BOK 0 Orientering og spesielle krav

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Doculive nr PROSJEKT NR , HØGSKOLEN I LILLEHAMMER. UTFASING AV R22. BOK 0 Orientering og spesielle krav Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 1 av 16

2 INNHOLD 0 GENERELT Om konkurransegrunnlaget Om PA-bok 4 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Rigg og drift Byggetid Sluttfasen Entrepriseform og kontraktstyper Tiltransport av entrepriser Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Byggherrens organisasjon Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Prosjekteringsgruppen Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Spesielle forhold ved byggeplassen 9 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER BESKRIVENDE DEL Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse] Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse 10 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE Rapportering Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Planlegging av eget kontraktarbeid: Administrasjon av eget kontraktarbeid: Ytre miljø 11 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 2 av 16

3 4.4 Kvalitet Rent-Tørt-Bygg (RTB) Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FDV-dokumentasjon Generelt vedrørende saksgang ved etablering av TIDA i et prosjekt Opplæring: ID-nummerering og fysisk merking Prøvedriftsperiode 15 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 3 av 16

4 0 GENERELT 0.1 Om konkurransegrunnlaget Oppbygningen av konkurransegrunnlaget er beskrevet under: Alminnelig del består av: Tilbudsinvitasjon Tilbudsskjema Mal for avtaledokument Bok 0 - Orientering og spesielle krav (felles for alle entrepriser) Kontraktsbestemmelser Blåbok/Entreprisebok Beskrivende del består av: Bok 1 Beskrivelse for denne entreprisen K301 Bok 2 Tegninger for denne entreprisen K301 I kapittel 4 beskrives spesielle krav som gjelder i Statsbyggs prosjekter. 0.2 Om PA-bok Mal for PA vedlegges konkurransegrunnlaget. Prosjektadministrative rutiner (PA-bok) for prosjektet vil bli prosjekttilpasset av byggeleder. Den vil oppdateres av Statsbygg etter hvert som kontrakter inngås og tilpasses utviklingen i prosjektet den vil være et levende dokument. Forslag til PA-bok framlegges for alle aktører for kommentarer / innspill. PA-boka har ikke til hensikt å begrense eller innskjerpe krav i de inngåtte kontraktene. Når det foreligger aksept for PA-bokas innhold, gjøres denne gjeldende fra dato godkjent. 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Kjøleanleggene på Høgskolen på Lillehammer er i dag basert på kjølemediet R22, dette vil bli erstattet med ammoniakk. Høgskolen i Lillehammer har et samlet bruttoareal på ca m 2 og har i dag ca studenter. Hoveddelen av bygningsmassen ble bygd til OL på Lillehammer i 1994, da det ble brukt til Radio TV-senter Rigg og drift K302 som er administrerende sideentreprenør K301 sideentreprenør stiller rigg for egne arbeider. (portabel rigg). K302 administrerende sideentreprenør skal levere felles rigg for: klargjøring av byggeplass og adkomst provisoriske tekniske installasjoner som strøm, vann og avløp sikring og beskyttelse Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 4 av 16

5 brakke med skifte- og spiseplass. byggrenhold oppsamling og borttransport av avfall Ovennevnte poster er nærmere spesifisert i beskrivelsen for K302 administrerende sideentreprenør. Rigg og driftskapittelet iht. NS 3420-A for K302 administrerende sideentreprenør er vedlagt i BOK 0. Supplerende dokumentasjon til orientering for de øvrige entreprisene. Oppstart bygging K301 vil foregå ca. tre uker etter oppstart bygging K302. Rigg og drift for egne arbeider er beskrevet i den enkelte entreprise iht. NS 3420-A. Innkvartering Hver entreprenør må sørge for forsvarlig innkvartering av sine arbeidstakere. 1.2 Byggetid Antatt oppstart byggeplass K302 er og byggetiden er beregnet til 3,5 måneder, inklusive sluttfasen, jf Fremdriftsplaner Hver entreprenør skal utarbeide detaljerte fremdriftsplaner for egne arbeider innenfor rammene av byggefasens overordnede fremdriftsplan som skal: godkjennes av byggeleder være så detaljert at kritiske avhengigheter til andre fag/entrepriser kan fastlegges ved milepæler På bakgrunn av detaljerte fremdriftsplaner for hvert fag/entreprise, vil byggeleder utarbeide byggefasens detaljerte fremdriftsplan som vil være et ekstrakt av entreprenørenes detaljplaner og ligge på et detaljeringsnivå mellom byggefasens overordnede fremdriftsplan og entreprenørenes detaljerte fremdriftsplaner Sluttfasen Produksjonen skal ferdigstilles ved dato for teknisk ferdigstillelse (se fremdriftsplan). Før datoen for teknisk ferdigstillelse, skal entreprenøren ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler. Sluttfase 1: Sluttfase 1 skal strekke seg over 2 uker og skal ende i kontraktsfestet sluttdato (fra teknisk ferdigstillelse til overtakelse entreprisearbeider uten prøvedriftsperiode.). Detaljert framdriftsplan fra dag til dag skal utarbeides for sluttfasen for alle entrepriser. Dette skal skje i nært samarbeid med BL og PG. I sluttfase 1 skal følgende skje i rekkefølge: 1. Avsluttende rengjøring I 2. Ferdigbefaring bygningsmessige entrepriser og montasjebefaring tekniske entrepriser. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 5 av 16

