonnement jeg allerede har gjort rede for, og som etter min oppfatning ikke volder særlig tvil, er det i utgangspunktet vanskelig å finne plass for en fortsatt diskusjon av tolkningsspørsmålet.» I tillegg til de to ovennevnte sakene, anla kraftprodusenter søksmål i en rekke kommuner mens SKSsaken verserte. Disse rettssakene ble stanset i påvente av SKS-saken og ble fremholdt som argumenter for at SKS anke måtte tillates fremmet for Høyesterett. Etter Høyesteretts dom, er samtlige av disse sakene etter hva Lund & Co kjenner til trukket eller forlikt. 2 De øvrige søksmålene fremstår snarere som et ledd i en legalstrategi, enn som et utslag av et reelt behov for avklaring. At alle disse søksmålene er trukket eller forlikt etter SKS-dommen, viser nettopp at SKS-dommen har gitt nødvendig rettsavklaring. Endres regelverket på nytt, vil det trolig gi opphav til nye tolkningsspørsmål og nye tvister. Thommessen argumenterer for at det fremdeles er behov for avklaring hva gjelder nettanlegg som frakter kraft til lukehus, pumpestasjoner og reguleringsanlegg for øvrig. Så vidt Lund & Co kjenner til, er det heller ikke noen pågående rettssaker om slike nettanlegg. Thommessen overdriver etter vårt syn betydningen av denne problemstillingen. Lund & Co finner uansett grunn til å påpeke at slike nettanlegg ofte har flere funksjoner. Det er vanlig at kraftlinjer som går tilbake til reguleringsanleggene også betjener noe forsyning, som for eksempel hyttefelt, radiosendere, hele bygder eller andre enkeltsluttbrukere etc. Variasjonen i hvordan slike nettanlegg er bygget ut og hvilken funksjon de har er stor. Alle nettanlegg er underlagt tilknytningsplikten i energiloven 3-3 eller 3-4. Funksjonen til det enkelte nettanlegg vil følgelig også kunne endre seg over tid. Å avgrense den typen nettanlegg Thommessen omtaler mot nettanlegg for øvrig, kan med andre ord by på betydelige utfordringer. Lund & Co er ikke enig i at en særregel for denne typen nett, som ikke har noen klar avgrensning eller definisjon, vil være en forbedring av regelverket. Tvert imot åpner Thommessen for å innføre en ny regel som kompliserer regelverket, åpner for skjønnsmessige konkrete vurderinger og for nye tvister. 4. Det varslede lovforslaget er uegnet for eiendomsskatteformål 4.1 «Produksjonslinjer» er ikke et skatterettslig begrep og forslaget ivaretar ikke hensynene bak eiendomsskatten Finansdepartementet har i proposisjonen varslet at de vil sende på høring et forslag om «å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer anses som en del av kraftanlegget de betjener.» Begrepet «produksjonsrelaterte nettanlegg», gjerne forenklet til «produksjonslinjer», er ikke et skatterettslig begrep. Begrepet er hentet fra en forskrift til energiloven av 1990, den såkalte 2 Det gjelder også den konkrete saken Thommessen omtaler i første avsnitt på s. 3 i notatet 17. januar 2017 og hvor saksdokumenter skal ha vært vedlagt notatet 17. februar 2016.

