AREALER VED DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 AREALER VED DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EN GJENNOMGANG OG FORSLAG TIL NYE LØSNINGER 2002

2 I fakultets strategiplan Fra detaljstyring til fristilling legges det opp til en total gjennomgang av arealene for bedre å kunne imøtekomme de store utfordringene fakultetet står overfor med nye instituttstrukturer, senter for fremragende forskning og innføring av kvalitetsreformen. Fakultetetsstyret oppnevnte 19. desember 2001 en arealkomite som skulle gå gjennom fakultetets arealmasse og komme med forslag til nye løsninger Arealkomiteen avgir med dette sin innstilling, som er enstemmig: Bergen, 10. juli 2002 Professor Eirik Sundvor, Institutt for den faste jords fysikk (leder) Kontorsjef Hans Ebbing (Eiendomsavdelingen) Førstekonsulent Tore Berget (Fakultetssekretariatet) Rådgiver Randi Elisabeth Taxt (Fakultetssekretariatet) Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 2

3 Oversikt over bygninger på Nygårdshøyden med tilknytning til Det matematisknaturvitenskapelige fakultet 31: Harald Hårfagres gate 1, Fakultetssekretariatet 37: Bygg 308, Realfagbygget, Allégaten 41: Botanisk institutt, Elektronmikroskopisk felleslab, Geologisk institutt, Institutt for den faste jords fysikk, Kjemisk institutt, Zoologisk institutt. 38: Bygg 331, Autogården,/Carl L. Godskes hus, Johannes Bruns gate 12: Matematisk institutt Det matematisk- naturvitenskapelige fakultetsbibliotek 40: Bygg 309, Bjørn Trumpy's hus, Allégaten 55 : Fysisk institutt, Geofysisk institutt, Geologisk institutt, Bjerknessenteret (Unifob) 41: Bygg 310 Geofysen, Allégaten 70: Geofysisk institutt, Institutt for den faste jords fysikk, Institutt for mikrobiologi Bygg 313 Østfløyen, Jahnebakken 3:Geofysisk institutt, Institutt for mikrobiologi, Oljemikrobiologi (Unifob) 42: Bygg 314 Vestfløyen, Jahnebakken 5: Institutt for mikrobiologi 43: Bygg 351 Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlensgate 55: Datablokken: Institutt for informatikk, fakultetet felles. Bioblokken: Molekylærbiologisk institutt, Institutt for fiskeri og marinbiologi, Senter for miljø og ressursstudier, Parallb (Unifob) 44: Bygg 315,Auditoriefløyen, Allegaten 66: Institutt for informatikk, Fysisk institutt 45: Bygg 307 Det gamle økohuset, Allegaten 36:, Studentorganisasjonene, fellesarealer for fakultetet 46: Bygg 327 Grans villa, Jahnebakken 6: Matematisk institutt, Institutt for mikrobiologi 47: Bygg 328 Kroepelins hus, Jahnebakken 8, fakultetet felles, SUB, Matematisk institutt 48: Bygg 329 Informasjonssenteret, Jonas Reinsgate 19, fakultetet felles Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 3

4 Innhold: 1) Sammendrag... 6 Biofag, geofag og kjemi... 6 Informatikk og matematikk... 6 Realfagstorg... 6 Fakultetsbiblioteket... 6 Fleksible laboratorieløsninger... 6 Undervisningsrom og lesesaler... 6 Opprydning og gjennomgangslokaler... 7 Forvaltningsmodell ) Innledning ) Bakgrunn og mandat ) Arbeidet til arealkomiteen ) Generelle observasjoner Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Sammenligning mellom UiB og NTNU ) Instituttene en gjennomgang: Basisfag Biofag Geofag ) Fellesfunksjoner en gjennomgang Realfagbygget Informasjonsbehov og manglende sikkerhet Forskningslaboratorier Undervisningslaboratorier og andre undervisningsrom Lesesaler/PC-rom Felles kjemikalielager og bestillingssentral Verksteder Kontorer Lager ) Arealløsninger en diskusjon Biofag Molekylærbiologisk institutt Museumsvirksomheten Elektronmikroskopisk felleslaboratorium Matematikk og informatikkfag Geofag Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 4

5 8.7 Kjemiske fag Fysikk Auditoriefløyen Bibliotek Fakultetssekretariatet og administrasjon av Unifob - avdelinger Realfagbygget som realfagstorg Gjennomgangslokaler IT-løsninger ) Konklusjoner og anbefalinger: Konklusjon Anbefalinger ) Færre og større bygg ) Biofaget ) Referanser: ) APPENDIKS Vedlegg 1: En ny forvaltningsmodell for laboratorier? Vedlegg 2: Totaloversikt over det meste av Mat-nat-byggene og hvem som disponerer dem Vedlegg 3: Arealfordeling pr.enhet pr. romtype Vedlegg 4: Oversikt over arealtyper, årsverk og studenter ved instituttene (UiB) Vedlegg 5: Nettoarealer pr. fag (UiB og NTNU) Vedlegg 6: Årsverk høst 2001 (ordinære og oppdrag) totalt ved NTNU og UiB Vedlegg 7: Kategorier i Lydia Vedlegg 8: Oversikt over behov fra Integrated Petroleum Research (SFF) Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 5

6 1) Sammendrag Arealkomiteen har gått gjennom hele arealmassen til fakultetet ved å foreta befaringer ved alle instituttene og har sammenlignet arealtall fra databasen Lydia. Arealkomiteen har kommet frem til at det er rom for effektiviseringer av arealmassen. Biofag, geofag og kjemi Arealkomiteen foreslår, over tid, å samlokalisere alle biofagene inkludert bioinformatikk i HIB. Et unntak er museumsvirksomheten, som er foreslått lokalisert til Realfagbygget. Videre foreslår arealkomiteen at geofagene, inkludert Bjerknessenteret og at Kjemisk institutt, inkludert Senteret for fremragende forskning (Integrated Petroleum Research) etter hvert samles i Realfagbygget. Informatikk og matematikk Institutt for informatikk bør på kort sikt få utvide sin virksomhet i ledige lokaler etter SMR og IT-avdelingen i datablokken på HIB, men på lang sikt foreslår komiteen å samlokalisere Institutt for informatikk og Matematisk institutt i de ledige lokalene etter Geofysisk institutt og Institutt for mikrobiologi i Allegt. 70 og Jahnebakken 3 og 5. Statistikkgruppen i Kroepelins hus bør på kort sikt samles med resten av instituttet i Johs. Brunsgt. 12. Realfagstorg Realfagbygget skal oppgraderes til et Realfagstorg hvor både undervisning- og lesesaler oppgraderes i tråd med kravene i kvalitetsreformen. Studentorganisasjonene får egne lokaler og kantinedriften moderniseres. Fakultetssekretariatet flyttes til Realfagbygget og bør i størst grad samlokaliseres med administrasjonen(e) til de nye avdelingene i Unifob. Av sikkerhetsmessige årsaker bør Realfagbygget stenges og det må opprettes en egen ekspedisjon og informasjonssentral i underetasjen. Museét bør også vurdere å profilere sin utadrettede virksomhet i samarbeid med en slik informasjonssentral. Fakultetsbiblioteket Fakultetsbiblioteket får utvide i ledige lokaler etter Matematisk institutt og all biblioteksvirksomhet i andre bygninger bør avvikles. Fleksible laboratorieløsninger Det bør i større grad satses på store fleksible felleslaboratorier fremfor mindre personlige laboratorier. Det bør også innføres en felles bestillingssentral for kjemikalier i Realfagsbygget og på HIB. Undervisningsrom og lesesaler Fakultetet bør gå igjennom alle undervisningsrommene og effektivisere bruken av disse i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen. Studentenes studievaner bør kartlegges og komiteen foreslår å gjennomføre et pilotforsøk ved Institutt for informatikk med innføring av mer fleksible hovedfagslesesalsplasser. Alle verkstedene, bortsett fra et lite i Realfagsbygget og hovedverkstedet på Fysisk institutt, bør avvikles og omdisponeres. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 6

7 Opprydning og gjennomgangslokaler Alle instituttene gå igjennom og foreta store opprydninger i de ulike lagerrommene rundt om på fakultetet. I ledige lokaler etter Bjerknessenteret i Bjørn Trumpys hus bør det opprettes gjennomgangslokaler for ulik virksomhet av mindre permanent karakter eller i samband med opprydninger Forvaltningsmodell Komiteen har ikke tatt standpunkt til forvaltningsmodell for fakultetets arealer, men foreslår i et eget notat at det tas initiativ til å drøfte dette. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 7

8 2) Innledning Naturvitenskapelige fag har hatt en ulik utvikling de siste årene. Mens det har skjedd en rivende utvikling innen fag som molekylærbiologi, informatikk og deler av geofagene, har de mer klassiske fagene som fysikk, kjemi og matematikk ikke endret seg i samme takt. En faglig utvikling kan presse på for omdisponering av areal uten at dette er mulig å gjennomføre grunnet arealknapphet, pengemangel, tomtemangel osv. Slik kan arealsituasjonen. i verste fall, hemme den faglige utviklingen. På den annen side kan for mye areal og luft mellom de enkelte forskere og forskergrupper fremme unødvendig faglig og sosial isolasjon i arbeidssituasjonen, noe som kan være like skadelig for forskningen som arealknapphet. Arealets organisasjon og infrastruktur er derfor like viktig som størrelsen. Arealdisponeringer oppleves tydeligvis av mange ved universitetet som et kompleks og vanskelig saksfelt, noe som kan skyldes både manglende bevilgninger, en noe uhensiktsmessig bygningsmasse, mangel på strategisk ledelse ved instituttene og ikke minst uklare ansvars- og budsjettforhold ved universitetet. Kompleksiteten i arealsakene kombinert med ulik utviklingstakt innen fagene, har nok etterhvert resultert i en lite tilfredsstillende arealdisponering ved fakultetet. Matematisk-naturvitenskapelig forsking og undervisning er ressurskrevende, ikke minst når det gjelder arealbehov. Det kreves både plass til laboratorievirksomhet, lagerplass til tyngre utstyr samt spesialrom av ulike slag, noe som gjør at det er en stor sak å flytte fagmiljøer og institutter. Det er videre svært kostnadskrevende å vedlikeholde og bygge om eksisterende lokaler, noe som gjør det nødvendig for organisasjonen å ha et aktivt og offensivt forhold til den store ressursen som arealene representerer. 3) Bakgrunn og mandat Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet står nå overfor store endringer. Det skal opprettes to nye senter for fremragende forskning og nye avdelinger i Unifob skal plasseres. Instituttstrukturen skal endres slik at det blir færre og større institutter og kvalitetsreformen skal implementeres med alle de konsekvenser dette får for fakultetets arealmasse. Som sagt tyder mye på at arealbruken ikke lenger er optimal og i fakultets strategiplan Fra detaljstyring til fristilling [1] legges det derfor opp til en total gjennomgang av arealene ved fakultetet. For å gjennomføre en slik gjennomgang, vedtok fakultetsstyret i desember 2001 å opprette en komite ledet av tidligere dekanus Eirik Sundvor som, sammen med kontorsjef Hans Ebbing (EIA), rådgiver Randi E. Taxt og førstekonsulent Tore Berget (begge ved fakultetssekretariatet), fikk i oppdrag å se på dagens utnyttelse av arealene ved fakultetet og foreslå tiltak for å oppnå mer optimale løsninger. Det ble presisert at det var viktig at arealkomiteen tok hensyn til de nye utfordringene fakultetet nå står overfor både på forsknings- og undervisningssiden. 4) Arbeidet til arealkomiteen Arealkomiteen har tatt seg tid til å gå gjennom hele fakultetets arealmasse ved å gjennomføre befaringsrunder ved instituttene sammen med instituttledelsen og/eller arealansvarlige. Hensikten med gjennomgangen var å danne et bilde av hvordan instituttene disponerer sine arealer. Spesielt har arealkomiteen sett på bruken av undervisningslokaler som auditorier, undervisningslaboratorier, gruppe- og seminarrom og i hvilken grad lesesalene benyttes. Videre har arealkomiteen vært interessert i hvordan forskningslaboratoriene er organisert og Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 8