6 3. Entreprenørenes funksjons- og ytelsestester. (Innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Rapporter fra innregulering/tester sendes byggherren. Første avsluttende rengjøring skal være foretatt og godkjent før oppstart av tekniske anlegg 4. Utbedring av eventuelle mangler 5. Avsluttende byggrengjøring II 6. Ferdigbefaring tekniske anlegg: Byggherrens og entreprenørens felles funksjons- og ytelsestest, samt tverrfaglige systemtester. Alle funksjoner skal testes med laster og skal være i orden. I motsatt fall avholdes ny test etter utbedring 7. Overtakelse/delovertakelse av entrepriser uten prøvedriftsperiode. Sluttfase 2: For entrepriser med prøvedrift vil perioden frem til oppstart prøvedriftsperiode kunne brukes til avsluttende innjusteringer som ikke er til sjenanse for bruker. De tekniske anleggene skal i denne perioden være i normal drift, og entreprenøren har i denne perioden alt ansvar for anleggene. Godkjenning for oppstart prøvedriftsperiode Overtagelse av entrepriser med prøvedriftsperiode skjer først etter godkjent prøvedriftsperiode 1.3 Entrepriseform og kontraktstyper Prosjektet gjennomføres som byggherrestyrte entrepriser hvor byggeleder (BL) koordinerer fremdriften. Byggearbeidene er planlagt inndelt i følgende entreprisekontrakter. Konkurransegrunnlagene vil bli sendt ut separat. Kontrakt nr. Entreprisens navn Roller/funksjoner K301 Kuldemaskiner og tørrkjølere Sideentreprenør K302 Rørlegger inkl. kompletterende arbeider Administrerende sidentreprenør Tiltransport av entrepriser Ikke aktuelt 1.4 Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 6 av 16

7 Johan Borud Statsbygg PL Byggleder Lars Myrvold PGK COWI Drammen K302 Rørarbeider inkl. kompletterende arbeider. Hovedbedrift Ståle Sletten ARK Plan og Prosjekt AS K301 Kuldemaskiner og tørrkjølere Thomas Lund RIV COWI Fredrikstad Geir Eggen RIV, KS COWI Trondheim Per Nielsen RIBR COWI Oslo Lars Erik Hauge RIE COWI Fredrikstad Willy Møllberg RIB COWI Fredrikstad Eli Anne Martinsen RIAKU COWI Fredrikstad Oddbjørn Evensen, ED Øyvind Aaby, FV Kjersti Kværner Hestetun EØ, forvalter Per Sandberg EØ, driftsjef Gei Johnny Løkken EØ, driftstekniker Byggherrens organisasjon Prosjekteier (PE) Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektet har rammer og mål, og er ansvarlig for å søke og skaffe tilveie midler for prosjektgjennomføringen. Prosjektleder (PL) Prosjektleder er Statsbyggs representant og leder prosjektet. Han/hun er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og rapportering innenfor prosjektets avtalte rammebetingelser. Assisterende prosjektleder (Ass PL) Gjennomfører prosjektstyringsoppgaver og andre oppgaver delegert av PL. Prosjekteringsleder (PRL) Prosjekteringsleder er Statsbyggs representant overfor prosjekteringsgruppen (PG), bistår prosjektleder i daglig kommunikasjon, kontroll og koordinering ovenfor PG. SHA-koordinator i prosjekteringsfasen (KP) KP har hatt oppgaver med å koordinere at nødvendige hensyn er tatt til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under prosjekteringen, og at det er utarbeidet plan som skal ivareta dette under utførelsen. Statsbyggs interne fagressurser (SRG) Tilfører faglige ressurser til prosjektet, og har som oppgave å stille faglige krav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og å følge opp kravene gjennom alle faser. Byggeleder (BL) Byggeleder er Statsbyggs representant på byggeplassen og skal ivareta Statsbyggs interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen. SHA-koordinator i utførelsesfasen (KU) Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 7 av 16

