Plan for dagen. 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme. 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme. 2. Utilitarisme som politisk rettesnor

Transkript

1 UTILITARISME

2 Plan for dagen 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme 2. Utilitarisme som politisk rettesnor 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme 4. Deontologisk inspirert konsekvensialisme

3 Klassisk utilitarisme = konsekvensialisme + hedonisme Konsekvensialisme = den rette handling i enhver situasjon er den som fører til de beste konsekvensene. Det som teller er den totale mengden positive konsekvenser minus den totale mengden negative konsekvenser. Det spiller ingen rolle hvordan konsekvensene er fordelt. Konsekvensialisme er med andre ord helt upartisk. Du skal ikke gjøre noen forskjell mellom dine interesser og andres interesser. Hvis du kan gagne deg selv mest skal du gagne deg selv, hvis du kan gagne andre mest skal du gjøre det. Hvis for eksempel Maria ikke har penger til å kjøpe lunch, og hun vil ha mere nytte av å spise lunch enn deg, så er det galt av deg å spise matpakken din selv. Du skal gi den til Maria.

4 Rettferdighet er for en konsekvensialist at alle teller for én, og ingen teller for mer enn en. Det betyr at det noen ganger er rett å legge store onder på noen få, når det fører til goder for veldig mange andre = = 72

5 Argument for konsekvensialisme En viktig grunn til å ta konsekvensialisme på alvor er at synet ser ut til å passe med våre tanker om hva en rasjonell handling er. 1. Hvis handling A har bedre (netto) konsekvenser enn handling B, så blir verden bedre hvis A utføres enn B. 2. Å utføre handling B ville derfor være å gjøre verden dårligere enn den kunne vært. 3. Men det er aldri riktig å gjøre verden dårligere enn den kunne vært. 4. Derfor: A er den rette handlingen.

6 Hedonisme Hedonisme er synet at nytelse/velvære/lykke og bare nytelse/velvære/lykke har positiv verdi i seg selv, mens smerte og bare smerte har negativ verdi i seg selv. Ingenting annet har verdi i seg selv. Sannhet, stor kunst, vennskap ingen slike ting har verdi i seg selv. De har bare verdi hvis de fører til velvære.

7 Argument for hedonisme En viktig grunn til å ta hedonisme på alvor er at vi ser ut til å ha kunnskap om verdien til velvære/smerte på en annen og sikrere måte enn vi eventuelt har kunnskap om verdien av andre ting. Hvis menneskeheten dør ut i morgen, ville det være verdifullt om Mona Lisa ble bevart? Er kunnskap verdifullt i seg selv? Er det bra for deg at du får en fin begravelse? Det er veldig uklart hvordan vi i det hele tatt skal finne svar på slike spørsmål. Jmf. problemene med rasjonalisme og appellen til fornuftsinnsikter. I motsetning til dette ser det ut til at vi har en direkte erfaring av at velvære har positiv verdi, og at smerte har negativ verdi.

8 Klassisk utilitarisme = konsekvensialisme + hedonisme Når vi setter sammen konsekvensialisme og hedonisme får vi klassisk utilitarisme: den rette handling i enhver situasjon er den som vil føre til mest netto velvære (velvære minus smerte) i verden. Konsekvensialisme-delen er motivert av teorien om rasjonelle valg: den rasjonelle handlingen er den som skaper mest (netto) verdi. Hedonisme-delen er motivert av en direkte erfaring av at velvære har positiv og smerte negativ verdi. Alle andre verdidommer ser ut til å hvile på spekulative fornuftsinnsikter, og avvises derfor.

