MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per M. Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Målfrid Hansen Per Sæther Siv O. Gamst Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. MØTET STARTER MED ÅPEN TIME. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/06 06/00226 REFERATER 0002/06 05/00387 ÅRSBUDSJETT /06 05/00387 ØKONOMIPLAN /06 06/00131 BUDSJETT FOR HUT 2006 SAKSLISTE 0005/06 06/00131 REVIDERT ÅRSBUDSJETT FOR HUT 2005

2 0006/06 06/00169 HANDLINGSPLAN FOR HUT /06 06/00018 FORVALTNINGSPROSJEKT - SELVKOST 0008/06 05/00133 PSYKIATRIPLAN FOR HASVIK KOMMUNE 0009/06 05/00044 STØTTE TIL POLITISKE PARTIER I sak 0007/06 skal Kontrollutvalget komme med sin innstilling i møte , derfor blir det ingen faglig tilråding nå. Breivikbotn, 16. januar 2006 Geir A. Iversen (s) ordfører

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/00226 Sak 0001/06: REFERATER Faglig tilråding: Saksutredning: 1) 05/ ADM/SAADM/SM /05 Finnmark fylkeskommune MØTEPROTOKOLL - ELDRERÅDET I FINNMARK FYLKESKOMMUNE ) 05/ ADM/SAADM/SM /05 Einar Johansen VANSKELIG ØKONOMISK SITUASJON FOR FLERE KOMMUNER I FINNMARK 3) 05/ ADM/SAADM/GAI S /06 NVE HØRING AV STATNETTS RAPPORT "NETTKONSEKVENSER AV NY PRODUKSJON I FINNMARK" BREIVIKBOTN, Odd Michelsen Konsulent

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 05/00387 Sak 0002/06: ÅRSBUDSJETT 2006 Faglig tilråding: Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet : Under hvert enkelt av tiltakene beskrives gjennomføringer fra 2006 og 2007 bindende plan. Tiltakene 1-12 er beskrevet på ansvarsnivå (Rådmannens fordelingsnivå). Tiltak Tiltak 0. Iverksettelse av kommunestyrets vedtak økonomiplan : Beskrivelse Ansvar Fellesutgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik helsesenter Sum utgifter Sum inntekter

5 Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 1 A. Nedskjæringer og skolestruktur Beskrivelse Tiltaket baserer seg på en effektivisering av dagens skoler fra skoleåret 2006/2007, og fra skoleåret 2007/2008 drift av 1 stk skole og 2 stk. 1-4 skole. Følgende reduksjon legges til grunn ved effektiviseringen (Rektorforslaget): For skoleåret 2006/2007: 1,65 årsverk på Hasvik skole. 0,60 årsverk på Breivikbotn skole. 1,00 årsverk på Sørvær skole. For skoleårene 2007/2008, 2008/2009, 2009/2010: 0,20 årsverk i økning på Hasvik skole. Uforandret på Breivikbotn og Sørvær skole. Ansvar Grunnskolens fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Breivikbotn skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær skole

6 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 1 B. Strukturjusteringer rådhus/teknisk som følge endring av skole/sfo/barnehage forts. Beskrivelse Barnehage/SFO: Drift av barnehage og SFO skjer i skolebygningene på Sørvær, og Hasvik eller Breivikbotn sammen med skoletrinn. SFO personell Hasvik eller Breivikbotn reduseres fra Sørvær iverksettes fra 2006 og Breivikbotn eller Hasvik fra Flytte rådhusdriften til Hasvik: Rådhuset flyttes til Hasvik helsesenter og gamle bo- og dagsenter. Dette gir en samordning av fellesutgifter, herunder reduksjon av driftsutgifter på bygning og effektivisering ved bruk av felles kontorpersonell, samt infrastruktur. Dette tilsvarer en reduksjon av 1 årsverk med kontorpersonell. Tiltaket baserer seg på gjennomføring i medio Teknisk: - Effektivisering iht. dagens driftsstruktur og bygningsmasse gjøres iht. vedtatt økonomiplan for , samt endringer som følge av andre tiltak i dette dokument. Sørvær barnehage reduseres med 0,5 årsverk stillinger (driftspersonell bygninger), samt besparelse på fyringsutgifter og forsikringer etc. fra Løsningen innebærer at barnehagebygningene på Sørvær og Hasvik eller Breivikbotn avhendes, da driften kan skje fra stedlig skolebygg henholdsvis for Sørvær i 2006 og en av de andre barnehagene i Ansvar Hasvik SFO eller Breivikbotn SFO Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Fellesutgifter helse og omsorg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik skole eller Breivikbotn skole

7 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik barnehage eller Breivikbotn barnehage Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær Barnehage Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

8 Tiltak Tiltak 2. Kirken - reduksjon i økonomisk bevilgninger: Beskrivelse Reduseres med 6,25 % pr. år. Ansvar Tilskudd kirke Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 3. Folkebibliotek - nedlegging av filialer: Beskrivelse Hasvik/Sørvær bibliotekfilial legges ned. Ansvar Folkebibliotek Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 4. Færre institusjonsplasser: Beskrivelse Helse - færre institusjonsplasser: Færre institusjonsplasser fra 24 til 15-18, realiserer 5,50 færre årsverk stillinger i helseturnusen fra Samtidig fordrer hjemmetjenesten utbygd med 2,45 årsverk stillinger. Mulig andre effektiviseringstiltak: Legestasjonsdriften kan bli vesentlige mer kostbar å drive fra 2006 pga. rekrutteringsbehov for kommunelege og mulig fremtidig endring av organisasjonsmodellen - Veines/Hasvik. Det må muligens effektiviseres på andre områder for å dekke eventuelle merutgifter ved drift av legestasjonen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Institusjonsdrift

9 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 5. Effektivisering av støttefunksjoner institusjonsdrift helse: Beskrivelse Outscourcing av kjøkkendriften vurderes ikke lønnsom eller hensiktsmessig i forbindelse med omstruktureringen fra færre institusjonsplasser til flere hjemmebaserte. (Kostnadene pr kuvert varmmat er ca. 34,- kr. og 4,- kr. for kaffe/kake). Det er derimot behov for omlegging av kjøkken og vaskeri for å redusere lønnskostnadene. Institusjonskjøkkenet/vaskeriet effektiviseres med bemanningsreduksjoner i løpet av 2006 med 0,2 årsverk på vaskeriet og 0,2 årsverk på kjøkkenet i løpet av Det kan muligens være et større effektiviseringspotensialer fra medio I tillegg settes 0,5 årsverk stilling vakant fra Ansvar Institusjonsvaskeri Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Institusjonskjøkken Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 6. Lokal demokrati 1 - nedleggelse av driftsstyret: Beskrivelse Driftsstyret legges fra Formannskapet overtar de politiske oppgavene til driftsstyret. Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto

10 Ansvar Driftsstyret Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 7. Lokal demokrati 2 - reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter: Beskrivelse Kommunestyret reduseres fra 15 representanter til 11 ved kommunevalget i Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Kommunestyret Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 8. Formannskapsmøte : Reduksjon av ergoterapistilling - omgjøring til hjemmetjeneste Beskrivelse Det forutsettes at tidligere utredet tiltak om omlegging fra institusjonsdrift til mer hjemmebaserte tjenester gjennomføres. Tiltaket innebærer en endringsoppsigelse av halvdel av ergoterapeutstillingen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ergoterapi

11 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 9. Formannskapsmøte nytt administrativt alternativ forslag til HUT Beskrivelse HUT KF kjøp av tjenester fra Hasvik kommune økes fra kr ,- til tidligere nivå kr ,- (samme nivå som opprinnelig ved oppstart av HUT). Beløpet økes ytterligere med kr ,- for 2007 og Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 10. Søknad om forskudd på rammetilskudd for 2006: Beskrivelse Ansvar Inntektssystemet (r.tilskudd) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 11. Underskudd endring av vedtatt plan for inndekning: Beskrivelse Underskuddet er fordelt over flere år for å få økonomiplanen i økonomisk balanse. Ansvar Disponering av netto driftsresultat Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 12. Avdragsutsettelse Beskrivelse Det søkes om avdragsutsettelse for 2006 slik at kommunen betaler minimumsavdrag etter KL 50 nr.7 Ansvar Avdrag på lån

12 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Stillinger som legges ned i 2006 som følge av rasjonalisering og driftsinnskrenkning Følgende stillinger legges ned pr. omgående, slik at årsbudsjettet for 2006 kommer i økonomisk balanse: Nr./referanse for antall stillinger som nedlegges: Overordnet ansvarsnivå: 1 Administrasjon ekstern drift Grunnskole Ungdomstiltak Folkebibliotek Fellesutgifter helse og omsorg eller Legestasjon, fysioterapi Pleie- og omsorgstjenesten Undervisningsbygg Barnehagebygg Helseinstitusjoner bygg 1254 Stillingsnr.: (Intern PRS) Gjelder ansvarsnivå Stillingsbenevnelse/ oppgave: Iht. vedtak om øk.plan Hasvik Breivikbotn Sørvær Breivikbotn Sørvær Hasvik Sørvær Tiltaket utgår for 2006 Antall årsverk i %: Ergoterapi 50 Institusjonsdrift 5,5 årsverk reduksjon og økning hjemmetjenesten 2,45 årsverk = 159 Vaskeriet 135 Sørvær Iht. vedtak om øk.plan Renhold - Sørvær 165 Vaktmester - Sørvær 138 Vaktmester Iht. vedtak om øk.plan Sum årsverk i % 1042 stillinger som legges ned: Stillingsnummer er kun brukt der arbeidsoppgaven kan konkretiseres til en bestemt arbeidsområde

