EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: (evt ) - EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK GANISK KJEMI MANDAG 18. DESEMBE 2006, TID: KL. 09:00-13:00 Med noen svarforventninger (se ellers referanser oppgitt under oppgavene) og tekst-rettelser / -forbedringer Tillatte hjelpemidler : D Godkjent enkel lommekalkulator molekylmodeller. Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler er tillatt Dette oppgavesett består av 7 - sju - sider : 1 forside (s. 1), 5 sider med 7 oppgaver (s. 2-6) og 1 tabell/data-ark (s. 7). Vektingen av hver oppgave er oppgitt, maksimal poengtall er 80. Alle oppgaver må besvares for 80 poeng... Eksamensansvarlig faglærer ppgavesettet er kontrollert : Ekstern sensor Sensurdato : nsdag, Postadresse: Besøksadresse: Telefon Side 1 av 12 ealfagbygget, Telefaks Institutt for kjemi øgskoleringen 5 N-7491 Trondheim rom D2-136 rg.nr , 13:25:21

2 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 2 (av 12) ppgave 1 : (2 poeng pr. del-svar, maks. 6 beste svar av 8 : maks. 12 poeng ) Definer, kort (!) : a) stereoselektiv og stereospesifikk b) Merkurinium-ion c) 6-exo-trig -ringslutning (C/S A5 (2007), ch.2.4, p.169) (C/S A4 (2000), ch.2.3, p.97) (C/S A5 (2007), Ch p.517 & ch.5.8.p.531f & ch p564ff) (C/S A4 (2000), ch..6.4, p.370f. & ch.6.10, p.394f.) (ikke tema i C/S A5 (2007), spørsmål uaktuell fra 2007) (C/S A4 (2000), ch.3.9, p.169ff.) d) Enten CD-kurve, eller D-kurve, av et kiralt stoff e) Mikroskopisk reversibilitet f) Yild ylen g) Aprotisk og protisk (løsningsmidler) h) Kinetisk aciditet (C/S A5 (2007), ch p.124f) (C/S A4 (2000), ch.2.1, p.77f.) (C/S A5 (2007), ch p.275) (C/S A4 (2000), ch.4.2, p.202f.) (C/S A5 (2007), ch.6.3. p.600) (C/S A4 (2000), ch.7.2, p.424f.) (C/S A5 (2007), ch p.359) (C/S A4 (2000), ch.4.10, p.237) (C/S A5 (2007), ch.6.1. p.581) (C/S A4 (2000), ch.7.1, p.407.ff.) ppgave 2 : ( (4+3) + 5 = 12 poeng) a. Definer hva aciditetsfunksjoner er (bruk gjerne ammet Acidity Function 0 som eksempel) og beskriv kort hovedtrekkene i bestemmelsen av de nummeriske verdien for aciditetsfunksjoner. I hvilken størrelsesorden er 0 for (i) 5% svovelsyre? (ii) 98% svovelsyre? (iii) va er en supersyre? Gi ett eksempel. (C/S A5 (2007), ch p.349) (C/S A4 (2000), ch. 4.8., p. 232 f. & (iii) ch..5.4., p 286) (i) ca. 0 ( = - 0,24); (ii) ca. 10 ( = - 10,41); (iii) sterkere syre enn kons. svovelsyre, sur løsg. m. acid-funk. under 10, f.eks. Magic Acid (FS3/SbF5, o.l. ), trifluormetansulfonsyre, fluorsulfonsyre (?)) b. Beskriv den sannsynlige konformasjonen / konfigurasjonen av den antatte sykliske overgangstilstanden i den kinetisk kontrollerte aldolkondensasjonen. Bruk kondensasjonen mellom benzaldehyd og heksanal som eksempel, og diskuter produktstereokjemien (før evt. dehydratisering skjer). C/S A5 (2007), ch p.687f) (C/S A4 (2000), ch.8.3, p.468) se neste side

3 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 3 (av 12) C M + C M + Fra (E)-enolat Fra (Z)-enolat C 4 7 M + C 4 7 M + C 4 7 C 4 7 = = C 4 7 C 4 7 sk. anti-produkt sk. syn-produkt (iflg. lærebok)

