IS-2179 Nasjonal handlingsplan for e-helse

Transkript

1 IS-2179 Nasjonal handlingsplan for e-helse

2 Publikasjonens tittel: Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Utgitt: April 2014 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2179 Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Rapporten kan lastes ned på: Illustrasjoner: Colourbox

3 FORORD God utnyttelse av informasjonsteknologi er viktig for å oppnå helsepolitiske mål. Kvaliteten på tjenestene skal bli bedre og arbeidsprosessene mer effektive slik at mer tid kan brukes til direkte pasientkontakt og behandling. Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.» define er målene og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer for helse- og omsorgssektoren. Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten hele veien. IKT-systemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensiali et og personvern blir ivaretatt. Den nye kommunerollen innebærer et større ansvar for det helhetlige tilbudet av helsetjenester til befolkningen. Samhandlingsreformen har som mål å gi mer koordinerte tjenester og helhetlig behandling av pasientene. Dette skaper behov for IKT-støtte på tvers av virksomhetsgrenser. Det må legges til rette for løsninger og tiltak som understøtter både dagens og fremtidige behov for informasjonsdeling på tvers av tjenestenivå og virksomhetsgrenser innen helse- og omsorgssektoren, og med andre offentlige etater. Nasjonal handlingsplan for e-helse inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden Målgruppen for planen er alle som skal ta beslutninger om bruk og delta i arbeidet med utvikling og implementering av IKT i helseog omsorgssektoren. Handlingsplanen er ambisiøs og gir retning for et omfattende arbeid på kort og mellomlang sikt. Innsatsområdene og tiltakene må også sees i sammenheng med det pågående utredningsarbeidet for å følge opp Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» som har et langsiktig perspektiv. Sterkere styring og koordinering i alle faser av nasjonale IKT-prosjekter er avgjørende for å kunne oppnå ønskede effekter. Det er et mål å etablere porteføljestyring av alle nasjonale e- helsetiltak i løpet av planperioden. Dette skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Bjørn Guldvog helsedirektør Christine Bergland divisjonsdirektør 3

4 INNHOLD Innledning Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Nasjonal porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestilleroller Finansiering Krav til IKT-systemer Nøkkeltall og indikatorer Kommunikasjon og involvering Innbyggertjenester Veiledning og informasjon Personlige helseopplysninger Dialogtjenester Velferdsteknologi Helsepersonelltjenester Felles legemiddelopplysninger E-resept Nasjonal kjernejournal Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Meldingsutveksling Prosess- og beslutningsstøtte Telemedisin Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tilgang til data og statistikk Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Personvern og informasjonssikkerhet Nasjonale personverntjenester Innebygd personvern i IKT-systemer Norm for informasjonssikkerhet Kompetanseheving Ivareta informasjonssikkerhet og personvern

5 6 Standarder, terminologi og kodeverk Nye standarder Utvalgte internasjonale standarder Kodeverk og terminologi Forskning, innovasjon og kompetanse Forskning Innovasjon Kompetanse og utdanning IKT-infrastruktur og felleskomponenter Integrasjon Helseadministrative registre Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Fysisk infrastruktur helsenettet Nasjonale driftssentre Nasjonalt testsenter Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlegg og referanser Vedlegg 1: Tiltaksoversikt Vedlegg 2: Pågående regionale og lokale IKT-aktiviteter Vedlegg 3: Forkortelser og begreper Vedlegg 4: Referanseliste sentrale meldinger til Stortinget

