Tiltaksplan for verneområdene i Forollhogna UTKAST TIL: NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat UTKAST TIL: Tiltaksplan for verneområdene i Forollhogna SIDE 1 AV 33

2 Forord Dette utkastet til tiltaksplan for Forollhogna er en oppfølging av eksisterende tiltaksplan for verneområdene i Forollhogna, som ble utarbeidet i den perioden kommunene hadde forvaltningsansvaret for verneområdene. Tiltaksplanen lages for perioden , men rulleres årlig. SIDE 2 AV 33

3 Innhold SIDE 3 AV 33

4 1. INNLEDNING 1.1 Verneområdene i Forollhogna Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark med tilliggende dalfører ble fastsatt ved kgl. res. 21.desember 2001 med hjemmel i lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern. Vernet omfatter Forollhogna nasjonalpark med 8 tilgrensende landskapsvernområder: Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde Øyungen landskapsvernområde Ledalen landskapsvernområde Budalen landskapsvernområde Endalen landskapsvernområde Forddalen landskapsvernområde Forvaltningen av disse områdene, samt Grønntjønnan naturreservat er delegert til nasjonalparkstyret for Forollhogna. Samlet sett utgjør dette 10 verneområder med et total areal rundt 1500 km 2. Verneområdene berører 7 kommuner (Os, Tolga, Tynset, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu) og to fylker (Sør-Trøndelag og Hedmark). SIDE 4 AV 33

5 1.2 Verneformål og utfordringer Forollhogna nasjonalpark Formål (verneforskriftens 2) Å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Friluftsliv og ferdsel Det er verd å merke seg at friluftsliv ikke er en del av verneformålet i nasjonalparken. Innenfor verneområdene i Forollhogna finnes det ingen merkede turistløyper eller turisthytter. Pilegrimsleden (Østerdalsleden) er den eneste merkede ferdselsleden gjennom området. Det føres generelt en restriktiv holdning til tilretteleggingstiltak for friluftsliv i nasjonalparken, og det skal som utgangspunkt ikke merkes nye løyper eller traseer innenfor området. Dette har også sammenheng med at villrein er en del av verneformålet. Det er det enkle friluftsliv som utøves i området med turgåing i nærområdet, turorientering, bærplukking, fiske og jakt. Det er generelt lite ferdsel i området, ser man bort i fra ferdselen til Forollhogna-toppen sommerstid. I dette området er det slitasje på terrenget mot toppen (flere stier som sprer seg utover), og det kan også se ut som om den jevne trafikken om sommeren kan hindre villrein i å trekke over mot østområdene. Vinterstid er det svært liten trafikk i området. Motorferdsel vinterstid i nasjonalparken er svært begrenset og knyttet til nødvendig nyttekjøring. Sommerstid er der knyttet noe utfordringer til status, bruk og vedlikehold av ulike veger og kjørespor. Den grønne nasjonalparken Forollhogna kan betegnes som den grønne nasjonalparken, der rik berggrunn og frodig vegetasjon gir grunnlag for et godt beite. Verneområdene i Forollhogna er i aktiv bruk i landbruket og det slippes et betydelig antall beitedyr i området sommerstid. Lite konflikter I store trekk er man enige om forvaltningen av natur- og kulturverdiene innenfor nasjonalparken. Det er heller ikke knyttet mange søknader om aktivitet i dette området. Det er ønskelig å styre mest mulig aktivitet til områder der ferdsel ikke kommer i konflikt med villrein. Tilrettelegging for turer og aktiviteter søkes lagt til seterdalene og randsonene til verneområdene for å unngå konflikt med villrein, og for å bidra til økt lokal verdiskaping i bygdene rundt verneområdet. SIDE 5 AV 33

6 1.2.2 Landskapsvernområdene i Forollhogna Formålet med opprettelsen av de 8 tilgrensende landskapsvernområdene i Forollhogna er formulert nokså likt i formålsbestemmelsen i verneforskriftene: Formål med vern (verneforskriftenes 2) Formålet med opprettelsen av landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Det er aktiv landbruksdrift og seterdrift i de fleste seterdalene rundt nasjonalparken. Den største trusselen mot verneverdiene er nedlegging av aktiv seterdrift, færre husdyr og færre dyreslag på utmarksbeite i seterdalene. Nedlegging av landbruksdrift fører til mindre bruk av landbruksbygninger, gjengroing av utmark og mindre tilhørighet til området. Det er en stor utfordring å ta vare på bygningsmassen i området med et høyt antall SEFRAKregistrerte bygg knyttet til setring og utmarksbruk. Gjengroing i området som helhet er også en utfordring i forhold til å ta vare på gamle stier og ferdselsveger, slåttelandskap (slåttemyrer, skogslåtter), ulike beitemarkstyper og et åpent seterlandskap Kort forvaltningshistorikk Områdene ble forvaltet av de respektive fylkesmenn (fylkesmannen i Hedmark og fylkesmannen i Sør-Trøndelag) i I perioden deltok kommunene i et forvaltningsforsøk med lokal forvaltning etter den såkalte bløtkakemodellen. Kommunene forvaltet da hver sin del av nasjonalparken, og verneområdene ble forvaltet av den/de berørte kommunen(e). Et felles rådgivende politisk utvalg ble etablert, for å samordne forvaltningen. Utvalget hadde ingen formell myndighet. I denne perioden ble det utarbeidet en særskilt tiltaksplan for området i regi av fagutvalget for Forollhogna (administrativt samarbeid mellom kommunene). Mange tiltak og aktiviteter er gjennomført i denne perioden. I 2011 delte fylkesmennene på det administrative ansvaret for forvaltningen (fylkesmannen i Hedmark våren 2011, fylkesmannen i Sør-Trøndelag høsten 2011), med nasjonalparkstyret som besluttende organ. Fra 1. januar 2012 har det vært ansatt en egen nasjonalparkforvalter som sekretær og saksbehandler for nasjonalparkstyret. Det administrative kontaktutvalget er igjen opprettet for å samordne virksomheten i området med de berørte kommunene. SIDE 6 AV 33

