MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG
|
|
- Tine Farstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! 14. mars 2014
2 VELKOMMEN! MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Kjære gjester, Det er med stor glede at vi igjen åpner dørene til vårt institutt og inviterer dere alle til å komme i nærkontakt med faget vårt: molekylærbiologi. Som molekylærbiologer studerer vi de levende organismenes molekyler og hvordan de bygger opp og regulerer prosesser i celler og vev; prosesser som celledeling og celledifferensiering. Vi studerer DNA, RNA, proteiner, lipider, karbohydrater og myriader av små, men viktige, biomolekyler som finnes i cellene. Blant realfagene er molekylærbiologi yngst, med røtter tilbake til oppdagelsen av DNA-molekylets dobbeltheliks og proteinstrukturer på 50-tallet. Våre metoder og modeller brukes nå i mange tilstøtende fag, men kanskje mest innen biologi og biomedisin. Faget gjennomgår også en rivende teknologisk utvikling og vi får stadig nye muligheter for å utforske ulike typer biomolekyler. Fagmiljøet på instituttet er utpreget internasjonalt med både studenter og forskere fra mange land. Dette vil dere sikkert merke når dere beveger dere rundt på instituttet. Benytt anledningen til å spørre og snakke med både studenter og ansatte. Denne dagen står vi til deres tjeneste! Jeg håper at dere får en spennende og opplevelsesrik dag på instituttet vårt og kanskje vil noen av dere vurdere å velge molekylærbiologi som fag. For å bruke ordene til en av de nyeste masterstudentene våre: "Jeg vil egentlig studere nevrobiologi, men først vil jeg ha en skikkelig utdanning innen molekylærbiologi". Vennlig hilsen Rein Aasland Professor og instituttleder
3 PROGRAM MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB : Oppmøte Innenfor hovedinngangen til Høyteknologisenteret : Velkommen til Molekylærbiologisk institutt Store auditorium, Datablokk, Høyteknologisenteret : Bolk 1 Gruppe 1, 2 og 3: foredrag i N-terminalen; Michael Marie og Øyvind Halskau Gruppe 4, 5, 6, 7, 8 og 9: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) : Lunsj (serveres i Loopen) : Bolk 2 Gruppe 4, 5 og 6: foredrag i N-terminalen; Ragnhild Eskeland og Christian Dölle Gruppe 1, 2, 3, 7, 8, og 9: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) : Pause : Bolk 3 Gruppe 7, 8 og 9: foredrag i N-terminalen; Nathalie Reuther og Gro Bjerga Gruppe 1, 2, 3, 4, 5 og 6: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig verktøy for å studere ulike biologiske prosesser som for eksempel genuttrykking, regulering av cellesykluser og signaloverføring. I begynnelsen av 50-tallet ble den første «udødelige» cellelinjen dyrket frem - HeLa. Denne cellelinjen stammer fra celler fra livmorhalskreften til en kvinne ved navn Henrietta Lacks, som døde av kreften bare måneder etter. Bildet viser fluorescerende HeLa-celler; DNA er farget i blått, β-tubulin (et protein som danner microtubuli i cytoskjelettet) er røde, og den grønne fargen viser mitokondrie-assosierte apoptoseinduserende faktorer (AIF).
