C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon"

Transkript

1 C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon Del 1 Versjon: Bård Helge Hoff C&SB kap 11, del 1 1

2 Introduksjon Kap 11 del 1 Elektrofil aromatisk substitusjon: Alle reaksjoner går over et arenium ion Kan bytte ut hydrogen med: N 2 Halid (F, Cl, Br, I) Alkyl Acyl, formyl Sulfonyl grupper (ikke behandlet) Charles Friedel (Frankrike) C&SB kap 11, del 1 2

3 Elektrofil aromatisk substitusjon (EAS) Aromater reagerer med et elektronfattig molekyl (elektrofil) Reaksjonen går over et arenium ion (resonans stabilisert). Dannelsen av arenium ionet er det hastighetsbestemmende trinn Elektrondonerende grupper øker reaksjonshastigheten (stabiliserer arenium ion) Elektrontiltrekkende grupper senker rx hastigheten C&SB kap 11, del 1 3

4 EAS: aktivering og dirrigering rto- para rettende Meta rettende Sterkt aktiverende: ved konjugasjon -NR 2, -R Deaktiverende: ved induktiv effekt -NR 3+,-CF 3, -CCl 3 Svakt aktiverende: ve induktive effekt -CH 3, alkyl, -Ph Sterkt deaktiverende: ved konjugasjon -N 2, -CN, -S 3 R, -CR Svakt deaktiverende: donasjon ved konjgasjon/ tiltrekking ved induktiv effekt -F, -Cl, -Br, -I C&SB kap 11, del 1 4

5 Aromater og reaktivitet i EAS Finnes mange heterosykliske derivater EAS er en reaksjonstype for elektronrike aromater C&SB kap 11, del 1 5

6 Nitrering av aromater Svært viktig reaksjon industrielt: Sprengstoff industrien (TNT) Legemidler Fargestoffer Plantevernmidler Nitro-gruppen kan omdannes til bla. aminer og diazonium ioner 2 N H N 2 - NH 4 + N 2 N 2 2 N N 2 N 2 H 3 C N 2 C&SB kap 11, del 1 6

7 Nitrering av aromater: HN 3 Salpetersyre (HN 3 ) er det mest brukte reagens for nitrering Nitreringskomponenten er N 2 + N 2+ foreligger i likevekt med HN 3 HN 3 er mer effektiv når den kombineres med en annen sterk syre Sterk syre presser likevektet over mot mere N 2 + Svovelsyre er mest vanlig C&SB kap 11, del 1 7

8 Nitrering med salpetersyre og svovelsyre BS!! En aktiverende para rettende gruppe blir deaktiverende under reaksjonsbetingelsene: aminet protoneres Reaksjon mellom aromatet og N 2 + til arenium ion (resonans-stabilisert) Eliminering gjendanner aromaten H 3 C N CH 3 H 3 C H N + CH 3 H 3 C H N + CH 3 H 3 C N CH 3 H 2 S 4 HN 3 N + H HS N + - ca 60 % N 2 Arenium ion C&SB kap 11, del 1 8

9 Dinitrering med salpetersyre og svovelsyre Innsetting av ei nitro-gruppe deaktiverier ringen for EAS Forlenget reaksjonstid/mer reaktanter/høyere temperatur kan gi opphav til dinitrerte produkter Polynitrerte stoffer er farlige, og sikkerhetstesting bør gjøres før prosesser oppskaleres (MN 3 + syre reagerer analogt som HN 3 ) (Eddiksyre er et vanlig løsningsmiddel) C&SB kap 11, del 1 9

10 Nitrering med acetyl nitrater Reaksjon mellom HN 3 + eddiksyre anhydrid/trifluoreddiksyre anhydrid gir acyl nitrater som er det aktive nitreringsreagenset Kan bruke salpetersyra eller korresponderende salt: NaN 3. (Gir ofte høyt orto/para forhold) C&SB kap 11, del 1 10