7 2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Vegetasjonskartlegging Hovedparten av området er vegetasjonskartlagt, der kartleggingen de senere år er gjennomført av Institutt for skog og landskap. Gjennom kartleggingen er det utarbeidet både beitekart, vegetasjonstypekart og naturtypekart. I tillegg finnes mange botaniske rapporter. Verneområdene i Forollhogna er av de rikeste områdene i landet mht. beitekvalitet og artsmangfold. For oversikt over rapporter les mer på nasjonalparkstyrets nettsider. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert et betydelig antall kulturminner både i nasjonalparken og i landskapsvernområdene. Registrerte kulturminner er lagt inn i Askeladden. Se vedlagte kulturminnekart utarbeidet gjennom arbeidet med regional plan for villrein i Forollhogna. Det er også foretatt registrering av samiske kulturminner i Forollhogna. Egen rapport, utstilling og brosjyre er utarbeidet. Seterhus (seterstuer, fjøs, uthus) og utmarksbygninger som løer og buer er viktige kulturminner i dette området. Sammenhengen mellom utmarksbruk (slått og beite), vegetasjon, bygninger og landskap er særlig viktig. Bygninger og bygningsmiljø Innenfor verneområdene er det registrert 1665 bygninger. Hovedpartene av bygningene er SEFRAK-registrerte bygg (se vedlagte kart). Mange verneverdige bygg kommer i tillegg til de som er registrert på dette kartet. Det vesentligste av disse bygningene er seterhus og utmarkshus. 579 av disse bygningene ligger i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, som er det største landskapsvernområdet rundt Forollhogna. Deretter følger Budalen med 360 bygninger, Øyungen med 232 bygninger, Endalen med 128, Forollhogna nasjonalpark med 124 bygninger, Magnilldalen Busjødalen med 107, Londalen Ørvilldalen med 78 bygninger. Det er behov for en gjennomgang av status for bygningsmassen i området, og supplerende registreringer, samt en prioritering av setermiljø og spesielt verdifulle enkeltbygg og landskapsmiljø (bygninger sett i sammenheng med landskap, vegetasjon og historisk bruk). Veger og grustak Gjennom verneplanprosessen er det utpekt områder for uttak av grus. Det er behov for en gjennomgang av vegene i området for å fastslå status, type veg, vedlikeholdsbehov etc. Kartfesting av trasèene med dagens standard bør gjennomføres (landbruksvegklasse), samt fastslå hvor langt veger og traktorspor går, og hva slags bruk som er tillatt. Det er behov for å utarbeide noen enkle retningslinjer for saksbehandling knyttet til vegvedlikehold og enkel utbedring av hovedvegnettet, samt mindre veger til setrer og fritidshus i landskapsvernområdene. Landbruksdrift og utmarksbeite Det er behov for å følge utviklingen i landbruket mht. antall setrer i drift og dyr på utmarksbeite. Utviklingen i landbruket har stor betydning for utviklingen i landskapsbildet (gjengroing, tap av artsmangfold) og for ivaretagelse av bygninger og bygningsmiljø. Antall garder og setrer i aktiv drift har gått betydelig tilbake siden området ble vernet. SIDE 7 AV 33

8 Tilbakegangen har størst sammenheng med landbrukspolitikken og dårlig økonomi for de som driver i landbruket. Mange legger ned drifta helt, eller legger om produksjonen til mer lettvint drift. Friluftsliv og ferdsel Generelle utviklingstrekk i forhold til ferdsel Ferdselen i områdene er generelt liten, og det er liten trafikk i fjellet. Unntaket er aksen Såttåhaugen (Vangrøftdalen) Forollhogna Synnerdalen (Budal). Trafikken har økt på denne aksen siden vernet, mens trafikken i området ellers anses som stabil. Det kan også se ut som om det er noe økt trafikk i Endalen. Vi har ikke sikre tall for ferdselen. Det ble for noen år tilbake forsøkt å hente inn statistikk fra turbøker omkring området, samt fra bomkasser (veg). Utfordringene knyttet til turbøker er at det blir lagt ut flere turbøker fra ulike turforeninger i regionen på samme sted (eks. Forollhogna-toppen), der noen skriver i alle bøkene, mens andre skriver i en av dem, noen i ingen. Det blir derfor vanskelig å danne seg et riktig bilde av trafikken. På Forollhognatoppen antar man at snittet pr. år ligger på rundt 2000 (i hovedsak sommersesong og mest i juli og august). Hvor mange bilturer det kjøres inn seterdalene er også vanskelig å anslå, men salg av sesongkort (antall) og antall enkeltkort kan gi et bilde av utviklingen over tid. Det er også tidligere gjort et forsøk på å telle antall besøkende på buene i fjellet ut fra hyttebøkene. Hvor mange som skriver i hyttebøkene vet man jo ikke, men ut fra de som skriver er antall besøkende lavt, og stabilt. Den trafikken som er i området skjer i hovedsak sommerstid. Liten trafikk om vinteren. Hvem bruker områdene og hvem har bruk for informasjon og kunnskap om området hva slags og på hvilken måte? Hovedbrukerne av området er lokalbefolkningen med gjester og hyttefolk i tillegg til turforeninger i regionen. Forollhogna-toppen har i tillegg besøk av flere tilreisende. Turistene i verneområdene i Forollhogna utenom Forollhogna-toppen er ikke mange. Det er behov for å drøfte hva slags informasjon og kunnskap man trenger om området, for hvem, hvor og på hvilken måte. Hvordan ivaretar vi verneverdiene i Forollhogna på best mulig måte? Hvem ønsker informasjon og økt kunnskap? Hvem er de viktigste aktørene i forvaltning av området på kort og lang sikt? Er det turistene vi henvender oss til, lokalbefolkningen, grunneiere/rettighetshavere, barn og unge (skoler og barnehager)? Hva informerer vi om? Dette bør være tema i et åpent møte for hele Forollhogna-området. Det bør utarbeides en informasjonsstrategi for området der man ser alle tiltak, prosjekter og satsinger som en del av en større helhet. Villrein Gjennom arbeidet med regional plan for villrein i Forollhogna er det samlet mye kunnskap om utfordringer i forhold til forvaltningen av villrein i området. På villreinutvalgets nettsider finnes mye kunnskap om villrein i Forollhogna: Fagrapport om villreinens områdebruk i Forollhogna ble utarbeidet som grunnlag for arbeidet med regional plan. Turisme/reiseliv SIDE 8 AV 33

9 3. FYSISK INFORMASJON OG PARKERING 3.1 Informasjonstavler, grensemerker og løveskilt Som en del av den lokale forvaltningen av Forollhogna ble det utarbeidet informasjonsplakater for Forollhogna nasjonalpark og alle landskapsvernområdene i to ulike størrelser. Disse er utarbeidet etter mal fra Direktoratet for naturforvaltning. Kontaktinformasjonen på skiltene er foreldet. Tavlene er fortrinnsvis satt opp på bomtavlene ved innfallsportene til seterdalene, på rasteplasser, og ved aktuelle utgangspunkt for turer (enden av vegene og ved tilrettelagt parkering). Disse informasjonsplakatene eies og forvaltes av nasjonalparkstyret på vegne av staten. Utfordringer: Teksten er ofte for generell og for lite konkret om det enkelte område og dets kvaliteter. Erfaringer fra andre områder viser at slik plakatinformasjon i liten grad leses. Leses kanskje i større grad når tavlene er i tilknytning til opplevelsesområder (aktivitetssteder) og rasteplasser der selve plassen er turmålet. Det er mest behov for et godt kart med symboler som viser aktuelle turer, opplevelser, aktiviteter osv. Tavlene er enkelte steder litt rotete plassert, og i noen tilfeller burde de vært flyttet. I tillegg er de også plassert på sentrale steder i enkelte av bygdene (eks. ute på veggen på Kølbua/Meierigarden i Dalsbygda) og i seterdalene. Se vedlegg 1 med oversikt over infotavler i hele Forollhogna SIDE 9 AV 33

