Standardiserte tobakkspakninger vil være et ulovlig tiltak (jf. punkt 8 nedenfor).

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Imperial Tobacco vedrørende forslag til innføring av standardiserte tobakkspakninger og gjennomføring av Tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 i Norge 1 Innledning Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets høring om forslag til standardiserte tobakkspakninger og gjennomføring av Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon (WHO Framework Convention on Tobacco Control heretter Tobakkskonvensjonen ) artikkel 5.3. Imperial Tobacco takker for muligheten til å kommentere forslagene. Imperial Tobacco er av den oppfatning at departementet ikke bør gå videre med forslaget om å introdusere standardiserte tobakkspakninger. Utgangspunktet for vurderingen av om det bør innføres en slik type begrensning er at tobakk er et lovlig produkt. Forslaget vil innføre alvorlige og vidtrekkende restriksjoner på et produkt som er lovlig omsettelig i Norge, som går langt ut over det man har sett tidligere. Gjennomføringen av forslaget krever derfor en klar begrunnelse. Dette kan vi ikke se at gis i departementets forslag. Det vises særlig til at: Det foreligger ingen faktiske bevis for at standardiserte tobakkspakninger vil redusere andelen barn og unge som begynner med røyk eller snus (jf. punkt 4 og 7 nedenfor). Tiltaket vil tvert imot virke mot sin hensikt og ha en rekke negative og utilsiktede konsekvenser (jf. punkt 5 og 10 nedenfor). Det finnes egnede og effektive alternativer til standardiserte tobakkspakninger (jf. punkt 6 nedenfor). Standardiserte tobakkspakninger vil være et ulovlig tiltak (jf. punkt 8 nedenfor).

2 Side 2 av 22 2 Oppsummering Departementet bør ikke gå videre med forslaget om standardiserte tobakkspakninger, av følgende grunner: Omsetning av tobakksprodukter er lovlig. Forslaget vil innføre alvorlige og vidtrekkende restriksjoner på et produkt som er lovlig omsettelig i Norge, som går langt ut over det man har sett tidligere. Standardiserte tobakkspakninger vil være et ulovlig tiltak både etter nasjonal rett, EØS-retten og internasjonal rett, som kan medføre risiko for store erstatningskrav. Forslaget vil krenke tobakksprodusentenes rettigheter etter EØS-avtalen artikkel 11 (fri bevegelighet av varer), EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 (beskyttelsen av eiendomsretten), Grunnloven 100 og EMK artikkel 10 (rett til ytringsfrihet), i tillegg til WTO-rettslige forpliktelser og bilaterale handelsforpliktelser. Departementet baserer forslaget på en rekke eksperimentelle og eksplorerende studier. Ingen av studiene beviser imidlertid at standardiserte tobakkspakninger vil føre til at det overordnede målet å redusere andelen av barn og unge som begynner med røyk eller snus vil nås. Særlig viktig er det at ingen av studiene adresserer de allerede veldokumenterte årsakene til at barn og unge begynner med tobakk. Fraværet av slik forskning og bevis understreker at forslaget mangler et troverdig grunnlag, og vil være sterkt uforholdsmessig. Standardiserte tobakkspakninger vil virke mot sin hensikt. Standardiserte tobakkspakninger vil medføre at tobakksprodusentene ikke kan skille sine produkter fra konkurrentenes ut fra noe annet paramenter enn pris. Økt prisfokus vil føre til en nedgang i den gjennomsnittlige prisen på tobakksprodukter, noe som igjen må forventes å lede til høyere forbruksnivåer. Dette vil trolig særlig gjelde blant unge, som er en spesielt prissensitiv gruppe. Standardiserte tobakkspakninger vil også medføre en økning i den illegale handelen med tobakksvarer. De negative og utilsiktede konsekvensene av standardiserte tobakkspakninger er bevist i Australia, som det eneste markedet hvor standardiserte tobakkspakninger er innført. Den langvarige nedadgående trenden i tobakksbruk er ikke blitt påvirket av innføringen av standardiserte pakninger, og andelen unge som røyker har faktisk økt siden tiltaket trådte i kraft. Samtidig har den illegale handelen økt og detaljhandelen har blitt negativt påvirket. 3 Om Imperial Tobacco Imperial Tobacco Group PLC ( ITG ) er et FTSE 30 selskap og en ledende tobakksprodusent. Selskapet produserer og selger et bredt utvalg av sigaretter, rulletobakk og sigarer. Imperial Tobacco produserer sine tobakksprodukter på over 40 lokasjoner fordelt over 30 land, og selger sine produkter i over 150 land verden over.

3 Side 3 av 22 I Norge er ITG representert ved Imperial Tobacco Norge AS (samlet kalt Imperial Tobacco ), med hovedkontor på Ryen i Oslo. Den norske avdelingen har 50 lokalt ansatte, som alle er norske. Hovedproduktene i Norge er Skruf snus, Eventyr tobakk, Paramount sigaretter og Rizla papir. For andre år på rad har virksomheten blitt kåret til ett av de 10 beste stedene å jobbe i Norge. Tobakk er et lovlig produkt. Det kommersielle fokuset til Imperial Tobacco er utelukkende å tiltrekke forbrukere som allerede bruker tobakk men som til nå ikke har valgt selskapets produkter, samt å beholde lojaliteten hos eksisterende kunder. Imperial Tobacco driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende lovgivning. 4 Det er ikke bevis for at standardiserte tobakkspakninger virker 4.1 Innledning Høringsnotatet punkt 3.2 beskriver formålet med forslaget om standardiserte tobakkspakninger: Det overordnede formålet med forslaget om standardiserte tobakkspakninger er å redusere andelen barn og unge som begynner med røyk og snus, for å beskytte dem fra de helseskadelige virkningene av tobakksbruk. Mer konkret er formålet å gjøre tobakksvarer mindre attraktive ved å begrense emballasjens reklameeffekt, øke effekten av de obligatoriske helseadvarslene samt minimere risikoen som pakkedesign kan ha til å gi villedende informasjon om helseskader ved tobakksbruk. Det antas også at tiltaket vil bidra til en moderat reduksjon i tobakksbruk blant voksne, både ved å bidra til røyke- og snusslutt og hindre tilbakefall blant dem som har sluttet, samt til å denormalisere tobakksprodukter og tobakksbruk i samfunnet. Hovedformålet med forslaget om standardiserte tobakkspakninger er følgelig å redusere andelen barn og unge som begynner med røyk og snus. Imperial Tobacco antar at når departementet også viser til en rekke [m]er konkret[e] formål (og også antar at tiltaket vil bidra til en moderat reduksjon i tobakksbruk blant voksne ), er dette fordi departementet selv innser at det ikke finnes bevis som bekrefter at standardiserte pakninger faktisk bidrar til å redusere tobakksprevalensen blant barn og unge. Imperial Tobacco vil imidlertid understreke at en innføring av standardiserte tobakkspakninger ikke kan begrunnes i de mer konkrete formålene alene, dersom tiltaket ikke kan oppnå det overordnede formålet om å redusere andelen barn og unge som begynner med tobakk. Bare bevis som klart viser at standardiserte pakninger faktisk vil redusere tobakksutbredelsen i denne gruppen, kan derfor begrunne det foreslåtte tiltaket. Som det vil bli redegjort for nedenfor, er det klart at departementet ikke kan bevise at standardiserte tobakkspakninger faktisk virker i form av å redusere tobakksbruk blant barn og unge. Erfaringene fra Australia peker klart i motsatt retning, og viser at standardiserte pakninger har gitt alvorlige og utilsiktede konsekvenser (punkt 4.2). Rapportene som departementet baserer forslaget på gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å innføre de foreslåtte reglene (punkt 4.3). Standardiserte