4 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 4 (av 12) ppgave 3 : ( = 13 poeng ) Solvolysen av 5-substituerte syklooktyl-tosylater er undersøkt (i etanol/vann 80:20 (v/v), 25 C, p 8,4) : 80% aq. Et etanol : vann 80:20 (v/v) A + B + C Tos C C C C C C % % 5-10 % 80% aq. Et etanol : vann 80:20 (v/v) C Tos C C % a) Trans- og cis-5-tert-butyl-forbindelsene gir ulike hovedprodukter, hhv. A + B og C. Forslå strukturer for A, B og C og reaksjonsforløpet som fører til dem. vilken av de to utgangsstoffene forventer du å reagere raskere; gi en begrunnelse. N.L.Allinger, C.L. Neumann &. Sugiyama, Journ.rg. Chem. 36 (1971) s (ikke tema i C/S A5 (2007), spørsmål mindre aktuell fra 2007) (C/S A4 (2000), ch.5.11, p.324f.) Solvolysen kan skje på C-1, lokalisert : det gir typisk to mulige produkter : via SN1 (SN2) : alkohol (coktanol, har formel som B) eller via E1 (c-okten, formel som A). Men i tillegg kan i de noen konformasjoner av syklo-oktaner posisjon 5 i ringen komme ganske nær C-1 - nært nok for å gi en god nabogruppe-effekt. Spesielt C-bindingen har riktig størrelse og de nærliggende (bindings-)elektroner ligger klar for f.eks. stabilisering av et kation-senter under utvikling på C-1. C-bindingen ligger ganske bra posisjonert for baksideangrep (ankimerisk assistanse) v.h.a. 1,5-hydrid-skift. De geometriske krav for 1,5--skift forutsetter at C--bindingen på C-5 er anti til en potensiell utgående gruppe på C-1. Bare cis-isomeren har en anti-c(5)-c--binding tilgjengelig av de to isomerene. Tos cis : Tos trans : Tos B - Tos - B - + B Tos A B C

5 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 5 (av 12) Cis-edukt har ett, olefinsk, produkt, som er ulik hoved-olefinproduktet fra trans, så C er trolig det produktet som ikke er mulig/sannsynlig fra trans-eduket: d.v.s. resultatet av et 1,5--skift. Dette flytter kation-senteret fra C-1 til C-5. Derfra skjer det bare en eliminasjon (som gir et stabilt tri-substituert olefin) - denne utkonkurrerer fullstendig alternative SN-reaksjoner på C-5 med løsningsmiddelnukleofiler som vann el. etanol. : C = 1-tert-butyl-syklookten. Dermed er A det olefinet som ikke oppstår ved migrering (manglende transannulær assistanse) : A = 5-tert-butyl-syklookten. g B er cis-5-tert-butyl-syklooktanol - produkt av nukleofil angrep på C1-kationsenteret, SN kan her konkurrere bedre mot alternativet - dannelsen av et disubstituert olefin (mindre stabilisert enn tri-subst.) Eksperimentelt er det bestemt at cis-isomeren reagerer 34 x raskere enn trans-isomeren. Noe som forklares med nabogruppe-effekten fra trans-5-hydrogenen ved utgangen av tosylat, som bare finnes i cis-t-buisomeren.. b) Tilsvarende solvolysereaksjoner med 5-fenyl-substituerte utgangsstoffer gir lignende trender m.h.t. relativ omsetningshastighet for cis- og trans-isomerene. Sammenlignes fenyl- med anisyl- (= p-metoksyfenyl-) substituenter registreres følgende relative reaksjonshastigheter : for cis : k(p-me) / k() = 1,14 (log k rel = 0,057 ) for trans : k(p-me) / k() = 0,7 (log k rel = - 0,15) vilke konklusjoner trekker du m.h.t. mekanismen(e) av solvolysen basert på disse data? Solvolysen bygger opp positiv ladning i Ts : elektrondonerende substituenter som p-c 3 - skulle kunne stabilisere det ( i forhold til ), om den kommer i elektronisk kontakt med det ladningsbærende området. Eksperimentet viser rel. små utslag begge veier, av forfatterne til originalarbeidet vurdert som usignifikant (!) sammenlignet med forventede usikkerhetsfaktorene som vanligvis innvirker ellers, eksperimentell usikkerhet og steriske effekter. Konklusjonen ifølge originalartikkelen er at fenylgruppen bidrar ikke noe signifikant til verken stabilisering eller destabilisering av utgangsstoff eller overgangstilstand, ikke en gang i cis-isomeren der transannular ankimerisk assistanse skjer fra et punkt rel. nær fenylgruppen. Stabiliseringen, akselerasjonen for cis-isomeren kommer fra hydrogen- bindingen alene, uten hjelp fra 5- substituenten. Det forholdet at de eksperimentelle usikkerhetene er i samme størrelsesorden som tallene for relativ hastighet som gis, og skal tolkes, er det umulig å gjette seg til ifra oppgaveteksten, og oppgaven er i praksis vanskelig løsbar med den oppgitte spørsmålsstillingen i forhold til den oppgitte informasjonen. (Dette ble dessverre et dårlig del-spørsmål.) N.L.Allinger, C.L. Neumann &. Sugiyama, Journ.rg. Chem. 36 (1971) s (C/S A4 (2000), ch.5.11, p.324f.)