11 Nitrering med acetyl nitrater Acetyl nitrat gir ofte overskudd av orto-produkt (Det lave totale utbyttet her skyldes trolig oksidering av aldehydet under reaksjonsbetingelsene+ para produkt) C&SB kap 11, del 1 11

12 Acylnitrater og zeoliter Zeoliter kan brukes i nitreringer (og halogenering) Gir gir mer para produkt Teori: størrelsene på Zeolite porene gjøre at det er vanskeligere å komme til i orto posisjon. Eks. Zeolite C&SB kap 11, del 1 12

13 Zeolite (Fra Wikipedia) Zeolites (Greek, zein, "to boil"; lithos, "a stone") are hydrated aluminosilicate minerals and have a micro-porous structure. More than 150 zeolite types have been synthesized and 48 naturally occurring zeolites are known. Zeolites have an "open" structure that can accommodate a wide variety of cations, such as Na+, K+, Ca2+, Mg2+ and others. These positive ions are rather loosely held and can readily be exchanged for others in a contact solution. C&SB kap 11, del 1 13

14 Nitrering med bruk av lanthanider Lanthanider/actinider katalyserer dannelsen av N 2 + fra HN 3. Fordel er at en trenger bare en ekvivalent av HN 3 og unngår sure betingelser (og dekomponeringsreaksjoner som følge av dette) Katalysatorer: Yb(S 2 CF 3 ) 3 Bakdel kan være pris og tilgjengelighet til lantanidene - +3 Ln N + - N + C&SB kap 11, del 1 14

15 Nitrering med N 2 BF 4 N 2 BF 4 kan brukes i nitreringer på to måter 1. N 2 BF 4 reagerer med nitrogen i heterosykler og danner N- nitrosalter N-nitrosalter er reagens i transfer nitreringsreaksjoner C&SB kap 11, del 1 15

16 Nitrering med N 2 BF 4 2. N 2 BF 4 kan også brukes som en vanlig N 2 + donor NB: fare for korrosjon av stål og glass dersom HF frigis C&SB kap 11, del 1 16

17 Elektrofil halogenering av aromater Innsetting av F, Cl, Br, I på aromaten Ulike metoder må benyttes for de ulike halogenene Anvendelse av halogenerte aromater: >20 % av alle legemidler inneholder fluor Halogenerte aromater benyttes mye i plantevernmidler Mellomprodukter (videre funksjonalisering med substitusjonsreaksjoner Monomerer i polymersyntese Cl Cl H H Hjerte-kar lidelser Cl Cl Dacthal ) plantevernmiddel C&SB kap 11, del 1 17

18 Noen fluorerte legemidler Kreft behandling: Redusere bieffekter Hjerte-kar Fluconazole: sopp C&SB kap 11, del 1 18

19 Elektrofil arom. klorering og bromering: Cl 2 /Br 2 reagerer med aromater ved syre katalyse Lewis syrer eller protiske syrer benyttes for å aktivere reaksjonen Hjelper til i klyvingen av Cl-Cl-båndet Aromaten angriper> arenium ion> re-aromatisering vha base C&SB kap 11, del 1 19

20 Syrens rolle Syrene koordinerer og polariserer Cl-Cl eller Br-Br bindingen Lewis syre katalyse : FeCl 3 og ZnCl 2, AlCl 3,, etc Protiske syrer: HBr, HCl, AcH Viktig å benytte samme mot-ion på Lewis-syren som halidet som skal settes inn!! NB: Økt hastighet i polare løsningsmidler (stabiliserer ionisk overgangstilstanden) C&SB kap 11, del 1 20

21 Eksempler: halogeneringer med Cl 2 F F F F Cl 2 AlCl 3 Cl + + Figur: % 73 % 2 % Cl Cl Fluor er en svakt deaktiverende og o/p rettende gruppe Klor er en gass og litt vanskeligere å håndtere enn brom som er en væske Para er favorisert ved bromering og klorering Selelktivitet kan økes ved valg av rett temperatur, solvent etc. C&SB kap 11, del 1 21