10 Grensemerker og løveskilter Grensemerker og løveskilter gir også informasjon til fjellvandreren om hvor vernegrensene går. Løveskiltene er ofte satt ut i nærheten av stier der folk ferdes. SNO og vedlikeholdsansvar Miljøverndepartementet er eier av grensemerker og løveskilt. Vedlikehold av disse er en del av det ordinære vedlikeholdet som SNO utfører. Bord, benker og parkeringsplasser Gjennom forvaltningsforsøket er det også gitt midler til utplassering av bord og benker, gitt tilskudd til sentrale parkeringsplasser og rasteplasser. Det er et generelt behov for å avklare eier- og ansvarsforhold til disse tiltakene. Hognarasten, Synnerdalen (Midtre Gauldal kommune) SIDE 10 AV 33

11 3.2 Ansvar og eierforhold til etablerte anlegg Miljøverndepartementet er formell eier av grensemerker, løveskilter og informasjonsplakatene. Disse har SNO og forvaltningsmyndigheten ansvar for å vedlikeholde. Det er gitt penger til andre formål hvor forvaltningsmyndigheten ikke er eier selv om forvaltningsmyndigheten i flere av tilfellene har tatt initiativ til tiltakene. Eksempelvis er dette benker, gapahuk, bru, klopper, trimpostkasse, informasjonstavler, parkeringsplasser, osv. For slike tiltak påhviler ikke vedlikeholdsansvaret på SNO. Det er behov for en gjennomgang av tiltak rundt området for å avklare status, behov for vedlikehold, og ikke minst eierforhold og ansvarsforhold. Noen steder er dette avklart andre ikke. Dersom verneforvaltningen eller kommunene skal ta et større ansvar for vedlikehold og oppfølging av tiltak bør dette være et fåtall prioriterte områder og tiltak. Det må derfor foretas en gjennomgang av hvilke tiltak verneforvaltningen eller kommunene skal ta ansvar for og hvilke områder som bør prioriteres. Det finnes flere opplevelsessteder i området som er tilrettelagt for bruk. Disse listes opp uavhengig av om de er gitt midler gjennom forvaltningen eller ikke. Det er også tatt med tiltak i randsona til verneområdene der dette er naturlig. Nasjonalparkstyret for Forollhogna skal ikke eie anlegg i området. Det er også begrenset i hvilken grad styret kan ta ansvar for årlig vedlikehold. I spesielle områder der trafikken har økt som følge av vernet (Synnerdalen, Vangrøftdalen) og der dette skaper utfordringer for grunneiere og rettighetshavere, er det naturlig at styret (forvaltningen) tar et større ansvar for tilretteleggingstiltak enn ellers. Generelt bør man begrense antall steder der det settes ut søppelbøtter, da dette krever jevnlig oppfølging. Det samme gjelder utsetting av do på rasteplasser, opplevelsessteder og utfartspunkt. Der dette etableres må det foreligge klare avtaler i forhold til oppfølging, vedlikehold og finansiering. SIDE 11 AV 33

12 4. NØDVENDIGE TILTAK OG PRIORITERTE OPPLEVELSESOMRÅDER 4.1 Generelt om tilrettelegging i randsona til nasjonalparken Det vises til kap om mål for vernet og utfordringer i Forollhogna. I Forollhogna er det et ønske å prioritere tiltak for opplevelse og ferdsel i landskapsvernområdene og i randsona til verneområdene. Dette for å skjerme fjellområdene mest mulig for økt trafikk og ferdsel. I fjellet er det ønskelig at det enkle friluftsliv skal utøves, sammen med tradisjonell bruksutøvelse. Det er derfor ønskelig å se på mulighetene for å prioritere noen utvalgte opplevelsesområder og/eller trasèer utenfor nasjonalparken for formidling av natur- og kulturverdier i området der tradisjonell bruk og lokal kulturhistorie er viktig. I tråd med regional plan for villrein i Forollhogna er det viktig å tilrettelegge for aktivitet og bruk som ikke kommer i konflikt med villreinens bruk av området og samtidig bidrar til positive ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt Forollhogna. I de prioriterte opplevelsesområdene er det ønskelig (i samarbeid med andre myndigheter og lokale aktører) å legge til rette for bruk og utvikling, og formidling av kunnskap om de natur- og kulturverdiene som finnes i området. Gjennom et utvalg av spennende områder vil vi kunne presentere en bredde i natur- og kulturopplevelser rundt området, der kunnskap om verdiene og hva vi skal ta vare på, vil stå sentralt. SIDE 12 AV 33

13 4.2 Forollhogna nasjonalpark og Grønntjønnan naturreservat Nødvendige tiltak og prioriterte opplevelsesområder (forslag til prioriterte opplevelsesområder er uthevet med fet skrift - områder man ønsker å se på utviklingstiltak, styrke eksisterende tiltak) Navn Forollhogna-toppen fra nord Forollhogna-toppen fra sør Restaurering av traktorspor fra Såttåhaugen Fjellveien sør for Forollsjøen Opplevelsesområde ved Svartsjøen, Plasseterveien (Kvikne) i randsona til nasjonalparken Skaumsjøen naturreservat og Berkåksætrin (Rennebu kommune) i randsona til nasjonalparken Tilrettelegging og skjøtsel Sti til toppen fra nord Slitasje. Behov for tilrettelegging og styring av ferdsel. Behov for befaring av sti fra Synnerdalen til toppen. Utarbeide situasjonsrapport med forslag til tiltak (steinsetting, skilting/merking). Økonomisk overslag. Behov for befaring av sti fra traktorveg til toppen. Statusrapport og forslag til tiltak. Avsatt noe midler over tidligere bestillingsdialog. Behov for ytterligere midler. Rapport etter befaring/plan for hva som skal gjøres er utarbeidet. Gjennomgang av situasjonen rundt bruk av Fjellveien i Os kommune, parkering og kjørespor inne ved sjøen. Opplevelsesområde. Informasjonspunkt med samisk boplass. Forprosjekt er gjennomført. (innfallsport til nasjonalparken og Grøntjønnan, utenfor verneområdet) Tilrettelagt område ved Skaumsjøen med tavle, skilt etc. Aktuelt opplevelsesområde mht. natur- og kulturformidling. Nasjonalparkplakat oppsatt. Lagd informasjon om naturreservat, men ikke utsatt ennå. Ansvar og eierforhold Nasjonalparkstyret i samarbeid med kommunene, grunneiere og rettighetshavere, SNO Nasjonalparkstyret i samarbeid med kommunene, grunneiere og rettighetshavere, SNO Avlaring i forhold til grunneier/rettighetshaver Avklaring av pris Tas inn i bestilling for 2013? Foreligger lokal søknad. Drøftes med lokale parter og styret sommeren 2013 Søkes om midler for istandsetting Kvikne Utmarksråd i samarbeid med grunneierne. Tiltak må arealmessig avklares med kommunen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mht. naturreservat (ikke delegert forvaltning). Samarbeid mellom flere aktører. SIDE 13 AV 33