6 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 4 av 8 «kontrollforskriften». 3 Etter vårt syn er kontrollforskriftens tariffregler, herunder kontrollforskriftens 17-1 om produksjonsrelaterte nettanlegg, uegnet for å avgjøre hvilken verdsettelsesmetode som skal anvendes på ulike skatteobjekt etter eiendomsskatteloven eller skatteloven. Tarifferingsreglene i kontrollforskriften endres relativt ofte. I tillegg har NVEs praksis vært i utvikling. Ved disse endringene i tarifferingsregelverket, tas det naturlig nok ikke hensyn til virkninger for eiendomsskatt. Vedtas det en link mellom kontrollforskriften og eiendomsskatteloven, kan imidlertid ikke de relevante delene av kontrollforskriften endres uten å vurdere virkningene for eiendomsskatt. Dette ville være uheldig da kontrollforskriften er ment å ivareta andre viktig samfunnshensyn. For nettanlegg vil eiendomsskattakster normalt gjelder for ti år av gangen. Å bygge verdsettelsen på et tarifferingsregelverk i stadig endring, fremstår også av denne grunn som uheldig. Se tilsvarende synspunkt i Statnettdommen, Rt s. 192 (s. 202). 4.2 Rettens uttalelser på bruk av NVEs tarifferingsregler for eiendomsskatteformål Departementets forslag samsvarer med bransjens anførsler i KVO-saken og SKS-saken. I SKS-saken uttaler Høyesterett seg om bruken av energiloven med forskriften i eiendomsskattesammenheng i avsnitt (79-83). Høyesterett konkluderer i avsnitt (82-83) på følgende måte: «(82) Jeg oppfatter det dessuten slik at spørsmålet om monopolkontroll i noen grad bygger på skjønn, avhengig av nettanleggets karakter, jf. NVEs Rundskriv - EMP 1/ Behandling av produksjonsrelaterte nettanlegg av 5. juni Der heter det at omstendighetene i de ulike sakene ofte er svært forskjellige, noe som gjør det nødvendig å utøve et visst skjønn ved vurdering av om et anlegg er produksjonsrelatert nettanlegg eller ordinært nettanlegg. [ ] (83) Den usikkerhet som et skjønnsbasert avgrensningskriterium ville skape, forteller at monopolkontroll ikke er noe egnet kriterium for å avgjøre hva som er kraftanlegg etter skatteloven Behovet for klare kriterier oppnås enklest ved å la grensesnittet trekkes ved opptransformering til overføringsspenning utenfor kraftstasjonsveggen, slik Rundskriv 400 gir anvisning på og som lovgiver har gitt sin tilslutning til.» Tilsvarende ble påpekt av Frostating lagmannsretts i KVO-dommen: «Kontrollforskriften 17-1 er som nevnt en tarifferingsbestemmelse. I NVEs rundskriv EMP 1/2006 opplyses det at omklassifisering av nettanlegg ikke lenger vil bli foretatt av NVE, men at dette overlates til konsesjonæren. Det er videre framholdt at klassifiseringen skal skje på bakgrunn av en helhetsvurdering av anleggets hovedfunksjon ut fra dagens situasjon og ikke historisk utvikling eller eierforhold. Eigedomsskattelova sondrer ikke mellom ulike nettyper så som sentralnettets 300 og 420 kv-linjer versus regionalnettlinjer på 132 kv. Skillet mellom nett og kraftanlegg er derimot klart definert. [ ] 3 Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 11. mars 1990 nr. 302

7 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 5 av 8 Lagmannsretten viser her også til siktemålet med energiloven - lov nr hva gjelder skille og funksjonsfordeling mellom konkurranseutsatt produksjon/omsetning og monopolregulert overføring/distribusjon.» Både Høyesterett og Frostating lagmannsrett hadde med andre ord vektige innvendinger mot den regelen kraftbransjen argumenterte for. Det er etter vårt syn overraskende at Finansdepartementet varsler en slik lovendring uten å kommentere at Høyesterett i SKS-dommen ett år i forveien har uttalt at en slik regel «ikke er noe egnet kriterium for å avgjøre hva som er kraftanlegg etter skatteloven 18-5.» 