Cøliaki og hveteallergi

Transkript

1 Andre kostråd ved allergi: l Laktoseintoleranse l Eggallergi l Nøtter l Melkeallergi l Fisk og skalldyr Cøliaki og hveteallergi Enkelte barn og voksne blir syke av å spise hvete og andre glutenholdige kornsorter. Årsaken kan være cøliaki eller hveteallergi/ -intoleranse. Behandlingen er i hovedsak den samme, nemlig et glutenfritt kosthold. Dette innebærer eliminasjon av alle kornsorter som inneholder glutenprotein; hvete, rug, bygg, spelt og vanlig havre. Hva er gluten? Gluten er en gruppe proteiner som finnes i hvete, spelt, rug og bygg. Glutenproteinene danner lom mer med luft i en gjærdeig, slik at deigen hever seg godt. Gluten gjør også at deigen blir smidig og lett å jobbe med. Cøliaki Cøliaki er en tarmsykdom, der tarmvevet blir betent når det kommer i kontakt med gluten. Tarmskaden gir redusert opptak av næringsstoffer, og oppdages derfor ofte på grunn av feilernæring eller dårlig tilvekst hos barn. Mange har også mage-/ tarmsymptomer, som utspilt mage, magesmerter eller løs avføring. Man antar at omtrent 1 % av befolkningen har cøliaki, selv om det er langt færre enn dette som er kjent med sin diagnose. Behandlingen innebærer livsvarig og streng eliminasjon av alt korn som inneholder gluten. Når gluten elimineres heles tarmen, ernæringsstatus gjenopprettes og cøliakeren blir helt frisk. Dermatitt herpetiformes DH er en hudsykdom med små væskefylte blemmer som ledsages av sterk kløe. Hos % av pasientene finner man de samme forandringene i tarmen som ved cøliaki. Glutenfri kost har nesten alltid gunstig virkning på hudsykdommen, men endringene kommer langsommere enn ved cøliaki. Mange vil også ha nytte av å redusere jodinnholdet i kosten. Dette innebærer at man ikke bør spise jodisert salt, saltvannsfisk, hvalkjøtt, skalldyr eller tang- og tareprodukter. Tran skal også utelates på grunn av jodinnholdet. Man kan spise én fiskemiddag per uke av ferskvannsfisk, sild, makrell, laks, ørret eller flyndre. Inntaket av melkeprodukter bør ikke overstige 2 3 glass melk og ostepålegg til 2-3 brødskiver per dag pga. jodinnholdet. Hveteallergi Hveteallergi er også en immunologisk reaksjon på hveteproteiner i maten. Hvilke proteiner man reagerer på varierer, men oftest dreier det seg også her om glutenproteiner. Vanlige symptomer er eksemforverring, elveblest, magesmerter, oppkast eller løs avføring, men alle typer allergiske reaksjoner forekommer. Symptomene inntreffer gjerne tidlig i forbindelse med at fast føde blir introdusert. Prognosene er imidlertid gode. Over halvparten av barna har vokst av seg hveteallergien innen 8-årsalder. Forekomst av hveteallergi Forekomsten av hveteproteinallergi synes å være betydelig lavere enn for eksempel melke- og eggallergi. Europeiske studier har funnet en forekomst hos barn på opptil 0,5 %, mens tallene for voksne ligger rundt 0,4 %. Det er viktig å presisere at et betydelig høyere