8 KU skal samordne under utførelsen slik at plan og bestemmelser om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt, og på vegne av byggherre skal koordinator sørge for nødvendige tiltak (sanksjoner) ved avvik Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Statsbyggs eiendomsavdeling er oppdragsgiver, Høgskolen i Lillehammer er bruker. Oppdragsgiver og bruker har ingen bestillingsfullmakt. All kontakt med brukerne skal gå via byggherren Prosjekteringsgruppen Følgende er engasjert i prosjektet: Funksjon Firma Kontaktperson Arkitekt (ARK) Plan og Prosjekt AS Ståle Sletten Rådgivende ingeniører for: - byggeteknikk (RIB) COWI AS Willy Møllberg - VVS-teknikk (RIV) COWI AS Thomas Lund - elektroteknikk (RIE) COWI AS Lars Erik Hauge - akustiker (RIAku) COWI AS Eli Anne Marthinsen Prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) COWI AS Lars Myrvold SHA-koordinator prosjektering (KP) Statsbygg Johan Borud Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 8 av 16

9 1.5 Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Statsbygg er byggherre iht. byggherreforskriften og har det overordnede ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. For å ivareta sine plikter er følgende organisering valgt i dette prosjektet. Funksjon iht byggherreforskriften og AML Byggherre Byggherrens representant Koordinator prosjektering (KP) Koordinator utførelse (KU) Hovedbedrift Firma Statsbygg PL PL BL K302 Se forøvrig kapittel 4 Spesielle krav, Bok 1 - beskrivelsen og SHA-planen som er vedlagt som bilag 1 i Bok Spesielle forhold ved byggeplassen Skolen vil være i drift i hele byggeperioden, og dette må hensyntas med tanke på støyende arbeider, og sikring av byggeplassen. Bygningsmassen er eksisterende og det vil være full drift i byggene Naboforhold er beskjedent, grenser til lite bebodd område rundt tekn.rom Grunnforhold vites ikke Moderat med trafikkforhold, det er P-plasser for skolen i området rundt tekn.rom Naturforhold, bygget ligger i lett skrånede terreng Ledninger i grunnen vites ikke, stedlig kommune må kontaktes Tilknytningspunkter rigg, vann, spillvann og strøm skal være lett tilgjengelig i området Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, R22 og olje 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER Det henvises til Blåboka Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (ved NS 8405). Mal for avtaledokument er vedlegg til Invitasjon til anbudskonkurranse. 3 BESKRIVENDE DEL Her vises en oversikt over hvilke beskrivelser og tegninger som er utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget. 3.1 Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse] Det er utarbeidet detaljbeskrivelse for hver entreprise basert på NS Spesielle krav som er felles for alle entreprisene er beskrevet nedenfor i kapittel 4 Spesielle krav. Prisbærende poster skal være medtatt i de enkelte entreprisebeskrivelsene med henvisning. Detaljbeskrivelsen består av følgende: Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 9 av 16