4 Side 4 av 22 tobakkspakninger adresserer ikke årsakene til at barn og unge begynner å røyke og snuse (punkt 4.4). Imperial Tobacco fremhever viktigheten av å gjennomføre en nøytral, balansert og grundig analyse av hensiktsmessigheten ved og effektiviteten av et påbud om standardiserte tobakkspakninger. Departementet må i denne sammenheng legge like stor vekt på pålitelige og uavhengige forskningsresultater fremlagt av tobakksindustrien som på rapporter og resultater som er påberopt (og bestilt) av departementet selv eller av andre anti-tobakksgrupperinger. 4.2 Erfaringene fra Australia viser at standardiserte tobakkspakninger ikke er et effektivt tiltak Innledning Departementet uttaler at foreløpige erfaringer fra Australia viser at standardiserte tobakkspakninger har god effekt og på sikt vil kunne bidra til at tobakksbruk fases ut i ungdomsgenerasjonen. 1 Erfaringene fra Australia viser imidlertid det motsatte. Nedgangen i røykeprevalens har fulgt samme takt som over lang tid, mens andelen unge som røyker faktisk har økt (punkt 4.2.2), ulovlig handel har økt (punkt 4.2.3) og detaljhandelen har blitt negativt påvirket (punkt 4.2.4) Røykeprevalensen har ikke blitt påvirket og andelen unge som røyker har økt Røykeprevalensen i Australia har ikke blitt påvirket av innføringen av standardiserte tobakkspakninger. Ifølge tall fra australske myndigheter har andelen unge dagligrøykere faktisk økt med 36 % i perioden fra 2010 til 2013 (ett år etter at standardiserte pakninger ble innført), fra 2,5 % til 3,4 %. Andelen av unge i alderen år som røyker daglig og av og til, nådde således det høyeste nivået på 7 år, året etter at standardiserte pakninger ble innført. 2 Dette til tross for påstanden om at standardiserte tobakkspakninger ville redusere antallet unge røykere. Tall utgitt av australske myndigheter 17. juli viser videre at innføringen av standardiserte tobakkspakninger ikke har ført til noe raskere tempo i den generelle nedgangen i tobakksbruk. Selv om tallene viser at den daglige røykeprevalensen har blitt redusert fra 15,1 % til 12,8 % over en treårsperiode ( ), synes dette å være en reduksjon som har vært uavhengig av innføringen av standardiserte tobakkspakninger i desember Dette fordi prevalensen i 2013 fortsatte å falle i takt med den generelle trenden. Geoff Neideck ved det australske helse- og velferdsinstituttet (Australian Institute of Health and Welfare) som utga tallene, er sitert i Sydney Morning Herald 4 1 Høringsnotatet punkt 3.4, s Australian Government 2013 National Drug Strategy Household Survey data er tilgjengelig på references/, juli ztqht.html

5 Side 5 av 22 med en uttalelse om at the results were continued a long term trend (sic) og at the plainpackaging laws should be seen in the context of changing attitudes and cultural practices.. Samtidig som reduksjonen i andelen dagligrøykere ikke har blitt påvirket, har videre andelen av tilfeldige røykere 5 økt. 6 Tre australske stater har sett en økning i røykeprevalensen etter at standardiserte pakninger ble innført. Queensland har erfart en økning i dagligrøykende menn og kvinner i alderen fra henholdsvis 19,8 % til 28 % (menn) og 12,8 % til 16,7 % (kvinner) i perioden I New South Wales har det vært en generell økning i røykeprevalensen fra 14,7 % i 2012 til 16,4 % i I aldersgruppen år har det skjedd en økning fra 16,4 % til 17,8 % i den samme perioden. 8 I South Australia har røykeprevalensen for alle over 15 år økt fra 17,6 % i 2011 til ca. 19,4 % i Imperial Tobacco Australias eget salgsvolum bekrefter samme trend. I motsetning til hva som ble hevdet av australske anti-tobakksgrupperinger, har ikke Imperial Tobacco Australia opplevd noen generell nedgang i volum siden standardiserte pakninger ble innført i Australia Den illegale handelen har økt I vurderingen av mulige konsekvenser av standardiserte pakninger for den illegale handelen med tobakksvarer, viser departementet til at det [ikke] ser ut til at tiltaket har ført til økning i ulovlig handel [i Australia]. 10 De industrifinansierte rapportene som viser andre resultater blir avvist. Som det vil bli redegjort for i punkt 9.3 nedenfor, er imidlertid avvisningen av de rapportene om illegal handel som tobakksindustrien har lagt frem, ikke legitimt begrunnet. Også konklusjonene i disse rapportene må derfor tas med i departementets vurderinger. KPMG publiserte i mars 2015 en rapport om markedet for illegal handel med tobakk i Australia. 11 Av rapporten fremkommer det at: I de to årene etter at standardiserte pakninger ble innført (1. desember 2012), økte forbruket av illegale tobakksvarer med 26,1 %, fra 11,5% i 2012 til 14,5% av det totale forbruket i desember 2014; og 5 De som røyker ukentlig eller sjeldnere 6 National Drug Survey, publisert av the Australian Government Department of Health 17. juli Qeensland Health Cancer Council Queensland 10. september Key Smoking Statistics for South Australia 2013 Report South Australian Health & Medical Research Institute 30_april_2014.pdf 10 Høringsnotatet punkt 5.1, s Rapporten er finansiert av tre tobakksselskaper, herunder Imperial Tobacco. Rapporten har imidlertid et uavhengig innhold som tobakksselskapene ikke har hatt noen innflytelse på. Rapporten finnes på:

