NOKUTs tilsynsrapporter Hjemmebasert omsorg

Transkript

1 NOKUTs tilsynsrapporter Hjemmebasert omsorg Menko undervisning AS August 2016

2 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å godkjenne nye fagskoletilbud. Fagskoleutdanning er en yrkesrettet utdanning på et halvt til to år, som bygger på videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. Alle fagskoletilbud må tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUT godkjenner også institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Tilbyder/Utdanningssted: Utdanningstilbudets navn: Nivå/fagskolepoeng: Undervisningsform: Sakkyndige: Menko undervisning AS/ Hamar Hjemmebasert omsorg 60 fagskolepoeng Nettbasert med samlinger Ann-Kristin Fjørtoft, Arvid Birkeland og Audhild N. Håvaldsrud Dato for vedtak: NOKUTs saksnummer 16/

3 Forord Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang på minst et halvt år og maksimalt to år som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. sprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er til stede for videre behandling jevnfør fagskoletilsynsforskriften 3-1. I den innledende vurderingen ser NOKUT blant annet på om styringsordning og reglement er tilpasset utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Søknader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer søknaden opp mot de faglige kravene i fagskoletilsynsforskriften Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt: Ann-Kristin Fjørtoft Arvid Birkeland Audhild N. Håvaldsrud Når de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, sendes et utkast til tilsynsrapport (kapittel 3) til tilbyder for kommentarer. Tilbyder kan da påpeke mangler eller misforståelser i de sakkyndiges innstilling. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer eventuelle tilbakemeldinger fra tilbyder, før NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak. I forbindelse med denne søknaden har tilbyder ikke kommet med et tilsvar. I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. NOKUT har konkludert med at søknaden ikke tilfredsstiller alle kriterier for godkjenning av fagskoleutdanning. Det er mulig å søke NOKUT på nytt, men da forventes det at søker har forbedret utdanningskvaliteten i henhold til vurderingene gitt i denne rapporten (Må-punktene). NOKUT, 30. august 2016 Øystein Lund tilsynsdirektør i

4 Innhold 1 Informasjon om søkeren Informasjon om tilbyder og utdanningen Innledende vurdering Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) System for kvalitetssikring ( 5-1) etter innledende vurdering Sakkyndig vurdering av utdanningen Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Eksamen og sensur ( 3-6) Infrastruktur ( 3-7) etter sakkyndig vurdering Tilsvarsrunde Vedtak Dokumentasjon Vedlegg 1: ii

5 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen Menko undervisning AS søkte NOKUT til søknadsfristen 1. mars 2016 om godkjenning av hjemmebasert omsorg som fagskoleutdanning. Utdanningen er på 60 fagskolepoeng som gis på deltid over to år. Den omsøkte undervisningsformen er nettbasert med samlinger, og den stedbaserte undervisningen vil finne sted på følgende studiested: Hamar. Søker har ingen tidligere godkjente fagskoleutdanninger. NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, Tilbyder gir ikke informasjon om utdanningen som de har søkt godkjenning for på hjemmesidene. Hjemmesidene inneholder ikke informasjon som kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet. 2 Innledende vurdering Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av de grunnleggende forutsetningene som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Noen av kravene vurderes både av NOKUTs administrasjon, og den sakkyndige komiteen. Der det forekommer «vi» i kapittel 2, er det et uttrykk for NOKUTs administrasjon. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. Fra og med søknadsrunden med frist 15. februar 2014, vurderer vi om utdanninger oppfyller kravene i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). Vi vurderer også tilbyders kvalitetssikringssystem, styringsordning og reglement i lys av den nye forskriften, selv der tilbyder har fått dette godkjent før forskriften trådde i kraft. 2.1 Oppsummering Menko undervisning AS har tidligere fått vurdert grunnleggende forutsetninger av NOKUT i sak 15/614 og 15/615. en ble vurdert som ikke tilfredsstillende på en rekke punkter, og søknaden gikk derfor ikke videre til sakkyndig vurdering. Tilbyder har i denne søknaden gjort et godt arbeid med å rette opp påpekte mangler. Det gjenstår noen forhold som vi kommer til i vurderingen nedenfor. Manglene er ikke av slik karakter at vi stopper søknaden, den går derfor videre til sakkyndig vurdering. 1

6 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Krav i fagskoleloven med forskrifter (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Grunnlag for opptak Opptakskrav er beskrevet i søknad og i studieplanen. Opptakskrav til studiet i hjemmebasert omsorg er fullført og bestått videregående utdanning med vitnemål/fagbrev i helsearbeiderfag eller annen relevant fagutdanning. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Opptaksgrunnlaget angitt er på riktig nivå, men det synes ikke å være tydelig hvilke fagbrev som ligger til grunn for opptak. System for kvalitetssikring Tidligere system for kvalitetssikring ble vurdert som ikke tilfredsstillende jf. NOKUTs sak 15/614. System for kvalitetssikring godkjennes ikke, men påpekte feil er mulig å rette opp i en eventuell tilsvarsrunde. Se kapittel 2.3 for vår vurdering av systemet. Organisasjon og ledelse Styrets sammensetning oppfyller lovens krav, men representanter for ansatte og studenter er ennå ikke valgt på søknadstidspunktet. Det fremgår hvilke rettigheter representantene har, men det er ikke beskrevet at studentrepresentanten har stemmerett i klagesaker når styret er klageinstans. Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår klart av styrevedtektene, og dekker de forhold styret er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven. Studentenes læringsmiljø og rettigheter Søknaden dokumenterer på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for de oppgaver som er beskrevet i fagskoleloven 4, og som påvirker studentenes rettigheter. Det kommer tydelig frem at styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. 2