9 Utilitarisme og hverdagslivet En vanlig innvending mot utilitarisme er at den er ubrukelig i praksis. Sett for eksempel at jeg ved å avslutte denne forelesningen 10 sekunder før tiden vil sette i gang en årsakskjede som til slutt fører til at klimaproblemet blir løst. I så fall er det veldig galt av meg å avslutte til vanlig tid, men det har jeg ingen mulighet til å vite. Hvilken nytte har vi av en moralsk teori som det i praksis er dønn umulig for oss å følge? Utilitarister svarer: Sånn er livet. Det er ofte slik at vi ikke har mulighet til å vite hvordan vi bør handle. Sett for eksempel at jeg lager og selger tannpasta. Det finnes en kombinasjon av smak, mengde, pris, design på pakken, reklamestrategi, etc., som vil maksimere fortjenesten. Men det er umulig for meg å vite hva den er. Likevel har vi ingen problemer med å si at den kombinasjonen er den beste, og at det er slik jeg bør gå frem. Hvorfor skulle det ikke være slik med moralsk handling også?

10 Utilitarisme og hverdagslivet (forts ) En beslektet innvending er utilitarisme er en håpløs leveregel, fordi: Hvis vi skal prøve å beregne konsekvensene av alle handlingsalternativer før vi handler, vil vi bruke all vår tid til å prøve å beregne konsekvenser og dermed ikke få gjort noen ting, som jo vil ha veldig dårlige konsekvenser. Igjen: hvilken nytte har vi av en moralsk teori som ikke fungerer i praksis? Utilitarister svarer: Hvis det er praktisk veiledning dere vil ha, så kan vi gi dere det også: Du bør ganske riktig ikke prøve å beregne konsekvensene til hver enkelt handling. Istedenfor: tenk gjennom hvilke handlingsregler eller vaner som vanligvis vil gi de beste konsekvensene. Følg disse uten å tenke deg om, hvis det ikke er noe som tyder på at du er i en unntakssituasjon, der en "avvikende" handling vil ha gode konsekvenser. Bare da skal du prøve å beregne konsekvensene. De fleste utilitarister har ment at common sense moral stort sett gir oss gode tommelfingerregler, som vi bør følge vanemessig hvis vi ikke har indikasjoner på at vi er i en unntakssituasjon.

11 Innvendinger mot klassisk utilitarisme Vi kan sortere innvendingene mot klassisk utilitarisme i de som angriper hedonisme-delen, og de som angriper konsekvensialisme-delen. Vi starter med det første. Er virkelig nytelse det eneste som har positiv (og smerte det eneste som har negativ) verdi?

12 Innvendinger mot hedonisme A. Opplevelsesmaskinen. Noen superdupre hjerneforskere har laget en opplevelsesmaskin. Den fungerer på samme måte som The Matrix, bortsett fra at du på forhånd kan bestille hva slags opplevelser du vil ha. Hvis du plugger deg inn i maskinen, vi de sørge for at du glemmer at du har plugget deg inn. Du opplever å vinne Nobels Fredspris, skrive verdensberømte romaner, fantastisk sex, bølgesurfing, dypt vennskap, alt du måtte ønske deg, og du tror det er virkelig. Illusjonen varer resten av livet. Hvis du fikk valget å plugge deg inn i en slik maskin for resten av livet, ville du gjøre det?

13 Innvendinger mot hedonisme (forts ) B. Sadisme. Ifølge hedonisme er nytelsen en sadist får ved å se en annen lide i seg selv en god ting. Gitt at den andre personen ville lidd uansett, er en verden der tilskuere får nytelse av å se på bedre enn en verden der tilskuerne ikke får det.

14 Innvendinger mot hedonisme (forts ) C. Sorg. Samme problem som B., bare motsatt. Ifølge hedonisme har sorg negativ verdi i seg selv (det er jo vondt). Derfor, alt annet likt, er en verden der folk ikke sørger når deres nærmeste dør bedre enn en verden der de sørger.