10 Bok 1 beskrivende del iht. NS Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter finnes i Bok 2: Kfr. tegningsliste 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE I dette kapittelet er spesielle krav som er felles for alle entrepriser beskrevet. 4.1 Rapportering Følgende krav til rapportering til byggherren gjelder i byggefasen: Tema Innhold Metode Tid/hyppighet Kvalitet Utført egenkontroll i forhold til godkjent kontrollplan for kontraktsarbeidene Antall kvalitetsavvik i perioden Rapport Månedlig Ytre miljø Avvik Meldes i SAMBA Bruk av helse- og miljøf Meldes i SAMBA Kvartal Avfall 1 Skjema M8 SHA Antall fraværsskader Skjema M9 Månedlig Antall arbeidstimer Skjema M9 Fremdrift Status i forhold til kritisk linje Byggemøter Løpende Fremdriftsmøter Produksjon Mannskapsstyrke og maskininnsats i perioden Arbeid utført i foregående periode Arbeid som skal utføres i neste periode Rapport Hver 14. dag Tegninger Behov for arbeidstegninger i forhold til Byggemøter Løpende fremdriftsplanens aktiviteter Fremdriftsmøter 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Statsbygg er opptatt av at utførelsen skal skje uten skader og alvorlige ulykker. Her oppsummeres hvilke oppgaver den enkelte entreprenør skal ivareta for å bidra til en trygg arbeidsplass iht. lover og forskrifter Planlegging av eget kontraktarbeid: Innarbeide relevante deler av SHA-planen i virksomhetens system for internkontroll, jf. internkontrollforskriften. Innarbeidingen skal skje slik at planens bestemmelser kan identifiseres. Informere verneombud og hovedverneombud der dette finnes på byggeplassen om SHAplanen før oppstart av byggearbeidene. Planlegge og gjennomføre arbeidet med tilstrekkelige ressurser slik at tidskritiske arbeidsoperasjoner unngås. Gjennomføre og dokumentere risikoanalyse for egne arbeider før oppstart. Etablere egen vernetjeneste. 1 Det er bare hovedentreprenør/hovedbedrift som skal rapportere avfallsmengder og kildesortering. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 10 av 16

11 Etablere og vedlikeholde beredskapsrutiner/ instrukser for å være forberedt på fare- og ulykkessituasjoner forbundet med egne arbeider. Informere egne arbeidstakere om gjeldende beredskapsrutiner og sikkerhetsbestemmelser og sørge for at personell har kompetanse til å håndtere beredskapssituasjoner. Verneombud skal bære grønn hjelm. Øvrige skal ha annen farge på hjelmen. Alle arbeidstakere skal bære synlighetstøy Administrasjon av eget kontraktarbeid: Følge SHA-planen, sikkerhetsbestemmelser og byggherrens anvisninger. Rapportere avvik fra SHA-planen til SHA-koordinator for utførelse med kopi til hovedbedrift. Sørge for at alle ansatte (også hos underentreprenører) registrerer seg inn i daglige oversiktslister iht byggherreforskriften og anvisninger fra hovedbedrift. Ta hensyn til anvisninger fra koordinator i utførelsesfasen og hovedbedrift. Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters arbeidstakere er vernet. Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen. Gjennomføre og dokumentere "Sikker Jobb Analyse" i forkant av risikofylte aktiviteter og/eller nye og ukjente arbeidsoperasjoner, nytt utstyr etc. Legge resultater fra risikoanalyse/ SJAer til grunn for planlegging og gjennomføring av arbeidet. Vedlikehold, kontroll før igangsettelse, og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Melde inn nødvendige informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for egne arbeider til hovedbedrift. Hovedbedrift skal opprette og vedlikeholde et elektronisk stoffkartoteksystem for prosjektet med oversikt over alle helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes på byggeplassen. Statsbygg skal stå som prosjekteier av prosjektet og skal ha fullt innsyn i prosjektet. I tillegg skal prosjektets elektroniske stoffkartoteksystem overføres til Statsbygg ved prosjektslutt. Det elektroniske stoffkartoteksystemet må være kompatibelt med Statsbyggs IT-systemer. Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av hovedbedrift. Gjennomføre vernerunder for egne arbeider ved behov Statsbyggs retningslinjer for arbeider i høyden som blant annet begrenser bruk av stiger og gardintrapper, må følges. Se egne Sikkerhetsbestemmelser for Statsbyggs byggeplasser (16-01-M4) 4.3 Ytre miljø Statsbygg benytter NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggsog eiendomsnæringen. Miljømål og miljøkrav er beskrevet i miljøoppfølgingsplanen som ligger vedlagt. I tillegg er tiltak for å oppnå miljømål og -kravene innarbeidet av de prosjekterende i beskrivelser og tegninger. Entreprenøren skal utarbeide i miljøoppfølgingsplan(er) ihht NS 3466 som viser hvordan kravene blir videreført og implementert Energibruk og energitype på byggeplass skal måles og rapporteres månedlig. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 11 av 16