7 Vitnemål Søkers mal for vitnemål inneholder ikke all nødvendig informasjon. Vitnemålet tilfredsstiller ikke kravene i fagskoleloven med forskrifter. Vitnemålet mangler henvisning til NKR-nivå 5.1. Reglement Søkers reglement tilfredsstiller kravene i fagskoleloven og tilhørende forskrifter. Reglementet fremstår som helhet som oversiktlig og forståelig. Reglementet er delt i fem deler: Generelle bestemmelser, Opptaksreglement, Eksamensreglement, Utvisningsreglement og Alminnelige bestemmelser. De generelle bestemmelsene omhandler kjennskap til reglementene, bestemmelser om klagebehandling og informasjon om når reglementene ble vedtatt og hvem som har vedtatt dem. Bestemmelsene om klagebehandling oppfyller i stor grad gjeldende krav på en tilfredsstillende måte. Opptaksreglementet omtaler hvem som fatter vedtak om opptak og at vedtaket kan påklages. Bestemmelsene om formelt opptakskrav og opptak på realkompetansevurdering er tydelige og tilfredsstillende. Det faglig spesifikke vil vurderes av en sakkyndig komité. Reglementet inneholder også tilfredsstillende bestemmelser om innpassing og fritak og opptak til skolen for søkere med annet morsmål enn norsk/nordisk. Eksamensreglementet omtaler informasjonen som gis studentene og hvilke krav som stilles for å gå opp til eksamen. Reglementet omtaler skriftlig eksamen, mappevurdering og nettbasert eksamen / fagog prosjektoppgaver. I bestemmelsene om fusk ( 6) står det at eksamen kan annulleres og at studenten, hvis klage blir tatt til følge, kan gå opp til neste eksamen uten ekstra kostnad. Utvisningsreglementet omtaler hvem som fatter vedtak om utvisning og på hvilket grunnlag et slikt vedtak kan fattes. Det fremgår også tydelig at studenten har rett til å forklare seg før vedtaket fattes og vil få begrunnelse for den disiplinære sanksjonen når vedtaket fattes. Studenten kan få støtte fra studentrepresentanten ved skolen og skolens administrasjon i henhold til Utvisningsreglementet og 2 i Generelle bestemmelser. Vi vurderer dette som tilfredsstillende. Klageinstans I fagskoletilsynsforskriften stilles det krav om at det skal være en studentrepresentant med personlig vara i klageinstansen. Hos tilbyder er styret klageinstans. I styrevedtektene 8 åpner for at styret kan oppnevne egen klagenemnd, men i klagereglementet (reglement 2 c.) fremgår det at styret selv er klageinstans. Det er ikke angitt at studentrepresentanten har stemmerett i klagesaker og har personlig vara. Det er tydelig i styrevedtektene at det er styrets ansvar å velge om det vil behandle klager selv, eller oppnevne egen klagenemnd. Dette er i tråd med kravet i fagskoleloven 7. Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3

8 Tilbyder må henvise til NKR-nivå 5.1 i vitnemålet angi at studentrepresentanten har stemmerett i klagesaker og har personlig vara Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Vi har ikke gjort en vurdering av de angitte samarbeidspartnerne og innholdet i de vedlagte samarbeidsavtalene, da dette tilfaller en sakkyndig komité. Det kan være hensiktsmessig å inngå avtaler med den aktuelle institusjonen eller bedriften, istedenfor med dens leder. Samarbeidsavtalene innebærer ikke beskrivelser av samarbeidspartenes forpliktelser, men heller en beskrivelse av kompetanserådets ansvarsområder. Det synes forutsatt at samarbeidspartner skal være medlem av dette kompetanserådet, og dermed bidra til å kvalitetssikre, videreutvikle, evaluere og sikre yrkesrelevans for utdanningene. I samarbeidsavtalenes pkt. 3 Kompetanserådets medlemmer er det angitt hvordan medlemmene i kompetanserådet velges. Vi kan ikke se at en samarbeidsavtale mellom Menko Undervisning AS og en enkeltperson sikrer forpliktende bidrag i rammen av et kompetanseråd hvor medlemmene skiftes regelmessig ut. Samarbeidsavtaler må være underskrevet før en eventuell godkjenning kan gis. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må inngå samarbeidsavtaler etter NOKUTs krav Fagskolepoeng og arbeidsmengde (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Søknaden angir at utdanningen har et omfang på 60 fagskolepoeng, som vil tilbys over to år på deltid. Antallet arbeidstimer angis i søknaden å være 1554 timer. Dette er i henhold til kravene i fagskoletilsynsforskriften. I studieplanen har tilbyder angitt forventet antall arbeidstimer fordelt på undervisning, veiledning, selvstudium og prosjektoppgave. 4

9 Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.3 System for kvalitetssikring ( 5-1) Systembeskrivelse (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. Tilbyder har vedlagt en systembeskrivelse kalt Kvalitetshåndbok for Menko Undervisning AS. Det fremgår av dokumentets forside at systembeskrivelsen er vedtatt av styret 26. februar Av systembeskrivelsen fremgår det hva som er formålet med søkers system, hvem som spiller hvilke roller i systemet og hvilke prosesser som inngår i det. Systembeskrivelsen fremstår i hovedsak som et lettleselig dokument som dekker de momenter det skal dekke: Beskrivelsen omtaler ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og dokumentet gir et godt inntrykk av at systemet vil bli brukt til å fremskaffe informasjon som vil bli brukt til å utvikle og forbedre utdanninger. Se de følgende kravene for nærmere vurderinger av konkrete deler av systemet Mål for kvaliteten (2) Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Det fremgår av kvalitetspolitikken på side 10, at skolens ledelse skal fastsette kvalitetsmål for å bekjentgjøre disse, og kontinuerlig vurdere om målene og indikatorene er hensiktsmessige og gode. Vi anser dette som meget tilfredsstillende. I tabell 3.2 Menko Undervisnings kvalitetsmål lister tilbyder opp «kvalitetsområde» sett mot «mål» og «indikatorer for avvik». Indikatorene er her satt opp mot måltall og fremstår som tydelige og operasjonaliserbare. Verktøyet som vil benyttes for å indikere måloppnåelse er spørreskjemaer, strykprosenter og forhold ved klagebehandling. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 5