15 Innvendinger mot konsekvensialisme-delen D. Rettferdighet Under Grand Prix-finalen går sikringen i NRKs produksjonstrailer. TVskjermene i 100 millioner europeiske hjem blir sorte. Man har ingen reservesikring. Men, hvis man presser fingeren til Harry inn der sikringen skulle vært, vil den fungere som sikring og TV-signalene kommer på igjen, til glede for millioner av Grand Prix-fans. For Harry blir det et par timer med tortur. Siden de er så mange og han bare èn, sier utilitarismen at vi skal gjøre det.

16 Innvendinger mot konsekvensialisme-delen (forts ) E. Rettigheter En liten by er på kokepunktet. En jente er blitt voldtatt, to etniske grupper skylder på hverandre, opptøyer er i ferd med å bryte ut, mange vil bli drept. Du er sheriff og vet at hvis du pågriper en uskyldig person, fabrikkerer bevis og henger ham, vil folk roe seg ned. Du kan for eksempel ta Harry, en ubehagelig fyr som bare er til bry for sin kone og sine barn. Utilitarismen sier at du her skal ofre Harry.

17 Innvendinger mot konsekvensialisme-delen (forts ) E. Rettigheter (forts ) Du er lege. Samme Harry ligger på operasjonsbordet ditt. Hvis han dør, kan du bruke organene hans til å redde fem andre pasienter. Utilitarismen sier at du bør drepe Harry og redde de fem.

18 Innvendinger mot konsekvensialisme-delen (forts ) F. Nytelsesmonstre Sett at ti personer skal dele en kake. Garfield er utrolig glad i kake, og får mye sterkere nytelse av å spise kake enn de andre. Han kan spise og spise, nytelsen avtar ikke. Utilitarismen sier at det moralsk riktige er at Garfield får hele kaken og de andre ingen ting.

19 Innvendinger mot konsekvensialisme-delen (forts ) G. For store krav. Du har muligheten til å jobbe så mye du orker til en timelønn på 100 kr etter skatt. Du kan gi penger til Redd Barna, som vaksinerer barn mot malaria til en kostnad på 10 kr pr barn. Hvert tiende vaksinerte barn ville ellers fått malaria, med store lidelser som konsekvens. Utilitarismen er en maksimerende etikk. Den sier at enhver annen handling enn å maksimere netto velvære i verden er gal. Derfor sier utilitarismen at det er moralsk galt av deg å ta en eneste fridag. Alt annet enn å jobbe 16 timer hver dag hele livet og gi pengene til Redd Barna er moralsk galt.

20 Oppsummering Klassisk/ hedonistisk utilitarisme Argumenter for Argumenter mot Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Kan si at vår kunnskap om hva som er godt/dårlig bygger på direkte erfaring. Kommer i ekstremt sterk konflikt med common sense moral.

21 Plan for dagen 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme 2. Utilitarisme som politisk rettesnor 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme 4. Deontologisk inspirert konsekvensialisme

22 Utilitarisme som politisk rettesnor Utilitarismen har spilt, og spiller, en viktig rolle i vestens politiske tradisjon. Jeremy Bentham ( ), John Stuart Mill ( ). Eksempler på utilitaristiske kampsaker: kvinners rettigheter, seksuell liberalisering, straffereform, velferdsordninger, dyrevelferd. Et nyere eksempel på utilitaristisk tankegang, fra Nasjonal Transportplan : Samfunnsøkonomisk effektivitet er den mest sentrale faktoren i beslutningstaking knyttet til bruk av offentlige midler til investeringer i offentlig infrastruktur.

23 Utilitarisme som politisk rettesnor (forts ) Før pausen fikk vi ubehagelige resultater når vi brukte utilitarisme som en teori om hvordan enkeltmennesker bør handle. Men noen av innvendingene svekkes eller faller bort hvis vi istedenfor vurderer utilitarisme som en rettesnor for lovgivning og design av politiske institusjoner.