12 Utarbeide klimgassregnskap for det ferdige bygget 4.4 Kvalitet Kvalitetsplanen skal baseres på entreprenørens kvalitetssystem og skal omfatte det samlede kontraktsarbeidet. Kvalitetsplanen skal omfatte bl.a.: Organisasjonsplan for entreprisen med fordeling av ansvar og myndighet Fremdriftsplan for entreprisen med avhengigheter og kritisk linje Bemanningsplan for entreprisen Oversikt over stillingsbeskrivelser og prosedyrer for utførelse Plan for kompetanseutvikling og opplæring Plan for egenkontroll (verifikasjon) Plan for innarbeiding av kvalitetssystemet i organisasjonen Plan for interne kvalitetsrevisjoner (ISO 8.2.2) Det må utarbeides arbeidsprosedyrer / sjekklister for: Rutine for dokumentstyring (ISO 4.2.3)( ISO 4.2.4) Innkjøp Mottak, merking og lagring av varer for innbygging Produksjons- og installasjonsprosesser Kontroll, innregulering og prøving Rutine for avvikshåndtering (ISO 8.3) Rutine for korrigerende tiltak (ISO 8.5.2) Rutine for forebyggende tiltak (ISO 5.3) Sluttdokumentasjon og FDVU dokumentasjon Avslutning av kontrakt med oversikt over evaluering og forbedringer Erfaringsoverføring Sjekkliste for målinger, analyse og iverksatte forbedringstiltak 4.5 Rent-Tørt-Bygg (RTB) Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007). RTB-filosofiens mål er at: arbeidsmiljøet på byggeplassen skal sikres mot personskader og helsefare forurensninger og fukt fra byggeperioden ikke skal belaste inneklimaet i det ferdige bygget tiltak mot fukt skal hindre utvikling av sopp, mugg, bakterievekst og byggskader. Hovedbedrift er renholdsentreprenør i prosjektet Renholdsentreprenørens og de øvrige entreprenørenes arbeider ifm. RTB er beskrevet i beskrivelsens Rigg- og driftskapittel med prisbærende poster. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 12 av 16

13 4.6 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Entreprenørenes og leverandørers FDV-leveranser omfattes av kontrakten på samme måte som øvrige leveranser og ytelser i den enkelte entreprise, blant annet når det gjelder framdrift, overtakelse, sluttoppgjør og reklamasjon. Krav til FDV-leveranse gjelder alle varer og tjenester for alle fag som tilføres bygget. FDV-leveranser skal i hovedsak omfatte: Oppnevning av en FDV-ansvarlig kontaktperson Utarbeidelse av fremdriftsplan for FDV-leveranser Utarbeide FDV-dokumentasjon inkl underlag for as built (for BIM-prosjekter skal modellen berikes med FDV-dokumentasjonen) Komplettere designinformasjonen som er lagt inn i innsamlingsverktøyet TIDA av ARK/RI. ARK/RI legger inn opprinnelig designinformasjon ved kontraktsinngåelse. Entreprenør må legge inn designinformasjon som er følge av endringer/tillegg. Utarbeide opplæringsplan og gjennomføre opplæring av driftspersonell og brukere Gi tilbud på drift/vedlikehold/beredskapsavtaler Fysisk merking av bygningsdeler, systemer og komponenter med ID-nummer FDV-dokumentasjon TIDA skal benyttes til innsamling av FDV-dokumentasjon Start innlegging av FDV-dokumentasjon skal gjøres senest 30 dager før oppstart av prøvedrift. Fullstendig FDV-dokumentasjon skal foreligge før oppstart av prøvedrift. Generelt vedrørende saksgang ved etablering av TIDA i et prosjekt. TIDA er en database i drofus systemet. Alle nye prosjekter skal benytte TIDA som innsamlingsdatabase av FDV-dokumentasjon. TIDA er basert på Tverrfaglig merkesystem(tfm). TIDA etableres i prosjektet før detaljprosjektering igangsettes. (Dette primært for å etablere merkesystemet). Alle aktuelle aktører i prosjekteringsstadiet (arkitekt og rådgivende ingeniører, etc.) gis nødvendig tilgang til TIDA. Det gjennomføres opplæring av aktørene i bruk av TIDA. Ved totalentrepriser er totalentreprenøren ansvarlig for at de rette aktørene får opplæring. Opplæring utføres i regi av Statsbygg. Statsbyggs forvalter og driftsansvarlig gis anledning til å delta på opplæringen. De prosjekterende/hovedentreprenøren legger inn sine systemer med tilhørende komponenter i TIDA. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 13 av 16

