, ~~~~RE i: ~ r ~ ' RAPPORTER 1~<- Nr FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK. FISKERIDIREKTORATET BERGEN l'vfai 1982

Transkript

1 / FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK RAPPORTER Nr Kjøp kun merke utstyr som er påstempet godkjent av Fiskeridirektøren, ~~~~RE i: ~ BØYE CD CD 1: 2 ys og 2 fagg eer 2: 2 ys og 1 fagg og 1 radarrefektor. 1~<- ØSTRE ENDEBØYE OG MIDTBØYE r ~ ' CD Ø 3: 1 ys og 1 fagg eer 4: 1 ys og 1 radarrefektor. FISKERIDIREKTORATET BERGEN 'vfai 1982

2 INNHOLD Forsøksfiske etter makre med garn utenfor Hegeand og Trøndeag 3 Makreundersøkeser nord for N 62 M/S «Leinebjørn» og M/S «Torsvær» 3 Loddeeiting i Barentshavet i Sommeroddefisket Loddeeiting i Barentshavet august 1981 «Anna-O» Tobisundersøkeser i Tobisundersøkeser september-oktober 1981 M/S «Jan Roger» Forsøksfiske etter steinbit M/K «Mjosund» på Garderbanken Rapport fra veiedningstjeneste etter steinbit M/S «Vardøværing» 7 Leitetjeneste etter steinbit M/S «Varg» Leiteteneste for hyseinefåten våren 1981 M/S «Skorvnes» Leitetjeneste for hyseinefåten M/S «Kar Arnod» Veiedningstjeneste for seinotfåten i Finnmark M/S «Christiana Johnsen» og M/S «Nontind» Abas notegger om bord på M/S «Inger Hidur» Rapport fra bunnfiskundersøkesen med M/S «Vikheim» Kartegging av rekefet med M/S «Fosnabuen» SV av Lindesnes Leitetjeneste med seigarn høsten 1981 M/S «Poy» Forsøksfiske etter reker på Hopenfetet M/S «Lyshaug» Forsøksfiske etter reker på Gåsebanken M/S «Ståodd» Forsøksfiske etter isgat «Waker», «Hege Anita» og «Benum Senior».. 17 Prøvefiske etter isgat «Vaker» og «Hege Anita» Rapport fra forsøksfiske etter isgat «Benum Senior» Leitetjeneste etter brising «Oe Bakk» Leitetjeneste etter brising «Store _Knut» «Vadsøtrå» reketråforsøk på Gåsbanken Mekanisering av garnfisket. Rapport fra FTFI Rapport fra FTFI Optimaisering av garnfiske etter båange Rapport fra FTFI Nytt ringnåsystem Rapport fra FTFI Automatisk egging av grunntena Rapport fra FTFI Detajstudier av operative egenskaper i snurpenøter

3 Forsøksfiske etter makre med garn utenfor Hegeand og Trøndeag 1981 Av Vermund Dah Innedning: forsøksprogrammet for 1981 var det avsatt mider ti forsøk etter makre med garn i tidsrommet mai-september. Fiskeridirektoratet hadde i forveien stit en de makregarn ti rådighet. Forsagene fra fiskerisjefene var at de okae fiskerne skue utføre forsøkene. De forsøkene som be utført i 1980 både utenfor Hegeand og Trøndeag ga ite oppmuntrende resutater. Utenfor He'geand be forsøket i 1980 utført i august-september. Dette året skue derfor forsøket starte tidigere. Fra Fiskeridirektoratets side har det vært påpekt at fiskerne i området bruker for ite garn ti å kunne få brukbare fangstresutater. Resutater: Utenfor Hegeand be det inngått avtae med m/s «Øygutt N-97-R, engde 58 fot. Båten brukte 50 garn og de første forsøkene foregikk i tiden øpet av fire netter hadde de en totafangst på 1 O stk. makre. Det var mye makre tistede, men fisken gikk ikke på garna. Fisket be avsuttet på grunn av at for yse netter og 'iten fangst. Den be forsøkene gjenopp- tatt og avsuttet den Det be i denne perioden utført 9 forsøk og resutatet var 280 kg. makre. Fisket be i stor utstrekning ødeagt av store mengder akkar og be avsuttet av denne grunn. På en enket natt fikk båten 1000 kg akkar. Det var heer ikke noen etaberte mottak for fangstene. Makreen be i det vesentigste so'gt ved kai i Bodø. Utenfor Trøndeag be det inngått avtae med 3 båter: m/s «Håkon Idar» N-314-V, m/s «Hans Kristian» ST-525-F og m/s «Jan Hageir» ST-300-F. Båtene skue drive forsøksfiske i ti sammen 4 uker innenfor tidsrammen mai-september. Dette for å få en de spredning i tid for å se hvike tidspunkt som var best. M/s «Håkon Idar» hadde 17 driftsdøgn i tidsrommet , totafangst ca. 400 kg makre. Båten brukte fra 17 ti 25 garn. M/s «Hans Kristian» hadde 16 driftsdøgn og brukte 30 garn i 5 netter og 47 garn i 11 netter i tidsrommet Totafangst ca kg makre. M/s «Jan Hageir» hadde ti sammen 28 driftsdøgn og brukte for det meste 20 garn. Totafangst ca. 900 kg makre. Av dette går det tydeig fram at den båten, av disse tre, som brukte mest garn, fikk de største fangstene. Samtige av båtene har observert store mengder makre og de mener muighetene for bedre fangster foreigger. De påpeker at båtene bør minst ha 25 garn pr. mann og minimum 50 garn på båten. Akkaren ser ut ti å ha vært et probem og omsetningsforhodene for makre er det nødvendig å få ti i fastere former. Samtige av båtene har brukt 17 omfar garn i monofiament. Den båten som har fisket mest mente dette er passeig maskestørre'se. Den andre båten mener det burde forsøkes med mutimonofigarn og i 15 og 16 omfar pr. aen. Konkusjon På bakgrunn av disse forsøkene er det vanskeig å fastså hvike muigheter som kan oppnås. De store mengder med akkar i områdene er uten tvi en av årsakene ti små fangster. Videre har båtene brukt svært ite garn. Båter på 35 ti 40 fot burde drifte med minst 75 garn for å kunne oppnå tifredsstiende fangster. På grunn av yse netter er sannsynigvis den beste fangsttiden fra ca ti utgangen av august. Iføge observasjoner har det vært gode forekomster av makre het fra Støtt og sørover. Makreundersøkeser nord for N 62 med «M/S Leinebjørn» og M/S «Torsvær» tidsrommet 6.7_ Innedning: programmet ti «Praktiske Fiskeforsøk» for 1981 var avsatt mider ti makreundersøkeser, ti fisket kom i gang. Havforskningsinstituttet hadde i forvefen instaert en detektor ved et anegg i Måøy. Eventuee fangster fra eitebåtene skue everes gjennom detektoren sik at Havforskningsinstituttet kunne få kontroere eventuee merker. På grunnag av annonse hvor en søkte om eitebåt ti undersøkese etter makre nord av 62 fikk en søknad fra 10 ringnotbåter og ved oddtrekning be m/s «Leinebjørn» og m/s «Torsvær» tatt ut. Resutater: Båtene startet fra sine hjemsteder den 6.7. og undersøkte nordover mot N 64 o 00 og 00 ost der en russisk tråer skue ha fått 10 tonn makre den 5.7. Den 7.7. og 8.7. be det undersøkt grundig fra N 63 - N 64 meom O og 1 o ost uten å registrere makre e'er makreåter. På harp fikk båtene enke makreer. Båtene fikk oppysninger om at en brugdebåt hadde sett makreåter på Vestsiden av Frøyabanken. Om kveden den 8.7. begynte derfor båtene å ete østover i retning av Frøyabanken. Den und'ersøkte båtene under gode værforhod Frøyabanken og Hatenbanken, uten registreringer av makre. Brugdebåter i området meom Trena og Frøya hadde heer ingen makreobservasjoner. Fra nordsiden av Hatenbanken ette båtene vestover igjen. Om kveden den passerte de 0 ost på N 63 og fortsatte vestover ti Færøysonen. Den kastet «Torsvær» på noe registrering i omtrentig posisjon N 63 og 01 o vest. Ingen makre, en de akkar. Båtene var den i posisjon N W 4 00'. Fra denne posisjon begynte de å ete i NO-Iig retning. Ingen registrering. En de andre båter var også kommet ut og områdene be godt unde1 søkt, fra N 62 ti 3