2 antall barn og voksne har antistoffer mot hvete i kroppen uten at de reagerer klinisk når de spiser hvete. Disse vil derfor feilaktig slå ut på prikktester og andre allergiprøver. Spesielt gjelder dette personer som også har allergi mot gresspollen. Streng eliminasjon av gluten i 3-4 uker med symp tombedring og påfølgende reintroduksjon for å se om symptomene kommer tilbake, er derfor eneste måten man kan påvise en reell hveteallergi. Bakerallergi Personer som er eksponert for hvetestøv i store mengder, for eksempel bakere, kan utvikle luft veissymptomer på melstøv. Man reagerer da på inhalasjon av hvetestøvet, men tåler å spise hvete i brød og annen mat. Løst hvetemel på overflaten av knekkebrød eller annet bakverk kan imidlertid gi irritasjon. Enkelte får også eksemforverring og kløe, samt rennende nese og øyne ved håndtering av hvetemel. Aktivitetsutløst hveteallergi Aktivitetsutløst hveteallergi er en sjeldnere form for allergi, der den allergiske reaksjonen kun inntreffer i forbindelse med fysisk aktivitet. Personene tåler altså både kornvarer og fysisk aktivitet hver for seg, men reagerer allergisk når hveteinntak etterfølges av fysisk aktivitet. Dette er vanligvis beskrevet som hveteavhengig aktivitetsindusert anafylaksi, men mindre alvorlige symptomer, som elveblest er også vanlig. Behandlingen innebærer eliminasjon av glutenholdig korn de siste 4-6 timene før aktivitet. Behandling av cøliaki og hveteallergi Cøliaki og ulike former for hveteproteinallergi behandles begge med glutenfri kost, med andre ord eliminasjon av hvete, rug, bygg, spelt og vanlig havre. Hvetestivelse inneholder kun svært små rester av hveteprotein, og kan derfor brukes av de aller fleste cøliakere og hveteallergikere. Enkelte hveteallergikere vil erfaringsvis kunne tåle rug og bygg. En eventuell utprøving av dette bør gjøres i samråd med lege eller klinisk ernærings fysiolog. Havre Havre er en fjernere slektning av hvete, og tåles av de fleste med cøliaki og hveteallergi. Vanlig havre kan imidlertid inneholde litt hveteforurensning, og anbefales derfor ikke brukt. Man kan få kjøpt spesialprodusert glutenfri havre som kan brukes av både hveteallergikere og cøliakere. Barn med nylig påvist cøliaki anbefales å vente med å introdusere havre til deres symptomer har dabbet av. Tidspunktet for dette kan variere, men for de fleste barn vil ca 3 mnd etter oppstart av glutenfritt kosthold være et egnet tidspunkt. Havre er en meget næringsrik kornvare, og inneholder også mye fiber. Fiber kan i seg selv gi luft og løs avføring dersom mengden blir for høy. En gradvis introduksjon av havre anbefales derfor. Voksne, som nylig har fått diagnostisert cøliaki, trenger ikke vente med å introdusere glutenfri havre i kosten. Merking av gluten i mat Når man skal følge et glutenfritt kosthold er det viktig at man alltid sjekker ingredienslisten på matvarer for å se om de inneholder gluten. Selv om rene råvarer, som kjøtt, grønnsaker, melk og liknende i utgangspunktet ikke inneholder gluten, kan marinade eller annen forbehandling være nok til at produktene ikke lenger er glutenfrie. Krydder og sauser, pålegg, panerte middagsvarer, godterier og snacks og mye annet inneholder gluten. La det derfor bli en vane å lese deklarasjon. Tilsetningsstoffer (E-stoffer) inneholder generelt ikke gluten, og kan derfor trygt brukes. Produkter merket med kan inneholde spor av hvete/rug/ bygg kan også brukes av både cøliakere og de aller fleste hveteallergikere. Norge følger EUs regelverk for merking av glutenholdig kornslag i mat. Dette innebærer at ingredienser som inneholder gluten eller som er basert på et glutenholdig kornslag alltid må deklareres, selv om mengden er liten.

