Røyken kommune. Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur

Transkript

1 Røyken kommune Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur

2 Røyken kommune Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: 5241

3 3 Forord Foreliggende rapport gir en oppsummering av hvordan innbyggerne vurderer sentrale spørsmål som er av betydning for utviklingen av Røyken kommune. Undersøkelsen omhandler spørsmål om botid, boligpreferanser, flytting og framtidig utbyggingsmønster i kommunen. I undersøkelsen er det også stilt spørsmål om tilfredshet med ulike servicetilbud i kommunen, serviceadferd, tilhørighet og kommunestruktur. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Røyken kommune og i samarbeid med Asplan Viak AS. Bakgrunnen for undersøkelsen er et pågående prosjekt der Asplan bistår Røyken kommune i arbeidet med en ny kommuneplan. Kommunalsjef Jan-Erik Lindøe fra kommunen og Henning Sunde i Asplan har deltatt i utarbeidelsen av undersøkelsen. Resultatene er dokumentert gjennom denne kommentarrapporten som er utarbeidet av Geir Vinsand i AGENDA. Norsk Respons ved Idar Eidset har utarbeidet en tabellrapport med nærmere statistisk dokumentasjon som er oversendt oppdragsgiver. Sandvika, 9. november 2005 AGENDA Utredning & Utvikling AS Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

4 5 Innhold 1 HOVEDPUNKTER Botid, flytting og boligpreferanse Tilfredshet med ulike tilbud i kommunen Geografisk serviceadferd Framtidig utbyggingsmønster Innbyggernes tilhørighet Holdninger til kommunestruktur 9 2 OM UNDERSØKELSEN Gjennomføring og metodisk tilnærming Oversikt over temaer i undersøkelsen Rapportering 12 3 BOTID, FLYTTING OG BOLIGPREFERANSE Botid i kommunen Botid i nåværende bolig Flyttesannsynlighet Flytting innenfor og ut av kommunen Aktuelle tilflyttingsområder Boligpreferanse 17 4 TJENESTETILBUD OG SERVICEADFERD Tilfredshet med tjenestetilbud Geografisk serviceadferd 24 5 FRAMTIDIG UTBYGGINGSMØNSTER Plassering av kommunesenteret Tilrettelegging for nye boliger 27 6 INNBYGGERNES TILHØRIGHET 28 7 HOLDNINGER TIL KOMMUNESTRUKTUR Viktighet av egen kommunestatus Holdninger til deling eller fusjon Mest naturlige sammenslutningskommune 33 Vedlegg: Spørreskjema med hovedtall Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

5

6 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 7 1 Hovedpunkter I foreliggende undersøkelse er det pr. telefon intervjuet et representativt utvalg på 450 personer over 18 år i Røyken kommune. Intervjuene er fordelt med 150 intervjuer i tre delområder i kommunen. Hovedresultatene i undersøkelsen oppsummeres i det følgende. 1.1 Botid, flytting og boligpreferanse Gjennomsnittlig botid i kommunen blant innbyggere over 18 år er 25 år. Spredningen i botid er imidlertid meget stor og det er særlig mange middelaldrende som har kort botid i kommunen. I undersøkelsen oppgir 28% i aldersgruppen år at de har bodd i kommunen 0-5 år. Gjennomsnittlig botid i kommunen er kortere i Røyken vest enn i de to andre områdene. Gjennomsnittlig botid i nåværende bolig måles til 15 år. De eldste har lenger botid i boligen enn spesielt aldersgruppen år. Innbyggere i Røyken vest har kortest botid i boligen, Røyken øst lengst. 30% av innbyggerne over 18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Blant de unge under 30 år oppgir to tredjedeler at de ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte i samme periode. Høy flyttesannsynlighet faller også sammen med pendlerstatus og liten tilhørighet til lokalt bostedsområde. Flyttesannsynligheten er høyere i Røyken vest enn i andre deler av kommunen. Undersøkelsen tyder på at den framtidige flyttingen kan komme til å fordele seg ganske likt mellom flytting internt i kommunen og flytting til andre kommuner. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo. Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter. Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgir leilighet som ønsket boligtype. 1.2 Tilfredshet med ulike tilbud i kommunen I undersøkelser er det spurt om hvor forøyd innbyggerne er med syv forskjellige tilbud i kommunen. Svarene tyder på at store andeler av innbyggerne ser svakheter ved flere viktige forhold i kommunen. Det gjelder særlig jobbmulighetene i kommunen, det offentlige transporttilbudet og kulturtilbudet. Hovedtallene er som følger: 54% av innbyggerne er fornøyde med tilbudet av ulike boligtyper på eiendomsmarkedet, mens 17% er misfornøyde og mange er usikre (28%) 48% av innbyggerne er fornøyde med tomtetilbudet i kommunen, 12% er misfornøyde og 39% usikre 61% er fornøyde med det private servicetilbudet, 37% er misfornøyde og 1% usikre 56% er fornøyde med kommunal service, 41% misfornøyde og 3% usikre 45% er fornøyde med det offentlige transporttilbudet ut og inn av kommunen, 52% er misfornøyde og 4% usikre Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

