Kokebok i skriving og analyse

Transkript

1 Kokebok i skriving og analyse Korleis bygge opp ein god tekst? Korleis skrive dei ulike sjangrane? Kva er ein god tekst? Korleis analysere ulike sjangrer?

2 Svar på oppgaven! De fleste oppgaver er 2- eller 3-delt Svar på alle deler

3 Skriving av ulike sjangrer Artikkel Dersom oppgave ikke sier noe om sjanger, skal en skrive artikkel Essay Kåseri Novelle

4 Artikkel Saklig, argumenterende tekst med begrunnelse Drøft = saklig behandling av ulike sider ved en sak Diskuter = som drøft Kommenter = mer subjektiv, du skal mene noe Informativt språk Fullstendige setninger og sammenhengende avsnitt 3-delt (som en laks ) Innledning m/presentasjon av oppgave og evt. tekstgrunnlag Midtdel er oppgaven besvares grundig Avslutning med oppsummering og evt. konklusjon

5 Essay En personlig artikkel Informativt, ekspressivt og appellativt språk Alle litterære virkemidler lovlig å bruke Metaforer, sammenligninger, ironi.. Språklig ligner essay ofte på kåseriet, mens det innholdsmessig er mer lik artikkelen. Tar opp et seriøst tema

6 Kåseri Skal være morsom Bruk av overdrivelse, ironi og språklige bilder Vandring i et tema En rød tråd binder teksten sammen og signaliserer hovedsyn Alle litterære virkemidler er lovlige Eksempel: Odd Børretsen: Bestemor

7 Novelle Kort fortelling, kort tidsrom, få personer Spenningskurve med høyde- og vendepunkt Med frempek Velg synsvinkel som passer (personal/autoral) Dette bestemmer personskildringene (direkte/indirekte) Bruk språklige bilder Metaforer, sammenligninger, kontraster Bruk gjentakelser Ikke skriv overtydelig

8 Analyse Sakprosa-analyse Leserinnlegg, kommentarer, essay, kåseri.. Reklame (sammensatt tekst (tekst/bilde)) Litterær analyse Novelle Dikt

9 Utgangspunkt for all analyse Hvem er avsender? Hvem henvender teksten seg til (mottaker)? I hvilket medium er teksten utgitt? Når er teksten først utkommet? Hva formidler teksten? Hvilke virkemidler blir brukt og hvordan?

10 Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster: Leserinnlegg, kommentarer, kronikk, artikkel, essay, kåseri, reklame.

11 Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen er ikke synlig i teksten, og røper ikke sine personlige holdninger til emnet Vanlig i artikler, leksikon, lovtekster og bruksanvisninger

12 Ekspressivt språk: Jeg liker bananer. Forteller først og fremst noe om senders holdninger og følelser i forhold til et emne Subjektivt og personlig Pluss-/minusord, adjektiv og pronomenet jeg vanlige; pluss litterære virkemidler Vanlig i dagligtale og personlige tekster som brev, dagbøker, leserinnlegg, essay og kåseri

13 Appellativt språk: Spis bananer! Direkte henvendelse for å påvirke/overbevise mottakeren Imperativer (kjøp, spis, gå) og pronomenet du og dere er vanlige i appellative tekster Vanlig i reklame og propaganda

14 Tre analysenivåer LOGOS: fornuft Det saklige innholdet i teksten PATOS: følelser Måten teksten spiller på mottakers følelser Overtalelsesteknikker Etos: troverdighet Senderens troverdighet Kan vi stole på avsender?

15 LOGOS Det saklige innholdet i teksten Kommer best frem gjennom åpen/direkte/logisk argumentasjon Bruk av informativ/objektiv/nøytral språkbruk (som i leksikon) Bygger på logisk og fornuftig resonnement: Jeg er i mot selvbestemt abort fordi.

16 PATOS -Måten teksten spiller på mottakers følelser -overtalelsesteknikker Bruk av skjult/indirekte/lukket argumentasjon Ekspressiv og appellativ språkbruk Litterære virkemidler og formidlingsknep Brukes i kåseri/essay/reklame/foredrag Hovedsynspunktet gjennomsyrer hele teksten Avsender spiller på mottakers følelser/holdninger/fordommer Skjult argumentasjon fungerer best når sender og mottaker er enige i sak

17 Språkstøy Språklige argument: argumentasjonen ligger i språkbruken feilaktig språkbruk (kan være ubevisst eller bevisst) (hvorfor banner ungdomspolitikere?) Utsagnsverb ( det er forskjell på å "si", "hevde", "påstå", "bekrefte", "slå fast".. Pluss/minusord

18 Språklige bilder Metaforer Sammenligninger Symboler Kontraster og gjentakelser Ironi/satire Allusjoner

19 Senderargument: -sender bruker sin egen eller andres person i argumentasjonen Autoritetsknepet fremhever egen autoritet ("Jeg som lege, vet at ") fremhever andres autoritet ("Professor Olsen sier at ") Ekspertknepet "Pettersen er ekspert i petroleumsteknologi og sier at " Kjendisknepet (idolknepet) "Ole Klemetsen bruker.."