6 INNLEDNING Bakgrunn og formål En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. De fles e er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, særlig i overgangen mellom tjenestenivå. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer i særlig grad eldre, kronikere, kreftsyke, psykisk syke og de som trenger rehabilitering. Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige med kortest mulige ventetider. Det er et mål å utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste hvor pasienten settes i sentrum og gjøres i stand til å ta aktiv del i beslutninger om egen helse. Samhandlingsreformen skal bidra til mer forebygging, tidligere behandling og bedre samhandling mellom de ulike tjenestenivåene i sektoren. Innholdet i helse- og omsorgstjenestene formes først og fremst av sykdomsbildet i befolkningen og av medisinsk kunnskap og teknologi. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene med økende krav til personell, kompetanse, bygninger og IKT-utstyr. God utnyttelse av mulighetene som følger av informasjonsteknologi er viktig for å oppnå de helsepolitiske målene. Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten» define er målene og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer for helse- og omsorgssektoren slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. IKT-systemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensiali et og personvern blir ivaretatt. De digitale tjenestene skal være helhetlige og brukervennlige. Gjennom universell utforming legges det til rette for at flest mulig an ta tjenestene i bruk. I denne sammenhengen vil det være viktig med fokus på konsekvenser av mulige digitale skiller og ivaretakelse av den delen av befolkningen som ofte faller utenfor mulighetene det digitale samfunnet åpner for. St. Mld. 9 «Én innbygger én journal» define er tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning For å nå målene skal det satses på følgende strategiske grep; 1. Utrede Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» 2. Nye digitale tjenester for pasienter og brukere «Min helse» 3. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren 4. Fullføre igangsatte tiltak. Realisering og konsolidering av eksisterende tjenester og løsninger skal sikres. Tiltak for å sikre elektronisk samhandling skal videreføres, herunder utvikling av en felles infrastruktur 6

7 Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med sektoren, utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Planen operasjonaliserer målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» og viderefører enkelte tiltak fra Samspill 2.0. Med e-helse menes i denne sammenheng bruk av IKT og løsninger for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Omfang og innretning Denne handlingsplanen inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning. Hoveddelen av IKT-utvikling i sektoren skjer imidlertid i de enkelte virksomhetene, herunder videreutvikling av arbeidsprosesser og funksjonalitet, samt konsolidering av systemer, jf. vedlegg 2. Dette omfattes ikke av denne handlingsplanen. Hver for seg vil de ha stor betydning for å nå målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal», og kan også danne grunnlag for videreutvikling av nasjonale løsninger. Handlingsplanen består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden Tiltaksplaner for det enkelte år (utarbeides i 2014, 2015 og 2016) Tiltaksoversikten for hele planperioden gir oversikt over tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i perioden , for hele eller deler av sektoren. Tiltaksoversikten er omfattende og forutsetter nødvendig finansiering og apasitet hos tiltakseier og berørte aktører. Tiltaksoversikten er ikke prioritert og konsekvensutredet. Oversikten legger imidlertid grunnlag for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter prioritering i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. De årlige planene vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, investeringsbehov, avhengigheter, leveranser, interessenter, risiko og gjennomføringsevne m.m. Prioritering må skje i tråd med omforente prioriteringskriterier. Berørte aktører og brukere må involveres i både plan- og gjennomføringsfasen. De nasjonale tiltakene må ses i sammenheng med og koordineres med det arbeidet som skjer lokalt, regionalt og tverrsektorielt. Flere av tiltakene vil også forutsette endringer i regelverket. Overordnede helsepolitiske mål og føringer Handlingsplanen for e-helse skal understøtte helsepolitiske mål og føringer. Følgende meldinger til Stortinget legger i særlig grad rammebetingelsene, føringene og ambisjonene for nasjonale e-helsetiltak: Stortingsmelding 9 ( ) Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helseog omsorgssektoren Stortingsmelding 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Stortingsmelding 11 ( ) Personvern utsikter og utfordringer Stortingsmelding 23 ( ) Digital agenda for Norge Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg 7

8 Stortingsmelding 34 ( ) Folkehelsemeldingen Stortingsmelding 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Utredning vedrørende Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» IKT-systemene som brukes i dag støtter i for liten grad opp under behov for tilgang til nødvendig informasjon både for helsepersonell og innbyggere. Meld. St. 9 peker på behovet for å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Et av de strategiske grepene i meldingen er å utrede og vurdere alternative løsninger for konseptet «Én innbygger én journal». Mål og krav til fremtidige løsninger vil bli definert gjennom d tte arbeidet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en slik utredning. Arbeidet vil organiseres som et program med ledelse og deltagelse fra sektoren. Innsatsområder og tiltak i handlingsplanen må sees i sammenheng med ovennevnte utredningsarbeid. Nye tiltak som igangsettes må sees i et langsiktig perspektiv og være i tråd med de målsettinger som er skissert i Meld. St. 9. Nasjonale innsatsområder for e-helse Nasjonal handlingsplan for e-helse angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder, jf. figu en under. Meld. St. 9 er grunnlaget for tiltak på kort og lang sikt. Innsatsområdene må sees i sammenheng og fle e av tiltakene innenfor hvert av områdene har en gjensidig avhengighet. Figur 1 Nasjonale innsatsområder 8