7 8 39% er fornøyde med kulturtilbudet i kommunen, 49% misfornøyde og 14% usikre 15% av innbyggerne er fornøyde med jobbmulighetene i kommunen, mens 69% er misfornøyde og 16% usikre 1.3 Geografisk serviceadferd Nærmere 60% av innbyggerne gjør vanligvis større innkjøp av dagligvarer i nærmiljøet der de bor. I overkant av 20% av innbyggere reiser til Drammen eller Lier, mens i overkant av 10% reiser nordover til Asker eller Bærum. Rundt 60% oppgir at de vanligvis bruker private tjenester som post, bank eller forsikring internt i kommunen. 37% svarer at de benytter tilbud utenfor kommunen, hvorav nærmere halvparten i Drammen/Lier. Kun 13% av innbyggerne svarer at de vanligvis benytter utesteder, cafeer eller restauranter internt i kommunen, mens over 80% reiser ut av kommunen (10% usikre) % av innbyggerne reiser til hhv. Drammen/Lier, Asker/Bærum eller Oslo for dette formålet. Disse strømmene er omtrent like store, men størst i retning Drammen/Lier. 1.4 Framtidig utbyggingsmønster På spørsmål om innbyggerne mener at kommunesenteret bør ligge der rådhuset ligger i dag (Midtbygda) eller flyttes til et annet sted i kommunen, oppgir 40% av innbyggerne at kommunesenteret bør flyttes. Alle alternative steder som oppgis får imidlertid under 15% oppslutning og det er dermed dagens plassering av kommunesenteret som har størst oppslutning. En svakhet ved spørsmålsformuleringen gjør at det ikke er mulig å skille ut de som evt. mener at kommunesenteret bør flyttes fra Midtbygda til Røyken sentrum. Når det gjelder lokalisering av framtidig boligutbygging i kommunen, er innbyggerne mest opptatt av tilrettelegging for nye boliger i egne bostedsområder. Røykenområdet framstår likevel som det viktigste utbyggingsområdet, tett fulgt av Slemmestadområdet. 1.5 Innbyggernes tilhørighet Spørsmålene som er stilt om innbyggernes tilhørighet, tyder på at Røyken kjennetegnes av sterke lokale identiteter kombinert med en spesielt lav kommunetilhørighet. Hovedtallene om innbyggernes tilhørighet er som følger: 74% av innbyggerne i hele kommunen svarer at de har stor tilhørighet til lokalområdet der man bor. Tilhørigheten til lokalt bostedsområde ligger over 80% i Røyken øst, som er et høyt tall sammenliknet med tilvarende undersøkelser i andre kommuner. Tilhørigheten til lokalt bostedsområde er lavest i Røyken vest, med 64% stor tilhørighet til lokalt bostedsområde. Tilsvarende andel i Røyken midtre er 68%. Bare 37% av innbyggerne svarer at de har stor tilhørighet til kommunen. Det er en meget lav andel i forhold til tilsvarende tall fra andre kommuner. Tilhørigheten til kommunen er høyest i Røyken midtre, der 49% oppgir at de har stor tilhørighet til kommunen. I Røyken vest oppgir 31% at de har stor tilhørighet til kommunen. Tallene for tilhørighet til Asker, Drammensområdet og Oslo ligger alle betydelig lavere enn tilhørigheten til lokalområdet og kommunen. En andel på 21% av innbyggerne i hele

8 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 9 kommunen svarer at de har stor tilhørighet til Asker, 18% til Drammensområdet, mens 15% svarer at de har stor tilhørighet til Oslo. Tallene for tilhørighet til Drammensområdet er som ventet høyest i Røyken vest, mens tilhørigheten til Asker er høyest i Røyken øst. 1.6 Holdninger til kommunestruktur 49% av innbyggerne i Røyken svarer at det er lite eller ikke viktig om Røyken kommune består som egen kommune i fremtiden. Denne andelen er høy i alle bostedsområdene og så godt som alle undergrupper i befolkningen. Andelen er også høy sammenliknet med tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Et flertall på 61% av innbyggerne mener at hele kommunen bør vurderes sammensluttet, dersom spørsmålet skulle bli aktuelt. Maksimalt 20% i de ulike bostedsområdene ser grenseregulering som den mest aktuelle løsningen. 72% av innbyggerne som mener sammenslutning av hele kommunen er mest aktuelt, peker på Asker som den mest naturlige sammenslutningskommunen. Hurum nevnes av 48% og er en klar kandidat nr.2 ettersom bare 9% peker på Lier og 3% på Drammen. Asker framstår som den klart mest aktuelle fusjonspartner i alle delene av kommunen. Blant innbyggere som mener grenseregulering er mest aktuelt, er det også Asker som peker seg også ut som den mest aktuelle kommunen. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

9 10 2 Om undersøkelsen 2.1 Gjennomføring og metodisk tilnærming Undersøkelsen har vært lagt opp på følgende måte: Det er gjennomført til sammen 450 intervjuer blant innbyggere over 18 år i kommunen. Intervjuene er fordelt med 150 intervjuer i tre delområder i kommunen. Intervjuene ble gjennomført på telefon i perioden oktober 2005 fra Norsk Respons lokaler i Bergen. Undersøkelsen er en representativ befolkningsundersøkelse for kommunen med mulighet for nedbrytning på lokale bostedsområder og andre bakgrunnsvariabler. De lokale bostedsområdene er definert ut fra respondentenes adressetilhørighet til postsoner. I undersøkelsen skilles det mellom tre delområder, hhv. Røyken vest som dekker postsonene 3430 Spikkestad og 3442 Hyggen, Røyken midtre som dekker 3440 Røyken og 1389 Heggedal, og Røyken øst som dekker 3470 Slemmestad, 3472 Bødalen, 3474 Åros, 3477 Båstø og 3478 Nærsnes. Resultatene i undersøkelsen er vektet i forhold til kjønns- og alderssammensetning i befolkningen. Resultatene på kommunenivå er i tillegg vektet i forhold til befolkningsstørrelsen i de tre kommunedelene. Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/ prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginer for undergrupper er noe større. For hvert av de lokale bostedsområdene er den statistiske feilmargin +/ prosentpoeng. Vi har stort sett gode erfaringer fra intervjuingen. På forhånd var vi klar over at enkelte av spørsmålene kunne være vanskelig å svare på. Det gjaldt for eksempel spørsmålene om serviceadferd, hvor det bl.a. ble spurt om hvor innbyggerne vanligvis får dekket sine behov for private tjenester som post, bank og forsikring. I dag er det mange som benytter internett og spørsmålet er heterogent i den forstand at man kan ha ulik praksis for de ulike tjenestene som inngår i spørsmålet. Andelen usikre på spørsmålene om serviceadferd ligger imidlertid på maksimalt 1% og indikerer at det neppe er mange som har hatt problemer med å svare. Vi har også lav andel usikre på spørsmålene om tilhørighet og kommunestruktur. Her er det benyttet spørsmålsformuleringer som er godt utprøvd gjennom tidligere undersøkelser. Frafallet i undersøkelsen ligger på 46%. Det er betydelig, men likevel noe mindre enn hva som er vanlig i sammenliknbare undersøkelser på telefon. Litt lavere frafall kan henge sammen med at temaet i undersøkelsen ble oppfattet som interessant blant innbyggerne. Det kan også ha virket positivt at kommunens ledelse ga forhåndsinformasjon om undersøkelsen i media. Når det gjelder statistisk utsagnskraft, kunne vi ønsket oss et større utvalg for å få sikrere data om spesielle undergrupper i befolkningen. Det gjelder bl.a. geografiske underområder og grupper som har flytteplaner. Det var imidlertid ikke mulig ut fra ressursmessige begrensninger. Det er viktig å understreke at tallene for hele kommunen er betydelig sikrere enn tallene for de ulike delområdene i kommunen jf. oppgitte statistiske feilmarginer ovenfor.