4 FOREDRAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Michael Bruno Eric Marie, forsker Fra selvlysende proteiner til selvlysende mus På begynnelsen av 1960-tallet oppdaget den japanske forskeren Osamu Shimomura et selvlysende protein kalt grønt fluorescerende protein (GFP). Lite visste Osamu om at hans funn skulle revolusjonere molekylærbiologisk og medisinsk forskning tretti år senere. Dette foredraget tar deg med inn i fluorescensens fantastiske verden, og gir en smakebit på hvordan fluorescerende molekyl blir brukt i dagens forskning. Øyvind Halskau, førsteamanuensis Molekylær dramatikk Alle levende organismer har spesielle egenskaper som gjør dem til det de er. Insekter driver kjemisk krigføring mellom hverandre og planter må spire til riktig tid eller fryse ihjel om våren. Mange av disse spennende fenomenene kan bare forklares dersom en ser på hvordan molekyler i organismen jobber sammen. De små molekylene kan ha store konsekvenser; for organismen, for organismens fiender eller samarbeidspartnere, og for oss. forskning. Ragnhild Eskeland, førsteamanuensis II Epigenetikk Kan me påverka genene våre? Korleis er identiske tvillingar forskjellige? Korleis påverkar miljøet og våre aktivitetar genene våre? Kan livsførsla til våre besteforeldre påverka oss? Epigenetikk er eit forskningsfelt i rask utvikling og er ei studie av arvelige eigenskaper ved arvestoffet vårt som ikkje skyldast endringer i DNA koden, men i avlesning og bruk av denne. Kanskje nokon av svara ligg her. Genene våre kan bli påvirka av miljøet rundt oss gjennom våre aktivitetar som kva me et og om me stressar. Epigenetiske mekanismar er difor viktig for helsa vår og kan forklare livstilsjukdomar som diabetes og fedme. I dette foredraget vil Ragnhild forklare kva me veit om desse epigenetiske mekanismane og korleis me studerer desse i dag.
5 FOREDRAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Christian Dölle, postdoktor Quo vadis, Protein? Menneskeceller består av mange forskjellige deler, såkalte «organeller». Disse organellene er separert fra resten av cellen gjennom en membran, og har forskjellige funksjoner. Funksjonene blir for det meste utført av proteiner, og disse må komme frem til det riktige stedet for å utføre jobben riktig. Hvert minutt blir tusenvis av nye proteiner dannet i hver eneste celle i kroppen vår, og alle må sendes til sitt riktige bestemmelsessted. Vi skal se på hvor proteiner blir laget, hvor de må komme frem til, og hva slags «postsystem» cellene bruke for å klare leveringen i tide. ( Quo vadis? er et latinsk uttrykk og betyr hvor går du? ) Nathalie Reuter, professor Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Utvikling av en enkel ny medisin tar 15 til 20 år og koster milliarder av kroner. Hvorfor er det sånn? Svaret ligger i de mange ulike fasene forskere må jobbe gjennom i prosessen for å utvikle nye legemidler. Her ser vi nærmere på de. Gro Elin Kjæreng Bjerga, postdoktor, Uni Miljø Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Hva gjør vi når oljen tar slutt? Vi kan faktisk lage de samme produktene ved å bruke enzymer, - og de er bedre, smartere, og genererer mindre avfall og forurensning. Trodde du fiskeslo var måkemat? Ved hjelp av enzymer kan vi bryte ned restprodukter fra fiskeriindustri til fôr, drivstoff, medisiner og kjemikalier som samfunnet trenger. Vi forskere er med på å utvikle enzymer til slik bioteknologisk industri som skal gi Norge en langsiktig økonomi - også etter oljen.
6 LABORATORIEDEMONSTRASJONER MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Demonstrasjon 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel Her kan du få se lakselus og få høre hvordan vi arbeider med å forstå utviklingen av denne parasitten i håp om å kunne finne effektive behandlingsmetoder. Demonstrasjon 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner Protein kan bli fluorescensmerket. Dette gjør at vi kan oppdage et protein av interesse ved hjelp av ulike teknikker. I disse demonstrasjonene vil du få oppdage et grønt fluorescerende protein isolert fra et cellelysat, ved å separere proteiner med hjelp av gelelektroforese og fluorescens bildebehandling. Demonstrasjon 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Her kan du få se hvordan vi kan se DNA-biter og separere dem sånn at vi kan finne akkurat den biten vi er på jakt etter. Demonstrasjon 4 (Instrumentrom) Mikroskopi Her visualiserer vi strukturer i cellene ved hjelp av fluorescerende proteiner. Demonstrasjon 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass! Vi isolerer DNA fra cellene dine med vanlige husholdningskjemikalier. Vi skal også se på hvordan cellene ser ut i mikroskopet. Demonstrasjon 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Vi bruker sebrafisk som modelldyr i forskning. Kom og se i mikroskopet hvordan fiskene utvikler seg og hvordan vi kan lage transgene fisk som uttrykker fluorescerende proteiner.
