Ozon og partikler er viktige for klimaet
|
|
- Tor-Erik Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 22 Forskningsprogram om klima og klimaendringer Ozon og partikler er viktige for klimaet Det norske forskningsprosjektet AerOzClim skal øke forståelsen av ozon og partiklers klimaeffekt for å lage bedre klimamodeller. Ivar S.A. Isaksen, Michael Gauss, Gunnar Myhre, Trond Iversen, Kerstin Stebel, Yvan Orsolini, Geir Braathen, Georg Hansen, Jostein Sundet og Frode Stordal AerOzClim Ozon og aerosoler (partikler som for eksempel sulfat) er viktige klimakomponenter som har endret seg betydelig i atmosfæren i løpet av de siste tiårene som følge av forurensning. FNs klimapanel (IPCC) anslår at endringer i ozon i troposfæren (den laveste delen av atmosfæren) har gitt det tredje største bidraget til globalt strålingspådriv siden førindustriell tid (etter CO 2 og metan). Både ozon og partikler skiller seg ut fra andre klimakomponenter ved at de har kort oppholdstid i atmosfæren og at mengden derfor varierer sterkt både i tid og rom. I troposfæren har konsentrasjonene økt, særlig i områder med store forurensningsutslipp, mens ozon er redusert i stratosfæren (mellom ca. 12 og 50 km høyde) som følge av utslipp av ozonnedbrytende stoffer. Ozon og partikler fjernes fra atmosfæren ved komplekse fysiske og kjemiske pro sesser. Derfor er beregninger av fordeling og endring samt kvantifisering av klimaeffekten omfattende og forbundet med store usikkerheter. Spesielt viktig er det å beregne bidragene fra regionale endringer og hvilken betydning de har for klimapådrivet. Sammenhengen mellom utslipp av forurensningsgasser, omsetning og fordeling av klimakomponenter i atmosfæren ved fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren er skissert i figur 1. AerOzClim er delt inn i 4 moduler som fokuserer på observasjoner og modellering av aerosoler, ozon og klima. Bruk av satellittdata for å studere aerosoler i atmosfæren Globale satellittdata for aerosoler er svært nyttig for økt innsikt i for deling av aerosoler i atmosfæren samt et nyttig verktøy for validering av globale aerosolmodeller. I modul 1 vil en kombinere modellresultater med ulike observa sjoner fra satellitter, bakken og fly for å øke forståelsen av fordelingen av aerosoler i atmosfæren og deres påvirkning på strålingsbalansen. Over de siste årene har det vært en stor utvikling med hensyn til observasjoner av aerosoler. Figur 2 viser en sammenligning av fem ulike satellittdata av total aerosol optisk dybde (et mål for hvor mye aerosolene svekker solstråling). Figuren viser en rekke likhetspunkter med generelt høyere verdier i kystområder enn langt fra kontinentene, men også store forskjeller. På midlere breddegrader på sørlige halvkule er forskjellen mellom satellittdataene spesielt store som følge av mye skyer. Generelt er det stor variasjon mellom de ulike satellittdataene. I det videre arbeidet vil lengre tidsperioder studeres. Aerosolkampanjer Aerosolmålekampanjer har vist seg å være svært nyttig for økt forståelse av klimaeffekten av aerosoler. Vi har KlimaProg-Forskningsprogram om klima og klimaendringer ( ) dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å øke forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Programmet hører inn under Norges forskningsråd og finansierer blant annet de store, koordinerte forsknings prosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. KlimaProg har sin egen redaksjon for å informere om forskningen i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, og har egne sider i hvert nummer av tidsskriftet Cicerone.