14 Navn Veg inn til Hiåsjøen sør for Sundliseter (Midtre Gauldal) Turmuligheter Pilegrimsleden gjennom nasjonalparken Behov for sperregjerde Langs jernbanen nord for Røros Tilrettelegging og skjøtsel P-plass ved innfallsport og P-plass på fjellet (innenfor nasjonalparken). Behov for mer tilrettelegging ved første P-plass for å begrense kjøring innover fjellet. Eneste merkede led/sti gjennom nasjonalparken Godkjent i forvaltningsplan Behov for sperregjerde for å hindre tamrein i å trekke inn i villreinområder Ansvar og eierforhold Grunneier (Statskog) ansvar for P-plasser og bord/benk. Aktuelt å tilrettelegge noe mer ved første P-plass, for å stoppe trafikk inn i området. Anbefale parkering. De berørte kommunene v/kulturetaten er ansvarlig for vedlikehold, rydding og merking av leden. Sak fremmet av villreinutvalg og reindriftsnæringa. Inngår også som tiltak i regional plan for Forollhogna Villrein i Forollhogna, foto: Stein Kaasin SIDE 14 AV 33

15 4.3 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (Os) Vangrøftdalen er sammen med Synnerdalen i Midtre Gauldal hovedinnfallsportene til Forollhogna nasjonalpark og Forollhogna toppen (1.332 m.o.h). NAVN Såttåhaugen, utfartspunkt til Forollhogna-toppen Fosskleiva i Vangrøftdalen, landskapsvernområde (natur-, kultur, og friluftsområde) Slåttesti i kulturlandskap Såttåhaugen/Vangrøftdalen Pilegrimsled og «Pilegrimsmyr» i Vangrøftdalen Utistuvollen/Dalvollen i Vangrøftdalen Nirsenget i Vangrøftdalen, landskapsvernområde Gruvåsen (utenfor verneområdet) og Storflotjønna naturreservat TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL Tilrettelegging for parkering og enkel informasjon Sentralt punkt i Vangrøftdalen. P-plass, skjøtsel/slått, bord/benker, løe, teltplass. Aktuelt opplevelsesområde sentralt punkt i Vangrøftdalen. Tavle, skiltet sti, restaurerte løer, slått. Sti i seter og slåttelandskap. Merka pilegrimsled, Parkering, do (flyttes), informasjonsskilt. Utviklingsmuligheter. Freda seter tilhørende garden Utistu (også fredet) i Dalsbygda. Flott bygningsmiljø, seterhistorie og utmarksbruk. Sommerkafè. Aktuelt utviklingsområde mht. utstilling, turer, naturog kulturveiledning etc. Slåtteområde, bu, sti, P-plass, skoleprosjekt (ses i sammenheng med Utistuvollen). Behov for parkering? Gruvehistorie, gardshistorie, tilrettelagt sti, flott utsiktspunkt. Ser ned på naturreservat og utsikt mot verneområdene. Status, ansvar og eierforhold. Midler til parkering er bevilget og avsatt på fond i Os kommune. Endelig avklaring av lokalisering skjer i samråd med grunneier. Avtale om skjøtsel og bruk mellom grunneier, Dalsbygda skole og Os kommune. Finansiering: Utvalgte kulturlandskap. Forprosjekt bør gjennomføres for å vurdere videre utviklingstiltak. Såttåhaugen grunneierlag er ansvarlig. Vegstyret var søker/ansvarlig for parkering, men tiltaket var et forvaltningstiltak. Botaniske registreringer gjennomført. Skilt om slått aktuelt. Lett tilgjengelig slåttemyr. Avtale/samarbeid mellom grunneier og firmaet Fjellfølge om bruk av setra. Hedmark fylkeskommune bør være sentral i videreutvikling av området. Ses i sammenheng med verneforvaltning. Ansvarlig: Dalsbygda skole i samarbeid med grunneier/rettighetshaver Behov for skilt med informasjon om naturreservat. Ansvar: Fylkesmannen i Hedmark. Ansvar sti til Gruvåsen: SIDE 15 AV 33

16 NAVN Løvli, hovedtavle Bomtavler på innfallsporter, P-plasser i verneområdet Kjurrudalen mot Øyungen TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL Bomtavle ved innfallsport til Vangrøftdalen Informasjon på alle bomtavler i området Gammel ferdselsveg Status, ansvar og eierforhold. Vegstyret hovedansvarlig for informasjonspunkt, tavle og P-plass. Vegstyrene ansvar for tavlene og P-plasser som hovedregel. Særskilte avtaler utarbeides der forvaltningen tar ansvar for P-plassene. Seterstue, Kløftåsen SIDE 16 AV 33

17 4.4 Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde (Tolga og Tynset) Nr. NAVN TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL Magnilldalen Generell info (IV) P-plass, bord/benk, tavle Gjera Busjøen - Mange flotte restaurerte Magnilldalen slåttebuer og løer i slåttelandskap. Ikke spesielt tilrettelagt. Ryan Opplevelsesområde P-plass, bord og benker, fiskebrygge, friluftsområde Ansvars- og eierforhold Grunneierlag Grunneierlag Preget av noe forfall, manglende skjøtsel Tynset kommune som grunneier 4.5 Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde (Tolga) Nr. NAVN TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL Bomtavler på Informasjon om vernet innfallsporter (verneplakat) på alle bomtavler som går inn i området Bygda Kletten Skihytta Gamle Trondhjemsvei Bratthøvollen/ Londalen (villrein, vegetasjon og kvartærgeologi) Slåtteområde Londalen/Ørvilldalen LV Utsiktspunkt Londalen Svartåsen Skihytta - Innfallsport/ møtested vinterstid. Til rettelagt parkering. Kletten utsikt mot verneområdene.kulturlandskap i bygda, gruvehistorie. Opplevelsesområde Stoppested/utgangspunkt for turer P-plass, bord og benker, tavle, do. Verneinfo på tavle P-plass, bu, slått Rydda plass, parkering, bord/benk Skjøtselsområde, bu og løe. Skoleprosjekt ANSVARS- OG EIERFORHOLD Vegstyrene har ansvar for tavlene og P-plasser Skihytta: Vingelen idrettslag og vegstyret Gamle Trondhjemsvei fra Vingelen kirke og skolemuseum til Skarvdalen Vingelen utmarkslag, vegstyret har ansvar for tiltakene Tolga kommune i samarbeid med grunneier/rettighetshaver Vingelen utmarkslag, vegstyret Vingelen skole i samarbeid med grunneier SIDE 17 AV 33