13 Etter dette gir det følgende antall årsverk i kommunen for 2006 sammenlignet med 2005: Overordnet ansvarsnivå: Antall årsverk : Antall årsverk for 2006: Fellesutgifter 0,3 (frikjøp av tillitsvalgte i 0,3 henhold til hovedavtale) Sentrale støttefunksjoner Administrasjon ekstern drift 7,8 6, PP-tjenesten Grunnskole 25,5 undervisningsstillinger 2,7 midlertidige assistenter I tillegg eventuell ressurs for samisk og finsk som 22,25 undervisningsstillinger 2,7 midlertidige assistenter I tillegg eventuell ressurs for samisk og finsk som refunderes. refunderes Skolefritidsordning 1,74 1, Videregående opplæring Årsverk iht. refunderbar øremerking. Årsverk iht. refunderbar øremerking Kommunale barnehager 9,24, herav 0,69 midlertidig stilling 9,29, herav 0,73 midlertidig stilling Kulturelle skolesekken 0,1 0, Kultur og fritid 0,7 0, Ungdomstiltak 0,6 0, Folkebibliotek 1,02 0, Fellesutgifter helse og omsorg Forebyggende helsetiltak Legestasjon og fysioterapi 5,2 4,4 (økning legestilling med 0,2 og reduksjon ergoterapistilling) Psykisk helsevern 0, Pleie- og omsorgstjenester 27,95, herav 2,5 midlertidig 24,7, herav 2,5 midlertidig. Og 0,5 vakant stilling på kjøkkenet. Ergoterapistilling overflyttes til dette overordnet ansvarsnivå fra Sosialkontor og barnevern Undervisningsbygg 6,6 6, Barnehagebygg 1,47 0, Helseinstitusjonsbygg 2,46 2, Forebyggende og beredskap 0,1 0,1 Sum stillinger pr Sum opprettede stillinger 2006 Sum nedlagte stillinger 2006 Sum stillinger pr Sum vakante stillinger ,98 0,25 10,42 100,81 0,5 Oversikten ovenfor inneholder ikke midlertidig stillinger av kortere varighet eller ferie- og sykevikariater. Årsbudsjett for 2006 rådmannens forslag : Konto Beskrivelse Fellesutgifter

14 Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Folkevalgte organer Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilleggsbevilgninger Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Andre folkevalgte organer Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Sentrale støttefunksjoner Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tiltak og næringsformål Sum utgifter Netto utgift Administrasjon ekstern drift Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift PP-Tjeneste Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Grunnskole Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Skolefritidsordning (SFO) Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Videregående opplæring Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale barnehager Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Prosjekter undervisning Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kultur og fritid Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Ungdomstiltak Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilskuddsordninger kultur Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Folkebibliotek Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift

15 1.0 Tilskuddsordninger kirke Sum utgifter Netto utgift Fellesutgifter helse og omsorg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Forebyggende helsetiltak Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Legestasjon og fysioterapi Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Psykisk helsevern Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Pleie- og omsorgstjenesten Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Sosialkontor- og barnevernstjenester Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Prosjekter sosiale tjenester Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale utleieboliger/leiligheter Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale utleiebygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Undervisningsbygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Barnehagebygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Helseinstitusjoner bygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Miljø og friluftstiltak Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Vann, avløp og renovasjon VAR Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Forebygging og beredskap Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilrettelegg. bolig/ind.område Sum inntekter Sum utgifter

16 Netto utgift Kommunale havner og kaier Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale veier Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Skatt og avgifter Sum inntekter Netto utgift Statlige rammeoverføringer Sum inntekter Netto utgift Renter og utbytte Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Avdrag Sum utgifter Netto utgift Disponering av netto driftsresultat Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Overføring til investeringsregnskapet Sum utgifter Netto utgift Årets regnskapsmessige resultat Sum utgifter Netto utgift Avskrivninger Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Felles reserveposter Sum utgifter Netto utgift *Tabellen viser regnskapstall for 2004, konsekvensjuster budsjetttall for 2005 og rådmannens budsjettforslag for 2006(vedtatt av F.skapet) Budsjettskjema 1 A Konto Beskrivelse Hasvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk

17 Minimumsavdrag 2006: I årsbudsjettet er det innarbeidet kr ,- i avdragsutsettelse som ligger innenfor minimumsbestemmelsen om avdrag på lån jf.kl 50 nr. 7. Ved overskudd i regnskapet for 2005 skal primært opprinnelig låneplan følges. Investeringsbudsjettet: Årsbudsjettet 2006: Kr ,- tas opp som likviditetslån/likviditetstrekkrettighet, jfr. kommuneloven 50 nr. 5 og 7 b. Kr ,- tas opp som startlån hos Husbanken for videreformidling av lån. Skolebygg ferdigstilling av byggeprosjekt: Kr. ( ,-) ekstern tilskudd, rest ubrukt lånemidler kr ,- anvendes i Endring av inndekning driftsunderskudd 2003, jfr. Kommunestyrets sak 0099/04 Kommunestyrets vedtak om uinndekket merforbruk fra driftsregnskapet (driftsunderskudd) for 2003 på kr ,16 om inndekning på kr ,72 i hvert av budsjettene for (2005), 2006 og 2007 gjøres om til følgende: 2006: Kr ,- 2007: Kr ,- 2008: Kr ,- 2009: Kr ,- SUM Kr ,- Det bes om Fylkesmannens godkjenning på forskyvningen. Ved eventuelt et overskudd i regnskapet for 2005 skal sekundært driftsunderskuddet dekkes opp for 2003 med følgende rekkefølge årene 2009, 2008, 2007 og Formannskapets fellesforslag: Rådmannen får i oppdrag å innarbeide følgende i tallmaterialet og verbaldelen: Kr ,- omarbeides i økonomiplanen og årsbudsjettet på bakgrunn av at tiltak 1 B flytting av rådhuset utsettes til Etter innarbeiding av tallmateriale legges årsbudsjettet og økonomiplanen ut til offentlig ettersyn. Ordføreren fremmet faglig tilråding og formannskapets fellesforslag som sin innstilling. Vedtak: Formannskapet tiltrer ordførerens innstilling. Enstemmig. Saksutredning:

18 BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 05/00387 Sak 0003/06: ØKONOMIPLAN Faglig tilråding: Følgende endringer er lagt til grunn i forslag til økonomiplan for i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet 2005: Under hvert enkelt av tiltakene beskrives gjennomføringer fra 2006 og 2007 bindende plan. Tiltakene 1-12 er beskrevet på ansvarsnivå (Rådmannens fordelingsnivå). Tiltak Tiltak 0. Iverksettelse av kommunestyrets vedtak økonomiplan :

19 Beskrivelse Ansvar Fellesutgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik helsesenter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 1 A. Nedskjæringer og skolestruktur Beskrivelse Tiltaket baserer seg på en effektivisering av dagens skoler fra skoleåret 2006/2007, og fra skoleåret 2007/2008 drift av 1 stk skole og 2 stk. 1-4 skole. Følgende reduksjon legges til grunn ved effektiviseringen (Rektorforslaget): For skoleåret 2006/2007: 1,65 årsverk på Hasvik skole. 0,60 årsverk på Breivikbotn skole. 1,00 årsverk på Sørvær skole. For skoleårene 2007/2008, 2008/2009, 2009/2010: 0,20 årsverk i økning på Hasvik skole. Uforandret på Breivikbotn og Sørvær skole. Ansvar Grunnskolens fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto

20 Ansvar Hasvik skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Breivikbotn skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 1 B. Strukturjusteringer rådhus/teknisk som følge endring av skole/sfo/barnehage forts. Beskrivelse Barnehage/SFO: Drift av barnehage og SFO skjer i skolebygningene på Sørvær, og Hasvik eller Breivikbotn sammen med skoletrinn. SFO personell Hasvik eller Breivikbotn reduseres fra Sørvær iverksettes fra 2006 og Breivikbotn eller Hasvik fra Flytte rådhusdriften til Hasvik: Rådhuset flyttes til Hasvik helsesenter og gamle bo- og dagsenter. Dette gir en samordning av fellesutgifter, herunder reduksjon av driftsutgifter på bygning og effektivisering ved bruk av felles kontorpersonell, samt infrastruktur. Dette tilsvarer en reduksjon av 1 årsverk med kontorpersonell. Tiltaket baserer seg på gjennomføring i medio Teknisk: - Effektivisering iht. dagens driftsstruktur og bygningsmasse gjøres iht. vedtatt økonomiplan for , samt endringer som følge av andre tiltak i dette dokument. Sørvær barnehage reduseres med 0,5 årsverk stillinger (driftspersonell bygninger), samt besparelse på fyringsutgifter og forsikringer etc. fra Løsningen innebærer at barnehagebygningene på Sørvær og Hasvik eller Breivikbotn avhendes, da driften kan skje fra stedlig skolebygg henholdsvis for Sørvær i 2006 og en av de andre barnehagene i 2007.