9 Innsatsområde 1 STYRING, KOORDINERING OG PRIORITERING AV E-HELSETILTAK

10 1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Målsetting Det skal i løpet av planperioden etableres porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak. Porteføljestyringen skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning skal konsekvensutredes og prioriteres i de etablerte nasjonale fora. Bakgrunn Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal». Mange selvstendige aktører i sektoren og tilhørende utfordringer med å styre kompleksitet gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Dette krever sterkere fokus på konsolidering av systemer og enhetlig tilnærming til utvikling, forvaltning og drift. Felles målbilder og koordinerte gjennomføringsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling. Alle tiltak av sektorovergripende karakter og nasjonal betydning må besluttes nasjonalt, og det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. I tillegg er nasjonale arenaer som E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) og Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) etablert for å kompensere for manglende felles styringslinje innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Utvalgene skal sikre koordinert, prioritert og forutsigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak. Det gjøres endringer i regelverket som setter krav til bruk av obligatoriske IKT-standarder. Dette for å tilrettelegge for og fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Tiltaksområder Figur 2 Elementene i styringsmodellen for nasjonale e-helsetiltak 10

11 1.1 Nasjonal porteføljestyring Nasjonale e-helsetiltak som angitt i denne planen utgjør helse- og omsorgssektorens nasjonale e-helseportefølje. Det skal etableres porteføljestyring for å sikre effektiv prioritering, styring og koordinering. Årlige tiltaksplaner skal utarbeides på bakgrunn av prioritering i NUIT, i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. Nye tiltak skal konsekvensutredes og legges frem for Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA). Årlige planer skal tydeliggjøre roller knyttet til tiltakene, som for eksempel tiltakseier. Den enkelte aktør har ansvar for koordinering av egne planer i forhold til de prioriterte nasjonale tiltakene. Utredning, utvikling og innføring av nasjonale tjenester skal forbedres gjennom felles metodikk og tydelige krav til både tiltakseiere og leverandører. 1.2 Nasjonale arenaer Det er et mål å ha få robuste arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen skal tydeliggjøres. De nasjonale utvalgene, herunder E-helsegruppen, NUIT og NUFA, skal videreutvikles gjennom tydelige og gradvis utvidede mandater, riktig representasjon, kompetansesammensetting og saksinnretning. Dette må sees i sammenheng med sektorens øvrige organ, som for eksempel Nasjonal IKT og KS sine tilsvarende organ for samordning og prioritering (KommIT og KNUIT). Etablering og bruk av styrings- og referansegrupper for nasjonale tiltak skal samordnes. 1.3 Nasjonale bestilleroller Bestilling av utvikling hos IKT-leverandørene gjøres av den enkelte virksomhet, for eksempel kommune og legekontor. Dette er ressurskrevende i tillegg til at det ikke gir sektoren tilstrekkelig bestillermakt. Sektoren må i større grad styre utviklingen. Det er nødvendig å samordne bestillingen av sektorovergripende prioriterte nasjonale tiltak for å oppnå koordinert og lik utvikling. Bestillerrollen skal utvikles, tydeliggjøres og styrkes. 1.4 Finansiering Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt. For å sikre finansiell orutsigbarhet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser, skal det utredes alternative finansierings- og inse tivmodeller for e-helsetiltak. Finansieringsansvaret for utvikling, innføring og drift skal tydeliggjøres. 1.5 Krav til IKT-systemer Det skal gjennom regelverksendringer stilles krav til at virksomhetene bruker programvare som tilfredsstiller obligatoriske krav. Kravene skal sikre informasjon i elektroniske pasientjournaler og bedre elektronisk samhandling. Det skal etableres en referansekatalog med obligatoriske og anbefalte krav. Forslag til endringer i referansekatalogen skal legges frem for NUIT. NUIT skal årlig innstille eventuelle endringer i referansekatalogen. Sertifiseringso dning for programvare basert på referansekatalogens krav skal vurderes. 11