4 opp imot N 65 uten at noen av båtene fikk fangster. Fra fere områder be medt om makre på harp men ingen makreåter eer brukbare registreringer. Den var feitebåtene i området omkring N 65 og på begge sider av 0. Fint vær, men ingen registrering. Den kastet «Torsvær» på en iten åte som de trodde var rnakre, men det be ingen fangst. Den ette båt'ene mot eggakanten og innover bankpatået. Om kveden kastet «Leinebjørn» på en iten registrering i posisjon N 63 35' E 6 35', fangst ca. 200 h. sid. Fangsten be suppet så snart det var konstatert at def var sid. Den var det en de sidekontakter i stort sett samme området. Vinden økte på utover dagen ti NO iten kuing, og eting be avs'uttet. Båtene ankom sine hjemsteder samme kved. ti'knytning ti sin rapport uttaer skipperen på m/s «Leinebjørn»: Det så ut ti å være for tidig ti å få brukbare fangster. Makreen gikk spredt og ite i åter. Loddeeiting i Barentshavet 1981 Sommeroddefisket Av Gunneiv Sangot Innedning: Åpningsdatoen for sommeroddefisket i Barentshavet 1981 var satt ti 17. august. På grunn av at ae oddesnurperne gikk ti Jan Mayen hvor åpningsdatoen var 1 O. august, måtte en vente ti de første båtene var ferdig ved Jan Mayen før en inngikk avta'e om eiting i Barentshavet. M/s «Sjøvåg» og m/s «Libas» var med de første som var ferdig ved Jan Mayen, og det be inngått avtae med disse om å eite i Barentshavet. Metode: Leitinga tok særig sikte pa a finne stor, feit odd'e. Etter tidigere erfaring er det på de vestige fetene en finner størst odde, og det var derfor enighet om å prioritere Storfjordområdet. Resutater: «Sjøvåg» gikk fra Troms og «Libas» fra Møre 13. august. Åpningsdatoen var nå forandret fra 17. ti 20. august og det' be noe bedre tid ti eiting. Begge båtene kurset for Storfjordområdet, «Sjøvåg» vest om Bjørnøya og «Libas» øst om. Det be registrert noen små kontakter SØ, V og NV av Bjørnøya. Reketråerne medte om storodde i Kveitehoa, og «Libas» gjorde et prøvekast i posisjon N 74 23' Ø 17 40'. Fangsten be småod'de. Storfjordområdet hadde begge fartøyene hatt en de djupe registreringer i posisjon N 76 00' meom 18 og 19 Ø. «Libas» be iggende igjen i dette området for å identifisere disse forekomstene, mens «Sjøvåg» gikk mot Storbanken, hvor «Johan Hjort» hadde registrert en de odde medt'e «Sjøvåg» om brukbare oddeforekomster på Storbanken, og om et kast på 1500 h i posisjon N 77 46' Ø 32 39'. Størresen på odda var 40 prosent fra 13 ti 15 cm og 60 prosent over 16 cm. Bare den største odda var av god kvaitet. Samtidig medte «Libas» om at forekomstene i St'orfjordområdet viste seg å være poartorsk. Etter dette gikk hee oddefåten som nå var på tur, ut ti Storbanken, og der begynte et godt oddefiske Imidertid viste det seg at odda fra Storbanken bare hodt 1 O prosent fett og Fiskeridirektøren be anmodet om å være behjepeig med å finne odde av bedre kvaitet. Det be da inngått avtae med m/s «Anna 0.» og m/s «Nordfisk» om å eite etter odde enger vest. De eitet i området ved Bjørnøya fra ti Da tok det seg opp brukbart fiske i Storfjordrenna, og dette var overveiende stor odde av god kvaitet, med 20 prosent fett. Da det gikk rykter om odde utenfor vest-spitsbergen, be det gjort avtae med to fartøy om å eite der i 3 døgn. Det be «Østbas» og «Nordfisk» som eitet fra 7.9. ti het nord ti Forandet. De fant stor odde sør av Sørkapp, men bare småodde utenfor Besund og Hornsund. denne perioden tok fisket seg godt opp sør av Hopen, på odda av god kvaitet, og dette be hovedområdet for resten av sesongen. Rapport fra oddeeiting i Barentshavet med m.s «Anna-O» M-227-A V fra 28/8 ti Av skipper Ottar Otterei Fredag K på N 72 08' E 22 52'. Rettv. kurs 024 o, roige værforhod. Leitefartøy på pos ' E 24 57'. Kurser for Fingerdjupet RK 286. K på N 74 23' E 22 33'. 4 Ny kurs 270 tvers over Fingerdjupet og Leirdjupet, svart hav. K på N 74 23' E 20 40', forandret ti 235. K samtae med «Nordfisk» på 2346 Mhz om søkepasser og resutat av dagens søk. K på N 73 58' E 18 27', her var det et fet med små odde. Gikk herfra i 325. Lørdag K på N 74 20' E 17 30'. Rettv. kurs 359. Søkte over Kveithoa. Tide's gode asdickontakter