7 HVA BLIR MAN ETTER UTDANNINGEN? MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Som molekylærbiolog får du en utdannelse som kan brukes alle steder der en arbeider med levende organismer eller prøver fra disse. Molekylærbiologi brukes i stadig flere områder i samfunnet, for eksempel innen rettsvitenskapen der DNA-analyser nå brukes rutinemessig i straffesaker. Løsningen på viktige medisinske og bioteknologiske utfordringer kan komme ved bruk av molekylærbiologisk kunnskap og forskning (eksempler er kreft, nevrologiske sykdommer, bekjempelse av infeksjoner blant mennesker og dyr), og bioteknologisk industri er stadig på jakt etter nye og bedre enzymer. Molekylærbiologisk teknologi og metode er i rask utvikling, og molekylærbiologi er derfor også et fag for dem som ønsker å arbeide med ny og avansert teknologi. Eksempler på steder våre tidligere studenter jobber: Forskningsassistent og ingeniør ved ulike forskningsinstitusjoner, universitet og universitetssykehus Stipendiat ved universitet og universitetssykehus, både inn og utland. Stipendiatstillingen fører til doktorgrad og videre forskningskarriere Produktutvikler innen medisinsk, bioteknologisk, farmasøytisk og kosmetisk industri. Lærer i biologi, kjemi og/eller naturfag i videregående skole DNA-tekniker i naturforvaltning, f.eks. kartlegging av norske rovdyrstammer. Ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) innen ulik industri Konsulent/rådgiver ved f.eks. universitet, Kunnskapsdepartementet, Kreftforeningen, Fylkesmannen Selger for kjemikalie- og farmasøytiske firma Ulike stillinger innen oljeindustrien: Aker Solutions, Statoil, Halliburton, VisuRay AS, og andre underleverandører Molekylærbiologi er ikke en smalsporet jernbane, men et spennende og anvendelig fag som kan åpne dører i mange ulike retninger!
8 Søknadsfrist Samordna Opptak: 15. april 2014 Vi tilbyr utdanning på bachelor-, master-, og doktorgradsnivå. Har du spørsmål om opptak og opptakskrav, oppbygging av studiet og emner m.m.? Studiekonsulent Gunhild Brubakken svarer på spørsmål. uib.no/mbi
9 MOLEKYLÆRBIOLOGISK QUIZ! Lyst til å vinne et spill for realister og teknologientusiaster? Svarene på spørsmålene får du ved å følge med på foredragene og laboratoriedemonstrasjonene. Vi forventer ikke at du skal kunne svare på ting du ikke har vært med på, så kryss av om du var på foredraget eller demonstrasjonen. Husk å levere inn arket (med navn og hvilken skole du går på) i resepsjonen i femte etasje før du reiser hjem. De tre beste quizdeltakerne får premie i posten! Navn: Adresse: Skole: Foredragene Fra fluorescerende protein til fluorescerende mus Jeg var på dette foredraget 1. Hvilket år ble det "selvlysende" proteinet GFP oppdaget av O. Shimomura? A) 1958 B) 1962 C) 1965 D) Hvilken farge får DAPI når man bruker UV lys? A) blå B) rød C) gul D) grønn Molekylær dramatikk Jeg var på dette foredraget 3. Hvilket enzym er viktig for å utløse spiring av frø om våren, og dessuten i ølbrygging? A) Kinase B) Amylase C) Pepsin D) Arginase 4. Nikotin er en gift, men er giftigere for noen organismer enn andre. Hvilken påstand er mest riktig? A) Nikotin er mer giftig for hornormen enn for mennesket B) Nikotin er mer giftig for mennesket enn for edderkopper C) Nikotin er mindre giftig for tobakksplanten enn for hornormen D) Nikotin er mindre giftig for hornormen enn for mennesket