24 Utilitarisme som politisk rettesnor (forts ) E. Rettigheter En generell instruks til politiet om å henge en uskyldig for å forhindre opptøyer ville ha dårlige konsekvenser. Instruksen ville før eller siden bli kjent, og føre til en total tillitsvikt mellom befolkning og politi, med katastrofale konsekvenser. En lov som sa at leger skal drepe én for å redde fem ville også ha katastrofale konsekvenser: ingen ville tørre å gå til legen!

25 Utilitarisme som politisk rettesnor (forts ) G. For strenge krav. Problemet var at utilitarisme krever at de som har mulighet til å utrette mye for den gode sak skal ofre seg selv, i den grad at de ikke får levd sitt eget liv. Men staten er jo ingen person med sitt eget liv å leve. Det er ikke noe problem om staten må jobbe døgnet rundt for å maksimere netto velvære i verden.

26 Utilitarisme som politisk rettesnor, innvendinger Hedonisme (innvending A, B og C). Sett at staten kunne maksimere netto velvære ved å satse på Olympiatoppen (OL-gull!) og gratis Netflix, men kunne skapt en mer opplyst befolkning ved å bruke pengene på biblioteker og museer istedenfor. Er det klart at velvære (og fravær av smerte) er den eneste verdien staten skal forsøke å fremme? Kanskje har vi en direkte erfaring av at velvære er bra og smerte dårlig, men at ingenting annet har verdi har vi ingen direkte erfaring av.

27 Utilitarisme som politisk rettesnor, innvendinger D. Rettferdighet Man kan tenke seg politiske varianter av dette scenariet. Sett for eksempel at vi kunne holdt 20% av befolkningen som slaver, slik at 80% kunne nyte det gode liv helt uten å jobbe. Sett at det økte velværet for de 80% til sammen ville vært større enn den økte lidelsen for de 20%. Igjen sier utilitarismen at denne samfunnsordningen ville være riktig. Historisk har utilitarister vært på riktig side av slaveri-spørsmålet (f.eks. Bentham), men det var fordi de så at slavenes lidelse var så stor. Det ser ut som at utilitarismen gir feil grunn til å være imot slaveri. En vanlig moraloppfatning er at slaveri er galt uavhengig av om det fører til redusert totalt velvære.

28 Plan for dagen 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme 2. Utilitarisme som politisk rettesnor 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme 4. Deontologisk inspirert konsekvensialisme

29 Ikke-hedonistisk utilitarisme Klassisk utilitarisme = konsekvensialisme + hedonisme Sett at vi dropper hedonismen, men beholder konsekvensialismen. Vi sier fortsatt at den rette handling er den som har de beste konsekvensene, men vi regner flere ting enn velvære/smerte som gode/dårlige konsekvenser. Positive konsekvenser: Velvære Kunnskap Vennskap osv Negative konsekvenser: Smerte Uvitenhet Fiendskap osv (Smart kaller dette Ideell utilitarisme (s. 46), Saugstad kaller også dette utilitarisme (s. 43).) Dermed faller innvending A-C bort, siden vi ikke lenger er hedonister.

30 Ikke-hedonistisk utilitarisme (forts ) men innvending D-G står fortsatt, siden vi fremdeles sier at den rette handling er den som fører til største totalsum av positive konsekvenser, uavhengig av hvordan de er fordelt. For eksempel, sett at vi nå trenger Harrys finger for å holde Schrödingers katt på lufta. Harrys lidelse er en negativ konsekvens, men millioner av seere får verdifull kunnskap

31 Ikke-hedonistisk utilitarisme (forts ) Vi får også samme resultat som før i disse eksemplene

32 Ikke-hedonistisk utilitarisme (forts ) Klassisk/ hedonistisk utilitarisme Ikkehedonistisk utilitarisme Argumenter for Argumenter mot Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Kan si at vår kunnskap om hva som er godt/dårlig bygger på direkte erfaring. Kommer i ekstremt sterk konflikt med common sense moral. Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Kommer i veldig sterk konflikt med common sense moral.