9 hvordan instituttene disponerer kontormassen innenfor de ulike gruppene av ansatte og studenter. Arealkomiteen har også forsøkt å ha et våkent øye for duplisering av tjenester ved de ulike instituttene, og alle instituttene fikk anledning til å komme med innspill på hvordan de kunne tenke seg arealene disponert i fremtiden. Det må presiseres at arealkomiteens befaring har vært overordnet og strategisk og arealkomiteen har ikke hatt som mål å foreta noen systematisk kartlegging, ei heller har arbeidet hatt direkte sammenheng med innføring av internhusleie ved universitetet 1. Arealkomiteen har ikke vært på en egen befaring på feltstasjonen på Espegrend eller i Botanisk hage på Milde, men har konsentrert seg om fakultetets arealmasse på Nygårdshøyden og Marineholmen. Arealkomiteen har hatt et møte med Unifob og Forskningsavdelingen, både for å informere om arbeidet, men også for å få innsikt i sentrale initiativer og løpende behov. Arealkomiteen og har også vært i kontakt med Det matematisknaturvitenskapelige fakultetsbiblioteket og Studentsamskipnaden i Bergen. Arealkomiteen har samlet en del tallmateriale for å kunne gjøre noen sammenligninger av instituttarealene ved fakultetet. Arealkomiteen har også hentet inn data fra relevante fakulteter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø 2. Den sentrale arealbasen Lydia ble oppdatert av EIA etter at arealkomiteen hadde gjennomført befaringsrundene. Det kan fortsatt være noen små feilkilder samt noe usikkerthet rundt ansvarssted for en del fellesarealer, men arealkomiteen har vurdert dette som mindre viktig i den store sammenhengen. Antall årsverk er hentet fra SLP4 (pr. april 2002) 3 og student- og kandidattall er hentet fra Felles studentsystem (FS) og Database for høyere utdanning (DBH). 5) Generelle observasjoner 5.1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fakultetets virksomhet er spredd i flere små og store bygninger, i hovedsak på sørenden av Nygårdshøyden og på Marineholmen. Arealkomiteen har hatt en nyttig befaringsrunde med gode og informative omvisninger. Runden har ikke bare gitt arealkomiteen innsikt i arealbruken rundt om på instituttene, men også en innsikt i de ulike faglige aktivitetene. Arealkomiteen er av den oppfatning at alle instituttene strever med å gjøre det som er nødvendig for å optimalisere arealbruken ut fra eksisterende behov. På den annen side fikk arealkomiteen også forsterket inntrykket av at realfagene har hatt en ulik utvikling: Fag i sterk utvikling viser tydelige fellestrekk når det gjelder arealbruken, bl.a. et påtrengende behov for å utnytte alle arealer optimalt. Kontorer får ikke stå ledige når personer har permisjon eller er på vitenskapelige reiser av lengre varighet. Videre har verken stipendiater eller postdoktorer egne kontor og de ulike laboratoriearealene utnyttes godt. Arealer som ikke lenger fyller den 1 Om ikke Arealkomiteens arbeid har hatt direkte sammenheng med innføringen av internhusleie, er det klart at den gjennomgangen som Arealkomiteen har foretatt vil være nyttig når fakultetet skal innføre et system for håndtering av internhusleie. 2 Arealkomiteen kontaktet også Universitetet i Oslo, men de så seg ikke i stand til å levere det tallmaterialet Arealkomiteen ba om. 3 Antall årsverk over ordinært budsjett, Bergensmodellen og Unifob, men ikke årsverk finansiert over den tredje modellen. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 9

10 funksjonen de opprinnelig var tiltenkt omdisponeres relativt hurtig. Innen de fleste fagene ved fakultetet har det skjedd en dreining fra eksperimentelt til mer teoretisk aktivitet, som f eks modellering. Dette gjør at presset på de eksisterende laboratoriene ikke lenger er så stort. Det ble også bemerket av flere, at ordningen med personlige laboratorier er gammeldags og kan virke faglig isolerende. Arealkomiteen har også merket seg at de fleste lesesalene synes lite i bruk og at mange av undervisningslaboratoriene er for spesialiserte og blir lite brukt store deler av året. Generelt så det ut til å være få studenter på lesesalene og forskningslaboratoriene, mens det på de ulike datarommene var større sannsynlighet for å treffe studenter. De fleste instituttene bemerket behovet for fleksible seminar og kollokovierom, og at dette behovet vil bli økende etterhvert som kvalitetsreformen innføres. Realfagbygget er lite funksjonelt i forhold til dagens krav til et moderne våtbygg. Manglende vedlikehold gjør at laboratoriene fungerer dårlig, spesielt når det gjelder ventilasjonsanlegget, og flere laboratorier står ubenyttede da avtrekkene ikke virker i henhold til gjeldende krav. Videre har bygget en planløsning som vanskeliggjør ombygginger med sine lange, smale kontorer, lite tilgang på dagslys, brede korridorer og store uutnyttede felles-/trafikkarealer. Både i Realfagbygget, Bjørn Trumpys hus, Allegt. 70 og Jahnebakken finnes det sammenhengende arealer som er dårlig utnyttet. Dette gjelder spesielt spesialrom og verkstedslokalene, som i løpet av de siste årene har mistet mye av sin funksjon. Det finnes også en del ledige kontorer ved enkelte av instituttene. I de eldre byggene som Realfagbygget, Bjørn Trumpys hus og Jahnebakken er lokalene generelt dårligere utnyttet enn i nyere bygg som f.eks Høyteknologisenteret (HIB). Delvis skyldes dette arkitektoniske forhold, og delvis ulik utvikling innen fagene i de ulike byggene (se tabell 1). Mange institutter har egne rom til faglitteratur, noen har til og med egne bibliotek. Noen er i aktiv bruk og i kombinasjon med andre funksjoner som seminar- og kollokvierom. Andre fungerer mer som fjernlager og er lite i daglig bruk. 5.2 Sammenligning mellom UiB og NTNU Arealkomiteen hentet inn tall fra NTNU 4 og UiT. NTNU bruker samme arealbase som UiB (Lydia) og tall derfra er derfor direkte sammenlignbare. Når det gjelder UiT, har de et system som er så forskjellig fra de to andre institusjonene at det ville innebære uforholdsmessig mye arbeid å lage sammenlignbare oversikter for de ulike fagene. Arealkomiteen valgte derfor i hovedsak å bruke data fra NTNU. NTNU bruker om lag 108 m 2 /årsverk 5, mens UiB har omlag 124 m 2 /årsverk. Arealbruken er imidlertid noe forskjellig ved de to institusjonene. Mens NTNU har en mye større andel av forskningslaboratorier og studentarbeidsplasser, har UiB svært mye trafikk- og fellesareal samt undervisningsrom. Dersom trafikkarealene 6 tas ut av beregningen har NTNU 74 m 2 /årsverk, mens UiB har 82 m 2 /årsverk. Kontorbruken er om lag den samme ved begge institusjonene (25 m 2 /årsverk). En sammenligning av nettoarealer for utvalgte institutter 7 viser at det er rimelig samsvar i 4 Se appendiks for spesifikasjon av hvilke institutter ved NTNU som er inkludert. 5 Antall årsverk er hentet fra DBH og inkluderer både ordinære og oppdragsstillinger (tilsvarende Bergensmodellen). 6 Korridorer, fellesarealer, toaletter mm 7 Disse instituttene er valgt ut etter samråd med NTNU for å få en profil på aktiviteten som lar seg sammenligne mellom de to institusjonene. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 10

11 arealbruken for de to institusjonene (tabell 1). Arealkomiteen påpeker imidlertid at det er vanskelig å foreta direkte sammenligninger basert på tall uten å supplere med direkte observasjoner. **Nettoareal (m²) pr ansatt **Nettoareal (m²) Fagområde Ansvarssted Laboratorie Teoretisk Tørt Totalt Laboratorie Teoretisk Tørt Totalt UiB Basis Matematisk institutt Institutt for informatikk Fysisk institutt Kjemisk institutt Totalt Basis Bio Institutt for mikrobiologi Zoologisk institutt Institutt for fiskeri- og marinbiologi Botanisk institutt Totalt Bio Geo Geofysisk institutt Institutt for den faste jords fysikk Geologisk institutt Totalt Geo Mol Molekylærbiologisk institutt Totalt Mol Totalt Bergen *NTNU Basis Institutt for kjemisk prosessteknologi Institutt for kjemi Institutt for materialteknologi og elektrokjemi Institutt for fysikk Institutt for matematiske fag Institutt for elkraftteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Institutt for telematikk Institutt for fysikalsk elektronikk Institutt for teleteknikk Totalt Basis Bio Botanisk institutt Zoologisk institutt Totalt Bio Mol Institutt for bioteknologi Totalt Mol Totalt NTNU * Tabellen viser kun et uttrekk av instituttene ved NTNU **Nettoareal (m²) eks trafikkarealer og fellesarealer Tabell 1. Nettoarealer og årsverk (ordinære + oppdrag) fordelt på realfaglig virksomhet ved UiB og NTNU (kilde: Lydia og DBH). Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 11

12 6) Instituttene en gjennomgang: Fagområde Ansvarssted Nettoareal (m²) Årsverk m2/årsverk Basis Matematisk institutt ,2 85,0 Inst. for informatikk ,6 58,6 Fysisk institutt ,8 78,2 Kjemisk institutt ,1 123,4 Totalt Basis ,7 87,3 Bio Inst. Mikrobiologi ,5 125,1 Zoologisk institutt ,8 136,5 Inst. fiskeri- og marinb.* ,2 52,5 Botanisk institutt ,2 131,3 Totalt Bio ,7 93,4 Geo Geofysisk institutt ,5 84,3 Inst. faste jords fysikk ,1 56,0 Geologisk institutt ,8 78,4 Totalt Geo ,4 74,2 Mol Molekylærbiologisk institutt ,3 62,3 Totalt Mol ,3 62,3 Felles MN - fordelingssted , ,4 Senter arboret- og hagedrift ,5 33,9 Senter miljø og ressursstudier ,4 29,9 Det mat.-nat.fak.sekr ,8 41,1 Totalt Felles ,8 622,8 Totalt ,9 121,4 Kilde: Lydia og SLP4 (inkluderer også årsverk i Bergensmodellen og Unifob) * Inkl. årsv. v/fiskeridir. Tabell 2. Nettoareal og årsverk ved UiB fordelt etter fagområde. 6.1 Basisfag Institutt for informatikk er lokalisert i 2., 3. og 4. etasje i HIB. I tillegg disponerer instituttet en del undervisnings- og datarom i Auditoriefløyen. Informatikk er et fag i sterk vekst og instituttet opplever nå en markert knapphet på lokaler. Instituttet synes å ha en offensiv arealpolitikk, bl.a. blir alle kontorer benyttet dersom personer er i permisjon, har forskningstermin og lignende. Instituttet er i gang med planleggingen av et nytt profesjonsstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og trenger plass til dette. Videre ønsker instituttet å knytte studentene tidligere og tettere til seg ved å få lokalisert laveregradsanlegget til HIB. Instituttet ytrer også et ønske om en mer fysisk nærhet til Matematisk institutt for bedre å kunne samarbeide om undervisnings- og forskningprosjekter. Fysisk institutt er lokalisert i Bjørn Trumpys hus i Allegt. 55. Instituttet har opplevd store endringer på 90-tallet ved at deler av aktiviteten er bygget ned og andre aktiviteter, som f.eks anvendt fysikk og prosessteknologi, er bygget opp. Instituttet har forsøkt å disponere sine arealer aktivt og arealkomiteen kunne ikke observere mange sammenhengende, ledige lokaler. Det må imidlertid bemerkes at instituttet ikke hadde noe synlig kontormangel og at flere kontorer sto ledige i påvente av at det skulle tilsettes i ledige stillinger ol. Heller ikke kan bruken av biblioteks- og tidsskriftsamlingen ved instituttet forsvare den eksisterende arealbruken. Instituttet har videre en del fasiliteter, som ikke lenger fyller den funksjonen de Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 12