10 Epigenetikk Kan me påverka genene våre? Jeg var på dette foredraget 5. Kva to hovudfunksjonar har ei stamcelle? A) Dele seg og differensiere til andre celletyper B) Dele seg og kommunisere med andre celletyper C) Dele seg og rulle nedover D) Dele seg og rulle oppover 6. Pelsfargen til katter er regulert av epigenetikk. Kor mange farger kan ein hannkatt ha? A) 4 B) 1 C) 3 D) 2 Quo vadis, Protein? Jeg var på dette foredraget 7. Hva er det vanligste mitokondrielle «targeting» signalet (et signal som dirigerer et protein til mitokondriene)? A) en amfipatisk heliks B) en alifatisk heliks C) en alfabetisk heliks D) en alkalisk heliks 8. Hva står "SRP" for i sammenheng med sekretorisk protein transport? A) Special Recognition Principle B) Signal Recognition Particle C) Signal Repair Protein D) Super Rapid Proteolysis Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Jeg var på dette foredraget 9. Hvilke av molekylene er insulin? A) B) C) 10. Hvor mange nye legemidler produserer hver av de største internasjonale farmasøytiske firmaene hvert år? A) mindre enn 10 B) mellom 10 og 100 C) mer enn 100
11 Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Jeg var på dette foredraget 11. På hvilken måte øker enzymer hastigheten på en reaksjon? A) Enzymer brukes fort opp. B) Enzymer øker aktiveringsenergien. C) Enzymer forandre ph i reaksjonen. D) Enzymer senker aktiveringsenergien. 12. Enzymet alkalase har optimal temperatur på 60ºC. Hva skjer når temperaturen i reaksjonen økes til 80ºC? A) Substratene har ikke nok energi. B) Enzymene denaturerer. C) Substratene inaktiveres. D) Aktivt sete er okkupert. Laboratoriedemonstrasjonene Demonstrasjon 1: Lakselus Akvakulturnæringens trussel Jeg var på denne demonstrasjonen 13. Hva er de lange utstikkerne som er på noen av lakselusene? A) Følehorn B) Eggstrenger C) Armer D) Haler 14. Hva skjer når du elektroporerer? A) Du dreper bakteriene B) Du ødelegger DNA C) Bakteriene får hull og tar opp plasmid D) Bakteriene blir elektrisk ladet Demonstrasjon 2: Påvisning av fluorescerende proteiner Jeg var på denne demonstrasjonen 15. Hva står GFP for? A) Green Fluorescent Protein B) General Fluororesent Potential C) Gold Filament Protein D) Green Filament Protein 16. I hvilket dyr ble GFP oppdaget første gang? A) Blåskjell B) Akkar C) Manet D) Blekksprut Demonstrasjon 3: Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Jeg var på denne demonstrasjonen 17. Hva er et gen? A) Det samme som et kromosom B) En allel C) Alt DNA i cellen D) En del av DNA som koder for et protein
12 18. Hva er det som gjør DNA til et negativt ladet molekyl? A) Etidiumbromid B) Fosfatgrupper C) Deoxyribose D) DNA er nøytralt ladet Demonstrasjon 4: Mikroskopi Jeg var på denne demonstrasjonen 19. Hvor lang er den totale lengden DNA i hver cellekjerne i en menneskecelle? A) 2 mm B) 20 mm C) 200 mm D) 2000 mm 20. Tenk deg at du i dag skulle sette i gang med å lese din egen genetiske kode, 10 baser per sekund, uten å stoppe. Når tror du at du ville vært ferdig? A) Litt etter 17. mai (ca. 9.5 uker) B) Nyttårsaften 2014 (ca. 9.5 måneder) C) September 2022 (ca. 9.5 år) D) I 2109 (ca. 95 år) Demonstrasjon 5: DNA Mye informasjon på lite plass! Jeg var på denne demonstrasjonen 21. Vi brukte hematoxylin til å farge cellekjernen før vi så på cellene i mikroskop. Hva i cellen farger vi med hematoxylin? A) Protein B) DNA C) Vitaminer D) Cellemembranen 22. Etter at dere spyttet ut cellene i prøverøret så tilsatte vi såpe (Zalo). Hvorfor det? A) For å løse opp cellemembranen B) For å felle ut DNA C) For å få fin farge D) For å vaske cellene så de er helt rene Demonstrasjon 6: Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Jeg var på denne demonstrasjonen 23. Når klekkes sebrafiskembryoer? A) Etter 1 døgn B) Etter 2 døgn C) Etter 3 døgn D) Etter 4 døgn 24. Hvorfor er zebrafisk ideell å bruke som modell for arvelige sykdommer? A) Fordi det finnes zebrafisk med de samme sykdommene. B) Fordi man kan lage zebrafisk som har menneskegen med sykdomsrelaterte mutasjoner. C) Fordi zebrafisk- og menneskegenomet er identisk. SPØRSMÅL TIL ALLE 25. Hva synes du var mest spennende i dag? Flere svar er mulig. Her får du poeng for å svare, enten det er ris eller ros.