3 Selv om det skal gå tydelig frem dersom ingrediensene inneholder gluten bør man være obs når det står: Hveteprotein, hvetekim, gluten, mel, grahamsmel, gryn, korn, kli, kruskakli, kostfiber, triticale, spelt, dinkel, durumhvete, rug, bygg, (vanlig) havre, cous cous, bulgur, kamut, dhurra, malt, maltekstrakt, semulegryn, strøkavring eller nudler. Hydrolysater som stammer fra disse kornsortene må også merkes med sin opprinnelse. Unntak fra merking er maltodekstriner og glukosesirup fra hvete og bygg, samt alkohol destillert fra korn. Årsaken er at disse ikke innebærer noen risiko for personer med hveteallergi/cøliaki. Glutenfri I tillegg til at glutenholdige ingredienser alltid skal deklareres, kan også produkter, som er modifisert med tanke på å redusere gluteninnhold, merkes spesielt med at de er glutenfrie. I januar 2012 kom et nytt regelverk på dette. I en overgangsperiode på tre år vil både nytt og gammelt regelverk for merking av glutenfrie produkter brukes. Regelverket deler inn produktene i to kategorier: 1) Produkter som inneholder maksimalt 100 mg gluten per kilo vil med det nye regelverket merkes Svært lavt gluteninnhold. Inntil nylig har disse produktene vært merket Glutenfri. 2) Produkter som inneholder maksimalt 20 mg gluten per kilo skal i følge nytt regelverk merkes Glutenfritt. Disse produktene har til nå vært merket med Naturlig fri for gluten. Begge kategorier av produkter kan inneholde hvetestivelse, så lenge de holder seg under den angitte øvre grensen for gluteninnhold. En del produsenter velger også å merke sine glutenfrie produkter med dette symbolet: Glutenfri kost Det er viktig å lese ingredienslisten på matvaren nøye, fordi mange halvfabrikata og ferdigprodukter inneholder gluten. Norsk cøliakiforening har til enhver tid en oppdatert alfabetisk liste over alle glutenholdige ingredienser. Denne bør være med på handleturen, da det kan være en utfordring å huske alle ord som betyr gluten. Gluten finnes blant annet i følgende matvarer: A) Mel, gryn, hele korn, kim eller kli av hvete, rug, havre, bygg, triticale, dinkel og spelt B) Brød, knekkebrød, flatbrød, lomper, kjeks, kaker, boller og liknende C) Frokost- og kornblandinger, műsli og liknende D) Pasta E) De fleste ferdigsauser og supper F) Sprøstekt løk G) Soyasaus H) Maltholdige matvarer Følgende matvarer inneholder ofte, men ikke alltid, gluten: 1) Puddinger og fromasjer 2) Griljert og panert mat, gratenger 3) Nudler 4) Fylt sjokolade, fylte drops, lakris og marsipan 5) Smågodt i løsvekt 6) Blandede, utspedde produkter av innmat som for eksempel pølser, fiskekaker, kjøttboller, leverpostei og liknende 7) Noen typer dressinger og marinader 8) Øl NB: Et produkt som i dag er glutenfritt, kan senere vise seg å inneholde gluten fordi oppskriften eller produksjonsmåten kan endre seg, Noen produsenter kan si hvor langt frem i tid deres produkter er glutenfrie. Naturlige glutenfrie matvarer Mange matvarer er naturlig glutenfrie: A) Rene kjøtt- og fisk-, egg- og meieriprodukter B) Grønnsaker, poteter og ris C) Frukt (frisk og tørket) og bær D) Olje, margarin og smør E) Belgfrukter F) Kokos, nøtter og mandler G) Kakaopulver Sukker og honning (honning anbefales ikke til barn under 1 år) I tillegg finnes et stort utvalg av næringsrike, naturlig glutenfrie meltyper, frø og kornprodukter. Under følger et utvalg av disse. Vær obs på at noen