2 KlimaProg 23 av de usikkerhetene som ligger i satellittdata og som vi kan se fra figur 2. Den globale aerosolmodellen vil benytte meteorologiske data for de aktuelle periodene med satellittdata. Fordelingen av aerosoler i atmosfæren varierer mye og er avhenging av transporten, og dermed er realistiske meteorologiske data viktig i modellarbeidet. Beregninger av strålingseffekten av aerosoler vil basere seg på modell som er validert ved hjelp av satellittdata, bakkemålinger og ulike aerosolkampanjer. En vesentlig oppgave blir her å separere naturlige og antropogene (menneskeskapte) aerosoler. Polare stratosfæriske skyer observert over Østlandet den 20. desember Foto: Geir Braathen tidligere vært med i to kampanjer i Afrika hvor effekten av biomassebrenning (SAFARI-2000) og mineralaerosol fra ørkenområder (SHADE) ble studert. SHADE-kampanjen resulterte i at en fant at strålingseffekten av mineralstøv har en avkjølende effekt. Flymålinger og modellstudier ga en kortsiktig lokal strålings avkjøling fra aerosolene på over 100 watt per kvadratmeter (W/m 2 ). Tidligere har det vært usikkerhet om fortegnet til strålingseffekten til mineralstøv. Fra SAFARI-2000 fant en at aerosoler fra biomassebrenning generelt har en avkjølende effekt, men en oppvarmende effekt når aerosolene ligger over skyene. Neste sommer skal det være en aerosolkampanje (ADRIEX) i Adriaterhavet og Svartehavet hvor AerOz- Clim bidrar. Her er målet å kvantifisere strålingseffekten av aerosoler fra industriell forurensing fra forskjellige områder. Kombinerte satellittdata og modellberegninger En rekke satellittdata vil bli benyttet i sammenligning med modell på grunn Beregning av partikler i klimamodeller Partiklenes form, størrelse og sammensetning bestemmer hvordan de påvirker solstråling og skydråper. Det er teoretisk mulig å beregne disse egenskapene, men i klimamodeller er det ennå for ressurskrevende. I modul 2 ønsker vi derfor å lage forenklinger som likevel gir akseptable resultater i klimamodellene, slik at vi kan beregne de såkalte direkte og indirekte klimaeffektene av aerosoler. Aerosolenes geografiske fordeling og egenskaper beregnes ut fra utslippskilder. Bakgrunnspartikler som består av sjøsalt, jordstøv organiske stoffer fra vegetasjon, foreskrives foreløpig, men det planlegges å senere beregne dem ut fra kilder. Andre naturlige partikler fra vulkaner, bio-geokjemi i havvann og jord og naturlige skogbranner beregnes fra utslippskilder, og det gjelder også partikler fra industri, kraftproduksjon, husoppvarming, motorisert transport og forbrenning av biomasse. Vi legger mest vekt på sulfat Figur 1. Figuren viser menneskelige og naturlige utslipp fra bakken (brune piler) som påvirker aerosoler, klima og ozon. Aerosoler kan dessuten dannes i troposfæren og i stratosfæren. Ozon slippes ikke ut direkte i store mengder, men dannes gjennom kjemiske reaksjoner der såkalte ozonforløpere deltar (for eksempel nitrogenoksider, karbonmonoksid, metan og andre hydrokarboner). Koblinger mellom aerosoler, klima og ozon er vist ved grå piler. Både aerosoler og ozon påvirker kortbølget og langbølget stråling og dermed klimaet. En direkte kobling mellom aerosoler og ozon er gjennom heterogen kjemi: Aerosoler påvirker heterogen kjemi som spiller en stor rolle for ozonkjemi, mens ozon påvirker svovelkjemi som kontrollerer dannelsen av sulfataerosoler. Klima (først og fremst temperatur, vinder og fuktighet) har stor innflytelse på fordelingen av aerosoler og ozon.
3 24 KlimaProg Målinger av minihull over nordlige områder Ozonhullet i Antarktis og tynt ozonlag på vårparten på våre breddegrader er fenomener som er mye omtalt i media siden de skyldes menneskeskapt forurensing og kan ha store negative konsekvenser. En annen type ozonhull er ikke så kjent for allmennheten. Vi snakker her om såkalte minihull i ozonlaget. Dette er et fenomen som har sitt opphav i naturlige dynamiske prosesser. Minihullene dukker gjerne opp sent på høsten eller tidlig på vinteren når ozonlaget allerede i utgangspunktet er tynt. Dette kan dermed gi opphav til episoder med unormalt tynt ozonlag. Disse kortvarige episodene med lav ozon varer i noen dager. I løpet av den korte tiden et minihull varer øker mengden av UV-stråling som treffer bakken. I slutten av november 1999 målte satellittinstrumentet TOMS ozonkolonner helt ned mot 160 dobsonenheter i Nordsjøen. Dette er det tynneste ozonlag målt noensinne på den nordlige halvkule. I desember 2002 ble det målt tynt ozonlag ved flere anledninger som følge av minihull som passerte over Andøya. Dette er vist i figur 4, som viser målinger av totalozon for hele 2002 og litt inn i Vi ser at det i tidsrommet mellom dagene 320 og 360 er flere kortvarige episoder med tynt ozonlag. Figur 2. Gjennomsnittlig optisk dybde av aerosoler ved 550 nm over hav i perioden november 1996 til juni Resultater er vist for 1 og 2 kanals data