6 Side 6 av 22 Forbruket av illegale tobakksvarer fra desember 2012 til desember 2014 representerte alene et estimert avgiftstap for den australske staten på mer enn AUD 1,35 milliarder Detaljhandelen har blitt negativt påvirket Standardiserte tobakkspakninger har hatt vesentlig innvirkning på australske detaljhandleres bunnlinje i form av økte kostnader til opplæring av ansatte, tapt omsetning som følge av illegal handel, feil ved utlevering av produkter og kundefrustrasjon. I tillegg har de opplevd inntektstap som følge av at forbruket går over til billigere produkter med lavere kvalitet - uten at det har vært noen nedgang i salgsvolumet. Jeff Rogut, administrerende direktør i den australske handelsforeningen (Australian Association of Convenience Stores AACS)) har uttalt at: (...) retailers have seen a dramatic shift to cheaper tobacco products as brands are devalued. In 2013, there was a dramatic 58 % increase in the sub value segment. These are actual sales to consumers, not wholesale sales to retailers. (...) The extra financial costs for retailers as a direct result of plain packaging are associated with additional staff training, labour, product handling errors, increased inventory management procedures and increased customer frustration. These have been absorbed entirely at retailers expense. Compounding this burden is the explosion of the illegal tobacco market. 12 I pressen er det også skrevet at: This [plain packaging] was described by the retailers I spoke to as expensive chaos. (...) Retailers I spoke to explained that they have to deal with open pack refund returns, training staff, lost customers who can t be bothered waiting while they are trying to find a tobacco brand, and delivery mistakes. One year on and the viewpoint I was getting is that people in Australia were still smoking, tobacco sales on the whole were the same, people were just switching to cheaper brands, and the rise of smuggling and illicit products. (...) the customer experience of purchasing tobacco, a legal product, had changed completely. The biggest problems are returns with up to a third of all purchases being returned as the purchase was incorrect Jeff Rogut, Australian Association of Convenience Stores til The Irish Times, juni Asian Trader special report Australian Retailers Have Their Say, mars

7 Side 7 av Rapportene som departementet baserer forslaget på gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å innføre reglene Innledning For å begrunne at forslaget om standardiserte tobakkspakninger vil bidra til å nå det overordnede målet om å redusere andelen barn og unge som begynner å røyke og snuse, viser departementet til en rekke rapporter og kunnskapsoppsummeringer. Ingen av rapportene gir imidlertid faktiske bevis for at standardiserte pakninger er et egnet og effektivt virkemiddel for å redusere prevalensen av tobakk blant barn og unge (eller, for den saks skyld, blant voksne). Imperial Tobacco vil henlede departementets oppmerksomhet på den nylige avgjørelsen fra Belgia om ikke å innføre standardiserte tobakkspakninger. Imperial Tobacco vil i det følgende kommentere Sirus-rapporten fra 10. februar 2015 Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om standardiserte tobakkspakninger (punkt 4.3.2). Deretter vil det knyttes noen kommentarer til den britiske Chantler-rapporten fra april 2014 Standardized packaging of tobacco products Report of the independent review undertaken by Sir Cyril Chantler (punkt 4.3.3) Sirus (2015), Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om standardiserte tobakkspakninger Sirus (2015)-rapporten og de studiene og kunnskapsoppsummeringene den viser til (heretter samlet omtalt som Sirus (2015) ), gir ingen faktiske bevis for at et påbud om standardiserte tobakkspakninger oppnår det overordnede målet om å redusere andelen barn og unge som begynner å bruke tobakk (ei heller at det bidrar til å redusere tobakksbruk blant voksne). Sirus (2015) gir kun en subjektiv vurdering av eksperimentelle og eksplorerende studier gjennomført av andre. Også Sirus selv erkjenner at [k]unnskapsgrunnlaget for effekten av standardisert innpakning utenfor eksperimentell setting må dermed fortsatt anses som begrenset. 14 Ingen av studiene det refereres til belyser årsakene til at barn og unge begynner med tobakk, eller at (voksne) brukere slutter, og hvordan og i hvilken grad standardiserte tobakkspakninger faktisk påvirker disse årsakene (se punkt 4.4 nedenfor). Studiene gir uttrykk for oppfatninger og meninger; ikke faktisk atferd. Det må være klart at en innføring av standardiserte tobakkspakninger med det formål å redusere tobakksprevalensen blant barn og unge (og voksne), må være basert på grundige evalueringer av årsakene til tobakksbruk blant unge og tilfredsstillende bevis for at tiltaket faktisk adresserer disse årsakene (og styrker grunnlaget for å slutte). Fraværet av slik forskning i Sirus (2015) styrker inntrykket av at departementet ikke har troverdige bevis for at standardiserte 14 Sirus (2015) s. 20

8 Side 8 av 22 pakninger vil ha den tilsiktede og ønskede effekten, og dermed for at innføringen av et slikt påbud mangler troverdig grunnlag og vil være sterkt uforholdsmessig. Imperial Tobacco har særlig merket seg at: Det er ikke bevis for at tobakkspakningenes utforming er relevant for (særlig) unges beslutning om å begynne å bruke tobakk. Innpakningen er ikke identifisert som en årsak til at unge begynner med tobakk, jf. punkt 4.4 nedenfor. Tvert imot viser den norske kvalitative studien om snus som Sirus refererer til, at pakningsdesign ikke gjør snus mer attraktivt for ikkesnusere. 15 En rekke studier fra flere land viser at dette også gjelder for sigarettpakninger. Sirus konkluderer selv med at resultater fra studiene av effekten av standardiserte tobakkspakninger for oppfatninger om og synligheten av helseadvarsler, ikke er entydig. 16 Denne uklarheten er imidlertid ikke reflektert i høringsnotatet. Sirus (og departementet) overser det faktum at noen av studiene om standardiserte tobakkspakningers effekt på oppfatninger om helserisiko, viser at det ikke er noen sammenheng mellom pakningsdesign og oppfatninger om skadepotensialet av sigarettene i pakken. 17 Relevansen av studiene det vises til i Sirus (2015) begrenses i betydelig grad av at de ikke reflekterer effekten av de nye kravene til tobakkspakninger (herunder grafiske helseadvarsler som dekker 65 % av for- og baksiden av pakningene) som vil følge av det reviderte tobakksdirektivet (direktiv 2014/40/EU) når dette er implementert i EUs medlemsstater i mai Departementet bør i det minste avvente en eventuell innføring av standardiserte pakninger til den langsiktige effekten av det reviderte direktivet (om noen) er vurdert Chantler (2014)-rapporten Chantler (2014)-rapporten var subjektiv og utelot de eneste faktiske tallene man da hadde om effekten av standardiserte tobakkspakninger i Australia, til tross for at disse var gjort kjent for Sir Cyril Chantler. I stedet for å ta innover seg disse dataene, forholdt Chantler-rapporten seg til et utvalg av teoretiske studier som ikke kunne vise at standardiserte tobakkspakninger ville redusere røykeprevalensen, og som selv erkjente sine betydelige begrensninger. UK Public Health Research Consortiums Systematic Review 18 kunne for eksempel bare konkludere med at det var some evidence from the studies in this review that plain packaging may affect smoking-related attitudes and beliefs, og at caution is required in interpreting these findings. 19 Chantler-rapporten kunne heller ikke si noe om i hvilken grad man kunne forvente at standardiserte pakninger ville redusere røykeprevalensen 15 Scheffels & Lund, 2014, referert til i Sirus (2015) s Sirus (2015) s Wakefield mfll., 2012 og Wakefield mfl., 2013, vist til i Sirus (2015) s Bestilt av det britiske helsedepartementet 19