6 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 6 (av 12) ppgave 4 : ( = 10 poeng ) Dekarboksylering av karboksylsyrer (evt. syresalter) ved termolyse, -C C 2, foregår under formal dannelse av et karbanion på karbonet som mistet bindingen til Cgruppen. Karbanion-stabiliserende grupper i riktig posisjon i forhold til karboksylgruppen letter dekarboksylerings-reaksjoner sterkt. Ved gunstige konfigurasjon i utgangsstoffet tegnes reaksjonsmekanisme ofte med et syklisk, muligens konsertert forløp. Dekarboksyleringen av de to karboksylsyrene D og E (nedenfor) er blitt undersøkt: 3 C C 3 D C C C 3 C 3 a) Illustrer dekarboksylerings-mekanismen for molekyl D. ppgave 5 fortsetter på neste side) Dekarboksyleringen kan lett skrives med en konsertert mekanisme når det er en karbonyl (elektronakseptor-)gruppe beta til karboksylgruppen, og orbitalene til den brudne bindingen til karboksyl-karbon kan overlappe med p-orbitalen på karbonylkarbon helt fram til dannelsen av en enol- C=C.dobbeltbinding. Så for D kan reaksjonen forløpe som følger : E C 3 C 3 = C D = D enol C ( - C 2 ) keton 4 5.b) Mens molekyl D avspalter C 2 lett ved oppvarming til 100 C dekarboksylerer ikke molekyl E ved temperaturer opp til 300 C. Forklar hvorfor. Lowry T.. & ichardson K.S. Mechanism & Theeory in rganic Chemistry New York, 1976, p. 255 & 266. Dekarboksyleringen i E oppfyller ikke et av kriteriene for en lett dekarboksylering : riktignok finnes en beta-karbonylgruppe, men dens p-orbitaler står ortogonal til den spaltende bindingen fra C-1 til karboksyl-karbonatomet p.g.a. geometrien i norbornansystemet. C 3 Dermed blir det ingen (tiltagende) C-C-konjugasjon mellem C-1 og C-2 som kompensasjon for C--C-bindingsbruddet og ingen stabilisering av C 3 hverken overgangstilstanden eller produktet fordi den (enol-)dobbeltbindingen som ville dannes blir til en bruhode-dobbeltbinding i norbornan- C * systemet. Denne enolen bryter Bredt-regelen, har for lite p-p-overlapp for å gi en fullverdig dobbeltbinding (likner mer på diradikal), og er derfor (for) lite stabil - så lite at reaksjonen ikke går ved forsvarlige temperaturer.