10 2.3.3 Tilbakemeldinger om kvaliteten (3) Tilbyder skal innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra: a) Studenter. b) Undervisningspersonalet. c) Sensorer. d) Aktører i yrkesfeltet. Sett i sammenheng med angitt informasjon i systembeskrivelsen og de vedlagte malene for evalueringsskjema, er det tydelig at det er snakk om at gruppene skal besvare ulike spørsmål, hvor hvert spørsmål skal besvares med en gradert skala. Evalueringsskjemaene fremstår hensiktsmessige med tydelig presisjon for utdanningen. Det er også anledning for å skrive inn avsluttende kommentarer i fritekst. Det er uklart om det er fagansvarlig eller rektor som behandler tilbakemeldinger. I tabell under 4.1 Fokusområder står det at rektor behandler tilbakemeldinger fra de ulike gruppene, mens i årshjulet er det fagansvarlig som står for analyse og konklusjon. Rektor lager forslag til tiltak i juli, henholdsvis august ifølge årshjulet. I årshjulet er det også nevnt at årsrapport til styret skal utarbeides både i januar og i august, av henholdsvis fagansvarlig og rektor. Dette synes underlig. Studenter Det fremgår i tabell under 4.1 at studentene vil avlegge tre evalueringer: en halvveis i utdanningen, en ved endt utdanning, og en seks måneder etter endt utdanning. Studentenes evalueringer vil være anonyme og behandles av rektor. Undervisningspersonell Faglærere skal ved avslutning av hvert emne besvare og levere et evalueringsskjema til rektor. Evalueringsskjemaet tar opp fagplan, lærebøker, studentenes nivå og prestasjon samt egen kompetanse/innsats. Tilbyder skriver at undervisningspersonalet skal bli gjort kjent med funnene i studentenes evalueringer før personalet gjør sine evalueringer. Dette er fornuftig, men kan rimeligvis ikke gjennomføres etter hvert emne. Sensorer Sensorene leverer etter sensur en «evalueringsrapport» (samme type spørreskjema som studenter og faglærere). Spørsmålene som stilles i skjemaet kan være noe for omfattende å besvare for en enkelt gradert skala. For eksempel spørsmål 4. «Hvordan vurderer du omfanget av eksamensoppgaven i forhold til rammebetingelser som eksamenstid, forberedelsestid og infrastruktur (romforhold, ITverktøy mv.)?» Vi vil anbefale tilbyder å spisse spørsmålstillingen slik at svaret kan nyttiggjøres for eventuelle tiltak. Aktører i yrkesfeltet Det fremgår at kompetanserådet for hver fagutdanning årlig innhenter informasjon fra eksterne interessenter. Vedlagt spørreskjema er rettet mot henholdsvis arbeidsgivere og organisasjoner i yrkesfeltet og tidligere studenter. Spørsmålene synes hensiktsmessige. Graderte svaralternativer er komplettert med fritekstfelter. 6

11 Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må tydeliggjøre om det er fagansvarlig eller rektor som behandler tilbakemeldinger fra de ulike gruppene. Tilbyder bør spisse spørsmålstillingen i spørreskjema til sensor slik at svaret kan nyttiggjøres for eventuelle tiltak se på om årsrapport til styret skal utarbeides både i januar og i august av henholdsvis fagansvarlig og rektor av utdanningskvaliteten (4) For hver utdanning skal tilbyder årlig gjennomgå utdanningskvaliteten basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Tilbyder skal også vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Ettersom søker ikke tidligere har fått systemet for kvalitetssikring og fagskoleutdanninger godkjent, så foreligger det naturligvis ingen vurdering av utdanningskvaliteten (årsrapporten). Vi kan derfor ikke nå vurdere at dette gjøres, men vi har sett på om systembeskrivelsen på en tilfredsstillende måte omtaler hvordan dette arbeidet vil bli gjort. Vi henviser til første avsnitt i pkt ovenfor for kommentar om rollefordeling mellom fagansvarlig og rektor i kvalitetssikringsarbeidet Årsrapport (5) Ledelsen skal årlig utarbeide en rapport til styret med en overordnet vurdering av utdanningskvaliteten i utdanningene. Det foreligger ingen årsrapport eller mal for en årsrapport og vi har derfor ikke kunnet vurdere dette kravet. Tre år etter at kvalitetssikringssystemet er godkjent, vil NOKUT be dere fremvise årsrapporter fra de foregående år. Dette for å kontrollere at systemet fungerer etter intensjonen. Vi anbefaler å inkludere punktene i NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften og å ta en titt på årsrapporter fra flere etablerte tilbydere for å danne et bilde av hvordan en årsrapport for fagskoledrift kan se ut. 7

12 2.3.6 Systemet for kvalitetssikring godkjennes ikke. Tilbyder må tydeliggjøre om det er fagansvarlig eller rektor som behandler tilbakemeldinger fra de ulike gruppene. Tilbyder bør spisse spørsmålstillingen i spørreskjema til sensor slik at svaret kan nyttiggjøres for eventuelle tiltak se på om årsrapport til styret skal utarbeides både i januar og i august av henholdsvis fagansvarlig og rektor 2.4 etter innledende vurdering De manglende som er påpekt i innledende vurdering, er noe vi anser at tilbyder kan rette opp i løpet av en eventuell tilsvarsrunde. Derfor går søknaden videre til sakkyndig vurdering. Tilbyder må henvise til NKR-nivå 5.1 i vitnemålet angi at studentrepresentanten har stemmerett i klagesaker og har personlig vara inngå samarbeidsavtaler etter NOKUTs krav i kvalitetssikringssystemet tydeliggjøre om det er fagansvarlig eller rektor som behandler tilbakemeldinger fra de ulike gruppene Tilbyder bør spisse spørsmålstillingen i spørreskjema til sensor slik at svaret kan nyttiggjøres for eventuelle tiltak se på om årsrapport til styret skal utarbeides både i januar og i august av henholdsvis fagansvarlig og rektor 8