for AVHRR (henholdsvis AVHRR-1 og AVHRR-2), POLDER, OCTS og TOMS. (svovel) og sot. Sot består av kullstoff som absorberer sollys, og av organiske stoffer i væskeform. Både sulfat og organiske stoffer reflekterer sollys, og de danner små vanndråper (dis) i klar luft. For å studere partiklers innvirkning på klimaet bruker vi en klimamodell som er utviklet ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) i USA. Atmosfæredelen av denne modellen med våre aerosol- og skyberegninger lagt inn kalles CCM-Oslo; Klimascenarier med denne modellen koblet til ulike havmodeller gjøres i RegClim-prosjektet (se Cicerone side 25). Beregning av bygeskyers påvirkning av aerosoler Et eksempel på beregninger som er utført er hvordan bygeskyer påvirker partikler. Partikler påvirkes av kjemi i skydråper, av raske vertikale luftstrømmer og av nedbørsutvaskning. Imidlertid har bygeskyer mindre utstrekning og levetid enn det som beskrives direkte i en klimamodell. I CCM-Oslo parameteriseres byger ved å beregne oppstigende og nedsynkende luftstrømmer. Partikler vil følge luftstrømmene, men samtidig fjerner nedbøren en stor del av dem. Vi har gjort alternative beregninger av transporten i de vertikale luftstrømmene og effektiviteten av utvaskningen. Figur 3 viser resulterende gjennomsnittsfordelinger av sulfat fra syd til nord og med høyden. Både mengden og den vertikale fordeling avhenger sterkt av antagelsene. Sammenlikning med målinger anslår best resultat for de to testene med rask vertikal transport og effektiv utvasking fra de nederste luftlag. Dette er fysisk sett også mest plausibelt. I en gitterrute med byger passerer i løpet av et tidskritt praktisk talt all bakkenær luft gjennom skyene og produserer nedbør. Studier av polare stratosfære skyer I forbindelse med minihull blir det kaldere enn vanlig i stratosfæren. Dette kan gi opphav til dannelse av polare stratosfæriske skyer, et fenomen som oppstår når temperaturen synker under cirka 80 minusgrader. De lave temperaturene oppstår fordi det i stratosfæren blåser en sterk vind som presses opp og avkjøles når den passerer over det troposfæriske høytrykksområdet. Det er ved flere anledninger observert flotte perlemorskyer (en variant av polare strato sfæriske skyer) over Norge i forbindelse med minihull. I løpet av COZUV-prosjektet, fra , ble det studert minihull som dukker opp om vinteren. I modul 3 vil fokus være på episoder med lite ozon som dukker opp om sommeren. Utvikling av koblet klima-kjemimodell Vi vet at ozonmengden i atmosfæren og klimaet påvirker hverandre gjensidig. I modul 4 ønsker vi å studere denne sammenhengen i dagens klima, og beregne hvordan ozonendringer og klimaendringer vil påvirke hverandre i fremtiden (100 år fremover i tid). Ozonmengden i troposfæren har økt det siste hundre år mens ozonmengden i stratosfæren er redusert på grunn av utslipp av ozonnedbrytende stoffer. Innholdet av ozonnedbrytende stoffer i stratosfæren reduseres i tiden framover på grunn av kontrolltiltak, men hvor raskt dette skjer avhenger blant annet av klimautviklingen. En fullstendig beskrivelse av sammenhengen mellom endringer i ozon og klima kan bare gjøres med en klimamodell som er koblet til en kjemimodul. I AerOzClim brukes en modell fra NCAR (CCM3) til dette formålet. I samarbeid med en gruppe ledet av
4 KlimaProg 25 AerOzClim (Aerosols, Ozone and Climate) er et nasjonalt koordinert samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). I AerOzClim studeres prosesser (kjemiske, dynamiske og fysiske) som bestemmer fordeling og endring av ozon og partikler i atmosfæren, samt koblingen mellom disse og klima. Hovedhensikten er å utvikle og bruke globale modeller, sammenligne med måinger for å forbedre beskrivelsen av prosessene, og å utføre kombinerte klima-kjemi beregninger. Studiene fokuserer på følgende oppgaver: Figur3. Konsentrasjoner av sulfat som funksjon av breddegrad og høyde, midlet over tre år fra en klimatologisk beregning med den globale atmosfæremodellen CCM-Oslo. Fire måter å beregne hvordan bygeskyer påvirker partikler og gasser på er benyttet. Høyden er gitt i hpa, dvs. trykk (1000 hpa er på bakkenivå, 100hPa er i 16 km høyde), den horisontale aksen viser breddegraden. Øverst til venstre: ingen vertikal transport, utvaskning kun rett under skyene; Øverst til høyre: full vertikal transport, utvaskning kun rett under skyene; Nederst til venstre: full vertikal transport, utvaskning i hele gitterruta i de nederste luftlagene der bygenedbør forekommer; Nederst til høyre: redusert vertikal transport på grunn av fallvinder, utvaskning i hele gitterruta i de nederste luftlagene der bygenedbør forekommer. Beskrive den direkte aerosoleffekten ved modellstudier og sammenligning med observasjoner Utvikle metoder for å parameterisere strålingsprosesser og livssykler for aerosoler i generelle klimamodeller Analysere prosesser som er viktig for å