13 Molekylærbiologisk dag 2014 Foredrag Når Hvem Tittel Michael Marie Fra selvlysende protein til selvlysende mus Øyvind Halskau Molekylær dramatikk Ragnhild Espeland Epigenetikk kan me påverka genene våre? Christian Dölle Quo vadis, Protein? Natalie Reuter Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Gro Bjerga Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Demonstrasjoner Demo. Lab Tittel 1 1 Lakselus akvakulturnæringens trussel Wenche, Rune, Kristin 2 2 Påvisning av fluorescerende proteiner Aurelia, Thomas 3 3 Gelelektroforese Hvordan finne DNAbiten vi er ute etter Håvard, Marianne 4 Instrumentrom Mikroskopi Marc, Renate 5 5 DNA Mye informasjon på lite plass Rasmus, Signe 6 Sebrafisklaben Utvikling av sebrafisk embryo og transgene Kari, Lill, Siân, Ann Kristin fisk Elevgruppene, med verter Gruppe Vert /Guide Skole(r) Antall studenter (ca.) 1 Helene Torkildsen Skeisvang (1) 9 2 Knut Olav Daasvatn Framnes (1) 10 + lærer 3 Chimge Altankhuyag Bryne (1) 7 + lærer 4 Sandra Ninzima Skeisvang (2) 9 + lærer 5 Ingvild Stensland Skeisvang (3) 9 6 Sylvia Varland Bryne (2) 7 7 Ingvill Tolås Skeisvang (4) 9 8 Grethe Aarbakke Framnes (2) + Akademiet lærer 9 Camilla Osberg Bergen Private Gymnas 11 + lærer 10 reserve Andrea Grimnes 11 reserve Gunhild Brubakken For generell info, foto og bevertning Hvem Jarle Wenche Andrea (om ikke vert) Gunhild (om ikke vert) Margun Hva/hvor I resepsjonen Fotograf Bevertning Bevertning Bevertning
14 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 1 Skeisvang (1) Vert: Helene 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 12:15-12:45 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 13:45-14:15 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
15 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 2 Framnes (1) Vert: Knut Olav 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 12:15-12:45 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 13:45-14:15 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
16 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 3 Bryne (1) Vert: Chimge 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 12:15-12:45 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 13:45-14:15 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
17 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 4 Skeisvang (2) Vert: Sandra 10:00-10:30 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 10:30-11:00 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 13:45-14:15 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
18 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 5 Skeisvang (3) Vert: Ingvild 10:00-10:30 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 10:30-11:00 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 13:45-14:15 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
19 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 6 Bryne (2) Vert: Sylvia 10:00-10:30 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 10:30-11:00 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 13:45-14:15 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
20 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 7 Skeisvang (4) Vert: Ingvill 10:00-10:30 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 10:30-11:00 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 12:15-12:45 Demo 1 (Lab 1) Lakselus 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
21 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 8 Framnes (2) og Akademiet Bergen AS Vert: Grethe 10:00-10:30 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 10:30-11:00 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 1 (Lab 1) Lakselus 12:15-12:45 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
22 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 9 Bergen Private Gymnas Vert: Camilla 10:00-10:30 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 10:30-11:00 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 12:15-12:45 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! 14. mars 2014 VELKOMMEN! Kjære gjester, Det er med stor glede at vi igjen åpner dørene til vårt institutt og inviterer
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG. Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen!