9 Side 9 av 22 annet enn å ha en begrenset effekt over en uspesifisert tidsperiode. Sir Cyril Chantler måtte selv erkjenne at it is too early to draw definitive conclusions og data is just becoming available. Dertil kommer at Chantler-rapporten avviste en tidligere KPMG rapport som dokumenterte den betydelige økningen i illegal handel med tobakk. Rapporten var basert på metodikk godkjent av National Audit Office ( NAO ), European Anti-Fraud Office ( OLAF ) og OECD. Sir Cyril Chantler unnlot likevel å kommentere funnene i rapporten, og valgte således å se bort fra dokumentasjonen han ble forelagt om de negative og utilsiktede konsekvensene av innføringen av standardiserte tobakkspakninger i Australia. 4.4 Hvorfor unge begynner å bruke tobakk Som nevnt i punkt foran, er det ingen av rapportene som departementet (eller Sirus) baserer forslaget på som ser nærmere på hvorfor unge bruker tobakk. Dette utgjør en åpenbar og grunnleggende mangel ved det faktiske grunnlaget for forslaget om å innføre standardiserte tobakkspakninger, særlig fordi forskning viser at pakningene ikke er en årsak til at unge velger å begynne med røyk eller snus. Dette bekreftes også av erfaringene fra Australia, som er det eneste stedet der man har virkelige data. Forskning 20 viser at de viktigste faktorene for hvorfor unge begynner med tobakk er: Rebelskhet; Lav selvfølelse; Familieforhold, foreldres tobakksbruk; Venner, andre personlige forbindelser, gruppepress; Sosioøkonomisk status; Skoleforbindelser; Utdanningsnivå. Det foreslåtte innføringen av standardiserte tobakkspakninger adresserer ingen av disse faktorene. 5 Standardiserte tobakkspakninger vil virke mot sin hensikt Gjennomgangen i punkt 4 over viser at det ikke er noen rimelige grunner til å anta at forslaget om standardiserte tobakkspakninger vil bidra til det overordnede formålet om å redusere andelen barn 20 For eksempel: Liverpool Longitudinal Study on Smoking, (August 2008) Why Children Start Eileen Godard (1992) Why Children start smoking cigarettes: Predictors of Onset Conrad et al (1992). Conrad%20Flay%20Hill%201992%20Br%20J%20Add%2087_12% pdf

10 Side 10 av 22 og unge som begynner med røyk og snus. Tvert imot vil en innføring av standardiserte pakninger virke mot sin hensikt. I tillegg til å inneholde og beskytte tobakksproduktene og gi påbudt informasjon (for eksempel helseadvarsler), er tobakkspakningenes fremste og viktigste funksjon at de gir produsentene mulighet til å kommunisere med markedet, skille sine merker fra konkurrentenes, og utnytte sine verdifulle varemerkerettigheter. Tobakkspakningene: Gir informasjon om produktets kvalitet, opprinnelse og særpreg mv. til forbrukerne; og Gjør det mulig for en produsent å skille sitt produkt fra konkurrentenes, noe som igjen er en forutsetning for at forbrukerne skal kunne treffe et informert valg om hvilke produkter de ønsker å kjøpe. Dette fremmer effektiv konkurranse mellom tobakksprodusentene og gjør det enkelt for forhandlere og forbrukere å identifisere og velge sitt foretrukne produkt. Informasjonsformidling og -utveksling er kanskje den viktigste forutsetningen for et velfungerende marked. Forslaget om standardiserte tobakkspakninger vil derfor effektivt forhindre enhver kvalitetsbasert konkurranse mellom merker og produkter. Ved at merkevaren fjernes fra pakningene, vil forbrukerne bli mer tilbøyelige til å velge produkter ut fra pris alene. I henhold til økonomisk teori vil et slikt økt prisfokus blant kundene føre til en nedgang i prisen på tobakksprodukter, med den konsekvens at dyrere høykvalitetsprodukter utkonkurreres og sannsynligvis forsvinner fra markedet. Dette må igjen forventes å lede til høyere forbruksnivåer, særlig blant unge og andre sosioøkonomiske grupper som er spesielt prissensitive. Eventuelle forsøk på å utlikne en slik prisreduksjon ved for eksempel økte avgiftsnivåer vil øke attraktiviteten til illegale tobakksvarer, med negative konsekvenser både for lovlige virksomheter (tobakksprodusenter og -forhandlere) og for statens inntekter fra skatter og avgifter som bevist i Australia. De kriminelle som driver den illegale handelen vil alltid ha de rimeligste varene på markedet, siden de ikke krever inn merverdiavgift. 6 Alternative tiltak Som del av vurderingen av en mulig innføring av standardiserte tobakkspakninger, er departementet forpliktet til å undersøke om det finnes alternative tiltak som er mindre inngripende overfor tobakksbransjen. Likevel verken inneholder eller viser høringsnotatet til noen slik vurdering, utover en knapp uttalelse om at [d]epartementet har vurdert at det ikke finnes andre tiltak som vil ha tilsvarende effekt overfor alle de formål som begrunner standardiserte tobakkspakninger. 21 Imperial Tobacco foreslår følgende alternative tiltak i stedet for standardiserte tobakkspakninger: 21 Høringsnotatet punkt 3.7.1, s. 28