13 opprinnelig var planlagt for og sannsynligvis en del undervisningslaboratorier som står ledig i perioder gjennom året. Instituttet har et mekanisk verksted i som virker godt administrert og oppdatert på ny teknologi. Arealkomiteen merket seg også at bygget generelt kunne trenge en del overflatebehandling og at belysningen ved instituttet enkelte steder var særdeles dårlig. Instituttet påpekte selv at den dårlige belysningen var et stort problem som begrenset mulighetene i bygget. Kjemisk institutt holder til i 2, 3 og 4 etasje i Realfagbyggets nordende. I tillegg disponerer instituttet lokaler i underetasjen og i kjelleren. Arealkomiteens inntrykk er at Kjemisk institutt er et institutt med god plass til sine eksisterende aktiviteter. Det virker ikke som om det er press på kontorarealene, og de fleste stipendiatene har eget kontor. I tillegg disponerer hovedfagsstudenter en del kontorer hvor de sitter to og to. Både forsknings- og undervisningslaboratoriene virker som om de kunne vært bedre utnyttet. Undervisningslaboratoriene står tomme store deler av året og mange av de små personlige forskningslaboratoriene i tilknytning til de enkelte kontorene virker ute av sin opprinnelige funksjon. Instituttet disponerer store verkstedslokaler i underetasjen hvor arealbruken ikke lenger står i forhold til de oppgaver som utføres der. Det må imidlertid bemerkes at instituttet har mye stort og tungt vitenskapelig utstyr og i tilknytning til disse virket det som om det er høy aktivitet. Instituttet planlegger et nytt studium i farmasi og mente de kunne få plass til dette innenfor instituttets eksisterende lokaler. Matematisk institutt holder til i Godskes hus, Johannes Brunsgt. 12. I tillegg er instituttets statistikkgruppe lokalisert i Kroepelins hus samt at instituttet disponerer noen kontorer og undervisningsrom i Grans villa. Matematisk institutt er et institutt med relativt god plass. Johs. Brunsgt. 12 er romslig bygd med store trafikkarealer og også kontorene er rimelig store. Instituttet har relativt få studenter og har ikke noe stort press på de eksisterende lesesalene. Instituttet uttrykte et ønske om samlokalisering med Institutt for informatikk. 6.2 Biofag Botanisk institutt holder til i 1 etasje i Realfagbygget. I tillegg har instituttet magasiner for plantemateriale og en del lagerrom i kjelleren og disponerer noen kontorer i lokalene etter IBM i underetasjen. Instituttet virker utad som et godt organisert institutt og har innredet lokalene sine i Realfagbygget svært hyggelig. Instituttet disponerer imidlertid store arealer i forhold til aktiviteten, og da spesielt laboratorier. Imidlertid er en del av laboratoriene delvis ute av drift grunnet problem med ventilasjonen i avtrekkene. Instituttet er inne i en bølgedal når det gjelder studentrekruttering, og lesesalene er tynt belagt. Instituttet har to Marie-Curie training site 8 og utvekslingsstudenter innen disse er plassert i de gamle lokalene etter IBM, i følge instituttet en lite tilfredsstillende løsning. Instituttet uttrykte bekymring over at det ikke lenger var plass til nytt plantemateriale i magasinet og pekte på universitetets museale og nasjonale ansvar i denne sammenhengen. Også herbarieekspedisjonen hadde lite plass. 8 Quantitative Palaeoecology in Northern and Arctic Areas (QPALEN) og Cultural landscapes of Europe (CULTLAND) Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 13

14 Instituttet påpekte at de hadde en del overlappende aktiviteter i forhold til f.eks Zoologisk institutt og Geologisk institutt og mente det burde være muligheter for å se på fellesløsninger når det gjelder jordprøver, mikroskopi ol. Instituttet bruker en del plass til et instituttbibliotek, og hevdet at for botanikk som fag, er det nødvendig med tilgang til primærlitteratur. Institutt for fiskeri- og marinbiologi disponerer arealer i 3 og 4 etasje i HIB. I tillegg har instituttet en del lokaler til forsøksvirksomhet i underetasjen. Instituttet har opplevd en klar dreining fra eksperimentell til teoretisk aktivitet siden de flyttet inn i HIB og arealkomiteen vurderte det slik at instituttet har noe ledig laboratoriekapasitet. Instituttet har mange hovedfagsstudenter og noen av disse er plassert på en felles lesesal med Molekylærbiologisk institutt, ganske mange var plassert inn i ledige kontorlokaler. Fiskehelsegruppen i 4 etasje har godt med laboratorieplass, men siden de er et ekspanderende fagområde, har de fått problemer på kontorsiden. Instituttet påpekte under befaringen manglende fasiliteter for skylling av bunnprøver (mottaksrom) i kjelleren. Videre er tilgangen til grovlaboratoriet og fryselageret begrenset siden disse ligger innenfor Industrilaboratoriet sine lokaler. Instituttet disponerer en egen feltstasjon på Espegrend. Institutt for mikrobiologi holder til i Jahnebakken 5 og i Grans villa i Jahnebakken 6. I tillegg driver instituttet forsøksvirksomhet i et drivhus i hagen og har egne undervisningslaboratorier. "Oljemikrobiologi -gruppen" (OMB-gruppen) knyttet til Unifob (Avdeling for petroleumsvirksomhet) holder til i Jahnebakken 3 (østfløyen). Instituttet disponerer hele bygningen og er et av de instituttene ved fakultetet som har best plass til sin aktivitet. Det er mer enn nok av både kontorplasser og forskningslaboratorier. Undervisningsrommene har ledig kapasitet gjennom studieåret og instituttet har svært godt med lagringsplass både i kjeller og på loft. Instituttet har imidlertid forvaltet sine arealer godt og har selv stått for gjennomføringen av flere lette ombygginger og rehabiliteringer (med gode og tiltalende resultater). Institutt for molekylærbiologi er lokalisert i bioblokken på HIB, med aktiviteter både i 1., 2., 3., 4. og 5. etasje. Hoveddelen av instituttet er plassert i 5 etasje, mens det i 4. etasje hovedsakelig er lesesaler og i 2. etasje er undervisningslokalene. I 1. og 3. etasje er det mer spredt aktivitet. Instituttet virker svært aktivt og utnytter hver kvadratmeter av arealene. Det sitter både 3 og 4 stipendiater på hvert kontor og ingen av det tekniske personalet har eget kontor. Laboratoriene er relativt store og åpne og forskerne (med sine teknikere, stipendiater og hovedfagsstudenter) disponerer kun noen benkerader hver. Alle større installasjoner og utstyr er felles og er plassert i lokaler som ikke egner seg som kontorer. Når det gjelder kjemikalier, har kjemikalieleverandørene egne frysebokser sentralt plassert på instituttet. Instituttet har et undervisningslokaler i 2 etasje som blir opplyst å være godt belagt gjennom året. Instituttet har stor undervisningsbelastning og har et eget tekniske personal knyttet til undervisningslaboratoriet. Undervisningslokalene er lokaler som opprinnelig er tiltenkt Sarssenteret, og ved en ekspansjons av senteret, må instituttet avgi disse lokalene. Zoologisk institutt har lokaler i 1, 4 og 5 etasje i Realfagbygget. Instituttet har relativt god plass til sine aktiviteter og forskningsaktiviteten er lokalisert i små private laboratorier hvor det i liten grad synes å være noe særlig samarbeid om fellesfunksjoner som vaskerom, kjemikalierrom ol. Generelt sitter stipendiatene to og to på kontorene og det er kun noen få teknikere som har eget kontor. Seniorer må søke hvert år om kontorfasilitet. Instituttet har en del større spesialrom som disseksjonsrom med spesielt kraftig avtrekk og mørkerom, nedkjølt planktonlab, pelagiesimulator i kjelleren ol. I tillegg har instituttet en egen dyrestall i 5 etasje, som står mye ubenyttet fordi den ikke fyller alle forskrifter. Instituttet skiller seg ut fra de Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 14

15 andre i instituttene i Realfagbygget ved at de i sin tid valgte å legge vinduene i korridoren inn mot lyssjakten. Dette gir en annen (og i følge tallmaterialet en litt dårligere) utnyttelse av arealet, men det skaper lyse og fine korridorer. Instituttet har to undervisningslaboratorier, store kurssal (til grunnemnet i biologi) og anatomisalen (stort sett til videregående anatomiog cellebiologikurs). I følge instituttet er anatomisalen godt belagt gjennom året, mens det på store kurssal er ledig kapasitet. 6.3 Geofag Geologisk institutt og Institutt for den faste jords fysikk disponerer sydlige del av 2 og 3 etasje i Realfagbygget samt en del lagerrom, laboratorier, magasin og verksted i kjelleretasjen. I tillegg har Geologisk institutt lokaler til Geos i Bjørn Trumpys hus og en del ekstern lagerplass (Marineholmen og Espegrend). Institutt for den faste jords fysikk har også aktivitet i Allegt. 70 (Geomagnetisme). Hovedinntrykket er at begge instituttene er dynamiske institutter hvor det ikke er overflod av plass. Geologisk institutt virket noe mer presset på arealer enn Institutt for den faste jords fysikk, noe som også tallmaterialet bekrefter. Det er ingen store arealer å vinne ved å effektivisere arealbruken ved noen av disse to instituttene. Geologisk institutt har mange professorkontorer, men har en konkret plan for disponering av disse. Både laboranter og ingeniører har egne kontorer, mens det er det ingen stipendiater som har. Seniorer må ut av sine gamle kontorene og får mindre lokaliteter. Instituttene disponerer to undervisningslaboratorier som hevdes å være fylt opp med undervisning gjennom hele året. Generelt har instituttene få rene undervisningsrom og bruker de samme rommene både til forskning og undervisningsaktivitet (mulitfunksjonell bruk). De to instituttene danner sammen et nytt geovitenskapelig institutt fra og har allerede i dag en del felles aktiviteter. Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. Geofysisk institutt disponerer Allegt. 70. Instituttet disponerer dette bygget sammen med Værvarslinga på Vestlandet, som etter gammelt av har en viss hevd på bygget. Geofysisk institutt er et av de instituttene ved fakultetet med relativt god plass til sine aktiviteter. Det er flere ledige kontorer og mye gode arealer kan omdisponeres for å få en bedre utnyttelse. Instituttet er imidlertid klar over disse forholdene og har sammen med Bjerknessenteret kommet frem til en felles plan for samlokalisering. Bjerknessenteret disponerer i dag om lag 637 m 2 i Bjørn Trumpys hus i tillegg til et par kontorer (oesanografene) som har kontor i Allegaten 70 og Jahnebakken 3 (90 m 2 i Geofysen og Østfløyen). Etter at senteret nå har fått status som Senter for fremragende forskning, vil senteret etter hvert trenge betydelig mer arealer, både til kontor- og laboratorievirksomhet. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 15