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! VELKOMMEN! MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Det er med stor glede at vi åpner dørene l vårt instu og inviterer
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerVelkommen til Åpen. Campus Ås
Velkommen til Åpen Campus Ås 8. mars 2018 Program Kl. 8:30 Registrering, Bioteknologibygget Kl. 9:30 Velkommen til NMBU, Aastveits auditorium, BT1A07 Studieorientering kl. 10:15-11:00 og kl. 11:15-12:00
DetaljerMolekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer
Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi
DetaljerFILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er
DetaljerOversolgt epigenetikk
Oversolgt epigenetikk Det kan være vanskelig å skille fantasi fra fakta i det som formidles av epigenetisk kunnskap i ulike medier. Forsker Ragnhild Eskeland ønsker å rydde opp. TEKST Per Olav Solberg
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerMax Håndvaskeskole. Håndhygiene
Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Hvor mange typer antibiotika
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet Celler
Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerEvaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier
Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerRepetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8
Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner
DetaljerLab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen
Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerInternseminarserie er allerede planlagt med oppstart 9. mai. Formidling av forskning og kompetanse på tvers av gruppene kan bli bedre
HMS-utvalgets gikk i møtet torsdag 27. april, igjennom innspillene til tiltak som ble fremmet på intsituttets HMS-møte 16. mars. HMS-utvalget har følgende kommentarer og plan for videre oppfølging: Foreslått
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerHMS-møtet Molekylærbiologisk institutt 16. mars 2010 Oppsummering
HMS-møtet Molekylærbiologisk institutt 16. mars 2010 Oppsummering Antall påmeldte deltagere: 77 (inkludert 5 studentrepresentanter) Antall avbud (inkl to ikke møtt): 23 Antall deltagere: 54 (inkl to studentrepresentanter)
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
NO EN Naturfagslab Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner
DetaljerOppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.
Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave
DetaljerHensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.
DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
Naturfagslab NO EN Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerBlod-hjerne-barrieren
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit
Detaljerdeprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?
sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerNytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen
Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få
DetaljerSpørreskjema til elever med 2BI
Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerFettstoffer og hjernen
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerMå realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan
Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerDet sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
DetaljerEpigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DetaljerInstitutt for kjemi. Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike bygg. Realfagsbygget C-fløya
kjemi kjemi Fakultet for naturvitenskap og teknologi fysikk og teknologi informatikk ingeniørvitenskap og sikkerhet kjemi matematikk og statistikk geologi Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerPKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group PKU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av PKU British
DetaljerVelkommen til Åpen dag ved NMBU 9. mars Campus Ås
Velkommen til Åpen dag ved NMBU 9. mars 2017 Campus Ås Åpen dag på NMBU Campus Ås kl. 9:30 Sted: Bioteknologibygningen, Arabidopsis Velkommen til NMBU Generell info om studiemuligheter, studentliv, bolig
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerMånedsbrev Juni NORDLYS. Turer Uteområdet Vennskap. Nærmiljø Mestring. Kjøkkenhage Slakline Frosk Steinfossen Bleieslutt
Månedsbrev Juni NORDLYS Turer Uteområdet Vennskap Nærmiljø Mestring Kjøkkenhage Slakline Frosk Steinfossen Bleieslutt Juni måned har gått veldig fort og nå er det snart sommerferie. Vi har i løpet av denne
DetaljerSE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene
SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR, 2018. Hei alle sammen! Tusen takk for en fantastisk god og lærerik måned. Det var utrolig kjekt å se alle igjen etter juleferien. Mange av barna hadde blitt så store
DetaljerSPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig
DetaljerHCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HCU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av HCU British
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerEnzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet
Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerHT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HT1/TYR1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av Tyrosinemi
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR 2013. Hei alle sammen! Takk for en innholdsrik og flott måned sammen med deres barn. Vi har hatt en fin måned sammen med flere kjekke og lærerike aktiviteter sammen.
DetaljerKjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter
Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående
DetaljerMembran-proteiner (Del 3.4)
Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
Detaljer