ingen Fase I nødvendig konvergerer dersom LP er begrenset og konsistent skifter mellom primal og dual pivotering MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ingen Fase I nødvendig konvergerer dersom LP er begrenset og konsistent skifter mellom primal og dual pivotering MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 2"

Transkript

1 Leksjon 8

2 Ofte behov for å løse mange relaterte LP Regnetid kan spares ved å bruke informasjon fra tidligere løsninger Parametrisk analyse homotopi-metoden Den Parametriske Selv-duale Simpleksmetoden ingen Fase I nødvendig konvergerer dersom LP er begrenset og konsistent skifter mellom primal og dual pivotering MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 2

3 Viktig type anvendelser Nettverksstrøm / nettverksflyt ransport Energi Finans... Denne problemtype har spesiell struktur Nettverks Simpleksmetoden utnytter denne MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 3

4 Begreper nettverk / grafteori Minimum-kostnad nettverksflyt Modellering Spesialvariant av Simpleksmetoden Heltallighetsteoremet for nettverksflyt Königs teorem Repetisjon MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 4

5 Sensitivitet Analyse etter optimal løsning funnet Hvor mye kan vi endre inndata uten at partisjonering i basiske/ikke-basiske variable endres i optimal løsning? Gjenbruk av tidligere løsning for å spare tid Parametrisk analyse Løse parametrisert familie av LP Deformasjon fra trivielt problem til originale Den Parametriske Selv-Duale Simpleksmetode MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 5

6 Ofte behov for å løse mange tilsvarende LP Scenarier Hyppige endringer i data Effektivisering Forutsetning: Kjenner den optimale løsning til et LP Mål: Gjenbruk av tidligere løsninger MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 6

7 !" #$$ max c x slik at ζ = Ax = b, x 0 ζ = ζ { z } 1 = ( ) x x x B N x Vil endre koeffisienter i objektivet max c x slik at ζ = Ax = b, x 0 Bruker den optimale basistabell for originale MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 7

8 % # $$# # #, ζ = ζ { z } ( ) 1 = x x x B N x ζ = max c x slik at Ax = b, x 0 Beholder partisjonering, endrer koeffisienter 1 x = B b ( ) 1 z B N ζ = = ( ) c c ( ) ( ) 1 c B b Uavhengig av koeffisienter i objektiv, brukbarhet endres ikke! MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 8

9 % # $$# # # 1 x = B b ( ) 1 z B N ζ = = ( ) c c ( ) ( ) 1 c B b Uavhengig av koeffisienter i objektiv, brukbarhet endres ikke! ζ = ζ { z } ( ) 1 x = x B N x x Har primalt brukbar basisløsning I beste fall er løsning fremdeles optimal Ellers kan vi fortsette med primal Simpleks Ofte mye å spare beregningsmessig MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 9

10 % # &" max c x slik at ζ = Ax = b, x 0 1 x = B b ( ) 1 z B N ζ = = ( ) c c ( ) ( ) 1 c B b ζ = max c x slik at Ax = b, x 0 Uavhengig av koeffisienter i føringsvektor, dual brukbarhet endres ikke! ξ = ζ { x } {( ) 1 } z = z + B N z z MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 10

11 % # &" Nye føringskonstanter gir fortsatt brukbar dual løsning I heldigste fall endrer ikke ny føringsvektor optimalitet Hvis ikke: Fortsetter med Dual Simpleksmetode Ofte store besparelser i regnetid MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 11

12 % # '' max c x slik at ζ = Ax = b, x 0 max c x slik at ζ = Ax = b, x 0 1 x = B b ( ) ( ) 1 z B N = c c ζ = 1 ( c ) ( ) B b { ξ = ζ x } z ζ = ζ x { z } ( ) 1 = x B N x {( ) 1 } = z + B N x z z MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 12

13 % # '' Så lenge den endrede B-delmatrisen er ikkesingulær kan vi beholde variabelpartisjoneringen Endringene vil antakelig gi basistabell som verken er primalt brukbar eller dualt brukbar Som oftest vil det å fortsette fra optimal basistabell for originale LP gi store besparelser Kalles varmstart MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 13