4.3 Den foreslåtte regelen åpner for skattetilpasning og tvister om energirettslig klassifisering Den foreslåtte regelen åpner for skattetilpasning ettersom det i utgangspunktet er opp til eieren av nettanlegget å definere dette som henholdsvis ordinært eller produksjonsrelatert nett. 4 Klassifiseringen kan påklages til NVE. Dersom kommunene henvises til å anvende eierens egen klassifisering av nettet som henholdsvis ordinært eller produksjonsrelatert nett som grunnlag for eiendomsbeskatningen, må det antas at man får en økning i antall klager over klassifiseringen til NVE. Disse klagene vil i så fall være begrunnet i de skattemessige konsekvensene av klassifiseringen. Det gir liten mening at NVE skal sitte å behandle klager over energirettslig klassifisering i medhold av kontrollforskriften, dersom klagen reelt er begrunnet i eierens klassifisering som i realiteten innebærer skattetilpasning. 4.4 Skal verdsettelsen avhenge av hvem som eier produksjonslinjen? En stor andel av de produksjonsrelaterte nettene eies av rene nettselskap, ikke av produsenter. For eksempel eier Statnett SF flere produksjonsrelaterte nettanlegg. Denne problemstillingen berøres verken av departementet eller av Thommessen, som synes å forutsette at produksjonslinjer alltid eies av produsenten. Ser departementet og bransjen for seg at nettselskapene som eier produksjonslinjer for eiendomsskatteformål skal anses som deleiere i kraftanleggene, og at eiendomsskatten på kraftanlegget fordeles mellom nettselskapet og kraftprodusenten? - En slik løsning fremstår av mange grunner som uhensiktsmessig. Eller ser departementet og bransjen for seg en regel der verdsettelsen avhenger av hvem som eier det produksjonsrelaterte nettanlegget? En slik løsning bryter med grunnleggende prinsipper for eiendomsskatten. I SKS-saken uttaler Høyesterett følgende i avsnitt (53): «Innledningsvis vil jeg understreke at eiendomsskatt er en objektskatt underlagt et objektivitetsprinsipp. Prinsippet går ut på at det er eiendommens verdi i seg selv - her kraftanlegget - og ikke eierens nytte eller konkrete bruk, som er styrende for verdsettelsen. Høyesterett har slått dette fast i en lang rekke dommer.» 4 NVEs rundskriv EMP 1/2006

8 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 6 av 8 En regel om at eierskap er avgjørende for verdsettelsen ville innebære et klart brudd med objektivitetsprinsippet. Det kan neppe være departementets mening. Finansdepartementets innvending i proposisjonen om at økt eiendomsskatt er et disinsentiv for investering i vannkraft, er en innvending mot eiendomsskatt som skatteordning. Etter Lund & Cos oppfatning er det uheldig at det ved utforming av regelverket blir lagt vekt på hvordan eiendomsskatten skal være minst mulig tyngende for én bestemt næring. Utforming og eventuelle endringer av eiendomsskattereglene, må være basert på prinsipielle tilnærminger for å opprettholde et robust og konsistent skattesystem. Det innebærer at grunnleggende tolkningsprinsipper i eiendomsskatteretten, herunder objektivitetsprinsippet, må ligge fast. Dersom det innføres regler hvor det tas hensyn til hvem som eier anlegget eller til eierens bruk av nettanlegg i produksjonsvirksomheten, slik at nettanlegget ikke lenger vurderes som selvstendig fast eiendom, vil dette være uforenelig med objektivitetsprinsippet. 5. Til departementets systembetraktninger, uttalelser om fradrag og grunnrenteskatt 5.1 Systembetraktningene Departementet uttaler at systembetraktninger tilsier en annen løsning enn den som følger av Høyesteretts dom i SKS-saken. Departementet skriver: «Departementet mener at Høyesterettsdommen er uheldig ut fra et systemsynspunkt. Metoden for å verdsette kraftanlegg for eiendomsskatteformål tar utgangspunkt i markedsverdien av anlegget samlet sett. Alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjonen, må da regnes med i kraftanlegget. Uten nødvendige driftsmidler, for eksempel turbiner, generatorer, dammer, men