12 1.6 Nøkkeltall og indikatorer Det skal etableres et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Dette gir grunnlag for fastsetting og oppfølging av mål og muliggjør sammenligning nasjonalt og internasjonalt. Det etableres et nasjonalt system for periodisk innsamling og tilgjengeliggjøring av relevante nøkkeltall. Utvikling og innføring av nye e-helseløsninger er først og fremst organisasjons- og tjenesteutvikling. Endring av arbeidsprosesser og nye måter å samarbeide på er viktige forutsetninger for å kunne oppnå ønskede effekter. Det er nødvendig med god involvering og forankring i de berørte virksomheter og blant helsepersonell, pasienter og andre brukergrupper for å etablere gode løsninger og tjenester. 1.7 Kommunikasjon og involvering Sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om strategier, prioriteringer og planlagte og pågående tiltak. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak. 12

13 Innsatsområde 2 INNBYGGERTJENESTER

14 2 Innbyggertjenester Målsetting Det er et mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Bakgrunn Tilgang til egne helseopplysninger og mulighet for å utføre helserelaterte oppgaver på internett er viktig for å gi innbyggerne en enklere hverdag og mulighet til reell medvirkning. Pasienter skal kunne delta i utforming av eget tjenestetilbud, være i dialog med sine behandlere og finne relevant informasjon om egen situasjon og behandlingssteder. Digitalisering er et virkemiddel for å gi brukerne oversikt over og innfly else på egen behandling. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Personlige mobile helseløsninger med tilknytning til internett, gjerne via smarttelefon eller nettbrett, blir stadig mer utbredt i årene som kommer. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggerrettede tjenester skal bygges her, og eksisterende tjenester søkes lagt inn på samme plattform over tid. For å imøtekomme morgendagens utfordringer innen omsorgstjenestene, må ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder tas i bruk. Velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut og gode tiltak tas i bruk nasjonalt. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse som blant annet bidrar til økt trygghet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og forebygge behov for andre tjenester eller innleggelse i institusjon. Tiltaksområder 2.1 Veiledning og informasjon Kvalitetssikret helseinformasjon på Helsenorge. no, enkel veiledning om pasientrettigheter og opplysningstjenester skal bistå innbyggere til å gjøre gode valg. Eksisterende tilbud skal samordnes og informasjonstjenester forbedres. Nasjonalt medisinsk oppslagsverk og redaksjon skal etableres, og helseforetakene og kommunene skal også legge sine innbyggerrettede tjenester inn her. Brukerstøtte og veiledning fra telefontjenesten 800HELSE skal videreutvikles i takt med nett-tjenestene for å bidra til et helhetlig helsetilbud. 2.2 Personlige helseopplysninger Innbyggeren skal få sin egen profil på Min helse i Helsenorge.no. Her skal man kunne gi samtykke og reservere seg fra tjenester, administrere fullmakter, define e varsler knyttet til avtaler og laste opp eller overføre egne helsedata. Man skal ha tilgang til et personlig helsearkiv, og hendelser og informasjon blir presentert i en oversiktlig tidslinje. Innsyn i kjernejournalen skal videreutvikles. Innbyggerens mulighet til innsyn i egne helseopplysninger utover denne skal også utvides, for eksempel med elementer fra sykehusjournal. 14

15 2.3 Dialogtjenester Innbyggeren skal gjennom plattformen Helsenorge.no kunne initiere og delta i sikker, digital kommunikasjon med sine behandlere. Man skal kunne bestille time hos fastlegen på nett og delta i tilretteleggingen av egen behandling hos spesialist. Det skal også bli mulig å stille spørsmål til behandler (e-kontakt og e-konsultasjon), fornye resepter og fylle ut skjema i forbindelse med behandling. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som etter hvert muliggjør dialogløsninger med flere behandler-grupper, andre deler av helse- og omsorgs-tjenesten og helseforvaltningen. 2.4 Velferdsteknologi Med forankring i Meld. St. 29 ( ) «Morgensdagens omsorg» skal det etableres et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Programmet skal bidra til å fremme effektive verktøy for å øke anvendelsen av personlige og trygghetsskapende teknologiløsninger. Det skal være en pådriver for løsninger som kan fungere i en nasjonal sammenheng med god arkitektur basert på hensiktsmessig standardisering og sikret informasjonsflyt. 15