14 % # #& # Hvis jeg endrer objektivet ved å endre en av koeffisientene, hvor mye kan denne koeffisienten endres uten at den optimale basis mister sin optimalitet? MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 14

15 %# #& # ζ = max c x slik at ζ ζ = max c x slik at Ax = b, x 0 Ax = b, x 0 = ζ { z } ( ) 1 = x x x B N x ( ) ζ = 1 x = B b ( ) 1 z = B N c c ( ) ( ) 1 c B b c = c + t c ξ = ζ { x } {( ) 1 } z = z + B N z Endring blir t z, z = B N c c 1 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 15 z ( )

16 % # #& # Betingelse for fortsatt optimalitet / dual brukbarhet: z t z 0 t max t> 0 z j + j t< 0 z z t min j z j j j 1 1 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 16

17 %# &" # ζ = max c x slik at Ax = b, x 0 max ζ = c x slik at Ax = b, x 0 ξ b = b + t b ζ = 1 ( ) ( ) x = B b 1 z = B N c c ( ) ( ) 1 c B b ζ = ζ { z } ( ) 1 = = ζ { x } {( ) 1 } z = z + B N z MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 17 x x x B N x Endring blir ( ) 1 t x, x = B b z

18 % # &" # Betingelse for fortsatt optimalitet / primal brukbarhet: t> 0 x i x + t x 0 t max i x i t< 0 x i t min i x i 1 1 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 18

19 %&# max 5x + 4x + 3x slik at x + 3x + x x + x + 2x x + 4x + 2x x, x, x Hvor mye kan denne koeffisienten endres uten å miste optimalitet? Optimal basistabell ζ = 13 3x x x x = 1+ x + 3x 2x x = 2 2x 2x + x x = 1+ 5x + 2x z t z 0 t max t> 0 z j z j + j t< 0 t min z j j z j 1 1 = { 3,1,5 } { 2, 4,6} = = [ ] c = [ 0 1 0] [ ] c = [ 0 0 0] c = c MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 19

20 %& max 5x + 4x + 3x slik at x + 3x + x x + x + 2x x + 4x + 2x x, x, x Optimal basistabell ζ = 13 3x x x x = 1+ x + 3x 2x x = 2 2x 2x + x x = 1+ 5x + 2x = { 3,1,5 } { 2, 4,6} = z t z 0 t max t> 0 z j z j + j t< 0 t min z j j z j 1 1 = [ ] c = [ 0 1 0] [ ] c = [ 0 0 0] c = c = 1 z B N c c ( ) MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 20

21 %& max 5x + 4x + 3x slik at x + 3x + x x + x + 2x x + 4x + 2x x, x, x Optimal primal basistabell ζ = 13 3x x x x = 1+ x + 3x 2x x = 2 2x 2x + x x = 1+ 5x + 2x = { 3,1,5 } { 2, 4,6} = [ ] [ ] c = c = t> 0 z j z + t z 0 t max j z j (k) ζ = ζ t< 0 in z j t m j { (k) z } (k) ( ) (k) x x B N x z j 1 1 (k) (k) 1 ( k) (k) = x 1 ( B ) N = z c c ( ) 1 B N = z = 1 1 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 21

22 %& z + t z 0 = 1 z B N c c ( ) ( ) 1 B N = [ ] [ ] c = c = z = z ( B ) N c c = = = t t t t t 0 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 22

23 ! (# Homotopimetoden - generell tilnærming Parametriserer problemet Skrur på parametre - problemet blir trivielt Løser mellomliggende problemer God ytelse for LP MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 23

24 %) max 2x + 3x slik at x + x x 2x 2 x, x 0 x 1 ζ = 2x ( 3)x 1 2 x = 1 + x x x = 2 + x + 2x x = 1 x 5 2 Hverken primal eller dual brukbar La oss perturbere med parameter µ 0 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 24