16 Type fag Sted Kontorarealer (m²) Totalarealer (m²) pr årsverk (netto) pr årsverk Forskningslaboratorier (m²) pr vit. årsverk Undervisningsrom (m²) pr student Tabell 3. Ulike arealtyper ved UiB pr ansatt årsverk og pr student (nettoarealer) 9. Studentarbeidspl. (m²) pr student Våte fag Zoologisk institutt 136,7 24,7 67,5 0,5 2,1 Botanisk institutt 131,3 28,8 42,9 2,8 2,3 Mikrobiologisk inst. 125,1 19,2 41,5 11,4 1,1 Kjemisk institutt 123,4 25,0 39,0 7,4 0,8 Geologisk institutt 78,4 18,6 22,9 1,9 1,7 Molekylærbiologisk institutt 62,4 11,2 36,2 1,2 1,6 Inst. fiskeri- og marinb. 50,8 13,2 19,9 1,5 0,9 Gj.snitt våte fag 101,1 20,1 38,6 3,8 1,5 Tørre fag Geofysisk institutt 84,3 25,7 12,1 1,3 4,7 Fysisk institutt 78,2 21,0 18,1 2,0 2,3 Inst. for informatikk 58,7 23,6 5,9 0,1 1,2 Inst. faste jords fysikk 56,0 26,8 8,4 2,8 3,9 Matematisk institutt 85,0 27,4-2,1 0,4 Gj.snitt tørre fag 72,4 24,9 8,9 1,7 2,5 Andre Senter miljø og ressursstudier 29,9 20,9 - - Senter arboret- og hagedrift 33,9 3,8 MN - fordelingssted 1305,9 32,6 4,0 Det mat.-nat.fak.sekr. * 351,0 164,2 Gj.snitt totalt 120,9 21,6 24,4 1,8 Kilde: Lydia (arealdatabase), SLP 4 (Personalsystem for UiB og Unifob) og FS (Felles studentsystem). 2 9 I tallene for fakultetssekretariatet er det inkludert 128 m 2 i Jonas Reinsgt. (Informasjonssenteret). Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 16

17 7) Fellesfunksjoner en gjennomgang 7.1 Realfagbygget Bygget, som stod ferdig for 25 år siden, er på grunn av sin arkitektur ett av de mer utskjelte i Bergen i nyere tid. Bygget representerer imidlertid fortsatt fakultetets viktigste arealreserve på godt og vondt. Realfagbygget er nesten et komplett våtbygg og har derfor sannsynligvis fremdeles et stor potensiale. I hvilken grad tørre funksjoner kan vike plassen for våte, med store krav til ventilasjon og annen infrastruktur i bygningen, er en sak som må avklares separat. Videre kan store, luftige felles-/trafikkarealer til en viss grad betraktes som en arealreserve som kan bygges om til f.eks kollokvierom dersom økonomien og den byggetekniske avklaringen tilsier det. Byggets dårlige sider ligger dels i organisatoriske forutsetninger for arealbruken: i utgangspunktet organisert etter en foreldet autoritetsstruktur (professoren som embetsmann med eget personlig laboratorium, personlig vitenskapelig assistent, kontordame og laboratoriepersonell), en tid som nok var forbi alt da bygget ble tatt i bruk i Også arkitektoniske forhold, bl.a med lite tilgang til dagslys, manglende vedlikehold og endrede studievaner hos studentene, må ta sin del av skylden for at Realfagbygget i dag ikke fremstår som et dynamisk forsknings- og undervisningsbygg. 7.2 Informasjonsbehov og manglende sikkerhet I dag er det vanskelig for både studenter og tilsatte å få generell informasjon når de kommer inn hovedinngangen i Realfagbygget. Det er ingen som kan besvare enkle spørsmål, ta imot øvingsoppgaver, som kan henvise studenter eller besøkende videre osv. Det er også et problem med den manglende sikkerheten i byggene ved fakultetet. Nygårdsparken har et belastet miljø, og altfor ofte opplever studenter og tilsatte ubehagelige episoder i tilknytning til personer fra dette miljøet. 7.3 Forskningslaboratorier Det er arealkomiteens inntrykk at jevnt over er både undervisnings- og forskningslaboratorier generelt for lite i bruk. Dette kan skyldes at den laboratorierettede forskningsaktiviteten enten er for lav eller for dårlig organisert. En annen grunn til dårlig arealbruk kan skyldes at laboratoriene er knyttet til institutter (instituttareal) og faktisk også til forskergrupper og enkeltforskere og slik vanskelig kan disponeres på tvers av faggrensene uten å virvle opp interessekonflikter. En forskningsgruppe ved et institutt kan ha mangel på arealer, mens en annen forskningsgruppe har overskudd uten at dette blir stilt til disposisjon for de som trenger mer plass. Instituttgrensene kan også fungere som stengsler for optimal ressursbruk. Arealkomiteens observasjoner bekrefter også inntrykket at jo større aktivitet, desto større arealknapphet grunnet press på de eksisterende arealene. På den andre side er det utvilsomt slik at en del av de laboratoriene som er lite brukt, også er gammeldagse og i liten grad er tilpasset moderne laboratoriearbeid og kan også ha mangler på å være i forskriftsmessig stand. Samlet sett går tradisjonelt vått laboratoriearbeid stadig mer i retning av datasimulerende og således mindre plasskrevende operasjoner og behovet for våte laboratorier er derfor relativt minkende i forhold til tørre. Umoderne våte laboratorier kan lettere ombygges til moderne, tørr bruk enn omvendt, men en slik omdisponering fra våt til tørr arealbruk har nok i liten grad funnet sted ved fakultetet med den konsekvens at innenfor en del fagområder blir de våte laboratoriene for lite benyttet. Geografisk atskillelse av Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17

18 nærliggende fagaktiviteter kan også være en hindring for en optimal arealutnyttelse. Arealkomiteen har også diskutert om ikke forvaltningen av laboratoriearealene bør sentraliseres. Tildelingen av laboratorieareal skjer da etter søknad fra den enkelte forsker/forskergruppe som dokumenterer sine behov ut fra forskningsprosjekter og finansiering. Det utarbeides et sett av overordnete kriterier for tildeling av laboratorieareal og for varigheten av slik tildeling som samtidig sikrer trygghet i tidsperspektivet i tilgangen til laboratorier. Arealkomiteen har imidlertid ikke kommet frem til noen endelig konklusjon når det gjelder en slik organisering, men mener at dette må drøftes og avklares når fakultetet skal vedta en strategisk arealplan. Problemstillingen drøftes i et eget vedlagt notat (se appendiks). 7.4 Undervisningslaboratorier og andre undervisningsrom Flere institutter har integrerte undervisningsrom og auditorier i sine arealer. Arealkomiteens inntrykk er at mange av undervisningslaboratoriene kun blir benyttet noen uker i løpet av året. Videre kan det synes som om det enkelte steder er noe fastlåst hva de enkelte undervisningslaboratoriene kan brukes til og, men med noen unntak, syntes det ikke å være noe utpreget samarbeid mellom instituttene. De fleste instituttene påpeker mangelen på fleksible seminar- og grupperom, og da spesielt de med en kapasitet på studenter. Dette er et problem som vil øke etter hvert som kvalitetsreformen innføres ved fakultet. 7.5 Lesesaler/PC-rom Arealkomiteen er overrasket over hvor få hovedfagsstudenter som var å se på lesesalene. Ved flere av instituttene er det store arealer som står tomme store deler av dagen. Verken forskjøvet døgnrytme, deltidsarbeid eller felt- og laboratoriearbeid kan forklare de mange tomme plassene. Ved enkelte institutter er det store saler hvor arealkomiteen ikke kunne se en eneste student. Alle instituttene påpekte viktigheten av at studentene er integrert i instituttene og med innføring av den nye kvalitetsreformen vil dette også være et krav. Det er imidlertid noe forskjell fagene imellom hvor stort behov en student har for å benytte lesesalsplassen. I begynnelsen av hovedfagsstudiet, og i de mer laboratorierettede fagene, tilbringer studentene mindre plass på lesesalene enn i mer teoretisk rettede fag. Det er også en kjensgjerning at mer av studietiden nå tilbringes foran datamaskinen, og at PC-rommene derfor overtar mye av den funksjonen som lesesalene tidligere har hatt. Dette er en tendens som også er beskrevet internasjonalt [2]. 7.6 Felles kjemikalielager og bestillingssentral I dag har sentrallageret for oppbevaring og bestilling av kjemikalier på Kjemisk institutt en del brukere fra de andre instituttene i Realfagbygget samt noen fra Fysisk institutt og Skolelaboratoriet. På HIB finnes det ikke noe eget sentrallager for kjemikalier, men Molekylærbiologisk institutt har en egen avtale med leverandørene. Ved de andre instituttene virker både bestilling og lagring av kjemikalier mer tilfeldig og administreres av de ulike fagmiljøene. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 18

19 7.7 Verksteder Behovet for mekanisk verkstedsarbeid på fakultetet har endret seg i løpet av de siste årene, og flere av instituttene som tidligere var avhengig av eget verksted og verkstedspersonale har enten avviklet eller sterkt redusert aktiviteten. Problematikken rundt den mekaniske verkstedsfunksjonen på fakultetet ble sist diskutert i styret i 1996, og det ble da fattet vedtak om at det mekaniske verkstedet ved Fysisk institutt skulle være et hovedverksted for fakultetet. Det ble også vedtatt at verkstedsoppgavene som utføres ved Geofysisk institutt i Allegt. 70 overføres til Marineholmen. I Realfagbygget ble det foreslått at verkstedet ved Zoologisk institutt legges ned og verkstedsfunksjonen samles i eksisterende lokaler ved Geologisk institutt og Kjemisk institutt. Av forskjellige årsaker ble ikke alle disse forslagene fulgt opp, men det ble presisert at ved en eventuell endring i personellsituasjonen skulle det foretaes nye vurderinger. Verkstedet på Fysisk institutt har fungert tilfredsstillende som hovedverksted for fakultetet og har foruten egne mekaniske arbeidsoppgaver utført tildels avansert mekanisk arbeid for flere andre institutter. Verkstedet har i den siste tiden blitt oppgradert med programstyrt dreiemaskin og luftanlegg slik at lettere sveising nå kan utføres etter forskriftene. Mekanikeren på Marineholmen er gått av med pensjon og det har i de siste årene ikke vært utført mekanisk arbeid på verkstedet der. I Allegt. 70 er det gode verkstedlokaler i kjeller med dagslys for Geofysisk institutt og Institutt for den faste jords fysikk. De to personene som er engasjert her, nærmer seg imidlertid pensjonsalder og aktiviteten er også begrenset på grunn av redusert arbeidstid (AFP). I Realfagbygget er aktiviteten ved Kjemisk institutt også blitt redusert de siste årene. Den ene personen som er engasjert, har imidlertid store arealer til disposisjon. Foruten det mekanisk verkstedet er det også arealer for snekkerverksted og glassblåserfasiliteter i tilstøtende lokaler. Geologisk institutt har mekanisk verksted i kjelleren, og den ene personen har det ganske travelt med oppgaver i forbindelse med vedlikehold og arbeid med utstyr for prøvetaking både for land og sjø. Zoologisk institutt fikk etter sterkt påtrykk fra instituttet beholde sine verkstedslokaler i 4. etasje hvor en person arbeider. 7.8 Kontorer Ved mange institutter henger fortsatt prinsippet igjen om at størrelsen på kontoret reflekterer status ved instituttet. Videre har mange institutter fortsatt store professorkontorer disponible nettopp for en professor 10. Ved enkelte institutter disponerer det tekniske personalet forholdsmessig store kontorarealer og de fleste institutter lar ledige kontorer stå til disposisjon for enslige stipendiater og hovedfagsstudenter. Arealkomiteen merket seg igjen at institutter som er presset rent arealmessig, gjennomfører en tøffere kontorpolitikk enn institutter med mindre press på arealene. 7.9 Lager Flere av instituttene på fakultetet har plasskrevende utstyr som trenger store lagerarealer. Noen av de "marine" instituttene som Geofysisk institutt, Geologisk institutt, IFJ og IFM trenger stor lagerplass til oseanografiske bøyer og rigger, prøvetagere, borerigger, seismisk 10 Det er tilsatte professorer som disponerer professorkontorene, ikke de som har fått professorkompetanse gjennom opprykksordningen. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 19