18 4.6 Øyungen landskapsvernområde (Holtålen og Røros) NAVN Øyungen villmarksleir/ Base camp Område rikt på kulturminner. Meiåan Forddalen Langen handicapfiskeplass, Båttjønndalen TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL Gjennomføre forprosjekt I samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune og lokale aktører. Rydding av eksisterende sti (gammel ferdselsveg) Fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede, behov for oppgradering Ansvars- og eierforhold Ansvarlig søker: Ålen fjellstyre Avklares gjennom forprosjekt. Se på muligheter for samfinansiering med Sør- Trøndelag fylkeskommune - pilotprosjektmidler Ålen fjellstyre/statskog SF I samarbeid med «onsdagsklubben» Ålen fjellstyre Rasteplass ved Fjellbekktjønna, Båttjønndalen Meiåa rasteplass Båttrekk over Fola i Meiåen P-plass v/heggsetvollen Bru over Hersja Inngjerdet rasteplass, Gapahuk, parkering, do Inngjerdet rasteplass, informasjonstavle, do, gapahuk, parkering Viktig for ferdsel i området P-plass og info-tavle Behov for istandsetting av bru. Brukbar tilstand (isgang har herja med brua). Delvis brukt for å drive småfe. Ålen fjellstyre Ålen fjellstyre Ålen fjellstyre Ålen fjellstyre Ålen fjellstyre Øyungen rundt Sykkeltrasè Hessdalen idrettslag Elgsjømoen Behov for parkeringsplass for å unngå parkering ved seterbebyggelsen Statskog SF Rasteplass: Gapahuk ved Fjellbekktjønna SIDE 18 AV 33

19 4.7 Ledalen landskapsvernområde (Holtålen og Midtre Gauldal) NAVN Leset smeltehytte (utenfor verneområdet, men innfallsport og i cirkumferensen) TILRETTELEGING OG SKJØTSEL Aktuell som prioritert opplevelsesområde, kombinert kulturminnevern og naturvern. Fin tilrettelagt plass med bord og benker. Ses i sammenheng med informasjonstavler om verneområder. Status, ansvar og eierforhold Samarbeid mellom flere aktører: Haltdalen historielag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, nasjonalparkstyret og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Parkering på statsgrunn. Gammel veg fra P-plass til tilrettelagt område (smeltehytte) burde vært ryddet og merka. 4.8 Forddalen landskapsvernområde (Midtre Gauldal) NAVN Morsetvollen Veg til Fjesetvollen, P- plass Sjulungen (utenfor verneområdet) TILRETTELEGGING OG SKJØTSEL P-plass og rasteplass, infoskilt og do. Ved fiskedam Parkering, infotavle, bord, benker og do Tavle, do, gapahuk, vandresti (ment for familier). NP-tavle på Statskog sin tavle. Status, ansvar og eierforhold Singås fjellstyre har ansvar for vedlikehold av parkering og rasteplass Vegstyre har ansvar for setervegen. Midtre Gauldal kommune har ansvar for bord og benker Singsås fjellstyre/statskog SF Geir Wagnill (Statskog) og Trond Are Berge (Fjellstyreadministrasjonen) SIDE 19 AV 33

20 4.9 Budalen landskapsvernområde (Midtre Gauldal) NAVN TILRETTELEGGING OG Status, ansvar og eierforhold SKJØTSEL Storbekkøya museumsseter Flott opplevelsesområde i tilknytning til kafe og bygninger på Storbekkøya. Spleiselag mellom flere. Sør-Trøndelag fylkeskommune er sentral i utviklingen av området. Viktig info-punkt i Synnerdalen. Natur- og kulturvern ses i sammenheng for hele området. Tursti med tilrettelegging av kulturminner. «Hognarasten», synst i Synnerdalen Tilrettelagt område rasteplass, informasjon, do, gapahuk, parkering Midtre Gauldal kommune ansvar for drift og vedlikehold av området. Sti til Forollhognatoppen Stien fra utgangspunktet i dalen ble lagt om rundt Tiltak formelt behandla i Midtre Gauldal kommune i setrene i Skiltet og merket. Behov for å se på stien videre mot toppen se under pkt. 4.2 (Forollhogna nasjonalpark) Nybuslettene Har skjøtselsplan 3 grunneiere Storbekkøya museumsseter (Foto: Midtre Gauldal kommune) SIDE 20 AV 33

21 4.10 Endalen landskapsvernområde (Midtre Gauldal) Navn Blåola - slåtteområde Rasteplass ved enden av veg - Litjendalen Tilrettelegging og skjøtsel Slåtteområde med bu og løer. Prioritert opplevelsesområde. Skjøtsel og Parkeringsproblematikk må avklares. Elva graver inn i området. Areal: 450 dekar Bord/benker, infotavle P-plass. Mulig behov for å flytte parkering litt sør for samletrøer (?) Status, ansvar og eierforhold Gjengroing skjer dersom området ikke skjøttes. Midtre Gauldal kommune avklarer videre skjøtsel med rettighetshaverne. Området bortleid til 6 gårdbrukere. Skjøtsel finansieres gjennom Utvalgte kulturlandskap og Midtre Gauldal kommune. Eventuell ny parkering avklares med nasjonalparkstyret. Midtre Gauldal kommune ansvar for vedlikehold av rastebord. Statskog ansvar for P-plass. Eventuell ny parkering avklares med nasjonalparkstyret. SIDE 21 AV 33

22 5. INFORMASJONSSTEDER - INFORMASJONSSENTER Informasjon om verneområdene i Forollhogna, natur- og kulturverdier, turmuligheter, opplevelser og aktiviteter. I Forollhogna er det ingen informasjonssteder/senter som har formell status som nasjonalparksenter for Forollhogna. Det finnes flere informasjonssteder med kunnskap om natur- og kulturkvaliteter i området, kombinert med turistinformasjon, guiding, natur- og kulturstier, utstillinger, informasjon mv. Kølbua og Meierigarden bygdasenter, Dalsbygda (Os kommune) Kølbua/Meierigarden er det sentrale stedet for informasjon i Dalsbygda. Dalsbygda jaktlag og jaktsameie har kontorlokaler. Møtelokale i 2.etasje med plass til personer. Muligheter for å bevertning, foto/filmframvisning, orientering etc. Det gis også muligheter for guiding om natur- og kulturopplevelser i området. Kølbua og Meierigarden ligger sentralt til i forhold til ferdselen inn Vangrøftdalen mot Forollhognatoppen. Kølbua har åpent hver dag i hele sommersesongen, og drives på dugnad i vinterhalvåret. Her drives kafè i tillegg til turistinformasjon. Forollhogna informasjonssenter, Bunåva i Vingelen (Tolga kommune) Forollhogna informasjonssenter i Vingelen er etablert gjennom Vingelen sin status som nasjonalparklandsby for Forollhogna. En nasjonalparklandsby skal være et godt vertskap for besøkende og tilby både mat, overnatting og guiding i natur- og kulturarven. Bøker, foto, utstillinger, produkter, informasjon om vern etc. er etablert sammen med og som en del av Bunåva kafè og i tilknytning til bakeri og butikk. Egnet møtelokale med muligheter for bevertning. Turistinformasjon i sommersesongen. Ses i sammenheng med Vingelen kirke og skolemuseum som formidler kulturhistorie om området, der også setring og utmarksbruk inngår som en del av formidlingsarbeidet. SIDE 22 AV 33