10 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur Oversikt over temaer i undersøkelsen Undersøkelsen dekker noen sentrale temaer innenfor det vi kan kalle et borgerperspektiv. Det betyr at vi er opptatt av hvordan innbyggerne opplever sitt forhold til kommunen og sentrale problemstillinger som dreier seg om kommunens framtid. Temaer som innbyggernes tilfredshet med ulike tilbud i kommunen, hvor innbyggerne får dekket sine behov for ulike typer service, deres tilhørighet til ulike geografiske territorier og holdninger til kommunesammenslutning, er sentrale spørsmål i en borgerundersøkelse. I foreliggende undersøkelse er det stilt spørsmål om følgende temaer: Botid, flytting og boligpreferanse Tilfredshet med ulike tilbud i kommunen Geografisk serviceadferd dvs. hvor innbyggerne vanligvis får dekket sine behov for ulike typer tjenester Framtidig utbyggingsmønster i kommunen Tilhørighet til kommunen og andre geografiske områder Framtidig kommunestruktur, herunder viktighet av egen kommunestatus, holdninger til deling eller fusjon av hele kommunen og mest naturlige sammenslutningskommune For spørsmålene om tilhørighet og viktighet av egen kommunestatus foreligger referansetall fra andre kommuner. Referansetallene er dels hentet fra en demokratiundersøkelse som ble gjennomført for Kommunaldepartementet i 1998, dels senere borgerundersøkelser på Nedre Romerike. Disse dataene trekkes inn i presentasjonen senere i rapporten. Vi er kjent med at det foreligger visse referansetall også fra andre undersøkelser, bl.a. når det gjelder botid, flytting og boligpreferanse, hvor NIBR har gjennomført en undersøkelse i Asker kommune. I foreliggende rapportering har vi ikke hatt ressurser til å gå dypt inn i denne type eksterne undersøkelser. Resultatene fra foreliggende undersøkelse vil bli trukket inn i videre analyser i regi av Asplan. I undersøkelsen har vi følgende bakgrunnsopplysninger om respondentene: Bosted i kommunen Type bolig i dag Antall personer i husstanden Yrkesaktivitet fordelt på offentlig og privat sektor Arbeidsplass i hjemkommunen eller annen kommune Partipreferanse hvis kommunestyrevalg i morgen Kjønn Alder Utdanningsnivå Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

11 Rapportering Hovedfunnene i undersøkelsen er fremlagt i denne kommentarrapporten. Rapporten er tematisk inndelt etter hovedtemaene i spørreskjemaet. Undersøkelsen er for øvrig dokumentert mht. gjennomføring og statistiske kjøringer i en egen tabellrapport fra Norsk Respons. Denne er oversendt oppdragsgiver og Asplan. 3 Botid, flytting og boligpreferanse Under dette temaet ble det stilt spørsmål om følgende: Botid i kommunen og nåværende bolig Flyttesannsynlighet i løpet av de neste fem årene Aktuelle tilflyttingsområder innenfor og utenfor kommunen Boligpreferanse ved evt. flytting 3.1 Botid i kommunen Gjennomsnittlig botid i kommunen blant innbyggere over 18 år er 25 år. Gjennomsnittlig botid er litt lavere i Røyken vest (21 år) enn i de to andre bostedsområdene. Mer interessant er spredningen i botid og spesielt hvor stor andel av befolkningen som har hhv. kort og lang botid i kommunen. Tallene i figur 1 viser at 14% av kommunens innbyggere har bodd i kommunen i 0-5 år, mens 41% har bodd i kommunen mer enn 25 år. Tallene for de tre bostedsområdene er litt ulike, særlig ved at Røyken vest skiller seg ut med kortere botid. I øvrige bakgrunnstall finner vi til dels store variasjoner i botid mellom ulike grupper i befolkningen. Som ventet finner vi store utslag etter alder, jf. figur 2. Blant eldre over 60 år oppgir 83% at de har bodd i kommunen mer enn 25 år, mens bare 3% har inntil 5 års botid. Det er særlig gruppen mellom år som skiller seg ut med kort botid. Blant disse oppgir 28% at de har bodd i kommunen i inntil 5 år, mens 31% har botid lenger enn 25 år. Blant de yngste under 30 år har et flertall på over 60% forholdsvis lang botid på år, mens 8% har kort botid på inntil 5 år. Av øvrige bakgrunnstall ser vi at kort botid er typisk for store hushold (barnefamilier). Vi ser også at relativt mange innbyggere med kort botid har midlere eller høy utdanning. Blant ulike boligtyper er de som bor i blokk eller terrassehus som har kortest botid. Av bakgrunnstallene ser vi også at botiden er spesielt lang blant ikke yrkesaktive personer og visse grupper blant pendlerne, spesielt langpendlere. Botid etter sosiale bakgrunnsvariabler og boligtyper gjenspeiler antakelig strukturen i flyttemønsteret og tilbudet på boligmarkedet. Det vises til tabellrapporten for nærmere oversikt over bakgrunnstallene.