5 i dette området. Prøvekast ga småodde. K «A. Jensen» kastet på N 76 10' E 19, brukbar størrese på odden. Vi var der k , kastet og fikk små odde som vi sapp ut. K på N 78 08' E 19 10', pumpet 1000 h med «Oden senior». Etter at det be mørkt var det ingen ting å se. K samtae med «Nordfisk» og «Sandagut» om resutatet av dagens søk. La stit k Vakt satt. Pent vær. Søndag Startet opp k Kastet 2 ganger på N 76 05' E 20 23'. Det be etter hvert mye kasting i dette området, med mange gode kast. K avg. fetet med fu ast. Rettv. kurs 178. Pent og roig vær. Hadde en samtae med «Stormfugen» som var på det østige fetet, sik at resutatet av dagens fangsting be kjent der. K på N 75 33' E 20 25'. Rapport fra tobisundersøkeser 1981 Av Vermund Dah programmet for Praktiske fiskeforsøk i 1981 var det tatt med undersøkeser etter tobis. Det be periodevis gitt driftsstøtte ti 3 båter. M/s «Leik» R-65-K skipper Sigmund Sund, undersøkte fetene på Vikingbanken i ti sammen 7 driftsdøgn, i tidsrommet Tråtrekkene varierte en de, med fangster fra 50 ti 150 h tobis. En de båter detok, men fangstene bre ikke særig gode. M/s «Caypso» R-2-ES, skipper Teet Hovand, undersøkte tobisfetene SV av Egersund i 2 perioder fra den og fra den den første perioden var det ikke tobis i noen av tråtrekkene, men en de småhyse. Samtige av de kjente tråfetene be undersøkt. øpet av den andre perioden undersøkte båten igjen samtige tobisfeter. Det be funnet en de tobis på engesk Kondyke. På de andre bankene var det bare ynge av hyse og hvitting. Det be ti sammen utført 12 tråtrekk med fangster meom 20 og 130 h tobis. Det vesentige be tatt på et okat område på engesk Kondyke. Båter som kom ti området fikk som rege bare ett brukbart tråtrekk ti dagen. Forekomstene var meget små. På grunn av dårig tobisfiske både på Vikingbanken og på fetene SV av Egersund ba Sør-Nor- ges Tråerag om at eting etter tobis måtte fortsette så 'angt som midene rakk t'i. Det be da inngått en avtae med m/s «Eigenes» VA- 70-F, skipper Arnfred Hansen. Båten skue undersøke ae kjente fet sør og SV av Egersund og en undersøkese over de viktigste tobisfetene sørover ti sør av Dogger Bank. Båten var engasjert i tidsrommet fra ti Fiskeridirektoratet fikk tisendt dagige medinger som be est i fiskerimedingen. uke 21 undersøkte båten engesk K'ondyke, Ostbank, Vestbank og Outer Shoa. Det be funnet en de tobis på SV fetet på engesk Kondyke og utført ti sammen 7 tråtrekk og med en samet fangst på 530 h. På de andre fetene var det ingen tobis. uke 22 be Tai End, SV - Patch, Outer We Bank, SV faket, Southermost Rough og nner Shoa undersøkt. På Tai End og nner Shoa var det ingen registrering. På de andre feene på sørsiden av Dogger Bank be det utført 1 O tråtrekk med ti sammen 950 h tobis. uke 23 undersøkte båten Vestbank, Jubiee-Bank, Monkey Bank og Outer Shoa. På østre og vestre fet på Vestbank utførte båten 6 tråtrekk med en samet fangst på 300 h tobis. På de andre bankene var det ingen registrering. uke 24 var det noe værhindring, båten undersøkte engesk Kondyke, Ostbank, Middebank, svenske Reveen. Det be funnet en de svake registreringer på NO fetet på engesk Kondyke og ett tråtrekk ga 60 h tobis. På de andre fetene var det ingen registrering. uke 25 var det også mye dårig vær, båten å ute i området engesk Kondyke og Vestbank. Ett tråtrekk på engesk Kondyke be 50 h tobis. Registreringene var het ubetydeige. uke 26 undersøkte båten Vestbank, Outer Shoa, engesk Kondyke, Nordjyden, svenske Reveen og Ostbank-områdene. Det eneste området som det be registrert tobis på var engesk Kondyke. dette området be utført 6 tråtrekk med en sam'et fangst på 590 h tobis. M/s «Egenes» avsuttet etingen den Tobissesongen be en skuffese i hee Nordsjøområdet og dette førte ti større aktivitet etter øyepå angs revkanten. Industritråfiske på norsk sokke i Nordsjøen ser ut ti å bi det dårigste på mange år. s

6 Rapport fra tobisundersøkeser med mfs «Jan Roger» på Vikingbanken og Engesk Kondyke i september-oktober 1981 Av Vermund Dah Innedning: Sammenignet med de to forutgående årene be tobisfisket en stor skuffese. Det be ikke noe særig fart i fisket hverken på Vikingbanken eer på fe'tene SV av Egersund. Vanigvis har høstfisket på Vikingbanken gitt ti des gode resutater. Den 7. august henstite Fiskeridirektøren via fiskerimedingen ti fiskerne om å unngå fiske med småmasket trå på Vikingbanken på grunn av stor innbanding av ynge og tobis, øyenpå og beskyttede fiskearter. Dette be respektert av tråfiskerne. Sør-Norges Tråerag foresro i brev ti Fiskeridirektøren den om fetene kunne overvåkes med kontrotråing f.eks. 1 gang i uken. tiegg ti dette søkte Fiskebåtredernes Forbund i brev datert om mider ti tobisundersøkeser. På dette grunnag be det inngått avtae med m/s «Jan Roger» R-126-K, reder Lars Lund, Vedavågen, om å undersøke Vikingbanken og Engesk Kondyke. Resutater: Båten startet undersøkesene på Vikingbanken den og hadde bra vær de første dagene. De kontroerte «Bukeftfetet», «NO-fetet» og «SV-fe'tet». På samtige fet var det bare banding av hyse og øyenpåynge. Den 28. og var det kuing og båten å og bakket på været. Den hadde båten 1 tråtrekk nord av «Buketten», fangst 11 O h banding av tobis, øyenpå og hyse og ett' trekk på NO-fetet, fangst 40 h hyse og ingen tobis. Fra Vikingbanken gikk båten sør ti Engesk Kondyke og undersøkte NO-- og SV-fetene uten å finne registreringer av tobis. Båten gikk ti and den Andre tur: Den 15. og und'ersøkte båten igjen fetene på Vikingbanken. Bandingen var fremdees øyenpå og hyseynge. Fra den undersøkte båten tobisfetene: Nord-Gyden, Svenskebanken, Østbanken og Engesk Kondyke. De registrerte tobis på «SV-fetet» på Engesk Kondyke og fikk i 2 tråtrekk 180 h og 150 h. tobis. Den 19. og var det kuing og ikke arbeidsvær. Båten gikk inn ti Egersund den og osset 419 h. den resterende de av oktober be det tatt fere gode tobisfangster av tråere som ankom fe'tet. Rapport fra forsøksfiske etter steinbit på Garderbanken ved Bjørnøya med MfK «Mjosund» 3/9-14/9-81 Av skippar Road Markussen Vi har fisket fra N 74 12' - Ø 23 10' og N 74 15' - Ø 23 30' ved vestenden og østover bakkekanten med 86 stamper, kurs ca. ENO. Dybde fra 155 favner ti 180 favner. Det var dårig med steinbit, jeg tror vi var for sent på året'. Jeg fikk inntrykk av at fisken trakk østover. Der var mye steinbitynge på cm. Eers var størresen som på Tromsøfaket med ca. 7 kg i gjennomsnitt. Det var fine bunnforhod over hee området, bare fin steinbunn. Fine strømforhod og ikke marifoga. Neste år bør det gjøres forsøk på dette fet tidigere på sommeren. Litteratur: «Rapporter» nr Fangstjourna for ine Satt Dradd ~--~~ --~----~--~ ~--~----~ ~ St. 19 Fetets \ Fra nr. Dato K. ' navn Kjede Posisjon Retn.J / Gardar- Finn- 5/ banken mark 8/9,1100»» 9/9 1800»» 10/9 2400»» 12/9 0700»» 13/9 1330»» 14/9 1800»» N 74 12' E 23 10' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' N 74 15' E 23 30' Dyp fv. Fra-ti Ant. Fangst. Fra Ti Fiskesort og mengde. kroker~~~ Dato K. ---.,.---- Steinbit. NE! / /9 0700» » 7/ /9 0900» » 8/ /9 1600» » 10/ /9 2200» » 11/ /9 0415» » 12/ /9 1130» » 13/ /9 1530» » 15/ / Anmerkninger. Svart 2000 kg Bakket kuing 1200» 1800» 1700» 2300» 2100» 2500»