23 Kvikne nasjonalparksenter/vollan Gård (Tynset kommune) Doktortjønna friluftspark og Femundsmarka nasjonalparksenter (Røros kommune) Femundsmarka nasjonalparksenter ved Doktortjønna har ingen formell status som informasjonssenter for verneområdene i Forollhogna pr Senteret er imidlertid utpekt som knutepunkt for verneforvaltningen, og nasjonalparkforvalter for Forollhogna har kontorplass her sammen med SNO, naturveileder for Femundsmarka (Rørosmusèet) mfl. Det drives aktivt naturveiledning og aktiviteter i området rundt Doktortjønna og i Femundsmarka. Møtevirksomhet/temakvelder m.m. Gaula natursenter (Midtre Gauldal kommune) Sentralt punkt for informasjon om Forollhogna for de som kommer langs E6. Etterspørsel om turmuligheter, seteropplevelser, pilegrimsled m.m. Utstilling om Forollhogna, salg av produkter, bøker, kart om Forollhogna. Steder i eller i nær tilknytning til verneområdene: Storbekkøya museumsseter i Synnerdalen (Midtre Gauldal) Dalvollen/Utistuvollen i Vangrøftdalen (Os kommune) SIDE 23 AV 33

24 Lokale turistkontor, forvaltning, museum langs hovedvegnettet: Bygdasenteret (Rennebu kommune) Gammelgården i Haltdalen (Holtålen kommune) Destinasjon Røros, turistkontor Røros Kommunene Tolga, Os, Tynset, Røros, Holtålen, Rennebu, Midtre Gauldal (servicetorg, ekspedisjon) Vingelen kirke og skolemuseum Nord-Østerdalsmuseet, Tynset Rørosmusèet, Røros Fjellstyrekontorene (Støren, Ålen og Kvikne) Informasjonsskjerm Gjennom den tidligere lokale forvaltningen ble det gjennom forvaltningsmidlene gjort innkjøp av skjermer til alle kommunene (7 stk.) for at kommunene skulle sette opp disse på egnet sted for formidling av natur- og kulturkvaliteter i verneområdene. Nasjonalparkstyrets nettsider Nasjonalparkstyrets nettsider ble publisert 8.november Sidene er fortsatt under utvikling/oppbygging. Alle verneområdene er presentert, saksdokumenter og møtereferat legges ut, nyheter mv. I tillegg forsøker vi å bygge opp en Veiledningsbolk på ulike tema. Brosjyrer/foldere Direktoratet for naturforvaltning reviderte brosjyren for Forollhogna nasjonalpark i Kontaktinformasjonen er foreldet. Det bør vurderes om det også bør utarbeides særskilte foldere for det enkelte verneområde, for å vise fram det enkelte områdets kvaliteter. Alternativt bør det satser mer på nettsider og andre former for interaktiv informasjon. I den perioden kommunene hadde forvaltningen av området som en del av bløtkakemodellen ble det også utarbeidet en veiledningsbrosjyre for søknader om tiltak. Det må vurderes om denne brosjyren skal revideres og videreføres, eller om det er tilstrekkelig at informasjonen er tilgjengelig på nett. SIDE 24 AV 33

25 6. HOVEDPRINSIPPER OG LANGSIKTIGE PRIORITERINGER 6.1 Generelt Generelle prinsipper og prioriteringer Generell fokus på informasjon og kunnskapsheving om natur- og kulturverdier, egen historie mv. i området. Økte ressurser til naturveiledning og føre-var-tiltak for å øke forståelsen av vernet. Naturveiledning og informasjon der folk er, og naturveiledning for skoler og frivillige organisasjoner. Hovedfokus på randsona Prioritere igangsatte prosjekt og tilrettelagte områder. Prioritere noen utvalgte opplevelsesområder utenfor nasjonalparken der man synliggjør sammenhengen mellom naturverdier, kulturverdier, historie og bruk. Bruke tid på å gjennomgå tiltaksplan mht. erfaringer før man igangsetter nye prosjekt. Gjennomføre noen forprosjekt for å kartlegge dagens situasjon, behov for tiltak, potensiale, interesse og ansvarsforhold før man igangsetter tiltak. Gjennomføre en del kartlegginger, systematisering og tilgjengeliggjøring av kunnskap som grunnlag for revidering av forvaltningsplaner. Generelt avklare eierskap til tiltak, ansvar for vedlikehold og oppfølging Lokalt tjenestekjøp Det bør prioriteres kjøp av tjenester lokalt i Forollhogna-området og nærmest mulig de det gjelder Når det gjelder skjøtselstiltak i regi av forvaltningsmyndigheten skal forvaltningsmyndigheten, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak ( 47 i naturmangfoldloven) Samordning av handlingsplaner, tiltak og prosjekter Det er behov for samordning av planer, tiltak og prosjekter i Forollhogna-området. Dette både for å kunne styre ressursbruken på en bedre måte, klargjøre ansvarsforhold, samordne ulike ressurser for at vi lettere kan realisere prioriterte tiltak. Det er spesielt viktig at de ulike offentlige aktørene er orientert om hverandres planer og prosjekter med relevans for området. Alle aktører bør derfor være «flinke» til å spre informasjon om eget arbeid, og bidra til samarbeid, samordning og erfaringsutveksling. Planer, prosjekter og tiltak (tema) som har relevans for forvaltningen av verneområdene i Forollhogna: Informasjon, kunnskapsformidling og skilting generelt (informasjonssenter/informasjonssteder, tavler, skilt, nettsider, film, mobil/kuvert, brosjyrer, kart, bøker osv.) Samordning med andre planer (Tiltaksplan for Verdensarven Røros og cirkumferensen, Handlingsplan Regional plan for Forollhogna, andre kommunale og fylkeskommunale planer) Tilskudd til tiltak med relevans for verneforvaltningen (tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, villreinnemnd mv. til næringstiltak, tilrettelegging osv) Prosjekter «Jakt, fiske, friluftsliv», Bli-Lyst (skiltprosjekt) i Sør-Trøndelag Spesielle statuser: Utvalgte kulturlandskap (i Midtre Gauldal kommune og Os kommune), Vingelen nasjonalparklandsby, nasjonalparksenter, verdensarv osv. SIDE 25 AV 33