13 3 Sakkyndig vurdering av utdanningen Teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for de sakkyndige. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. 3.1 Oppsummering Hjemmebasert omsorg er et område som har vært i vekst i flere år, og som sannsynlig vil fortsette å vokse i tiden fremover. Kravet til både kompetanse og kvalitet i tjenesten vil være økende. En fagskoleutdanning i hjemmebasert omsorg er derfor et viktig og aktuelt tiltak for å bidra til økt kompetanse. Vi mener at en slik utdanning har sin plass og fyller et viktig behov i en sektor som nettopp har utfordringer med tanke på kompetanse og kvalitet. Samtidig er etablering av en slik utdanning nokså nytt innen sektoren, og dette reiser en del spørsmål om hva denne utdanningen skal kvalifisere til. Når komiteen vurderer denne søknaden er det litt uklart om, og i tilfelle i hvilken grad, utdanningen er tenkt å gi andre og utvidede funksjoner for helsefagarbeidere enn det de har i dag. Her er det derfor nødvendig med en del presiseringer og avklaringer. Slik studiet er presentert, vurderer komiteen at faginnholdet, emnene, omfang og organisering i store trekk er oversiktlig, logisk og begripelig fremstilt. Studieplanen inneholder relevante temaer for arbeidet i hjemmetjenestene. Vi mener at det ikke forekommer vesentlige mangler ved denne delen av søknaden, men at det er en del andre forhold og krav som ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt noen av kulepunktene i de overordnede læringsutbyttene som vi mener må revideres. Utdanningen inneholder ikke praksis i hjemmebasert omsorg, og dette mener komiteen at tilbyder må innføre for at studentene skal kunne oppnå de overordnete læringsutbyttene. Tilbyder beskriver et godt og gjennomtenkt opplegg for studiesamlingene når det gjelder pedagogiske metoder og progresjon og det å skape et godt læringsmiljø for studentene. Disse momentene er imidlertid mangelfulle i den nettbaserte delen av utdanningen. Når utdanningen beskrives som delvis nettbasert, må også læringsplattformen tilrettelegge for læringsaktiviteter og læringsmiljø. Fagmiljøet knyttet til utdanningen har delvis tilstrekkelig faglig og pedagogisk kompetanse, og det er gjort rede for tiltak for å bidra til praksisrelevant undervisning. Det er mindre digital kompetanse, og det er ikke beskrevet tiltak for kompetanseutvikling for undervisningspersonalet. Tilbyder har beskrevet at forholdstallet mellom undervisningspersonalet kan være 1:80 for en lærer i full stilling, noe vi vurderer som sårbart og betenkelig. Tilbyder må derfor sørge for å øke lærertettheten slik at antall studenter per lærer ikke overstiger Opptak 3.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. 9

14 Opptakskrav er beskrevet i søknaden og studieplanen, og er fullført og bestått videregående utdanning med vitnemål/fagbrev i helsearbeiderfaget eller annen relevant fagutdanning. Videre heter det at søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Hva annen relevant fagutdanning kan være, er ikke spesifisert. Vi mener at opptakskravene er beskrevet i tråd med kravene i fagskoleloven, men formuleringen annen relevant fagutdanning er uklar. Tilbyder må endre dette kravet, slik at det sikrer opptak av studenter som har en videregående utdanning som har samme krav til praksis som i helsearbeiderfaget. En mulig løsning er å liste opp hvilke fagbrev som kan likestilles med helsearbeiderfaget. Det er ikke angitt krav til opptak basert på realkompetanse i hverken søknad eller studieplan. Tilbyder må i studieplanen konkretisere hvordan reglementets 4 gjelder for denne utdanningen. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må endre kravet annen relevant fagutdanning til en formulering som sikrer opptak av studenter som har videregående utdanning som har samme krav til praksis som i helsearbeiderfaget beskrive opptakskrav basert på realkompetanse Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. I søknaden fremkommer opplysninger om at tilbyder har opprettet to kompetanseråd for å ivareta nødvendig samarbeid med yrkesfeltet. Hovedansvaret for disse oppgis blant annet å være å kvalitetssikre og evaluere og foreslå gjesteforelesere og utarbeide oppgaver. Dette anser vi som viktig, spesielt hvis enkelte av de som har det daglige og faglige ansvaret for utdanningen ikke er eller har vært nært knyttet til selve hjemmetjenesten. Dessuten er det i utgangspunktet ikke lagt opp til praksis i studiet, noe som også ville ha knyttet utdanningen nærmere praksisfeltet. Det er derfor vesentlig at de som rekrutteres inn i kompetanserådet er fagpersoner som arbeider nært opptil pasientene. Komiteen stiller spørsmål om det er nødvendig med to kompetanseråd som skal operere uavhengig av hverandre, og mener at det er tilstrekkelig med et felles kompetanseråd. Vi mener at det i forbindelse med denne utdanningen vil være viktig å ha en organisert tilknytning til praksisfeltet i form av for eksempel det tilbyder kaller kompetanseråd. Det blir spesielt viktig i denne utdanningen der det ikke er en løpende kontakt med praksisfeltet gjennom praksis. Det redegjøres ikke spesifikt hvilke representanter tilbyder tenker på, men det bør fremkomme at dette er personer som må 10