4 av produktene kan være malt og pakket i et hveteforurenset miljø. Det eksisterer dessverre ingen oversikt over dette. Amaranthmel - Selv om amarant ikke er et korn, blir det brukt som det. Smaken er lett krydret. Amaranthmel brukes i alt fra brødbakst til pannekaker, jevning av sauser og til grøt, og kan med fordel blandes med andre meltyper. Bokhvete korn/bokhvetemel Denne kornsorten brukes for det meste i supper og grøt. Bokhvetemel blir brukt i Russlands tradisjonelle blinis (små pannekaker) og japanske nudler. Bokhvete er fint både i rundstykker og i pizzabunn. Det fungerer også utmerket i brødbakst og i frokostblandinger. Garfava mel Dette melet er en type bønnemel laget av kikerter og bønnevikke. Når dette melet blandes med andre glutenfrie meltyper gir det en meget god erstatning for hvetemel. Garfavamel er også fint til jevning av supper og sauser, og panering av kjøtt og fisk der hvetemel ville spilt en naturlig rolle. Gresskarfrø Gresskarfrø er anvendelig i frokostb landinger, rundstykker og brød. Det er godt å spise sammen med nøtter og tørkede frukter, og det kan brukes i salater og pastaretter. Guarkjernemel Dette melet basert på en bønnesort. Brukes som fortykningsmiddel. Guarkjernemel er ofte tilsatt i ferdigprodukter. Glutenfrie havregryn Havregryn er i utgang spunktet glutenfritt, men pga forurensing fra andre kornslag anbefales det kun å bruke glutenfrie havregryn. Glutenfrie havregryn er produsert adskilt fra alle andre kornslag og helt fritt for forurensing. Hirsemel/hirseflak Hirsemel gjør seg generelt godt i bakst og i frokostblandinger. Det kan også brukes i stede for andre kornsorter i supper, kjøttpuddinger og liknende. Johannesbrødkjernemel er et smaksnøytralt bindemiddel og fortykningsmiddel. Det er laget av frøene som sitter inni fruktbelgene fra Johannesbrødtreet. Johannesbrødkjernemel (forkortes ofte til jbkm), gjør supper og sauser tykkere og gir bedre konsi-stens til brød og annet bakverk laget av glutenfritt mel. Du trenger ofte kun en liten mengde for å få bedre sammenbinding og saftigere, glutenfrie bakverk. Jyttemel En melblanding som inneholder mye bokhvete, og ris, sukkeroer og potetstivelse. Det finnes ulike typer jyttemel. Jyttemel gir brødet en bedre smak og konsistens, og er godt til utbaking. Kikertmel Mel av malte kikerter. Kan brukes ved baking. Maismel Maismel er produsert fra tørkede maiskjerner. Det finnes både fint og grovt maismel. Maisstivelse Eks Maizena, er fin å bruke som jevning. Det finnes både lys og brun maisstivelse. Mandelmel Mandelmel er laget av finmalte mandler. Mandelmel inneholder de samme gode fettsyrene som mandler, men i mindre mengder. I mandelmel er over 80 % av fettet fra mandlene fjernet, for å gjøre det bedre egnet som mel. Dette gjør også at holdbarheten blir bedre, opptil 1 års holdbarhet. Potetmel Potetmel er en stivelse som blir utvunnet av poteten, og fås som et fint, hvitt pulver. Potetmel blir brukt både for sin sammenbindende egenskap og som tykningsmiddel. Fin jevner for sauser og supper, men også fin til å lage sukkerbrød og liknende. Quinoa/Quinoamel er en vekst fra Sør-Amerika hvis frø kan spises. Quinoa er en fin erstatter for cous-cous retter og grøt. Rismel Mel av vanlig ris. Kan brukes som alternativ til vanlig mel i enkelte oppskrifter. Må ikke forveksles med risbakemel som er forkokt og tørket før maling. Rismel kan fås i både brun og hvit variant. Rismel gjør bakverket litt saftigere og kan med fordel brukes sammen med potetmel til å lage småkaker. Risbakemel Dette melet er fint som jevner i sauser og supper. Risbakemel gir enda saftigere bakverk enn bare rismel, men man må være forsiktig med bruken, da for mye risbakemel bare gjør deigen værre enn bedre.