7 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 7 (av 12) ppgave 5 : ( (1+4) = 15 poeng ) I følgende reaksjon isoleres stoff G, med oppgitt utbytte og renhet. F G a) Beskriv G stereokjemiske entydig med fult navn vilke(t) av hydrogenatom-parene (om noen) i G er (i) diastereotop, (ii) enantiotop eller (iii) homotop? C/S A5 (2007), ch p.133ff) (C/S A4 (2000), ch.2.4, p.105f.) Stereokjemi for G : er ( men det står jo i reaksjons-skjemaet også! dessverre ca. overflødig spørsmål! ) (i) rto- ene er diastereotope, og meta- ene er diastereotope; (ii) ingen enantiotope -atomer; (iii) metylprotonene er homotope. b) va slags navn brukes for den typen eksperiment/metodikk/prosess som denne reaksjonen er et eksempel på? vilken funksjon har bake-gjær (Baker s yeast) her? C/S A5 (2007), ch p.140f) Prosedyren som utføres her er kinetisk rasematspaltning her fjernes den uønskede enantiomeren ved biotatalytisk, enzymatisk oksidering. Gjæren hjelper å oksidere alkoholen til keton (acetofenon), og S-enantiomeren en del raskere enn - enentiomeren. Bake-gjær inneholder enzymet(ne) som er de(n) kirale katalysatoren(e), og som åpenbart er tilgjengelig for substratet 1-fenyletanol under reaksjonsbetingelsene. Gjæren er reagens (katalysator), eller, mer nøyaktig, reagens-bærer ( carrier ) for katalysatoren(e), litt avhengig hvor nøye en ser etter. At gjæren bidrar til mer i reaksjonen, f.eks. ved å håndtere de avspaltede hydrogenene, og kanskje ved å være selve (mikro-) reaktoren der reaksjonen faktisk foregår inne i er ikke videre diskutert/vurdert. c) Det oppnås relativt lavt utbytte (bare 16 %) av det enantiomert anrikede stoffet. va skjer hvis vi stopper reaksjonen etter kortere tid (m.h.t. utbytte og enantiomert overskudd, e.e.)? g va skjer om vi lar den gå lengre tid? C/S A5 (2007), ch p.138ff) (C/S A4 (2000), ch.2.2, p 89 f. & Scheme 2.7 ex. 8, p.94) Det kan antas at reaksjonen er optimert samtidig for e.e. og utbytte. asematspaltningen utnytter faktumet at oksydering av S-isomeren går noe raskere enn av -isomeren. vis reaksjonen stoppes tidligere er det mindre diskriminering, d.v.s. lavere e.e. (relativt sett mer uomsatt S-isomer igjen), samtidig som det er bedre utbytte (også noe mer av -isomer, men i et dårligere enantiomert anriket produkt). For å øke e.e. kan reaksjonen gå lengre tid, men da synker utbyttet av ønsket -isomer også, fordi det da også omsettes lengre, og dermed mer, -isomer til acetofeneon, mens vi venter på at alt S-isomer forbrukes (når det ventes for lenge kan til slutt også alt - ha forsvunnet).

8 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 8 (av 12) d) (i) Du ønsker å omdanne (bi-)produkt F til det ønskede produktet G. Fra hvilken prokiral side skulle da hydrogenet angripe karbonylgrguppen? C/S A5 (2007), ch p.133ff) (C/S A4 (2000), ch.2.4, p.106f.) I skjemaet ser vi fra re-siden : ydrogenatomet på eks-karbonyl-karbonet i -alkoholen er under papirplanet, angriper altså karbonylgruppen nedenfra - fra si-siden : iktig svar er si-side. (ii) Kan du foreslå reaksjoner og reagens-typer (ikke enzymer/biokatalyse) som kunne få til denne enantioselektive omdannelsen fra F til G, fra en aromatisk keton til alkoholen? eaksjonen er en reduksjon / hydrogenaddisjon. Den kan skje på tre generelle, kjemiske måter når man holder enzymatiske reaksjoner utenfor. (Det er ikke spurt om spesifikke reagensstrukturer/stoffer, så svaret kan være noe generelt.) 1.) V.h.a. kiral katalytisk hydrogenering. For å få enantioselektivitet må det brukes en kiral katalysator ettersom hydrogen er akiralt. Best erfaring med kiral hydrogenering har man med homogen katalyse f.eks. kirale, løselige rutenium- eller rodium-komplekser, der kirale ligander, gjerne organofosfiner, induserer kiraliteten i komplekset ( Scheme 2.13 i læreboken refererer akkurat slike kirale hydrogeneringer av acetofenon). 2.) Ved nukleofilt hydrid-angrep fra kirale hydriddonorer, så som aluminium- og bor-hydrider (jfr. samme Scheme 2.13 for eksempler brukt på acetofenon). Kirale hydriddonorer lages ved å omsette akiralt hydridreagens med begrensede mengder kirale alkoholer og /eller aminer, slik at det dannes kirale mellomprodukter som har (vanligvis ett) aktivt hydridatom igjen, som nå er i en kiral omgivelse. 3.) Ved nukleofilt hydrid-angrep fra en akiral hydriddonor (f.eks. B 3 ) på en karbonylgruppe som er koordinert til og kiralisert ved kompleksering til karbonyl-oksygenet av en kiral Lewissyre. (jfr. eksempler i Scheme 2.13). Typiske Lewis-syrer av den typen inneholder kiralt trikoordinert bor. C/S A5 (2007), ch p.193f) (F.eks. C/S A4 (2000), ch.2.4, Scheme 2.13, p.111f.) ppgave 6 : (5 + 3 = 8 poeng ) Baeyer-Villiger-oksydasjonen har blitt undersøkt m.h.t. reaksjonsmekanismen og en mulig (heterolytisk) mekanisme har blitt undersøkt nærmere: ' + A A - + ' + ' {1} + ' Det har vært uklart om første eller andre trinn er hastighetskontrollerende. Begge er sannsynligvis normalt katalysert av syrer. Protonoverføringer, som i siste trinnet, ansees å være raske. En eksperimentell undersøkelse refereres her fra Baeyer-Villiger-oksydasjon av acetofenoner : X C 3 -A X + + C 3