16 Innsatsområde 3 HELSEPERSONELLTJENESTER

17 3 Helsepersonelltjenester Målsetting For å sikre best mulig behandling må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte til helsepersonell skal inngå i journalsystemet. Dette vil hjelpe helsepersonell til å ta riktige beslutninger ved behandling og oppfølging av pasienten. Bakgrunn Helse- og omsorgssektoren har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi for helsepersonell. Sammenlignet med andre land var Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT på mange områder i sektoren. Mange aktører har allerede gevinster av elektronisk samhandling, blant annet gjennom meldingsutveksling, resepter og automatisk frikort. Samtidig er mange nær ved å fullføre prosjekter som vil bedre den elektroniske samhandlingen ytterligere. Utviklingen av IKT-systemene har imidlertid i liten grad vært preget av helhetstenkning. Dette har resultert i mange forskjellige fagsystemer som ikke godt nok støtter helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivåer. Pasientjournalsystemer er helsepersonells viktigste arbeidsverktøy, blant annet for å få tilgang til nødvendig pasientinformasjon. Kunnskapsutviklingen skjer raskt, og det er viktig med tilgang til oppdatert kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte på en enkel og brukervennlig måte. Videre må det tilrettelegges for at informasjon lettere kan gjenbrukes for kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene. Tiltaksområder 3.1 Felles legemiddelopplysninger Legemiddelopplysninger registreres i de ulike IKT-systemene og sendes mellom virksomhetene enten elektronisk eller manuelt. I pasientforløpet er det kritisk at oppdatert informasjon om legemiddelbruk følger pasienten. Manuell kopiering/overføring av data medfører stor risiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg ressurskrevende. Nasjonalt program for pasientsikkerhet har fle e innsatsområder knyttet til legemiddelområdet. Det er behov for bedre og helhetlige IKT-verktøy for å understøtte dette. Det skal i planperioden etableres målbilde og veikart for felles legemiddelopplysninger. 3.2 E-resept Den overordnede målsettingen for e-resept er tryggere legemiddelbruk. E-resept ble nasjonalt innført i februar 2013 hos fastleger, avtalespesialister og legevakter. E-reseptfunksjonalitet skal innføres i helseforetak, og reseptformidleren skal klargjøres til å omfatte nye rekvirentgrupper. Multidoseforskrivninger og forskrivning av resepter fra pleie- og omsorgstjenesten skal inngå i e-reseptløsningen. Videre er det behov for elektronisk utveksling av pasientens legemiddelliste mellom pasientens behandlere. 17