11 Side 11 av 22 Skjerpet håndhevelse av gjeldende lovgivning: Departementet bør (ytterligere) skjerpe håndhevelsen av aldersgrensen for kjøp av tobakk, og tilføre flere midler til håndhevings-/tilsynsmyndigheter og forhandlere for å styrke deres arbeid med å unngå tobakksbruk hos mindreårige (for eksempel oppmuntre til og støtte planer for forbedret alderskontroll og tiltak som skal forhindre tobakkssalg til mindreårige). Videre bør departementet innføre ytterligere tiltak for å stanse den ulovlige handelen med tobakksvarer, som ikke har sperrer mot å selge tobakk til mindreårige. Kunnskapsprogrammer den tyske modellen: I Tyskland er det verken forbud mot tobakksreklame eller synlig oppstilling av tobakksvarer, og myndighetene har heller ingen planer om å innføre standardiserte tobakkspakninger. Likevel har Tyskland en lav andel unge røykere. Ifølge den nasjonale rus- og avhengighetsrapporten ( Drogen- und Suchtbericht ) publisert av det tyske helsedepartementet 21. mai 2015, har tobakksprevalensen i aldersgruppen år falt fra 27,5 % i 2001 til 9,7 % i 2014 (noe som er et rekordlavt nivå). 22 Tysklands tobakkskontrollstrategi som fokuserer på opplysning og kunnskap gir følgelig dokumenterte, gode resultater. Kunnskapsprogrammene retter seg mot faktorene som utløser tobakksbruk blant unge rebelskhet, lav selvfølelse, gruppepress og tobakksbruk hos foreldre. 7 Særlig om innføring av standardiserte snuspakninger I høringsnotatets punkt 3.4 viser departementet til studien fra Scheffels & Lund (2014) om snuspakninger, omtalt i Sirus (2015). Departementet uttaler at: Oppsummeringsvis viser studien at pakkedesign på snus, i likhet med på sigaretter, er viktig for unge, kan fungere som identitetsmarkører og ha konkret sosial betydning når unge møtes. Videre at pakkedesign og produktutvikling har betydning for rekruttering av unge og nye snusbrukere. 23 Dette er i beste fall en unøyaktig gjengivelse av Sirus oppsummering av studien. Sirus understreker at studien ikke direkte undersøker virkningene av standardiserte pakninger, og at funnene derfor ikke [kan] gi direkte kunnskap om hva slags effekt standardisert innpakning kan ha når det gjelder snus. 24 Sirus advarer derfor om at: Kunnskapsgrunnlaget på dette området må anses som svært begrenset, da få studier har undersøkt denne problemstillingen. Ingen av de tre kunnskapsoppsummeringene som vi har gjennomgått har sett spesielt på effekten av standardisert innpakning for andre tobakksprodukter Info-Blatt fra BZgA 28. mai Høringsnotatet punkt 3.4, s Sirus (2015) s Sirus (2015) s. 17

12 Side 12 av 22 Denne klare reservasjonen og uttrykte usikkerheten fra Sirus er fullstendig fraværende i departementets drøftelser om egnetheten og nødvendigheten av en innføring av standardiserte snuspakninger. Enda mer påfallende er det at departementet unnlater å nevne det som synes å være et klart funn i Scheffels & Lund (2014)-studien, nemlig at ( ) De som deltok i de to gruppene med ikke-brukere var i hovedsak tydelige på at nye produkter og pakkedesign ikke gjorde snus mer attraktivt for dem selv, fordi de uansett var bestemt på at de ikke ville prøve. ( ) 26 Hovedgrunnen til at påbudet om standardiserte tobakkspakninger foreslås å få anvendelse også på snus, synes da også å være at det er viktig for effektiv implementering og tilsyn med den foreslåtte reguleringen at den gjelder alle tobakksprodukter. 27 Som departementet bør være oppmerksom på, er slike administrative/forvaltningsmessige hensyn ikke legitime etter statens internasjonale forpliktelser. Den totale mangelen på bevis for at en innføring av standardiserte pakninger vil redusere andelen unge som begynner med snus, er dermed mer enn tilstrekkelig til å fastslå at standardiserte snuspakninger i likhet med andre standardiserte tobakkspakninger åpenbart vil være et uforholdsmessig og ulovlig tiltak, jf. punkt 8 nedenfor. 8 Standardiserte tobakkspakninger vil være et ulovlig tiltak 8.1 Innledning Standardiserte tobakkspakninger vil være et ulovlig tiltak. Innføringen av standardiserte pakninger vil være i strid med både EØS-retten (punkt 8.2) og Grunnloven og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) (punkt 8.3), samt med Norges WTO-rettslige forpliktelser (punkt 8.4). 8.2 Standardiserte tobakkspakninger vil være i strid med EØS-retten Direktiv 2014/40/EU EUs nye tobakksdirektiv (direktiv 2014/40/EU) erstatter og opphever det gjeldende tobakksdirektivet. 28 Det innfører flere regler om tobakksprodukter og har til hensikt å harmonisere medlemsstatenes lovgivning om produksjon, presentasjon og salg av tobakk og relaterte produkter. 26 Sirus (2015) s Høringsnotatet punkt 3.5, s Direktiv 2001/37/EF