22 Eksempler: halogeneringer med Br 2 Godt utbytte siden begge gruppene styrer mot samme posisjon Metyl gruppen retter o/p Nitro-gruppen retter meta Produktet er litt mindre aktivert for bromering enn substratet C&SB kap 11, del 1 22

23 Halogering med NBS/NCS N-Bromsuksinimid og N-klorsuksinimid er halogeneringsmidler Elektronrike aromater reagerer med NBS og NCS uten syre katalyse Mange N-X type reagenser finnes på markedet H N Br N Cl Cl NBS NCS Perklorsyre C&SB kap 11, del 1 23

24 Ring bromering med NBS Figur: Br N NBS + Acetonitril + NBS Br H C + N - 94 % Br 1- Methoxy naphthalene er elektronrik Reagerer med NBS og NCS uten ekstra aktivering C&SB kap 11, del 1 24

25 NBS/NCS og syrekatalyse Elektronfattige aromater klarer ikke reagere direkte med NBS/NCS 2 Lewis syre katalyse kan hjelpe i halogeneringen-svekker N-Br bindingen C&SB kap 11, del 1 25

26 Aktivering vha perklorsyre N Cl + H Cl N H + - Cl + Cl NCS Perklorsyre - Cl + C + H Cl - Cl Cl Cl NCS og perklorsyre reagerer i en syre-base reaksjon Perklorsyre brukes fordi den har høy løselighet i organisk medium C&SB kap 11, del 1 26

27 Kvikksølv acetate/trifluoroacetate Kvikksølv acetat og kvikksølv trifluoroacetat reagerer med molekylært brom og klor til hypohalit Trifluoroacetyl derivatet er mest reaktive Disse reagensene kan bromere veldig elektronfattige aromater Bruk av kvikksølv reagenser er ikke ønskelig miljømessig C&SB kap 11, del 1 27

28 Elektrofil fluorinering av aromater: F 2 F 2 kan fluorere aromater svært exoterm reaksjon C-F båndet er mye mer stabilt enn C-H båndet, det må frigis energi i denne omdannelsen Hvordan dette løses: F 2 fortynnes i inert-gass (N 2 eller argon) Sakte tilsats Avkjøling This chemistry is only performed by experts! C 2 H F F 2 H 2 S 4 C 2 H F F H C 2 H F 84 % F F F H S H Ref: Chambers s 299 C&SB kap 11, del 1 28

29 Aromatisk fluorering: N-F reagenser En rekke N-F reagenser er utviklet Kommersielt tilgjengelig Nedsatt reaktivitet sammenliknet med F 2 Lettere å håndtere enn F 2. Bakdel er lav orto/para selektivitet Her: N-Fluoro-bis(trifluorometanesulfonylamine) fungerer som elektrofil F+ kilde. C&SB kap 11, del 1 29

30 Mest populære reagens: Selectfluor TM Selectfluor TM er kilde for F+ Fluorerer aromatiske stoffer, alkener og ketoner Ufarlig Kommersielt tilgjengelig C&SB kap 11, del 1 30

31 Aromatisk fluorering: acetyl hypofluorit Acetyl hypofluorit er en kilde til F+ Acetyl hypofluorit er orto selektivitet når x er heteroatom Me Me Me H 3 C F Acetyl hypofluorit F Hovedprodukt F C&SB kap 11, del 1 31

32 Elektrofil aromatisk jodinering Molekylært jod er lite reaktivt mot aromater: Aromatiske ioderinger skjer med molekylært jod og en oksidant: -ksidanter genererer I + Vanlige oksidanter: HI 4, N 2, Ce(NH 3 ) 2 (N 3 ) 6. C&SB kap 11, del 1 32