25 % ζ = (2 + µ )x ( 3+ µ )x 1 2 x = ( 1 + µ ) + x x x = ( 2 + µ ) + x + 2x x = (1 + µ ) x 5 2 Primal og dual brukbar (optimal) for µ 3 Vil minke µ så mye som mulig 2<µ<3 vil gi primal brukbarhet, dual ubrukbarhet primal pivotering med x 2 inngående, x 3 utgående MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 25

26 % ζ = + µ µ + µ 2 ( 3 4 ) ( 1 2 )x 1 ( 3 µ )x3 x = ( 1 + µ ) + x x x = ( 4 + 3µ ) + 3x 2x x = 2 + x + x Primal og dual brukbar (optimal) for 4/3 µ 3 Vil minke µ så mye som mulig µ<4/3 vil gi primal ubrukbarhet dual pivotering med x 4 utgående, x 1 inngående MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 26

27 % ζ = + µ + µ + µ x2 = + x4 x x 1 = ( µ ) + x4 + x x5 = + µ x4 + x ( ) ( + µ )x 4 ( )x3 Primal og dual brukbar (optimal) for 1/2 µ 4/3 dual pivotering med x 4 utgående, x 1 inngående MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 27

28 %+ ζ = µ + µ 2 ( 1 ) ( 1 2µ )x 5 (2 )x3 x = (1 + µ ) x 2 5 x = 2 x + x x = 2 + 3µ 3x + x Primal og dual brukbar (optimal) for -2/3 µ 1/2 Setter µ=0 og vi har optimal løsning på original LP! Illustrasjon på generell metode for LP Parametrisk Selv-dual Simpleks MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 28

29 !# Krever ingen Fase I riviell utvidelse unngår degenerering Konvergerer for konsistent og begrenset LP MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 29

30 !# & ζ = ζ { z } ( ) 1 Perturberer: x x = x B Nx ( ) 1 ( ) ζ = ζ z + µ z x x = x + µ x B Nx µ 0, x > 0, z > 0 ( ) 1 x = B b ( ) 1 z B N = c c ζ = ( ) ( ) 1 c B b Stor nok µ vil gi optimalitet MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 30

31 !# & Minker µ slik at primal eller dual brukbarhet forsvinner Hvis dual brukbarhet forsvinner: primal pivotering Hvis primal brukbarhet forsvinner: dual pivotering MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 31

32 !# & ( ) ( ) ζ = ζ z + µ z x = + µ 1 x x x B Nx µ 0, x > 0, z > 0 La { } µ ˆ = min µ : z + µ z 0 x + µ x 0 Bindende ulikhet svarer til basisk eller ikke-basisk variabel Dersom flere ulikheter er bindende, kan vilkårlig velges Ikke-basisk variabel: Primal pivotering Basisk variabel: Dual pivotering Hvordan oppdages ubegrensethet / inkonsistens? Øvelse 7.10 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 32

33 ,& Mange reelle problemer kan modelleres som flyt i nettverk ransport av varer Elektrisitet Kommunikasjon Finans Viktigste type LP Spesiell struktur, kan utnyttes i Simpleksmetode Kommersielle løsere MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 33

34 ,-& Noder og kanter = { a, b, c, d, e, f } ( a, c),( a, d),( a, e), ( b, a),( b, c),( b, e), =( d, b),( d, e),( f, a), ( f, b),( f, c),( f, g), ( g, b),( g, e) f a c MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 34 d b e g

35 ,-& =, ( ) ( i, j) : i, j, i j { } a d e Nettverk (rettede kanter) (Rettet) graf, digraf c b f g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 35

36 ,&$ (, Hale ) {( i, j) : i, j, i j} = Hode a -6 d -2 e Nettverk (rettede kanter) ilgang/behov i hver node c -6 b { b, i } b b i i i > < 0 tilgang 0 behov 9 f 5 g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 36

37 ,&$ Nettverk (rettede kanter) ilgang/behov i hver node Balanse! Forflytningskostnad (pr. enhet) for hver kant i b i = { c } ij ( i, j ) 0 Mål: Finn billigste flyt i nettverket som tilfredsstiller behov og tilgang i hver node! 9 f a d MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 37 c b e 19 g