15 ha et nært kjennskap og oppdatert fagkompetanse om hjemmetjenesten. Se også punkt om praksisavtaler og om undervisningsformer og læringsaktiviteter. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør spesifisere at personer med nær tilknytning og oppdatert fagkompetanse skal representere yrkesfeltet inn i kompetanserådet Standarder, konvensjoner og avtaler (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Beskrivelse Utdanningen reguleres ikke av nasjonale/internasjonale standarder, og kravet er derfor ikke relevant for denne utdanningen Praksisavtaler (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Beskrivelse Utdanningen har ikke praksis som en del av studietilbudet, og kravet er i utgangspunktet ikke relevant for denne utdanningen. Vi har likevel vurdert nødvendigheten av praksis i en utdanning som dette. Studentene vil ha noe erfaring med hjemmebasert omsorg som en del av videregående opplæring, og sannsynligvis vil mange som velger en slik utdanning arbeide i hjemmetjenesten. Komiteen mener at dette ikke er tilstrekkelig og at praksis som en del av utdanningen er en forutsetning for at studentene skal kunne oppnå læringsutbyttene. Tilbyder må innføre praksis som en del av utdanningen og vi anbefaler at det som et minstekrav må være lagt opp til hospitering eller punktpraksis i hjemmebasert praksis som kan knyttes til studentenes arbeid med oppgaver og faglige refleksjoner. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må legge til rette for praksis som en del av utdanningen for å sikre at studentene kan oppnå samlet læringsutbytte. Dette kan legges til rette som en kortere hospitering eller punktpraksis. 11

16 3.2.5 Fagskolepoeng og arbeidsmengde (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Det totale antallet fagskolepoeng oppgis å være 60 fagskolepoeng over to år. Det totale antall arbeidstimer skal da ifølge fagskoletilsynsforskriften tilsvare timer fordelt over to år. Studiet har totalt 17 samlinger med et totalt timetall på 1554 timer, og holder seg dermed innenfor estimert antall arbeidstimer tilsvarende kravet til 60 fagskolepoeng. Det vil si at dette er en deltidsutdanning tilsvarende 50 prosent av normert fulltidsutdanning. Det betyr at studiet må betegnes som relativt arbeidsomt dersom studentene ellers påregner å gjennomføre studiet ved siden av heltidsarbeid. I tillegg til opplysningene gitt i søknaden, presenteres en oversikt over fagskolepoeng og arbeidsmengde oversiktlig og detaljert i studieplanen. Her utdypes videre at totalt antall normerte arbeidstimer omfatter all lærerstyrt veiledning, undervisning og beregnet egenarbeid for studentene. Til hver samling beregnes 62 timer selvstudium inkludert skriftlige innleveringsoppgaver. Totalt beregnes 806 timer til selvstudier, som tilsvarer cirka. 200 timer pr. semester selv om det er noe mer i prosjektoppgaveperioden. Selvstudium er dermed den delen av studiet som opptar mest tid. Dette forsterkes av at studiet ikke inneholder praksis. 200 timer tilsvarer cirka fem uker, som er mye dersom dette skal kombineres med arbeid ellers. Utfordringen er derfor å fylle den avsatte tiden med studentaktivitet, kombinert med at studentene sannsynligvis skal arbeide ved siden av. Dette er imidlertid ikke uvanlig i norsk sammenheng, der stipulert tid til egenstudier nødvendigvis ikke er realistisk sett i forhold til arbeidssituasjonen totalt sett. Komiteen kan derfor ikke i denne søknaden legge avgjørende vekt på dette, men det er viktig at tilbyder orienterer om dette i begynnelsen av studiet slik at studenten er klar over hva de går til. Det er ellers fire emner med 15 fagskolepoeng i hvert emne. Vi synes at studiet videre fremstilles oversiktlig i form av emnebeskrivelser i ulike semestre og ellers innhold og litteraturlister med sidetall for hver samling. Dette er av betydning for studentene i forhold til oversikt og forventet arbeidsmengde. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør orientere studentene om at studiet inneholder en stor andel egenstudietid og at dette kan være en utfordring å kombinere med arbeid ved siden av studiene. 3.3 Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. 12

17 3.3.1 Sakkyndiges vurdering Læringsutbyttene er delt inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Hjemmetjenesten er preget av mange pasienter med langvarig helsesvikt forårsaket av ulike sykdommer og skader. Flere har i tillegg en kombinasjon av flere sykdommer, og dette gjelder spesielt en del eldre. Det å arbeide i hjemmetjenesten er en utfordring med tanke på at det er en tjeneste som rommer veldig mye. Det krever en balansegang mellom å se helheten og mange typer pasienter og behov, samtidig som det er fokus på det spesielle og særegne med tjenesten og den enkelte pasienten. Kunnskaper: Når det gjelder kunnskaper, står det i søknaden at kandidatene har «kunnskap om ulike pasienter», men når pasientbegrepet er såpass mangfoldig, bør det her heller stå «kunnskap om ulike pasientgrupper» som en kan møte i hjemmetjenesten. Det blir for ambisiøst å vente at studentene etter endt utdanning skal ha detaljkunnskap om et veldig stort spekter enkeltpasienter. Videre står det i søknaden at kandidaten har «faglige verktøy med tanke på kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt». I hjemmetjenesten er det egne vedtakskontor og/eller saksbehandlere som i hovedsak gjør dette, og det vil i stor grad ellers være sykepleiere og/eller «fagansvarlige» sykepleiere som vil ha et kartleggingsansvar og løpende kontakt med vedtakskontor/saksbehandlere om dette. Det blir derfor litt uklart hva som egentlig menes med dette, og hvilken funksjon tilbyder ser for seg at denne utdanningen legger opp til i forhold til den eksisterende ordningen. Det som er relevant, er dokumentasjon, herunder dokumentasjonssystemer som brukes i hjemmetjenesten, og dette burde kommet klarere fram. Verdier og lovverk er aktuelt og viktig, og det er viktig og relevant å kjenne til hele helse og omsorgssektoren. Samtidig er det viktig å ha fokus på pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, og spesielt det som er tilknyttet hjemmetjenesten. Tilbyder bør derfor i større grad relatere dette til arbeidshverdagen i hjemmebasert omsorg. Det blir også litt uklart hva som her menes med «nasjonale anbefalinger» og hvilken relevans disse eventuelt har for hjemmetjenesten når dette fremheves som et sentralt læringsutbytte. Kulepunktet om ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse kan være aktuelt og relevant i og med at det kan være en sammenheng mellom psykisk helse og fysisk aktivitet i forhold til enkelte tilstander, men det er ingen automatikk i dette. Hver for seg er dette aktuelle punkter, heller enn at de kun presenteres som punkter som står i sammenheng med hverandre. Tilbyder bør derfor her skrive: «Kunnskap om god og riktig ernæring og viktighet av ulike former for aktivitet, samt kunnskap om sammenhengen mellom disse». Videre i et nytt kulepunkt: «Kunnskap om psykisk helse, herunder sammenheng mellom psykisk helse og ulike former for aktivitet». Ferdigheter: En viktig funksjon for gruppen arbeidstakere det her er snakk om er ivaretakelse av grunnleggende behov. Med ivaretakelse av grunnleggende behov menes blant annet å hjelpe pasienter med å ivareta sin personlige hygiene, hjelp med å spise og drikke, nødvendig sosial kontakt, hjelp til forflytning med mer, altså grunnleggende behov som alle mennesker trenger å få ivaretatt, og som ofte blir truet ved sykdom, skader og påfølgende funksjonsnedsettelse. De fleste pasientene i hjemmetjenesten har behov for hjelp til å få ivaretatt sine grunnleggende behov, eller grunnleggende/basal pleie og omsorg, i større og mindre grad. Dette er blant annet grunnen til at grunnleggende behov presiseres i 13

