Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 16:00 Merk! Møtetidspunkt!

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 16:00 Merk! Møtetidspunkt! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 5/17 Referatsaker PS 6/17 Krisesenteret i Nord-Trøndelag IKS - valg av representanter til representantskapsmøtet PS 7/17 Delegeringsreglement - oppdatering PS 8/17 Kommunenes overtakelse av aksjene i NTE Holding as - godkjenning av selskapsavtale mm PS 9/17 Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD) - revidert særavtale mellom Levanger kommune og Helse Nord-Trøndelag PS 10/17 Detaljregulering Levanger brygge 1 PS 11/17 Detaljregulering for Staupslitoppen boligområde PS 12/17 Budsjettjustering Levanger kommune PS 13/17 Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 FO 4/17 Spørsmål fra Lars Holan (SP) - Næringsarealer til bedrifter i Levanger kommune Kulturelt innslag: Kl Kulturelt innslag v/kulturskolen Levanger, den 23. februar 2016 Robert Svarva ordfører

2 PS 5/17 Referatsaker RS 2/17 Protokoll fra Fylkesstyremøtet av 66

3 Levanger kommune Sakspapir Krisesenteret i Nord-Trøndelag IKS - valg av representanter til representantskapsmøtet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no av 66 Arkivref: 2016/107 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Robert Svarva (AP) fremmet følgende forslag til innstilling til kommunestyret: Som Levanger kommunes representanter til representantskapsmøtet for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS velges: Kari Kjerkol - personlig vara: Kai Lennert Johansen Anita Ravlo Sand - personlig vara: Børge Lund Avstemning: Svarvas forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Som Levanger kommunes representanter til representantskapsmøtet for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS velges: Kari Kjerkol - personlig vara: Kai Lennert Johansen Anita Ravlo Sand - personlig vara: Børge Lund Rådmannens forslag til vedtak: Som Levanger kommunes representanter til representantskapsmøtet for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS velges:.. - personlig vara: personlig vara:... Hjemmel/bakgrunn for saken: Nord-Trøndelag Krisesenter IKS - selskapsavtale Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

4 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sitt møte revidert selskapsavtale for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS. Det ble da ikke valgt representanter til IKS et for inneværende valgperiode. Kari Kjerkol har vært utpekt av ordføreren som kommunens representant. Det må foretas formelt valg. I henhold til vedtektene skal Levanger kommune velge 2 representanter med personlige vararepresentanter. 4 av 66

5 Levanger kommune Sakspapir Delegeringsreglement - oppdatering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Audhild Slapgård audhild.slapgard@innherred-samkommune.no av 66 Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Karl M. Buchholdt (V) fremmet følgende forslag til innstilling: Forslaget fra arbeidsgruppens mindretall vedtas som nytt delegeringsreglement Begrunnelse: Levanger kommune har behov for å styrke lokaldemokratiet og å øke antallet saker i politisk utvalg. Det kan for eksempel nevnes at driftskomiteen har hatt et lavt antall politiske saker i de siste årene. Forslaget fra arbeidsgruppens mindretall vil ivareta hensynet til økt politisk saksbehandling best. Begge komiteene vil bli trukket inn i behandlingen av kommunens budsjett og økonomiplan, i tillegg vil driftskomiteen få økt beslutningsmyndighet innenfor utdanningssektoren. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 8 mot 1 stemme som ble avgitt for Buchholdts forslag til innstilling. INNSTILLING: Arbeidsgruppens forslag til revidering av kommunens delegeringsreglement vedtas. Rådmannens forslag til innstilling: Arbeidsgruppens forslag til revidering av kommunens delegeringsreglement vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommunes delegeringsreglement ble vedtatt den i sak nr. 009/02. Revisjon har etter dette blitt foretatt gjennom vedtak i K-sakene nr. 051/02, nr. 062/03, nr. 038/07, nr.

6 010/10 og nr. 015/10, nr. 90/13 og 52/13. En arbeidsgruppe bestående av Alf Magnar Reberg, Karl Meinert Buchholdt, Nina Elisabeth Berget, Kari Johanne Kjerkol og Astrid Juberg Vordal. Kommuneadvokaten Ingrid Juberg Moe for Innherred samkommune har fungert som sekretær for gruppen. Gruppen har hatt tre møter der gjeldende delegeringsreglement er gjennomgått og evaluert. Forslaget er som følger: 1. Generelt Dette reglementet regulerer avgjørelsesmyndigheten til de folkevalgte organer, andre kollegiale organer og administrasjonen. Reglementet er fastsatt i medhold av kommunelovens bestemmelser og i medhold av særlover for kommunal myndighetsutøvelse. Bestemmelsene i særlov nevnes eksplisitt for vedkommende organ. Ut over de bestemmelser som følger av dette reglementet innen økonomi, gjelder det til enhver tid gjeldende økonomireglement. 2. Kommunestyrets myndighetsområde Kommunestyret er etter kommunelovens 6 det øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Kommunestyret foretar suppleringsvalg til utvalg, råd og nemnder. Aksjeselskap og foretak som er heleid av kommunen rapporterer til kommunestyret sammen med tertialrapporteringen. 3. Delegering - fellesbestemmelser I medhold av kommunelovens 10 nr. 2 delegerer kommunestyret til formannskapet og komitéene å fatte vedtak i de saker som gjelder vedkommende komite sitt arbeidsområde unntatt der avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret selv eller er lagt til andre organer. Det delegeres til formannskapet og komitéene i medhold av kommunelovens 10 nr.5 å opprette utvalg til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Utvalget kan tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell betydning. Formannskapet og komitéene kan oppnevne underutvalg når de finner det hensiktsmessig. Komitéene kan delegere sin myndighet til underutvalg. Formannskapet og komitéene kan delegere videre til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller i type saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven 23 nr Delegering til formannskapet 4.1 Delegering etter Kommuneloven Formannskapet skal etter 8 nr. 3 behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet skal etter behandling i komiteene innstille ovenfor kommunestyret for alle overordnede planer hvor disse berører økonomiplanen. 6 av 66

7 Formannskapet kan vedta å sende en sak til kommunestyret selv om formannskapet har delegert myndighet i saken. I medhold av kommuneloven 8 nr. 3 delegerer kommunestyret til formannskapet å treffe avgjørelser i alle saker unntatt der avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret selv eller myndigheten er lagt til andre organer. Formannskapet skal avgjøre alle saker som krever samordnet behandling for flere komitéer og som ikke avgjøres av kommunestyret selv. I medhold av 13 delegeres formannskapet utvidet myndighet i hastesaker. Høringsuttalelser i saker av statlig og fylkeskommunal interesse legges fram for formannskapet, som tar stilling til om saken skal behandles og evt. hvem som skal avgi uttalelse. Høringsuttalelser som er avgitt administrativt legges fram for formannskapet som referatsak. Formannskapet er generalforsamling i heleide kommunale selskap. Partier som eventuelt ikke har medlemmer i Formannskapet, tiltrer med en representant når Formannskapet er generalforsamling. 4.2 Delegering etter særlov ALKOHOLLOVEN AV 2. JUNI 1989 NR. 27 Kommunestyrets myndighet til å gi bevilling, til å fastsette tid for salg og skjenking og til å foreta inndragning av bevilling etter alkohollovens 1-8 blir delegert til formannskapet. Formannskapet delegeres myndighet til å være kommunens kontrollutvalg for kontroll av salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. LOV OM ERVERV AV VANNFALL (INDUSTRIKONSESJONSLOVEN) AV 14. DESEMBER 1917 NR. 16 Kommunestyrets myndighet etter 2 tredje ledd nr. 13, sjetteledd vedrørende anvendelse av konsesjonsavgifts fond, blir delegert til formannskapet. SERVERINGSLOVEN AV 13. JUNI 1997 NR. 55 Formannskapet delegeres myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak i samsvar med lovens bestemmelser. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. VALGLOVEN AV 28. juni 2002 nr.57 Formannskapet er valgstyre. 5. Administrasjonsutvalget I henhold til kommunelovens 25 er administrasjonsutvalget kommunens partssammensatte utvalg og har den myndighet som følger av dette. I medhold av kommunelovens 10 nr. 2 og 25 delegerer kommunestyret til administrasjonsutvalget å fatte vedtak i følgende saker: Myndighet til å vedta reglement som gjelder tilsettings- og arbeidsvilkår 7 av 66

8 Myndighet for øvrig kan videredelegeres til rådmannen. Administrasjonsutvalget er kommunens likestillingsutvalg. 6. Delegering til plan- og utviklingskomité 6.1Generelt Komitéen skal behandle alle planer relatert til teknisk drift og tillegges videre myndighet etter en rekke særlover m.m. jf. delegeringsreglement/særskilte vedtak. Komiteen er kommunens faste utvalg for plansaker. 6.2 Delegering etter særlov LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (PLAN OG BYGNINGSLOVEN) AV 27. JUNI 2008 NR.71 Komitéen er Levanger kommunes faste utvalg for plansaker som berører Levanger kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg. Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 overføres til samkommunen. Det administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver i henhold til plan og bygningsloven legges til samkommunens administrasjonssjef. Delegering i enkeltsaker som bare berører Levanger kommune: Bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, og Fremme innsigelse etter 5-4 Sende på høring og fastsette planprogram etter og Når det gjelder og delegering av myndigheten til å fastsette planprogram for kommuneplan, begrenses delegeringen til mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. Vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel etter Vedta mindre reguleringsplaner etter Vedta mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger etter Nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter Myndighet etter kapittel 15 om innløsning og erstatning. Myndighet til å avgjøre søknader om dispensasjon etter kapittel av 66

9 LOV OM VASSDRAG OG GRUNNVANN (VANNRESSURSLOVEN) AV 24. NOVEMBER 2000 NR. 82 Komitéen tillegges all myndighet etter vannressursloven så langt loven tillater. VEGLOVEN AV 21. JUNI 1963 NR. 23 Komitéen skal være kommunens vegstyremakt etter lovens 9 tredje ledd. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. VEGTRAFIKKLOVEN AV 18. JUNI 1965 NR. 4 Komitéen tillegges all myndighet etter vegtrafikkloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. 7. Delegering til driftskomitéen 7.1 Generelt Komiteen skal behandle alle planer relatert til oppvekstsektoren, helse- og velferdssektoren og kultursektoren og tillegges videre myndighet etter en rekke særlover m.m. jf. delegeringsreglement /særskilte vedtak. 7.2 Delegering etter særlov BARNEHAGELOVEN AV 17JUNI 2005 NR. 64 Komitéen tillegges all myndighet etter barnehageloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. BARNELOVA AV 8. APRIL 1981 NR. 7 Komiteen delegeres myndighet til å ivareta kommunens oppgaver etter loven. HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN AV 24. JUNI 2011 NR. 30 Komitéen tillegges all myndighet etter helse- og omsorgstjenesteloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. OPPLÆRINGSLOVA AV 17. JULI 1998 NR. 61 Komitéen tillegges all myndighet etter opplæringslova så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegering til rådmannen. Lovens kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne, er overført til Innherred Samkommune. Lovens 10-8 og andre ledd, samt tilhørende bestemmelser i forskrift er overført til Innherred Samkommune. TOBAKKSKADELOVEN AV 9. MARS 1973 NR. 14 Komitéen delegeres myndighet til å ivareta kommunens oppgave med å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter lovens 13. (Loven er endret; ny lov nr 95 gjelder godkjenning av statstilskudd. Kommunens oppgaver er tatt bort. 9 av 66

10 8. Delegering til rådmannen 8.1 Generelt All myndighet i h.h.t. forskrifter delegeres til rådmannen så langt dette ikke er i strid med lov eller forskrift, eller ikke er av prinsipiell betydning. 8.2 Delegering etter Kommuneloven I medhold av kommuneloven 23 nr. 4 delegeres det til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dersom det kan være den minste tvil om et vedtak er av prinsipiell betydning har rådmannen plikt til å gå tilbake til det politiske organ som er tillagt avgjørelsesmyndigheten. Dette gjelder saker som behandles både etter kommunelov og særlover. Hva som er av prinsipiell betydning må vurderes blant annet ut fra sakens karakter og konsekvensene av vedtaket. Rådmannen treffer selv avgjørelse om videredelegering av delegert myndighet til administrasjonen. 8.3 Delegering etter særlover ALKOHOLLOVEN AV 2. JUNI 1989 NR. 27 Godkjenning av ny styrer og stedfortreder i bevillingsperioden når det gjelder salg av øl delegeres til rådmannen. Godkjenning av ny skjenkebestyrer og stedfortreder i bevillingsperioden når det gjelder samme skjenkested delegeres til rådmannen. Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning etter 1-6 andre ledd delegeres til rådmannen. Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning delegeres til rådmannen. Utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning delegeres til rådmannen. Fastsettelse av bevillingsgebyr delegeres til rådmannen. Se ellers delegering til Formannskapet. BARNEHAGELOVEN AV 17. JUNI 2005 NR.64 Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Se ellers delegering til Driftskomiteen. BARNEVERNLOVEN AV 17. JULI 1992 NR. 100 Kommunestyrets myndighet etter 2-1, søksmåls- og ankekompetansen i barnevernssaker, delegeres til rådmannen. EIERSEKSJONERINGSLOVEN AV 23. MAI 1997 NR. 31 Kommunens myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning delegeres til rådmannen. FILM- OG VIDEOGRAMLOVA AV 15. MAI 1987 NR. 21 Rådmannen delegeres all myndighet etter loven. 10 av 66

11 HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN AV 24. JUNI 2011 NR. 30 Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Se ellers delegering til Driftskomiteen. LOV OM SOSIALE TJENESTER I NAV AV 18. DESEMBER 2009 NR. 131 Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. LOKALE KULTURBYGG Myndighet til å godkjenne planer og tegninger for lokale kulturbygg med samlet gulvflate under 150 kvm. som det søkes om statsmidler til i tråd med departementets retningslinjer. PENGESPILLOVEN AV 28. AUGUST 1992 NR. 28 Rådmannen delegeres myndighet etter loven med unntak av å prioritere søknader om tilskudd fra overskudd fra statlige pengespill. OPPLÆRINGSLOVA AV 17. JULI 1998 NR. 61 Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Se ellers delegering til Driftskomiteen. SERVERINGSLOVEN AV 13. JUNI 1997 NR. 55 Det delegeres til rådmann å treffe vedtak i type saker som ikke er av prinsipiell betydning. Se også delegering til Formannskapet. VEGLOVEN AV 21. JUNI 1963 NR. 23 Med hjemmel i veglovens 9 tredje ledd delegeres komiteens myndighet som vegstyremakt for kommunale veger til rådmannen i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning. (Loven er endret og kommunens ansvar er tatt ut) ANDRE LOVER Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak for andre lover enn de som ovenfor er nevnt i type saker som ikke er av prinsipiell betydning. 8.4 Annen delegering til Rådmannen Rådmannen gis fullmakt til å overføre beløp mellom artsgruppe 0 til 5, samt til å øke utgifter tilsvarende økte inntekter i artsgruppene 6 til 9 i driftsbudsjettet innen en ansvarsgruppe og mellom de enkelte ansvarsgrupper. Rådmannen gis fullmakt til å anta anbud (valg av entreprenør) innenfor vedtatte budsjettrammer. For vedtatte investeringer og hvor finansiering er ordnet, delegeres det til rådmannen å iverksette de planlagte investeringer. Myndighet til å forhandle med de ansatte og/eller deres representanter om lønns- og arbeidsvilkår. Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre om tidligere bortfestet tomt i Levanger sentrum kan selges. Likeledes får rådmannen fullmakt til å erverve/selge/bortfeste/innfeste areal i forbindelse med justeringer av målebrev som følge av godkjent reguleringsplan/ bebyggelsesplan. Rådmannen får videre fullmakt til å erverve / selge / bortfeste / innfeste eiendom som følge av vedtatt anleggs- og utbyggingsvirksomhet når totalbeløpet er under av 66