38 ,&$ Beslutningsvariable: Flyt i hver kant { x } ij 0 (, ) Målfunksjon: i j min Føringer, flytbalanse: ( i, j ) ik kj k i:( i, k ) j:( k, j) c x x x = b, k Føringer, positiv flyt: xij 0, ( i, j) ij ij 9 f a c d e b g 5 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 38

39 ,&$ min ( i, j ) ij ij slik at x x = b, k ik kj k i:( i, k ) j:( k, j) x ij c x 0, ( i, j) min Ax = c x b slik at Node-kant insidensmatrisen x 0 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 39

40 ,& & = a c d b -2 e 15 7 x = xac xad xae xba xbc xbe xdb xde x fa 48 x fb x fc x fg xgb x ge f g A =, b = c [ ] 19 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 40

41 ,&.$ min Ax = x 0 c x b slik at ikke standardform minimeringsproblem likhetsføringer Det duale problem: en dual variabel for hver node (ubegrenset) en dual føring for hver kant maksimering max alternativt min A y z c z 0 b y slik at A y c b y + = slik at MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 41

42 ,&.$ Læreboka 5.8 (s ), dualitet for ikke-standard LP: max c x slik at min b y slik at Ax = b A y c x 0 min c x slik at max c x slik at Ax = b Ax = b x 0 x 0 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 42

43 ,&.$ max Ax = b x 0 c x slik at min A y b y c slik at max Ax = x 0 La min b y = y c x b y A ( y ) c slik at slik at min A y min A y c b y b y c slik at slik at MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 43

44 ,&.$ min Ax = x 0 max c x b c x A b x A b x 0 slik at slik at min x 0 c x Ax b Ax b slik at o sett duale variable (ett for hvert sett ulikheter): y y MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 44

45 ,&.$ max c x A b x A b x 0 slik at min y ( 1 b y + b y 2 ) 1 y A A 2 c y 0, y slik at max ( 1 b y b y 2 ) y A y A y c 0, y slik at 2 y = y y 1 gir: max b y slik at A y c y ubegrenset MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 45

46 ,&$ min x 0 c x Ax = b min i b y i slik at i slik at min + = A y z c z 0 b y slik at y i y j + zij = cij, ( i, j) z 0, (, ) f ij i j 24 9 y f ya + z fa = Det duale problem: Minimering av flyt i dualt nettverk a c d b e 19 g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 46

47 ,& min min i i i slik at y y + z = c, ( i, j) z i j ij ij ij ( i, j ) ik kj k i:( i, k ) j:( k, j) x ij x c x ij b y ij slik at x x = b, k 0, ( i, j) 0, ( i, jprimal ) flyt ij zi j 0, ( i, j) w 0, ( i, j) y 0, i i -2 a 10 e d c b f 24 g 9 5 Ingen primal slakk! = 0, i i Komplementaritetsbetingelser: x ij zij = 0, ( i, j) Dual slakk MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 47

48 ,&/" I nettverksflytproblemer representerer basisløsninger spesielle strukturer i nettverket. De utgjøres av kantene i såkalte spenntrær. a f c d 38 b e 19 g -2 5 Definisjon: En sti i et nettverk: ( n1 nk ) ( ni, ni + 1) ( ),, slik at n, n, i = 1, k 1 i+ 1 i ( f, g, b, a, e, d ) er sti i dette nettverket MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 48

49 ,& Et nettverk sies å være sammenhengende dersom det fins en sti mellom alle par av noder. a f c d b e g 5 Dette nettverket er sammenhengende MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 49

50 ,& En sykel er en sti der første og siste node er identiske. Et nettverk sies å være asyklisk dersom det ikke fins sykler i nettverket. a f c d 38 b e 19 g -2 5 Dette nettverket er ikke asyklisk ( g, b, a, e, g ) er en av mange sykler i dette nettverket MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 50