7 Rapport fra veiedningstjeneste for steinbitinefåten våren 1981 Forsøksperiode: Av Kobjørn Dah Forsøket be drevet med min 58 fots store båt, m/s «Vardøværing», F-121-V. Denne har 320 HK's motor. Under forsøket var vi 5 mann med på sjøen, og i tiegg ti 2 andmenn. Linebruket som be benyttet und'er tjenesten består av nr. 7 anger med inerygg av 12 kgs poyester snøre. Vi benytter 500 anger i hver stamp. Gjennomsnittig be det vatnet 70 stamper odde-egnet ine i hvert sjøvær. Fisket startet i år opp på Søebanken og vi fugte steinbitens vandring vestover ti vestkanten av Nordbanken. år, som tidigere år, var det stor innbanding av båsteinbit i fangstene. Det som i fangstdagboken er kat dyrefor er i at vesentig båsteinbit. Dette er stor fisk med gjennomsnittsvekt på ca. 9 kg., og som etter de siste års fangstresutater ser ut ti å finnes i store mengder. øpet av den tiden vi drev steinbitfiske i år var det stort sett gode værforhod. Og det kan nevnes at steinbitfisket i år be drevet stort sett uten hindringer, sev om VI 1 sutten av perioden var en de hindret av tråere. Det' er vårt inntrykk at for de fartøyer i området som drev fiske etter steinbit var våre medinger av stor interesse. Under fisket var det ti stadighet spørsmå om hvordan fisket utviket seg. Etter mitt og andres syn bør denne veiedningstjeneste oppretthodes. Erfaringene fra denne sesong, og også fra tidigere år viser at steinbiten er vanskeig å treffe med inesettingen. Tidig på sesongen (omkr. 1.5.) er det mye bandingsfisk med hensyn på størrese. Senere på sesongen ( juni) er gjennomsnitttsstørresen økende. Det synes som om den største fisken trekker vestover. De beste fangstene bir gjort når en «treffer» den største fisken og kan fø'ge den. Også på denne bakgrunn er det viktig å oppretthode veiedningstjenesten. Ved senere forsøk bør en tidig på sesongen gjøre forsøk enger øst (Skopenbanken) for så å føge forekomstene vestover. Etter mitt syn er den periode som er vagt i år passende. Men det kan også være av interesse med forsøk senere på sommeren (august) for å konstatere om fiske kan drives ønnsomt i vesterkanten av Nordbanken så seint på sommeren. Litteratur: «Rapporter» nr Fangstjourna for ine Satt Dradd Fangst. 19 Fra Dyp Fra Ant. Ti Fiskesort og mengde. Dato K. Fetets navn Retn. fv. kroker Anmerkninger. Kjedej Posisjon Fra-ti Dato K. Dato K / ' Søebanken E7 B 2150 F 6810 ØNØ / / kg 11/ )) E7 C 1040 F 6985 NØ / / kg st. 21/ Nord banken )) D260 E 7400 NØ / / kg 23/ Søebanken )) C 2340 F 6725 ØNØ / / kg st kg dyref. 26/ )) )) c 980 F 6970 NØ / / kg st. 5500» 3/ )) )) C400 F 7240 ØNØ / / kg st. 5254» 9/ )) )) B 1465 F 7220 NØSW / / kg st. 3852» 14f )) )) B 210 F 7920 ØNØ f f kg st. 5402» 18j )) )) B 500 F 7820 ØNØ / / kg st. 5950» 22/ )) )) B 1465 F 7650 ø / / kg st. 4800» 25/ )) )) B 1400 F 7500 NØ / / kg st. 4255» 29/ )) )) B 975 E 5000 ØNØ / / kg st. 7

8 Rapport fra M/S «Varg» fra 19/5-9/7-81 om eitetjeneste etter steinbit Av skipper Odd Amundsen Suttrapport fra veiedningsfiske etter steinbit, drevet i sommer med min 50 fots store båt m/k «Varg» F-26-V. Båten har en 150 HK stor motor, samt radar, ekkoodd, dekka og eers det som ska ti for å drive en effektiv etevirksomhet. Det detok 6 mann i forsøket, 4 mann om bord og 2 mann på and for kargjøring av haingen. Bruket (ine) besto av 12 kgs. nyonine, som var oppsatt med nr. 8 anger på 20 toms forsyn og med 500 anger i hver stamp. hvert sjøvær be det vatnet ca. 40 stamper som var egnet med rundfrosset odde. Forsøkte 9 NM Ø av Vardø og fortsatte nordover mot kanten av Nordbanken og østover ti Østbanken. Fisket var jevnt bra, fangstene besto av stor fisk (steinbit og båkveite) med bifangster av torsk og hyse. Været var brukbart under hee forsøket, ikke tråhindringer. Letetjenesten bør oppretthodes efter samme retningsinjer som nå. Litteratur: «Rapporter» nr Fangstjourna for ine Satt St.19 Fra Dyp Ant. Fetets fv. kroker nr. Dato navn Posisjon Fra-ti garn 1 19/5 Nord bank. N 7031-Ø »» N 7029-Ø 3155»» 2 22f5 Østbanken N 7024-Ø »» N 7040-Ø 3147»» 3 24/5» N 7021-Ø N 7028-Ø 3148»» 4 27/5 Søya N 7026-Ø /5» N 7032-Ø 3153»» 5 2/6» N 7026-Ø N 7034-Ø 3155»» 6 5/6» N 7031-Ø N 7039-Ø /6 )} N 7035-Ø N 7043-Ø /6» N 7051-Ø N 7044-Ø 3120»» 9 14/6 Nord bank. N 7053-Ø » N 7023-Ø 3132» )) 10 17/6» N 7027-Ø N 7033-Ø 3132»» 11 20/6» N 7026-Ø N 7032-Ø 3133»» 12 23/6» N 7028-Ø N 7033-Ø 3134 )) )) 13 25/6 )) N 7033-Ø N 7027-Ø 3141 )) )) 14 27/6 )) N 7027-Ø N 7033-Ø 3138»» 15 1/7» N 7027-Ø N 7020-Ø 3132 ))» 16 4j7 Søya N 7015-Ø N 7021-Ø 3116» )) 17 9/7» N 7030-Ø N 7028-Ø 3125»» Fangst. Fiskesort og mengde. Anmerkninger. 600 kg stk kg båkv. 1000»» 2500»» 640»» 1600»» 480»» 1120»» 800»» 1400»» 1030»» 1400 )}» 640»» 1200»» 560»» 1700»» 600»» 2000» )} 500»» 2490»» 300»» 2000 ))» 500» )) 2800» )) 500 )) )) 2500 )) )) 800»» 1800 )) )) 500»» 1600»» 270»» 2100» )) 400»» 2200 )) )) Rapport fra eitetjeneste for hyseinefåten våren 1981 med M/S SKorvnes F-5-BD Av skipper Arid Pedersen Båtens motor 270 HK Vovo Penta. Med på forsøksfisket detok 6 mann. 4 om bord og 2 på and. Fisket har pågått med Nyongut nr anger pr. stamp med angetype nr. 8. Som agntype be det brukt makre, da det er vanig ti fiske etter hyse. Størresen på fisken var ganske jevn, 1-2 kg hyse. Ingen bifangster. Ingen brukstap. Min oppfatning av denne for- 8 søksperioden er at den var meget nyttig for de and're fiskerne. De fikk greie på hvor fisken befant seg fra dag ti dag. Jeg hadde inntrykk av at interessen var stor og jeg fikk mange etterspørser. Så et sikt forsøk synes jeg bør gjentas. Perioden er da svært gunstig fra , og det nåværende mønster bør oppretthodes, da det fungerte bra. Jeg tenker da på rat det var 3 båter her på Øst-Finnmark som fungerte i hver sin sone. Forsøket i sin hehet be grundig. P.S. Jeg henviser ti vedagte skjema for fangstjourna der det står i rubrikker. Dyp fv., meter fra -ti. De taene som jeg har oppført i denne rubrikk er de favner som ina er satt i havet. Fra havfaten og nedover, og har ingenting med den egentige fv. ned ti havbotn å gjøre.