13 Side 13 av 22 Direktivet er EØS-relevant og vil følgelig bli bindende også for EFTA-landene, herunder Norge, så snart det er gjort til del av EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett. Det er viktig å merke seg at til tross for drøftelser underveis i konsultasjonsprosessen av om regler om standardiserte pakninger skulle inkluderes i direktiv 2014/40/EU, er standardiserte tobakkspakninger bevisst ikke gjort til et harmonisert tiltak etter direktivet. Artikkel 24 (2) i direktivet gir uttrykk for å gi medlemsstatene adgang til å vedta ytterligere krav til standardisering av pakningene til tobakksprodukter. Gyldigheten av denne bestemmelsen er imidlertid gjenstand for rettslige prosesser i Storbritannia og er blitt henvist til EU-domstolen (CJEU) for prejudisiell avgjørelse. Hvis EU-domstolen kommer til at artikkel 24 (2) i direktiv 2014/40/EU er ugyldig, vil de foreslåtte, norske reglene om standardiserte tobakkspakninger være i strid med de harmoniserte bestemmelsene i direktivet. Departementets vurdering av at direktivet ikke stenger for nasjonale regler om standardiserte tobakkspakninger 29 er derfor i beste fall forskuttert. Så lenge gyldigheten av artikkel 24 (2) ikke er avklart, bør departementet i det minste avvente vurderingen av standardiserte tobakkspakninger til EU-domstolens avgjørelse foreligger. Hvis de foreslåtte reglene om standardiserte pakninger vedtas og innføres før EU-domstolen har behandlet spørsmålet, vil disse være ulovlige og måtte endres hvis EU-domstolen finner at artikkel 24 (2) er ugyldig. De foreslåtte reglene om standardiserte tobakkspakninger går uansett lenger enn de harmoniserte bestemmelsene i direktiv 2014/40/EU. Det er ingen gode grunner til å innføre en slik strengere regulering i Norge. Artikkel 24 (2) krever dessuten at norske myndigheter må evaluere effekten av de harmoniserte tiltakene og det høye helsebeskyttelsesnivået som sikres med direktivet, før det kan vurderes om det er nødvendig å påby standardiserte tobakkspakninger som et ytterligere beskyttelsestiltak EØS-avtalen artikkel 11, jf. artikkel 13 Imperial Tobacco er enig i departementets vurdering i høringsnotatets punkt 3.7.1, av at påbudet om standardiserte tobakkspakninger er et produktkrav og derfor omfattes av EØS-avtalen artikkel 11 som forbyr kvantitative importrestriksjoner og andre tiltak med tilsvarende virkning. Imperial Tobacco deler imidlertid ikke departementets syn om at restriksjonen likevel er lovlig etter EØSavtalens artikkel 13. For å være et lovlig tiltak etter EØS-avtalens artikkel 13, må forslaget om standardiserte pakninger være egnet til å oppnå et legitimt formål, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå dette formålet, alternative tiltak tatt i betraktning (forholdsmessighetsvurderingen). Imperial Tobacco anerkjenner beskyttelsen av folkehelsen i dette tilfellet beskyttelsen av barn og unge fra skadene ved tobakksbruk, jf. departementets overordnede mål som et legitimt hensyn etter artikkel 13. Innføringen av standardiserte tobakkspakninger kan imidlertid bare begrunnes i ivaretakelsen av 29 Høringsnotatet punkt 3.7, s. 27.

14 Side 14 av 22 dette folkehelsehensynet hvis det er et både egnet og nødvendig tiltak for å redusere andelen barn og unge som begynner med tobakk. Det minnes om at vurderingen etter artikkel 13 må knytte seg til det overordnede formålet som forslaget faktisk er ment å forfølge, jf. punkt 4.1 over. Det foreligger ingen faktiske bevis for at standardiserte tobakkspakninger vil redusere andelen barn og unge som begynner med røyk eller snus. Dermed er det ingen bevis for at standardiserte pakninger vil være et egnet tiltak for å oppnå departementets overordnede mål. Dette er forklart i punkt 4 foran. Tvert imot vil en innføring av standardiserte tobakkspakninger virke mot sin hensikt og ha vesentlige negative og utilsiktede konsekvenser, på grunn av økningen i ulovlig handel og risikoen for prisnedgang og økt tobakksforbruk (særlig blant unge) som må forventes. 30 Forslaget om standardiserte tobakkspakninger går også lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med reglene. Nødvendighetstesten består i en vurdering av om det er et funksjonelt behov for standardiserte pakninger for å ivareta formålet, eller om dette kan nås ved bruk av andre, mindre inngripende tiltak. Departementet er med andre ord forpliktet til å undersøke hva som er den beste og minst inngripende fremgangsmåten for å redusere tobakksbruk blant barn og unge, og forslaget om standardiserte pakninger må vurderes i den sammenheng. Departementet må i den forbindelse for det første vurdere effekten av de tobakkskontrolltiltakene som allerede er innført. Som departementet oppsummerer i høringsnotatets punkt 3.1, gjelder det allerede et omfattende sett med påbud og forbud som skal bidra til målet om å redusere tobakksbruk (blant annet) blant barn og unge: Forbud mot tobakksreklame og sponsing Forbud mot gratis utdeling av og spesielle rabatter på tobakksvarer Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder Forbud mot selvbetjening Aldersgrense på 18 år Påbud om helseadvarsler på tobakkspakninger Forbud mot salg av 10-pakninger med sigaretter Røykeforbud i lokaler og på transportmidler hvor allmennheten har adgang, i arbeidslokaler og inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter Tobakksforbud på skoler og i skoletiden for elevene En normativ bestemmelse om barns rett til røykfrie omgivelser Høringsnotatet gir ingen indikasjoner på at departementet har vurdert hvilken om noen tilleggseffekt forslaget om standardiserte tobakkspakninger vil ha for (særlig) unges tobakksprevalens sammenliknet med disse vidtrekkende, eksisterende tiltakene. En grundig evaluering av forslaget må dessuten inkludere de ytterligere påbudene (for eksempel større, grafiske helseadvarsler) som vil bli innført når det nye tobakksproduktdirektivet er gjennomført i norsk rett. I mangel av en slik vurdering er det umulig for departementet å ta stilling til om standardiserte tobakkspakninger vil ha noen nevneverdig effekt utover gjeldende og fremtidige regler. 30 Jf. punkt og punkt 5 over og punkt 10.3 nedenfor