20 utstyr, nøter etc. Noe av dette utstyret har hittil vært oppbevart i leid brakke på Marineholmen. Brakken er nå planlagt revet for å gi plass til kommende nybygg, og dette vil skape store lagerproblemer for flere av instituttene. IFM har i tillegg noe plass til lager på Espegrend, men også der er arealet begrenset etter at hovedbygningen ble solgt. IFJ har egen rubbhall for oppbevaring av plasskrevende utstyr som seismiske vibratorbiler og seismiske kabler, kompressorer og streamertrommel. Instituttet betaler et ganske betydelig beløp for strøm og plass til hallen som i dag står i Hilleren. Verkstedsfunksjonen på Marineholmen er på det nærmeste nedlagt. Rederisamarbeidet med Havforskningsinstituttet vil muligens kunne gi de berørte instituttene noe lagerplass i arealene på Nykirkekaien, men dette må bli en sak mellom UiB og HI. Det som er helt klart er imidlertid de tildels store problemene som vil oppstå når lagerbrakken på Marineholmen blir revet. 8) Arealløsninger en diskusjon Samlet sett er det arealkomiteens bestemte inntrykk at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har tilstrekkelig med arealer for (våt) laboratorievirksomhet. På den annen side kan det, i noen tilfelle på grunn av bygningsmessige forhold og plassering, være vanskelig å få til alle ønskede samlokaliseringer uten at fakultetet får tilgang til nye våtarealer. 8.1 Biofag En komite (Biofagkomiteen) bestående av alle instituttstyrerne ved de fem biologiske instituttene har levert en innstilling som foreslår å slå sammen fire av de biologiske instituttene til ett stort biologisk institutt [3], mens Molekylærbiologisk institutt skal bestå som et eget institutt. Biofagkomiteen har satt som en forutsetning for sin anbefaling at det store instituttet blir samlokalisert og arealkomiteeen er i sitt mandat blitt bedt om å utrede mulighetene for en slik samlokliasering. Arealkomiteen har vurdert tre ulike arealmessige organiseringer av biologifaget: 1) Samlokalisering av all biologisk aktivitet på HIB Biofagkomiteeen foreslår et nytt biologisk institutt basert på sterke forskergrupper innen hele den biologiske bredden, men samtidig skal instituttet ta mål av seg til å være det sterkeste akademiske fagmiljøet i Norge innen marin biologi. I et slikt perspektiv blir Marineholmen og HIB en riktig strategisk plassering som kan bidra til en god profilering av det blå biologiske instituttet. Biologi er et fag i svært hurtig utvikling sammenlignet med en del andre realfag. Det er innenfor biologien at man regner med å finne et av de største grunnlagene for næringsutvikling i fremtiden og biologisk forskning er avgjørende for fremtidig verdiskapning i Norge når olje- og gassindustriens ressurser etterhvert avtar. HIB har i dag et voksende innovasjonsmiljø innen biologi. En fysisk nærhet mellom det nye biologiske instituttet og en voksende næring kan derfor være positivt for den faglige utviklingen i grenselandet mellom forskning og næringsutvikling. En plassering av biologifaget i HIB kan også bidra til at eksisterende samarbeidsavtaler om eksperimentelle fasiliteter med I-lab utvides. HIB er snart nedbetalt, noe som gjør at universitetet ikke vil ha særlig større leiekostnader her enn i andre bygninger ved universitetet. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 20

21 Gjennom en subjektiv vurdering etter befaringsrunden og sammenligning av det fremkomne tallmaterialet, har arealkomiteen kommet frem til at det er rom for en effektivisering av det arealbehovet biologene disponerer ved fakultetet i dag (jmf tabell 4). Samlet sett disponerer biologifagene (inkludert molekylærbiologene) i dag mellom og m 2. Bioblokken på HIB er om lag m 2 [5]. Dette betyr at en samlokalisering av biologifaget på HIB må innebære en komprimering av dagens arealbruk, deler av den virksomheten som er i bygget i dag 11 må flyttes og en del eksisterende lesesal- (i 4 etasje) og kontorarealer (i 3 etasje) i bioblokken må omdisponeres til laboratorieformål og ledige arealer i datablokken må så benyttes til de tørre biologiaktivitetene. Universitetet må videre utvide avtalen med I-lab, for å få en optimal utnyttelse av forsøksfasilitetene i bygget. Arealkomiteen er innforstått med at HIB og universitetet planlegger et nytt byggetrinn på Marineholmen og vil anbefale at denne planleggingen innebærer løsninger som letter en samlokalisering av biologifaget på HIB. Universitetet disponerer også tomten på Marineholmen hvor verkstedet står i dag, en arealressurs som kan vurderes med i denne sammenhengen. Undervisningslaboratoriet til Institutt for mikrobiologi Jahnebakken 3 kan også legges inn som en del av de samlede arealene til det biologiske fagmiljøet. Ulempen ved å samlokalisere biologifaget på HIB kan være kostnadene ved å bygge nye våtarealer på HIB. Det kan også bli vanskelig å flytte eksisterende aktivitet ut av bioblokken. Videre kan flytting av all biologisk aktivitet til HIB medføre at ikke alle våtarealene i Realfagbygget utnyttes optimalt. 2) Samlokalisering av all biologisk aktivitet i Realfagbygget Realfagbygget er et tilnærmet komplett våtbygg og er derfor en annen mulighet for samlokalisering av biologifaget. En samlokalisering i Realfagbygget må innebære at det etableres en adekvat sjøvannsforsyning til bygget, at dyrestallen bygges opp til å kunne håndtere akvatiske og marine dyr. Videre at bygget rustes opp til å kunne fungere som et moderne laboratoriebygg og deler av eksisterende aktiviteter i bygget må vike til fordel for en samlokaliseringen av biologi. Fordelen med en samlokalisering i Realfagbygget er at siden biologi er et utpreget laboratoriefag, vil det medføre en full utnyttelse av bygget som våtbygg. Arealkomiteen ser ikke på en samling av biologifaget i Realfagbygget som en god løsning. Å flytte biologiske aktiviteter fra HIB, etterlater store verdifulle våte arealer i HiB og en framtidig arealdisponering for marine fag på Marineholmen kan bli vanskelig for ettertiden. Denne løsningen forutsetter også den tyngste ombyggingen av Realfagbygget, noe som medfører store problemer med midlertidige plasseringer for de virksomhetene som må ut i en mellomperiode. Videre kan det bli et problem med plassering av fagmiljøer som må vike til fordel for biofagene (geofagene eller Kjemisk institutt). 3) Delt løsning Et tredje alternativ er å plassere all marin og molekylærbiologisk aktivitet på HIB og all terrestrisk aktivitet i Realfagbygget. Dette forslaget er sannsynligvis det rimeligste alternativet og medfører minst grad av omorganisering. Løsningen innebærer at den marine delen av Zoologisk institutt og Institutt for mikrobiologi sin virksomhet skilles ut og legges til HIB. Arealkomiteen har ikke eksakt oversikt over hvor mye arealer den marine aktiviteten samlet sett trenger, men er av den oppfatning at det burde la seg gjøre å samlokalisere denne på HIB (jmf. diskusjon under punkt 1 ovenfor). Den ikke-marine delen av Institutt for mikrobiologi 11 Intervet Norbio AS, Seksjon for anvendt miljøforsking (SAM), Senter for virulogisk forskning og andre mer spredte og isolerte aktiviteter innenfor Det medisinske fakultet. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 21

22 plasseres i Realfagbygget, nærmere bestemt i 4 og 5 etasje sammen med resten av nåværende Zoologisk institutt. Dette instituttet har allerede i dag rikelig med arealer til sin virksomhet og dersom de som driver med marin forskning flytter ned til HIB, vil det bli frigjort ytterligere plass. Aktiviteten til "Oljemikrobiologi -gruppen" i Unifob, kan med en delt løsning både få nærhet til sin avdeling og til et nærliggende fagmiljø i Realfagbygget dersom også denne flyttes til Realfagbygget. En delt løsning bryter med prinsippet om samlokalisering og innebærer en deling av Institutt for mikrobiologi. Dette er noe som arealkomiteen har fått forståelse for er lite ønskelig og vil heller ikke følge anbefalingene fra biofagkomiteen. Forslaget kan derfor møtes med mye motstand i fagmiljøene. En delt løsning behøver imidlertid ikke å være i motstrid med en samlet løsning på lengre sikt. I en overgangsfase vil det uansett måtte eksistere en delt løsning, da ikke alle biofagene kan samles samtidig. 8.2 Molekylærbiologisk institutt Molekylærbiologien er et fag i hurtig vekst og utvikling. I følge biofagkomiteen er det viktig at fakultetet beholder et eget molekylærbiologisk institutt som kan påta seg oppgaven å følge med i den internasjonale utviklingen av faget og anbefaler derfor at Molekylærbiologisk institutt beholdes som et eget institutt. Faget er i ekspansjon, og det må settes av mer arealer til instituttet og arealkomiteen ser det som naturlig at instituttet fortsetter å være lokalisert i HIB. Instituttet kan miste undervisningsanlegget dersom Sarssenteret utvider. I følge molekylærbiologene, er deres undervisningsanlegg i bruk størstedelen av semesteret, noe som vanskeliggjør et samarbeid med andre bio- eller kjemifag. Enten må det finnes plass til et eget undervisningsanlegg i HIB, eller så må undervisningslokalene i Østfløyen i Jahnebakken 3 vurderes (forutsetter at Institutt for mikrobiologi skal flyttes) til dette formålet. Komiteeen anbefaler imidlertid at man vurderer denne problemstillingen i sammenheng med at fakultetet samlet går gjennom alle undervisningslokalene. 8.3 Museumsvirksomheten Både ved Botanisk institutt, Zoologisk institutt og Geologisk institutt er det en betydelig museumsaktivitet i tilknytning til instituttenes virksomhet. Biofagkomiteen som vurderte organiseringen av biologifaget anbefaler at museumsvirksomheten samlokaliseres med det øvrige biologimiljøet. Arealkomiteen kan imidlertid ikke se at det vil være mulig å flytte magasinene og herbarieekspedisjonen til HIB og foreslår derfor at både de botaniske og geologiske samlingene forblir i Realfagbygget. Det må settes av plass til utvidelse av samlingene og instituttmiljøene bør vurdere å samlokalisere den totale museumsvirksomheten i bygget. Det bør også vurderes om museet skal styrke sin utadrettede virksomhet rettet mot studenter og besøkende i Realfagbygget. 8.4 Elektronmikroskopisk felleslaboratorium Elektronmikroskopisk felleslaboratorium disponerer mellom 500 og 600 m 2 i 1 etasje i Realfagbygget. Felleslaboratoriet benyttes både av biologer, geologer og odontologer. Arealkomiteen ser ingen stor gevinst ved å flytte denne aktiviteten ut av bygget, men ved en omstrukturering av aktivitetene i Realfagbygget bør det vurderes om ikke felleslaboratoriet kan klare seg med noe mindre arealer og om ikke de tekniske rommene kan flyttes bort fra gode (kontor)arealene med vindu mot Allégaten. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 22