9 19 Dato K. Fetets navn 17J Satt Fangstjourna for ine Fra Dyp Ant. Posisjon fv. kroker Fra-ti Dradd Fangst. Fra Ti Fiskesort og mengde. Anmerkninger. Dato K. Dato K. Vest for seppen NS7111 ØV / / kg hyse 18/6 001 Sep pen NS7111 ØV / / kg hyse 19/ Tana NS 7105 ØV / / kg hyse 22/6,1500 Kongsfjord NS 7052 ØV f / kg hyse 24/6 002 Båtsfjord NS 7047 ØV ; j kg hyse 28/ Nord banken NS 7059 ØV / / kg hyse 29/ Sytefjord NS 7038 ØV / / kg hyde 11/7 001 Kongsfjord NS 7047 ØV / / kg hyse 2/7 005 Båtsfjord NS 7043 ØV / / kg hyse Veiedningstjeneste for hyseinefåte i Øst-Finnmark Forsøksperiode: Av Skipper Arnod Mathisen Veiedningstjenesten be drevet med m/k «Kar Arnod» som er 43 fot og hovedmotor på 210 HK Vovo Penta. Under tjenesten var vi tre mann på sjøen og en andmann. Lineredskapen vi benyttet var snøreine med inerygg av 5 kgs teryene og anger nr. 9. Som vanig under fiske etter hyse be det benyttet makre ti agn. Gjennomsnittig be det vatnet 9600 krok pr. sjøvær. Det var gjennomgående fin størrese på den fisken vi fikk, og gjennomsnittsstørresen på hysa var ca. 1,5 kg. føytinefangstene var det ite bifangster av andre fiskearter. forsøksperioden hadde vi ingen brukstap. Det er vår oppfatning at denne forsøksperioden var meget nyttig for fiskerne i området. Vi hadde mange henvende'ser om resutatene på hver haing. De fangstene vi jikk var meget små, men dette er også en viktig oppysning for fiskerne. Grunnen ti at fiske etter hyse med føytine i år tok seg seint opp, kan ve være fere. Det har vært konstatert spesiet ave sjøtempera,turer i Varanger-områ- det de seneste år, og dette kan ha sin innvirkning. Ut fra de erfaringer vi har med føytinefiske fra tidigere år synes det som om forsøksperioden er agt ti riktig tidsrom. Det mønster som veiedningstjenesten var agt opp etter i år med tre fartøyer samtidig er meget bra. Fiskerne får rapporter fra store områder og dette er meget nyttig. Min hovedkonkusjon er at veiedningstjenesten for hyseinefåten må oppretthodes etter nåværende mønster i de kommende år. Fangstjourna for ine 19 Fetets K. Dato navn Satt Dradd Fangst. Fra Dyp Ant. Fra Ti Fiskesort og mengde. Retn. fv. Posisjon Fra-ti kroker Dato K. Dato K. Anmerkninger. perioden 16/6-24/6 søkt i området Kiberg-Sytefjorden ut ti12 n. mi av and. Har gjort spredte forsøk med 2-3 stamper føytine der hvor det be gjort registreringer. Resutat: ingen fangst. 25/ Bakken 70 21' N 31 10' Ø s / / kg hyse, 100 kg torsk 26/ Finnan 70 27' N 31 20' Ø sø / j kg stor hyse 30/ Bakken 70 27' N 31 30' Ø sø / / kg hyse 3/ Bakken 70 30' N 31 15' Ø SØ / / kg hyse 9

10 Rapport fra veiedningstjeneste for seinotfåten fra 20/5 ti 26/ med ms. «Christiania Johnsen» og ms. «Nontind» Fiskerirettederen i Måsøy uttaer føgende om veiedningstjenesten: Det inntrykk man sifter igjen med etter årets veiedningstjeneste for seinotfåten, er at dette også, hvis muig, må gjennomføres neste år. Etter at dette be kjent bant fiskerne, fikk vi mange henvendeser pr. teefon samt at mange av stedets fiskere stakk innom kontoret her for å høre nytt fra disse fartøyene. Vi hadde også besøk av fiskere fra andre distrikter, som opphodt seg i Havøysund. Det be etter hvert stor interesse for å høre nytt fra fetet. Sik dette var agt opp med ett fartøy i øst- og ett i vestfyket, syntes det å virke meget effektivt, da man fikk stor spredning på søkene. Ut fra den konkusjonen som begge skipperne har gitt, så be eitinga satt for sent i gang, og bør heretter komme i gang fra midten av apri. Ti s'utt kan sies at vi har det inntrykk at fiskerne var godt fornøyd med denne vei'edningstjenesten. Rapport fra eitetjeneste for seinotfåten med M/S «Christina Johnsen» i tiden 20/5-26/6-81 Av skipper Aspjørn Johnsen Fartøy: 11 O fot med 1125 HK Caterpiar. 1 O mann. Redskap: Seinot 470 x 90 fvn. og 310 x 65 fvn. Seve eitingen: Tjedvikandet - Seppen - Først ingen reg., senere på dagen registr. fra favner. Dårige strømforhod Seppen - Kamøyfjorden. Ingen registr Landigge. Dårige forhod Soen. Små registr. Ingen fangstforhod. Kamøyfjordeningen registr Kongsfjorden - Båtsfjord. Ingen registr Seppen - Soen - Hjemsøyskafen. Ingen registr Landigge. Dårige forhod Landigge. Dårige forhod Gåsøysnaget- Tubåen - Sørøyråsa. Ingen registr Tubåen - Sørøyråsa. Brukbare registr fvn Grunnbakk- Runningen - Kveitgrunnen. Spredte registr Soen - Seppen - Reian - Tana. Ingen registr Seppen - Kamøyfjorden - Soen - Hjemsøyskaen. På Hjemsøyskaen spredte registr So'en - Brukbare registr. fra fvn. Størrese på seien var 1-1,5 kg. Går ti Kamøyfjord'en - gode registr. - et bomkast Tana - ingen registr. Seppen - brukbare registr. - et kast 30 tonn størrese, 1-1,5 kg Seppen. Gode registr. Et kast på 45 tonn, samme størrese som i går Reian - Tana. Ingen registr Leverer fangst ti Vardø. Leitingen avsuttet fredag ettermiddag den Konkusjon Tjenesten bør oppretthodes sik den var agt opp i år. Nåværende mønster synes også effektivt, da en får en båt på eiting fra Vestfyket og østover mens den andre eiter i Vest-Finnmark og Nord-Troms. Arets eiting be satt i gang for sent. Leitetjenesten bør settes i gang fra ca. 20. apri og vare fram ti seifisket starter opp. år viste det' seg at det var sei tidigere enn på de tradisjonene seifeter. For øvrig vi en si at det var forhodsvis ite registrering av sei i eitetidsrommet i forhod ti tidigere år. Muig dette skydes dårige åteforhod - ave temperaturer o.. Rapport fra eitetjeneste for seinotfåten med M/S «Nontind» i tida 20/5-26/ Av skipper Emi Johnsen Fartøy: 70 fof med 425 Caterpiar- 8 mann. Redskap: Seinot 350 x 80 fvn Reg. fra Kamøyfjord ti Råsa, ingen registr Registr. en de sei på Kveitgrunnen og Rundingen, stor dybde Sørøysundet, registr. sei på 10 stor dybde Tubåen - Råsa, ingen registr Longvaskaen - Kveitgrunnen - Sørøysundet. Ingen registr Sørøya - Kvænangen. Registr. en de sei på 50 favner, størrese 1,5-2 kg Ytre Kvænangen - Arnøya - Loppa. Registr. en de sei, dypt, dårige fangstforhod Ytre Kvænangen. Registr. en de sei - vind og strøm, dårige fangstforhod Tarran - Gjesbåen. Registr. en de sei - 30 prosent under