9 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 9 (av 12) For Baeyer-Villiger-oksydasjonen med pertrifluorpereddiksyre (i {1} = CF 3 ) av ulike substituerte acetofenoner ble det bestemt hastighetskonstantene (k 3 ). Fra disse kunne det settes opp en ammet-plott som er vist i figuren til høyre ( Figur 6.21 ). Forfatterne bestemte ρ som -1,45. (Legg merke til den spesielle skaleringen av y-aksen! For å få riktig log-tall : subtraher 5 log-enheter fra tallet som står på aksen. Da blir log k 3 (avleste verdier fra figuraksen):. X.. log k 3. p-c 3 2,46-5 = - 2,54 2,25 5 = -2,75 p-br 1,90 5 = -3,10 p-cl 1,72 5 = -3,28 m-n 2 1,23 5 = -3,77 p-n 2 1,035 5= -3,965. Figur kopiert fra : T..Lowry & K.S:ichardson, Mechanism and Theory in rganic Chemistry, arper & ow, New York, 1976, s. 331 generelt om Bayer Villiger-X i C/S B5 (2007) a) Vurder resultatene av undersøkelsen med hensyn til om det kan trekkes slutninger om 1. eller 2. trinn er det hastighetskontrollerende. vis svaret er ja, rapporter ditt valg og grunngi din vurdering. ammett-reaksjonskonstanten er -1,45 d.v.s. det blir en økning av positiv ladning på vei til overgangstilstanden. Absolutt-verdien av tallet er såpass stor at det må være rimelig god elektronisk kontakt mellom substituentgruppene og reaksjonssenteret, og en ganske tydelig ladningsendring. I første reaksjonstrinnet dannes et antatt nøytralt mellomprodukt fra nøytrale utgangsstoffer og det forventes typisk heller positive rho-verdier (kommer ikke særlig tydelig fram i læreboken) i addisjonstrinnet til karbonyl til det tetrahedrale mellomproduktet, og ikke negative som observert her. - C C 3 3 C 3 X CF + 3 CF 3 CF 3 X X I trinn to derimot forventes dannelsen av et kationisk mellomprodukt (E + i oppg. 7) fra et nøytralt ett, sannsynligvis via en Ts med positiv ladning. C 3 C 3 + C 3 CF CF 3 X X X E + Det passer bra med den observerte negative rho-verdien. Dermed er sannsynligvis det andre trinnet hastighetskontrollerende. Tredje trinnet er en protonoverføring av den typen som normalt går veldig fort, og neppe er hastighetskontrollerende, som opplyst om i oppgaveteksten.