33 GE Healthcare Norske selskaper jobber med iodering Produserer kontrastmidler for røntgen C&SB kap 11, del 1 33

34 N-iodosuccinimide (NIS) Iodering kan gjøres med NIS og syrekatalyse. Zhang, Y.;. Synlett 2005, (18),

35 Aromatisk iodinering: andre reagenser Andre reagenser: I 2 og Hg (CR) 2 I 2 og Ag(CR) 2 I+ kilder: ICl I + (pyridine) 2 *BF 4 - F 3 C I C&SB kap 11, del 1 35

36 Konkurranse situasjon Aromatisk halogenering kan være i konkurranse med halogereing av andre funksjonaliteter: Halgenering av ketoner Halognering av dobbeltbånd Benzylisk bromering C&SB kap 11, del 1 36

37 Friedel-Crafts alkyleringer Metode for å sette på karbon substituenter på aromater Mekanisme: elektrofil aromatisk substitusjon Karbokationer er elektrofilen i disse reaksjonene: C&SB kap 11, del 1 37

38 Friedel-Crafts alkyleringer: elektrofiler Karbokationer fra: Lewis syre katalysert ionisering av alkyl halider Syre katalysert dehydrering av alkoholer Alkener protoneres av syrer til kationer R X + AlCl 3 d- R X AlCl 3 R + + XAlCl 3 - RH + H + + R H R + + H 2 R R H CH 2 + H + C + CH 3 H H C&SB kap 11, del 1 38

39 FC alkyleringer: eksempler Kation genereres fra alkyl halid med Lewis-syre Aromaten angriper kation og gir et arenium ion En svak base i systemet eliminerer hydrogen slik at aromaten gjendannes C&SB kap 11, del 1 39

40 FC alkylering H 3 C + H 2 S 4 H 3 C HS 4 - ClH 2 C ClH 2 C C + CH 3 C + Figur: H 3 C H CH 3 H 3 C CH 3 CH 2 Cl CH 2 Cl ca 70% Dannelse av kation fra alken (Markovnikov addisjon for å danne mest stabile kation) Aromaten angriper kationet og det dannes et arenium ion Arenium ionet deprotoneres til produkt C&SB kap 11, del 1 40

41 mleiringer i FC alkylering Fordi FC-alkylering går over kation er omleiring et vanlig problem mleiring minimeres ved å bruke mildere Lewis-syrer. C&SB kap 11, del 1 41

42 FC alkyleringer: omleiring på ringen Alkyl grupper kan vandre fra en posisjon til en annen på ringen (Krever nærvær av Lewis-syre) Termodynamisk kontrollert Drivkraften er å minimere steriske interaksjoner C&SB kap 11, del 1 42

43 Lewis-syre styrke Sterke: AlCl 3, AlBr 3 Middels sterke InCl 3, FeCl 3, FeBr 3, BF 3 Milde: BCl 3, SnCl 4, TiCl 4,TiBr 4, FeCl 2 Milde Lewis-syrer reduserer problemer med omleiringer (Tabell s 1015) C&SB kap 11, del 1 43

44 Andre utfordringer: FC alkylering går ikke med elektrontiltrekkende grupper (CN, N 2, karbonyl derivater) For svak nukleofil Arenium ionet har høy energi C&SB kap 11, del 1 44

45 Polyalkylering: Polyalkylering: En alkylering aktiverer den aromatiske ring mer for enda en alkylering Få monoalkylert: triks er å benytte overskudd av aromaten C&SB kap 11, del 1 45

46 Bruk av Sc( 3 SF 3 ) 3: Foreleses ikke 2014 Sc( 3 SF 3 lager stabile kationer fra benzyliske og allyliske alkoholer Disse kationene kan angripes i FC-alkyleringsreaksjoner C&SB kap 11, del 1 46

47 Intramolekylær FC-alkylering FC alkylering kan skje intramolekylært og gir 6 ringer Lettere å danne 6 ringer enn 5 ringer C&SB kap 11, del 1 47