11 minstemå, dårige fangstforhod Arnøya ti Sørøysundet, dårig vær, ingen registr Tubåen ti Råsa, spredt registr. på fvn Sørøya ti Arnøya, en de registr. på ytre Kvænangen Dyp registr. utfor Loppa og Kvænangen, to bomkast Arnøya ti Hammerfest, dårig vær, vanskeige eiteforho'd Sørøysundet ti Rundingen, dyp registr. på Breivikfjorden Rundingen ti Tarran. En de sei på stor dybde på Rundingen. En de små registr. på Tarran - dårig vær Sørøysundet - Breivikfjorden - Loppa, spredte registr. på stor dybde En de sei på Tarran. Ett kast på 30 tonn sei, cm Levert fangst i Vannavaen. Registr. en de sei på Bugrunnen. Stor prosent under minstemå - dårig vær Registr. brukbart på Gjesbåen. Et kast tonn. Går ti ands. Avbryter eitetjenesten. Konkusjon: Tjenesten virket godt i den perioden den var i gang, og bør igangsettes hvert år. Tidsrommet bør skyves fram, muigens het ti midt i apri. Det bør som i år være minst to båter, sik at en får dekket et størst muig område. Jeg vi videre påpeke at det i år var et ekstraordinært dårig år når det gjadt vårsei. Årsaken kan være at det var svært ite åte i havet og en vedig kad vår med ave overfatetemperaturer i havet. Litteratur: «Rapporter» nr Rapport om Abas notegger (patentsøkt) ombord på M/S «Inger Hidur» Av prosjekting. Peder Eivind Løvik Den endeige utgaven av noteggeren be montert i desember Hovedprinsippet for noteggeren er at en har en bred ru som beveger seg automatisk fram og tibake over notbingen og egger ei greid' not ned i bingen. Siden det er en Tripex notvinsj som er montert' om bord på m/s «Inger Hidur», er det nødvendig å vri nota sik at kork og b'y kommer på riktig side av hverandre. Denne funksjonen er agt inn i den første renna der en finne vrir nota et havt tørn. Fra denne renna går nota over en svingbar transportru og under en frittøpende ederu som er passert der for å øke omsut'ningsvinkeen på transportruen. den siste renna bir nota spredd og øst opp av to finner. Byina bir edet ut ti styrbord og korkina ut mot babord. Nota vi nå dekke hee bredden på den 2,5 m brede eggeruen. Denne ruen er svingbar sik at inet kan dirigeres ut mot sidene på ruen. Det fysisk harde arbeidet med å vri nota og dra den fram og tibake i notbingen er fat bort etter at noteggeren be montert. Derfor er det nå nødvendig med bare 2-4 Notegger på m/s <Inger Hidur. 11

12 mann i notbingen mot tidigere 6 mann. Det arbeidet som må gjøres i bingen nå, er hovedsakeig å dra kork og by ut ti hver side, utover det som eggeruen dekker. Rivingen av not under setting er betrakteig redusert. Dette fordi nota er bedre greid og at den bir bedre agt i bingen. Systemet har vist seg å være både driftssikkert og vedikehodsvennig. Det har senere vært montert notegger om bord på m/s «Kirkhomen». Der har det vært en de prob'emer som hovedsakeig kan føres tibake ti den korte avstanden meom notvinsj og notbinge. Det ser nå ut ti at disse probemene har funnet sin øsning, og de siste rapportene fra båten er meget positive. Et tredje system med notvinsj fra ABAS er sendt ti Chie, men er ennå ikke montert. Rapport fra bunnfiskundersøkeser fra 7J9-9JI0-81 med MJS Vikheim T-66-T Av skipper Magnar Pausen Forskningstoktet startet fredag 8.9. k på 80' N 11' Ø Nord av Kobbeskjær Spitsbergen. 3 stk. småtorsk, samt reke og poartorsk i første forsøk på 90 f. dyp. Fra nordspissen på Forandsøyene ti 80' 00 N be det foretatt i at 12 tråtrekk i dybde fra f. men ikke spor av torskeynge, derimot var det odde og poartorsk 12 i samtige ha. Rundt Mitrasnaget var det en de odderegistreringer peagisk. Vest av Forandet be det fanget noen få eksemparer av stor torsk i dybde f. Forsøket i dette området ned ti 350 f. ga kun små uer. dybde f. fra safjorden og sørover ti Sydkapp be det fanget en de småtorsk av cm engde, men det var kun fra ti stk. pr. ha. Men i dette området på dyp mindre enn 120 m er det vanskeige grunnforhod sik at det var vanskeig å få dekket de ønskede stasjoner med det redskap som be nyttet (stor reketrå). Fra Besundbanken og sydover