15 Side 15 av 22 For det andre må departementet vurdere om formålet med forslaget kan nås gjennom andre og mindre inngripende tiltak. Det vises i den forbindelse til punkt 6 over. Departementets knappe uttalelse om at det har vurdert at det ikke finnes andre tiltak som vil ha tilsvarende effekt overfor alle de formål som begrunner standardiserte tobakkspakninger gir et klart inntrykk av at vurderingen hvis noen av slike alternative tiltak har vært utilstrekkelig. En innføring av standardiserte tobakkspakninger vil på denne bakgrunn være i strid med EØSavtalens artikkel Standardiserte tobakkspakninger vil være i strid med Grunnloven og EMK Beskyttelsen av eiendomsretten etter EMKs tilleggsprotokoll nr. 1, artikkel 1 I henhold til EMKs tilleggsprotokoll nr. 1, artikkel 1 har enhver fysisk eller juridisk person rett til å få nyte sin eiendom i fred. Som også vist til av departementet, gir bestemmelsen beskyttelse mot alle typer inngrep i eiendomsretten. Statens rett til å gjøre inngrep er avhengig av at dette er i allmennhetens interesse, det vil si at inngrepet er balansert og kan begrunnes i beskyttelsen av et legitimt formål. Det følger klart av rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at artikkel 1 i tilleggsprotokoll nr. 1 får anvendelse også på immaterielle rettigheter, herunder varemerker. 31 Et merke, støttet opp av varemerker, er av betydelig økonomisk verdi for innehaveren. Varemerket medvirker til at forbrukerne gjenkjenner innehaverens produkter og kan skille dem fra konkurrerende produkter, og gir også signaler om produktenes opprinnelse, kjennetegn og kvalitet. Det krever betydelig tid og ressurser å utvikle et merkes styrke og skape en markedsposisjon. Imperial Tobacco har registrert mer enn 150 varemerker i Norge. Som følge av det gjeldende norske tobakkskontrollregimet, herunder forbudet mot synlig oppstilling, er tobakkspakningene den eneste gjenværende kanalen Imperial Tobacco har til å benytte varemerkene sine på en meningsfull måte (det vil si til å gi informasjon til voksne tobakksbrukere om produktene). Fordi et påbud om standardiserte tobakkspakninger vil frata selskapet også denne siste anvendelsesmuligheten for varemerkene, må krav til standardiserte pakninger likestilles med at Imperial Tobacco blir fratatt sine immaterielle rettigheter slik regel nr. to i EMKs tilleggsprotokoll nr. 1, artikkel 1 blir tolket og anvendt. En fratakelse av eiendom uten at det samtidig betales en erstatning som står i rimelig forhold til eiendommens verdi, er i strid med tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel Det grunnleggende prinsippet 31 Anheuser-Busch Inc. vs. Portugal (2007) 44 EHRR 42: In light of the above-mentioned decisions, the Grand Chamber agrees with the Chamber s conclusion that Article 1 of No. Protocol 1 is applicable to intellectual property as such. 32 Gladysheva vs. Russland (2012) HLR 19, premiss 67, Papchelas vs. Hellas (2000) 30 EHRR 923 premiss 48 og R(SRM Global Master Fund LP) vs. Treasury Commissioner (2009) EWCA Civ 788 premiss 73.

16 Side 16 av 22 i EMDs praksis om erstatningsplikten er at eieren så langt det er mulig skal stilles i samme økonomiske stilling som om det ikke var blitt gjort inngrep i eiendomsretten. Departementets forslag om standardiserte tobakkspakninger inneholder ingen bestemmelser overhodet om erstatning til tobakksprodusentene for fratakelsen av deres etablerte og verdifulle immaterielle rettigheter. Den de facto fratakelsen av tobakksprodusentenes immaterielle rettigheter vil heller ikke bestå balansetesten etter tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1. Selv om beskyttelsen av folkehelsen er et legitimt formål etter EMK, er en innføring av standardiserte pakninger verken egnet til eller nødvendig for å oppnå departementets overordnede mål om å redusere andelen barn og unge som begynner med tobakk. Tvert imot vil et påbud om standardiserte pakninger virke mot sin hensikt og ha vesentlige negative og utilsiktede virkninger. Se punkt over. En innføring av standardiserte tobakkspakninger uten at det samtidig gis krav på erstatning, vil derfor være i strid med Norges forpliktelser etter EMKs tilleggsprotokoll nr. 1, artikkel Retten til ytringsfrihet etter Grunnloven 100 og EMK artikkel 10 I forbindelse med endringen av Grunnloven 100 i 2004, fastslo Stortinget at retten til ytringsfrihet også gjelder for kommersielle ytringer. 33 Det ble vist til EMK artikkel 10 (1), som gir uttrykk for at ytringsfriheten skal omfatte frihet til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Som redegjort for i punkt over, vil det foreslåtte påbudet om standardiserte tobakkpakninger effektivt frata tobakksprodusenter som Imperial Tobacco friheten til å benytte og utnytte sine etablerte varemerker kommersielt. Sett i sammenheng med de gjeldende forbudene mot reklame og synlig oppstilling berøves tobakksprodusentene alle muligheter til å meddele informasjon om sine produkter til voksne tobakksbrukere, herunder med hensyn til kvalitet, opprinnelse og merkeverdier, og forhindrer at tobakksvaremerkene kan bidra til å skille en produsents produkter fra konkurrerende produkter/merker. Standardiserte pakninger griper også inn i forbrukernes rett til å motta informasjon og derigjennom treffe opplyste valg, noe som er et vesentlig element i beskyttelsen av kommersielle ytringer etter EMK artikkel 10. Den foreslåtte innføringen av standardiserte tobakkspakninger rammer derfor selve essensen i tobakksprodusentenes frihet til å benytte sine varemerker som kommersielle ytringer. Dette vesentlige inngrepet i tobakksindustriens kommersielle ytringsfrihet vil ikke bestå balansetesten som følger av Grunnloven 100 andre ledd og EMK artikkel 10 (2). Forslaget er sterkt urimelig særlig tatt i betraktning at standardiserte pakninger verken er et egnet eller nødvendig tiltak for å oppnå departementets hovedmål om å redusere andelen tobakksbrukere blant barn og unge. Et påbud om standardiserte pakninger vil tvert imot virke mot sin hensikt og ha betydelige negative og utilsiktede konsekvenser. Se punkt over. 33 Innst. S. nr. 270 ( ) s. 26.

17 Side 17 av 22 En innføring av standardiserte tobakkspakninger vil derfor være i strid med Grunnloven 100 og Norges forpliktelser etter EMK artikkel Standardiserte tobakkspakninger vil være i strid med Norges WTO-forpliktelser Departementet identifiserer bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights, TRIPS) og avtalen om tekniske handelshindringer (Agreement on Technical Barriers to Trade, TBT) som de mest relevante for å vurdere forenligheten av forslaget om standardiserte tobakkspakninger med Norges WTO-rettslige forpliktelser. 34 Uten å gi noen nærmere grunner for konklusjonen, fastslår imidlertid departementet at forslaget ikke er i strid med WTO-retten. Imperial Tobacco er uenig i dette. En innføring av standardiserte tobakkspakninger vil være i strid med Norges forpliktelser både etter TRIPS, Paris-konvensjonen og TBT. Artikkel 20 i TRIPS fastholder at: The use of a trademark in the course of trade shall not be unjustifiably encumbered by special requirements, such as (...) use in a special form or use in a manner detrimental to its capability to distinguish the goods or services of one undertaking from those of other undertakings. Standardiserte tobakkspakninger vil falle rett inn under forbudet i artikkel 20. Et påbud om standardiserte pakninger vil innebære at det stilles særlige krav ( special requirements ) både om bruk i en spesiell form og bruk på en måte som skader varemerkets mulighet til å skille innehaverens produkter fra konkurrentenes. Inngrepet i artikkel 20 kan ikke anses rettferdiggjort på en slik måte at det likevel er lovlig. Imperial Tobacco erkjenner at artikkel 8 i TRIPS fastsetter at: Members may, in formulating or amending their laws and regulations, adopt measures necessary to protect public health and nutrition, and to promote the public interest in sectors of vital importance to their socio-economic and technological development, provided that such measures are consistent with the provisions of this Agreement. Artikkel 8 åpner imidlertid ikke for å gjøre unntak fra noen av de materielle forpliktelsene i avtalen, siden den bare tillater tiltak som er i samsvar med bestemmelsene ( consistent with the provisions ) i TRIPS. Det kan heller ikke påvises at standardiserte pakninger er nødvendig for å beskytte folkehelsen, jf. punkt over. Departementet kan derfor ikke påberope seg artikkel 8 for å begrunne påbudet om standardiserte tobakkspakninger. 34 Høringsnotatet punkt 3.7.2, s. 28