21 Ansvar Hasvik SFO eller Breivikbotn SFO Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Fellesutgifter helse og omsorg Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik skole eller Breivikbotn skole Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Hasvik barnehage eller Breivikbotn barnehage

22 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Sørvær Barnehage Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 2. Kirken - reduksjon i økonomisk bevilgninger: Beskrivelse Reduseres med 6,25% pr. år. Ansvar Tilskudd kirke Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 3. Folkebibliotek - nedlegging av filialer: Beskrivelse Hasvik/Sørvær bibliotekfilial legges ned. Ansvar Folkebibliotek Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

23 Tiltak Tiltak 4. Færre institusjonsplasser: Beskrivelse Helse - færre institusjonsplasser: Færre institusjonsplasser fra 24 til 15-18, realiserer 5,50 færre årsverk stillinger i helseturnusen fra Samtidig fordrer hjemmetjenesten utbygd med 2,45 årsverk stillinger. Mulig andre effektiviseringstiltak: Legestasjonsdriften kan bli vesentlige mer kostbar å drive fra 2006 pga. rekrutteringsbehov for kommunelege og mulig fremtidig endring av organisasjonsmodellen - Veines/Hasvik. Det må muligens effektiviseres på andre områder for å dekke eventuelle merutgifter ved drift av legestasjonen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Institusjonsdrift Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 5. Effektivisering av støttefunksjoner institusjonsdrift helse: Beskrivelse Outscourcing av kjøkkendriften vurderes ikke lønnsom eller hensiktsmessig i forbindelse med omstruktureringen fra færre institusjonsplasser til flere hjemmebaserte. (Kostnadene pr kuvert varmmat er ca. 34,- kr. og 4,- kr. for kaffe/kake). Det er derimot behov for omlegging av kjøkken og vaskeri for å redusere lønnskostnadene. Institusjonskjøkkenet/vaskeriet effektiviseres med bemanningsreduksjoner i løpet av 2006 med 0,2 årsverk på vaskeriet og 0,2 årsverk på kjøkkenet i løpet av Det kan muligens være et større effektiviseringspotensialer fra medio I tillegg settes 0,5 årsverk stilling vakant fra Ansvar Institusjonsvaskeri Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Institusjonskjøkken

24 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 6. Lokal demokrati 1 - nedleggelse av driftsstyret: Beskrivelse Driftsstyret legges fra Formannskapet overtar de politiske oppgavene til driftsstyret. Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Driftsstyret Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 7. Lokal demokrati 2 - reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter: Beskrivelse Kommunestyret reduseres fra 15 representanter til 11 ved kommunevalget i Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Kommunestyret

25 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 8. Formannskapsmøte : Reduksjon av ergoterapistilling - omgjøring til hjemmetjeneste Beskrivelse Det forutsettes at tidligere utredet tiltak om omlegging fra institusjonsdrift til mer hjemmebaserte tjenester gjennomføres. Tiltaket innebærer en endringsoppsigelse av halvdel av ergoterapeutstillingen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ergoterapi Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 9. Formannskapsmøte nytt administrativt alternativ forslag til HUT Beskrivelse HUT KF kjøp av tjenester fra Hasvik kommune økes fra kr ,- til tidligere nivå kr ,- (samme nivå som opprinnelig ved oppstart av HUT). Beløpet økes ytterligere med kr ,- for 2007 og Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 10. Søknad om forskudd på rammetilskudd for 2006: Beskrivelse Ansvar Inntektssystemet (r.tilskudd) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 11. Underskudd endring av vedtatt plan for inndekning:

26 Beskrivelse Underskuddet er fordelt over flere år for å få økonomiplanen i økonomisk balanse. Ansvar Disponering av netto driftsresultat Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Tiltak 12. Avdragsutsettelse Beskrivelse Det søkes om avdragsutsettelse for 2006 slik at kommunen betaler minimumsavdrag etter KL 50 nr. 7 Ansvar Avdrag på lån Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Sammendrag tabell vedrørende rasjonalisering og driftsinnskrenkning Tiltak i bindende plan for Overordnet ansvarsnivå: Reduksjon av antall årsverk i 2007: Fellesutgifter Sentrale støttefunksjoner Administrasjon ekstern drift PP-tjenesten Grunnskole 1,7 årsverk undervisningsstillinger Skolefritidsordning 0,18 eller 0,36 årsverk assistentstilling Videregående opplæring Kommunale barnehager Kulturelle skolesekken Kultur og fritid Ungdomstiltak Folkebibliotek Fellesutgifter helse og omsorg 1 årsverk administrativ stilling Forebyggende helsetiltak Legestasjon og fysioterapi Psykisk helsevern Pleie- og omsorgstjenester 0,2 årsverk kjøkkenassistentstilling Sosialkontor og barnevern Undervisningsbygg Inntil 0,56 årsverk renholdsstillinger Barnehagebygg 0,47 årsverk vaktmesterstilling og renholdsstilling Helseinstitusjonsbygg Forebyggende og beredskap

27 Økonomiplan for rådmannens forslag med bindende plan premisser og handling for Konto Beskrivelse Fellesutgifter Sum inntekter Sum utgifter Folkevalgte organer Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilleggsbevilgninger Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Andre folkevalgte organer Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Sentrale støttefunksjoner Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tiltak og næringsformål Sum utgifter Netto utgift Administrasjon ekstern drift Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift PP-Tjeneste Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Grunnskole Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Skolefritidsordning (SFO) Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Videregående opplæring Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale barnehager Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Prosjekter undervisning Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kultur og fritid Sum inntekter

28 Sum utgifter Netto utgift Ungdomstiltak Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilskuddsordninger kultur Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Folkebibliotek Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilskuddsordninger kirke Sum utgifter Netto utgift Fellesutgifter helse og omsorg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Forebyggende helsetiltak Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Legestasjon og fysioterapi Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Psykisk helsevern Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Pleie- og omsorgstjenesten Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Sosialkontor- og barnevernstjenester Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Prosjekter sosiale tjenester Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale utleieboliger/leiligheter Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale utleiebygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Undervisningsbygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Barnehagebygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Helseinstitusjoner bygg Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Miljø og friluftstiltak

29 Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Vann, avløp og renovasjon VAR Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Forebygging og beredskap Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Tilrettelegg. bolig/ind.område Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale havner og kaier Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Kommunale veier Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Skatt og avgifter Sum inntekter Netto utgift Statlige rammeoverføringer Sum inntekter Netto utgift Renter og utbytte Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Avdrag Sum utgifter Netto utgift Disponering av netto driftsres. Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Overføring til investeringsregnskapet Sum utgifter Netto utgift Årets regnskapsmessige res. Sum utgifter Netto utgift Avskrivninger Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Felles reserveposter Sum utgifter Netto utgift Konto Beskrivelse Hasvik Sum inntekter Sum utgifter Netto utgift Endring av inndekning driftsunderskudd 2003, jfr. Kommunestyrets sak 0099/04 Kommunestyrets vedtak om uinndekket merforbruk på driftsregnskapet (driftsunderskudd) for

30 2003 på kr ,16 om inndekning på kr ,72 i hvert av budsjettene for (2005), 2006 og 2007 gjøres om til følgende: 2006: Kr ,- 2007: Kr ,- 2008: Kr ,- 2009: Kr ,- SUM Kr ,- Det bes om Fylkesmannens godkjenning om forlengelse av inndekning av underskuddet. Investeringsbudsjettet: Økonomiplanen år 2006: Kr ,- tas opp som likviditetslån/likviditetstrekkrettighet, jfr. kommuneloven 50 nr. 5 og 7 b. Kr ,- tas opp som startlån hos Husbanken for videreformidling av lån i Skolebygg ferdigstilling av byggeprosjekt: Kr. ( ,-) ekstern tilskudd, rest ubrukt lånemidler kr ,- anvendes i Økonomiplanen år 2007: Anvende ubrukte lånemidler til bygningsmessig endringer i forbindelse med endring skolestruktur/flytting av rådhus: Kr ,-. Formannskapets fellesforslag til vedtak: Rådmannen får i oppdrag å innarbeide følgende i tallmaterialet og verbaldelen: Kr ,- omarbeides i økonomiplanen og årsbudsjettet på bakgrunn av at tiltaket flytting av rådhuset utsettes til Tiltaket om skolen baserer seg på effektivisering av dagens skoler fra skoleåret 2006/2007. For budsjettene tas det ved endret skolestruktur ned 2007 kr , 2008 kr ,- og 2009 kr ,-. Innholdet i tiltaket tas stilling til i løpet av Etter innarbeiding av tallmateriale legges årsbudsjettet og økonomiplanen ut til offentlig ettersyn. Ordføreren fremmet faglig tilråding og formannskapets fellesforslag som sin innstilling. Vedtak: Formannskapet tiltrer ordførerens innstilling. Enstemmig. Saksutredning: BREIVIKBOTN,

31 Sissel Mietinen Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Danielsen Husby Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 06/00131 Sak 0004/06: BUDSJETT FOR HUT 2006 Faglig tilråding: Styret i HUT innstiller til kommunestyret: Hasvik kommunestyre vedtar følgende budsjett 2006 for Hasvik i utvikling kf (HUT): ,- OVERGRIPENDE TILTAK administrasjon og styrets arbeid ,- Hasvik kommune-kjøp tjenester ,- evaluering ,- interkommunalt samarbeid ,- NÆRINGSUTVIKLING ,- Fiskeri og havbruk nyskaping og stabilisering fiskeri , utvikling nye arter , utvikling av fiskeflåten , mobiliseringskonferanser ,- Reiseliv markedsføring , festivaler , turistinformasjon , attraksjoner ,- Overordnede tiltak næring HUTs næringsfond , etablering nye næringer ,- KOMPETANSEUTVIKLING , næringsrettet kompetanseheving , LEDERUTVIKLING ,-