også produksjonslinjer, vil ikke verdien av vannfallet (potensiell kraftproduksjon) kunne realiseres.» Disse innvendingene fra bransjen ble også fremført for Høyesterett og tidligere rettsinstanser i SKSsaken og i KVO-saken. I SKS-dommen avviser Høyesterett innvendingene i avsnitt (68) til (75): «(68) SKS' anførsel tar, slik jeg forstår den, utgangspunkt i at kostnadene ved å føre kraften frem til sentralnettet skal komme til fradrag i vannkraftinntekten som verdsettelsen av anlegget bygger på. Om dette heter det i skatteloven 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet og tredje punktum som 18-5 viser til: Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. (69) Tredje punktum må ses i sammenheng med hva jeg allerede har sitert fra proposisjonen om at det skal være fradragsrett for kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverket til norminntektens referansepunkt. [ ] (72) Det er etter min oppfatning ingen rettslige holdepunkter for at fradrag som gjøres i den tekniske beregningsmåten for vannkraftinntekten, medfører at driftsmidlet som fradraget er knyttet til, blir konsumert av verdsettelsen. Lovgiver har kun satt den neddiskonterte nåverdien av netto vannkraftinntekt som mål på formuesverdien av kraftanlegget. [ ] (75) Det ville gi en kunstig økonomisk løsning dersom adgangen til å trekke fra kostnader i vannkraftinntekten skulle innebære at driftsmidlet som fradraget er knyttet til, anses omfattet av verdsettelsen. I så fall ville formuesverdien på objektet for eiendomsskatt bli

9 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 7 av 8 lavere, jo flere driftsmidler det kunne knyttes fradrag til. Etter mitt syn ville dette ikke gi god mening.» Lund & Co slutter seg på dette punkt til Høyesteretts resonnement. Thommessen skriver i sitt notat 17. januar 2017 s. 2 første avsnitt under overskriften «Økonomiske betraktninger i SKS-saken» at kraften selges etter innmating i det ordinære nettet. Dette er det ingen uenighet om. Thommesen skriver videre: «Dermed må alle innsatsfaktorer for å bringe kraften frem til det ordinære nettet inngå i verdsettelsen, herunder produkjonslinjene.» Det er åpenbart fullt mulig, økonomisk så vel som rettslig, å verdsette en bedrift uten å inkludere alle driftsmidler som brukes for å frakte bedriftens produkter til markedsplassen. Det gjelder uavhengig av om produktet fraktes med bil, tog, fly eller på kraftlinjer. Som det fremgår ovenfor får eieren av kraftanlegget fradrag for alle kostnader knyttet til frakten frem til markedsplassen, det vil si det ordinære nettet. Finansdepartementet uttaler i proposisjonen: «Alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjonen, må da regnes med i kraftanlegget.» Lund & Co er uenig både av de grunner som er påpekt ovenfor, men også fordi kriteriet er høyst uklart. Det vil åpenbart være rom for å diskutere hvilke «driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjonen». Kriteriet er med andre ord ikke egnet som grunnlag for å avgjøre hvilken verdsettelsesregel som kommer til anvendelse. Som nevnt ovenfor, eies mange produksjonslinjer av nettselskap. I så fall tarifferes produsenten i henhold til kontrollforskriften 17-1 og det fremstår som lite naturlig å anse produksjonslinjen som et driftsmiddel i kraftanlegget både reelt og økonomisk. Kraftprodusenten får fullt ut fradrag i henhold til sktl tredje ledd, jf. esktl tredje ledd, for alle innmatingskostnader, herunder for tariffering av det produksjonsrelaterte nettet. 5 I slike tilfeller er det ingen systemsynspunkt som tilsier at det produksjonsrelaterte nettet er å anse som en del av det produksjonsrelaterte nettet. Produksjonsrelaterte nett stiller med andre ord ikke i samme klasse som de øvrige driftsmidlene som omtales i proposisjonen. Det er ingen uenighet om at turbiner, generatorer og dammer skal regnes som en del av kraftanlegget og verdsettes i medhold av esktl. 