18 Side 18 av 22 Artikkel 15 (4) i TRIPS og artikkel 7 i Paris-konvensjonen forbyr videre at et produkts beskaffenhet forhindrer at det registreres et varemerke. Et vilkår for (fortsatt) registrering av et varemerke er at varemerket er gjenstand for bruk. Standardiserte pakninger vil derfor ha den virkningen som rammes av TRIPS artikkel 15 (4) og Paris-konvensjonens artikkel 7, siden tobakksrelaterte varemerker reelt sett vil bli forhindret fra å bli registrert ene og alene på grunn av beskaffenheten av de produktene de gjelder. Endelig vil standardiserte tobakkspakninger utgjøre et brudd på Norges forpliktelser etter TBT. I strid med avtalens artikkel 2.2 vil et påbud om standardiserte pakninger innebære at det innføres tekniske regler som skaper hindringer for internasjonal handel og som er mer inngripende enn nødvendig for å ivareta departementets formål. Brudd på disse internasjonale avtalene kan føre til klager mot Norge innenfor WTO-systemet. Som departementet er kjent med, har en rekke medlemsland klaget den australske lovgivningen om standardiserte tobakkspakninger inn for WTOs tvisteløsningssystem. 9 Kommentarer til gjennomføringen av Tobakkskonvensjonens artikkel 5.3 Høringsnotatet inneholder en svært detaljert gjennomgang av artikkel 5.3 i Tobakkskonvensjonen, som pålegger partene å beskytte tobakkspolitikken fra påvirkning fra tobakksindustrien. Artikkel 5.3 krever at: in setting and implementing their public health policies with respect to tobacco control, Parties shall act to protect these policies from commercial and other vested interests of the tobacco industry in accordance with national law. Formålet med artikkel 5.3 er å unngå utilbørlig påvirkning og sikre at kommunikasjon mellom nasjonale myndigheter og tobakksindustrien er gjennomsiktig. Artikkel 5.3 blir imidlertid i økende grad feiltolket til å sette begrensninger for kontakten mellom representanter for tobakksindustrien og myndighetene. Imperial Tobacco vil fremheve at artikkel 5.3 ikke på noen måte er til hinder for slik kontakt, noe som fremgår av prinsipp 2 i retningslinjene til bestemmelsen: Parties, when dealing with the tobacco industry or those working to further its interests, should be accountable and transparent. Parties should ensure that any interaction with the tobacco industry on matters related to tobacco control or public health is accountable and transparent. Imperial Tobacco vil understreke at selskapet støtter at kommunikasjonen mellom myndighetene og tobakksindustrien skal være åpen og gjennomsiktig, i samsvar med prinsipp 2 i retningslinjene til artikkel 5.3. En slik åpenhets- og gjennomsiktighetsforpliktelse bør gjelde ikke bare for tobakksindustrien men for alle interessegrupper og -organisasjoner mv. som arbeider mot nasjonale

19 Side 19 av 22 myndigheter herunder grupper som argumenterer for en (enda) strengere tobakkspolitikk for å unngå utilbørlig påvirkning generelt sett. Departementet antyder imidlertid at ytterligere tiltak er påkrevet for å begrense tobakksindustriens påvirkning, fordi: ( ) det finnes god dokumentasjon på at tobakksindustrien i årevis har forsøkt og ofte lykkes med å undergrave nasjonale myndigheter og WHOs tiltak for å forebygge tobakksbruk. 35 Dette er en påstand som Imperial Tobacco ikke kjenner seg igjen i, og som gir et klart feilaktig bilde av norske forhold. Departementet gir ikke ett eneste eksempel på at tobakksindustrien har opptrådt på en upassende måte i Norge. Etter det Imperial Tobacco kjenner til har tobakksselskapene tvert imot samarbeidet og ført en åpen og konstruktiv dialog med norske myndigheter både på administrativt og politisk nivå, og gitt all den informasjon til myndighetene som har vært etterspurt. Departementets antydning om at tobakksindustriens aktiviteter de senere år har blitt mer skjult og gått under radaren, er svært tendensiøs. Det forhold at norske myndigheter ikke har prioritert å overvåke tobakksindustrien, kan ikke benyttes som grunnlag for en antydning om at industrien har søkt å fremme en skjult og tvilsom agenda. Norske forhold og tobakksindustriens opptreden i Norge gir derfor ingen grunn til å innføre slike sterkt begrensende og spesielle tiltak for én enkelt (lovlig) næring som retningslinjene til Tobakkskonvensjonens artikkel 5.3 foreslår. Etter Imperial Tobaccos syn kan det også reises spørsmål om forenligheten av artikkel 5.3 (slik bestemmelsen er utdypet gjennom retningslinjene) med tobakksindustriens rett til ytringsfrihet og til å delta i politiske prosesser etter Grunnloven 100 og EMK artikkel 10. Imperial Tobacco vil også understreke at retningslinjene til Tobakkskonvensjonen, herunder retningslinjene til artikkel 5.3, er ikke-bindende forslag/anbefalinger om hvordan konvensjonen kan gjennomføres av partene. Retningslinjene gir ikke uttrykk for bindende forpliktelser og er heller ikke en etterfølgende avtale om forståelsen av Tobakkskonvensjonen. Retningslinjene er vedtatt med denne bakgrunn. 10 Økonomiske og administrative konsekvenser 10.1 Konsekvenser for tobakksindustrien En vesentlig mangel ved departementets vurdering av konsekvensene av standardiserte pakninger for tobakksindustrien, er at den fullstendig overser den avgjørende rollen som pakningene har for å skille tobakksprodukter fra hverandre ut fra andre parametre enn pris. Et pålegg om standardiserte 35 Høringsnotatet punkt 4.1, s. 36