32 STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR , Stedsutvikling , Infrastruktur ,- TOTALT ,- Det vedtatte budsjett forutsetter tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune på kr ,-. Saksutredning: Budsjett for HUT gjenspeiler tiltak godkjent i Handlingsplan for HUT Styret i HUT fattet i styremøte den 16.desember følgende enstemmige vedtak: Styret i HUT innstiller til kommunestyret: Hasvik kommunestyre vedtar følgende budsjett 2006 for Hasvik i utvikling kf (HUT): , OVERGRIPENDE TILTAK administrasjon og styrets arbeid ,- Hasvik kommune-kjøp tjenester ,- evaluering ,- interkommunalt samarbeid ,- NÆRINGSUTVIKLING ,- Fiskeri og havbruk nyskaping og stabilisering fiskeri , utvikling nye arter , utvikling av fiskeflåten , mobiliseringskonferanser ,- Reiseliv markedsføring , festivaler , turistinformasjon , attraksjoner ,- Overordnede tiltak næring HUTs næringsfond , etablering nye næringer ,- KOMPETANSEUTVIKLING , næringsrettet kompetanseheving , LEDERUTVIKLING ,- STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR ,-

33 35552 Stedsutvikling , Infrastruktur ,- TOTALT ,- Det vedtatte budsjett forutsetter tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune på kr ,-. Eva Danielsen Husby Daglig leder HUT

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Danielsen Husby Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 06/00131 Sak 0005/06: REVIDERT ÅRSBUDSJETT FOR HASVIK I UTVIKLING 2005 Faglig tilråding: Styret i Hasvik i utvikling kf innstiller til kommunestyret: Med utgangspunkt i ekstra tilførte omløpsmidler foretar Hasvik kommunestyre følgende reviderte årsbudsjett for Hasvik i utvikling kf 2005: Kto.nr. Tekst Bud.f.reg. Bud.e.reg. Utgifter Inntekter Økn. Red. Økn. Red Ref.fra fylket KRD FFK Ref.fra andre Nordisk ministerråd Statens ut.kontor Andre- INNorge FD-annonser INNorge AETAT AETAT Nettverkskr. kvinner AETAT KRD-Aetat AETAT Ref.næring Ref.næring Ref.næring Riksantikvaren KRD KRD Administrasjon Styret Arbeidsgrupper Mobiliseringskonf Akkvisisjonsarbeid Utvikling oppdrett Utvikling fiskeflåten Festivaler Produktutvikling Markedsføring Markedsføring

35 Attraksjoner Turistinformasjon Turistinformasjon Tilskudd næring Etablering ny næring Rekruttering Kompetansekartlegg Kompetanseheving Tysk gr.kurs Stedsanalyser Tettstedsutvikling Trivselstiltak Dønnesfjord kirke HUT-tiltak-dispfond SUM Saksutredning: Hasvik kommunestyre vedtok i sak 0097/04 følgende budsjett 2005 for Hasvik i utvikling KF: Overgripende tiltak Administrasjon Styret Mobiliseringskonferanser Næringsutvikling Nyskaping og stabilisering Utvikling oppdrett/nye arter Utvikling av fiskeflåten Festivaler Produkt og bedriftsutvikling- reiseliv Markedsføring Attraksjoner og severdigheter Turistinformasjon Etablering ny næring Tilflytting, rekruttering og stabilisering HUT-tiltak, disp.fond Kompetanseutvikling Kompetansekartlegging Kompetanseheving Stedsutvikling Stedsanalyser Tettstedsutvikling Trivselstiltak totalt Det vedtatte budsjettet forutsetter tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune på kr ,-. I løpet av året er det tilført mer enn 6.millioner kroner i omløpsmidler i tillegg til de budsjetterte midlene. Det meste av de tilførte midlene er knyttet opp mot konkrete tiltak/prosjekter.

36 Følgende tilførte midler har vært til fri dispososjon: Nettverkskreditt for kvinner kr ,- KRD-midler kr ,- KRD-midler kr ,- Nettverkskredittmidlene ble fordelt på Far Out Fishing sus ( ) og Sørøydrakten (50.000,-) KRD-midlene er tilført HUTs næringsfond. Av disse midlene er 1,3 millioner benyttett til å tegne aksjer i Artic Sous-Vide products as, og ,- til aksjer og tilskudd til etablering av strikkefabrikk på Sørvær. KRD tilførte 1,2 millioner til AEATAT-prosjekter. Disse midlene ble i sin helhet benyttet til tiltak for å få arbeidsledige i arbeid. I løpet av 2005 har 24 personer vært innom denne ordningen på tiltak av varighet fra 1måned til 11 måneder. Flere personer som har stått i fare for å miste dagpengene har vært innom denne ordningen. HUT har fått tilført kr ,- fra FFK og ,- fra KRD i løpet av Disse midlene ble innvilget i 2002 til forprosjektering av dannelsen av HUT, og skulle utbetales i HUT forskutterte utgifter til konsulentbistand i 2003, og gikk som en følge av dette med et underskudd på kr ,-. De tilførte midlene dekker underskuddet for Det er tidligere foretatt budsjettreguleringer ifbm tilførsel av eksterne midler til HUT i 2005: 1. Kommunestyresak 0024/05 Tilsagn om statstilskudd til individrettede tiltak i regi av AETAT Rådmannen og daglig leder i HUT tildeles myndighet å organisere kommunens prosjekter til individrettede tiltak i regi av Aetat. Tilskudd 1,2 millioner kroner fra KRD budsjettreguleres til HUTs overordnet ansvarsnivå næringskompetanse og utgiftene fordeles av administrasjonen på tilsvarende overordnet ansvarsnivå. 2. Kommunestyret sak 0072/05 Anvendelse av tilskudd på kr ,- påfyll kommunalt næringsfond : Kto.nr. Tekst Bud.f.reg. Bud.e.reg. Utgifter Inntekter Økn. Red. Økn. Red Aksjekjøp Hasvik kommune Honningkrukka Tilrettelegging fiskeflåten Mineralforekomster SUM Det er reint formelt ikke nødvendig å revidere budsjett for Men den store tilførselen av eksterne omløpsmidler gjør at daglig leder i HUT anbefalte styret å fremlegge hele årsbudsjett

37 for 2005 for kommunestyret til revidering, og ikke bare deler som en budsjettregulering. Dette for at kommunestyre skal få en fullstendig oversikt over tilførte midler, og bruken av disse. I og med så stor tilførsel av ny kapital til HUT, vil årsregnskapet for 2005 gå med et overskudd. Dette overskuddet settes inn i et investeringsfond, og det utarbeides egne reningslinjer for disponering av disse midlene. Oversikt over ekstra tilførte midler til HUT 2005: Midler fra Tekst Beløp Andre Tilskudd 2004-aktivert 2005 kr ,00 INNorge - slow food Tilskudd Slow Fish-messe kr ,00 Nordisk ministerråd -ref.reise Innlegg konferanse kr ,00 FD-annonser Salg annonser Sørøydagsavisa kr ,00 Nettverkskreditt kvinner Tildelt til fordeling kr ,00 Riksantikvaren Ref. Renovering Dønnesfjord kirke kr ,00 Statens utd.kontor -fr.voksne Ref.undervisn fr.voksne vår 05 kr ,00 KRD-2002 Etterbetalt utviklingstilsk kr ,00 FFK-2002 Etterbetalt utviklingstilsk kr ,00 KRD-næring Erna-midlene kr ,00 KRD-næring Erna-midlene kr ,00 KRD- aetat-tiltak Tilskudd arbeidsprosjekt kr ,00 Aetat-refusjoner Ref.tiltaksprosjekt kr ,00 Aetat-refusjoner Ref.tiltaksprosjekt kr ,00 Aetat-refusjoner -desember Ref.tiltaksprosjekt -ikke endelig tall kr ,00 Ref.næringslivet Ref.tiltaksprosjekt kr ,00 Ref.næringslivet Ref.tiltaksprosjekt kr ,00 Ref.næringslivet Ref.tiltaksprosjekt kr ,00 Aetat -tilskudd kartlegging Ref.Oplæring kartleggerne kr ,00 TOTALT kr ,00 Styret i HUT behandlet i møte den 16.desember sak 6 Økonomisk rapport den økonomiske situasjonen i HUT, Styret vedtok enstemmig at det foretas en budsjettregulering i tråd med fremlagt oversikt, og at saken oversendes formannskapet for innstilling til kommunestyret så snart alle fakta foreligger.