13 å det noen få utenandske tråere (portugisiske og spanske). På de første 9 døgn vi opererte i området har vi ikke observert kystvaktfartøy. Kun ett fy som muigens kunne være overvåkingsfy. nordkant av grunnområdet Bjøt nøya-storfjordrenna, Hopen be det fanget en de småfisk oppfi ve 200 sti<. på en stasjon av 1-3 års fisk. S.Ø. av Hopen og videre vestover ti Bjørnøya be det derimot funnet ite torsk. Området hvor det be observert småtorsk var begrenset fra 75', 30 N ti 76' 00 N og meom 17 og 23' Ø i dybde fra f. Hee dette området be undersøkt i gunstige værforhod. Spesiet i den østige de av dette området be det fanget en de poartorsk og odde, men utenom dette var det ingen registreringer som kunne tyde på fisk. Etter 19 døgn på fetet be et't kystfartøy observert W av Bjørnøya. Fra W og nordover av Bjørnøya å det en de utenandske tråere. Vi fikk oppti 300 kg stor torsk på 3 n. mis tauengde i området W av Kveitehoa og på S W av Bjørnøya i dybde f. Eers var det hovedsakeig små uer på dypere vann 'angs eggakanten. På dybde f. var det oppti 1 tonn Gapefyndre av stor, fin kvaitet i haet, samt en de små odde. Langs eggakanten fra S av Bjørnøya i dybde f. var det en de stor torsk i samtige ha, og i området meom 24' 30 Ø og 25' 30 Ø, og 74' 30 N og 75' 20 var det gode torskeregistreringer i sjøen. Her be de største fangstene tatt med kg pr. ha. På grunn av tidsnød be dette området ite undersøkt og heer ikke be det foretatt forsøk ti forskje'ige døgntider. En merket fisk be også fanget i dette området og samtige av den torsk som be fanget var stor feit kjønnsmoden fisk. Toktet be avsuttet i pos. N 74' 00 ø 27' 45. Området som er dekket er på ca n. m 2 og vi har hatt 115 stasjoner, puss noen ekstrast'asjoner. «Mika Sars» har i samme området hatt ve 100 stasjoner, videre har de dekket hee området med temperatur- og vannprøver. Etter min mening og erfaring er det ting med seve oppegget av toktet som bør nærmere vurderes for senere års oppegg. Toktet burde vært det i to perioder sik at de grunne havområdene Bjørnøya Storfjordrenna Hopen Gordabanken Bjørnøya burde vært tatt i august måned, og de dypere områder Vestspitsbergen, Bjørnøya. Senere burde det også være større muigheter for opprettese og registrering av ekstrastasjoner under toktet i de områder hvor det registreres fisk. Redskapsmessig bør det også diskurt:eres med redskapseverandørene for å komme frem ti en bedre egnet forskningstrå. Den tradisjonee reketrå'en som nyttes i dag er ite egnet ti å fiske på så varierende dybder og devis dårige bunnforhod, som det er aktuet under sike tokt. Siste fire døgn av forskningstoktet be nyttet ti å utprøve en fisketrå med 155 mm maskestørrese i hee tråen. Tråen var aget etter må av type Afredo. Teknisk fungerte tråen tifredsstiende og den var prøvet på veksende grunnforhod og dybde. Under prøveperioden var det ekstra dårig vær og få andre tråere ute, så det var vanskeig å få sammenigningsresutat. Det be gjort 3-4 tråha sammen med «Andenesfisk» og i disse haene var fangstmengden i<t. Fangsten besto hovedsakeig av stor torsk, samt i ett ha var det 2 tonn små uer (utkast). Vi har tråen om bord og den vi bi prøvet neste tur på feter med bandingsfisk (torsk og hyse). Kartegging av rekefet med mfs «Fosnabuen)) SV av Lindesnes 1981 Innedning: programmet for 1981 var beviget mider ti utvidese og kartegging av nye rekefet angs revkanten SV av Lindesnes. Ti oppdraget hadde det medt seg 7 aktuee søkere, av dem be m/s «Fosnabuen» anbefat og eid. Båten startet opp den og var eid i 3 uker. Under forsøkene be brukt Finnmarkstrå med 12 toms bobbins og den siste uken 15 toms bobbins. Resutat: På tross av en de dårig vær i forsøkstiden var resutatet av karteggingen og fisket veykket. Fangstområdet be utvidet samtidig som det be registrert ukjente fester og sikre posisjoner. Fangstene varierte meom 200 og 1000 kg pr. trekk. En viser videre fi et sammendrag av skipperen: «Under prøvefiske etter reker har vi funnet en renne på Revet meom 7500 og 7600 C på kjede 7B, vioett sektor. Den strekker seg fra 4550 G ti 3300 H i grønn sektor. Det viste seg at på S-siden C 7500 er det vedig bøt bunn med stein. På N-siden er det så steit fje at det ikke er muig å få frem trå'. Jeg viser eers ti vedagte kart, hvor ae tråtrekkene er inntegnet. Markerte tusjstreker angir kant som ikke bør overskrides. Den bøte bunnen fortsetter NV på S-siden av tusj-strek ti grønn H 3900 og vioett C Eers viste det seg at det var gjennomsnittig bra med reker på dette fetet. Uke 14 var vi på verksted med tråen og fikk denne reparert. uke 15 prøvde en med 15 toms bobbins på Finnmarkstråen i stedet for 12 toms bobbins som be brukt tidigere. Resutatet var at vi rev tråen kraftig i stykker i det første haet i området ved grønn G Det så ut ti å være fje og koraer. Hefteposisjoner er inntegnet på kartet, journa viser tråtrekkene og fangstene.» Litteratur: «Rapporter» nr

14 Re<etråforsø< på Revet. MfKr. «Fosnabuen» Tor Sverre Gjertsen Redskap: Finn markstrå St. Dato Satt nr k. 1 16/ » / » / » / / » / / )) / Satt Fangst Fetets Taue- Hev Hev opp Fangst. Kjede dyp -- Fiskesort og mengde. navn Posisjon retn. k. fvn. Kjede Posisjon Anmerkninger. j sektor sektor Revet 7B Gr. H 3780 so B Gr. H kr reker V. c 7570 V. c 7200 ))» Gr. H 3610 so )) Gr. H )) )) V. c 7210 V. c 7500 )) )) Gr. H 3680 so )) Gr. H )) )) V. c 7420 V. c 7510 )) )) Gr. H 3300 so )) Gr. G )) )) V. c 7450 V. c 7510 )) )) Gr. H 3220 so )) Gr. G ))» V. c 7480 V. c 7580» )) Gr. G 4750 NV )) Gr. H )) )) V. c 7530 V. c 7550 )) )) Gr. H 3520 so » Gr. H 3230 Satte fast og rev tåen V. c 7370 V. c 7550 ca. 800 kg»» Gr. H 3510 so )) Gr. H 3050 Istykker i bunnen V. c 7320 V. c kg reker )) )) Gr. H 3120 NV )) Gr. H 3500 stykker i bunnen V. c 7610 V. c kg reker )) )) Gr. H 3580 so )) Gr. H kg reker V. c 7350 V. c 7580 ngen rogn enger )) )) Gr. H 3190 so )) Gr. H kg reker V. c 7600 V. c 7570 )) )) Gr. G 4510 so )) Gr. H kg reker V. c 7510 V. c 7580 )) )) Gr. H 3200 so )) Gr. G 4440 Har sitt vekk det meste av tråen V. c 7560 V. c 7550 Det er noen bobbins og kuer igjen

15 Rapport fra MjS «Poy», T-57-S. Leitetjeneste seigarn høsten 1981 Av Kåre Karsen «Poy» begynte sin eitetjeneste på vanig måte, men etter kort tid be det tatt kontakt med Fiskerisjefen i Troms p.g.a. ting som be observert på tradisjonee seigrunner. Med tradisjonee seigrunner menes seigrunner hvor det erfaringsmessig bare har vært stor sei 2-4 kg. På sike fet er det nå bare småsei, 4-7 hg eer cm. Seifet som jeg mener her har adri att seg «forstyrre» av småsei som kommer og går, storsei har det a'tid vært på sike fet. «Poy» fisket med 9 1 h-10 omfars garn som er vanige seigarn, disse var for store i bind ti å 'få den sei som var ti stede. Vi gjorde forsøk med mindre bind på gar- Fangstjourna for garn Satt 1981 Fra K. Fetets navn Dato Posisjon 6/ Bugrunnen 7010 N 2015 ø 7J Sei bom 7015 N 1952 ø 8/ N 2015 ø 9/ N 1952 ø 10/ N 2007 ø 12/ N 2016 ø 7004 N 2045 ø 13/ N 2125 ø 14/ N 2110 ø 15/ N 2046 ø 16/ N 2050 ø 17/ N 2055 ø 19/ N 2030 ø 21/ N 1958 ø 20/ N 2030Ø 23/ N 2022 ø 24/ N 2018 ø 26/ N 2008 ø 27/ N 2030 ø 28/ N 2035 ø Retn. Dyp fv. Fra-ti Ant. garn nene og fikk sei av størrese cm. Hadde og kontakt med fere andre seigarnbåter. De feste hadde i år anskaffet garn av størrese 14 omfar, seien i sike garn er cm. En de båter bruker 12 omfar, disse fisker uer i mange på større sei. Jeg er av den bestemte oppfat Dato Dradd Fra K. Fangst. Fiskesort og mengde. Anmerkninger. NØ / kg sei 2-3 kg 75 N / kg sei 2-3 kg ø / kg sei 2-3 kg sø / Svart hav ø f kg sei 2-3 kg ø f / kg sei 2-3 kg øs ø ø / kg sei 2-3 kg NØ / kg sei 2-3 kg ø /1 o kg sei 2-3 kg øs ø / kg sei 2-3 kg ø kg sei 2-3 kg NØ /10 Stiv SØ kuing, vanskeig strømforhod, måtte snu ti and k ø 21/ kg sei 2-3 kg / Svart hav NØ / kg sei 2-3 kg ø / Svart hav SØ / kg sei og uer ø f kg sei 2-3 kg øs ø / kg sei 2-3 kg NØ / kg sei '2.-3 kg 29/10 Avsutter toktet. 21 døgn 15