51 ,& Et tre er et sammenhengende og asyklisk nettverk. a d e Dette nettverket er sammenhengende og asyklisk, altså et tre f c b g Delnettverk: = (, ) = (, ) hviss MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 51

52 ,& 9 a 56 f 48 c 108 Et spenntre for et nettverk er et delnettverk som a) inneholder alle nodene i nettverket og b) er et tre d 38 b e 19 g f a c Dette delnettverket er et spenntre for grafen til venstre MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 52 d b e g

53 ,&./ & -2 9 a c 108 f d b e 19 g Definisjon, balansert flyt: Ethvert valg av primalflyt-verdier som tilfredsstiller flytbalanseføringene i alle noder kalles en balansert flyt. En balansert flyt kan ha kanter med negativ flyt. MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 53

54 ,&./$& -2 9 a c 108 f d b e 19 g Definisjon, brukbar (tillatt) flyt: En balansert flyt der alle verdiene er ikke-negative, kalles en brukbar (tillatt) flyt. MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 54

55 ,&.0" Definisjon, treløsning: Gitt et spenntre for nettverket. En balansert flyt som tilordner 0 flyt til de kanter som ikke er med i spenntreet, kalles en treløsning. (En treløsning behøver ikke representere brukbar flyt). Det er alltid mulig å finne et spenntre (effektivt) Det er alltid mulig å finne en treløsning 9 f a -6 6 c d b e g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 55

56 ,&./ min Ax = x 0 c x b slik at 6 8 f Basis er invertibel, kvadratisk delmatrise B av A Node-kant insidensmatrisen har ikke full rang! En av balanseføringene følger av de øvrige Fjerner en vilkårlig balanseføring a -6 c -6 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon d b -2 6 e g

57 ,&./ min Ax = x 0 min c x Ax = b x 0 c x b slik at slik at 9 f a -6 6 c d -2 6 b 8 5 e g Fjerner en vilkårlig balanseføring og tilsvarende tilbud Noden som fjernes kalles rotnode MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 57

58 0.1 &$ $ 2 eorem 13.1: Gitt et nettverksflytproblem for et sammenhengende nettverk. Betrakter modifisert insidensmatrise der en vilkårlig av balanseføringene er fjernet. En kvadratisk delmatrise av den modifiserte insidensmatrisen utgjør en basis for problemet hviss søylene svarer til kantene i et spenntre. MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 58

59 ,&./ min c x slik at Ax = b Spenntre x 0 Basis er generelt invertibel, kvadratisk delmatrise Matrisen som svarer til spenntre kan ordnes til en triangulær matrise Kun med +1, -1 på diagonal, ingen divisjon ved ligningsløsning Øvrige elementer er -1,0,+1 Spenntre-matrisen er inverterbar Ingen divisjoner eller multiplikasjoner! 9 f a -6 6 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 59 c d b e g

60 ,&./3#" min c x Ax = b x 0 slik at min b y A y + z = c z 0 slik at il basis (spenntre) hører også dual løsning Likhetsføringene må holde også for dual løsning y y + z = c, ( i, j) j i ij ij x ij zij = 0, ( i, j) Primal flyt er 0 utenom spenntreet, ulik 0 på spenntreet Dual slakk må derfor være 0 på spenntreet: y y = c, ( i, j) j i ij MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 60

61 ,&./3#" y y = c, ( i, j) j i ij Spenntre i graf med m noder har m-1 kanter m-1 ligninger med m ukjente Dual flyt i rotnoden er 0 Gir m ligninger med m ukjente Bestemmer dual flyt Dual slakk bestemmes ved: z = y + c y, ( i, j) ij i ij j -44 a c 108 f d -34 e 15 b g -84 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 61

62 ,&.! Utgangspunkt: Brukbar primal løsning (ikke alltid) Komplementaritet Dual løsning dual flyt (alltid brukbar) ikke nødvendigvis positiv slakk Komplementær slakkteorem gir optimalitet dersom: positiv primal flyt positiv dual slakk Her: vil bruke primal Simpleks beholde primal brukbarhet minke antallet kanter med negativ dual slakk 41 a 6-9 c f 9-15 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon b d e 2 g