38 Saken ble forelagt Formannsskapet den 4.januar, og behandlet som en orienteringssak da styret i HUT har innstillingsrett til Kommunestyret. SAKSFRAMLEGG

39 Saksbehandler: Eva Danielsen Husby Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 06/00169 Sak 0006/06: HANDLINGSPLAN FOR HUT 2006 Faglig tilråding: Styret i HUT innstiller til Hasvik kommunestyre: Hasvik kommunestyre godkjenner den fremlagte Handlingsplanen for HUT Saksutredning: Hasvik kommunestyre godkjente i møte den 28. oktober 2002, sak 02/048 Strategisk plan for Hasvik i utvikling kf for perioden Denne planen danner grunnpilarene i godkjenning av status som utviklingskommune i samme periode. De årlige Handlingsplanene for HUT bygger på den Strategiske planen. Handlingsplan for HUT 2006 viderefører i stor grad det arbeidet som er pågegynt, og i flere tilfeller gjennomført de tidligere årene. Årets plan har et betydelig sterkere fokus på direkte næringsrettede tiltak enn tidligere. Dette er mulig da man nå begynner å se resultater av tidligere års strategiske arbeid. Reiseliv har vært hovedsatsingen de forutgående år. Her har man klart å bygge opp et solid fundament rundt konseptet Sørøya storfiskens rike. Reiselivssatsingen nedtones betraktelig i årets Handlingsplan. Det settes inn et desto større trykk på fiskerirelaterte tiltak både i tilrettelegging for fiskeflåten og videreutvikling av den landbaserte industrien. Handlingsplan for HUT 2006, skal på lik linje med de forutgående planene være en aktivt plan, og et styringsdokument både for kommunestyret, HUT-styret og HUTs administrasjon. Det legges opp til videreføring av den årlig evaluering av HUT i samarbeid med Innovasjon Norge. Det er en styrke for alle involverte aktører med en ekstern og uhildet evaluering. Styret i HUT har deltatt aktivt i utforming av fremlagte Handlingsplan i flere styremøter. Handlingsplanen ble realitetsbehandlet i styremøte den 16.desember Styret i HUT fattet følgende enstemmige innstilling: Styret i HUT innstiller til Hasvik kommunestyre: Hasvik kommunestyre godkjenner den fremlagte Handlingsplanen for HUT Eva Danielsen Husby Daglig leder HUT Til sak 0007/06:

40 Forord Bakgrunn for denne rapporten er at kontrollutvalget i Hasvik i sak 15/04 vedtok at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt av kommunens selvkostberegninger. Prosjektgruppen har bestått av fagansvarlig forvaltningsrevisjon Tove Mathisen, prosjektmedarbeider 1. revisor Jonny Riise og 1. revisor Hans Solbakken som også har vært prosjektleder. Datainnsamlingen ble foretatt i august-september Vår kontaktperson i kommunen har vært seksjonsansvarlig Arild Jensen. Vi takker for et positivt samarbeid. Alta 04. januar 2006 Tor-Otto Gamst leder forvaltningsrevisjon Hans Solbakken prosjektleder

41 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL PROBLEMSTILLING AVGRENSNING REVISJONSKRITERIER Kilder til revisjonskriteriene Utledning av revisjonskriterier Fellesregler for alle selvkostområder: Kostnadskomponenter som kan medtas i selvkostkalkylen Fondsavsetninger i drift (selvkostfond) - beregningsperiode Kapitalinntekter knyttet til selvkostfond Særregler for renovasjon og septik Etterkalkulasjon Krav til saksutredning Operasjonalisering av kriterier i forhold til problemstillingen METODE Framgangsmåte Dataenes gyldighet og pålitelighet FAKTABESKRIVELSE OG VURDERINGER KOSTNADSKOMPONENTER Er kostnadskomponentene i selvkostkalkylen i henhold til retningslinjene? Blir kapitalkostnadene på selvkost korrekt beregnet? Blir selvkostregnskapet godskrevet med kalkulatoriske renter av midler på selvkostfondet?... 9

42 2.2 ETTERKALKULASJON Foretar kommunen etterkalkulasjon av selvkostregnskapet? Vann Avløp Slam/septikbehandling Renovasjon Feiing Blir renovasjons- og slamtjenesten subsidiert av kommunen? ADMINISTRASJONENS SAKSUTREDNING FOR AVGIFTSÅRET Er saksutredningen i henhold til forskrift? KOMMUNENS AVGIFTSINNKREVING Har kommunen tatt inn mer i avgifter enn regelverket tillater? KONKLUSJONER OPPSUMMERENDE KONKLUSJON ANBEFALINGER

43 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektet er gjennomført med bakgrunn i kontrollutvalgsmøte i Hasvik sak 15/2004, der det ble vedtatt at kommunerevisjonen skulle foreta en vurdering av kommunens selvkostberegninger. 1.2 Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om gebyrene for selvkosttjenester blir fastsatt i samsvar med regelverket. 1.3 Problemstilling Er de kommunale avgiftene på selvkostområdene beregnet og fastsatt i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer på området? 1.4 Avgrensning En fullstendig gjennomgang av alle forhold rundt fastsetting av gebyrer på selvkostområder vil være en svært omfattende og ressurskrevende oppgave. Vi har derfor valgt å begrense våre undersøkelser en del i forhold til en fullstendig gjennomgang. Renovasjonstjenesten er i de fleste kommunene i Finnmark overlatt til interkommunale renovasjonsselskap, så også i Hasvik. Dette medfører at kommunen kjøper tjenesten av Vefas IKS. Grunnlaget for renovasjonsgebyr abonnentene betaler er dermed i all hovedsak fastsatt av selskapet ut fra deres selvkostkalkyler. Hasvik kommune krever inn gebyrene men kan i liten grad påvirke gebyrenes størrelse direkte. Vår vurdering rundt renovasjonsgebyrene er derfor begrenset til å kontrollere at kommunen ikke tar inn mer i gebyr en det de betaler for tjenesten hos Vefas IKS [1]. Revisjonens undersøkelser er begrenset til gebyrgrunnlag for 2005 samt gebyrgrunnlag og etterkalkulasjon for årene 2003 og Kontrollerte selvkostområder er avgrenset til følgende: Vann, avløp, renovasjon, septik og feiing. Øvrige selvkostområder i tillegg til de som er nevnt over er plan- og byggesaksbehandling samt kart- og delingsforretning. Dette er mindre vesentlige områder som ikke vil bli behandlet i denne rapporten. 1.5 Revisjonskriterier Med revisjonskriterier menes de krav og forventninger som settes til en aktivitet, funksjon, prosedyre eller resultat. Kriteriene holdes sammen med faktagrunnlaget og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder: [1] Kommunen kan gjøre tillegg for egne kostnader til fakturering, innfordring o.l

44 1.5.1 Kilder til revisjonskriteriene Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hasvik kommune vedtatt av kommunestyret den i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar Felles renovasjonsvedtekter for kommunene Alta, Kautokeino, Hasvik og Loppa med hjemmel av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 31, 33, 34). Lov om kommunale vass og kloakkavgifter av 31. mai Forskrift av 10. jan om kommunale vann og avløpsgebyr [2]. Forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 (forurensningsforskriften) [3]. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140). Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 (Forurensningsloven). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 20. juni 2003(brann- og eksplosjonsvernloven) Utledning av revisjonskriterier Fellesregler for alle selvkostområder: Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på selvkostområdene Kommunen må etter regnskapsårets slutt kontrollere at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Et eventuelt overskudd må avsettes til selvkostfond (bundet driftsfond). Avsetningen må benyttes i løpet av 3 5 år Kostnadskomponenter som kan medtas i selvkostkalkylen Direkteførte kostnader (kjerneproduktet) Innholdet i kjerneproduktet er den arbeidsinnsats og bruk av varer, tjenester og kapital som påføres kommunen ved å betjene brukerne av tjenesten. Kostnadene knyttet til dette er lønnskostnader og øvrige driftskostnader, inkl. betaling til private for utførte tjenester. Tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner Ansatte som betjener brukerne direkte vil være avhengig av tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjonen for at tjenesten kan framstå som en helhetlig tjeneste. Slike tjenester betegnes som tilleggsytelser. I retningslinjer for beregning av selvkost står det at det er viktig at kostnader for interntjenester som gjelder hele organisasjonen fordeles før en foretar fordeling av kostnader for interntjenester som gjelder et begrenset antall tjenester. Kostnader knyttet til strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare ifølge veilederen. Listen nedenfor viser eksempler på kostnader som er aktuelle å ta med: 1) Regnskaps- og innfordringsfunksjon 2) Kontorstøtte 3) Revisjonsfunksjon 4) Personalfunksjon 5) Personalpolitiske funksjoner og velferdstiltak overfor ansatte 6) Sentral opplæring 7) Kantinedrift 8) Hustrykkeri [2] Avløst av Forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 fra og med 2005 [3] Gjelder fra vil derfor først få innvirkning på budsjettåret 2005.