48 Intramolekylær FC-alkylering: 5 ring Ring-slutting for 5 ringer går seinere enn for 6 ringer mleiring av kation skjer raskere enn ring dannelse Her; kationet dehydreres til alkene ved E1 mekanisme C&SB kap 11, del 1 48

49 Intramolekylær FC alkylering Dersom et karbokation kan gjennomgå et H-skift eller et alkyl skift skjer dette raskere enn dannelse av 5-ring C&SB kap 11, del 1 49

50 Summary Elektrofil aromatisk substitusjon Aromat er nukleofil og reagerer med elektrofil Reaksjonen går over et arenium ion Hastighetsbestemmende Faktorer som stabiliserer arenium ion øker hastighet Elektron-donerende substituenter Polart løsningsmiddel Katalysatorer E+ Sakte Hastighetsbestemmende H C + H E Arenium ion :B Raskt E +BH C&SB kap 11, del 1 50

51 Summary Aktivering og dirigering: Grupper som donerer elektroner ved induktiv effekt eller vha resonans er aktiverende og orto/para dirigerende Me E Me E Me E Me E Grupper som trekker på elektroner er deaktiverende og meta dirigerende C&SB kap 11, del 1 51

52 Summary Nitrering HN 3 /H 2 S 4 er standardsystem N 2+ er aktive reagens HN 3 og AcAc> acetyl nitrat: HN 3 og TFAA> trifluoracetyl nitrat: N 2 BF 4 Lanthanider katalyserer dekomonering av HN3. Muliggjør milde betingelser Nitrering kan skje på deaktiverte aromater 2 N N 2 H 3 C N 2 N + Acetyl nitrat - C&SB kap 11, del 1 52

53 Summary halogenering Br2/Cl2 Protisk syre/lewis acid NBS/NCS Elektronrike stoffer uten syre katalyse NBS N Br F2: eksoterm og må kontrolleres N-F elektrofile reagenser Selectfluor N Cl Iodering med I 2 krever oksidativ hjelp for å lage I+ NIC+ syrekatalyser NCS N + N + CH 2 Cl - BF 4 F BF 4 - C&SB kap 11, del 1 53

54 Summary: FC alkylering FC alkylering: Metode for å lage C-C bånd Aromater reagerer med kationer Intramolekylære varianter gir 6 ring Utfordringer: mleiringer i utgangsstoff og produkt Polyalkyleringer Deaktiverte aromater reagerer ikke C&SB kap 11, del 1 54

55 Nucleophilicity of aromatic compounds C&SB kap 11, del 1 55

56 Bakke-nitrering av pyridin C&SB kap 11, del 1 56

57 Bakke-nitrering (NTNU: Jan Bakke) Pyridin blir omdannet til N-nitropyridinium kationet, som er svært elektrofilt i posisjon 4. Bruker N 2 5 eller N 2 +BF 4 - i nærvær av to ekvivalenter S 2 N-N 2 må lages før nukleofil tilsettes Posisjon 4 angripes av nukleofil og gir et dihydropyridin HS 3 - er den beste nukleofilen, adderer raskt og elimineres lett Dihydropyridinet omleires sponant til 3-nitro isomeren, som gjendanner aromat ved eliminasjon av H-Nu. C&SB kap 11, del 1 57

58 Bakke nitrering Preface til Advanced rganic Chemistry-reactions and mechanisms, 2 utgave, Bernard Miller C&SB kap 11, del 1 58

59 C&SB kap 11, del 1 59

Løsninger eksamensoppgaver TKJ

Løsninger eksamensoppgaver TKJ Løsninger eksamensoppgaver TKJ4111-2009 Karakterer TKJ 4111 2009 5 4 Antall studenter 3 2 Series1 1 0 A B C D E F Karakter 1 Oppgave 1 a) Angi det mest sure proton i hver forbindelse: 2 Oppgave 1b) Ranger