8B-1, jf. sktl Fradrag Departementet synes å ha misforstått hvilken betydning SKS-dommen for øvrig har for verdsettelsen av kraftanlegg. Departementet skriver: «Forslaget innebærer at linjene ikke kan eiendomsbeskattes separat, og at kraftverkene igjen kan trekke fra kostnader til drift og vedlikehold av produksjonslinjene ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegget. [ ].» Thommesen påpeker også at denne uttalelsen må bero på en misforståelse. Som det fremgår ovenfor, får kraftverkseieren, uavhengig om vedkommende eier produksjonslinjen selv eller ei, fult ut fradrag for alle kostnader ved å frakte kraften fra kraftstasjonen til 5 Se FSFIN

10 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 8 av 8 innmatingspunktet i nettet, jf. sktl tredje ledd, jf tredje ledd. Det innebærer imidlertid, som sagt, ikke at alt nett før innmatingspunktet anses som en del av kraftanlegget. SKS-dommen gjør følgelig ingen endringer i hvilke driftskostnader som kan trekkes fra ved verdsettelsen av kraftanlegget. 5.3 Grunnrenteskatten og eiendomsskatten har ulike formål Departementet viser til tolkning av bestemmelsen om grunnrenteskatt. Advokatfirmaet Lund & Co er uenig at tolkning av grunnrenteskattebestemmelsen i sktl er relevant. Eiendomsskatt er, som det fremgår ovenfor, en objektskatt, der den enkelte eiendom er gjenstand for skatt. Det er kraftanleggets verdi i seg selv som er avgjørende i eiendomsskattesammenheng, hvor det ses bort fra den konkrete eierens drift eller virksomhet. Eiendomsskatt skiller seg med dette fra alminnelig inntekts- og formuesskatt, herunder grunnrenteskatt, hvor det er bedriften, selskapet eller virksomhetsområdet som beskattes. Objektivitetsprinsippet i eiendomsskatten medfører at produksjonslinjer må vurderes som selvstendig fast eiendom, uten hensyn til kraftprodusentens bruk i produksjonsvirksomheten. 6. SKS-dommen medfører ikke dobbeltskatt Thommessen anfører at det er «en uholdbar situasjon at [ ] skattyterne blir ilagt eiendomsskatt på de samme driftsmidlene to ganger, først ved at verdien av linjene inngår i verdsettelsen av kraftanlegget (i en lønnsomhetsverdsettelse hvor linjene utgjør en avgjørende innsatsfaktor) og deretter igjen ved at linjene eiendomsbeskattes separat». Tilsvarende argumentasjon ble lagt frem for Høyesterett i SKSsaken, uten at Thommessen fikk medhold. Dagens praktisering av eiendomsskattereglene innebærer ingen reell dobbeltbeskatning. Det er på det rene at kraftselskapene i ligningen får fradrag for innmatningskostnader og nettap etter 18-5 tredje ledd. Siden «hele takstsystemet er bygget på sjablonger, og ikke på eksakte verdier», jf. Høyesteretts uttalelse i avsnitt 91, er det ikke avgjørende om man kan risikere at det ikke gis fradrag for et teoretisk fortjenesteelement i avkastningen av nettet. 7. Oppsummering På bakgrunn av vår gjennomgang av departementets varslede regelendring, Thommessens forslag til revidert bestemmelse, samt forståelse av Høyesteretts dom i SKS-saken, er det Lund & Cos oppfatning at dagens grensesnitt bør beholdes. Dagens regler er basert på et presist grensesnitt uten skjønnsmessige vurderinger, som anses å være helt nødvendig siden nettanlegg verdsettes etter substansverdi og kraftanlegg etter avkastningsverdi. Vår konklusjon er videre basert på at departementets og bransjens argumenter for å endre reglene etter vår oppfatning er lite treffende: SKS-saken har ikke medført økt skattebelastning av vannkraftproduksjon. Objektivitetsprinsippet innebærer at nettanleggenes verdi i seg selv er avgjørende for eiendomsskatteverdsettelsen, og ikke produsentenes konkrete bruk. Kraftprodusentenes fradragsmulighet i skatteloven 18-5 tredje ledd, jf tredje ledd bokstav a) nr. 1 er ikke endret etter SKS-saken. Det foreligger ingen dobbeltbeskatning.