10 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 10 (av 12) b) p-metoksy-acetofenon ble ikke tatt med i eksperimentene i undersøkelsen. vilken hastighetskonstant ville du beregnet for p-metoksy-acetofenon basert på dataene du kan avlese fra Figur 6.21 og ved å bruke ammett-likningen? C/S A5 (2007), ch Ex3.3., p.339) C/S A4 (2000), ch..4.3, p.204ff.) astigheten for -substituert utgangsstoff, og rho-verdien kan vi utlede fra figuren: for er log k = 2,25 5 = - 2,75 og reaksjonskonstanten rho = - 1,45. metoksy-substituenten står para, og da er aktuelle signma-verdier (fra Tabell side 7) enten sigma(p) = - 0,12 eller sigma(+) = - 0,78. Fordi log [k(p-me) / k()] = log k(p-me) log k() = rho x sigma log k(p-me) = rho x sigma + log k() = [(-1,45) x (-0,12)] + (- 2,75) = 0,174-2,75 = - 2,576 for sigma(p) eller k(p-me) = 10-2,576 = 2,65 x (jeg ville godtatt korrekt log k verdien) Alternativt : fra sigma(+) : log k(p-me) = rho x sigma + log k() = [(-1,45) x (-0,79)] + (- 2,75) = 1,13-2,75 = - 1,62 eller k(p-me) = 10-1,62 = 24 x Men: I Figure 6.12 er det åpenbert brukt sigma(p)-verdier. Bl.a. finnes ingen pålitelige sigma(+)-verdier for nitrogrupper i mange ammett-substituentkonstant-tabeller, jfr. Tabell på siste sides, så (+)-serien var uaktuell. Dermed er reaksjonskonstanten beregnet basert på sigma(m,p)-verdier, og da er anvendelse av sigma(p) det beste for hastighets-estimeringen også. ppgave 7 : ( = 10 poeng ) a) Sett opp en generell hastighetslikningen for Baeyer-Villiger-reaksjonen {1} som oppgitt i oppgave 5 6. Åpne også for muligheten at første trinn evt. kunne være en likevekt. Skriv hastighetslikningen for dannelse av produkt E. K + ' PS A Ad ' A + E ' A - + ' E A Tilordning: k 1 / k -1 k 2 k 3 I oppgave 6 er det opplyst at rene protonoverføringer av den typen som kontrolleres av k 3 foregår raskt, og dermed kan det trinnet sees bort fra for hastighetslikningen. Vurdering av første trinn bør gjennomføres i utledningen som det var likevekt, når muligheten blir tatt i betraktning. Dersom det er et (raskt) preekvilibrium har trolig A-konsentrasjonen i første trinnet ikke noe betydning, men bare likevektskonstanten, men ellers må A inngå for å beskrive hvor raskt Ad dannes og evt. (raskt) videreforbrukes i trinn 2. I det antatt katalyserte trinn 2, skal katalysatoren A dukke opp i hastighetsuttrykket for trinn 2. Dermed kan man regne ut fra preekvilibrium før hastighetskontrollerende trinn (se C/S A4 (2000), ch..4.2, p.193f., som nesten passer med vår oppgave bortsett fra A som skal inngår i step 2 (k 2 [Ad] [A]; step 3 er der også raskt og kan neglisjeres). Alternativt kan Steady State-approksimasjonen anvendes med Ad som reaktivt intermediat. (se C/S A4 (2000), ch..4.2, p.195., Der A = K, B = PS, C = Ad og D = A. Selv om katalysen kunne tenkes å være spesifikt eller generelt syrekatalysert, skulle reaksjonslikningen, med A som reagens, viser at katalysen er av generell type.

11 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 11 (av 12) b) vis mulig, tilpass (forenkle) likningen ved å ta hensyn til dine konklusjoner i oppgave 5.a 6.a. Forklar dine vurderinger og fremgangsmåten. (Ifølge informasjonen gitt i oppg. 6a er siste trinnet (3. trinn) raskt og det kan da sees bort fra i den kinetiske utledningen av hastighetslikningen. k 3 >> k 1, k 2, k -1 ). Samtidig viser Løsningen i 6.a at det andre trinn er hastighetskontrollerende og dermed kan det ikke neglisjeres = 0 = -- -

12 Eksamen TKJ4180 / 2006 øst Side 12 (av 12) Universell gasskonstant. = 1,987 cal/k mol = 8,315 J/K mol ammet -parametre (Tab. 4.5) og utvalgte ρ-parametre (Tab. 4.6) (fra C/S 4.utg.)