Detaljer

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008 Eksamen TKJ4111-2008 TKJ 4111- Vår 2008 7 6 5 4 Ex juni 2008 3 2 1 0 A B C D E F ppgave 1-2008 Angi reaksjonsbetingelser (base, løsningsmiddel, etc) og mekanisme for fremstilling av produktene 1a og 1b

Detaljer

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Audun Formo Buene Institutt for kjemi 21. november 2013 2 Innhold Innledning Motivasjon Mekanismer Diels Alder S N 1 eller E1 eller S N 2 eller E2??? Addisjonsreaksjoner

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt TKJ4111: Kap. 10 del 4: eaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt C&SB kap. 10 del 4: Versjon: 11.09.2014 Forelesning: Bård elge off C&SB,Kap 10, del 4 1 O O O adikal kjemi: Kjemisk nytte: Polymerisering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL.

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL. KAPITEL 22. SUBSTITUSJNSREAKSJNER α TIL KARBNYL. 1. KET-ENL TAUTMERI Karbonylforbindelser med hydrogen bundet til α-karbonatomer er i likevekt med de korresponderende alkoholer. Likevekten kalles tautomeri

Detaljer

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren.

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren. Løsningsforslag til eksamen i rganisk kjemi 9. desember 1998 side 1 Løsningsforslag. 1a. N l 1b ksidasjon med osmiumtetraoksid eller kaliumpermangant omdanner alkener til 1,2-dioler. De to hydroksylgruppene

Detaljer

Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157

Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157 Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157 Versjon: 12.03.2013 Bård elge off Forelesning: 12/3-2013 Kap 2, del 3 1 Innhold Mannich reaksjonen: b-aminoketoner Knovenagel kondensasjon

Detaljer

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner.

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner. 11.25 i 5. utgave og 11.25 i 6. utgave a. Hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner påvirkes av bruk av polare løsningsmidler. Hastigheten S N 1 reaksjon øker fordi polare løsningsmidler stabiliserer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til organisk kjemi... 13 Introduksjon... 13 1.1 Hva er organisk kjemi?... 14 1.2 Hvorfor er organisk kjemi så viktig?... 15 1.3 Karbons unike bindingsdannelse... 19

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I Institutt for Kjemi Eksamensoppgave i TKJ4150 rganisk syntese I Faglig kontakt under eksamen: Anne Fiksdahl Tlf.: 73594094 Eksamensdato: 19/5-2015 Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK orges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for kjemi Løsninger:EKSAME I EME TKJ4111 RGAISK KJEMI VK Faglig kontakt under eksamen: Bård elge off Tlf: 73593973 Eksamensdato: 21. mai 2007 Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). PPGAVE 1 A) vilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). side 1 av 5 B) Angi strukturen og konfigurasjonen til (1R, 2S)-syklopentadiol og (1R, 2R)- syklopentadiol.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter 1 TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150 Examen TKJ4111 vår 2010 12 Antall studenter 10 8 6 4 2 Series1 0 A B C D E F Karakter ppgave 1-2010 Nedenfor er vist de første steg i syntese

Detaljer

KAPITEL 16. KJEMIEN TIL BENZEN: ELEKTROFIL AROMATISK SUBSTITUSJON.

KAPITEL 16. KJEMIEN TIL BENZEN: ELEKTROFIL AROMATISK SUBSTITUSJON. KAPITL 16. KJMI TIL BZ: LKTRFIL ARMATISK SUBSTITUSJ. 1. BRMRIG AV ARMATISK RIGR T127 Kjennetegn ved elektrofile aromatiske substitusjonsreaksjoner. π-elektronene er årsak til at aromatiske ringer er nukleofiler.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p) NGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT F GANISK KJEMI ØSNINGSFSAG EKSAMEN I TKJ4135 GANISK SYNTESE VK Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl. 9.00-13.00 (TTA 100 p) ppgave 1. (16p x 2 = 32p) Svar ja

Detaljer

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres

Detaljer

Norsk finale Fasit

Norsk finale Fasit Kjemi L Norsk finale 2019 Fasit ppgave 1 (20 poeng) 1) B 2) A 3) A 4) D 5) B 6) C 7) A 8) D 9) D 10) C ppgave 2 (12 poeng) a) Forbindelse A er fluorbenzen. Strukturen er gitt i figuren over. b) Forbindelse

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2.