12 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 13 Botid i kommunen Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer enn 25 år år 6-15 år 0-5 år Figur 1 Andel av kommunens innbyggere med ulik botid i kommunen. Prosent. n=450 Botid etter alder år og eldre år år Under 30 år % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer enn 25 år år 6-15 år 0-5 år Figur 2 Botid i kommunen fordelt på ulike aldersgrupper. Prosent. n=450 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

13 Botid i nåværende bolig Gjennomsnittlig botid i nåværende bolig ligger på 15 år. Kortere botid i dagens bolig enn i kommunen forklares av at relativt mange innbyggere skifter bolig internt i kommunen eller ved tilbakeflytting til kommunen, jf. nærmere tall om dette nedenfor. Hovedtallene for hele kommunen og de ulike bostedsområdene framgår av figur 3. Som ventet finner vi mange likhetstrekk i strukturen i bakgrunnstallene for botid i boligen som botid i kommunen. De eldste har lengre botid i boligen enn spesielt aldersgruppen år. Vi ser også utslag i samme retning etter husstandsstørrelse, utdanningsnivå og boligtype. Botid i nåværende bolig Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer enn 25 år år 6-15 år 0-5 år Figur 3 Andel av innbyggerne med ulik botid I nåværende bolig. Prosent. n= Flyttesannsynlighet I undersøkelsen stilte vi følgende spørsmål: Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene? Svarene i figur 4 gir interessante opplysninger om forventet mobilitet blant innbyggerne. Som det framgår oppgir 30% av innbyggerne at det er sannsynlig at de kommer til å flytte i løpet av de neste fem årene. Tallene er markert høyere i Røyken vest enn i andre deler av kommunen. Tallene for flyttesannsynlighet ligger antakelig høyt sammenliknet med andre kommuner. I seks kommuner på Nedre Romerike oppga 11% av innbyggerne at de så det som lite

14 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 15 sannsynlig at de kom til å bo i kommunen om 10 år (60% svært sannsynlig og 25% ganske sannsynlig). Spørsmålet som ble stilt på Nedre Romerike var imidlertid ikke det samme som i Røyken, bl.a. ved at tidshorisonten er forskjellig og ved at tallet på 11% kun gjelder flytting inn og ut av kommunen. Flyttesannsynlighet de neste 5 årene Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Mindre sannsynlig Ikke sannsynlig Ikke sikker Figur 4 Flyttesannsynlighet fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Prosent. n=450 Bakgrunnstallene viser at hele 67% av de unge under 30 år vurderer det som sannsynlig at de kommer til å flytte. I aldersgruppen over 45 år er sannsynligheten for flytting innen 5 år falt til 18%, herav svarer nesten halvparten at flytting er svært sannsynlig, og de fleste av disse oppgir at de antakelig vil flytte ut av kommunen. Ved en undersøkelse med noe annen spørsmålsstilling gjennomført av NIBR i Asker kommune i 2004 oppga til sammenlikning ca 10 % av innbyggerne i alder år at de har faste planer om å flytte i løpet av de neste 5 årene, og ytterligere 18% regner med å flytte i løpet av 10 år. 3 av 4 ønsker her å flytte innen Asker kommune. Flyttesannsynligheten blant seniorer i Røyken ser følgelig ut til å være på samme nivå som i Asker, men samtidig mer rettet ut av kommunen. Høy flyttesannsynlighet faller også sammen med forholdvis lang botid i nåværende bolig (16-25 år) og liten tilhørighet til lokalt bostedsområde. Når det gjelder boligtype tyder tallene på at flyttesannsynligheten er høyest blant personer som bor i rekkehus eller tomannsbolig. Det kan være drømmen om enebolig og behov for mer plass som slår ut. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

15 16 Det er også interessant å observere at pendlere har til dels betydelig høyere flyttesannsynlighet enn personer som har sitt arbeidssted i kommunen. Det gjelder særlig pendlere som arbeider i Asker. Bakgrunnstallene etter arbeidsplasskommune gir indikasjoner på flere viktige forskjeller, men vi har dessverre for får intervjuer til å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom flyttesannsynlighet og arbeidsplasskommune. 3.4 Flytting innenfor og ut av kommunen Alle som oppga at det var sannsynlig at de ville flytte i løpet av de kommende 5 årene ble spurt om det er mest sannsynlig å flytte til et annet sted i kommunen eller ut av kommunen. Spørsmålet ble besvart av 123 personer. Det er et lite utvalg som kun er egnet til å gi grove indikasjoner på flytteadferd. Hovedtallene for hele kommunen tilsier at den framtidige flyttingen kan komme til å fordele seg noenlunde likt mellom intern og ekstern flytting jf. figur 5. Tallene for flyttingen internt i kommunen tyder på at den kan komme til å fordele seg noenlunde likt mellom flytting i nærområdet og flytting til andre steder i kommunen. Det er grunn til å understreke at tallene for de tre bostedsområdene er høyst usikre. Sannsynlig for intern og ekstern flytting Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I nærområdet der du bor idag Annet sted i kommunen Ut av kommunen Begge deler kan være aktuelt Ikke sikker Figur 5 Andel som oppgir at det er mest aktuelt å flytte hhv. et annet sted i kommunen og ut av kommunen. Prosent. n= Aktuelle tilflyttingsområder Lite utvalg gjør at vi også har usikre opplysninger om aktuelle tilflyttingsområder. Det gjelder spesielt for flyttingen internt i kommunen, hvor bare 29 personer har gitt opplysninger om

16 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 17 aktuelle områder. Tallene for disse 29 tyder på at særlig Slemmestadsområdet framheves som et aktuelt tilflyttingsområde. Når det gjelder utflytting til andre kommuner har vi svar fra 70 personer. Tallene indikerer klart at flyttepreferansene går nordover i retning av Asker og Oslo. Det gjelder litt overraskende også personer som bor i Røyken vest. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er statistisk utsagnskraft i disse funnene. De sikreste opplysningene går på at flyttepreferansene trekker i retning nordover. 3.6 Boligpreferanse 120 personer har svart på spørsmål om hva slags bolig det er mest aktuelt å flytte til. Svarene tyder på at det er frittliggende eneboliger og leilighet i blokk som er de mest aktuelle boligtypene ved flytting, jf. figur 6. Bakgrunnstallene tyder som forventet på at unge under 30 år og eldre over 60 har preferanser i retning leiligheter, mens de mellomliggende aldersgrupper ser for seg flytting til frittliggende eneboliger. Av bakgrunnstallene ser vi at omkring halvparten av de som har planer om å flytte og som i dag bor i enebolig oppgir leilighet som ønsket boligtype. Boligpreferanse for flytterne Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Frittliggende enebolig Leilighet i blokk, terrasseblokk eller liknende Rekkehus eller tomannsbolig Ikke sikker Figur 6 Boligpreferanse blant personer som ser det som sannsylig å flytte de nærmeste fem årene. Prosent. n=120 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