33 Plan for dagen 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme 2. Utilitarisme som politisk rettesnor 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme 4. Deontologisk inspirert konsekvensialisme

34 Deontologisk inspirert konsekvensialisme Sier fremdeles at den riktige handlingen er den med de beste konsekvensene, men utvider listen over positive/negative konsekvenser ytterligere. For eksempel: Positive konsekvenser: Velvære Kunnskap Vennskap osv At goder er noenlunde likt fordelt At mennesker blir behandlet som mål i seg selv Negative konsekvenser: Smerte Uvitenhet Fiendskap osv At goder er veldig ulikt fordelt At mennesker blir brukt som middel

35 Deontologisk inspirert konsekvensialisme (forts ) Eksempel: = poeng for lik fordeling = 80 poeng totalt = poeng for ulik fordeling = 62 poeng totalt

36 Deontologisk inspirert konsekvensialisme (forts ) = poeng for lik fordeling = 80 poeng totalt = poeng for veldig ulik fordeling = 87 poeng totalt

37 Deontologisk inspirert konsekvensialisme (forts ) Eksempel: Sett at vi legger følgende verdier til grunn: Uskyldig dødsfall: Justismord: I så fall er det riktig av sheriffen å fabrikkere bevis og henge en uskyldig hvis det vil redde 10 eller flere uskyldige fra å bli drept, men ikke for å redde 9 eller færre.

38 Deontologisk inspirert konsekvensialisme (forts ) Et eksempel til: Sett at konsekvensene har følgende verdier: Død pga. sykdom: Drap: At noen blir brukt som middel: I så fall er det riktig å drepe Harry og bruke ham til reservedeler hvis det vil redde 8 eller flere andre pasienter, men ikke 7 eller færre.

39 Deontologisk inspirert konsekvensialisme (forts ) Avhengig av hvor stor vekt konsekvensialisten legger på slike moralske verdier, kan hun få resultater som ligner mye mer på våre vanlige moraloppfatninger enn det den klassiske utilitaristen kan. Og hun kan fortsatt motivere synet ved hjelp av teorien om rasjonelle valg: den rasjonelle handlingen er den som skaper mest (netto) verdi. What s not to like? Og hva er egentlig nå forskjellen mellom deontologisk inspirert konsekvensialisme og deontologi (som dere skal ha mer om i neste uke)?

40 Deontologisk inspirert konsekvensialisme, problemer Det er som før opptøyer på gang. Du er politimester, og har valget: A: henge en uskyldig mann B: la ham gå, som vil føre til at to sheriffer henger hver sin uskyldige mann (for å stoppe opptøyene). Uansett hvor stor negativ verdi vi setter på justismord, så blir svaret at du bør gjøre A. En deontolog/pliktetiker vil si at du uansett ikke skal henge en uskyldig mann. A: B: +

41 Deontologisk inspirert konsekvensialisme, problemer Du jobber i barnevernet, og er veldig flink i jobben din, men har alt for mye å gjøre. Du har valget mellom: A: jobbe masse overtid, og dermed gjøre at flere foreldre tar vare på barna sine B: gå hjem klokken 16 og ta vare på ditt eget barn. Uansett hvor stor negativ verdi vi setter på konsekvensen barn sviktet av sine foreldre, så blir svaret at du bør gjøre A. En deontolog vil si at du skal ta vare på ditt barn, selv om resultatet blir at færre barn blir tatt vare på. A: B:

42 Oppsummering Klassisk/ hedonistisk utilitarisme Ikkehedonistisk utilitarisme Deontologisk inspirert konsekvensialisme Argumenter for Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Kan si at vår kunnskap om hva som er godt/dårlig bygger på direkte erfaring. Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Støttes av standard teori om rasjonelle valg. Argumenter mot Kommer i ekstremt sterk konflikt med common sense moral. Kommer i veldig sterk konflikt med common sense moral. Kommer i middels sterk konflikt med common sense moral.