12 Rådmannen får fullmakt til å leie (ut / inn leie) fast eiendom innenfor en ramme på 1 mill. Øvrige leiekontrakter forelegges Formannskapet Myndighet til å godkjenne sentrale forhandlingsprotokoller 9. Delegering til ordføreren 9.1 Delegering etter Kommuneloven Ordfører er kommunens representant i årsmøter/generalforsamlinger der slik representasjon ikke er spesielt utpekt av kommunestyret. Ordfører kan utpeke evt. stedfortreder med fullmakt. Ordføreren er i medhold av 9 nr.3 kommunens rettslige representant i rettssystemet og underskriver på vegne av kommunen når slik myndighet ikke er tildelt andre. Ordføreren oppnevner kommunens representanter til generalforsamlinger, årsmøter o.l. dersom ikke annet er bestemt. 9.2 Delegering etter særlov STRAFFEPROSESSLOVEN AV 22. MAI 1981 NR 25 Myndighet til å begjære offentlig påtale etter 81 a andre ledd delegeres til ordføreren. Videre gis ordføreren fullmakt til å be om at det nedlegges påstand om at det kreves erstatning for påført tap, skader m.m. 10. Delegering til andre VILTLOVEN AV 29. MAI 1981 NR. 38 Kommunens myndighet etter lovens 4, pkt. 5, delegeres til viltnemda. HAVNE- OG FARVANNSLOVEN AV 17. APRIL 2009 nr 19 Kommunestyret delegerer myndighet, som etter havne- og farvannsloven tilligger kommunen til Trondheim Havn IKS. Vedtatt av Levanger kommunestyre sak 48/12. Ansettelse av kommunalsjefer Ansettelse av kommunalsjefer delegeres til et utvalg bestående av ordfører, rådmannen, en fagforeningsrepresentant og en valgt representant fra formannskapet. 11. Generelle regler om bruk av delegert myndighet retningslinjer for bruk av fullmakt All delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, og innenfor budsjettrammene og forutsetningene. Det organ som er delegert avgjørelsesmyndighet er underinstans etter Forvaltningslovens 33. Det samme gjelder også for videredelegering fra rådmannen. TILBAKEKALLING AV FULLMAKT I ENKELTSAKER Et overordnet organ kan kreve å få lagt fram for seg til avgjørelse en sak som et underordnet organ har til behandling etter delegert fullmakt. 12 av 66

13 RETT TIL Å LA VÆRE Å GJØRE BRUK AV DELEGERT MYNDIGHET I SPESIELLE FORBINDELSER Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til det overordnede organet å ta avgjørelser i spesielle saker. OMGJØRINGSRETT Et overordnet organ kan av eget tiltak gjøre om et underordnet organs vedtak i samsvar med 35 i forvaltningsloven. MINDRETALLSANKE I saker der utvalget har fått delegert avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret/formannskapet, kan 3 medlemmer, ordføreren eller rådmannen før møtet er slutt kreve saken lagt fram for kommunestyret/formannskapet. KLAGE PÅ VEDTAK Følger de retningslinjer som er vedtatt i k-sak 001/02 Intern klageordning. Vurdering: Det er i det reviderte forslaget ikke foretatt noen vesentlige endringer. Kun oppdatering av lovhjemler samt noen språklige korreksjoner. Med bakgrunn i dette tilrår rådmannen at forslaget til revidert delegeringsreglement vedtas. 13 av 66

14 Levanger kommune Sakspapir Kommunenes overtakelse av aksjene i NTE Holding as - godkjenning av selskapsavtale mm Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2015/ /037 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen. 2. Kommunen slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende dokumenter: a. Overdragelsesavtale b. Aksjonæravtale c. Vedtekter d. Retningslinjer for eiermøtet e. Instruks for arbeidsutvalget f. Retningslinjer for valgkomiteen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen. 2. Kommunen slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende dokumenter: a. Overdragelsesavtale 14 av 66

15 b. Aksjonæravtale c. Vedtekter d. Retningslinjer for eiermøtet e. Instruks for arbeidsutvalget f. Retningslinjer for valgkomiteen Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedtak i fylkestinget i Nord-Trøndelag med påfølgende utredningsarbeid fram mot sak i fylkestinget i april Vedlegg: Ingen 1 Overdragelsesavtale 2 Aksjonæravtale 3 Vedtekter 4 Retningslinjer for eiermøtet 5 Instruks for arbeidsutvalget 6 Retningslinjer for valgkomiteen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør- Trøndelag Fylkeskommune ble det i april 2016, på nærmere bestemte vilkår, besluttet å overføre eierskapet til aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (heretter "NTE") vederlagsfritt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til kommunene i Nord- Trøndelag ("kommunene"). Fylkestingsvedtaket følger vedlagt. Siden fylkestingets behandling har en styringsgruppe vært bredt involvert arbeidet. Styringsgruppa har bestått av åtte ordførere, samt representanter fra fylkeskommunen og NTE. Gruppen har blitt ledet av fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, og har hatt jevnlige arbeidsmøter fram til desember Ordfører Robert Svarva har vært med i denne gruppen. Arbeidsgruppen står samlet bak innholdet i vedlagte dokumenter. Videre framdriftsplan Det er lagt opp til at overføringen av aksjene fra Fylkeskommunen til Kommunene skal skje med virkning fra 1. januar For å sikre tilstrekkelig tid for gjennomføring, må Fylkestinget i Nord-Trøndelag senest i april 2017 treffe endelig beslutning om gjennomføringen, herunder godkjenne endelige avtaler og tilhørende dokumenter (herunder instrukser og retningslinjer). For å sikre overholdelse av denne fristen, anmoder fylkeskommunen om at kommunene så snart som mulig og senest innen 20. mars 2017 treffer vedtak i respektive organer som aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene. Fylkestinget har videre bestemt at dersom den respektive kommune ikke har fremlagt vedtak om godkjennelse innen 31. mars 2017, kan Nord-Trøndelag Fylkeskommune bestemme at den aktuelle kommunen 15 av 66

16 ikke skal motta aksjer i NTE. Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles mellom de andre kommunene i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. Dersom kommunene vedtar avtalepakken innen de nevnte fristene, er det lagt opp til signering fra hver representant hos kommunene i mai 2017, og signering fra fylkeskommunen deretter. 2. Overordnet om eierstyringen i NTE 2.1 Den mest åpenbare forandringen ved overføringen av aksjene fra fylkeskommunen til kommunene, er at NTE skifter eier. NTE vil gå fra å ha én eier, fylkeskommunen, til å ha mange mindre eiere, der ingen av eierne har en eierpost av en slik størrelse at det gir dem bestemmende innflytelse på selskapet. 2.2 Eierskapet i NTE vil være ny virksomhet for kommunene. Kombinasjonen av at NTE er en av landets største produsenter og distributører av fornybar energi mv. og at energibransjen er en til dels komplisert bransje preget av en rivende utvikling, medfører at det å være eier i NTE vil være krevende både på kort, men ikke minst på lengre, sikt. Det er viktig at kommunene er innforstått med at eierskapet til NTE innebærer et stort ansvar og forpliktelser. For å ivareta dagens profesjonelle eierstyring av NTE, bør det etableres klare prinsipper for eierskapsutøvelsen. Eierstyringsmodellen som er valgt, er valgt ut ifra det perspektivet at kommunene skal gis mulighet til å videreføre NTE som et ledende selskap innen energibransjen. Samtidig må kommunene også gis mulighet til å håndtere og tilpasse seg endrede rammebetingelser for NTE og samfunnet for øvrig. 2.3 Mange av forpliktelsene eierskapet bringer med seg, kommer til uttrykk i de ulike dokumentene. Det må imidlertid legges til grunn at det både kan og vil oppstå situasjoner som det ikke er tatt høyde for i avtaleverket. Dersom slike situasjoner skulle oppstå, forplikter avtaleverket aksjonærene til å opptre lojalt og ansvarsfullt slik at man ikke risikerer at intensjonene og formålet med overføringen av aksjene ikke overholdes. 3. BETINGELSER FOR GJENNOMFØRINGEN AV OVERDRAGELSEN Overdragelsen innebærer en overføring av aksjene i NTE fra fylkeskommunen til Kommunene. En del betingelser må være oppfylt for at kommunen skal få aksjene overdratt til seg. Noen av de viktigste betingelsene gjelder begrensninger på hvem som kan eie aksjene og på utdeling og bruk av utbytte. Eierbegrensninger For å bevare eierskapet til NTE i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke, er det satt som vilkår for overdragelsen av aksjene at Kommunene aksepterer en begrensning i omsetteligheten til de aksjene de får overført ("Eksisterende Aksjer"). Disse begrensningene innebærer blant annet at aksjene i NTE som Kommunene får overført til seg bare kan eies av og selges videre til de Kommunene og/eller selskapene som er heleid av Kommunene og som er hjemmehørende i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke. Uavhengig av disse begrensningene, kan NTEs generalforsamling, med aksjelovens til enhver tid gjeldende flertallskrav, beslutte gjennomført en emisjon eller kapitalforhøyelse, hvor nye aksjer kan tegnes og eies av også andre eiere enn Kommunene ("Nye Aksjer"). 16 av 66

17 Forkjøpsrett Ved enhver overdragelse av aksjer (både Eksisterende Aksjer og Nye Aksjer) fra en Aksjonær eller ved overdragelse av en tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved flere transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i NTE, har de øvrige Kommunene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende for alle aksjer som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer vedkommende Kommune eier i NTE og som kan omsettes til den som utøver forkjøpsretten. Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere Kommuner, fordeles aksjene mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før. Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de overskytende aksjer etter loddtrekning. Utøvelse av forkjøpsretten skal, med mindre Kommunene blir enige om noe annet, følge aksjelovens prosedyre. Medsalgsrett Dersom en Kommune har til hensikt å selge eller overdra sine Eksisterende Aksjer, enten direkte eller indirekte gjennom avhendelse av aksjer/andeler i et selskap som på sin side (enten direkte eller indirekte) eier vedkommende aksjonærs aksjer i NTE, til en av de øvrige Kommunene, kan de øvrige Kommunene også kreve å få selge en like stor forholdsmessig andel av sine Eksisterende Aksjer til samme pris og på samme betingelser. Dersom erververen ikke er villig til å kjøpe de øvrige Kommunenes Eksisterende Aksjer også, skal det gjennomføres et forholdsmessig salg av de aktuelle Eksisterende Aksjer som er gjort gjenstand for medsalgsrett. Denne medsalgsretten gjelder ikke ved salg av Nye Aksjer. Utbyttemodell Det er bestemt at NTE årlig skal utbetale utbytte til aksjonærene innenfor rammene av gjeldende bestemmelser i aksjeloven og i overdragelsesavtalen, og at utbytte fra NTE, fra og med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for senere år, skal være basert på NTEs årsresultat. Første utbytte til kommunene vil komme fra og med regnskapsåret 2018 (utbetalt i 2019). Overdragelse av aksjene forutsetter at Kommunene forplikter seg til å forholde seg til den vedtatte utbyttestrategien (jf. punkt 9.2 i Overdragelsesavtalen) frem til og med 10 år etter overdragelsen av aksjene. Utbyttestrategien innebærer bl.a. at Kommunene ikke kan omgå de vedtatte utbyttebegrensningene ved å beslutte ekstraordinært uttak av utbytte. Videre må Kommunene forplikte seg til å anvende utdelt utbytte etter følgende prinsipper: Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunes virksomhet, de skal bare kunne benyttes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra Kommunenes øvrige midler. Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter. Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge Kommunenes eget finansregelverk i henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om statsstøtte og andre 17 av 66

18 EØS-rettslige begrensninger. Det er også et vilkår for overdragelse at Kommunene/Fylkeskommunen så snart som mulig signerer erklæringer om at de rettigheter NTE og dets datterselskaper har rett til å anlegge, etablere og/eller i forhold til allerede eksisterende anlegg mv. på/i kommunale eiendommer skal kunne videreføres av NTE og dets datterselskaper på de samme vilkår og betingelser som gjelder pr. dags dato. Erklæringen følger som vedlegg 1 til Overdragelsesavtalen og inngår dermed som en del av avtalepakken som må aksepteres i forbindelse med overføringen. Dersom én eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), kan Fylkestinget bestemme at den aktuelle kommunen ikke skal motta aksjer i NTE. Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. Kort om hoveddokumentene Som ledd i overdragelsen av aksjene fra NTE til Kommunene, vil Kommunene måtte være part i flere hoveddokumenter. Dokumentene, med tillegg av diverse andre selskapsdokumenter m.v., utgjør én samlet pakke noe som innebærer at alle dokumentene må vedtas uten forbehold eller lignende av hver enkelt kommune for å få aksjene overført. Hovedinnholdet i de viktigste dokumentene, utover det som allerede beskrevet, er som følger; Overdragelsesavtale Overdragelsesavtalen regulerer selve overdragelsen av aksjene i NTE fra Fylkeskommunen til Kommunene. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om betingelser for gjennomføring, beskrivelse av selve overdragelsen, forpliktelser etter gjennomføringen, omsetningsbegrensninger, konsekvenser av brudd på avtalen mv. Aksjonæravtale Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom Kommunene som aksjonærer i selskapet. Avtalen regulerer hvordan Kommunene skal styre og forvalte sine aksjer i NTE/NTEkonsernet fremover. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om stemmegivning på generalforsamling, omsetningsbegrensninger, ansvarsfordelingen mellom de sentrale organer mv. Vedtekter Selskapets vedtekter inneholder bestemmelser om grunnleggende forhold i selskapet. Visse bestemmelser er obligatoriske etter aksjeloven, men det er også er anledning å regulere andre forhold i tillegg til dem loven foreskriver så lenge de ikke strider med ufravikelige rettsregler. Reglene er, innenfor lovens rammer, bindende for selskapet selv. Vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret og er offentlige tilgjengelige. Eksempler på forhold som reguleres i tillegg til lovens minimumskrav er selskapets bedriftsforsamling, bestemmelser om erverv av aksjer (herunder forkjøpsrett) og styrets sammensetning. 18 av 66

19 Eier- og styringsorganer og eierstyringsdokumenter Innledning Det er vedtatt å etablere nye "eier- og styringsorgan" i forbindelse med overdragelsen av aksjene til kommunene. Vurderingen av hvilke organer som skal opprettes har vært gjenstand for en grundig prosess, der styringsgruppen har kommet med innspill. Det i denne forbindelse utarbeidet instrukser og retningslinjer for å klargjøre og regulere ansvarsområdene og myndigheten i denne forbindelse. Nedenfor gis en beskrivelse av de viktigste oppgavene til de ulike organene og de dokumentene som regulerer de enkeltes ansvarsområde og myndighet. Eiermøtet Eiermøtet skal fungere som et forum mellom aksjonærene. Formålet med Eiermøtet er utveksling av informasjon og synspunkter mellom Kommunene som aksjonærer og med NTE, samt koordinering av eierskapet i NTE. Eiermøtet skal også sørge for utarbeidelse av Eiermelding som skal utarbeides ved vesentlige endringer i de langsiktige føringer for NTE. Eiermøtet skal bestå av alle aksjonærene i NTE. Hver aksjonær kan møte med inntil tre representanter. Hver enkelt aksjonær (kommune) kan møte med ordfører, rådmann og en valgt politisk representant. Eiermøte skal som hovedregel arrangeres to ganger i året; ett vårmøte i forkant av ordinær generalforsamling i NTE og ett høstmøte. Det er bestemt at høstmøtet skal ha et faglig innhold relatert til NTEs virksomhet. Ytterligere eiermøter kan arrangeres ved behov. Retningslinjene for Eiermøtet beskriver nærmere Eiermøtets oppgaver, valg- og stemmeregler, og avholdelsen av disse mv. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget skal bestå av tre medlemmer som er valgt av Eiermøtet, som også velger hvem som skal være lederen av Arbeidsutvalget. Formålet med Arbeidsutvalget er at utvalget skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet og derved sikre en forsvarlig gjennomføring av Eiermøtene. Dette innebærer at Arbeidsutvalget skal forberede Eiermøtene, herunder fastsette agendaen m.v.. Det er også forutsatt at lederen av Arbeidsutvalget skal fungere som Kommunenes kontaktperson med NTE. Instruksen til Arbeidsutvalget klarlegger myndighet og ansvarsområdet til Arbeidsutvalget nærmere. Valgkomitéen i NTE Valgkomitéen skal blant annet avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer med varamedlemmer i NTE. Medlemmer i Arbeidsutvalget utgjør aksjonærenes kandidater til valgkomitéen i NTE. Lederen av Arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i valgkomitéen. Retningslinjene for komiteens arbeid beskriver nærmere valgkomiteens arbeidsoppgaver og myndighet. Vurdering: Foreliggende saksframlegg er basert på mal utarbeidet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og vil i hovedsak bli lagt fram på samme måte av rådmennene i fylkets kommuner. Etter min vurdering har det vært en god prosess med god involvering av kommunene både før fylkestingssaken i april 2016 og særlig etterpå. Levanger kommunestyret avga høringsuttalelse i sak 16/16, dem 16. mars Foreliggende forslag er i betydelig grad i samsvar med denne. Avviket går på fordeling av eierposter der kommunen i utgangspunktet ønsket fordeling etter innbyggertall, mens fylkestinget vedtok en modell 19 av 66

20 med andre vekter slik at de største kommunene fikk noe mindre eierandel enn de ville fått basert på innbyggertallet. Følgende fordeling ble vedtatt av fylkeskommunen: Fra vil altså Levanger kommune etter forslaget overta 11, 34% av aksjene i NTE Holding. I fylkeskommunens regnskap for 2015 er aksjene i NTE Holding verdsatt til kr. Etter samme verdsetting øker kommunens aksjeportefølje dermed med ca 207 mill kr og vil kunne forvente utbytte på aksjene. Basert på den nye utbyttemodellen vedtatt av fylkestinget i mars 2016 vil årlig utbytte til eierne normalt ligge på ca 60 mill kr fra 2019 som vil være det første året kommunene mottar utbytte. Levanger kommune kan da forvente å motta et utbytte på ca 7 mill kr årlig. Dette vil kunne gi gode bidrag til både nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i kommunen. Det forutsettes at utbyttet ikke brukes til ordinær drift. For at kommunen skal kunne overta aksjeposten som foreslått er det en forutsetning at en aksepterer de forutsetningene som ligger i denne saken og slutter seg til de vedlagte dokumentene. Rådmannen tilrår derfor at det fattes vedtak i samsvar med forslaget fra fylkeskommunen. 20 av 66

21 Levanger kommune Sakspapir Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD) - revidert særavtale mellom Levanger kommune og Helse Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold anne.grete.wold@innherred-samkommune.no av 66 Arkivref: 2010/ /H30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede reviderte særavtalen med Helse Nord-Trøndelag om kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede reviderte særavtalen med Helse Nord-Trøndelag om kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud Vedlegg: 1 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD) - revidert særavtale mellom Levanger kommune og Helse Nord-Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veiledningsmateriell fra Helsedirektoratet Samarbeidsavtale m/ tjenesteavtaler mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag (gjeldende fra , under revidering). Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, sak 5/14 Saksopplysninger: Kommunene har i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 en plikt til å tilby innbyggerne øyeblikkelig hjelp-tjenester som døgntilbud: «Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for

22 øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til». Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et allmennmedisinsk tilbud som skal gis pasienter som har behov for observasjon og tilsyn og som er for syke til å bli behandlet hjemme, men ikke sykere enn at de kan behandles allmennmedisinsk i et kommunalt tilbud. Pasientens funksjonstap eller diagnose tilsier dermed ikke behov for innleggelse i sykehus/spesialisthelsetjeneste, og det er fastlege eller legevaktslege (ikke sykehusleger) som kan legge inn pasienter til denne tjenesten. Det kommunale tilbudet skal oppleves like godt eller bedre som et tilsvarende tilbud på sykehus, og være et fullt ut faglig forsvarlig tilbud. Det er et formål med tilbudet at innleggelsesraten for aktuelle pasientgrupper hos spesialisthelsetjenesten blir redusert. Levanger kommune har siden 2014 hatt et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud med 3 definerte senger til formålet lokalisert på Breidablikktunet fra januar 2017 på Staup helsehus. Tilbudet krever daglig legetilsyn, og kommunen ivaretar dette gjennom egen sykehjemslege. Kommunen samarbeider med Verdal kommune og Frosta kommune om legetilsyn i helg og høytid, mens det er legevakt som har ansvar for legeberedskap kveld og natt (som for andre innbyggere). I 2014 ble det framforhandlet en særavtale mellom kommunen og Helse Nord- Trøndelag. Denne avtalen var viktig for å avklare forventninger og tjenestenivå mellom partene, og for at kommunene kunne etablere tilbudet ved å søke tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Disse tilskuddene falt bort f.o.m Fra ble pasientgrupper innenfor rus og psykiatri med allmennmedisinske behov innlemmet i det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven). Pasienter som er i målgruppen for tilbudet vil være personer med lettere og moderate psykiske helseproblemer og/ eller rusmiddelproblemer, ofte også i kombinasjon med somatisk sykdom. Å inkludere disse pasientgruppene krever en revidering av særavtalen mellom partene, i og med at disse var ekskludert i den forrige særavtalen. Det er derfor framforhandlet en revidert særavtale mellom Levanger kommune og Helse Nord-Trøndelag. Vurdering: Særavtalen fra 2014 ble behandlet i kommunestyret før signering (PS 5/14). Det anses som formålstjenlig at kommunestyret gir sin tilslutning til den reviderte særavtalen. 22 av 66

23 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Levanger brygge 1 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håvard Kvernmo havard.kvernmo@innherred-samkommune.no 23 av 66 Arkivref: 2015/ /L Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre /17 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger 4/17 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Detaljregulering for Levanger brygge 1 med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven Rådmannens forslag til innstilling: 1. Detaljregulering for Levanger brygge 1 med plankart datert og reg.bestemmelser datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven Hjemmel/bakgrunn for saken: Reguleringsplan for Levanger brygge 1 - del av Gunnlaug Ormstunges gate 6 gnr. 315 bnr. 112 samt gategrunn Gunnlaug Ormstunges gate gnr. 315 bnr. 4 og gategrunn Helga den Fagres gate gnr. 315 bnr. 124, ble vedtatt lagt frem for høring og offentlig ettersyn i Plan- og utviklingskomiteens møte den Høringsperioden var på til sammen 6 uker. Det er mottatt en innsigelse til planen, fra NVE. Denne omfatter geotekniske forhold. Innsigelsen er nå imøtekommet av forslagsstiller og NVE har bekreftet frafall av innsigelsen. Det foreligger per i dag ingen flere innsigelser til planen. Det er kommet inn merknader og faglige tilrådninger gjennom høring og offentlig ettersyn fra private og statlige myndigheter. Det er videre blitt avdekt nye forhold som ikke har blitt vurdert ved førstegangs behandling. Planforslaget har derfor blitt revidert og lagt frem til en begrenset høring hos Fylkesmannen og fylkeskommunen.

24 Hensynene i uttalelsene til planforslaget fra de to høringsperiodene er stort sett ivaretatt. Planforslaget som nå foreligger til behandling ivaretar imidlertid ikke alle merknader, deriblant er næringskravet lavere enn det områdeplanen krever og byggehøyden over det som opprinnelig er tillatt. Dette er også trukket frem i flere uttalelser. Samtlige merknader fra høringsperiodene, inkludert merknader fra den begrensede høringen er oppsummert i saksframlegget nedenfor. Planforslaget er foreslått revidert ytterligere som følge av høringsuttalelsene som er kommet inn under den begrensede høringen. Samtlige endringer fra høringsperioden er oppsummert i dokument nedenfor. Rådmannen foreslår nå å legge detaljreguleringen frem for sluttbehandling og egengodkjenning i kommunestyret, med de endringene som er gjort etter høringsperioden, samt med de endringene som foreslås i saksframlegget nedenfor. Vedlegg: 1 Levanger Brygge ROS-analyse 2 Levanger Brygge regplan Levanger Brygge regbestemmelser Levanger Brygge planbeskrivelse 5 Rampeløsning 1_20 6 Planer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Uttalelser til høring og offentlig ettersyn - Uttalelser til begrenset høring - Bekreftelse på frafall av innsigelse NVE Saksopplysninger: Per Knudsen Arkitektkontor AS har på vegne av tiltakshaver, TOBB og ForrBo Eiendom AS fremmet forslag til detaljreguleringsplan for Levanger brygge 1 - del av Gunnlaug Ormstunges gate 6 gnr. 315 bnr. 112 samt gategrunn Gunnlaug Ormstunges gate gnr. 315 bnr. 4 og gategrunn Helga den Fagres gate gnr. 315 bnr Planarbeidet hadde formelt oppstartsmøte Varsel om oppstart ble kunngjort i avisa Innherred den og sendt til berørte parter i brev datert , i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Det kom inn totalt 6 uttalelser. Hovedtrekkene i merknadene er referert og besvart i planbeskrivelsen. Utkast til planforslaget ble mottatt den 15.april 2016 og behandlet første gang i Plan- og utviklingskomiteens sak 39/16 i møte den Plan- og utviklingskomiteen fattet vedtak om å sende saken i retur. Forslagsstiller oversendte revidert forslag den Planforslaget ble bearbeidet ytterligere i forsøk på å korrigere planforslaget iht. Plan- og 24 av 66

25 utviklingskomiteens vedtak. Kommunen mottok revidert planforslag Revidert plankart i målestokk 1:1000, datert ble ettersendt før behandling i Plan- og utviklingskomiteen. Hensikt med reguleringen / omreguleringen Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge området for bebyggelse iht. vedtatt områdeplan. Det legges opp til 75 boenheter, uteoppholdsareal, forretning/kontor og bevertning, samt garasjeanlegg, takhage og tilhørende infrastruktur. Forhold til overordnete planer Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med overordna plan. Avvikene går frem av vedlagt planbeskrivelse samt tidligere behandling av saken. Høring/offentlig ettersyn innkomne merknader: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok å legge saken frem for høring og offentlig ettersyn i møte den 14. september 2016, sak 49/16, med visshet om at bygget ville overstige byggehøyden avsatt i gjeldende områdeplan og redusert næringskrav. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i til sammen seks uker i perioden til I samme periode ble forslaget sendt til regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. for uttalelse. Det kom inn totalt 8 uttalelser i løpet av høringsperioden. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Uttalelse fra Trondheim havn, : Indre del av Levanger havn benyttes i dag av fritidsfartøy, ytterøyferga og sementbåt. Detaljreguleringen ser ut til å ivareta hensynet til denne trafikken. Jf. Bestemmelsenes 3.12 og Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Uttalelse fra Kystverket, : Kystverkets anliggende er først og fremst koblet til sjøarealene i planen og de sjønære arealene som kan sies å ha en virkning på ferdselsmessige forhold. Våre kommentarer til planarbeidet er knyttet i relasjon til disse parameterne. Vedlagte planforslag, vil etter Kystverkets oppfatning, ikke ha noen innvirkning av betydning på statlige anlegg, installasjoner eller ansvarsområde. Vi har så langt ingen merknader til forslaget. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Uttalelse fra Borettslaget Sagas hall, : Viser til tidligere uttalelse i saken, datert av 66

26 Borettslaget er positive til at området blir bebygd, beplantet og istandsatt som en ny bydel til glede for både nye og gamle beboere. Viser imidlertid til at 15 leiligheter i dag har utsikt mot sjøen i nord/vest, over hele planområdet. Utsikten vil bli permanent avstengt ved oppføring av høy bebyggelse opp mot omtalt grense. Det trekkes frem at fylkeskommunen også er kritisk til økt byggehøyde mtp. fremtidige byggetrinn lengre bak. Dette støtter borettslaget som protesterer mot at høyden på byggene legges til kote +21,45. Det vises til at de blir bygd inn på alle kanter og at den lille utsikten som er igjen må søkes ivaretatt i størst mulig grad. Mener imidlertid det er feil av regulanten å si at deres eiendom ikke grenser til planområdet. Viser til at borettslaget deler eiendomsgrense med byggetrinn 2 fra Helga den Fagres gate til Gunnlaug Ormstunges gate. Forslagsstillers kommentar: Høydene er vurdert og argumentert for i planforslaget. Det er foreslått en variasjon mellom tre og fem etasjer, i stedet for jevne fire etasjer, som vi mener vil være positivt for opplevelsen av området. I tillegg er de høydene områdeplanen legger opp til urealistiske for en fireetasjes bygning med kontor/forretning i første etasje; første etasje vil bli for lav for etablering av kontor/forretningsvirksomhet. Vi vurderer vårt forslag til å gi et bedre og åpnere totalinntrykk for borettslaget enn den tette strukturen som er foreslått i områdeplanen. Rådmannens kommentar: Det er i planbeskrivelsen vist en mulig fortsettelse av den planlagte bebyggelsen innover i området (trinn 2) som grenser til deres bygg ved Kirkegata, men selve plankartet viser kun avgrensning for kvartalet nærmest Levangersundet. Det vil med andre ord si at kvartalet mellom reguleringsplanen som nå foreligger til behandling og deres bygg, fortsatt vil være ubebygd inntil det foreligger en detaljregulering for området. Jf. Vedtatt områdeplan for Levanger havn. Planområdet anses derfor ikke å grense til Kirkegata 73. Detaljreguleringen vil imidlertid medføre konsekvenser for bygget i form av redusert utsikt mot fjorden og Levangersundet. Høydeforskjellen går frem av vedlagte snitt og er vurdert ved førstegangs behandling. Gjeldende områdeplan legger opp til en jevn fire etasjes bygning. Prosjektet som nå reguleres legger opp til en variasjon i høydene fra 3-5 etasjer med nedtrapping mot Sundet. Deler av bygget vil være vesentlig høyere enn den tilgrensende bebyggelsen inntil 5,4 meter høyere enn Sjøgata 33 C. Dette er imidlertid kun på enkelte seksjoner av bygget. Rammene som er satt i plankartet åpner for bygging inntil kote + 21,45. Dette er vurdert opp mot nærliggende bebyggelse - sjøgata 33 C som i dag ligger på kote 16,1 med jevnt fire etasjer. Man vil med det få en nedtrapping også mot fergeleiet. Kirkegata 73 ligger med maks høyde på kote +13,52 og vil kun ha utsikt mot de delene av bygget som har fire og fem etasjer. Forslagsstiller har her forsøkt å lagt inn luft mellom seksjonene for å redusere inntrykket. Dette oppfatter kommunen som positivt selv om det i aller vesentligste vil bli tettbebygd da man forventer et nytt bygg i område B/F/K 3, mellom den fremtidige og eksisterende bebyggelsen. Dette må i så tilfelle gjøres ved revisjonen av gjeldende områdeplan. Nedtrappingen og variasjonen i byggehøyden vurderes som selve grunnlaget for å kunne 26 av 66

27 fravike byggehøyden, men det bør ikke være automatikk i at man kan fravike den fastsatte høyden dersom man reduserer andre steder på bygget i fremtidige saker. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det frarådes å fravike denne høyden ytterligere inntil det foreligger en nærmere vurdering av byggehøyden på både indre og ytre havn. Revisjonen av havneplanen bør se på mer spesifikke høydebestemmelser for hvert enkelt kvartal. Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, : Skred NVE har kjennskap til at det tidligere er gjort grunnundersøkelser i nærheten av fergekaia hvor det ble påtruffet kvikkleire relativt dypt i grunnen. Planbeskrivelsen omtaler geoteknikk og i planbestemmelsene er det stilt krav til geoteknisk prosjektering. Videre finner vi i saksframlegget at det skal gjennomføres geoteknisk utredning før planen kan egengodkjennes, men dette er ikke omtalt i oversendelsen direkte til oss. Alle typer utredning som skal gjennomføres i planfasen bør gjennomføres før planen legges ut til offentlig ettersyn. Det gir NVE muligheten til å se gjennom de ulike fagrapportene, og kan være med på å forhindre innsigelse fra vår del. Slik vi forstår det er tiltakshaver i gang med å utrede skredfaren. Kommunen har ikke vært i kontakt med oss for å informere om at disse kommer. Vi er heller ikke gitt muligheten for forlenget høringsfrist inntil utredningene foreligger. NVE fremmer derfor innsigelse til reguleringsplanen for detaljregulering for Levanger brygge 1 inntil de geotekniske utredningene foreligger. Flom og havnivåstigning Vedlagt plandokumentene foreligger en risiko og sårbarhetsanalyse som belyser problemstillingene ved havnivåstigning og stormflo, samt flom i Levangerelva. I risikoanalysen er det foreslått en tillatt gulvhøyde på 3,95moh for å ivareta forventet stormflo i Vi kan ikke se at kravet om gulvhøyde er forankret i planbeskrivelse eller bestemmelser, men det er ivaretatt for nedkjøring til parkeringskjeller selv om eksakt byggehøyde ikke er oppgitt. I saksframlegget fra kommunen er det beskrevet at havnivåstigning, stormflo og 200- årsflom skal utredes før planen kan egengodkjennes. Disse opplysningene bør komme tydeligere fram i oversendelsen, og helst ligge med høringen slik at vi har muligheten til å lese utredningene. Vi vil minne om at det er kommet en ny fagrapport om forventet havnivåstigning stormflo «Sea level change for Norway» samt DSBs veileder «havnivåstigning og stormflo» som kan legges til grunn for arealplanlegging. For Levanger er de offisielle tallene for forventet havnivåstigning inn mot 2100 på 55 cm over dagens nivå når landhevingen er trukket fra. I tillegg kommer 200 års stormflo som er 245 cm. Det fører til at ny bebyggelse må etableres over en kotehøyde på minimum 300cm over gjennomsnittlig havnivå. NVE fremmer sterke faglige råd om at forventet havnivåstigning, stormflo og flomhøyde blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom planens bestemmelser. Dette for å ivareta naturfare på en tilfredsstillende måte jf. Pbl 4-3, 28-1 samt TEK 10 kap av 66

28 Forslagsstillers kommentar: Merknadene tas til følge. Rådmannens kommentar: Skred Det er nå utarbeidet en geoteknisk rapport som godkjenner området for bygging iht. planforslaget som ble lagt frem ved høring og offentlig ettersyn. NVE har gått gjennom rapporten og bekreftet at området kan bebygges med den planlagte bebyggelsen. Innsigelsen anses med dette å være imøtekommet. Flom og havnivåstigning Gjeldende områdeplan for Levanger havn innehar bestemmelser som hjemler minimum fyllingskote +3,6 og minimum gulvhøyde for ny bebyggelse til kote +3,8. Dette er for å ivareta forventa havnivåstigning basert på erfaring og statistikk jf. Konsekvensutredning for Levanger havn. DSB publiserte i 2011 retningslinjer for havnivåstigning/stormflo og 200-årsflom etter egengodkjenning av områdeplanen. Nye detaljreguleringer på indre og ytre havn fraviker derfor områdeplanens bestemmelser i noen grad, men ivaretar retningslinjene fra Utformingen av bestemmelsene for planer i området har variert. Nedenfor er det gjengitt en systematisk oversikt for å belyse dette jf. Tabell 1. Kotehøyde fylling Kotehøyde gulv Kotehøyde nedkjøringsrampe Vedtatt (dato) Områdeplan for Levanger havn + 3,6 (NN1954) + 3,8 (NN1954) Ingen Sjøsiden + 3,2 (NN1954) +3,4 (NN1954) Ingen Sjøgata 33 C Fastsettes i + 3,6 Ingen utomhusplan (NN1954) Sjøgata 33 Ingen + 3,8 + 3,5 (NN1954) Lensmannsgården (NN1954) Levanger brygge Ingen Ingen Ingen Under behandling Tabell 1: Viser tabell over bestemmelser for fyllingsnivå i reguleringsplaner på havneområdet i Levanger. Tidligere praksis i kombinasjon med endring i veiledningsmaterialet underveis som området har blitt utviklet, har ført til usikkerhet rundt fyllingshøyder og gulvhøyder i planforslaget. Det ble derfor stilt krav om å utrede dette forholdet nærmere før sluttbehandling av planforslaget. I september 2016, like etter at planforslaget ble lagt frem for høring og offentlig ettersyn, kom det en ny veileder fra DSB ( som har til hensikt å erstatte deler av de statlige retningslinjene fra 2011 som omfatter temaet havnivåstigning, stormflo og 200-årsflom. Ny veileder 28 av 66

29 definerer nye høyder/verdier enn det som tidligere er blitt satt for Levanger i Den nye veilederen er tilpasset nytt høydesystem (NN2000) da man har gått bort i fra gammelt system (NN1954) som tilsvarer 15 cm lavere enn det nye systemet. Rapporten har i tillegg tatt utgangspunkt i at landheving påvirker området rundt Trondheimsfjorden i mye større grad enn tidligere antatt. Man erfarer derfor at kravet til fyllingsnivå er lavere enn tidligere. Minimum kotehøyde for bygging i Levanger settes nå til +3,0 (NN2000) til forskjell fra kote +3,6 og +3,8 (NN1954) som områdeplanen definerer, men likt det som går frem av planforslagets rapport om naturfarer. Totaloversikten fra den nye fagrapporten fra DSB er gjengitt i tabellen nedenfor jf. Tabell 2. Tabell for havnivåstigning (uten bølgepåvirkning) Levanger Returnivå stormflo (i cm over middelvann) Havnivåstigning med NN 2000 over 20 år 200 år 1000 år klimapåslag (i cm) middelvann (i cm) Sum: 276 cm (2,82 m) 294 (3,00 m) 305 cm (3,11 m) Tabell 2. Viser forventet havnivåstigning (uten bølge, vind og lokale forhold) Den nye fagrapport gir konkrete tall å forholde seg til ved planlegging, men det er presisert at bølgepåvirkning og særlige lokale forhold som f.eks vind og elveutløp, kan påvirke dette tallet ytterligere slik at realiteten blir et høyere tall. Verdiene i den nye fagrapporten er standardiserte verdier som skal gjelde for hele kommunen. Bølgepåvirkning og elveutløp defineres imidlertid som lokale forhold og må derfor vurderes for hvert enkelt tilfelle i tiden fremover (jf. 2.4 lokale forhold i DSBs fagrapport). Hvor mye påslag man skal definere som følge av lokale forhold i dette tilfellet er vanskelig å si. Levangersundet er historisk sett et rolig havneanlegg med lite bølgepåvirkning. Noe bølgepåvirkning kan imidlertid ikke utelukkes dersom vindretningen står riktig særlig fra nord. Levangerelva vurderes ikke å vil kunne påvirke forholdene på indre havn, men må tas hensyn til ved bygging på ytre havn. Innherred samkommune har i vurderingen av tilsvarende saker på Verdal tatt utgangspunkt i angitt minimumsverdi pluss 0,5 meter slik at man har en buffer. Dette vil medføre at man i dette konkrete tilfellet vil lande på kote +3,5 10 cm under det som omsøkt i byggesaken på nabobygget (Sjøgata 33 C). Kommunen konkluderer med bakgrunn i ovenfor nevnte vurdering at minimum kotehøyde bør forankres i bestemmelsene og settes til minimum +3,5 (NN2000). Denne verdien må både være gjeldende for innvendig gulv og nedkjøring til parkeringskjeller. Bestemmelsen som er mottatt av forslagsstiller lyder slik; «Nedkjøring til parkeringskjeller skal ivareta hensynet til kommunens prognoserte havnivåstigning og stormflo samt 200-årsflom. Kjeller skal være sikret mot vanninntrenging i henhold til dette». 29 av 66

30 Bestemmelsen foreslås omformulert som følger; «Nivå på gulv i første etasje samt terskel for nedkjøring til parkeringskjeller skal ikke legges lavere enn kote +3,5 (NN2000). Kjeller skal være sikret mot vanninntrenging i henhold til dette». Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, : Fraråder sterkt en reduksjon i andel kontor/forretningsareal fra 25% til 10%. Viser til statlig planretningslinje (SPR BATP) som har en målsetning om å utvikle kompakte byer og tettsteder som reduserer transportbehovet. Et viktig grep er å legge til rette for sentrumsfunksjoner i tilknytning til der folk bor. Kan ikke se at dette blir ivaretatt ved en reduksjon av næringsareal. Bestemmelsenes pkt. 3.2 må presisere hvilket areal som skal dekke områdets behov for kvartalslekeplass. Forslagsstillers kommentar: Det er i dialog med kommunen kommet til enighet om at områdeplanens krav til kontor/næringsarealer er urealistiske. Vi vurderer planforslagets andel av forretning/kontor til å svare til det reelle behov det er for slike formål i dag. Merknaden om kvartalslekeplass tas til følge. Rådmannens kommentar: Når det kommer til areal for kvartalslekeplass, så har forslagsstiller spisset bestemmelsene her, slik at det kommer tydeligere frem at området rundt nye Levanger ungdomsskole skal dekke behovet for kvartalslekeplass i påvente av at ny kvartalslekeplass på Levanger havn er opparbeidet iht. gjeldende områdeplan. Det er ikke hjemlet krav i bestemmelsene om at denne skal være ferdigstilt før bygget gis ferdigattest. Næring: Dette er kommentert under samlet vurdering. Uttalelse fra Norcem v/advokat Hestbek, : Viser til eksisterende siloanlegg som ble etablert i Siloanlegget er i full drift og mottar jevnlig sement via leveranser fra sementskip i Levangersundet. Skipet losser sementen gjennom pumping i egne losserør. Viser til sement som en viktig samfunnsressurs gjennom bl.a. levering til byggebransjen. Eiendommen ligger nær Norcems siloanlegg og anløp av sementskip.det er helt på det rene at oppføring av 75 leiligheter kun ca 50 m fra siloanlegget vil skape problemer for bosituasjonen. Problemer som ikke har vært der frem til i dag. Sementskip anløper kai til alle døgnets tider for lossing. For å kunne pumpe sementen må skipets maskineri gå under hele lossetiden som vil være på mange timer. Støy fra skipets maskin på kvelds- og netters tid vil kunne oppleves som plagsomt for beboerne som nå etablerer seg nær kai. Etter hvert vil det avstedkomme klager og krav fra beboerne om stans i virksomheten. Dette er erfaringer Norcem har fra andre steder i landet hvor liknende situasjoner har oppstått. Det er imidlertid ikke mulig for Norcem å begrense lossing om kvelden eller natten fordi skipene har en nøye og komplisert 30 av 66

31 logistikk for levering til flere andre siloanlegg langs kysten. Norcem har strenge rutiner for håndtering av sementen, men det er ikke til å unngå at det kan forekomme noe støv fra virksomheten. Støv som ikke har vært noe problem frem til i dag, men som lett vil bli det når 75 boliger bygger seg inn på området hvor Norcems virksomhet holder til. Dette vil også oppleves som sjenerende for beboere som flytter inntil Norcems anlegg. Sementen lastes fra silo til bulkbiler som kan være opp til 50 tonn tunge og 20 m lange. Denne trafikken vil også kunne oppleves som sjenerende for et boligfelt. Norcems aktivitet i området vil være en belastning for prosjektet som nå tenkes etablert, i form av støy og støv. Lossetiden fra sementbåten kan komme opp i mange timer på kvelds og nattestid, noe som kan generere klager fra den fremtidige bebyggelsen. Logistikken rundt sementleveringen er også komplisert, slik at begrensning i lossetidspunktet ikke er mulig. Planlegger er godt kjent med området og derved Norcems virksomhet. Allikevel registrerer Norcem at ROS analysen ikke har registrert verken støy eller støv som en situasjon. Dette er en mangel ved analysen og planen må ta inn avbøtende tiltak for så vidt gjelder støy og støv fra industri og trafikk, jf analysen pkt 29 og 30. Det kan ikke være riktig at Norcems lovlige virksomhet slik den har vært på stedet i ca. 55 år påføres restriksjoner eller i ytterste konsekvens nedleggelse fordi boliger bygges tett inntil virksomheten. Planen og bygging av boliger må tilpasse seg stedlige forhold. Forslagsstillers kommentar: Områdeplanen, vedtatt i 2011, forutsetter at virksomheten etter hvert erstattes av bolig/forretning/kontor. Støyen og ulempene virksomheten medfører, vil ha en ganske lik innvirkning på den foreslåtte bebyggelsen som det i dag har for det nye boligprosjektet Sjøgata 33c. Med tanke på dette vurderer vi ikke Norcems virksomhet til å være til hinder for etablering av boligbebyggelse på planområdet. Rådmannens kommentar: Norcems virksomhet er verken nevnt i områdeplanen eller ved planforslaget som ble lagt frem for høring og offentlig ettersyn. Kommunen ser i ettertid at dette skulle vært gjort. Forslagsstiller har revidert planforslaget slik at ROS-analysen og planbestemmelsene belyser Norcems aktivitet i større grad, nå som man bygger inntil deres virksomhet. Norcems aktivitet har blitt vurdert ved detaljregulering av andre områder på Levanger havn, men revisjonen av områdeplanen bør også fange opp dette forholdet, slik at man får vurdert den langsiktige transformeringen av området opp mot eksisterende virksomhet. Støv: Levanger kommune har i etterkant av høringen avholdt møte med Norcem den Det ble i møtet konkludert med at støv fra deres virksomhet ikke forventes å være et vesentlig problem, til tross for at de belyser dette i sin uttalelse til høring og offentlig ettersyn. Bakgrunnen for at temaet belyses er at Norcem har opplevd å få klager på tilsvarende virksomhet andre steder i landet, hvor det er blitt etablert boligbebyggelse inntil virksomheten i nyere tid. Klagene har imidlertid gått på andre støvscenario enn selve lossingen, da det losses gjennom et lukket rørsystem - noe som i 31 av 66

32 sin helhet ikke genererer støv. Risikoen for støvutslipp vurderes kun å være et potensielt problem dersom det skal oppstå spontane utslipp i form av søl eller lignende scenario. Opprydding etter slike uhell kan generere støvskyer i kombinasjon med kraftig vind. Dette er også grunnen til at Norcem har mottatt klager på støv andre steder. Sannsynligheten for at slike scenario vil kunne oppstå er til stede, men forventes å være minimal og ikke av mer vesentlig betydning enn at det vil kunne aksepteres på lik linje med støv fra det tilgrensende vegnett under tørre perioder. Kommunen har likevel valgt å legge inn en bestemmelse som viser til forurensningsforskriften for å ivareta hensynet. Støy: Viser til samlet vurdering. Uttalelse fra Helga den fagres gate 10 AS, : Uttrykker usikkerhet rundt økt byggehøyde. Viktig for deres del å ikke bli innebygd av høye bygninger på motsatt side av gata. Hvis det er tanken å endre gate til alle (hovedåren til havna), så må det gis litt rom og luft til dette. Ønsker ikke reduksjon av utsikten mot Levangersundet for eiendommene som ikke ligger helt frem mot sundet. Dette for å gjøre størst mulig areal på hele havna mest mulig attraktivt. Slik kan havna helhetlig bli mer attraktiv for både utbyggere og beboere. I så henseende er det betenkelig å tillate øking av utnyttelsesgrad. Stiller seg åpen for dialog med forslagsstiller i arbeidet med å utarbeide en situasjonsplan for hele Helga den fagres allé. Merknadene oppsummeres som umiddelbare kommentarer til planforslaget for Fidestomta. Viser til at deres egen tomt er på ca m2 og således en av de større eiendommene på indre havn. Ønsker med det å få ta del i utformingen av indre havn til felles beste for hele området. Forslagsstillers kommentar: Se kommentar over. Rådmannens kommentar: Reguleringsplanens hovedtrekk er i tråd med overordna plans plassering. Byggehøyden er svart ut i kommentarene over samt ved tidligere behandling. Områdeplanen skal revideres i nærmeste fremtid og det vil være mulig å involveres i denne prosessen. Det oppfordres til å ta kontakt med kommunen for å komme med innspill i planleggingsfasen. Gjeldende områdeplan legger opp til en ny gatestruktur på indre og ytre havn for å oppnå en videreføring av kvartalsstrukturen fra trehusbyen. Området vil med dette grepet forventes å på sikt kunne fremstå som en ny og attraktiv bydel, selv om området kan oppleves som lite innbydende i selve transformeringsfasen som følge av mye anleggsvirksomhet. Dette gjør at man må ha «mellomløsninger» for å tilfredsstille dagens behov i området, samtidig som man legger opp til en for vedtatt fremtidig situasjon. Endringen av hovedåra til havna er tatt høyde for i gjeldende områdeplan, gjennom egne rekkefølgebestemmelser ut i fra forventet ÅDT-økning. Omleggingen av Helga den fagres allé kan ikke finne sted før den eksisterende bebyggelsen som ligger det fremtidige gateløpet er bygd opp etter gjeldende områdeplan. Dette har også planforslaget som nå er til behandling tatt høyde for. Helga den fagres allé vil ellers ikke 32 av 66

33 gjennomgå de store endringene i plassering, men man vil legge opp til en strammere gate enn det er i dag på sikt. Planforslaget har sikret at det skal foreligge en godkjent situasjonsplan for hvordan den fremtidige gaten skal opparbeides når man nå starter utbyggingen av B/F/K-04. Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, : Riktig fordeling av bolig og næring er en viktig suksessfaktor for Levanger havn. Gjennom bl.a. møte i Regionalt planforum 2. november, hvor revidering av kommunedelplanen for Levanger sentrum var tema, forstår vi at kommunen kan ha behov for å vurdere dette forholdet på nytt, også gjennom revidering av områdereguleringen for Levanger havn. Planbeskrivelsen slår enkelt fast at det ikke er økonomisk grunnlag for å tilrettelegge for 25 % av samlet bruksareal til kontor/ forretning, og at det derfor blir redusert til 10 %. At næringskravet er vesentlig redusert fra kravet i gjeldende områderegulering, til fordel for bolig, blir nevnt i kommunens saksframlegg, men det blir ikke drøftet. Med tanke på føringene denne detaljreguleringen kan gi for revisjonsarbeidet med områderegulering mener vi kommunen skulle ha vurdert fordeling av bolig og næring langt grundigere her. Saksframlegget drøfter imidlertid greit de tre andre avvikene planforslaget har fra områdeplanen, med byggehøyde, utnyttelsesgrad og universell utforming. Økt byggehøyde og økt utnytting i denne detaljreguleringen kan legge sterke føringer for at områdeplanen skal følge opp dette. Økt byggehøyde i dette prosjektet vil trolig føre til ønske om høyere bygg videre innover kjerneområdene på Indre havn. Samtidig viser planforslaget at bygningene har ulike høyder, fra 3 til 5 etasjer, og at det til en viss grad forsøker å nærme seg 4 etasjer byggehøyde i snitt. Variasjon i høyder kan være positivt, men det må utredes nærmere i revisjonen til områdeplanen. BYA er også økt fra 65 til 72 %. Dette er ikke nødvendigvis dramatisk. Derimot vil vi understreke at kvartalsstrukturen i områdeplanen er en vesentlig kvalitet som bør videreføres. Samtidig ser vi at akkurat dette byggetrinnet kan få gode kvaliteter ved å åpne mot Sundet, og at akkurat nærheten til Sundet gjør at dette ikke trenger å føre til presedens for den videre utvikling av området. Men vi understreker at vi er kritiske til at videre byggetrinn skal bryte med kvartalsstrukturen i områdeplanen, slik illustrasjonene i planbeskrivelsen antyder. Illustrasjonsmaterialet viser at det er krevende å få uteområdet universelt utformet. Vi synes imidlertid den foreslåtte løsningen med å legge en rampe midt i uteområdet er skjematisk og lite bearbeidet. Forflytningsramper kan kombineres med opphold, og det kan integreres på en langt bedre måte i utomhusanlegget ved å ta hele bredden i bruk. Et eksempel på inspirasjon til en annen løsning kan være Schandorffs plass i Oslo. Her må kommunen stille krav til bedre dokumentasjon, utført av riktig fagkompetanse, før det eventuelt blir gitt tillatelse til å unnlate krave om universell utforming. Å akseptere at gårdsrommet ikke skal være tilgjengelig for alle mennesker, også de med barnevogn, rullestol eller rullator, på det grunnlag av de vedlagte illustrasjonsplanene er ikke godt nok. Vi er også sterkt kritiske til at reguleringsbestemmelsenes 3.2 som sier at de delene av 33 av 66

34 uteoppholdsarealet som er avsatt til nedtrapping (som vist på illustrasjonsplanen ca 370m2) kan unnlates kravet om universell utforming. Selv om disse arealene ikke skulle bli tilgjengelige for rullestolbrukere og barnevogner bør de fortsatt oppfylle andre krav til universell utforming med tanke på bl.a. allergi, nedsatt syn og nedsatt bevegelsesevne. Fylkeskommunen har for øvrig ingen merknader når det gjelder kulturminner fra nyere og eldre tid, da det ikke er gjort registreringer i området fra før eller er noe som tilsier at området vil komme i konflikt med slike verdier. De gjør imidlertid oppmerksom på den generelle aktsomhetsplikten som må videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet. Forslagsstillers kommentar: Den største delen av gårdsrommet møter krav om tilgjengelighet, også den øvre delen som har adkomst for bevegelseshemmede gjennom heis i bebyggelsen. Det innsendte illustrasjonsmaterialet viser kun rampestørrelse, og er ikke et fullstendig forslag for hvordan en rampeløsning kunne sett ut. En rampe som skal møte kravene om 1:20 stigning bruker i overkant av 220 m2 på dette. Uteoppholdsarealet som er vist som ikke tilgjengelig for rullestol er ca. 370 m2. Vår vurdering er at man vinner så lite på å innføre en rampeløsning at en trappe/heisløsning er et bedre grep for området generelt. Det er også, etter fylkeskommunens innspill, gjort en skisse som viser en rampeløsning der oppholdsarealer og rampearealer er forsøkt integrert bedre, med lignende utforming som på Schandorffs plass i Oslo. Her får man til en rampe med stigningsforhold 1:15. Vår vurdering er fremdeles at en trappe/heisløsning er bedre. Rådmannens kommentar: Byggehøyden er gjort rede for. Kvartalstruktur: Tar man områdeplanen i betraktning ser man også her at det er foreslått et bygg med relativt åpen struktur mot Levangersundet, men mer lukket enn det som er foreslått i planforslaget som nå ligger til behandling jf. Bilde 1. Kommunen vurderer derimot den foreslåtte strukturen å være i tråd med gjeldende områdeplan, da den foreslåtte bygningsmassen i gjeldende plan kun er veiledende (jf. SOSI-kode 1213 i vedtatt plankart) og ikke juridisk bindende. Dette gir rom for små justeringer slik planforslaget legger opp til. Kommunen er enig i at kvartalstrukturen i det aller vesentligste må videreføres, da dette er en viktig kvalitet for den fremtidige situasjonen i området. Beliggenheten til Levangersundet og den fremtidige Skald ravns plass er derimot mye av grunnen til at man i dette tilfellet har brutt med den veiledende bygningsmassen. Kvartalsstrukturen inn mot gateplan anses som ivaretatt. Planforslaget som nå ligger til behandling fremstår som mer åpent og har i tillegg nedtrapping til tre etasjer mot Sundet, noe som oppfattes som en bedre situasjon etter en helhetlig vurdering. Gjeldende områdeplan trekker i tillegg frem at den har til hensikt å videreutvikle Levanger som «den grønne byen ved fjorden». Et åpnere bygg med takhage vendt mot Levangersundet dyrker det grønne preget på en god måte dette er positivt. 34 av 66

35 Bilde 1: Viser utdrag fra gjeldende områdeplan. Foreslått bebyggelse er angitt med svart sammenhengende strek innenfor formålsgrensen B/F/K-04. Universell utforming/tilgjengelighet: Det vises til tidligere vurdering av temaet samt forslagsstillers kommentar. Høringsforslaget skulle i utgangspunktet kun legge opp til en nedtrapping av terrenget uten rampe men for øvrig være universell utformet. Bestemmelsene er nå justert for å ivareta universell utforming. TEK 10 åpner for at man kan anlegge slik nedtrapping uten nedramping, under forutsetning at man har universell tilgjengelighet på primærnivåene noe dette planforslaget oppfyller med heis. Forslagsstiller har likevel utarbeidet et alternativt forslag til nedtrapping av takhagen med rampe slik fylkeskommunen har etterspurt. Dette er nå lagt ved planforslaget og sendt på begrenset høring. Forslagsstiller har i samråd med kommunen åpnet for at det skal tillates rampe i tillegg til trapp i bestemmelsene, men har ikke hjemlet dette som et krav. Saken legges frem i Rådet for likestilling av funksjonshemmede til uttalelse. Uttalelsen legges ved behandlingen av saken i PUK og Kommunestyret som får vurdere saken alternativt. Næringskrav: Dette er kommentert under rådmannens kommentar til fylkeskommunens uttalelse til begrenset høring. Innsigelser Det er i alt varslet en innsigelse til planen. Denne er fremmet av Norges vassdrags- og energidirektorat. Kommunestyret kan ikke vedta reguleringsplaner hvor det foreligger 35 av 66

36 vilkår for egengodkjenning før denne er imøtekommet og bekreftet frafalt fra myndigheten som fremmet innsigelsen. NVEs innsigelse går på manglende dokumentasjon av geotekniske forhold. Forslagsstiller har i etterkant av høringsperioden utarbeidet en geoteknisk rapport som ivaretar grunnlaget for NVEs innsigelse. Denne er oversendt NVE som har bekreftet at innsigelsen er frafalt. Det foreligger dermed ingen innsigelser til planen ved sluttbehandling og reguleringsplanen kan med det egengodkjennes i kommunestyret. Endringer etter førstegangsbehandling Forslagsstiller har i samråd med kommunen revidert planforslaget som følge av innspillene til høring og offentlig ettersyn. Disse vurderes å være såpass vesentlig at man har valgt å legge planen ut på en forenklet høring. Forslaget ble deretter sendt på en forenklet høring til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune den Begrenset høring: Følgende merknader og innspill er kommet inn i løpet av den begrensede høringen; Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i brev datert Landbruk: Er opptatt av at kommunen ivaretar den høye utnyttingsgraden, herunder bymessige byggehøyder også mot sluttbehandling av planen. Miljøvernavdelingen: Næringskrav Miljøvernavdelingen Påpekte i Fylkesmannens uttalelse til høring og offentlig ettersyn jf. brev av at det ut fra hensynet til målsettingen i statlig retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging (SPR BATP) sterkt frarådes en reduksjon i forretning/kontorareal i 1.etasje fra minimum på 25 % av samlet bruksareal til kontor og/eller forretning til 10 %. Revidert planforslag innehar en endring av forretning/kontorandel fra 10 % til 16 %. Dette er fremdeles en betydelig reduksjon fra kravet i områdeplan, men med grepet som er tatt ved at første etasje mot planlagte Helga den Fagres allé og Skald Ravns plass i sin helhet avsettes til forretning/kontor/bevertning, finner Miljøvernavdelingen dette akseptabelt. Støy Det er framkommet under høringen at Norcems virksomhet nord for planområdet medfører utfordringer med tanke på støy og støv, både på grunn av tungtrafikk (mer enn 1000 trailerlass pr år) og på grunn av lossing av skip. I revidert ROS-analyse er det tatt inn vurderinger med hensyn til støv og støy fra industri. 36 av 66

37 Her beskrives følgende som avbøtende tiltak: «Miljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442, eller de gjeldende retningslinjer for støy, skal tilfredsstilles. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som legges ved søknaden om rammetillatelse. Støyreduserende tiltak skal være gjennomført før ferdigattest gis. Krav til leiligheter med stille side sikres i bestemmelsene i henhold til T-1442, og uteplasser mot Helga den Fagres allé tillates ikke.» Det framkommer ikke at det foreligger en støyutredning som grunn til framlagte plan. Dette er beklagelig, da et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne ivareta støyhensyn i planleggingen. Vi viser her til kap i T-1442 som omhandler ansvar for å utarbeide støysonekart. Vi oppfatter retningslinjene til å gå langt i å peke på anleggseier som ansvarlig for å få utarbeidet støysonekart. Kommunen har imidlertid ansvar for å bringe inn støy tidlig som et tema i planprosessen, og for å sikre at en har et godt nok kunnskapsgrunnlag, jfr. kap. 3 i T Kunnskapsgrunnlaget skal sette kommunen som planmyndighet i stand til å enten å definere planområdet som et avviksområde, der støygrensene kan avvikes mot at en del forutsetninger, f.eks. om stille side, kan oppfylles. Eller være tydelig på at planområdet ikke er avviksområde og at grenseverdiene i tabell 3 i T-1442 skal oppfylles. Planbestemmelsene: I reviderte bestemmelser til framlagte plan er det tatt inn en bestemmelse 3.4 Tiltak mot støy som etter vår oppfatning ikke er entydige med hensyn til om dette er et avviksområde eller ikke: «Alle leiligheter skal tilfredsstille krav og ha en stille side i henhold til tabell 3 i T-1442/2012 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". Dette gjelder støy både fra trafikk og omkringliggende næringsvirksomhet. Dokumentasjon på at støykravene overholdes og på eventuelle støyreduserende tiltak basert på resultatene fra støyutredningen skal vedlegges i søknad om rammetillatelse.» For å ivareta kravene med hensyn til støy, både for leilighetene og for utendørs oppholdsareal, vil vi sterkt tilrå kommunen å endre planbestemmelsene slik at de blir entydig og juridisk bindende, jfr. kap.3.2 i T Bestemmelsen bør presiseres ved å endres til: «Grenseverdiene for støy angitt i tabell 3 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 med tilhørende veiledning skal overholdes. Dette gjelder støy både fra trafikk og omkringliggende næringsvirksomhet. Dokumentasjon på at støykravene overholdes skal vedlegges i søknad om rammetillatelse.» For å tydeliggjøre bestemmelsen ytterligere kan det tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det er utført en støyfaglig utredning før rammetillatelse gis. Ved eventuelle avvik: Et mulig utfall av den støyfaglige utredningen er at den viser at støyforholdene er slik at 37 av 66

38 noen av leilighetene kommer innenfor gul (evt. rød) støysone. Hvis kommunen mener det er akseptabelt å tillate utbygging innenfor planområdet selv om støyutredningen viser avvik fra grenseverdiene i tabell 3, må kommunen begrunne dette i planbeskrivelsen. Kommunen må i så fall ta inn en bestemmelse som sikrer at avbøtende tiltak dokumenteres og gjennomføres. Bestemmelsen bør utformes slik at den sikrer at det dokumenteres i rammesøknaden at følgende krav oppfylles: Alle leiligheter legges slik at de har minst en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. Videre må det tas inn en rekkefølgebestemmelse som stiller krav om at eventuelle støytiltak iverksettes senest samtidig med utbyggingen, og skal være gjennomført før ferdigattest gis. Rådmannens kommentar: Landbruk: Tas til orientering. Planforslaget legger opp til høyere utnyttingsgrad enn områdeplanen tilsier. Næringskrav: Se samlet vurdering nedenfor. Støy Viser til samlet vurdering. Nord-Trøndelag fylkeskommune i brev datert I vårt svarbrev til førstegangshøring trakk vi fram at kommunen skulle ha vurdert fordeling av bolig og næring langt grundigere, når andelen næring ble redusert til 10 %. Det er positivt at næringsandelen nå er økt fra 10 til 16 % BRA. Likevel er dette fortsatt mindre enn område-planens krav på 25 %, og vi forutsetter at andelsforholdet næring / bolig blir drøftet grundig ved revisjon av områdeplanen. I vårt svarbrev til førstegangs høring var vi svært kritiske til tilgjengeligheten til felles uteoppholdsareal. De reviderte reguleringsbestemmelsene om krav til uteoppholdsareal er noe forbedret med tanke på universell utforming. Detaljreguleringen bryter med kvartals-strukturen i områdeplanen, for å åpne opp mot Sundet, og vi mener derfor det er særlig viktig at det felles utearealet gir beboerne direkte tilgang til Sundet, uavhengig av alder og funksjonsevne. Det er positivt at det er utarbeidet et mer realistisk forslag til rampeløsning som harmonerer med nedtrapping av takhagen, både med tanke på estetikk og funksjon. Reguleringsbestemmelsene åpner for trapp eller rampe. Om bestemmelsene skal åpne for en enten/eller løsning bør det stå «trapp og/ eller rampe». Løsningen med rampe og trapp, slik siste versjon av illustrasjonsplanen viser, er etter vår vurdering den 38 av 66

39 klart beste løsningen. Reguleringsbestemmelsene 3.7 Krav til fasadeutforming og materialbruk er etter vår vurdering en forbedring fra førstegangshøring. Forøvrig har ikke Nord-Trøndelag fylkeskommune planfaglige merknader ut fra regionale hensyn. Rådmannens kommentar: Den anbefalte ordlyden i fylkeskommunens uttalelse til bestemmelsen om rampe er nå lagt inn. De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er: Tegninger; - Det er utarbeidet vedlegg som viser illustrasjon av rampeløsning. Plankart; - Tegnforklaring, formål 1802: Bevertning er tatt med. ROS-analyse: - Side 3: Punkt 1 om masseras/skred. Vurdering fra Norconsults rapport lagt til. - Side 5: Punkt 27 om støv og støy industri. Vurdering lagt til. - Side 7: Punkt 48 om fremtidige klimaendringer. Beskrivelse av sikring i planforslaget. - Side 7: Avbøtende tiltak, tidevannsflom og fremtidige klimaendringer. Tekst endret i henhold til Norconsults rapport og sikring i bestemmelser. - Side 7: Avbøtende tiltak. Punkt om støv og støy industri er lagt til. Planbeskrivelse - Side 5 og 6: Høringsinnspillene lagt til. Herunder er det gjort endringer vedrørende vurdering av forretning/kontorandel og næringsareal, vurdering av trapp/rampeløsning og vurdering av støy- og støvforhold fra industri. - Side 8: Forhold til områdeplanen, punkt D). Endring i reduksjon av forretning/kontorareal til 16%. - Side 9: Virkninger av planforslaget. Beskrivelse av Norcems virksomhet. Bestemmelser: - 2: Satt inn «/bevertning» : Endret tekst, om ny kvartalslekeplass på Strandparken, samt tilført mulighet for oppføring av rampe iht. fylkeskommunens uttalelse : Justert/endret tekst for å fange opp all utendørs støy iht. Fylkesmannens uttalelse til begrenset høring : «Nivå på gulv i første etasje samt terskel for nedkjøring til parkeringskjeller skal ikke legges lavere enn kote +3,5 (NN2000). Kjeller skal være sikret mot vanninntrenging i henhold til dette» : Vesentlig tekstendring med utskifting iht. innspill fra kommunen om 39 av 66

40 fasade, samt tilføyet krav om ikke balkonger mot Helga den fagres gt : Tekstendring iht. Innspill fra kommunen. - Utkraging er satt til minimum 3,5 meter over gateplan. Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Vurdering: Samlet vurdering: Støy: Fylkesmannens tilrådning anbefales tatt til følge. Kunnskapsgrunnlaget rundt støyverdiene er for dårlig, men støykildene er langt på vei gjort rede for. En rekkefølgebestemmelse som dokumenterer støyverdiene i området og som beregner forventet fremtidig støyverdi før søknad om rammetillatelse kan godkjennes vil være rimelig - og bør være et minimumskrav for ny bebyggelse i sentrum. Kommunen er i likhet med forslagsstiller imidlertid ikke av den oppfatning at området er særlig støyutsatt per i dag, men noe støy må kunne påregnes som følge av aktiviteten på havna. Det er ikke registrert klager i området fra før selv om det heller ikke kan utelukkes at det kan komme klager i ettertid, nå som man etablerer ny boligbebyggelse nærmere virksomheten. Bebyggelsen er på sin side utformet slik at bygningsmassen vil skjerme uteoppholdsarealet fra trafikkstøy. Støy fra båtene ved lossing til silo vil dermed være primærutfordringen dersom dette skal overstige anbefalte grenseverdier. Trafikkstøy på fasaden må imidlertid ivaretas uavhengig av Norcems aktivitet på havna og vurderes ikke som et mer uvanlig problem enn at man kan gjennomføre avbøtende tiltak på fasaden. Områdeplanen har til hensikt å transformere området på sikt. Dette vil medføre at dagens aktivitet på havna vil fases ut gradvis som man utvikler området iht. ny områdeplan. Biltrafikk må kunne forventes og frekvensen for lossingen fra båt er relativt lav. Støyen som da eventuelt vil bli generert forventes ikke å overstige anbefalte grenseverdier, selv om den må tas hensyn til i en begrenset periode og kan oppleves som belastende for nye beboere. Det er også vanskelig å si hvor langt tidsperspektiv nye beboere må «akseptere» støy i en eventuell gul sone, da en transformering av området kan ta relativt lang tid. Støyutredningen bør ta høyde for både eksisterende og fremtidig støyverdier og bygget må tilpasses dette. Det er ikke sikkert om man har behov for justeringer. Til fremtidige saker anbefales det å ha en praksis som fastslår at støyutredninger skal tas inn tidligere i prosessen enn her og legges ved høringsdokumentene i offentlig ettersyn, slik at man unngår eventuelle justeringer etter planvedtak. Punkt om eventuelle avvik anbefales med bakgrunn i dette lagt inn i bestemmelsene. Næring: Reduksjonen av næringskravet har allerede blitt vurdert. Kommunen ønsker både gjennom revisjon av områdeplanen og behandling av denne detaljplanen å se på en reduksjon av det totale næringskravet i området. Dagens næringskrav som ligger på 40 av 66

41 25% av tillatt BRA ansees som urealistisk, da man allerede i dag opplever tomme lokaler i Levanger sentrum. Det er en utfordring å si hva som er riktig fordeling av næringsareal. Områdeplanen legger ingen konkret begrunnelse til grunn for at akkurat 25% er valgt, men det er lagt vekt på plassering av næringsarealet og at man ønsker næringsbebyggelse i første etasje med boligbebyggelse i etasjene over. Intensjonen bak 25% BRA vurderes å ha til hensikt at man sikrer næring i hele første etasje i en fireetasjes bygning. I dette tilfellet har man derimot en detaljplan som også legger opp til takhage. Gjeldende områdeplan tillater parkering i første etasje under takhage noe som harmonerer dårlig med næringskravet. Nedenfor er et utdrag fra planbeskrivelsen i områdeplanen som omfatter næring og som videre understreker viktigheten med plassering av næringsarealet ut mot Helga den fagres allé; «Forretninger og kontor Det er ikke lagt opp til rene områder for forretninger og kontor innenfor planen. Innenfor kombinerte formål med forretning tillates innslag av funksjoner tilhørende formålene offentlig og privat tjenesteyting og beverting. Eksempelvis kan det tillates cafeer, tannlegekontor og treningssenter. Disse funksjonene legges i hovedsak i første etasje eller i egne bygg. Det vil være mest hensiktsmessig, og minst trafikkgenererende, å legge den tyngste næringsvirksomheten nærmest mulig det etablerte sentrum for å hindre unødig trafikk gjennom området. Næringsvirksomheten bør i hovedsak plasseres mot hovedtraseene og de nye plassene for lettest å kunne nå publikum og for å skape liv i området. Langs havnefronten er det satt av arealer til å opprettholde den maritime virksomheten som ligger der i dag og som skaper aktivitet langs havna. Denne traseen vil være attraktiv også som en forbindelse til havnepiren for gående og syklende. Helga den Fagres allé vil bli en viktig forretningstrasé. Den aktiviserer bydelens hovedgate med handel, servicevirksomheter og bevertning og fremstår som den viktigste forbindelsen til dagens Levanger sentrum.» Næringskravet i planforslaget som nå foreligger til behandling er justert opp fra 10 % til 16% av tillatt BRA - samtidig som man har plassert næringsarealet ut mot gatene med vekt på næringsfasade ut mot Helga den fagres allé. Intensjonen bak gjeldende områdeplanen vurderes med denne løsningen å bli i varetatt. Mangelen på næring langs stikkvegene mellom hovedgatene kan føre til en utfordring mtp. gateliv samtidig som det kan oppleves som uhensiktsmessig å utnytte areal i dagslys til parkeringsformål. Skal man imidlertid etterkomme dette vil man fort ende opp med et næringskrav som ligger på 25% av tillatt BRA, med mindre man utnytter arealet til boligbebyggelse. Dette må tas opp til nærmere vurdering når områdeplanen nå skal revideres. Utbyggingsavtale: Det ble ved førstegangs behandling bemerket at man skulle behandle utbyggingsavtalen parallelt med detaljreguleringen. Det ble meldt oppstart av utbyggingsavtalen samtidig som man meldte oppstart av planarbeidet, men Kommunen har ikke kommet i mål med denne innen sluttbehandlingen av detaljreguleringen. Selve utbyggingsavtalen er ferdig forhandlet administrativt, men de formelle forutsetningene er fortsatt ikke innfridd. Kommunen har likevel valgt å sluttbehandle detaljreguleringen av hensyn til fremdrift i saken. 41 av 66

42 Støy: Punkt om støy vurderes å bli ivaretatt under forutsetning at man tar Fylkesmannens forslag til bestemmelse til følge. Generelt: Planforslaget er godt bearbeidet og ivaretar de aller vesentligste hensyn i gjeldende områdeplan, samtidig som man møter den kommende revideringen uten å legge vesentlige føringer. Kommunen står overfor flere utfordringer i området. Det foreligger fortsatt interessemotsetninger i forhold til byggehøyde og næringskrav, men disse er vurdert som akseptable ut i fra området tatt i betraktning og byggets utforming. Bygget fremstår for øvrig som et attraktivt bygg og vil være med på å gi området gode kvaliteter jf. Vedlagte skisser. Høyde og næringskrav må vurderes nærmere ved revideringen av områdeplanen, men man må også vurdere krav til parkering i kjeller i større grad inkludert for næringsparkering. Man har i dette prosjektet lagt boligparkering i kjeller, men ikke næringsparkering noe som er i tråd med gjeldende plan forutsatt at man legger parkeringen under takhage. Dette er ivaretatt. Parkering under takhage kan derimot medføre stikkveger med lite aktivitet i fasaden mot stikkvegene, samtidig som parkering i første etasje er en dårlig utnytting av areal i dagslys. Dette tas med som et innspill ved revideringen av områdeplanen, men vurderes å kunne aksepteres i denne konkrete saken, da man fortsatt har anledning til å legge andre formål i første etasje på andre siden av gaten. Bygget vil for øvrig markere starten på den nye bebyggelsen langs Helga den fagres allé og anses å være et godt utgangspunkt å bygge videre på i forbindelse med revideringen av gjeldende områdeplan. Man viderefører også en viktig næringsfasade mot Gunnlaug Ormstunges gate som i senere tid har vært gjennom vesentlig forandring med to nye leilighetsprosjekt. Dette vil være det tredje prosjektet i rekken. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget Levanger brygge 1 - del av Gunnlaug Ormstunges gate 6 gnr. 315 bnr. 112 samt gategrunn Gunnlaug Ormstunges gate gnr. 315 bnr. 4 og gategrunn Helga den Fagres gate gnr. 315 bnr. 124 egengodkjennes i kommunestyret, under den forutsetning at endringene som er gjort etter høring og offentlig ettersyn tas til følge. 42 av 66

43 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for Staupslitoppen boligområde Saksbehandler: E-post: Tlf.: Per Anders Røstad av 66 Arkivref: 2015/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Gunnar Løvås (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Reguleringsplan/ Detaljregulering for Staupslitoppen boligområde avvises, jf. PBL Begrunnelse: De trafikale forhold er ikke godt nok tatt vare på. Området som reguleres er ikke i tråd med gjeldende planer/kommuneplanens arealdel som er den overordna planen på området. Det er viktig at gjeldende planer i hovedsak følges. I henhold til plan- og bygningsloven skal private reguleringsinitiativ i utgangspunktet være i tråd med gjeldende planer. Varslet planarbeid som dette bør derfor komme som et innspill til revidering av kommunedelplanens arealdel for Levanger sentrum. Når det som i dette tilfellet, foreslås omdisponering av dyrkajord og arealer nært opp til driftssenter på en landbrukseiendom, hører en slik omdisponering hjemme i en kommuneplanprosess. Saken avvises derfor. Avstemning: Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fra Løvås: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 11 mot 2 stemmer. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for Staupslitoppen boligområde, plankart og bestemmelser datert vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for Staupslitoppen boligområde, plankart og bestemmelser datert vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert

44 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser. Uttalelse til revidert planforslag fra Fylkesmannen, frafall av innsigelse, datert Arkeologisk rapport, datert 30/ Støyfaglig utredning, datert 29/ Saksopplysninger: Sammendrag. På vegne av Nesset Eiendom Levanger AS har Arkidéco AS utarbeidet forslag til detaljregulering for del av eiendommen gnr 4, bnr 1, Staupslia 40 og 44. Planområdet er på i underkant av 11 daa, og er en del av Gjemble Gård ved Gjembleskorsen øverst i Staupslia. Formålet med planen er å utvikle området til et nytt boligområde. Planforslaget legger til rette for utbygging av 18 nye boenheter i form av leiligheter og rekkehus i tillegg til eksisterende bolig innenfor planområdet. Det foreslås også innregulert en busstopp langs Gjemblevegens nordside. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn kom det uttalelser som særlig var knyttet til trafikksikkerhet, støy- og atkomstproblematikk. Det var også en innsigelse på planforslaget fra fylkesmannens miljøvernavdeling knyttet til støy. Gjennom en bearbeiding av plandokumentene etter høringsperioden har man forbedret flere av de forhold som det kom innspill på, noe som bl.a. har medført at fylkesmannen har frafalt sin innsigelse i saken. Reguleringen vil gi ny boligbebyggelse med høy utnytting i et attraktivt område, noe som i seg selv er positivt. Levanger er i vekst befolkningsmessig, og fortetting av sentrumsnære områder vil være viktige bidrag for å finne tilstrekkelig med framtidige boligarealer. Rådmannen vil derfor etter en helhetsvurdering foreslå at detaljregulering for Staupslitoppen vedtas. Høring. Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr 56/16. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til framlagte planforslag. Begrunnelsen for innsigelsen er at grenseverdiene for støy overskrides for planlagt arealbruk, uten at avbøtende tiltak er tilstrekkelig innarbeidet i planbestemmelsen, jf. Rundskriv T-2/16, pkt. 3.1, fjerde strekpunkt. I framlagte planforslag lyder planbestemmelsen 3.2 Støy: «Krav til støy skal tilfredsstille Miljøverndepartementets skriv, T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. En slik utforming av bestemmelsen er lite konkret og viser til en hel retningslinje som kan tolkes. Miljøvernavdelingen vil tilrå at denne presiseres ved å endres til «Grenseverdiene for støy angitt i Retningslinje for behandling av støy i 44 av 66

45 arealplanlegging (T-1442/2012) med tilhørende veiledning skal overholdes». I tillegg bør det tas inn at dette også gjelder for anleggsfasen. Støyutredningen som er utarbeidet til framlagt planforslag viser imidlertid at deler av ny bebyggelse vil få støy over grenseverdiene. Sørlig del av uteområdet mot Gjemblevegen vil være mest støyutsatt, med ca. 400 m2 i rød støysone, og ca. 1000m2 i gul støysone. Sørvendte balkonger/terrasser for bygg A og B vil havne i gul støysone med Lden > 55dB. Støyretningslinjen T-1442/2012 er tydelig på at når støyfaglig utredning dokumenterer at tiltak er nødvendig, skal disse være innarbeidet i reguleringsplanen gjennom reguleringsbestemmelser med klare, juridisk bindende krav, og der det er aktuelt inntegnes på plankartet. Fylkesmannen kan ikke se at dette er tilstrekkelig ivaretatt i framlagte planforslag. Miljøvernavdelingen er derfor av den oppfatning at, for å ivareta støyretningslinjen T- 1442, må kravene som er stilt i planbeskrivelsen (punkt 6.4 Bomiljø/bokvalitet, s. 15), samt forutsetningene i støyutredningen, innarbeides og komme tydelig fram i planbestemmelsene. Dette gjelder krav om en planløsning for boenhetene som gir størst mulig grad av oppholdsrom, minimum ett soverom, på stille side, samt krav om privat uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Videre må krav til støydempende tiltak for å oppnå dette, f.eks. innglassing av verandaer og krav til lydisolasjon for vinduer på de mest støyutsatte fasadene, jfr. støyutredningen, være konkrete og presise. Det bør videre tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at støytiltak iverksettes før boligene tas i bruk. For eksempler på, og krav til, utforming av gode planbestemmelser, se pkt. 3.2 i Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Inntil disse hensynene er ivaretatt vil miljøvernavdelingen ha innsigelse til framlagte planforslag. Begrunnelsen for innsigelsen er at grenseverdiene for støy blir overskredet for planlagt arealbruk uten at avbøtende tiltak er tilstrekkelig innarbeidet i planbestemmelsen, jf. Rundskriv T-2/16, pkt. 3.1, fjerde strekpunkt Parkering foreslås endret til «(...) Det skal avsettes minimum 2 sykkelparkeringsplass pr. boenhet.» Landbruksavdelingen fraråder at reguleringsplanen vedtas uten å være vurdert i en større sammenheng i kommunedelplan for Levanger sentrum. Kommentar: Kommunen har i samråd med tiltakshaver utarbeidet et revidert forslag til reguleringsbestemmelser, hvor støy er bedre ivaretatt. I disse reviderte bestemmelsene er kravene som fylkesmannen kommer med ivaretatt. Dette gjelder både når det gjelder støy, og forslaget om å sikre et krav om sykkelparkering i planen. (Se avsnitte om endringer etter høring for mer detaljert informasjon om de endringer som er gjort.) Fylkesmannens miljøvernavdeling har nå frafalt sin innsigelse i saken. 2. Nord Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkeskommunen fraråder en omdisponering så lenge arealet ikke er avklart i 45 av 66

46 kommunedelplanen for Levanger sentrum. Utearealene vil kunne utnyttes bedre med støyskjermende tiltak. Fylkeskommunen anbefaler at krav om støyskjerming tas inn i planen. Det skal framgå tydelig av kartet hva som er ny og hva som er allerede eksisterende bebyggelse. Det er også uklart hva de loddrette linjene i felt C representerer. Kulturminnet, id , skal merkes i plankartet som bestemmelsesområde og gis fortløpende nr. #1, #2 osv. (eller slik markering som planlegger finner hensiktsmessig). Følgende tekst skal tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: «Det berørte kulturminnet, id, , som er markert som bestemmelsesområde (#1) (eller slik markering planlegger finner hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse.» Kommentar: Kravet om støy er ivaretatt gjennom endrede bestemmelser, og forslag til tillegg i bestemmelsene før planen vedtas. Kulturminnet er nå merket på plankartet og det er lagt inn en reguleringsbestemmelse som omhandler kulturminnet som fylkeskommunen foreslår. 3. Borettslaget Staupslia 38, datert Den økte trafikkmengde på basis av Staupslitoppen boligområde vil utgjøre en vesentlig økt fare for de myke trafikanter. Bredden på veien f_v i naboplanen medfører at to biler ikke kan passere hverandre og at man da risikerer at biler må rygge ut i veien. Uoversiktligheten i krysset f_v og o_v er allerede utfordrende og spesielt utfordrende om man tvinges til å rygge ut i veien. Borettslaget Staupslia 38 anbefaler at det vurderes en alternativ adkomst til Staupslitoppen boligområde. Avtale om veirett var undertegnet med intensjon om at avtalen skulle være gjeldende for eksisterende boliger utledet av gnr 4 bnr 1, ikke for framtidige boliger utledet fra gnr 4 bnr 1. Som tidligere beskrevet er veien av en slik standard og trafikkmessig utforming at den ikke kan belastes med den økte trafikkmengde et nytt boområde utløser. For beboerne i Borettslaget Staupslia 38 vil en økt trafikkmengde medføre vesentlig ulempe for bomiljøet. Alle altaner vender ut mot veien f_v med nærmeste altan ca. 2 meter unna. Det sier seg selv at en økning i trafikkmengde med ca. 300% får en negativ betydning. Borettslaget er av oppfatning at en utnyttelse av bruksrettigheten medfører en ulempe og således er i strid med servituttlovens bestemmelser. Muligheten for å utvide vei for å tilfredsstille veglovens intensjoner er begrenset. Avstand fra bygningsmasse/støyvoll til Fylkesvei legger naturlige begrensninger i dette. Kommentar: Som borettslaget påpeker vil 18 nye boenheter medføre økt trafikk gjennom «Gjemble Lille». Dette kan oppleves som en ulempe for den eksisterende bebyggelsen her. 18 nye boenheter vil imidlertid ikke føre til noen store økte trafikkmengder. I beregninger om «årsdøgntrafikk» kan man grovt regne en økning på 3 biler pr. døgn pr. boenhet. Det vil 46 av 66

47 si at utbyggingen medfører en økning på ca. 60 passeringer i døgnet, noe som er relativt små mengder. Statens vegvesen sin håndbok for veg- og gateutforming (N100) anbefaler en kjørebanebredde på 3,5 meter for adkomstveger i boligområder for veger inntil 50 boenheter. Vegen på naboplanen «Gjemble lille» har en regulert bredde på 5 meter. Dette er tilstrekkelig for en vegbredde på 4 meter pluss en halvmeters skulder på hver side, noe som ansees som tilfredsstillende. Bruken av vegen gjennom «Gjemble lille» vil kreve en privatrettslig avtale om veirettigheter for at ny bebyggelse på Staupslitoppen kan benytte vegen som sin adkomst. Dette er privatrettslige forhold som ikke kommunen som reguleringsmyndighet skal vurdere i plansaken, men som vil være en forutsetning for at boligprosjektet skal kunne realiseres. 4. Eldrerådet, datert Levanger seniorråd tar saken til etterretning og ber om at jordvernet ivaretas på best mulig måte. Kommentar: Totalt omdisponerer forslaget ca. 2,8 daa fulldyrka jord. Området ligger klart avgrenset mellom fylkesvegen og eksisterende bebyggelse. Både størrelses- og plasseringsmessig er området ikke optimalt for en effektiv landbruksdrift. 5. FAU Nesheim skole, datert Er spesielt bekymret for at utbyggingen av Staupslitoppen boligområde, slik beskrevet i reguleringsplanen, vil øke kompleksiteten i trafikkbildet for skolebarna. Krever derfor en bedre plan for hvordan trafikksikkerheten gjennom Gjembleskorsen kan forbedres, 47 av 66