17 18 4 Tjenestetilbud og serviceadferd 4.1 Tilfredshet med tjenestetilbud I undersøkelser er det spurt om hvor forøyd innbyggerne er med syv forkjellige tilbud i kommunen, herunder tomtetilbudet i kommunen, tilbud av ulike boligtyper, kommunal service, private servicetilbud, kulturtilbud, jobbmuligheter i kommunen og det offentlige transporttilbudet. Spørsmålene er utformet med sikte på sammenlikning av forskjellige typer tilbud i kommunen. Spørsmålene måler innbyggernes generelle inntrykk og det er ikke skilt mellom brukere og ikke-brukere av de ulike tilbudene, slik det er vanlig i kommunale brukerundersøkelser. Svarene tyder på at store andeler av innbyggerne ser svakheter ved flere viktige forhold i kommunen, jf. hovedtallene for hele kommunen i figur 7. Som det framgår er andelen usikre høy på spørsmålene om tomtetilbud og boligtilbud på eiendomsmarkedet. Det henger naturlig sammen med at mange ikke har planer om å skifte bolig eller av andre grunner ikke følger med på eiendomsmarkedet i kommunen. Tilfredshet med ulike tilbud i kommunen Jobbmuligheter i kommunen Offentlig transporttilbud Kulturtilbudet Kommunal service Private servicetilbud Tilbud av ulike boligtyper Tomtetilbudet % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 7 Innbyggernes tilfredshet med ulike tilbud i kommunen. Prosent. n=450

18 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 19 I disse svarene kan det ligge store utfordringer for kommunen knyttet til utvikling av bedre kvalitet på offentlige tjenester og et mer differensiert servicetilbud som også omfatter tilgang på arbeidsplasser og private servicetilbud. Utvikling av bedre kvalitet på de offentlige tjenestene kan dels dreie seg om de kommunale tjenestene, hvor kommunen har stor påvirkningskraft, dels evne til å påvirke statlige og fylkeskommunale myndigheter som har ansvar for regionale tjenester og infrastruktur. Bedre tilgang på privat service og lokale arbeidsplasser vil være en langsiktig oppgave som kan stille store krav til både kommunens tjenester og utviklingspolitikk, og ikke minst evnen til å mobilisere private og offentlige ressurser i omgivelsene. Aktiv markedsføring og akkvisisjon kan kreve en målbevisst og tydelig profilering av kommunen. Det sier seg selv at alt dette kan være vanskelig å få til. Kanskje er det heller ikke ønskelig å sette opp ambisiøse utviklingsmål på alle områdene. Likevel kan det være viktig at innbyggerne kjenner til kommunens ambisjoner. Tallene for de ulike bostedsområdene framgår av figurene 8-14 nedenfor. Noen hovedpunkter kan oppsummeres som følger: Når det gjelder tomtetilbudet, er det betydelig flere fornøyde enn misfornøyde innbyggere i alle de lokale bostedsområdene, jf. figur 8. Det gjelder særlig innbyggerne rundt kommunesenteret. Andelen usikre er imidlertid høy i alle delregioner. Det er også en klar overvekt at fornøyde innbyggere i vurderingen av tilbudet av ulike boligtyper på eiendomsmarkedet. Forskjellene mellom bostedsområdene er små, jf. figur 9. For det private servicetilbudet finner vi like mange misfornøyde som fornøyde innbyggere i to av underregionene, hhv. Røyken vest og Røyken midtre. I Røyken midtre svarer nærmere en fjerdedel av innbyggerne at de er svært misfornøyde med det private servicetilbudet. I det kan det ligge at innbyggerne har høyere forventinger til hva som bør finnes av private tilbud i et kommunesenter enn hva som i dag er tilfelle. Innbyggerne i Røyken øst er mer forøyde med det private servicetilbudet enn i de to andre delområdene, jf. figur 10. Mange innbyggere stiller seg også kritiske til den kommunal servicen. Det gjelder særlig innbyggerne i Røyken øst, hvor andelen misfornøyde ligger på opp mot 50%, jf. figur 11. Sammenliknet med tall fra kommunale brukerundersøkelser er dette høye tall og vi må ta forbehold om at vi ikke vet nærmere hva innbyggerne baserer sine inntrykk på. Likevel gir den generelle profilen grunn til ettertanke. Det gjelder uansett om inntrykkene er basert på konkrete brukererfaringer, inntrykk gjennom media eller urealistiske forventinger til kommunen. Når det gjelder kulturtilbudet, finner vi en overvekt av misfornøyde brukere i særlig Røyken vest. Innbyggerne i de andre bostedsområdene framstår som noe mer fornøyde, men også her er mange kritiske, jf. figur 12. Det offentlige transporttilbudet ut og inn av kommunen har mange kritikere i alle deler av kommunen. De klart mest misfornøyde er imidlertid innbyggerne i Røyken øst hvor mye av pendlingen skjer på vei og delvis med båt nordover mot Akershus og Oslo. Hele 61% av innbyggerne i Røyken øst sier at de er misfornøyde med det offentlige transporttilbudet, hvorav 35% er svært misfornøyde, jf. figur 13. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

19 20 Innbyggerne i Røyken er aller minst fornøyd med jobbmulighetene i kommunen % av innbyggerne svarer at de er misfornøyde med det lokale arbeidsmarkedet og vi finner små variasjoner mellom de ulike delene av kommunen, jf. figur 14. Øvrige bakgrunnstall gir ytterligere informasjon om forskjeller mellom ulike sosiale undergrupper i befolkningen. Disse tallene er i denne omgang ikke gjennomgått nærmere. Tilfredshet med tomtetilbudet Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 8 Tilfredshet med tomtetilbudet i kommunen. Prosent. n=450

20 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 21 Tilfredshet med tilbudet av ulike boligtyper Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 9 Tilfredshet med tilbud av ulike boligtyper på boligmarkedet. Prosent. n=450 Tilfredshet med private servicetilbud Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 10 Tilfredshet med private servicetilbud som dagligvarer, post, bank, restaurant etc. Prosent. n=450 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