18 kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene. Vi mener derfor at dette er en svært viktig funksjon og oppgave for yrkesgruppen det her er snakk om. Dette nevnes også i studieplanen, blant annet på side 5 og 6, og det er viktig at det er en sammenheng mellom læringsutbyttene og studieplanen. I tredje kulepunkt nevnes brukernes behov, men tilbyder bør derfor her også skrive brukernes grunnleggende behov En mer presis formulering er; «anvende kunnskap til å delta i behandling og rehabilitering, og planlegge og iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov, herunder også grunnleggende behov». For øvrig inneholder beskrevne kulepunkter under ferdigheter relevante og aktuelle beskrivelser. Generell kompetanse: Kulepunktene som er nevnt under generell kompetanse er i store trekk i tråd med den kompetanse en kan forvente. Første kulepunkt, som handler om forståelse for yrkesetiske retningslinjer innen helse og omsorgstjeneste, kan virke noe generell. Det blir igjen viktig å gi punktet konkret innhold som står i forhold til de aktuelle tjenestene ferdige kandidater skal yte. Tilbyder bør derfor i forlengelsen av punktet formulere seg slik: «herunder etiske aspekter ved det å arbeide i pasienters eget hjem». Under tredje kulepunkt bør tilbyder igjen presisere den viktigste funksjonen, grunnleggende behov og pleiefunksjonen, der tilbyder bør skrive «kunnskap om å ivareta grunnleggende behov i pasienters eget hjem, herunder helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende pleie og omsorg». Det mangler et kulepunkt jf. NKR som gjelder følgende: «Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper». Dette må tilføyes. Tilbyder har brukt begrepet «studenten» i læringsutbyttebeskrivelsen. Siden dette skal være en kompetansebeskrivelse, må begrepet «kandidaten» brukes i samsvar med NKR. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må spesifisere mer hvilken kunnskap kandidatene skal ha om pasientene eller ulike pasientgrupper klargjøre hva som menes med «faglige verktøy med tanke på kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt» spesifisere læringsutbyttene i tråd med kandidatenes sentrale funksjonsområder og ansvar i hjemmebasert omsorg spesifisere med grunnleggende behov i tredje kulepunkt under ferdigheter og generell kompetanse tilføye kulepunktet: «Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper», under generell kompetanse bruke begrepet «kandidaten» i beskrivelse av overordnet læringsutbytte Tilbyder bør vurdere betegnelsen «pasientgrupper» heller enn «pasienter» for å vise til hva studentene skal ha kunnskaper om 14

19 sørge for at kravet til kunnskap om dokumentasjon kommer klarere fram presisere «verdier og lover» for også; hjemmebasert omsorg klargjøre hva som menes med nasjonale anbefalinger vurdere utformingen av læringsutbyttene i forhold til ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse 3.4 Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Utdanningens navn er hjemmebasert omsorg. «Omsorg» som begrep dekker både det relasjonelle, praktiske og etiske aspektet. På den måten får utdanningen en vinkling som ansees dekkende for innholdet og læringsutbyttet som skisseres for utdanningen. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte Utdanningens innhold og emner (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Søknaden vektlegger behovet for å rekruttere, utdanne og beholde kompetente fagfolk for å møte dagens behov og kommende utfordringer i den hjemmebaserte helse- og omsorgssektoren. Tilbyder slår fast at fagskoleutdanning i hjemmebasert omsorg vil kunne gi en spisskompetanse for ansatte i helse- og omsorgssektoren som kan gi et bedre hjemmebasert omsorgstilbud for de pasientene som trenger det. Kompetanse og ansvar er vesentlig for å vurdere riktig oppgavefordeling og sikre at hjemmeboende pasienter får forsvarlig helsehjelp. I søknaden og studieplanen er det i mindre grad spesifisert hva slags utvidet kompetanse og ansvar kandidatene vil ha etter å ha fullført utdanningen i hjemmebasert omsorg, sett i sammenheng med andre faggrupper de skal arbeide sammen med i hjemmetjenesten. Se også kommentarer angående læringsutbytte (3.3.1). Tilbyder legger opp til en deltidsutdanning over to år med månedlige samlinger med varighet på tre dager. På samlingene gis undervisning og veiledning i tre dager. Hvert emne bygger videre på læringsutbyttet fra forrige emne. Studiet består av følgende emner: 15