45 9) Informasjonsteknologi (drift- og opplæring) 10) Drift av sentralbord og øvrige felles post- og teletjenester 11) Drift av felles maskinpark 12) Bygningsdrift Kapitalkostnader knyttet til eiendom og nett Kapitalkostnader som følge av anskaffelse av varige driftsmidler er en vesentlig kostnadskomponent forbundet med direkte kostnader. I retningslinjene for beregningen står det kostnader ved anleggsmidler som brukerne av betalingstjenester drar nytte av over flere år (varige driftsmidler) fordeles over et tilsvarende antall år. Definering av varige driftsmidler skjer i henhold til god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Kapitalkostnadene splittes i to elementer ordinære avskrivninger og kalkulatoriske renter. Ordinære avskrivninger Ordinære avskrivninger skal følge metode for lineære [4] avskrivninger på samme vis som i driftsregnskapet. Dette ble gjort obligatorisk fra og med Metoden avløste den såkalte annuitetsmetoden som ble benyttet for beregning av kapitalkostnader tidligere. I motsetning til i driftsregnskapet skal investeringstilskudd/anleggsbidrag trekkes fra anskaffelseskost ved beregning av årlige avskrivninger i selvkostregnskapet. Kalkulatoriske renter Ved beregningen av selvkost skal kostnadsberegningen ikke være avhengig av hvilken finansieringsform kommunen velger (bruk av lån eller egenkapital). Derfor må kapitalkostnader beregnes for alle anskaffelser av varige driftsmidler uavhengig av hvordan anskaffelsen er finansiert. Kalkulatoriske renter skal beregnes ut fra bokført verdi av anleggskostnadene inklusive tomtekostnader og fratrukket tilskudd. Kalkylerente skal settes til effektiv rente av statsobligasjoner med gjenværende løpetid på 3 år med et tillegg på 1 %. For 2003 utgjorde dette 5,24 % p.a. og for ,95 % Fondsavsetninger i drift (selvkostfond) - beregningsperiode Dersom kommunen planlegger å igangsette økt aktivitet innenfor tjenesten de nærmeste årene, skal slike planlagte kostnader holdes utenom selve gebyrgrunnlaget/selvkostberegningen for inneværende år. For å ta høyde for slike planlagte økte kostnader, kan imidlertid gebyrene om ønskelig settes høyere enn selvkost innenfor grensen på 5 år. I henhold til Kommunaldepartementets retningslinjer fra 1996, bør dette skje ved at kommunen framfører et overskudd fra selvkosttjenesten til senere år. Dette er videreført i retningslinjene H I praksis vil dette måtte skje gjennom avsetning til et selvkostfond på bakgrunn av en etterkalkulasjon. Selvkostfondet blir da en regnskapsmessig beholdning for å utligne svingninger i netto kostnader mellom år. I Kommunal og regionaldepartementets følgeskriv til retningslinjene H-2140, står det under punktet, viktige avklaringer for selvkostberegningen: Investeringskostnadene må fordeles jevnt over investeringenes levetid. Investeringer i anleggsmidler kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfondet/gebyrinntekter Kapitalinntekter knyttet til selvkostfond I følge veileder for selvkost skal selvkostregnskapet godskrives med kakulatoriske renter på avsatte midler i selvkostfondet. Det anbefales å benytte samme kalkylerente som for anleggsmidler jf. ovenfor. [4] Like store avskrivninger for hvert år fordelt over anleggsmidlets levetid

46 Særregler for renovasjon og septik Gebyrene kan ikke settes høyere enn selvkost, men i motsetning til for andre selvkostområder kreves det her at kommunen dekker alle kostnadene gjennom gebyrer. Subsidiering av renovasjonstjenesten fra kommunens side er med andre ord ikke tillatt. Septiktømming regnes som avfallshåndtering, og skal også ha full kostnadsdekning [5] Etterkalkulasjon Fra H-2140 pkt. 1.3 siteres følgende: Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost Krav til saksutredning Forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 [6], inneholder krav til det politiske beslutningsgrunnlaget ved fastsettelse av vann- og avløpsgebyrene. Forskriftens 11-1, 2. ledd lyder slik: «Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste 4 årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.» Operasjonalisering av kriterier i forhold til problemstillingen På bakgrunn av problemstillingen, har vi utledet noen spørsmål som vi ønsker å få besvart i undersøkelsen. Problemstilling Er de kommunale avgiftene på selvkostområdene beregnet og fastsatt i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer på området? Revisjonskriterier Er kostnadskomponentene i selvkostkalkylen i henhold til retningslinjene? Blir kapitalkostnadene på selvkost korrekt beregnet? Blir selvkostregnskapet godskrevet med kalkulatoriske renter av midler på selvkostfondet? Foretar kommunen etterkalkulasjon av selvkostregnskapet? Blir renovasjons- og slamtjenesten subsidiert av kommunen? Er saksutredningen i henhold til forskrift? Har kommunen tatt inn mer i avgifter enn regelverket tillater? [5] jf. Forurensningslovens 34 [6] Dette er en videreføring av den samme ordlyd som tidligere fantes i Forskrift av 10. jan om kommunale vann og avløpsgebyr

47 1.6 Metode Framgangsmåte Metoden som er benyttet i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet, er hovedsakelig dokumentanalyse, der relevante dokumenter som har betydning for fastsettelsen av gebyrene, er analysert og vurdert. Dette omfatter retningslinjer og aktuelle saksframlegg til kommunestyret i Hasvik kommune. I tillegg er interne administrative dokumenter gjennomgått, samt at vi har hatt samtaler med seksjonsansvarlig Arild Jensen som har ansvaret for utarbeidelse av avgiftsgrunnlagene og saksutredning til kommunestyret. Av interne dokumenter som er gjennomgått er avskrivningsoversikt som er kontrollert mot kommunens balanseregnskap og avgiftsgrunnlaget utarbeidet på excel regneark er kontrollert mot avskrivningsoversikten. Revisjonens etterkalkulasjoner er foretatt med grunnlag i kommunens regnskapstall og tall benyttet i ovennevnte avskrivningsoversikt og avgiftsgrunnlag Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at innsamlede data er egnet til å svare på problemstillingen. Undersøkelsen bygger på det som foreligger av skriftlig dokumentasjon, og samtaler med seksjonsansvarlig Arild Jensen. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er blant annet ivaretatt ved at faktaopplysningene i rapporten er verifisert av informanten. De indirekte kostnadene som administrasjonen har benyttet i avgiftsgrunnlaget og som revisjonen har benyttet i etterkalkulasjonen er ikke overprøvd. 2 Faktabeskrivelse og vurderinger 2.1 Kostnadskomponenter Regelverket stiller krav til hvordan avgiftene på disse områdene skal fastsettes. Hvilke kostnader som kan tas med, hvordan kapitalkostnadene skal beregnes og hvordan eventuelle regnskapsmessig overskudd/underskudd skal håndteres. Dette er regler kommunene må kjenne til og som er avgjørende for at gebyrene som abonnentene må betale skal kunne stå i forhold til den tjenesten kommunen leverer. Ifølge administrasjonen har ikke Hasvik kommune vedtatt full kostnadsdekning på kontrollerte selvkostområder. Hasvik kommune har følgende hovedposter i sitt selvkostregnskap: Direkte driftskostnader Indirekte kostnader Kapitalkostnader Er kostnadskomponentene i selvkostkalkylen i henhold til retningslinjene? Hasvik kommunes avgiftskomponenter består av følgende: Direkte driftskostnader Her er medtatt lønnsutgifter vedlikehold, strøm, telefon, kontorutstyr, kjøp av tjenester etc. som er direkte henførbare til det enkelte selvkostområde. I avgiftsgrunnlaget er fordelt lønn mellom vann og avløp tatt med under direkte kostnader. Disse er bokført under kapittel fellesutgifter.

48 Vurdering Fordelte utgifter bokført under kapittel fellesutgifter er direkte henførbare kostnader. Dette bør fordeles og bokføres på selvkostområdet vann og avløp som fordelte kostnader jf. retningslinjer for beregning av selvkost pkt Indirekte kostnader Her har kommunen kalkulert inn indirekte driftskostnader på vann og avløp med felles administrasjon, teknisk stab tilsvarende 40% stilling, andel av kontorutgifter, telefon, porto, EDB, andel av lagerbygg og husleie. Kommunen har ikke kalkulert inn indirekte utgifter som for eksempel regnskap, innfordring, revisjon og personalfunksjon. Vurdering På renovasjon og septik er det krav om full kostnadsdekning og derfor må alle kostnadselementene som støttefunksjoner også innkalkuleres i avgiftsgrunnlaget jf. pkt På andre områder er det ikke lovkrav om full kostnadsdekning, men vil i utgangspunktet være opp til kommunestyret å avgjøre. For Hasvik kommune er det kun feiing hvor det ikke er beregnet indirekte kostnader. Kommunen har likevel ikke utnyttet alle kostnadskomponentene som fremkommer i retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester jf. pkt. 3.2 og Blir kapitalkostnadene på selvkost korrekt beregnet? Kommunens kapitalkostnader består av avskrivninger etter annuitetsmetode, beregnet renter og avdrag på eksterne lån. Avskrivninger Kommunen har benyttet avskrivninger etter annuitetsmetoden. Investeringstilskudd, anleggsbidrag og refusjoner er trukket fra brutto anskaffelseskost før avskrivninger er beregnet. Vurdering Avskrivningsoversikten og avgiftsgrunnlaget har avvikende avskrivningsperiode på enkelte anleggsmidler. Avskrivningsgrunnlaget i avgiftsgrunnlaget stemmer ikke med kommunens balanseregnskap. Dette skyldes at administrasjonen for flere år har tatt med budsjetterte investeringer i avgiftsgrunnlaget for vann. For avløp er det tatt med budsjetterte avskrivninger for et år, mens avskrivninger som er eldre enn 1981 og som har 40 års avskrivningstid ikke er tatt med i grunnlaget. Ovennevnte forhold medfører høyere avskrivninger på selvkostområde for vann og det motsatte for selvkostområde for avløp. Avgiftsgrunnlaget som benyttes er utarbeidet av et konsulentfirma og administrasjonen har selv ført inn senere endringer. Avgiftsgrunnlaget er utarbeidet på et regneark før det ble foretatt endringer av regelverket for beregning av kapitalkostnader. Regnearket er innviklet og uoversiktlig, noe som gjør det vanskelig å forstå sammenhenger. Dette virker også å være årsaken til at administrasjonen fortsatt beregner kapitalkostnader etter annuitetsmetoden og at det i grunnlaget ligger budsjetterte anskaffelser av varige driftsmidler. Jf. retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester skal det i selvkostregnskapet benyttes lineære avskrivninger fra regnskapsåret Kalkulatoriske renter Kommunen benytter ikke kalkulatorisk rente, men beregnet renter og avdrag på eksterne lån.