5 Sorghum mel Hvit sorghum brukes mye som erstatning for hvete i bakverk, og passer godt til pannekaker og grøt. Sesamfrø Sesamfrø anvendes i bakverk, som top ping på rundstykker, vegetariske posteier og farser. Godt på bakte poteter i ovnen, i salater og på fisk eller kylling. Fås i hele korn, med og uten skall. Solsikkekjerner Solsikkekjerner egner seg i bakverk, müsli og salater. Soyamel/Soyaflak Soyaflak er ypperlig i frokostblandingen, og soyamelet er godt egnet til brødbakst og jevning av sauser. Tarakjernemel brukes ofte som fortykningsmiddel i ferdigprodukter. Tapiokamel kan brukes i de fleste bakverk. Teffmel klassifiseres som en hirsesort. Melet setter en god smak på glutenfritt bakverk. Valmuefrø Disse frøene har en lett nøtteaktig smak. Mest brukt som topping på brød, rundstykker og liknende. Xanthan gum Brukes i glutenfritt mel for å bedre bake egenskapene og konsistensen. Xanthan Gum kan også brukes i dressinger for å oppnå god sammenblanding mellom olje og eddik, eller i sauser som tykningsmiddel. Glutenfrie melblandinger Glutenfrie melblandinger varierer i smak og sammensetning. Melblandingene gir best resultat i egne glutenfrie oppskrifter. De er også egnet til annen matlaging, som for eksempel til jevning av supper og sauser. Flere av produktene inneholder hvetestivelse. Dersom du har annen matallergi, er det viktig å være klar over at glutenfrie produkter gjerne kan inneholde andre allergener, som egg, melk, soya eller nøtter. Les derfor nøye på pakken! Følgende produsenter lager glutenfrie melblandinger, og er tilgjengelige på det norske markedet 1) Bauck 2) Cornells 3) Finax 4) Jyttemel 5) Mixwell 6) Pauly 7) Regal (kun kakemixer) 8) Shcär 9) Semper 10) Toro Glutenfrie meltyper, frø og kornprodukter fås kjøpt i velassorterte matvarebutikker og helsekostbutikker. Enkelte bakerier tilbyr glutenfritt bakverk. Dersom det er dårlig utvalg der du bor, er det mulig å bestille igjennom nettbutikker eller direkte fra importør/produsent. Matlaging Matvarehygiene Både personer med cøliaki og hveteallergi vil kunne reagere på selv ørsmå mengder med gluten. Derfor er det svært viktig med god matvarehygiene. Det innebærer at man ved matlaging sørger for å bruke rene hjelpemidler som bestikk, skjærefjøl, brødkniv, bakeboller og annet liknende utstyr. Det er ikke mulig å bruke samme brødrister, da det er vanskelig å rengjøre den godt nok. Det anbefales derfor egen brødrister. Eventuelt kan man bruke toastposer, som kan vaskes og brukes flere ganger (kan også brukes i toastjern). Når man skal lage vafler er det tilstrekke at man steker et par vafler først, som ikke spises av den som ikke tåler gluten. Det er lett at det støver kraftig når man baker, og man skal av den grunn ikke bake glutenhold ige bakverk samtidig som man baker glutenfritt bakverk.

6 Cøliakere må ha eget smørepålegg som margarin, leverpostei, smørost og liknende, for å unngå smuler fra glutenholdig brød. Det gjelder både i hjemmet og i barnehage, SFO og på jobben. Baking Baking med glutenfritt mel kan oppleves utfordrende. Det gjelder spesielt gjærbakst. Vær forberedt på at deigen blir mer klissete, og dermed ikke er like lett å jobbe med. Brøddeig og annen gjærbakst bearbeides enklest i kjøkkenmaskin. Det er viktig å smøre formene ekstra godt med olje eller margarin, eller bruke bakepapir. En brødbakemaskin passer også godt til glutenfri brødbakst. Det finnes utallige gode tips på internett, som vil gjøre det å bake glutenfritt til en mindre frustrerende opplevelse. Glutenfritt brød blir fort tørt. Det er derfor lurt å fryse det ned i skiver, som kan tines raskt på kjøkkenbenken eller i en brødrister, slik at brødet kan spises ferskest mulig. Det kan være lurt å smøre matpakken med frosne brødskiver og la skivene tine i matpakken, slik at en får