20 Emne 1 omfatter grunnleggende kompetanse og forståelse for fagfeltet, som inkluderer temaer som reguleringer og retningslinjer og ulike brukere av hjemmebasert omsorg. Emne 2 gir en mer spesifikk kompetanse, med vekt på et samfunnsperspektiv og inneholder temaer som forebygging av skader/sykdommer hos pasientene og hva som må vektlegges for at pasientene kan bo hjemme Emne 3 har legger vekt på vanlige sykdommer og hvordan man som fagperson kan vurdere og ivareta pasienten. Emne 4 er en selvvalgt prosjektoppgave med eget pensum og anvender kunnskap fra tidligere emner. Innholdet i de ulike emnene er mer detaljert beskrevet i studieplanen, og gir stort sett et godt bilde av innholdet i utdanningen. Det er relevante emner knyttet til utfordringene i hjemmetjenestene, samtidig som emnene og læringsutbyttene kan virke noe ambisiøse på dette nivået. Det er ikke lagt opp til praksis som en del av utdanningen, og det henvises til studentenes praksiserfaring fra fagbrev og annen yrkeserfaring. Vi vurderer at praksis som en del av utdanningen vil være vesentlig for at studentene skal kunne oppnå de forventede læringsutbyttene. Det kan for eksempel legges opp til en form for punktpraksis eller hospitering knyttet til emne 1 og 3. Studiet er deltid over to år, og det kan være en utfordring å holde et kontinuerlig faglig fokus for studentene. Med månedlige samlinger bør det være mulig å holde målet i syne i en slik grad at studenten ikke faller ut eller mister fokus og kontinuitet. Det legges opp til at studieplanen, herunder emner og innhold i utdanningen, gjøres tilgjengelig både for søkere og for studenter som er tatt opp i studiet, og at studieplanen brukes aktivt som et redskap i utdanningen. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må klargjøre innholdet i den spesielle kompetansen kandidaten vil ha etter fullført utdanning, og hva utdanningen kvalifiserer til Studieplanen (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Utdanningens innhold og emner er skissert i studieplanen, og ifølge denne bygger utdanningen på fire emner. Tilbyder har en god oversikt over emner som vil bli gitt i utdanningen, og den viser en progresjon i kompleksitet på emnene. Hjemmetjenesten er en mangfoldig tjeneste, og spenner sånn sett over et vidt fagområde, men emneplanen ser ut til å dekke et relevant utvalg av fagområder og temaer. Når det gjelder innhold, er dette skissert under beskrivelsen av hver samling. Dette framstår oversiktlig, og innholdet utgjør en spesifisering av læringsutbyttene. Dette endrer ikke på vårt 16

21 synspunkt om at læringsutbyttene, som vi har vurdert under punkt 3.3.1, bør formuleres på en slik måte at leseren klarere ser sammenhengen mellom disse og innholdet i utdanningen. Ellers vil vi vurdere utdanningens innhold med tanke på ulike temaer som tas opp som dekkende. Temaene fremstår relevante, og studentene bør her ha muligheter for å få en utdyping av tidligere kunnskap og erfaring. På slutten av oversikten over innhold i tilknytning til hver samling, er det skissert en litteraturliste. Denne er i utgangspunktet i stor grad relevant, og inneholder aktuell og relevant litteratur om de fleste temaer som er skissert. I litteraturlisten er det også skissert en del lover, jf. læringsutbytter om dette. Det som står er for så vidt relevant, men samtidig kan det stilles spørsmål ved spesifiseringsgraden. Med det menes at det er en del lover og forskrifter som er mer spesifikke for denne tjenesten. Som kommentert under læringsutbyttebeskrivelsene, bør tilbyder være mer konkret på hvilke deler av lovverket som er relevant. Vi ønsker at tilbyder i større grad vektlegger forskrifter med særlig relevans for hjemmebasert omsorg. Eksempler på dette kan være kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene, verdighetsgarantiforskriften og forskrift om habilitering og rehabilitering. Temaer som tenkes gjennomgått i utdanningen er omfattende, og kan etter vårt syn kanskje virke noe ambisiøse. Under «Personsentrert omsorg» i 8. samling trekker tilbyder frem miljøtiltak og ulike miljøbehandlingsmetoder. Miljøterapeutiske tilnærminger forbindes ofte med institusjoner, og en må her være oppmerksom hvorvidt litteraturen egentlig er relevant for utdanningen, selv om en del selvsagt har overføringsverdi. Det legges ellers opp til en god del pensum om legemidler, og vi stiller spørsmål til hvilken rolle tilbyder mener denne utdanningen legger opp til når det gjelder dette. Under emne 4 skisseres en prosjektoppgave, som i utgangspunktet kan være en god læringsmetode. Når vi leser gjennom hvordan den tenkes gjennomført, kan det settes spørsmålstegn ved om dette kan være vel ambisiøst. Slik prosjektoppgaven beskrives, kan det se ut som at det skisseres en standard vitenskapelig tilnærming med formulering av problemstilling, metode, resultat og kritisk og analytisk drøfting. Tilbyder bruker ord som metodevalg og kunnskap om kildestoff og kildekritikk. Det snakkes videre om personvern og etiske retningslinjer. Det gis derfor inntrykk av at det legges opp til datainnsamling i møte med pasienter, ved hjelp av ulike vitenskapelige metoder. I så fall ligger dette over det en kan anse for forsvarlig og relevant for en utdanning på dette nivået. I bachelorutdanninger vil dette i en viss grad være aktuelt, av den grunn at en skal avlegge en akademisk grad, men det er i utgangspunktet ikke anledning til å skrive empiriske oppgaver som bygger på pasientdata innhentet kun med det formål at de skal brukes i oppgavene. En utdanning på dette nivået mener vi absolutt kan inneholde en fordypningsoppgave, men det er viktig at nivået på dette arbeidet ikke går utover det som er forventet og realistisk for fagutdanningen. Det bør gå fram at oppgavene ikke bygger på empirisk materiale i form av pasientdata som innhentes spesielt til dette formålet. Det vil stride mot etablerte etiske retningslinjer. Med tanke på læringsutbyttene, som for øvrig ikke omtaler en vitenskapelig tilnærming, kan det skisseres en teoretisk praktisk tilnærming der prosjektoppgaven har en form der en drøfter teori opp mot praksis. Slike oppgaver kan ta utgangspunkt i at studenten velger en praksissituasjon eller en case der en bruker anonymiserte allerede tilgjengelige data og finner relevant teori som drøftes opp mot den praktiske konteksten. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. 17