63 !,#! Inngående, kant som: ikke er i spenntre er dualt ubrukbar (negativ dual slakk) Utgående: kant i spenntre I eksempelet: velger (a,c) inngående Vil øke primalflyt på inngående Inngående lager sykel 41 a c f 9-15 b d e 2 g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 63

64 !,! Inngående (a,c) lager sykel Strøm på inngående økes til t>0 Oppdaterer flytbalanse Øker t så mye som mulig Opprettholder primal brukbarhet Kan maksimalt øke t til 3 (f,b) får 0 flyt (f,b) blir utgående 9 a 6+t f t -6 c Pivoteringsregel: Velg kant utenom spenntre (ikke-basisk variabel) med negativ dual slakk som inngående. Utgående velges som den kant i sykelen som oppstår som først får 0 flyt når flyt på inngående kant økes. 6 6-t d b 3-t 3 e g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 64

65 !, # # y y = c, ( i, j) j i ij Vil oppdatere duale variable -9 d Hvis vi fjerner utgående uten å ta 98 inn inngående får vi to disjunkte c trær (f,a,d) og (e,g,b,c) reet som inneholder rotnoden får ikke endret duale verdier -6 f Nodene i det andre treet blir minket med dualslakken til (1) (1) ( 0) inngående ya = yc cac = yc (0) (0) ( 0) zac = ya + cac yc zij = yi + cij y j, ( i, j) (1) ( 0) y = y z 50 a a a ac 78 b 35 c ac 0 e g 19 MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 65

66 !, # # y y = c, ( i, j) j i ij zij = yi + cij y j, ( i, j) -9 Eneste kanter som endres er de som spenner fra det ene treet til det andre treet For disse kantene er de duale verdier i hode eller hale endret For de kanter som spenner i samme retning som inngående må dualslakken minkes med dualslakken til inngående For de andre må den økes f a c d b e g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 66

67 !, Itererer inntil dual brukbarhet reløsninger Dualslakk 0 på kantene i spenntreet Velger som inngående kant med negativ dualslakk Velger utgående slik at primal brukbarhet (brukbar primalflyt) opprettholdes Øker primalflyt så mye som mulig Oppdaterer primalflyt Oppdaterer duale variable Oppdaterer dual slakk f a c d b e g MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 67

68 ,&. Utgangspunkt: Ubrukbar primal løsning Komplementaritet Brukbar dual løsning dual flyt (alltid brukbar) positiv dual slakk Velger kant med negativ primalflyt Lar denne gå ut av basis Finner inngående som spenner subtrærne slik at dual brukbarhet opprettholdes MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 68

69 ,&. Hvis verken brukbar primalflyt eller brukbar dual: Primal-Dual Dual-Primal Parametrisk selv-dual nettverks Simpleks MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 69

70 ,&. (4)5 Gitt konsistent nettverksflytproblem der alle tilganger og behov er heltallige. Da vil enhver basisløsning, og spesielt den optimale løsning, ha heltallig flyt i alle kanter. Bevis: Primale basisløsninger beregnes uten divisjon og multiplikasjon. MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 70

71 6 )5 Gitt en mengde med n jenter og n gutter. Anta at hver jente kjenner eksakt 1kn gutter og hver gutt kjenner 1kn jenter. Da er det mulig å parre alle jenter med alle gutter slik at alle maker kjenner hverandre. Bevis: Nettverksflyt i bipartitt graf (der noder for jenter og gutter er separert). Kant mellom noder som kjenner hverandre. Hver jente har behov 1, hver gutt har tilgang 1. Flyt 1/k på hver kant gir brukbar løsning. Følger av integralitetsteoremet. MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 71

72 Begreper nettverk / grafteori Minimum-kost nettverksflyt Modellering Spesialvariant av Simpleksmetoden Heltallighetsteoremet for nettverksflyt Königs teorem Neste gang: Anvendelser nettverksflyt MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 8 72