ferskt brød til lunsj. Middag og annen matlaging Ved å søke på internett vil du finne utallige gode oppskrifter og tips til matlaging. Fiberutfordringen Mange cøliakere sliter med treg mage, selv etter oppstart av glutenfri kost. Det kan delvis skyldes et for lavt fiberinntak. Fiber har en rekke kjente gunstige funksjoner. Blant annet bedrer fiber tarmfunksjonen og hjelper mot forstoppelse. Gode kilder til fiber er grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Anbefalt inntak for voksne er g per dag eller 3 g/mj. Glutenfrie brød, rundstykker og liknende inneholder i utgangspunktet mindre fiber enn normale liknende matvarer. Det finnes ulike glutenfrie fiberblandinger på markedet, som kan brukes for å gjøre bakverket grovere. Slike fiberblandinger vil ikke bare øke fiberinnholdet i bakverket, men vil også gjøre deigen fyldigere og bakverket saftigere. En kan også bruke linfrø i kosten for å øke fiberinntaket. Fiberhusk Dette er vannoppløselige fiber fra en plante som heter Psyllium Husk. Produktet inneholder 85 % kostfiber. Pofiber Produsert av tørkede poteter. Produktet inneholder 70 % fiber. Linfrø Frøet fra veksten lin har et høyt innhold av kostfiber og omega 3. Frukt og grønnsaker inneholder også mye fiber. Ved å sørge for et tilstrekkelig inntak av frukt og grønnsaker hver dag vil man kunne øke fiberinn-taket betraktelig. Ved høyt inntak av fiber bør man sørge for at man også har et tilstrekkelig væskeinntak. Restauranter, bakerier, reiser De fleste restauranter og bakerier servere glutenfrie alternativer. Spesielt er dette tilfelle i de større byene i Norge. Cøliakiforeningens nettsider og glutenfri.org kan være behjelpelige med tips til hvor man kan spise. Cøliakiforeningens nettsider og glutenfri.org gir gode tips ved utenlandsreiser. De tilbyr også hjelpetekst/informasjon om cøliaki og glutenfri kost på ulike språk, som er grei å ha med seg på utenlandsreiser. Grunnstønad Grunnstønad kan tildeles ved ekstrautgifter til fordyrende kosthold på grunn av matvareoverfølsomhet. Søknadsskjema fås på Nav eller nav.no. Skjemaet fylles ut i barnets navn, av foreldre og lege. Ekstrautgiftene må utgjøre mer enn sats 1 for grunnstønad, (for 2011 tilsvarer dette kr. 621 pr. mnd). Helsedirektoratet har beregnet ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold. Ved diagnostisert cøliaki, innvilges grunnstønad derfor, uten individuell prøving, med sats 2 for barn mellom 1 og 3 år og med sats 4 fra 4 år og oppover. Diagnosen må være stadfestet av spesialist. Pr 2011 gjelder følgende: Barn 1-3 år sats 2, fra 4 år og oppover sats 4. Se for til en hver tid gjeldende satser.

7 Ved hveteallergi vil tilsvarende sats på grunnstønad kunne innvilges dersom diagnosen er stillet på bakgrunn av både blodprøver/prikktest og provokasjonsforsøk, og av lege med allergologisk kompetanse. Ettersom hveteallergi ikke er livsvarig, må behovet for grunnstønad revideres relativt ofte. Hjelpestønad Hjelpestønad kan innvilges til den som på grunn av varig/kronisk sykdom har behov for særskilt tilsyn og pleie. Ved dokumentert behov for spesielt kosthold, kan dette føre til merarbeid for omsorgspersoner, slik at hjelpestønad kan innvilges. Det kreves utredning og dokumentasjon fra lege med spesialkompetanse innen allergologi for beg ge typer stønadsordninger. Nav har søknadsskjema og skal gi informasjon om dette. Tips til nettsider: Forfatter: - Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas - Klinisk ernæringsfysiolog, Cathrine Åkre Strandskogen Fratrekk på skatten Ved forhøyde kostnader som skyldes kronisk sykdom, er det anledning til å føre opp ekstrautgiftene i selvangivelsen. Det må da legges ved legeattest fra spesialist i allergiske sykdommer. Alle utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres. Vi gjør Norge friskere