26 6.2 Prioritering av noen hovedtema hovedområder: Kunnskap, kompetanse og tilhørighet til området, natur- og kulturformidling Barnehager, skoler og organisasjoner er viktige aktører i området. Derfor viktig å avsette tid og ressurser til naturveiledning både innenfor SNO s egne personressurser og i form av tjenestekjøp og opplæring av et veiledningskorps rundt Forollhogna. Samordne tilbud rundt området og fra ulike aktører. På sikt arbeide for å videreføre kompetanseprogram for barn og unge (prosjekt i nasjonalparklandsbyene) for skolene rundt hele Forollhogna. Styrke informasjonsstedene og opplevelsesområdene ved å være tilstede på arrangement (SNO s egne ressurser), samt tjenestekjøp for å utvikle naturveiledningsopplegg i tilknytning til informasjonspunktene. Lage årlig Forollhognablad (gjeninnføre Hognareinen tilsvarende Villreinen for villrein- Norge) for å synliggjøre natur-, kulturverdier og historie i området som helhet. Bygninger og bygningsmiljø (veiledning, tilskudd og gjennomføring) I verneområdene i Forollhogna er det en stor utfordring å ta vare på den unike bygningsarven. Det er et stort antall bygninger innenfor verneområdene (mer enn 1600 bygninger), og dette er bygninger som i hovedsak er knyttet til setring og utmarksbruk gjennom tidene. Samtidig er dette et område i aktiv bruk med landbruksdrift. Dette byr på mange utfordringer både for grunneieren/rettighetshaveren og for forvaltningen, da søknadene skal avveie både verneverdi, ny bruk, tilbygg, nybygg, ombygging, økonomi etc. Behov for tiltak: Bedre tilgjengeliggjøring av eksisterende data (SEFRAK-registreringer), foto etc. Scanning av eksisterende dokument og innlegging av disse i en kartbase som er tilgjengelig for forvaltningen. Etablere et seterregister der bygninger inngår. Supplerende kartlegging av bygninger som ikke er SEFRAK-registrert, eller der registreringene er gamle eller mangelfulle (foretas over flere år) Prioritering av enkeltbygninger eller bygningsmiljø som er særskilt verdifulle (del av registrering) Veiledningsressurs overfor de som har planer om ulike byggetiltak (både restaurering, tilbygg, nybygg mv.). 1 dagsverk pr. sak (for veiledning og utarbeiding av tilstandsrapport) Tilskuddsmidler for å stimulere til å ta vare på den gamle bebyggelsen Skjøtsel av kulturlandskap (beite, slått, setring) Kulturhistorie og gamle ferdselsleder som grunnlag for læring og bruk SIDE 26 AV 33

27 Prioritere noen utvalgte opplevelsesområder i seterdalene og i randsona til nasjonalparken der man kombinerer natur- og kulturkunnskap/kulturhistorie Tilrettelegging av noen opplevelsesområder og ferdselsleder der natur- og kultur kombineres. Kunnskapsgrunnlaget Etablere et seterregister der vi følger utvikling i området over tid mht. bygninger, skjøtsel, aktiv drift mv. Føre en slags oversikt over ferdsel i området trafikktelling følge utvikling Utarbeide en vegstatus hva slags veger retningslinjer for bruk, vedlikehold, standardheving Forvaltning og veiledning Forenkle byråkratiet på enkle og kurante saker Bidra til god veiledning i saksbehandling Være føre var istedenfor etter-snar. Tilrettelegge for god dialog mellom de ulike aktørene. I Forollhogna er det 10 verneområder med lokal forvaltning. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for hvert enkelt område dvs. 10 forvaltningsplaner. På sikt bør det ses på mulighetene for å samordne planene i et samlet dokument. SIDE 27 AV 33

28 7. Tiltaksplan for Bestilling av SNO s egne ressurser (A-skjema) Tiltak Naturveiledning - Deltagelse Storbekkøya museumsseter i Synnerdalen. Natur- og kulturveiledning. Utvikle opplegg for natur- og kulturveiledning i samarbeid med lokale aktører. - Deltagelse 1 dag på Dalvollen i Vangrøftdalen - Samarbeid med skoler og barnehager, frivillige lag og foreninger Møtevirksomhet og befaringer - Delta i årlig dialogmøte i regi av forvaltningsmyndigheten - Deltagelse i seminar og møter i regi av forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret og administrativt kontaktutvalg) - Delta i prioriterte befaringer i regi av forvaltningsmyndigheten - Årlig møte med leder nasjonalparkstyre og nasjonalparkforvalter i forkant av bestillingsdialog Årlig oppsynsrapport - Synliggjøre bedre hvordan ressursene gjennom bestillingsdialogen brukes hvor og på hva (deretter hvem som utfører oppdraget) Menneske og naturarven Delta i prosjektet «Menneske og naturarven» i Os kommune Befaring i områder med organiserte aktiviteter, kontakt til aktører med særskilt tillatelse til organisert virksomhet Åpne arrangement (natur- og kulturvandringer, befaringer) Tjenestekjøp lokale fjellstyrer, utmarkslag etc. (B-skjema) Tiltak Naturveiledning Tilby naturveiledning til alle skoler rundt området (barneskoler og ungdomsskoler). Støtte til buss for transport av elever. Årlig oppsynsrapport Avsette ressurser til rapportering - Synliggjøre bedre hvordan ressursene gjennom bestillingsdialogen brukes kombinert med ordinære arbeidsoppgaver lokalt Registrering av gamle ferdselsleder, kulturminner og kulturhistorie (bruk) knyttet til disse bør prioriteres også i tjenestekjøpsavtalene (eks. registrering av leder med GPS) Generelt naturoppsyn og naturveiledning/informasjon (inkl. følge med på bygningstiltak, motorferdsel, ferdsel generelt) Menneske og naturarven (Vangrøftdalen og Kjurrudalen, Os) Registrering av gamle ferdselsleder og kulturminner i prosjektet «Menneske og naturarven», Vangrøftdalen og Kjurrudalen 2 ukeverk Omfang 3 dagsverk i felt pr. verneområde + forberedelse Kr ,- SIDE 28 AV 33

29 7.2.3 Prosjekter (bestillingsdialogen: C-skjema) Forollhogna nasjonalpark Tiltak Status Prioritert i 2013 Restaurering av traktorspor fra Såttåhaugen Gjennomgang av situasjon rundt bruk av Fjellveien i Os kommune, parkering og kjørespor inne ved sjøen. Rapport etter befaring er utarbeidet. Avsatt noe midler fra tidligere bestillingsdialog (60.000,-). Behov for ytterligere midler Det foreligger en søknad fra vegstyret. Drøftes med nasjonalparkstyret og grunneiere og rettighetshavere i Avklaring med grunneier Kostnadsoverslag Tas inn i bestilling for 2014 Befaring sommer 2013 med NP-styret. Kostnadsoverslag Søkes midler for 2014 Befaring og rapport om tilstand på sti til toppen av Forollhogna fra nord. Fotodokumentasjon, forslag til tiltak, kostnader med istandsetting. Befaring og rapport om tilstand på sti til toppen av Forollhogna fra sør. Fotodokumentasjon, forslag til tiltak, kostnader med istandsetting. Felles befaring Statskog, fjellstyre, SNO og nasjonalparkforvaltning. Utarbeiding av rapport for tiltak med kostnadsoverslag. Felles befaring med grunneiere, rettighetshavere, SNO, nasjonalparkforvaltning. Utarbeiding av rapport for tiltak med kostnadsoverslag. Kr ,- Kr ,- Landskapsvernområdene Tiltak Status Prioritert i 2013 Parkering og informasjon i Såttåhaugen, Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Avsatt midler fra tidligere bestillingsdialog. Os kommune. Avklaring av plassering av P-plass og informasjon med grunneier i Opprusting av handicapfiskeplass ved Langen, Øyungen landskapsvernområde Prosjektet Mennesket og naturarven delprosjekt i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Vår 2013 Oppfølging sommer 2013 med tjenestekjøp på registreringer i felt Realisering av prosjekt Plassetervegen. Tiltakshaver: Kvikne utmarksråd Eksisterende plass, trenger opprusting Finansiert gjennom ekstraordinære midler SNO Kr ,- Det er utarbeidet forprosjektrapport for å utrede tiltak i området. Etablering av P-plass. Kr ,- Kr ,- SIDE 29 AV 33