16 ning at det er betydeig mindre sei i størresesorden 2-4 kg i området Nord-Troms som det var for bare 5 år siden. Hvike utsag dette har for bestanden, vi jeg ikke ta stiing ti, men hee beskafningsmønsteret er endret de siste år. Personig har jeg 30 års erfaring som fiskeskipper og har ae år fisket sei med not og garn. Fere år etter hverandre i 70-åra fisket vi over 1 mi. kg sei med not størrese 1-2 kg. Atså ca stk. pr. sesong. Med det beskatningsmønsteret vi har i dag vi 1 mi. kg gi ca. 3 mi. enheter. For 5-6 år siden var det meget sjeden at vi hadde båter fra Trøndeag og Møre her på seifiske, i dag detar fartøy fra Kristiansundområdet ti' og med Finnmark i seifiske utenfor Nord-Troms og Vest Finnmark. På tross av øket detakese så øker ikke oppfisket kvantum av sei i området. Derimot firedobes anta sei-enheter p.g.a. størresen på seien som fiskes i dag. Som konkusjon vi jeg si at beskatningsmønsteret har i de siste år endret seg radikat. Notfåten og garnbåtene fisker sei i dag som er betydeig mindre enn før samt at en de tråere er gått over på seitråing på gytefetene av mange på torskekvote. Brevet fra Tore Jacobsen vedegges og jeg er av den oppfatning at forskning av sei må intensiveres. Litteratur: «Rapporter» nr Rapport fra forsøksfiske etter reker på Hopenfetet med MJS «Lyshaug» T-61-T fra 24/9 ti28/ Av skipper Brynjuf Tier Tråen var satt den i posisjon N Ø 29 51, 140 favner, ca. 15 kg reker pr. tauetime. Det var gjort 5 forsøk i det aktuee området som fisket har foregått før. Ti posisjon N Ø Dybde fra favner. Beste resu'tat var oppnådd på 145 favners dyp. 30 kg pr. tauetime. Rekene var meget små, kan sammenignes med kvaiteten på Gåsbanken. Stimet ti posisjon N Ø 3211, 20 kg pr. tauetime (små re ker). Nytt forsøk i posisjon N Ø 30 28, svart, dårige bunnforhod. Stimet derfra ti Spitsbergen (Besundhoa) posisjon N Ø kg pr. tauetime. Her var rekene en de større og av bedre kvaitet. Ca. 30 prosent, pr. kg. Det jeg kan si om forhodene på Hopenfetet. Det var fint vær i området og prøvetrekk var gjort på forskjeige dybder. Det var ikke reker ti stede i området som var drivverdige. Litteratur: «Rapporter» nr Fangstjourna for trå Satt Dradd St Fra Fra Dyp fv. K. Fetets navn Retn. nr. Dato Posisjon Fra-ti Dato K. Fangst. Fiskesort og mengde. Anmerkninger. 1 24/ Hopen N 75 42' E 29 51' / Svart 2 )) 1700» N 75 55' E 29 31' )) 2000 Svart 3 25/ )) N 75 59' E 29 50' / kg pr. tauetime 4» 0800 )) N 76 04' E 29 53' )) )) )) )) 5 )) 1300 )) N 76 17' E 29 26' )) )) )) )) 6 26/ )) N 77 00' E 32 11' / )) )) )) 7 )) 1300 )) N 76 53' E 30 28' )) 1500 Svart. Dårig bunn 27/9 Stimer ti Spitsbergen 28/ Ankom Besundhoa 8 28/ N 77 25' E ' kg tauetimen 16

17 Rapport angående forsøksfiske etter reker med M/S «Ståodd» T-70-LK på Gåsebanken 1981 Av skipper Odd Lorentsen Fartøyet be engasjert av Fiskeridirektoratet den 2.10., gikk fra Tromsø 3.10, direkte ti Gåsebanken. Mandag var man fremme på fetet, men dårig vær på fetet hindret etingen. Tirsdag Dårig vær, igger og bakker, onsdag Ett forsøk i posisjon N Ø 44 11, fangst 40 kg pr. tauetime, innbanding av ca. 10 kg torsk pr. tauetime. Tar innpå og stimer itt østover. Et nytt forsøk i posisjon N Ø 45 11, fangst 150 kg reker pr. tauetime. Innbanding av ca. 20 kg torsk samt en d'e poartorsk. Eers var reka av fin størrese. Forsøkene var gjort på dagtid. Tirsdag to forsøk i posisjon N N Ø Ø Fangst 300 kg reker pr. tauetime. Fredag Tre forsøk i posisjon N N Ø Ø Fangst fra kg reker pr. tauetime. Fisket var meget variabet. Ett ha på kvedstid som ga ca. 40 kg reker pr. tauetime. Lørdag To forsøk i posisjon N N Ø Ø Fangst ca. 100 kg. pr. tauetime. Søndag To forsøk i posisjon N N Ø Ø Fangst h.h.v. svart hav og 40 kg pr. tauetime. Mandag to forsøk i posisjon N Ø Ø Fangst 250 kg reker pr. tauetime. Et forsøk på kvedstid i posisjon N Ø ga ca. 60 kg pr. tauetime. Tirsdag Dårig vær på fetet, bakker ti k Et forsøk i posisjon N Ø 45 31, fangst 220 kg reker pr. tauetime. Onsdag Et forsøk i posisjon N Ø 45 31, fangst 140 kg reker pr. tauetime. Et forsøk i posisjon N Ø 46 1 O, fangst 500 kg reker pr. tauetime. Torsdag 15.1 O. To forsøk i posisjon N N Ø Ø 46 06, fangst 100 kg reker pr. tauetime. Fredag 16.1 O. To forsøk i posisjon N N Ø Ø Svart hav. Samtige forsøk hvor intet annet er nevnt, er gjort på dagtid som føge av at det ikke var noe fangsting på kvedstid' eer nattid. Det var ingen innbanding av noe fiskesag i forsøkene. Reka var av fin størrese, men var bøt på skaet, så det kunne t'yde på at den var i en gyteperiode, man merket også en de rekeynge i tråen under hee toktet. Været var ikke det beste under toktet, da det båste fra frisk bris - sterk kuing, samt mye strøm i sjøen, så resutatet kunne kanskje bitt bedre med bedre værforhod. Sammenigner man året med fjoråret, må man si at årets rekefiske på Gåsebanken so het fei. Hva årsaken kan være er ve vanskeig å si, men en av årsakene kan være temperaturen, sammenignet med' i fjor var det +grader, i år var det +grader i uften. Toktet avsuttet med ankomst Tromsø Litteratur: «Rapporter» nr Rapport fra forsøksfiske etter isgat med garn og iner i september og oktober 1981 på Røstbanken og Vesteråsbankene med M/S «Waker)) N-30-A, M/S «Hege Anita» N-18-A og M /S «Benum Senior» N-56-A Det vises ti rapporter med fangstjournaer fra de ovennevnte tre fartøyer. Fiskerisjefen i Nordand uttaer at som det går frem av fangstjournaene, var fangstene av isgat reativt beskjedne. Muigens be prøvefisket startet for sent se'v om et av fartøyene betegner prøveperioden som idee for garnfiske. Ved senere forsøksfiske bør en imidertid også forsøke i sommermånedene juni-august. Litteratur: «Rapporter» nr , 7. 17