21 22 Tilfredshet med kommunal service Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 11 Tilfredshet med kommunal service. Prosent. n=450 Tilfredshet med kulturtilbudet i kommunen Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 12 Tilfredshet med kulturtilbudet i kommunen. Prosent. n=450

22 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 23 Tilfredshet med det offentlige transporttilbudet Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 13 Tilfredshet med det offentlige transporttilbudet ut og inn av kommunen (tog, buss, båt). Prosent. n=450 Tilfredshet med jobbmuligheter i kommunen Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Noe misfornøyd Svært misfornøyd Ikke sikker Figur 14 Tilfredshet med jobbmuligheter i kommunen. Prosent. n=450 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

23 Geografisk serviceadferd Et høyst interessant spørsmål er hvor innbyggerne i Røyken vanligvis får dekket sine behov for ulike typer tjenester. Dette temaet lar seg belyse ut fra spørsmål om tre tjenestetyper, hhv. større innkjøp av dagligvarer, utested, kafé eller restaurant og private tjenester som post, bank eller forsikring. Med sted mener vi geografiske steder, enten i nærmiljøet, andre steder i kommunen eller konkrete kommuner utenfor Røyken. På spørsmålene var det også mulig å svare ikke aktuelt eller ikke sikker. Svarene i figur gir et interessant mønster. Tallene for hele kommunen kan oppsummeres som følger: Nærmere 60% av innbyggerne gjør vanligvis større innkjøp av dagligvarer i nærmiljøet der de bor. I overkant av 20% av innbyggere reiser til Drammen eller Lier, mens i overkant av 10% reiser nordover til Asker eller Bærum. Rundt 60% oppgir at de vanligvis bruker private tjenester som post, bank eller forsikring internt i kommunen. 37% svarer at de benytter tilbud utenfor kommunen, hvorav nærmere halvparten i Drammen/Lier. Tallene kan være usikre som følge av at de som vanligvis benytter internett kan ha svart forskjellig på spørsmålet. Kun 13% av innbyggerne svarer at de vanligvis benytter utesteder, cafeer eller restauranter internt i kommunen, mens over 80% reiser ut av kommunen (10% usikre) % av innbyggerne reiser til hhv. Drammen/Lier, Asker/Bærum eller Oslo for dette formålet. Disse strømmene er omtrent like store, men størst i retning Drammen/Lier. Tallene for de ulike bostedsområdene inneholder også flere interessante utslag: Andelen som vanligvis gjør større innkjøp av dagligvarer i Drammen og Lier ligger på rundt 40% i både Røyken vest og Røyken Midtre. Andelen som reiser til Asker ligger på 12-13% i begge områdene. I Røyken øst får et stort flertall på 75% dekket behovet for dagligvarer lokalt, mens rundt 10% reiser til hhv. Asker eller Drammen/Lier. Røyken øst er også betydelig mer selvforsynte når det gjelder post, bank og forsikring i forhold til de to andre bostedsområdene. Nær 60% av innbyggerne i Røyken øst dekker behovet lokalt, mot 42% i Røyken midtre og 32% i Røyken vest. Bruk av tjenester andre steder i kommunen ligger rundt 10-15% i alle delområdene. De største forskjellene i tallene finner vi når det gjelder bruk av utesteder. Bruk av utesteder i kommunen varierer ikke spesielt mye, men det er klare forskjeller i strømmene mot Drammen/Lier, Asker/Bærum og Oslo. I Røyken vest reiser 50% i retning Drammen/Lier, mens strømmene nordover ligger rundt 15% for både Asker/Bærum og Oslo. I Røyken midtre er tallene svært like tallene for Røyken vest. Røyken øst skiller seg ut med høy reiseaktivitet mot både Asker/Bærum og Oslo (29% til begge steder), mens andelen som går til Drammen/Lier utgjør 13%.

24 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 25 Dekningsområde for større innkjøp av dagligvarer Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I nærmiljøet der du bor Andre steder i kommunen Drammen eller Lier Asker eller Bærum Oslo Andre steder Ikke aktuelt Ikke sikker Figur 15 Steder hvor innbyggerne vanligvis får dekket sine behov for større innkjøp av dagligvarer. Prosent. n=450 Dekningsområde for post, bank eller forsikring Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I nærmiljøet der du bor Andre steder i kommunen Drammen eller Lier Asker eller Bærum Oslo Andre steder Ikke aktuelt Ikke sikker Figur 16 Steder hvor innbyggerne vanligvis får dekket sine behov for private tjenester som post, bank eller forsikring. Prosent. n=450 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

25 26 Dekningsområde for utested, café eller restaurant Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I nærmiljøet der du bor Andre steder i kommunen Drammen eller Lier Asker eller Bærum Oslo Andre steder Ikke aktuelt Ikke sikker Figur 17 Steder hvor innbyggerne vanligvis får dekket sine behov for utested, café eller restaurant. Prosent. n=450 5 Framtidig utbyggingsmønster 5.1 Plassering av kommunesenteret I undersøkelsen er det stilt to spørsmål om framtidig utbyggingsmønster. Det første spørsmålet lød: Mener du kommunesenteret bør ligge der rådhuset ligger i dag (Midtbygda), eller bør det flyttes til et annet sted i kommunen? I så fall, hvor? På spørsmålet svarer 61% av innbyggerne i hele kommunen at kommunesenteret bør ligge der det ligger i dag, 13% mener kommunesenteret bør flyttes til Slemmestadområdet, 5% til Spikkestadområdet og 14% til annet sted. Det er altså flertall for dagens løsning, men likevel er hele 40% av innbyggerne på andre tanker. Forklaringen er antakelig at kommunen mangler et tydelig og klart kommunesenter som samler innbyggerne. I mange andre kommuner ville det antakelig være lite aktuelt å stille denne typen spørsmål. De nøyaktige tallene bak konklusjonen ovenfor kan påvirkes litt av at Røyken sentrum ikke ble lest opp som eget svaralternativ. Det er mulig at en del ikke har oppfattet flytting fra Midt bygda til Røyken sentrum som noen endring i forhold til dagens løsning. I så fall kan tallet på vel 60% oppslutning om dagens løsning være for høyt. Innslag av en viss senterstrid framkommer ved å se nærmere på tallene for de ulike bostedsområdene, jf. figur 18. Det er nesten utelukkende innbyggere i Røyken øst som peker på Slemmestadområdet (23%). I Røyken vest og Røyken midtre peker en fjerdedel av inn-