23 8.5 Matematikk og informatikkfag Informatikk er et fag i hurtig vekst og utvikling. Informatikk har allerede plassproblemer i dag og vil ha et stort behov for ekspansjon i årene som kommer. Arealkomiteen vil foreslå at på kort sikt får instituttet disponere delse av de ledige lokalene etter IT-avdelingen i 5 etasje i datablokken (etter behov). Instituttet frigjør hovedfagslesesalen i 2. etasje til IKTprofesjonsstudiet og vil også ha behov for kurslokalene til IT-avdelingen og lokalene etter SMR. Videre bør lokalene etter IT-avdelingen og Senter for epidemiologi settes av til kontorer og undervisning innen informatikk. Instituttet ønsker også å flytte laveregradsanlegget fra Auditoriefløyen. Dette innebærer at både de ledige lokalene etter IT-avdelingen og flere etasjer i datablokken må komme i vurdering. Institutt for informatikk har i fellesskap med Avdeling for beregningsvitenskap utredet forventet arealbehov for informatikkfaget ved UiB og Unifob [4]. Unifob, i samarbeid med Institutt for informatikk og Molekylærbiologisk institutt, er i ferd med å opprette en enhet innenfor anvendt bioinformatikk. Dette senteret skal være en del av Avdeling for beregningsvitenskap i Unifob og arealkomiteen foreslår, i tråd med forslagene fra instituttet og Unifob, at det innredes kontorer og fellesrom for disse aktivitetene i midtfløyen i HIB, 2. og 3. etasje. En slik lokalisering forutsetter flytting av EUdokumentasjonssenter til dertil egnede lokaler utenfor HIB. Både ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk, er det ønske om et tettere samarbeid og gjerne i form av samlokalisering. Spesielt anvendt matematikk har mye faglig fellesskap med informatikk. Arealkomiteen mener det er muligheter for å kunne vurdere en samlokalisering av Informatikk og Matematikk i datablokken på HIB. Arealkomiteen vil påpeke at dette sannsynligvis vil komme i konflikt med en mulig samlokalisering av biofagene på HIB. Også en flytting av laveregradsanlegget kan komme i konflikt med arealbehovet til biologene. En annen løsning for samlokalisering av de to instituttene, er i Allegt. 70 (Geofysisk institutt) og Jahnebakken 3 og 5 (etter Institutt for mikrobiologi). Dette er en løsning som ikke vil kreve noen omfattende ombygging til moderne våtlaboratorier av den eksisterende bygningsmassen. Videre vil dette gi en god utnyttelse av den totale bygningsmassen, spesielt dersom både laveregradsanlegg, profesjonsstudier og lesesaler til hovedfagsstudenter plasseres her. En lokalisering her innebærer også at laveregradsstudentene beholder nærheten til Realfagbygget og de aktivitetene som vil ligge der. Matematikk har i dag en tilfredsstillende plassering som selvstendig institutt. Men med sikte på faglig samarbeid og eventuelt samling med informatikk er det ønskelig med samlokalisering på sikt. Matematisk institutt bør ikke flytte før dette er en mulighet. Aktiviteten i Kroepelins hus bør avvikles uansett organisering, da det er plass til statistikkgruppen sammen med resten av matematikerne i Johs. Brunsgt Geofag Ved årsskiftet skal Geologisk institutt og Institutt for den faste jords fysikk danne et nytt geofaglig institutt. Instituttene er i dag inne i en prosess hvor forskningsplaner og forskningsprioriteringer for det nye instituttet diskuteres og dette vil følgelig danne en ramme for hvordan instituttet organiserer seg rent fysisk. Samlet sett har geofagene rundt 8500 m 2 i Realfagbygget og disponerer i hovedsak 2 og 3 etasje i den sørlige delen av Realfagbygget. Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har i dag et nært faglig samarbeid. Bjerknessenteret har nylig fått status som Senter for fremragende forskning og vil ha et stort ekspansjonsbehov i årene som kommer, mens det ikke er ventet noen veskt av betydning innenfor geofysikk. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 23

24 Både Geofysisk institutt og Bjerknessenteret ønsker en tettere fysisk lokalisering for å fremme det faglige samararbeidet. Dersom biofagene flytter til HIB, bør geofagene få anledning til å samle all aktivitet i sørenden av Realfagbygget Videre har arealkomiteen kommet frem til at det også er tilstrekkelig lokaler både til Geofysisk institutt og Bjerknessenteret i Realfagbygget når biologene flytter ut. Dette vil medføre en god utnyttelse av lokalene i Realfagbygget og alle geofagene ved fakultetet blir samlokalisert. Videre frigjøres arealer i Allegt. 70 og Jahnebakken, som kan benyttes til samlokalisering av Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Dersom biofagene skal samlokaliseres i Realfagbygget, er det mulig at fakultetet må finne andre lokaler til et (samlokalisert) geofaglig institutt. Etter at Bjerknesenteret er flyttet ut, burde det være muligheter for å se på en totalløsning for et samlokalisert geoinstitutt i Bjørn Trumpys hus. Dette innebærer å bygge en ny fløy på dette huset og arealkomiteen er kjent med at det allerede finnes tegninger for et påbygg her. Arealkomiteen har imidlertid ikke sett på disse tegningene og har derfor heller ikke foretatt en totalvurdering om dette rent teknisk lar seg gjennomføre. Det kan også være en mulighet å samlokalisere Geofysisk institutt og Bjerknessenteret i Allegt. 70 (Geofysisk institutt) og Jahnebakken 5 (etter Institutt for mikrobiologi). Allegt. 70 er en bygning med lange tradisjoner når det gjelder klimaforskning og kan skape en god historisk ramme rundt disse aktivitetene. Bjerknessenteret trenger imidlertid en del avanserte laboratorier samt at de har behov for sjøvannsforsyning, noe som kan medføre relativt kostbare ombygginger. Det kan også medføre at det blir vanskelig å fylle tomrommet etter biologene i Realfagbygget med relevant faglig aktivitet. 8.7 Kjemiske fag Kjemisk institutt er et av de instituttene ved fakultetet med god plass, og kan med fordel effektivisere arealbruken. Det bør tas initiativ til å omorganisere laboratorievirksomheten ved instituttet ved å omdisponere mange av de små personlige laboratoriene til kontorer og lage større og mer åpne felles laboratoriearealer. Instituttet kan også med fordel effektivisere kontorbruken ved å la hovedfagssstudenter samles i lesesaler og ved at stipendiater i mye større grad deler kontor. Når det gjelder mer effektiv utnyttelse av undervisningslaboratorier, se punkt 7.4. Unifob er i ferd med å bygge opp en ny Avdeling for Petroleumsvitenskap og i tillegg har fakultetet fått innvilget et senter for fremragende forskning, Center for Integrated Petroleum Research (CIPR), i nær tilknytning til denne avdelingen. CIPR vil etter hvert vokse til et stort senter som etter hvert vil sysselsette mer enn 80 personer. Arealkomiteen er av den oppfatning at det bør være i Kjemisk institutt sin egen interesse å finne rom til denne aktiviteten innenfor instituttets lokaler. Ved å komprimere aktiviteten på Kjemisk institutt, ta i bruk lokalene etter Zoologisk institutt i 1 etasje og bygge om verkstedslokalene i underetasjen, kan dette være en godt skritt i retning av å få revitalisert Realfagbygget som et aktivt forsøksbygg. Denne løsningen vil imidlertid kreve en del ombygginger. Kjemisk institutt arbeider for tiden med å få opprettet et nytt profesjonsstudium i Farmakologi. Arealkomiteen mener at det også er rom for dette studiet innenfor Kjemisk institutt sine eksisterende lokaler. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 24

25 8.8 Fysikk Fysisk institutt er et institutt som har tilstrekkelig med plass til sine aktiviteter. Instituttet kan med fordel gå kritisk gjennom bruken av alle sine forskningslaboratorier og interne verksteder. Videre har instituttet et dårlig utnyttet biblioteksareal, som arealkomiteen mener bør omdisponeres, gjerne til undervisningsformål i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen. Arealkomiteen har ikke sett det som sin oppgave å vurdere manglende vedlikehold i fakultetets arealer, men vil likevel påpeke at Bjørn Trumpys hus trenger sårt til overflatebehandling og lyssettingen bør bedres. Med relativt små midler, kan bygget fremstå mye mer tiltalende, noe som er viktig både for de som har sitt daglige virke i bygget og for dem som er på besøk. 8.9 Auditoriefløyen Bygget egner seg best til ulike undervisningsformål, men er mindre egnet til større undervisningsanlegg med datamaskiner og bør derfor omdisponeres til andre undervisningsformål. Bygget trenger også en del overflatebehandling samt generelt vedlikehold og utskiftning av inventar Bibliotek Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbiblioteket trenger mer plass. Dersom Matematisk institutt samlokaliseres med Institutt for informatikk, blir det ledige lokaler til utvidelse av biblioteket opp i 4 etasje i Johs. Brunsgt. 12. Det kan også være aktuelt med utvidelse nedover i etasjene når bowlinghallen en gang blir ledig. Det bør videre vurderes om biblioteket skal få anledning til å samle all litteratur som i dag er plassert rundt om på instituttene. Det kan være både litteratur av nyere dato og mer historiske samlinger som er gjemt bort på tilfeldige lagerrom. I forbindelse med utvidelsen av fakultetsbiblioteket, bør det vurderes å opprette såkalte læringssenter, hvor biblioteket er i sterkere integrasjon med lesesaler, PC-rom og rekreasjonslokaler Fakultetssekretariatet og administrasjon av Unifob - avdelinger Fakultetssekretariatet ligger i dag noe fjernt fra resten av aktiviteten på fakultetet. Arealkomiteen er av den oppfatning at fakultetet bør se fakultetssekretariatet i sammenheng med en fellesavdeling i Realfagbygget. På denne måten kan fakultetet rendyrke et førsteledd og samtidig komme nærmere studentene og fagmiljøene. Et annet alternativ til plassering av fakultetssekretariatet er i Johs. Brunsgt. 12, i lokalene etter Matematisk institutt. Unifob har desentralisert sin organisasjon, og oppretter nye tematiske avdelinger med en stor grad av selvstyre. Arealkomiteen er kjent med at det arbeides med å finne løsninger for en god administrasjonen av disse avdelingene. Arealkomiteen vil i den sammenhengen påpeke at det kan være gunstig å se på hensiktsmessige samlokaliseringer med fakultetssekretariatet (helst i Realfagbygget). Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 25