14 Når entreprenører er valgt, gjennomgår disse, på samme måte som de prosjekterende, opplæring i TIDA. Statsbyggs forvalter og driftsansvarlig gis anledning til å delta på opplæringen. Entreprenørene legger inn relevant FDV-dokumentasjon for systemer og tilhørende komponenter. De prosjekterende/hovedentreprenøren følger opp entreprenørene i arbeidet med innlegging av dokumentasjon i TIDA. De prosjekterende/hovedentreprenøren kontrollerer og godkjenner FDV-dokumentasjonen. Fagressurser i Statsbygg (elektro, VVS, bygg og ark.)kontrollerer og godkjenner dokumentasjonen før overlevering til forvalter. E ved ED og Statsbyggs regionskontor overtar dokumentasjonen. Prosjektleder påser at alle som bygget tegninger blir sendt til Statsbyggs digitale tegningsarkiv(.dwg format). Entreprenøren skal til en hver tid kunne fremlegge informasjon om alt utstyr/materiell som er levert på byggeplassen. Utstyr/materiell som er levert på byggeplass skal også være fullt dokumentert i innsamlingsverktøyet. Utkast for godkjenning skal være levert ARK/RI 15 dager før ferdigstillelse. Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles etter dette tidspunkt legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet. Ved oppstart av prøvedriftsperiode (eventuelt overtakelse for entrepriser uten prøvedrift) skal all ovennevnte dokumentasjon være innlagt i innsamlingsverktøyet. FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker. Feil og mangler i dokumentasjonen rettes opp fortløpende i prøvedriftsperioden (eller i reklamasjonsperioden hvis det ikke er avtalt prøvedriftsperiode) Opplæring: Entreprenøren skal så vel forut for overtakelse/oppstart prøvedrift som i løpet av prøvedriftsperioden, gi driftspersonell og brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/ installasjoner, bygningsdeler og utendørsanlegg. Opplæring skal skje i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan som skal godkjennes av byggherren. Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv). Brukerne skal ha tilsvarende opplæring for anlegg som er brukerutstyr. I tillegg kreves opplæring i betjening av for eksempel laboratorieskap og lignende. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 14 av 16

15 4.6.3 ID-nummerering og fysisk merking Kfr. vedlegg 2. ID-nummering merking skiltenes utforming. 4.7 Prøvedriftsperiode Det skal være prøvedriftsperiode for alle entrepriser, bygningsdeler eller installasjoner: Skolen vil få nytt SD-anlegg, type system er foreløpig ikke bestemt. Kontraktsbestemmelser knyttet til prøvedriftsperioden er angitt i Blåboka. I de enkelte deler eller poster i beskrivelsene for de enkelte entrepriser er prøvedriftsperioden nærmere beskrevet. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren: Delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter (feilsøking, tester og møter osv.) Utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene. Utføre tester, registreringer og kontroller ved felles befaringer (der flere entrepriser er involvert) Føre testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, hvem som har ansvar for tiltak, feil og mangler registreres. Sende rapport til byggherren og RI/ARK med beskrivelse av hva entreprenøren har utført etter hvert besøk på anlegget. (Standardskjema kan benyttes.) Rette feil og mangler umiddelbart Justere settpunkt Samarbeide med koordinerende entreprenør for gjennomføring av prøvedriften. Utarbeide dokumentasjon fra prøvedriftsperioden iht. beskrivelse. Holde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden Deltakende person fra entreprenørene må kjenne bygget, anlegget og systemene godt. Drift og vedlikehold i prøvedriftsperioden: I prøvedriftsperioden har entreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anleggene. Entreprenøren har ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet skal delta, entreprenøren innkaller. Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon. Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke entreprenøren fra noen av sine plikter, jf. ovenfor. Kostnader til energi og vannforbruk i prøvedriftsperioden dekkes av andre enn entreprenøren. Uforholdsmessig store kostnader til energi eller vannforbruk som skyldes entreprenøren, kan imidlertid belastes entreprenøren. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 15 av 16

16 Vedlegg til BOK 0 Bilag nr Dokument Datert 1 SHA-plan med vedlegg 2 ID-nummerering-merking-skiltenes utforming. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 16 av 16