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER.

KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER. KAPITEL 11. REAKSJNER MED ALALKANER: NUKLEFILE SUBSTITUSJNER G ELIMINASJNER. 1. PPDAGELSE AV WALDEN INVERSJN T80 Walden oppdaget at (+) eplesyre og (-) eplesyre kan gå over i hverandre. Denne oppdagelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. juni 2011 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013

Detaljer

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER.

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER. KAPITEL 17. ALKLER G FENLER. 1. NAVNSETTING AV ALKLER G FENLER Alkoholer klassifiseres som primære, sekundære eller tertiære avhengig av antall organiske grupper bundet til karbonet som bærer. Regler for

Detaljer

Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157)

Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157) Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157) Versjon: 12.03.2013 Bård elge off Forelesning:14/03-2013 C&SB kap 2, del 4 1 Innhold Syntese av alkener Wittig Wittig-Schlosser Wadsworth-orner-Emmons

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet

Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet Anders Leirpoll Sammendrag 1 Innhold 1 Formål... 2 2 Teori... 2 3 Fysikalske data... 3 4 Eksperimentelt... 5 5 Resultater... 6 5.1 Teoretisk utbytte... Feil! Bokmerke

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R.

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R. Tif: 73594101 1. Amanuensis Odd R. Gautun Kontaktperson: NTNU lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider Sensuren faller 8. januar 2010 Hjelpernidler: Godkjent lommekalkulator er tillatt. Bruk av andre elektroniske

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007 Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Christer L. Øpstad 47 62 33 09 (mobil), 73 59 6 99 Institutt for kjemi, Realfagbygget Faglærer:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag 1a 1b De tre sp 3 -hybridiserte C-H bindingene i metylester-gruppen har strekk frekvenser i det ordinære området (under 3000 cm -1 ) for alifatisk C-H strekk. De to siste

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Eksamen Host Oppgave 1 (20 poeng)

Eksamen Host Oppgave 1 (20 poeng) C va er den sterkeste syre i en løsning av metanol med smà mengder 2S4? c) vilket trinn er hastighetsbetemmende? Tegn perspektivformler og Newman projeksjonsformler for gauche og anti konformasjonene til

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 Organisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012

Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 Organisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012 Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 rganisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012 ppgave 1. (2px 12 = 24p) Svar ja eller nei på påstandene under: ja / nei: a) En vellykket Ring Closing Metathesis (RCM) forutsetter

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (5) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV 2'-DEOKSY-5-AZACYTIDIN (DECITABINE)

Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV 2'-DEOKSY-5-AZACYTIDIN (DECITABINE) V2286NO00 EP2 Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV 2'-DEOKSY--AZACYTIDIN (DECITABINE) 1 1 2 3 Beskrivelse [0001] Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av 2'-deoksy--azacytidin

Detaljer

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. :

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : NTNU biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for kjemi og Institutt for kjemi Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: 735 96203 Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : Side 1 (av

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001 \~ -~ Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Dato: 7. juni 2001 Eksamensoppgaven Antall sider: 4 Antall består av oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler: Eksamenstid,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene.

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene. NORGES TEKNISK side 1 av 6 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITU1T FOR KJEMI lnstitutt for kjemi, Realfagbygget Fagl~rer: Professor Vassilia Partali Kontaktperson i eksamensdag: Dr. Susana Gonzalez tel:

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Kjemiolympiaden uttak. Fasit.

Kjemiolympiaden uttak. Fasit. Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2238132 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 413/12 (06.01) A01N 43/80 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12. (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer