Begrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligheter i Snøhettaområdet

Transkript

1 Vedlegg 4: Begrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligheter i Snøhettaområdet Problemstillinger Katrina Rønningen og Frode Flemsæter, Norsk senter for bygdeforskning Utgangspunktet for Bygdeforsknings foreslåtte studie er at området ikke er urørt natur, men har en brukshistorie. Det innebærer at menneskers og villreinens bruk har endret seg og tilpasset seg endrede forutsetninger. Prosjektopplegget vil så langt som mulig samkjøres med NINAs planlagte studier. Den overordnede målsetningen er å undersøke potensialet og begrensningene for videre endringer og tilpasninger fra menneskenes side, først og fremst forstått som lokalsamfunna og andre aktører som er i nær interaksjon med Snøhetta-området. Vi vil nærme oss denne overordnede målsetningen gjennom flere konkrete problemstillinger, som vil kunne gi et direkte bidrag til den naturvitenskapelige delens fokus på en bærekraftig villreinstamme og forvaltning. Arbeidet som skal belyse dette forholder seg først og fremst til regionalt og lokalt stakeholder-nivå, men vil også se på det nasjonale forvaltningsnivået og hvordan problematikken oppfatters og blir forholdet seg til, sett i lys av de politiske føringer som er lagt i bla Fjellteksten om næringsutvikling i og i tilknytning til verneområder (St.prp. 65, )). Av dette kan vi utlede to hovedproblemstillinger, der hovedinnsatsen vil knyttes til nr. 1: 1. Hva er det opplevde og faktiske handlingsrommet for lokalsamfunn og næringsaktører? 2. Hvordan opplever og forholder forvaltningsinstitusjonene seg til problematikken med Snøheimvegen og Snøheimhytta spesifikt, og sett i lys av fokuset på næringsutvikling i eller i tilknytning til verneområder generelt? Geografisk avgrensning Ikke bare av økonomiske og praktiske årsaker, men også for å gjøre studien mest mulig relevant og håndterbar i forhold til de mest presserende problemstillingene knyttet til Hjerkinn-Snøheim-aksen og villreinstammen, mener vi det er riktig å ha et fjellvidde/fjellbygdfokus, og at studien i hovedsak forholder seg til nasjonalparkområdet. Vi avgrenser derfor prosjektet til de mest berørte lokalsamfunna i de fjellbygdene som er mest orientert mot Snøhetta-Snøheim-Dovrefjellplatået, og som har færre andre bein å stå på. Dette innebærer et hovedfokus på Dovre og Lesja kommuner, samt en del aktører i Oppdal. Sett under ett er Oppdal som lokalsamfunn sterkt orientert mot 1

2 alpinturismebygda og det tilknyttede næringslivet, men det er enkeltaktører der som er sentrale, og som derfor tas med. Folldal er i hovedsak omfattet av landskapsvern, ikke nasjonalparken. Her er det aktuelt å inkludere enkeltaktører i Folldal hovedsaklig i forhold til beitebruk, men Folldalsamfunnet som sådan utelates. Tilsvarende blir de vestliggende kommunene Rauma, Nesset og Sunndal tillagt mindre vekt. Dette er kommuner som har en bredere økonomisk orientering, og som ikke er reine fjellbygder som Dovre og Lesja. Vi vil likevel utføre noen intervju med enkeltaktører i disse kommunene, først og fremst for å avdekke behov for ny forskning og nye utredninger i forhold til bruk og potensiell fremtidig bruk. Tematisk avgrensing og metodikk Bygdeforskning har betydelig erfaring innen bruk-vern-studier, både i tilknytning til arealvern og artsvern, innland/fjellområder og i kystsonen. I disse studiene inngår konfliktanalyse, diskursanalyse og scenariometodikk for konfliktløsning (se bla Blekesaune og Stræte, 1997, Soliva et al, 2008; Daugstad et al, 2006). I tillegg vil prosjektet kunne dra veksler på de pågående prosjektene Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern (strategisk instituttprogram) og Implementing environmental policy analysing their governance of integrated use and protection policy (samarbeidsprosjekt mellom Bygdeforskning og Nordlandsforskning). Hovedproblemstilling 1 (tilsvarer AP 6): Den første hovedproblemstillingen (Hva er det opplevde og faktiske handlingsrommet for lokalsamfunn og næringsaktører? ) vil vi dele inn i tre underpunkter, beskrevet som AP 6.1,.6.2 og 6.3 i hoveddokumentet. AP 6.1: Beskrive den historiske bruken av området knyttet både til næringsaktivitet og fritidsaktivitet. AP 6.2: Analysere Snøhettaområdets betydning praktisk, økonomisk, rekreasjonsmessig og sosiokulturelt for de mest berørte lokalsamfunna og aktører, og hva slags bruk dette er relatert til. AP.6.3: Hvilken bruk kan ha et potensial og/eller erstatte dagens bruk opplevelsesmessig og økonomisk? Selv om vi deler AP 6 inni tre underpunkter vil likevel hele AP 6 bygge på mye av de samme teoretiske innfallsvinkler og det samme metodiske opplegget, og underpunktene i AP 6 vil derfor bli behandlet under ett her. Tematisk vil denne hovedproblemstillingen knytte seg til Snøhettaområdets kulturelle og sosiale betydning i fortid, nåtid og framtid. Hva betyr området, og ulike deler av området, for forskjellige aktører, og hva slags type bruk mener aktørene dette er basert på? Hva slags bruk er den økonomiske verdiskapinga basert på i dag, og i hvilken grad er landbruk, reiseliv og øvrig næringsliv i interaksjon med Snøhettaområdet og utviklingen der? Relatert til vernet av Dovrefjellområdet vil vi fokusere på hvilke alternative 2

3 bruksmåter av området som kan ha et potensial for å utvide eller erstatte dagens bruk, både rekreasjonsmessig for lokalbefolkning og økonomisk for lokalsamfunna. Det metodiske opplegget vil være delt mellom en kvalitativ og en kvantitativ del: i) Det eksisterer allerede mye kunnskap knyttet til problemstillingene, og det er nødvendig med en sammenstilling av kunnskapen fra eksisterende studier både i forhold til historisk bruk av området og i forhold til bruk-vern problematikk i tilknytning til nasjonalparken. Basert på disse litteraturstudiene vil vi gjennomføre intervju med ulike brukere og aktører i området, bla turisme- og friluftslivsaktører, husdyrholdere og andre tilknytta fehold i fjellet, leirskolen, representanter for fjellstyrer osv., andre representanter for lokalsamfunna som grenser inntil området, og andre relevante aktører. Vi vil intervjue informantene om deres egen arealbruk/ferdsel i området, ev. hva de har registrert/oppfattet om andre aktørers ferdsel, og deres observasjoner/ inntrykk av villreinferdsel sett i sammenheng med deres egen og andres ferdsel og bruk. Vi vil også ha et opplegg rettet mot ungdomstrinnet i skolen for å forsøke å fange opp ungdommenes og deres familiers forhold til bruk og den sosiokulturelle betydning av området for disse, og ikke minst rekrutteringsgrunnlaget for bruk og betydning på lengre sikt. For å kunne si noe om det vi har kalt endringspotensialet eller tilpasningspotensialet, vil vi benytte en enkel form for scenariotenkning, der berørte parter må tenke alternative muligheter og mulige konsekvenser. Aktørene må forholde seg til hvordan ulike alternativer/scenarioer eventuelt vil endre deres opplevelse og faktiske bruk. Resultatene av denne delen vil også kartfestes, dvs. at forventet endret ferdsel/bruk som følge av ulike scenarioer inntegnes. Det understrekes at det ikke skal brukes ressurser på å utarbeide nytt kartgrunnlag, registreringene skal inntegnes i eksisterende kartmateriale. I tillegg vil turismeaktører vil bli bedt om å fortelle om hvordan de planlegger sin drift ut fra hva de oppfatter som etterspørsel, trender og muligheter i markedet. Tilsvarende hvilke tilpasninger og endringer landbruksaktørene og annet næringsliv ser for seg, og arealkonsekvenser av dette. ii)den kvantitative studien vil basere seg på en datagjennomgang og analyse av reiselivsstatistikk. Brutto omsetning knyttet til turisme er på ca 40 mill. kroner i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Her utgjør overnatting sammen med servering ca 15 mill, jakt, fiske og fotturisme ca 7 mill, ridning og guida turer, spesielt moskus- og toppturer - ca 3,5 mill. (St.prp. 65 ( )). Ny statistisk oversikt over turismeaktiviteten i området skal foreligge sommeren 2009 og vil gi et viktig grunnlag for å lage en kortfattet analyse over aktører, aktiviteter, omfang og betydning. Det er kjent at en stor del av disse aktivitetene foregår i randsonen, langs E6. Vi vil lage en kartframstilling av hvor aktørene befinner seg og hvilke areal/ruter de hovedsakelig benytter seg av. Videre vil resultatene av denne analysen bli sammenholdt med nasjonale og internasjonale og trender, samt hva ulike aktuelle reiselivsaktører ser som sitt marked og potensial. 3

4 Hovedproblemstilling 2 (tilsvarer AP 7): Den andre hovedproblemstillingen (Hvordan opplever og forholder forvaltningsinstitusjonene seg til problematikken med Snøheimvegen og Snøheimhytta spesifikt, og sett i lys av fokuset på næringsutvikling i eller i tilknytning til verneområder generelt?) vil få et mindre fokus enn den første. Her vil vi dra veksler på den igangsatte forskningen om i hvilken grad forvaltning og næringsutvikling påvirkes av Fjellteksten, blant annet prosjektet Implementing environmental policy analysing the governance of integrated use and protection policy. Sentrale temaer som vil bli belyst her er dreier seg rundt forvaltningens rolle(r): Hvordan opplever forvaltningen utfordringene knyttet til konkrete saker angående villrein, ferdsel og inngrep i Dovrefjellregionen? Hvordan opplever de sin rolle? Hvordan forholder ulike deler av miljøforvaltningen seg til krysspresset som oppstår? Hvordan forholder forvaltningen seg til ulike scenarier for bruken av området? Det metodiske opplegget vil basere seg på erfaringene fra igangsatte eksisterende prosjekter. Det vil bli gjennomført dokumentanalyse av tilgjengelig litteratur og offentlige dokumenter, og vil vi gjennomføre intervju med sentrale aktører og representanter for ulike deler av natur- og miljøforvaltningen. Tidsplan og budsjett Det vil være en stor fordel med oppstart høsten 2009 for å gjennomføre en del intervju slik at en kan danne seg en bedre forståelse av en del forhold som kan være av vesentlig betydning for endelig design av resten av prosjektet, inkludert NINAs del. Gjennomføringsperioden for studien vil være Det er planlagt oppstart av både AP 6 og 7 høsten 2009 med 2-3 ukers feltarbeid med intervju og påfølgende analyse. Dette vil utgjøre ca 1,5 månedsverk i Hovedgjennomføring vil være i , mens prosjektet avsluttes i Aktivitetene både i AP 6 og AP 7 dreier seg om intervju og analyser av disse, dokumentanalyser samt datagjennomgang og analyse av reiselivsstatistikk. Vi planlegger ca 40 intervju med ulik struktureringsgrad, flere diskusjonsmøter med ulike grupperinger av stakeholdere, samt et opplegg rettet mot skoleklasser. Siden datainnsamlingsprosessene vil være infiltrerte i hverandre har vi ikke spesifisert på aktiviteter innenfor arbeidspakkene i budsjettet under. Vi understreker at samkjøring av aktiviteter og samarbeid med NINA er viktig og vil bli vektlagt. I første omgang (2009) dreier det seg om samkjøring av intervju rettet mot ferdsel. Det vil også være aktuelt å samarbeide med NINA i forhold til brukerundersøkelsen(r) som planlegges (se vedlegg 3, AP 5). 4

5 Budsjett: AP 6 AP 7 Total Lønn Drift Total Lønn Drift Total Total: Bemanning Studien gjennomføres av tre forskere tilknyttet Bygdeforskning og Geografisk institutt, NTNU: Seniorforsker Katrina Rønningen (prosjektleder), forsker Frode Flemsæter (begge Bygdeforskning) og førsteamanuensis og seniorforsker Karoline Daugstad (Geografisk inst. Og Bygdeforskning). Sistnevnte vil i hovedsak fungere som innspills- og diskusjonspartner, bla på bakgrunn av gjennomført forskning i Dovrefjell-Sunndalsfjella. Formidling Det vil være naturlig å publisere resultatene i en egen rapport, samt et bidrag i en fellesrapport fra hele prosjektet, om oppdragsgiver ønsker det. Videre er det viktig å nå ut til større brukergrupper gjennom populærvitenskapelig framstilling, for eksempel i nettidskriftet Utmark, og ellers gjennom presentasjoner og foredrag på møter og konferanser. Vi ønsker å forbeholde oss retten til å bruke vårt innsamlede datamateriale til å publisere i vitenskapelig tidsskrift med referee-ordning, evt. i samarbeid med NINA. Ut fra de ressursene vi regner med vil bli tilgjengelig på prosjektet, vil dette sannsynligvis ikke kunne skje innenfor prosjektbudsjettet. Forskernes egentid vil da benyttes, om ikke finansieringsrammen kan økes. Referanser Blekesaune, A. & Stræte, E. P Rovviltdiskursen. En analyse av ideologisk baserte konfliktlinjer. Rapport 6/1997. Senter for Bygdeforskning, Trondheim Daugstad, K., Svarstad, H. & Vistad, O. I Community based nature protection. The International Journal of Environmental, Cultural, Economic and Social Sustainability. 2 (3): Soliva, R., Rønningen, K., Bella, I., Bezak, P., Cooper, T., Flø, B. E., Marty, P. & Potter, C Envisioning upland futures: Stakeholder respones to scenarios for Europe s mountain landscapes. Journal of Rural Studies 24 (1): St.prp. 65 ( ): Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, Finansdepartementet, Oslo 5