20 Personlighetsknepet fremhever egen eller andres personlige egenskaper ("Jeg er flink i tennis og vet at ","Han er sterk og ") Representasjonsknepet representerer andre ("Knutsen er formann i fagforeningen og mener at.") gir seg ut for å representere andre ("Vi her i byen er enig om at.") Fornuftsknepet "Du som er så fornuftig og klok må jo være enig i.

21 Mottakerargument: - sender forsøker å bygge opp under fellesskap mellom sender og mottaker Fellesskapsknepet "Vi her i klassen, må jo mene..." Flertallsknepet "Alle er jo enig om at..." Eksklusivitetsknepet (snobbeffekt) "Ni av ti filmstjerner bruker Lux." Konsekvensknepet "Du som er kristen, må jo være enig i at..."

22 Direkte appell (appellativ språkbruk) bruk av personlig pronomen "du" bruk av modale hjelpeverb "bør", "skal", "må"..) bruk av imperativ "kjøp", "slå", "kom"...) Nyhetsknepet "Nå endelig i Norge " Livsstilsknepet "Dersom du vil ta vare på kroppen din, må du." Analogiknepet trekke paralleller mellom ulike saksforhold (eks.eu/dyret i Bibelen, USA/Den store Satan)

23 Etos: Senderens troverdighet (Kan vi stole på avsender?) Er argumentasjonen holdbar/gyldig? (dvs. at argumentasjonen følger logisk resonnement) Er begrunnelsen dokumentert? vises det til kilder? Er begrunnelsen sann/usann? Kan begrunnelsen etterprøves? verifiseres/falsifiseres (bekrefte/avkrefte) Er begrunnelsen sannsynlig?

24 Er argumentasjonen normativ? Generaliserer avsender? Et tilfelle blir gjort allment Finnes logisk brist? Er argumentene relevante? Har de noe med saken å gjøre? Er argumentutvalget snevert? Få begrunnelser/få argumenter

25 Forenklet modell Logos: -Tekstens saklige innhold Åpen argumentasjon gjennom relevante, saklige og verifiserbare argument/fakta Informativt språk Patos: -Bruk av overtalelsesteknikker Skjult argumentasjon ved bruk av ord og uttrykk (knep, ironi, bilder,allusjoner osv) Ekspressivt og appellativt språk Etos: -Avsenders troverdighet Argumentenes holdbarhet, sannhet, relevans..

26 noddi.com Disposisjon

27 Presenter teksten (verk/forfatter/forlag/utgivelsesår) noddi.com

28 noddi.com Kort handlingsreferat av hovedhandling maks ½ side ikke gjenfortell

29 noddi.com Formuler tema/budskap Vis hvordan ulike virkemidler blir brukt Bruk små sitater fra teksten flettes inn i analysen

30 noddi.com Autoral: forteller står utenfor handlingen Refererende/objektiv (refererer det som skjer/sies, flue på veggen ) Allvitende (tankereferat, forfatterkommentarer) Personal: forteller er med i handlingen og refererer egne tanker 1. person (jeg/eg) 3. person (han, hun/ho)

31 noddi.com Direkte (karakteristikker av person/adjektiv) Indirekte (beskrivelse gjennom det personen sier/gjør) Statisk (person som ikke forandrer seg) Dynamisk (person som forandrer seg) Indre (beskrivelse av egenskaper) Ytre (beskrivelse av utseende/ytre)

32 noddi.com Beskrivelse Påvirkning på personene

33 Innledning In medias res (rett på sak) Presentasjon av personer og miljø Rammefortelling (fortelling i fortellingen) Kronologi eller tilbakeblikk/retrospektiv Tidsforløp Referat/scener Kontrast (mørkt/lyst, god/dårlig.) Spenningskurve Frempek/forvarsel Høydepunkt Vendepunkt Avslutning Lukket (avsluttet handling) Åpen (usikkert hva som skjer videre) noddi.com