26 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 27 byggerne på annet sted som etter all sannsynlighet må bety at de ønsker å flytte kommunesentret fra Midtbygda til Røyken sentrum. Av tallene ser vi også at Spikkestad ikke vurderes som et særlig aktuelt sted, heller ikke av innbyggerne i Røyken vest (14%). I øvrige bakgrunnstall finner vi interessante utslag særlig etter alder. Hele 83% av de unge under 30 år mener kommunesenteret bør ligge der det ligger i dag. Det kan bety at det over tid vokser fram økt forståelse for dagens lokalisering, men samtidig kan de unges holdninger av ulike årsaker også vise seg å være stabile over tid. Det kan ha sammenheng med høy mobilitet og at spørsmålet engasjerer lite ut fra livssituasjon eller bruk av kommunens tjenester. Lokalisering av kommunesenteret Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bør ligge der det ligger i dag Spikkestadområdet Slemmestadområdet Annet sted Ikke sikker Figur 18 Andeler som mener at kommunesenteret bør ligge der det ligger i dag eller flyttes til et annet sted i kommunen. Prosent. n= Tilrettelegging for nye boliger Det andre spørsmålet om utbyggingsmønster lød: Hvor mener du det er viktigst å tilrettelegge for nye boliger i kommunen? Det ble lest opp fem aktuelle områder inkludert annet sted og det var kun mulig å avgi ett svar. Av svarfordelingen i figur 19 ser vi at Røykenområdet framstår som det viktigste utbyggingsområdet, tett fulgt av Slemmestadområdet. Tallene for de lokale bostedsområdene viser at innbyggerne er mest opptatt av utbygging i egne bostedsområder. I bakgrunnstallene finner vi stort sett små utslag i forhold til hovedtallene for hele kommunen. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

27 28 Tilrettelegging av nye boliger Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Røykenområdet Slemmestadområdet Annet sted (Hallenskog, Hyggen etc.) Spikkestadområdet Årosområdet Ikke sikker Figur 19 Innbyggernes synspunkter på hvor det bør tilrettelegges for nye boliger i kommunen. Prosent. n=450 6 Innbyggernes tilhørighet I undersøkelsen er det stilt spørsmål om innbyggernes tilhørighet til fem geografiske områder, hhv. den delen av kommunen man bor i (lokalområdet), Røyken kommune, Drammensområdet, Asker og Oslo. Liknende spørsmål er stilt i flere tidligere undersøkelser i andre kommuner. Figur 20 gir en samlet oversikt basert på andelen av innbyggerne som svarer at de har stor tilhørighet til de aktuelle områdene. Mer nyanserte tall framgår av hovedtallene i spørreskjemaet, jf. vedlegg. Ser vi først på hovedtallene for hele kommunen oppgir tre fjerdedeler av innbyggerne at de har stor tilhørighet til lokalområdet der man bor. Det er helt normalt at tilhørigheten til lokalt bostedsområde ligger høyt. Tallene for tilhørighet til lokalt bostedsområde er likevel høyere i Røyken enn tilsvarende tall for 6 av 7 kommunene på Nedre Romerike, hvor tilsvarende andel lå på mellom 55 og 68%. Den lokale tilhørighetsprofilen i Røyken ligger på samme høye nivå som i Aurskog-Høland, som vi antar å ha en tilhørighetsprofil som er typisk for mange distriktskommuner. Hvis det stemmer at Røyken kjennetegnes av spesielt sterke lokale identiteter sammenliknet med andre kommuner i Oslo/Akershus, er det et interessant funn. Tallene for de lokale

28 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 29 bostedsområdene i Røyken viser at tilhørigheten til det lokale bostedet er spesielt sterk i Røyken øst (81%), hvor bl.a. Slemmestad inngår. Tilsvarende tall for Røyken vest og Røyken midtre ligger på hhv. 64 og 68% og er dermed mer på nivå med tilsvarende tall på Nedre Romerike. Ser vi på tallene for tilhørighet til kommunen, svarer bare 37% av innbyggerne at de har stor tilhørighet. Det er blant de laveste andelene vi så langt har målt. I målingen fra 1998 lå tallene for Røyken på samme lave nivå (38%). Landsgjennomsnittet var rundt 60%, mens mange kommuner lå på opp mot 70-80% stor tilhørighet til kommunen. På Nedre Romerike er det bare Rælingen som ligger på samme nivå som Røyken. Andelen som svarer noe tilhørighet til kommunen i Røyken ligger på 41%, mens 21% svarer liten eller ingen tilhørighet. Det modifiserer bildet litt, men hovedinntrykket er likevel at innbyggerne i Røyken kjennetegnes av en spesielt lav kommunetilhørighet. Tallene for tilhørighet til Asker, Drammensområdet og Oslo ligger alle betydelig lavere enn tilhørigheten til lokalområdet og kommunen. Det gjelder når vi ser på tallene for hele kommunen. Tallene for de lokale bostedsområdene viser noen interessante variasjoner, bl.a. ved at tilhørigheten til Drammensområdet i Røyken vest og til Asker i Røyken øst er betydelig større og delvis på nivå med tilhørigheten til egen kommune. Også her modifiserer svarfordelingen på øvrige svarkategorier bildet noe. Trekker vi inn de som har svart noe tilhørighet og liten eller ingen tilhørighet er det kommunen og ikke Asker eller Drammensområdet som framstår med den sterkeste tilhørighetsprofilen i begge de to kommunedelene. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

29 30 Stor tilhørighet til ulike geografiske områder 81 Røyken øst Røyken midtre Røyken vest Oslo Asker Drammensområdet Røyken kommune Lokalområdet der man bor Figur 20 Andel av innbyggerne som har stor tilhørighet til ulike geografiske områder. Prosent. n=450 7 Holdninger til kommunestruktur 7.1 Viktighet av egen kommunestatus I undersøkelsen er det stilt følgende spørsmål: Hvor viktig er det etter din mening at Røyken kommune består som egen kommune i fremtiden? Av figur 21 går det fram at hele 49% av kommunens innbyggere svarer at det er lite eller ikke viktig. Denne andelen er høy i alle de tre bostedsområdene, høyest i Røyken øst og lavest i Røyken midtre. Andelen som mener spørsmålet er lite eller ikke viktig er også gjennomgående høy i så godt som alle undergrupper i befolkningen. Rundt 60% blant innbyggere i aldersgruppen år og en like høy andel blant innbyggere med høyt utdanningsnivå mener egen kommunestatus er lite eller ikke viktig. Liten viktighet faller også sammen med kort botid, arbeidspendling ut av kommunen og høy flyttesannsynlighet. Andelen som mener det er svært eller ganske viktig å beholde kommunestatus ligger høyest blant personer med lav utdanning og ikke yrkesaktive (rundt 60%). En relativt stor andel blant de unge under 30 år og de eldste over 60 år mener også det er viktig å beholde kommunestatus, jf. figur 22.