48 evt. legges i en trasè som går utenom Gjembleskorsen (f. eks. gang og sykkelvei langs nordsiden av Gjembleveien helt til avkjøringen ved Farmen barnehage). Kommentar: For å styre bevegelsesmønsteret til myke trafikanter i krysset Staupslia/ Alstadhaugvegen/ Gjemblevegen på en bedre måte, er det i planbestemmelsene sikret at det etableres et gjerde nordvestover langs Gjemblevegen fra kollektivholdeplassen til og med planlagt snuplass. Gjerdet skal være på plass før boligene i område A tas i bruk. 6. NVE, datert NVE anser plansaken som tilfredsstillende behandlet ut fra kjent kunnskap og erfaringer fra området. 7. Tore Alfsnes og Bjørn Sundal, datert Mener planen har en unødvendig stor utnyttelsesgrad med bygging så nært eksisterende eneboligområde og fylkesvei. Veien fra Bunnprisområdet og fram til Gjemblekorsen er i dag svært smal og gir ikke plass til møte mellom to biler, og det ser ut som denne veien er tenkt brukt også etter at Staupslitoppen boligområde er utbygd. Veien er uforsvarlig smal i dag og i alle fall med den trafikken som vil komme. Kommentar: Ved fortetting av slike sentrumsnære områder er det viktig med en høy utnyttelse av arealene. Dette gjelder særlig når det er dyrket mark som blir omdisponert. 48 av 66

49 8. Gudmund Olsen og Ragnar Wist, datert Elevasjoner vist bygg i felt C er ikke korrekt i forhold til omkringliggende bebyggelse. Opptrapping av bygg i felt C er ikke riktig illustrert. Plassering og elevasjoner for uteområde sett i forhold til omkringliggende eiendommer er ikke vist på realistisk måte Maksimale elevasjoner gitt i kommunens reguleringsbestemmelser (Plan-ID L , 4.2) for bygg i Felt C revideres slik at illustrasjoner blir korrekt (maksimale elevasjoner senkes med 1,5m) Opptrapping av leilighet C2 og C3 reduseres slik illustrasjoner og beliggenhet i terreng stemmer (vi kan ikke se at det skal være grunnlag for å heve de to siste leilighetene i bygg på felt C med totalt 2 meter da omkringliggende terreng på vist uteområde er tilnærmet flatt) Innsyn til eksisterende bebyggelse og utforming av uteområde vektlegges i reguleringsbestemmelser da estetisk utforming og plassering av nytt bygg vil fravike boligstrøkets særpreg når det gjelder byggeskikk. Kommentar: Planbeskrivelsen inneholder nå nye illustrasjoner og snitt som illustrerer utbyggingen på en bedre måte. 9. Trafikksikkerhetsutvalget, datert Trafikksikkerhetsutvalget mener at det i tillegg til gang og sykkelvei på venstre side mot området også må etableres en gang og sykkelvei fra toppen av Staupslia langs Fylkesvei 119 inn mot innkjørsel til Gjeble Lille. Dette vil redusere kryssing av vei i kryss Gjemble lille og Fylkesvei 119. Trafikksikkerhetsutvalget mener at trafikkbildet i dette området er noe uoversiktlig og vil bli vesentlig forverret ved etablering av 18 nye boenheter i området. Det må også nevnes at vei inn til «Staupslitoppen boligområde» ikke er kommunal, men privat. Utbygger må derfor forhandle med eiere for å få tillatelse til å bruke veien. Dette må avgjøres før utbygging tillates. Videre må det nevnes at det fra snuplassen i det nye planlagt området lett kan bli et punkt der barn som skal til Nye Nesheim skole krysser veien for å komme over Gjembleveien til gang og sykkelvei mot skolen. Dette er et uoversiktlig område og kan lett føre til farlige forhold. Sett fra et trafikksikkerhetssynspunkt hadde vært en bedre løsning å bygge gang og sykkelvei på høyre side mot Nye Nesheim skole ca. 150 meter mot skolen og etablert et opphøyd gangfelt over mot eksisterende gang og sykkelvei. Trafikksikkerhetsutvalget mener at de forhold som er nevnt i denne høringsuttalelsen må diskuteres med utbygger og at utbygger må skissere løsninger før planen eventuelt blir vedtatt. 49 av 66

50 Kommentar: Rådmannen ser at trafikkbildet i området i dag kan oppfattes som noe uoversiktlig. Rådmannen har imidlertid tro på at man gjennom å gjennomføre nødvendige tiltak, som f.eks de ledegjerder som planforslaget krever, vil kunne få en situasjon som er en forbedring. Dette konkrete utbyggingstiltaket vil etter vår vurdering ikke forverre situasjonen i området, men inneholder også nye tiltak som kan forbedre dagens situasjon. Endringer etter høring. I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelsen datert : I kapittel 6, beskrivelse av planforslaget, er reguleringsformålene oppdatert i henhold til revidert plankart og reviderte reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelsen inneholder også nye illustrasjoner og snitt for å illustrere utbyggingen på en bedre måte. Trafikkløsninger og trafikksikkerhet er bedre beskrevet i kapittel 6.7 og 6.8. Utfyllende kommentarer om kulturminner i kapittel 6.11 Plankart datert : Hensynssone for kulturminne er lagt inn. Diverse mindre endringer av linjetykkelser og skravur. Bestemmelser datert : Kulturminne merket KM1 er eget formål i 2 og har bestemmelse i 3.1 Bestemmelsen om støy i 3.2 er presisert. Ny 4.3 er også en presisering i forhold til støy. Det settes krav til minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet i 3.6 I 3.7, trafikksikkerhetstiltak, er det satt krav til gjerde langs Gjemblevegen I 10, rekkefølgebestemmelse, er det sikret at gjerdet beskrevet i 3.7, og støyskjermingstiltak beskrevet i 4.3, skal være på plass før berørte boliger tas i bruk. Vurdering: Innspillene i høringsperioden var særlig knyttet til trafikksikkerhet, støy- og atkomstproblematikk. Planområdet ligger i et område hvor kryssing av en trafikkert veg (fv 119), særlig for de myke trafikantene, har sine utfordringer. Det er relativt mye trafikk på fylkesvegen, og Gjembleskorsen er et sentralt krysningspunkt med bebyggelse på begge sider av vegen. Gangvegsystemet i området er skoleveg for barna som skal til nye Nesheim skole. Planforslaget inneholder nå tiltak som vil være med på å lede gangtrafikken til dagens krysningspunkt i Gjembleskorsen. I tillegg inneholder forslaget også en ny busslomme ved fylkesvegen. I sum anser rådmannen at disse tiltakene er tilstrekkelige til å tillate ny boligbebyggelse i det foreslåtte området. 50 av 66

51 Fylkesmannes miljøvernavdeling sine krav til bedre bestemmelser angående støy er nå tatt inn i bestemmelsene i samråd med dem. Endringene er framlagt fylkesmannen som har frafalt sin innsigelse i saken. At det nye boligområdet baserer seg på en privat adkomst som det er strid om rettighetene til, kan gi problemer for realiseringen av Staupslitoppen. Før kommunen godkjenner fradeling, og gir byggetillatelse, må dette avklares. Dette er imidlertid et privatrettslig anliggende som ikke berører arealbruken som plansaken skal vurdere. Rådmannen vurderer foreslåtte adkomst akseptabel. Reguleringen vil gi ny boligbebyggelse med høy utnytting i et attraktivt område, noe som i seg selv er positivt. Levanger er i vekst befolkningsmessig, og fortetting av sentrumsnære områder vil være viktige bidrag for å finne tilstrekkelig med framtidige boligarealer. Rådmannen vil derfor etter en helhetsvurdering foreslå at detaljregulering for Staupslitoppen vedtas. Saksprotokoll og sakspapir 1. gangs behandling: Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Gunnar Løvås (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Reguleringsplan/ Detaljregulering for Staupslitoppen boligområde avvises, jf. PBL Begrunnelse: Området som reguleres er ikke i tråd med gjeldende planer/ kommunedelens arealplan som er den overordna planen på området. Det er viktig at gjeldende planer i hovedsak følges. I henhold til plan- og bygningsloven skal private reguleringsinitiativ i utgangspunktet være i tråd med gjeldende planer. Varslet planarbeid som dette bør derfor komme som et innspill til revidering av kommunedelplanens arealdel for Levanger sentrum. Når det som i dette tilfellet, foreslås omdisponering av dyrkajord og arealer nært opp til driftssenter på en landbrukseiendom, hører en slik omdisponering hjemme i en kommuneplanprosess. Saken avvises derfor. Saksordfører: Olav Strid, AP Avstemning: Ved alternativ avstemning mellom Løvås sitt forslag til vedtak og rådmannens forslag til vedtak, ble rådmannens forslag vedtatt med 10 mot 1 stemme. VEDTAK: 1. Følgende ny bestemmelse tilføyes i reguleringsbestemmelsene: 3.7 Trafikksikkerhetstiltak For å unngå uønsket kryssing av gangtrafikk over Gjemblesvegen skal det etableres et gjerde nordover langs Gjemblesvegen fra kollektivholdeplassen til og med planlagte snuplass. Gjerdet skal være på plass før boligene i område A tas i bruk. 51 av 66

52 2. Deretter sendes forslag til detaljregulering Staupslitoppen, datert på høring, og legges ut til offentlig ettersyn, iht. plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende ny bestemmelse tilføyes i reguleringsbestemmelsene: 3.7 Trafikksikkerhetstiltak For å unngå uønsket kryssing av gangtrafikk over Gjemblesvegen skal det etableres et gjerde nordover langs Gjemblesvegen fra kollektivholdeplassen til og med planlagte snuplass. Gjerdet skal være på plass før boligene i område A tas i bruk. 2. Deretter sendes forslag til detaljregulering Staupslitoppen, datert på høring, og legges ut til offentlig ettersyn, iht. plan- og bygningslovens Saksopplysninger: Bakgrunn På vegne av Nesset Eiendom Levanger AS har Arkidéco AS utarbeidet forslag til detaljregulering for del av eiendommen gnr 4, bnr 1, Staupslia 40 og 44. Planområdet er på i underkant av 11 daa, og er en del av Gjemble Gård ved Gjembleskorsen øverst i Staupslia. Formålet med planen er å utvikle området til et nytt boligområde. Planforslaget legger til rette for utbygging av 18 nye boenheter i form av leiligheter og rekkehus i tillegg til eksisterende bolig innenfor planområdet. Det foreslås også innregulert en busstopp langs Gjemblevegens nordside. Planområdet Planområdet er på ca. 11 daa og ligger på Gjemble på Nesset, og har en sentral beliggenhet ca. en kilometer vest for Levanger sentrum. Planområdet grenser i sørvest til Gjemblevegen, i øst til Gjemble Gårds tun samt eneboligeiendommen gb.nr. 4/32. I nordvest grenser planområdet til et større eneboligfelt. Området består i dag hovedsakelig av dyrkamark, veggrunn og beiteland, og benyttes i dag til landbruks- og boligformål I østre, øvre del av området er det en eksisterende enebolig som pr. dato er kårhus til Gjemble Gård. 52 av 66

53 Planområde Planstatus Planområdet berører reguleringsplan for FV 119 Staupslia med tilliggende områder, stadfestet Deler av området er i reguleringsplanen avsatt til jordbruksformål. Planområdet grenser til detaljregulering for Lille Gjemble, vedtatt Planforslaget legger opp til å bruke regulert vei i denne planen som adkomst til sitt område. I kommunedelplan for Levanger sentrum er store deler av området angitt som et område hvor det foreligger reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Dette stemmer ikke, da det meste av planområdet er uregulert. Kun en mindre del av området, arealet nærmest Gjemblevegen, er avsatt til landbruksformål i reguleringsplan for FV 119 Staupslia. Planforslaget er således ikke i tråd med overordnede planer. Planstatus 53 av 66

54 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger: Kommunen har vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Detaljregulering av nye utbyggingsområder under 15 daa, som er i strid med overordnet plan, skal vurderes nærmere etter forskriftens 3. Det skal vurderes om planer kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Kriteriene det skal vurderes etter er angitt i vedlegg III i forskriften. Kommunen har vurdert mulige virkninger i forhold til planlagte tiltaks plassering og omfang. Etter kommunens vurdering vil planforslaget ikke komme i konflikt med de kriterier som er nevnt i vedlegg III i forskriften. Planforslaget Generelt Planforslagets hovedformål er boligbebyggelse. Området inneholder 4 delområder for boligbebyggelse (Felt A-D). I tillegg reguleres det til tilhørende formål som energianlegg, renovasjonsanlegg, felles lekeplass, kjøreveg, gang- og sykkelveg m.m. Forslaget inneholder også en kollektivholdeplass og hensynssoner for byggeforbud mot veg og frisikt samt gul og rød støysone. Bebyggelsen Det planlegges tilsammen 18 boenheter innenfor A, B og C, med følgende fordeling: Felt A: Ett to-etasjes leilighetsbygg med 6 boenheter. Felt B: Ett toetasjes leilighetsbygg med nedtrapping til en etasje mot øst. 7 boenheter. Felt C: Fem rekkehus i en etasje samt en parkeringskjeller under deler av bygget. Felt D: Dette området omfatter eksisterende enebolig som i dag er kårbolig til gården. Planforslaget hjemler fradeling av eiendommen og sikrer ny adkomst gjennom planområdets veg V1 og V2. Maks utnyttingsgrad og maks kotehøyder er angitt på plankartet og i reguleringsbestemmelsene for hvert felt. Innenfor område C skal det etableres parkeringskjeller. Bebyggelsen er plassert slik at flest mulig av boenhetene skal få gode utsikts og 54 av 66

55 solforhold fra sør. Biladkomst og gang-/sykkelveg Den planlagte biladkomsten til området er via regulert privat vei på nabotomta, «Gjemble lille». Det foreslås dermed en utvidet bruk av avkjørselen fra Fv 119 til «Gjemble lille» og Bunnpris. I planbeskrivelsen opplyses det om at det er inngått en avtale om veirett mellom tiltakshaver og grunneier av vegarealet. Parkering Ifølge kommunens vedtekter skal det være minst 1,5 biloppstillingsplass pr. leilighet og 1 bilplass pr. hybel. Parkeringskravet er i reguleringsbestemmelsene satt til 1,5 plass pr. boenhet. For eneboligen i felt D er det forutsatt at dette dekkes på egen tomt. For felt A, B og C utløser parkeringskravet krav til 27 parkeringsplasser. Dette løses på følgende måte: P1: Parkering og gjesteparkering for felt A: 6 boenheter x1,5= 9 p-plasser hvorav en HC-plass. P2: Gjesteparkering for felt B og C: 12 x 0,5 = 6 plasser + en HC-plass. P-kjeller: Parkeringskjeller for felt B og C med minimum 11 p-plasser. Lek og uteopphold Ifølge kommunens vedtekter skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres småbarnslekeplass på min. 100 m2. Det skal sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. Vedtektene er ment å erstattes av generelle bestemmelser i ny kommunedelplan når den foreligger. I reguleringsbestemmelsene til planforslaget er det stilt krav til at alle boenhetene skal ha minimum 10m2 private uteoppholdsarealer. For boligene i felt A og B skal disse støyskjermes i form av innglassing. I tillegg til private uteoppholdsarealer har alle boenhetene tilgang til det felles lekearealet på 25m2 pr. boenhet. Områdene som i planen er benevnt «grøntstruktur» vil også kunne bli benyttet til uteopphold, men er ikke 55 av 66