18 3.3 Nasjonal kjernejournal Kjernejournal vil gi helsepersonell rask tilgang til viktig helseinformasjon. Første versjon av løsningen er utviklet og piloteres i Trondheimog Stavangerområdet. Nasjonal innføring i den akuttmedisinske kjeden starter i Kjernejournal skal videreutvikles og vise legemidler i bruk, herunder multidose, for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten. Kjernejournal skal også vise gyldige e-resepter og referanser til epikriser. I tillegg skal det etableres varsling til innbygger om oppslag i kjernejournal. Kjernejournal gjøres tilgjengelig via en portalløsning. På sikt skal kjernejournal integreres tett med EPJ, i første omgang i akuttmedisinsk kjede. Kjernejournal skal også innføres for andre behandlergrupper i planperioden. 3.4 Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Det skal i planperioden utredes muligheten for etablering av felles nasjonal løsning for epikrise, henvisning, radiologi, laboratorieområdet og helsekort for gravide. Det er igangsatt regionale prosesser for utvikling av felles IKT-system som gir muligheter for deling av informasjon på tvers av foretakene og primærhelsetjenesten. Dette muliggjør raskere og bedre informasjonstilgang for helsepersonell, økt pasientsikkerhet og bedre ressursutnyttelse. Regionale løsninger for tilgang til delt klinisk dokumentasjon vil bli vurdert i et nasjonalt perspektiv og vil kunne legge grunnlag for nasjonal metodikk og praksis på definer e fagområder. Det skal kartlegges behov og utvikles kravspesifi asjon for elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. 3.5 Meldingsutveksling NUIT prioriterer hvilke aktiviteter som skal igangsettes, jf. vedlegg 1 med oversikt over prioriterte meldinger for Det skal utarbeides målbilde og veikart for videreføring av elektronisk meldingsutveksling, herunder avklare roller og ansvarsområder, forvaltningsmodell, finansieringsmodelle, omfang av behandlergrupper, kommunikasjon med statlige virksomheter utenfor helse- og omsorgssektoren og meldingsformater. I den forbindelse skal det vurderes om det er behov for konsolidering av standarder på eksisterende meldinger. 3.6 Prosess- og beslutningsstøtte Det skal utarbeides en plan for tilgjengeliggjøring av helsefaglig kunnskap, koder, retningslinjer og veiledere til helsepersonell. Helsepersonell bør også, på en enkel måte, gis tilgang til informasjon om de metoder som inngår i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det utvikles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av standardiserte pasientforløp som en del av den elektroniske pasientjournalen. 3.7 Telemedisin Telemedisin er medisinske tjenester (undersøkelse, behandling, administrasjon og opplæring) som gir tilgang til ekspertise og informasjon når pasient og behandler fysisk ikke er på samme sted. Telemedisin benyttes for å understøtte behandling og oppfølging av pasienter. Det skal kartlegges utbredelse og avklares behov i sektoren for kunnskap om og anvendelse av telemedisin. Tiltakene må ses i sammenheng med felles legemiddelinformasjon, kjernejournal og utredning av Meld. St. 9 «Én innbygger én journal». 18

19 Innsatsområde 4 STYRING- OG KUNNSKAPSGRUNNLAG

20 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Målsetting Innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene. Sammenstilling av oppdaterte data med høy kvalitet skal gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens helsetilstand, gjøre systematiske vurderinger av tjenestetilbudet og være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning. Bakgrunn For å kunne planlegge, prioritere, evaluere og følge opp utviklingen i helsetjenesten og befolkningens helsetilstand, trenger vi et komplett kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tilsvarende er det viktig med mer systematisk innhenting av informasjon for kvalitetsforbedring. Det er behov for et mer oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som en følge av demografisk utvikling, endringer i sykdomsbildet samt nye muligheter og økte forventninger, også fra helsepersonell og innbyggere. Det finnes i dag 17 se trale helseregistre og 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er viktige kilder til slik kunnskap. Samtidig som helseregistrene i Norge er kommet langt i forhold til mange andre land er det også utfordringer på området. Registerfeltet er fragmentert med varierende kvalitet, dekningsgrad i registrene og utnyttelse av teknologiske muligheter. Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av helseregistrene og legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Majoriteten av tiltakene i dette innsatsområdet gjenfinnes mer d taljert i strategi og handlingsplaner for helseregistrene, men innsatsområdet inkluderer i tillegg styringsinformasjon og annet kunnskapsgrunnlag. Avgjørende for en mer effektiv ressursbruk i helseregistre og i tjenesten er helhetsfokus og utvikling av enhetlige teknologiske løsninger. Slik legger vi fundamentet for et tilgjengelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tiltaksområder 4.1 Tilgang til data og statistikk Kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbedring og forskning skal gjøres mer tilgjengelig. Flere nasjonale brukertjenester skal etableres for bedre oversikt og enklere tilgang til data og statistikk, for helsepersonell, ledere, administrativt personell, forskere, forvaltning og myndigheter. Søknadsprosessen for forskere skal forenkles gjennom etablering av felles søknadsportal for nasjonale helseregistre. Kliniske fagmiljø vil oppleve økt nytte av egen registrering gjennom tilbakemelding av nøkkeltall og resultater. 4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Samordning av begreper og informasjonsmodell er et viktig fundament for forenkling av rapportering til registrene og utvikling av nye fellesløsninger. Informasjonsmodell for utvalgte deler av helseregisterfeltet skal i planperioden gjennomgås med sikte på mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten og forvaltningen i tråd med Digitaliseringsprogrammet og Nasjonal helseregisterstrategi. Det skal også utvikles et målbilde for felles teknologiske løsninger. 20