26 8.12 Realfagbygget som realfagstorg Kantinen i Realfagbygget disponerer gode og luftige loklaer, men de er noe åpne og upersonlige. Lokalene bør derfor kunne deles opp i mer intime grupper med varierende "tema" og Kantinen bør kunne bli hjertet i bygget, gjerne døgnet rundt. Studensamskipnaden stiller seg positiv til å utrede døgnåpne løsninger, enten det blir automatisert tilbud eller bemannet. Med trådløst nett kunne studentene både arbeide, spise og sosialisere samtidig, noe som er under prøving på NTNU (Dragvoll). Gjennomføringen av kvalitetsreformen innebærer videre innføring av flere og mer fleksible undervisningsrom, og dette må planlegges inn i deler av Realfagbygget, både i og utenfor instituttenes lokaler Gjennomgangslokaler Dersom Bjerknessenteretet skal samlokaliseres med Geofysisk institutt, vil lokalene som senteret disponerer i dag i Bjørn Trumpys hus, etter hvert stå tomme. Arealkomiteen mener fakultetet og universitetet til enhver tid vil ha behov for kortsiktige gjennomgangslokaler. Når Bjerknessenteret evt flytter, kan de ledige lokalene benyttes til å huse fagmiljøer som i kortere perioder av ulike årsaker må flytte. Lokalene kan også leies ut på korttidsleie til mindre foretak, helst i tilknytning til fagmiljøene eller være en arealreserve som kan romme prosjektvirksomhet av kortere eller lengre varighet. Allégt. 36 kan også benyttes som slike gjennomgangslokaler IT-løsninger Universitetet arbeider med en ny IT-strategi og arealkomiteen vil i den sammenhengen påpeke muligheten for å etablere ett felles server-rom i hvert av byggene som rommer flere institutter. Dette vil gi stordriftsfordeler både når det gjelder IT-drift og kostnader i forbindelse med ombygging (kjøling). I forhold til dagens praksis ved mange av våre institutter der servere er plassert i bøttekott og lignende, mener arealkomiteen at forslaget vil bedre IT-sikkerheten på fakultetet. 9) Konklusjoner og anbefalinger: 9.1 Konklusjon Bakgrunnen for denne arealgjennomgangen var at fakultetet står overfor mange nye faglige og undervisningsmessige utfordringer som vil få arealmessige konsekvenser. En del av bakgrunnen har nok også vært en rådende oppfatning av at Mat-nat-fakultetet har god plass. Arealkomiteen kan bekrefte at fakultetet ikke har en optimal utnyttelse av sine arealer, men ønsker også å påpeke at, med et par unntak, er det ikke mange steder en generell komprimering av institutter eller fagmiljøer vil kunne gi store arealmessige gevinster. Til det er arealoverskuddet for spredd utover fakultetet. De noe overfladiske sammenligningene med NTNU indikerer også at fakultetet ikke peker seg ut i spesielt negativ retning når det gjelder arealutnyttelse. Arealkomiteen påstår at de aller fleste av fakultets institutter håndterer arealforvaltningen på en forsvarlig måte og mange er svært så kreative når det gjelder å finne gode løsninger for instituttets faglig og undervisningsmessige aktivitet. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 26

27 Det er 25 år siden Realfagbygget sto ferdig. Dette betyr at det er minst 30 år siden det er foretatt noen helhetlig gjennomgang av arealene ved fakultetet. Som nevnt tidligere, står fakultetet overfor mange faglige, undervisningsmessige og organisatoriske utfordringer i de kommende årene, og det er viktig at fakultetet får reetablert en overordnet arealstrategi. Det er også viktig at fakultetet får etablert en aksept for denne strategien, både i fagmiljøene og hos universiteter sentralt. Alle involverte nivåer bør sammen tilstrebe å få til løsninger som bidrar til en positiv utvikling for instituttene og fagmiljøene. Godt tilpassede arealer er ikke et absolutt kriterium for høy faglig kvalitet på forskning og undervisning, men må likevel ikke undervurderes som en viktig faktor. Arealkomiteen mener derfor det er riktig av universitetet å tilstrebe samlokalisering av det nye bio og geoinstituttet og at de nye Unifob-avdelingene og de to nye Sentrene for fremragende forskning planlegges lokalisert i nærheten av de samarbeidende fagmiljøene. Realfagbygget ble delvis planlagt med ryggen mot fremtiden, og arealkomiteen er overbevist om at for enkelte fagmiljøer har dette hatt betydning for aktiviteten og utviklingen de siste 20 årene. Det er derfor avgjørende at universitetet nå er villig til å vurdere helhetsløsninger uavhengig av tidligere planer og med den erkjennelsen at fysisk nærhet for samarbeidende fagmiljøer faktisk har en betydning for kollegialt samarbeid om forskningsprosjekter, undervisning og infrastruktur. Realfagene opplever rekrutteringsproblemer innen enkelte fag, både når det gjelder studenter, teknisk og vitenskapelig personale. Det er selvsagt forskjeller fagene imellom, men tendensen er merkbar innen flere og flere fag. I en slik situasjon er det viktig å kunne ramme inn den faglige aktiviteten på en måte som virker innbydende på fremtidige studenter og forskere. Situasjonen ved fakultetet i dag er dessverre at alt for mange fagmiljøer holder til i nedslitte bygninger med gårsdagens teknologi rådende i laboratoriene og inventar som ikke er skiftet på 30 år. På sikt kan dette virke lite inspirerende både for dem som har sitt daglige virke i disse bygningene og for dem som vurderer fakultetet som mulig studie- eller arbeidssted. Med innføringen av kvalitetsreformen er det viktig at det planlegges undervisningsrom og andre studentarealer med tanke på de fremtidige forelesere, gruppeledere og studenters behov. Det er viktig å forsøke å fange opp fremtidige studievaner og ikke henge seg for mye opp i hvordan studiene hittil har foregått. Det er også viktig for fakultetet å bedre den muligheten studentene har for å tilegne seg informasjon i nærmere tilknytning til hvor de faktisk studerer. Arealkomiteen ønsker videre å påpeke at innføringen av kvalitetsreformen medfører krav om tettere interaksjon mellom studenter og undervisere og en sterkere integrasjon av studentene i fagmiljøene allerede på bachelornivå. Dette vil kreve plass innenfor instituttenes lokaler og er ikke nødvendigvis alltid forenlig med en samlet reduksjon av arealmassen. En langsiktig arealstrategi bør vedtas og det bør settes av ressurser til å få denne gjennomført. Det er også svært viktig å prøve å forutse hvor det forventes faglig vekst de neste årene, og planlegge inn ekspansjonsmuligheter i tilknytning til disse fagområdene. På bakgrunn av disse konklusjonene, har arealkomiteen kommet frem til en del konkrete anbefalinger til fakultetet. Arealkomiteen har diskutert mange alternativer og velger å anbefale det alternativet som best utnytter eksisterende arealmasse. I tillegg har arealkomiteen en del anbefalinger som mer går på generell utnyttelse av arealer og fellesfunksjoner: Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 27

28 9.2 Anbefalinger 1) Færre og større bygg Fakultetet bør etter hvert konsentrerer sin virksomhet i større bygg og avvikle all aktivitet i leiegårder og andre mindre bygg som Grans villa, Kroepellins hus og Allegt. 36. Dette vil gi en gevinst til universitetet som enten kan selge disse husene eller nytte dem til andre formål. 2) Biofaget Arealkomiteen anbefaler primært at all biofaglig aktivitet flyttes til HIB. Primær strategi: Samling i/ved HiB ved hjelp av interne omdisponeringer i bioblokken. Videre er det nødvendig å bruke en del av data-/mellomblokken for de mest tørre delene av biofagene, eventuelt utnytte ledig UiB-tomteareal (etter Verkstedsbygget), eventuelt leie ledig areal i Bioblokkens øvre etasjer eller ved eventuelt leie areal i byggetrinn 3 for HiB. Planlegging av et eventuelt nytt byggetrinn på HIB bør skje med tanke på en samlokalisering av biologifaget. Sekundær strategi: Delt løsning med Realfagbygget Samle all saltvannsorientert virksomhet i HiB og la tørrere virksomheter forbli i Realfagbygget. Både primær- og sekundærstrategien vil gjøre en modernisering av Realfagbygget lettere. For gjennomføring brukes elementer av den primære strategien. Den sekundære strategien kan være en vente-strategi som på lengre sikt ikke utelukker den primære strategien, men som gjør det mulig å foreta forbedringer på mellomlang sikt tilpasset en mulig overgang til primær strategi. Fakultetet bør så snart som mulig begynne samlokalisering av den marine biologiske virksomheten på HIB. Felles for begge alternativene: Alle forsøk med (levende) varmblodige dyr legges til Vivariet eller dyrelaboratoriene i BBB i samarbeid med Det medisinske fakultet. Det eksisterende samarbeidet med I-lab om laboratorie og forsøksfasiliteter må utvides og undervisningslaboratoriet til Institutt for mikrobiologi i Jahnebakken 3, tas med som en del av et biologisk institutt. 3) Geofaget Primær strategi Arealkomiteen anbefaler at all geofaglig aktivitet, på sikt inkludert Geofysisk institutt og Bjerknessenteret, samlokaliseres i Realfagbyggets søndre del. Sekundær strategi Geofysisk institutt og Bjerknessenteret samlokaliseres i Allegt. 70 og Jahnebakken 3 og 5 (med et mulig unntak av undervisningslaboratoriet i Jahnebakken 3). Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 28

29 4) Informatikk/Matematikk På kort sikt: Institutt for informatikk får i første omgang rett på de ledige lokalene etter IT-avdelingen. Instituttet frigjør hovedfagslesesalen i 2. etasje til IKT-profesjonsstudiet og vil ha behov for kurslokalene til IT-avdelingen og lokalene etter SMR. Videre bør lokalene etter IT-avdelingen og Senter for epidemiologi settes av til kontorer og undervisning innen informatikk og det bør innredes kontorer og fellesrom for disse og Avdeling for beregningsvitenskap i midtfløyen (Både 2. og 3. etasje) i HIB,. På lang sikt: Arealkomiteen anbefaler videre at Informatikk og Matematikk på sikt samlokaliseres i Allegt. 70 (etter Geofysisk institutt) og i Jahnebakken 3 og 5 (etter Institutt for mikrobiologi). Dersom ikke en samlokalisering av Informatikk og Matematikk blir vedtatt, bør fakultetet uansett flytte statistikkgruppen fra Kroepelins hus ned i Johs Brunsgt. 12 og avvikle all aktivitet i Kroepelins villa. Muligheten for å plassere laveregradsanlegget til informatikk i HIB må sees i sammenheng med et evt vedtak om samlokalisering av de to instituttene og det økte behovet som biologifaget evt. måtte ha i HIB. 5) Kjemiske fag Arealkomiteen anbefaler at Realfagbyggets nordre halvdel, inkludert verkstedslokalene i underetasjen og lokalene som i dag disponeres av EIA, primært settes av til kjemiske fag, inkludert Avdeling for petroleumsvirksomhet, Center for Integrated Petroleum Research og Farmakologistudiet. Arealkomiteen ønsker ikke å komme med noen detaljert løsning for hvordan dette skal organiseres og gjennomføres, men peker på mulighetene som er observert. Det bør bli opp til de berørte partene å sammen komme frem til en egnet løsning, men den bør innebære en omorganisering av laboratorievirksomheten. 6) Realfagbygget Realfagbygget oppgraderes til et moderne forskningsbygg, men også til et bygg som er sentrum for mye kjerneaktivitetene innen realfag. Realfagbygget bør revitaliseres ved å legge inn flere funksjoner som studentkafé/kafé for ansatte med frokost, lunsj, middag, kaffebar, faculty club/vip-rom eller integrert møterom, nettkafé med trådløst nett i hele kaféen og en samling av studentaktivitetene (QED, Realistforeningen, IAESTE m.fl). Videre må bygget klargjøres for innføring av kvalitetsreformen ved å innføre flere grupperom og fleksible lesesaler/datarom og eventuelt muligheter for generell studeiveiledning (se også neste punkt). 7) Sikkerhet, informasjon og administrasjon Det må innføres strengere sikkerhetstiltak i byggene ved fakultetet ved avlåsing og innføring av nøkkelkort. I Realfagbygget må den reduserte tilgangen til bygget kompenseres ved å opprette en felles resepsjon i bygget. Denne resepsjonen bør også fungere som en informasjons- og henvisningssentral og i den forbindelse administrere enkle fellesfunksjoner. Arealkomiteen anbefaler også at fakultetssekretariatet flyttes til Realfagbygget (som et minimum de tjenestene som har med studentfunksjonene å gjøre) og at det vurderes å samlokalisere sekretariatet med administrasjonen til Unifob-avdelinger. Som et alternativ kan disse funksjonene etableres i Allegt. 36 eller i Johs. Brunsgt. 12 dersom Matematisk institutt flytter ut. Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 29