30 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 31 Samme spørsmål er også stilt i kommunene på Nedre Romerike. Mange av disse kommunene kjennetegnes av høy mobilitet gjennom arbeidspendling og flytting. Andelen som mener kommunestatus er lite eller ikke viktig kommer nærmest Røyken i Rælingen og Fet, hvor andelen lå på 42 og 39%. I Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Sørum lå tilsvarende andel på rundt 35%, mens Aurskog-Høland lå på 16%. Viktighet av egen kommunestatus Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært viktig Ganske viktig Lite eller ikke viktig Ikke sikker Figur 21 Innbyggernes vurdering av hvor viktig det er at Røyken består som egen kommune i fremtiden. Prosent. n=450 Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

31 32 Viktighet av egen kommunestatus etter alder 60 år og eldre år år Under 30 år % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært viktig Noe viktig Lite eller ikke viktig Ikke sikker Figur 22 Viktighet av egen kommunestatus etter alder. Prosent. n= Holdninger til deling eller fusjon I undersøkelsen har vi stilt følgende spørsmål med bakgrunn i den spesielle interne strukturen i Røyken: Mener du det er mest naturlig at hele kommunen eller deler av kommunen slås sammen med andre kommuner, dersom det skulle bli aktuelt? I inndelingshistorien etter Scheikomiteen på 1960-tallet har vi utelukkende eksempler på enten sammenslutning av hele kommuner eller gjenetablering av gamle kommuner gjennom deling. Nyere eksempler på grensereguleringer finnes, men ikke så omfattende at kommuner har blitt nedlagt. I spørsmålet ligger både muligheter for grensereguleringer og oppløsning av kommunen ved at de ulike kommunedelene overføres til nabokommuner. Svarene i figur 23 viser at et klart flertall av innbyggerne mener at hele kommunen evt. bør vurderes sammensluttet. Maksimalt 20% i de ulike bostedsområdene antyder grenseregulering som løsning. Det gjelder som ventet særlig Røyken øst og Røyken vest. Av svarene ser vi også at 17% enten anser spørsmålet som ikke aktuelt eller ikke har villet svare, mens 6% er usikre. I tallene kan det ligge en antydning om at ganske mange i dag mener at kommunesammenslutning vil være en riktig løsning, men det er det ikke spurt om. Av bakgrunnstallene går det fram at det er liten stemning for grenseregulering eller oppdeling av kommunen i alle viktige undergrupper i befolkningen.

32 Innbyggerundersøkelse om service, framtidig utbyggingsmønster og kommunestruktur 33 Holdninger til deling eller fusjon av kommunen Røyken øst Røyken midtre Røyken vest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Deler av kommunen Ikke aktuelt/vil ikke svare Ikke sikker Figur 23 Andeler som mener det er mest akutelt at hele kommunen eller deler av kommunen sluttes sammen med andre kommuner dersom det skulle bli aktuelt. Prosent. n= Mest naturlige sammenslutningskommune I undersøkelsen ble det stilt følgende spørsmål til de som mente at hele kommunen evt. bør sluttes sammen med andre kommuner: Hvilken eller hvilke nabokommuner er det mest naturlig at Røyken kommune slås sammen med, dersom det skulle bli aktuelt? På spørsmålet var det mulig å oppgi flere kommuner. Svarene tilsier at først og fremst Asker, men også Hurum vurderes som aktuelle kandidater, jf. figur 24. Tallene for de ulike bostedsområdene viser litt overraskende at Asker framstår som foretrukket alternativ i alle kommunedelene, klarest i Røyken øst, men også meget klart i Røyken vest. Det siste er kanskje mest overraskende. Tallene for Lier og Drammen bekrefter at det kun er små andeler som tenker framtidig kommunestruktur i denne retningen. Det gjelder alle deler av kommunen, også Røyken vest. Hurum framstår som en aktuell partner av betydelige andeler i alle deler av kommunen. Utarbeidet av AGENDA og Norsk Respons

33 34 Foretrukket sammenslutningskommune blant innbyggere som mener sammenslutning av hele kommunen er mest aktuelt Hurum Lier Drammen Asker Andre kommuner Ikke aktuelt/vil ikke svare Ikke sikker Røyken vest Røyken midtre Røyken øst Figur 25 Foretrukket sammenslutningskommune blant innbyggere som mener sammenslutning av hele kommunen er mest aktuelt. Flere svar mulig. Prosent. n=273 Til innbyggere som mente at deling av kommunen var mer aktuelt enn sammenslutning, ble det stilt følgende spørsmål: Hvilken eller hvilke nabokommuner er det mest naturlig at den delen av kommunen du bor i slås sammen med, dersom det skulle bli aktuelt? Blant disse svarer hele 80% Asker kommune, 12% Lier, 7% Hurum og 4% Drammen, jf. figur 25. Utvalget er litt for lite til å studere tall for de lokale bostedsområdene på dette spørsmålet. Av de som har svart peker nesten 100% i Røyken øst på Asker, mens tilsvarende tall ligger på 70% i Røyken midtre og 40% i Røyken vest. I Røyken vest har like mange pekt på grenseregulering mot Lier som mot Asker. Igjen blir hovedinntrykket at innbyggerne at et klart flertall av innbyggerne tenker nordover i spørsmålet om framtidig kommunestruktur.