forstå sammenhengen mellom ozonnedbryting og klima i stratosfæren Utvikle modellverktøy for å studere koblingen mellom ozonkjemi og klima, og implementere prosessene i klimamodeller Utføre koblede klima/kjemi modellberegninger, og estimere klimaeffekten av ozon og partikler Resultatene fra aerosol beregningene skal sammenlignes med målinger og andre modellresultater. bl.a. i Aerocom -prosjektet (http: //nansen.ipsl.jussieu.fr/aerocom) som inkluderer bidrag fra modeller i Europa, USA og Japan, samt ulike typer observasjonsdata. Beregninger og observasjoner av ozon vil bidra til EU prosjektet SCOUT-O 3. Resultatene vil dessuten bidra til IPCCs neste hovedrapport. AerOzClim er delt in i fire hoveddeler (moduler) og i denne artikkelen presenteres de første resultatene. Figur 4. Målinger av totalozon over Andøya fra 1.januar 2002 til april 2003.
5 26 KlimaProg Professor Wei-Chyung Wang ved State University of New York har vi inkludert en kjemimodul i NCAR CCM3. Bakgrunnen for at vi har gjort dette er at de fleste kjemiske komponenter varierer i konsentrasjon mellom ulike geografiske regioner og i ulike høyder. Flere gasser som er viktige for kjemiske prosesser påvirker også stråling. Det gjelder også ozon, som er i fokus i AerOzClim. Utvikling av forenklet kjemi for studier i klimamodeller Å inkludere kjemiberegninger i en klimamodell krever store maskin ressurser. Dette betyr i praksis at vi fant det nødvendig å utvikle en kjemimodul hvor antall gasser som beregnes i NCAR CCM3 modellen er mer enn halvert i forhold til hva som brukes i den globale kjemimodellen Oslo CTM2. Forenklingene ble utført slik at de aktive klimagassene ozon og metan og gasser som er viktig for oksidasjonsprosessen i troposfæren, hydroksyl (OH) og hydrogenperoksid (H 2 O 2 ), gir en fordeling og endring som følge av økte utslipp av forurensningsgasser, som avviker lite fra fordelingen vi får med det omfattende kjemiskjemaet som brukes i Oslo CTM2. Omfattende modellsammenlikninger har vært utført viser at avvikene er små. Beregninger av effekten av industrialisering på gasser og klima Med kjemimodulen implementert i klimamodellen har vi sett på hvordan klimaet fra preindustriell tid til i dag har endret seg, og hvilket bidrag som kommer fra de kjemiske aktive klimagassene. De beregnede forandringene i ozon er i overensstemmelse med målinger og tidligere modellstudier utført med globale kjemimodeller. Endringen av ozonkolonnen er størst over kontinentene, spesielt om sommeren hvor kjemien er mer aktiv på grunn av mer sollys. Den globalt midlede forskjellen i ozonkolonnen er beregnet til 14.3 dobsonenheter som gir et strålingspådriv på ca 0,58 W/m 2. Dette strålingspådrivet skyldes endringene i utslipp av gasser fra førindustriell tid til i dag. I AerOzClim arbeider vi nå med å inkludere en forenklet kjemimodul også for stratosfæren. Ivar S.A. Isaksen professor i meteorologi ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og koordinator for prosjektet AerOzClim (ivar.isaksen@geo.uio.no). Michael Gauss postdoktor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, og ansvarlig for formidling av resultater fra AerOzClim (michael.gauss@geo.uio.no). Historiske flaumar i Vossavassdraget Vossavassdraget er det største vassdraget i Hordaland og eit av dei største på Vestlandet. Gjennom historia har vassdraget blitt råka av mange flaumar. Mange av desse har gjort stor skade i Vossabygda. Når forskarar no spår meir regn, spesielt på Vestlandet, vil flaumfaren verte større. Anja Midttun og Atle Nesje, NORPAST Eit vassdrag er eit dynamisk system som alltid er i endring, og flaum er ein naturleg del av dette systemet. Endringar som følgje av flaum fører vanlegvis til at vassdrag etablerer ny likevekt tilpassa dei nye tilhøva. Miljøendringar som følgje av flaum vert derfor vanlegvis ikkje sett på som skade på miljøet. Først når menneskeskapte verdiar som bygningar, infrastruktur og jordbruksområde vert øydelagde av flaum, er det relevant å nytte omgrepet skade (Sælthun 1999). Ekstreme elveflaumar har ført til store skadar i Europa gjennom dei siste par hundre åra (Mudelsee m fl. 2003). Det er venta at utslepp av klimagassar vil føre til klimaendringar og endringar i den hydrologiske syklusen og dermed fare for auka flaumrisiko. Klimascenariar tyder på at det truleg vert meir ekstremt vêr i vår region utover i dette hundreåret, som til dømes auka frekvens av store nedbørsmengder og dermed større avrenning (Førland m fl. 2000, Haugen 2002, Skaugen m fl. 2002, Engen Skaugen og Roald 2003, Iversen m fl. 2003, Roald m fl. 2003). Kraftig uvêr eller ekstremvêr kan føre til flaumar som kan gjere stor skade på skog, bygningar, folk, vegar og jarnvegar. Ekstreme vêrhendingar kan derfor få store konsekvensar i eit samfunn med ein stendig meir samansett infrastruktur. Vossavassdraget Vossavassdraget (Figur 1) er det største vassdraget i Hordaland fylke og eit av dei største på Vestlandet. Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) har føreteke vasstands- og vassføringsmålingar på Bulken ved Voss sidan 1892 (Figur 2) og ved Myrkdalsvatn sidan 1964 (Figur 3). Ved målestasjonen på Bulken er det blitt målt vassføring over middelflaum (370 kubikkmeter per sekund), 81 gonger sidan av desse er målt etter 1950, medan 43 av desse att, er målt etter Med andre ord er meir enn halvparten av dei største vassføringane i den 110 år gamle måleserien kome i løpet av siste 30-årsperiode. I gjennomsnitt har årleg maksimalvassføring ved målestasjonen ved Bulken auka med