34 Ironi (si det motsatte av det en mener) (mest brukt i sakprosa/kåseri/essay) Overdrivelse (signaliserer gjerne ironi) Stiltone: Høystil (Bibelen/kansellistil) Normalstil Lavstil (muntlig språk) Dialogene: Dialekt Adjektivbruk Plussord/minusord Sammenlikninger ( lang som. ) Metaforer (språklige bilder uten sammenlikningsord) Symboler (språklige bilder som går utover ordet selv) noddi.com

35 noddi.com Hva vil forfatteren ha frem med virkemidlene? Sitater fra teksten må være med i analysen. Bruk små sitater i kombinasjon med analyse/kommentar

36 Et ledemotiv er en konkret detalj som opptrer gang på gang og får en symbolsk funksjon noddi.com

37 noddi.com Et motiv er en del av det materialet en tekst gjør bruk av (f.eks et vennskap, en streikesituasjon, et dødsfall )

38 noddi.com Hvilket emne(r) tar teksten opp? Det teksten egentlig handler om

39 Oppsummering av det viktigste i analysen noddi.com

40 noddi.com For å oppnå høy måloppnåelse ( 6-5) kreves en god forståelse av teksten. Videre må hensikten med virkemidlene trekkes frem. Sitater er også en nødvendighet, og virkemidlene må knyttes opp mot temaet. Språket må selvsagt være presist og feilfritt.

41 Lyriske tekster Beskriver noe subjektivt Stemninger Følelser Tanker Erkjennelser Diktets jeg snakker direkte med leser Derfor ingen synsvinkel i dikt

42 Fortellende (episke) dikt En historie formidles Trymskvida Terje Vigen

43 Argumenterende lyrikk Forfatterne vil at leseren/tilhøreren skal mene eller gjøre noe spesielt Kamplyrikk fra krigen Ungdomsopprøret på 70-tallet Rappere

44 Kamplyrikk fast rytme og form De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge med harde, vonde slag. De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.

45 Skriftbildet Typografien Tidligere; gjerne fast form Nå; friere former Korte linjer, gir pauser Ord alene får ekstra oppmerksomhet

46 Friere form: Jan Erik Vold HØST Når høsten kommer og melankolien har satt seg spiller djevelens orkester opp til dans. En forrykende arie, så vakker, så brutal som om ingenting har skjedd river stormen bort de siste farger. - J.E. Vold

47 Diktet beskriver tilstander Refleksjoner Ideer Erkjennelser Følelser Stemning Atmosfære

48 Det allmenne og personlige Det generelle Ikke knyttet konkret til personer i teksten Sammenlikn med en roman eller teaterstykke Har direkte betydning for leseren Ofte jeg og du

49 Ordene i lyrikken Ord kan ha flere betydninger Denotasjon (ordets egentlige betydning) Slik vi finner det saktekster Konnotasjoner ( de betydningene ordet vekker i oss) Vi har private konnotasjoner (assosiasjoner) Vi har felles konnotasjoner BÅL = trepinner som brenner (Denotasjon) BÅL = kos, St. Hans, pølser (Konnotasjon)

50 Inndeling av dikt Strofer Oppdelt i verselinjer

51 Rytme, rim musikalitet Trykktunge og trykklette stavelser Stolen Tung - lett En stol Lett tung Fast rytme Fri rytme

52 Strofisk dikt - enderim og fast rytme Fullrim Lik klang fra og med siste trykksterke vokal Spenner renner Hest - best Nesten alltid i slutten av verselinjene Klisje? Hjerte - smerte

53 Bokstavrim To eller flere trykksterke ord som står i nærheten av hverandre Like konsonant (gull og glitter) Ulik vokal ( han åpnet seg, ut mot verden) Hensikt: binder teksten godt sammen + klinger godt

54 Lydmalende ord Etterlikning av virkelige lyder Slafser Uler Pang Brukes i lyrikk, men også i tegnefilm/serier

55 Språklige bilder Metafor = bilde En tar et ord ut sitt vanlige bruksområde og inn i et nytt Eks Du er en engel Eks Han er solen i mitt liv

56 Engel: religiøst brukes om mennesker som er snille

57 Hun er en stjerneelev

58 Klisjeer Metaforer som er oppbrukt (brukt for mye) Min lille solståle Brukes mye i hverdagsspråket

59 Sammenligning Språklig bilde bundet sammen som eller lik Hun er snill som en engel

60 Besjeling og personifisering Besjeling: menneskelige trekkoverføres til noe konkret/stofflig Dekkene hyler Personifisering: Abstrakte begreper får menneskelige egenskaper/skikkelse Ensomheten er ryddig..

61 Kjærlighet Symboler

62 Betydningen skifter med sammenhengen

63 Allegori Teksten står for noe annet Det konkrete kan overføres til noe abstrakt Hele teksten et bilde Eks. Animal Farm, Isslottet