22 Tilbyder må redusere kravene til prosjektoppgaven slik at den fremstår mindre ambisiøs, herunder å klargjøre hvilken metodeforståelse som legges til grunn og hvordan dette tenkes gjennomført. Tilbyder bør klargjøre hvilken rolle og ansvar kandidatene har når det gjelder området legemidler og legemiddelhåndtering. 3.5 Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Utdanningen er en ett års utdanning som gjennomføres på deltid over to år. Tilbyder beskriver utdanningen som nettbasert med stedsbaserte samlinger. Studentene møtes i grupper på 20 studenter på samling. Det gjennomføres månedlige samlinger à 3 dager, hvor hver dag består av 7 timer undervisning pluss 1 time veiledning (i gruppe eller individuelt) per dag. En begrensning på 20 studenter per gruppe er bevisst lagt opp for å gjøre det enklere med kontakt, dialog og veiledning. Tilbyder skriver at veiledning og oppfølging vil skje både på samling og på Fronter mellom samlingene. Denne veiledningen er individuell og knyttet til arbeid med innsendingsoppgaver. Sakkyndige har ikke fått tilgang til noen læringsplattform, ettersom tilbyder ikke har tilbudt nettbasert innhold tidligere og ikke har opprettet noe nettbasert innhold foreløpig. en av veiledning og oppfølging, samt Undervisningsformer og læringsaktiviteter, blir derfor vurdert på bakgrunn av beskrivelsen i søknaden og vedlegg. Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må beskrive hvordan studentene får tilbakemelding via Fronter, og hvilke typer tilbakemelding de kan få (fra medstudenter, fra lærer, via automatiserte tester eller annet) beskrive hvordan læreren vil følge opp studentene på Fronter, for eksempel gjennom hvilken modell for tilstedeværelse 18

23 3.5.2 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Utdanningen i hjemmebasert omsorg er basert på månedlige samlinger hvor det er lagt opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, og i tillegg er det lagt opp til egenstudier mellom samlingene. Mellom samlingene skal studentene arbeide med innleveringsoppgaver og tilbyder understreker at det er vektlagt en praksisnær tilnærming. Vi mener at det er positivt at det er lagt opp til varierte og studentaktive metoder. Praksis er ikke lagt inn som en læringsaktivitet i denne utdanningen, noe vi mener svekker studentenes mulighet til å utvikle de overordnede læringsutbyttene for studiet. Selv om studentene har praksis i hjemmebasert omsorgsarbeid som en del av fagbrev som er nødvendig for opptak, mener vi at dette ikke er tilstrekkelig for at studentene skal kunne oppnå de beskrevne læringsutbyttene. For å sikre at utdanningen skal bli av høy kvalitet (jf. fagskoleloven 1), mener sakkyndig komité at praksis er nødvendig som en læringsform i denne utdanningen. Vi ser ikke at det er nødvendig med et stort omfang av praksis, og anbefaler at dette kan knyttes til arbeidet med innleveringsoppgavene og gruppearbeid. Hospitering på ulike praksissteder og punktpraksis knyttet til særlige praksisnære tema, vil kunne bidra til at studentene i større grad kan knytte teori sammen med refleksjon og praktisk yrkesutøvelse. Dette kan for eksempel utgjøre 3 dager i hvert semester, men dette må tilbyder vurdere. Dette vil være i tråd med tilbyders mål om å være en relevant og praksisnær utdanning og at studentene skal reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Tilbyder vektlegger generelt studentaktivitet, og skriver at det vil «bli benyttet varierte og relevante undervisnings- og arbeidsmåter i samsvar med fagets og utdanningens egenart» (søknadsskjemaet s.19). Søknaden inneholder lite informasjon om hvordan innhold og oppfølging på Fronter er planlagt. Vi fører opp noen generelle må-punkter nedenfor som beskriver momenter for pedagogisk og god bruk av en læringsplattform til dette formålet. Opplegg på de fysiske samlingene er derimot godt beskrevet i søknaden, og er derfor enklere å vurdere. Kursinnholdet skal baseres på erfaringslæring gjennom aktiv deltakelse og dialog. Det legges vekt på at studentene skal gjøre seg egne erfaringer gjennom praktiske øvelser, som grunnlag for refleksjon. Det er en god pedagogisk tanke. I starten av kurset legges det også vekt på at studentene blir bevisst sin studiestrategi og preferert læringsstil. Det er positivt med en slik bevisstgjøring. Lærerne vil bygge sitt arbeid på løsningsfokusert tilnærming (LØFT-metoden) i møtet med studentene. Fronter skal brukes som verktøy for kontakt mellom studentene, fagstoff, planer og for å gi tilbakemeldinger. Det foreligger imidlertid ingen ytterligere beskrivelse av hvordan dette skal foregå, eller hvordan læringsplattformen skal utnyttes pedagogisk. Det er viktig at læringsplattformen ikke kun blir et administrativt verktøy, men at det pedagogiske potensiale utnyttes for å gi studentene bedre utbytte av utdanningen. Det må også jobbes målrettet med å skape et læringsmiljø blant studentene i den nettbaserte delen av kurset. 19