30 Forprosjekt Camp Øyungen Tiltakshaver: Ålen fjellstyre Natur- og kulturveiledning på Dalvollen. Forprosjekt. Videre prioritering av opplevelsesområder i Midtre Gauldal kommune museumssetra, Blåola, rasteplasser, tilrettelegging og styring av ferdsel. Informasjon og kunnskapsheving. To trinns-tilrettelegging. Del 1 søkes finansiert i Interessant område med kort avstand til kulturminner ønskes tilrettelagt som enkel naturcamp med informasjon om natur- og kulturverdier. Behov for tilrettelegging. Forprosjekt for å avklare innhold, omfang, ansvar mv. Kr ,- Kr ,- (+ SNO s egne ressurser) Bruk av avsatte forvaltningsmidler i Midtre Gauldal kommune. Bruk av midlene avklares gjennom arbeid med tiltaksplan Forvaltningsmidler (forvaltningsplaner kunnskapsgrunnlaget) pri Tiltak Status Oppgave/kostnad i Grøntjønnan naturreservat Revidering av forvaltningsplan for Grønntjønnan naturreservat 2 Forprosjekt seter/bygningsregister Del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av området. Videreføring av seterregister på statsgrunn til privat grunn. Base for eiendomsopplysninger, aktiv bruk, bygninger, skjøtsel. 3 Vegprosjekt vegkart for området med retningslinjer for bruk og vedlikehold Forvaltningsplanen gjelder ut 2012 og skal revideres. Behov for et forprosjekt for å se på mulighetene for samordning av ulike opplysninger i felles kartdatabase. Lokalt tjenestekjøp og konsulenthjelp. Utarbeide et vegkart med oversikt over veger og vegstandard i området til bruk i forvaltning og saksbehandling. Gjennomføres via lokalt tjenestekjøp. Kr ,- Kr ,- Kr ,- SIDE 30 AV 33

31 7.2.5 Styrets egne midler (informasjonstiltak og aktiviteter) Styrets egne midler prioriteres for informasjonstiltak og aktiviteter, kunnskapsgrunnlag. Tiltak Hognareinen Årlig dialogmøte Kommentar Samfinansiering med fylkeskommunene? Annonsering, informasjon, foldere etc. Medarrangør/støtte til arrangement og aktiviteter med fokus på natur- og kulturverdier, informasjon. Eventuell støtte/tiltaksmidler til tilstandsrapporter verneverdige bygninger Rapporter/utredninger mv. Kunnskapsgrunnlaget VEDLEGG: Vedlegg 1: Oversikt over informasjonstavler i Forollhogna Vedlegg 2: Oversikt over kulturminner i Forollhogna Vedlegg 3: Oversikt over SEFRAK-registrert bygg i Forollhogna SIDE 31 AV 33

32 INFOTAV 01 PILGRIMSBAKKEN, 2 LI 32 V INFOTAV 02 FOSSKLEIVA 1 LITE LV 32 V INFOTAV 03 SKARVDALEN 1 LITE NP 32 V INFOTAV 04 LVLI 1 STOR LVO OG 1 32 V INFOTAV 05 KLOFTASEN 1 LITE NP 32 V INFOTAV 06 NP GRENSE 1 LITE NP 32 V INFOTAV 07 KOLBUA 1 LITE LVO OG 32 V INFOTAV 08 MAGNILLSJAN 1 LITEN 32 V INFOTAV 09 RYAN 1 LITEN LVO SKI 32 V INFOTAV 10 HAUGSVOLLEN 1 SM LVO 32 V INFOTAV 11 BOMMEN I KJURRUDALEN 32 V INFOTAV 12 NORDERVOLLIA 1 LITEN 32 V INFOTAV 13 GRUVA 1 LITEN NP SKI 32 V INFOTAV 14 ESTENSTAD 1 LITEN LV 32 V INFOTAV 15 VANGRFTA 1 STOR LVO 32 V INFOTAV 16 BOM VED TRAN 1 STOR 32 V INFOTAV 17 LONAASEN 1 SM LVO OG 32 V INFOTAV 18 Brattåsan 32 V INFOTAV 19 HESSDALEN 1 STOR LV 32 V INFOTAV 20 ALLMENNINGSGRENSE ST 32 V INFOTAV 21 STORHA LITEN NP 32 V INFOTAV 22 BRATTHVOLLEN 1 LITEN 32 V INFOTAV 23 UNNDALSVERK 32 V INFOTAV 24 SKAUMSJEN 32 V INFOTAV 25 HISJVEIEN 32 V INFOTAV 26 FREMVOLLEN 32 V INFOTAV 27 Langen 32 V INFOTAV 28 Lesetmarka 32 V INFOTAV 29 Meiåvollen 1 STOR LV OG 1 STOR NP 32 V INFOTAV 30 Heggsetvollan 32 V INFOTAV 31 Elgsjømoen 32 V INFOTAV 32 Londalen 32 V INFOTAV 33 Londalsvollen 32 V INFOTAV 34 Kvannbergvollan 32 V INFOTAV 35 Grøntjønnan 32 V INFOTAV 36 Falningsjøen 32 V INFOTAV 37 Svergjesjøen 32 V INFOTAV 38 Museumssetra 1 stor NP, 1 stor LVO 32 V INFOTAV 39 Bakksetra 32 V INFOTAV 40 FJESETØYAN, NP + LVO 32 V INFOTAV 41 MORSETVOLLEN, NP + LVO 32 V INFOTAV 42 NYHAUGEN, NP + LVO 32 V INFOTAV 43 HESTFLÅTTAVOLLEN, LVO 32 V INFOTAV 44 LITJENDALEN, NP + LVO 32 V INFOTAV 45 VINDSTAD, NP 32 V INFOTAV 46 Vollsvingen, 1 stor NP 32 V INFOTAV 47 Kvikne NP-senter, 1 stor NP 32 V SIDE 32 AV 33

33 INFOTAV 48 RUSSU 1 STOR NP 32 V SIDE 33 AV 33