Sot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerDirekte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer
Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerEkstremene nedjusteres
20 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: Ekstremene nedjusteres Forskningsprosjektet RegClim har beregnet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerTillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010
Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerFørebuing/Forberedelse
Førebuing/Forberedelse 03.12.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
Detaljer7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)
9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...
DetaljerPopulærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM
Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEF2210 (10 studiepoeng) Eksamensdag: 9. Desember 2004 Tid for eksamen: 1430-1730 Oppgavesettet er på 6 sider (Vedlegg 0 sider)
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerObjectives. Improve our understanding of aerosol-climate and ozone-climate interactions by:
Aerosols, Ozone and Climate Objectives Improve our understanding of aerosol-climate and ozone-climate interactions by: developing and applying global models in combination with analysis of data studying
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2015 Tid for eksamen: 11.00-13.00 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerFakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år. www.nilu.no/regclim www.nilu.no/regclim
Foto: Husmofoto Design: Jan Neste Design Et klimascenario for om 50 år Fakta om RegClim RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden,
Detaljera. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.
Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer
DetaljerStrålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
DetaljerFørebuing/Forberedelse 20.05.2014
Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerMer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter
Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerOppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.
Eksamen GEF2210 6. desember 2005 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye. 1. Klimaendringer og aerosoler 1.1 Forklar hvilke
DetaljerEksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen:
Løsningsforslag: Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen: 15.00-17.00 Oppgave 1. a. Skriv opp den generelle massebalanselikningen for en komponent X i et gitt volum (dvs. vi har
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerREPORT 2016:05. Luftfart og klima - En oppdatert oversikt over status for forskning på klimaeffekter av utslipp fra fly
REPORT 2016:05 Luftfart og klima - En oppdatert oversikt over status for forskning på klimaeffekter av utslipp fra fly Luftfart og klima En oppdatert oversikt over status for forskning på klimaeffekter
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerLuftfart og klima En oppdatert oversikt over status for forskning på klimaeffekter av utslipp fra fly
Luftfart og klima En oppdatert oversikt over status for forskning på klimaeffekter av utslipp fra fly Prosjektleder Jan S. Fuglestvedt, CICERO CIENS-rapport 3-2011 Tittel: Luftfart og klima - En oppdatert
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerOppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerVannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
DetaljerTillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010
Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerStrålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1
Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerEndringene i det globale
va driver langsiktige og kortsiktige klimaendringer? Eystein Jansen Klimaendringer har det vært så lenge vår planet har eksistert, men klimaendringer må ha en fysisk årsak. De skapes av endringer i hvordan
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerLøsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016
Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =
DetaljerKlimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral
Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
Detaljer