49 Vurdering I henhold til retningslinjer for selvkost skal kalkulatorisk rente benyttes for å beregne alternative kostnader for å kompensere for kapital bundet opp i varige anleggsmidler på selvkostområdene. Kalkulatorisk rente sammen med lineære avskrivninger utgjør kapitalkostnader bundet opp i varige anleggsmidler. Kommunens beregning av kapitalkostnader etter gammel metode medfører at kommunen lider et tap ved å gå glipp av den avkastning en alternativ bruk av kapital ville gitt. Etter gamle metode ville ikke finansiering av anleggsmidlene med egenkapital gitt kommunen kompensasjon for kapital bundet opp i anleggsmidlene. Dette ivaretas derimot i den nye metoden med kalkulatorisk rente Blir selvkostregnskapet godskrevet med kalkulatoriske renter av midler på selvkostfondet? Renter på innestående selvkostfond Kommunen beregner ikke kalkulatorisk rente på innestående beløp på selvkostfond. Vurdering I følge veileder for selvkost skal selvkostregnskapet godskrives med kalkulatoriske renter av avsatte midler på selvkostfondet. Det anbefales å benytte samme kalkylerente som ved beregning av finanskostnader ved investering i anleggsmidler. En avsetning til selvkostfond skyldes at brukerne har betalt mer for selvkosttjenestene enn beregnet. Det er derfor rimelig at brukerne blir godskrevet med kalkulatorisk rente for midler som står på fond. Dette har som motsvar anleggsmidler kommunen har bundet opp midler til og belastet brukerne med beregnet kalkulatorisk rente. 2.2 Etterkalkulasjon Foretar kommunen etterkalkulasjon av selvkostregnskapet? Etterkalkulasjon er helt avgjørende for å få bekreftet at kommunen ikke har krevd inn mer gebyrer enn det regelverket tillater. Revisjonen er kjent med at økonomiavdelingen har forsøkt å foretatt en forenklet etterkalkulasjon i forbindelse med årsoppgjør og har i den forbindelse forespurt administrasjonen om dokumentasjon på dette for årene 2003 og Vi konstaterer at etterkalkulasjon ikke kan dokumenteres for ovennevnte år. Vurdering Med bakrunn i at kommunens etterkalkulasjon ikke kan dokumenteres har revisjonen foretatt en etterkalkulasjon for årene 2003 og 2004 og resultatene presenteres nedenfor. I avgiftsgrunnlaget fremkommer kommunens kapitalkostnader i et beløp, mens revisjonens kapitalkostnader i etterkalkulasjon er todelt og er ihht. regelverket. I vår etterkalkulasjon er sum kostnader, dekningsgrad og overdekning/underdekning beregnet ut fra lineære avskrivninger og beregnet kalkulatorisk rente av bundet kapital i anleggsmidlene Vann Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Gebyrinntekter Salg av tjenester/utstyr

50 Driftstilskudd og refusjoner Sum inntekter i året /- Framført overskudd/underskudd Kalkulert renteinntekter selvkostfond Sum inntekter totalt Direkte driftskostnader Fordelte lønnskostnader Indirekte driftskostnader Kommunens kapitalkostnader Avskrivninger (ber. av rev.) Kalk.renter (ber. av rev.) Sum selvkostnad Dekningsgrad 100 % 101 % 100 % 132 % Overdekning+/underdekning Revisjonens etterkalkulasjon viser at kommunen kom opp i 101% inndekning av kostnadene gjennom vanngebyrene for Dette gir en overdekning på kr ,-. For 2004 har kommunen en inndekning på 132%, som gir en overdekning på kr ,-. Ved bruk av kommunens beregnede kapitalkostnader etter annuitetsmetoden ville resultatet for 2003 blitt en manglende dekning på kr ,-, og for 2004 ville det blitt en overdekning på kr ,-. Revisjonens etterkalkulasjon viser at det skulle vært foretatt avsetning til bundne fond i 2003 og 2004 med hhv. kr ,- og ,-. Forskjellen skyldes at kommunen ikke følger gjeldene retningslinjer for beregning av selvkost, men beregner kapitalkostnader etter gammel metode. I tillegg har kommunen beregnet kapitalkostnader ut i fra budsjetterte tall uten at det faktisk ble foretatt investering i anleggsmidler Avløp Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Gebyrinntekter Salg av tjenester/utstyr Driftstilskudd og refusjoner Sum inntekter i året /- Framført overskudd/underskudd Kalkulert renteinntekter selvkostfond Sum inntekter totalt Direkte driftskostnader Fordelte lønnskostnader Indirekte driftskostnader Kommunens kapitalkostnader Avskrivninger (ber. av rev.) Kalk.renter (ber. av rev.) Overføring til inv.regnskapet Sum selvkostnad Dekningsgrad 100,0 % 100,9 % 100,0 % 77,5 % Overdekning+/underdekning Overdekning/-underdekning Avsatt til selvkost fond i regnskapet For mye avsatt til fond

51 Revisjonens etterkalkulasjon for avløp viser en overdekning på kr ,- for 2003 og underdekning på kr ,- for Ved bruk av kommunens beregnede kapitalkostnader ville 2003 vist en overdekning på kr ,- og 2004 en underdekning på kr ,-. Dette skyldes i hovedsak at kommunen bare har tatt med investeringer fra Også her benytter kommunen annuitetsmetoden. Etterkalkulasjonen viser at kommunens avsetning til bundne fond i 2003 på kr ,- er for høy og skulle ha vært på kr ,-. Spesielt om septik/slam For å kunne foreta etterkalkulasjon er det viktig at kommunen har benyttet riktig funksjon for slambehandling. Hasvik kommunen har delvis benyttet egen funksjon samtidig som de også har brukt en egen art som tilsier at det gjelder slambehandling med funksjon for avløp. Tømming av slamavskillere og septiktanker er et eget selvkostområde og må derfor holdes adskilt fra de andre områdene. Dette ut i fra at det er forskjellige lovkrav mellom avløp og tømming av slamavskillere og septiktanker. For slamavskillere og septiktanker er det krav om full kostnadsdekning, mens kommunen kan subsidiere avløp. Hasvik kommune har ikke skilt ut dette selvkostområde som eget ansvarsområde. I stedet er det ført under ansvarsområde for avløp. Dette gjør det komplisert å finne utgifter og inntekter som hører til slambehandling. Konsekvensen er at det blir uoversiktlig og vanskelig å finne tall til etterkalkulasjon og for å få konstatert om kravet til full kostnadsdekning blir oppfylt Slam/septikbehandling Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Gebyrinntekter Salg av tjenester/utstyr Driftstilskudd og refusjoner Sum inntekter i året /- Framført overskudd/underskudd Kalkulert renteinntekter selvkostfond Sum inntekter totalt Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kommunens kapitalkostnader Avskrivninger (ber. av rev.) Kalk.renter (ber. av rev.) Sum selvkostnad Dekningsgrad 100,0 % 117,7 % 100,0 % 98,2 % Overdekning+/underdekning Revisjonens etterkalkulasjon viser at Hasvik kommune i 2003 tok inn kr ,-mer i avgifter på septiktømming enn regelverket tillater, mens det i 2004 var underdekning på kr ,-. Dette medfører at det for 2003 skulle vært foretatt avsetning til bundne fond med kr ,-, mens det 2004 skulle vært brukt av fond kr ,-. I motsetning til de øvrige selvkostområdene har ikke administrasjonen spesifisert hva som inngår i de indirekte kostnadene jf. krav om full kostnadsdekning Renovasjon Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Gebyrinntekter Salg av tjenester/utstyr

52 Driftstilskudd og refusjoner Sum inntekter i året /- Framført overskudd/underskudd Kalkulert renteinntekter selvkostfond Sum inntekter totalt Direkte driftskostnader Fordelte lønnskostnader Indirekte driftskostnader Kjøp av tjenester Vefas IKS Kommunens kapitalkostnader Avskrivninger (ber. av rev.) Kalk.renter (ber. av rev.) Sum selvkostnad Dekningsgrad 100,0 % 101,2 % 100,0 % 100,4 % Overdekning+/underdekning Overdekning Bruk av selvkost fond i regnskapet For mye bruk av fond Revisjonens etterkalkulasjon viser at Hasvik kommune i 2003 hadde en inndekning på 93,8%. Kommunens bruk av fond på kr ,- er kr ,- høyere enn nødvendig og skyldes at kommunen har unnlatt å godskrive kalkulatoriske renteinntekter av fondsmidler på selvkostområdet. For 2004 viser etterkalkulasjonen at kommunen har en inndekning på 100,4% som tilsier at det skulle vært foretatt fondsavsetning på kr ,- jf. kalkulatoriske renteinntekter. Også her mangler administrasjonen spesifikasjon på hva som inngår i de indirekte kostnadene jf. krav om full kostnadsdekning Feiing Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Avgiftsgr.lag Rev.etterkalk. Gebyrinntekter Salg av tjenester/utstyr Driftstilskudd og refusjoner Sum inntekter i året /- Framført overskudd/underskudd Kalkulert renteinntekter selvkostfond Sum inntekter totalt Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kommunens kapapitalkostnader Avskrivninger (ber. av rev.) Kalk.renter (ber. av rev.) Sum selvkostnad Dekningsgrad 394,1 % 290,9 % 134,0 % 190,9 % Overdekning+/underdekning Revisjonens etterkalkulasjon viser at inntektene på feiing for 2003 og 2004 gir en overdekning på området. Overdekning på kr ,- for 2003 og ,- for Administrasjonen kunne ikke legge frem dokumentasjon på avgiftsgrunnlaget for gebyrinntektene for nevnte år.