30 8) Museumsvirksomheten Museumsvirksomheten må forbli i Realfagbygget og de botaniske og geologiske magasinene må få utvidet plass i kjelleren. Bergen Museum bør også etablere en synlig formidlingstjeneste i tilknytning til ekspedisjonen i Realfagbygget. 9) Fakultetsbiblioteket Fakultetsbiblioteket må utvides i Johs. Brunsgt. 12 ( enten oppover eller nedover i etasjene) når det blir ledige lokaler her. Arealkomiteen anbefaler også at det opprettes et læringssenter i tilknytning til biblioteksfunksjonen hvor studentene har god tilgang til lesesaler, grupperom og PC-rom. 10) Forskingslaboratorier Arealkomiteen anbefaler at moderne laboratorier innen naturvitenskapelig forskning bør være i åpne felleslaboratorier med omkringliggende eller integrerte spesialrom. Forskergrupperingene disponerer sine egne laboratoriebenker, men det meste av utstyret er felleseie ved instituttet og sentralt plassert i laboratoriefellesskapet. Arealkomiteen erkjenner at noen aktiviteter trenger mer plass eller krever i hovedsak egne spesialrom, men anbefaler at mest mulig av laboratorieaktivitet organiseres i åpne store lokaler. Dette er en fysisk organisering som er miljøskapende og mer fleksibel enn dagens organisering ved fakultetet med mange små laboratorier. En slik organisering er vanlig i utlandet og noen institutter ved fakultetet har allerede aktivt gått inn for en slik organisering, bla. Molekylærbiologisk institutt. Også mer tørre laboratoriefag som fysikk og geofysikk bør tilstrebe en slik organisering og i større grad integrere flere virksomheter innenfor samme laboratorier for lettere å kunne utnytte utstyr, verktøy og annen infrastruktur som er felles for tilgrensende forskningsfelt. Fakultetet bør også vurdere om en sentralisering av forvaltningen av laboratoriearealene bør gjennomføres. 11) Undervisningslokaler Arealkomiteen erkjenner at befaringsrundene og samtalene med studenter og tilsatte ved de ulike instituttene ikke danner et tilstrekkelig grunnlag for å kunne noen foreslå store endringer i organiseringen av undervisningslokalene ved fakultetet. I forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen bør fakultetet derfor se på en mer fleksibel organisering av undervisningslokalene. Undervisningsrommene må benyttes på tvers av instituttgrenser, og undervisningslaboratoriene må planlegges mindre spesialiserte for å kunne nyttes av flere fag. Fakultetet må også se på muligheten for å innføre flere grupperom med en kapasitet på ca studenter. 12) Lesesaler Det bør gjennomføres en undersøkelse om studentenes bruk av lesesaler. Denne undersøkelsen må gjennomføres sammen med studentene og hvor konsekvensene av innføringen av kvalitetsreformen, både på bachelor- og mastergradsnivå, må tas med som en viktig forutsetning. Videre bør det vurderes nye og mer integrerte løsninger mellom lesesaler, PC-rom, seminarrom og bibliotek. Parallelt med undersøkelsen bør det gjennomføres et pilotforsøk ved Institutt for informatikk som innebærer en ny måte å organisere hovedfagslesesaler på. Instituttet har mange hovedfagsstudenter, men få av dem er heltidsstudenter. Som en konsekvens av dette bruker Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 30

31 instituttet store og verdifulle arealer til tomme lesesaler. Pilotforsøket er inspirert av Telenor sitt nye bygg på Fornebu, der ingen har faste plasser, men et trillebord som de plasserer ved en ledig tilrettelagt arbeidsplass. Dermed tas det høyde for at det til enhver tid er mange som er borte og en kan bruke mindre arealer til faste arbeidsplasser. Dette kan bidra til en stor effektivisering av arealer. Hovedfagsstudenter i avslutningsfasen kan eventuelt tilbys noe mer skjermede lokaler med fast arbeidsstasjon/pc. På bakgrunn av denne undersøkelsen og pilotforsøket ved Institutt for informatikk, bør fakultetet planlegge hvordan lesesalene og PCrommene skal disponeres i framtiden. Det er imidlertid viktig ikke å gi slipp på universitetets fortrinn fremfor andre høgskoler, nemlig interaksjonen mellom student og veileder. Det er derfor ikke ønskelig med store saler, heller flere mindre og tilrettelagte lokaler, helst spredt innenfor instituttets egne lokaler. 13) Kjemikalier Fakultetet bør prøve å samle mest mulig av bestillingene, spesielt av kjemikalier, for instituttene på Realfagbygget mot lageret som i dag er ved Kjemisk institutt. Det bør være personalressurser tilknyttet innkjøp, lager, samt vedlikehold av stoffkartotek og kjemikalieregister for de involverte instituttene. For å sikre nærhet til brukerene, bør det også opprettes et lager og en bestillingssentral på HIB. 14) Verksteder Det mekaniske verkstedet på Fysisk institutt må fortsatt være hovedverkstedet for fakultetet. Verkstedlokalene i Allegt. 70 og på Marineholmen. I Realfagbygget bør det ikke være mer en ett verksted, og dette bør lokaliseres til Geologisk institutts arealer i kjelleren. Dermed frigjøres over 500 m2 i Realfagbygget (om lag 280 av disse er ved Kjemisk institutt) som kan nyttes til andre aktiviteter. Dette gjelder også snekkerverksted og areal for glassblåsing. Arealkomiteen anbefaler at også mekanisk arbeid ved Zoologisk institutt kan utføres ved et felles verkstedet i kjelleren, som da må rustes opp med det beste av utstyr som eksisterer ved de andre verkstedene. Behovet for snekkerarbeid kan også dekkes ved Fysisk institutt, som har et lite lokale til dette formålet i tilknytning til det mekaniske verkstedet. 15) Kontorer Mange institutter bør gå igjennom og effektivisere bruken av kontorlokalene. Ingen hovedfagsstudenter bør få egne kontor og stipendiater bør som en hovedregel dele, noe som også gjelder hoveddelen av det teknisk tilsatte personalet. Instituttet bør stille kontorene til personer, som av ulike årsaker er borte i lengre perioder, til disposisjon som gjestekontorer eller til annen form for fleksibel bruk. Når det gjelder administrativ personale, bør instituttene, der det er mulighet for det, vurdere mer åpne, fleksible kontorløsninger. Store professorkontorer bør enten deles opp i flere kontorer eller benyttes til andre formål som f.eks leselsaler, PC-rom eller kollokvie/seminarrom. 16) Lager Opprydding og bedre utnyttelse av lagerrom i kjelleren i Realfagbygget vil kunne hjelpe på lagersituasjonen, men kun for mindre utstyrsenheter. Bedre utnyttelse av kjelleren vil også kunne gi plass til utstyr som i dag er lagret på tildels gode rom på instituttene. Arealkomiteen vil anbefale at de berørte instituttene tar en gjennomgang på det som er lagret i brakken på Marineholmen og ellers på Marineholmen og kvitter seg med utstyr o.l. som ikke vil bli brukt Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 31

32 i fremtiden. Det samme gjelder også lagerarealene i kjelleren på Realfagbygget og på Espegrend. 17) Gjennomgangslokaler Det må opprettes gjennomgangslokaler og utleielokaler for kortsiktige leieforhold i arealene etter Bjerknessenteret i Bjørn Trumpys hus og evt. I Allegt ) Veien videre Det må avsettes ressurser til en etappe II i arealplanleggingen. Denne skal gjennom utarbeidelse av forenklete rom- og funksjonsprogrammer kartlegge instituttenes arealbehov og sammenlikne disse opp mot de tilgjengelige arealer. Arealene må i hvert enkelt tilfelle dessuten vurderes ut fra egnethet og strategi for ombygging før en beslutter å gå i gang med de enkelte prosjekter. Etappe II forutsetter et enda tettere samarbeid mellom brukerenhetene, fakultetet og Eiendomsavdelingen, både med sikte på programmering, bygningsanalyse. Etappe III er realisering av strategiplanen: Hvert ledd i prosessen avsluttes med prosjektering, bygge-/utstyrsprosess og innflytting som alle forutsetter organisert brukermedvirkning. Noen ledd kan starte relativt raskt, andre først når det er ryddet plass gjenom forutgående ledd. Arealkomiteen vil til slutt poengtere at vi har forsøkt å gå gjennom fakultetets arealer på en grundig måte, men at vi ikke presenterer en løsning som klarer å ta hensyn til alle forhold. Vi anbefaler en kompakt løsning, men diskuterer flere muligheter. Arealkomiteen har ikke foretatt noen grundig vurdering av de økonomiske implikasjonene av forslagene, ei heller har vi tatt stilling til detaljer når det gjelder bygningstekniske forhold. Det vi har sett på som vår fremste oppgave er å peke på måter å effektivisere den eksisterende arealbruken samtidig som vi har forslag til de samlokaliseringene som fakultetets strategiplan legger opp til. Videre har vi forsøkt, både subjektivt og ved hjelp av en del faktamateriale, å peke på mulighetene som ligger i fakultetets (og universitetets) arealmasse. Arealkomiteen kan nå bare håpe at utredningen blir et nyttig bidrag når fakultetet skal arbeide videre med saken(e). 10) Referanser: 1. Fra detaljstyring til fristilling. Strategisk plan for omstilling og kvalitet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (2001) 2. Carlson, S. The Deserted Library. Information Technology Organisering av biofaget ved UiB. Innstilling fra fakulteskomité Saknr 02/2079/MN/RET 4. Arealbehov for institutt for informatikk, Avdeling for beregningsvitenskap, Anvendt bioinformatikk og IKT-profesjonsstudieum i HIB. Saknr. 02/ Lossius I. Disponering av arealer i Biologiblokken, Høyteknologisenteret i Bergen. Notat av Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 32

33 11) APPENDIKS Vedlegg 1: En ny forvaltningsmodell for laboratorier? Vedlegg 2: Totaloversikt over det meste av Mat-nat-byggene og hvem som disponerer dem Vedlegg 3: Arealfordeling pr.enhet pr. romtype Vedlegg 4: Oversikt over arealtyper, årsverk og studenter ved instituttene (UiB) Vedlegg 5: Nettoarealer pr. fag (UiB og NTNU) Vedlegg 6: Årsverk høst 2001 (ordinære og oppdrag) totalt ved NTNU og UiB Vedlegg 7: Kategorier i Lydia Vedlegg 8: Oversikt over behov fra Integrated Petroleum Research (SFF) Arealer ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 33