53 2.2.2 Blir renovasjons- og slamtjenesten subsidiert av kommunen? Revisjonens etterkalkulasjon for renovasjonstjenesten viser at Hasvik kommune i 2003 hadde en inndekning på 93,8%. For 2004 viser etterkalkulasjonen at kommunen har en inndekning på 100,4%. I motsetning til de øvrige selvkostområdene har ikke administrasjonen spesifisert hva som inngår i de indirekte kostnadene jf. krav om full kostnadsdekning. For slamtjenesten viser revisjonens etterkalkulasjon at Hasvik kommune i 2003 tok inn mer i avgifter enn regelverket tillater på kr ,- mens det i 2004 var underdekning kr ,-. Også her mangler administrasjonen spesifikasjon på hva som inngår i de indirekte kostnadene jf. krav om full kostnadsdekning. I og med manglende spesifikasjon av indirekte kostnader på slam/septikbehandling og renovasjon, er det vanskelig å fastslå om kommunen har tatt med de kostnadskomponenter som retningslinjer for beregning av selvkost tillater. Selvkostområdene synes å være selvfinansierende. 2.3 Administrasjonens saksutredning for avgiftsåret Er saksutredningen i henhold til forskrift? Vi har foretatt en gjennomgang av saksutredning til kommunestyret for vann og avløp for avgiftssåret Saksutredning 83/04 er utarbeidet av administrasjonen og ble lagt fram for kommunestyret på senhøsten Av kostnader er det bare kapitalutgifter som er tatt med i saksutredningen. Når det gjelder inntekter er det kun tatt med oppstillinger som viser hvilke avgifter som gjelder for de enkelte selvkostområder og hvor stor prosentmessig økning dette utgjør. Vurdering Forurensningsforskriften uttrykker noenlunde klart hvilke krav beslutningsgrunnlaget må tilfredsstille før kommunen kan fastsette satser for vann- og avløpsgebyrene. I retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-2140, påpekes det at: «solid dokumentasjon vil være et effektivt virkemiddel for å vise at prisene ikke settes høyere enn kostnadene ved å produsere tjenestene». Fastsettelse av gebyrsatsene er politikernes ansvar. Den politiske beslutningen tas på grunnlag av administrasjonens beregninger. Lover, forskrifter og retningslinjer stiller krav til politikernes beslutningsgrunnlag både med hensyn til hva som faktisk skal inngå i beslutningsgrunnlaget, kommunens saksbehandling for å frambringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og dokumentasjon av grunnlaget for gebyrfastsettelsen. Revisjonen kan ikke se at administrasjonen har fulgt opp dette i sitt saksfremlegg og har derved ikke oppfylt forurensningsforskriftens 11-1,2. Administrasjonen opplyser i sin saksutredning om kapitalkostnader for vann og avløp. De øvrige kostnadselementene er kun tatt med i et eget gebyrgrunnlag på regneark for det aktuelle året. Dette er ikke vedlagt saksutredningen. Revisjonen mener at det bør foretas en ytterligere oppsplitting av kostnadssiden i avgiftsgrunnlaget. Dette gjelder spesielt kapitalkostnader som bør splittes opp i avskrivninger og kalkulatorisk rente. I saksutredningen fremkommer heller ingen overslag som har sammenheng med kommunens langtidsbudsjett slik forskriften anbefaler.

54 2.4 Kommunens avgiftsinnkreving Har kommunen tatt inn mer i avgifter enn regelverket tillater? Selvkostområde Totaler VANN Manglende avsetning til fond AVLØP For mye avsatt til fond Manglende bruk av fond RENOVASJON For mye bruk av fond Manglende avsetning til fond SEPTIK Manglende avsetning til fond Manglende bruk av fond (1 707) (1 707) FEIING Manglende avsetning til fond Sum subsidiert øvrig drift Sum manglende avsetning til fond Med bakgrunn i revisjonens etterkalkulasjon viser tabellen ovenfor at kommunen har subsidiert den øvrige drift med midler fra selvkostområder. Dette skyldes i hovedsak kommunens beregnede kapitalkostnader jf. pkt Med unntak av avløp og slam/septik for 2004 har kommunen overdekning på de øvrige selvkostområdene. 3 KONKLUSJONER Er de kommunale avgiftene på selvkostområdet fastsatt i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer på området? Kommunen har i hovedsak med direkte og indirekte kostnader i selvkostregnskapet. Kommunen utnytter likevel ikke alle kostnadskomponentene som retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester gir mulighet for. Dette gjelder indirekte kostnader som støttefunksjoner for å kunne levere en helhetlig tjeneste. Avgiftsgrunnlaget for vann og avløp viser at Hasvik kommune ikke følger retningslinjene for beregning av kapitalkostnader jf. pkt Grunnlag for avskrivninger i avgiftsgrunnlaget avviker fra bokført historisk kost. 2. Avskrivninger, renter og avdrag er beregnet etter gammel metode (annuitetsmotoden). 3. Kommunens avskrivningsoversikt og avgiftsgrunnlag har avvik på avskrivningsperiode på enkelte anleggsmidler. I tillegg inneholder avgiftsgrunnlaget budsjetterte investeringer i varige anleggsmidler Kommunen har ikke beregnet og godskrevet selvkostområde for kalkulatorisk rente av bundne selvkostfond. Revisjonens gjennomgang av avgiftene for 2003 og 2004 viser at Hasvik kommune ikke har dokumentert etterkalkulasjoner.

55 Revisjonens etterkalkulasjon viser at renovasjon og slam/septikbehandling er selvfinansierende. Kommunens saksfremlegg på vann og avløpsområdet er ikke i tråd med forurensningsforskriftens kapittel, Revisjonens etterkalkulasjon viser at kommunen totalt har tatt inn mer i avgifter enn regelverket tillater jf. pkt Oppsummerende konklusjon I forhold til problemstillingen konkluderer revisjonen med at avgiftene på selvkostområdene ikke er beregnet og fastsatt i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer på området. Dette skyldes avvik på kapitalkostnader, noe som skyldes feil avskrivningsgrunnlag, feil avskrivningsmetode, bruk av renter og avdrag istedenfor kalkulatorisk rente. I og med at kommunens regnskap på selvkostområdene ikke viser alle kostnader, må det foretas en etterkalkulasjon. Uten dokumentert etterkalkulasjon kan ikke administrasjonen vise om regnskapet gir høyere inntekter og/eller lavere kostnader enn opprinnelig beregnet i avgiftsgrunnlaget. Administrasjonens saksutredning til kommunestyret ved fastsettelse av avgiftene tilfredsstiller ikke regelverket. Abonnentene har totalt betalt mer i avgifter enn regelverket tillater. Jf. pkt må kommunen foreta en netto avsetning til selvkostfond for årene 2003 og 2004 med kr ,-. 4 Anbefalinger På bakgrunn av revisjonens konklusjoner anbefaler vi følgende forbedringer fra og med avgiftsåret 2006: 1. Det må utarbeides en fast mal for etterkalkulasjon på alle selvkostområder. Etterkalkulasjon bør fremkomme enten i eksternregnskapet direkte ved at regnskapet tilpasses kravene på selvkostområdene, eller at etterkalkulasjon vises som egen note til årsregnskapet. 2. Under indirekte kostnader bør kostnadselementer under støttefunksjoner beregnes og medtas i selvkostkalkylen. Dette gjelder spesielt selvkostområder hvor det er lovkrav om full kostnadsdekning (renovasjon og slambehandling). 3. Det bør foretas en ytterligere splitting av kostnadene slik at de enkelte kostnadskomponentene fremkommer i avgiftsgrunnlaget. 4. Kapitalkostnader må beregnes i tråd med nye retningslinjer jf. pkt Kommunens avgiftsgrunnlaget bør gjennomgås og avstemmes mot avskrivningsoversikt med hensyn til avskrivningsperiode og historisk kost. 6. Administrasjonen bør lage en mal for saksutredning til kommunestyret, slik at lovkrav oppfylles mht. kostnadskomponenter på selvkost og hvilke inntekter det forventes å innbringe. I tillegg må ovennevnte forhold vise sammenheng med kommunens rullerende langtidsbudsjettet. SAKSFRAMLEGG

56 Saksbehandler: Karen Mauseth Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 05/00133 Sak 0008/06: PSYKIATRIPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Faglig tilråding: På denne bakgrunn fremmes følgende faglig tilrådning til formannskapet i Hasvik kommune:

57 Psykiatriplan for Hasvik Kommune