Heltallighetsteoremet for nettverksflyt Königs teorem Denne gang: Anvendelser nettverksflyt

Heltallighetsteoremet for nettverksflyt Königs teorem Denne gang: Anvendelser nettverksflyt Leksjon 9 Begreper nettverk / grafteori Minimum-kost nettverksflyt Moellering Spesialvariant av Simpleksmetoen Heltallighetsteoremet for nettverksflyt Königs teorem Denne gang: Anvenelser nettverksflyt

Detaljer

LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2

LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2 LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2 Vi tar siste runde om (MKS): minimum kost nettverk strøm problemet. Skal oppsummere algoritmen. Se på noen detaljer. Noen kombinatorisk anvendelser

Detaljer

LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1

LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1 LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1 Vi fortsetter studiet av (MKS): minimum kost nettverk strøm problemet. Har nå en algoritme for beregning av x for gitt spenntre T Skal forklare

Detaljer

LP. Leksjon 7. Kapittel 13: Nettverk strøm problemer

LP. Leksjon 7. Kapittel 13: Nettverk strøm problemer LP. Leksjon 7. Kapittel 13: Nettverk strøm problemer Skal studere matematiske modeller for strøm i nettverk. Dette har anvendelser av typen fysiske nettverk: internet, vei, jernbane, fly, telekommunikasjon,

Detaljer

LP. Leksjon 6: Kap. 6: simpleksmetoden i matriseform, og Seksjon 7.1: følsomhetsanalyse

LP. Leksjon 6: Kap. 6: simpleksmetoden i matriseform, og Seksjon 7.1: følsomhetsanalyse LP. Leksjon 6: Kap. 6: simpleksmetoden i matriseform, og Seksjon 7.1: følsomhetsanalyse matrisenotasjon simpleksalgoritmen i matrisenotasjon eksempel negativ transponert egenskap: bevis følsomhetsanalyse

Detaljer

LP. Leksjon 5. Kapittel 5: dualitetsteori. motivasjon det duale problemet svak og sterk dualitet det duale til LP problemer på andre former

LP. Leksjon 5. Kapittel 5: dualitetsteori. motivasjon det duale problemet svak og sterk dualitet det duale til LP problemer på andre former LP. Leksjon 5 Kapittel 5: dualitetsteori motivasjon det duale problemet svak og sterk dualitet det duale til LP problemer på andre former 1 / 26 Motivasjon Til ethvert LP problem (P) er det knyttet et

Detaljer

Kapittel 5: dualitetsteori

Kapittel 5: dualitetsteori LP Leksjon 5 Kapittel 5: dualitetsteori motivasjon det duale problemet svak og sterk dualitet det duale til LP problemer på andre former LP Leksjon 5: #1 of 17 Motivasjon Til ethvert LP problem (P) er

Detaljer

LP. Leksjon 3. Kapittel 3: degenerasjon.

LP. Leksjon 3. Kapittel 3: degenerasjon. LP. Leksjon 3. Kapittel 3: degenerasjon. degenerasjon eksempel på sirkling den leksikografiske metoden andre pivoteringsregler fundamentaleoremet i LP 1 / 23 Repetisjon simpleksalgoritmen: sekvens av pivoteringer

Detaljer

Kapittel 3: degenerasjon.

Kapittel 3: degenerasjon. LP. Leksjon 3 Kapittel 3: degenerasjon. degenerasjon eksempel på sirkling den leksikografiske metoden andre pivoteringsregler fundamentaleoremet i LP LP. Leksjon 3: #1 of 15 Repetisjon simpleksalgoritmen:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF-MAT 3370 Lineær optimering Eksamensdag: 3. juni 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 2. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: INF-MAT 3370/INF-MAT 4370 Lineær

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF-MAT 3370 Lineær optimering Eksamensdag: 1. juni 2010 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

LP. Kap. 17: indrepunktsmetoder

LP. Kap. 17: indrepunktsmetoder LP. Kap. 17: indrepunktsmetoder simpleksalgoritmen går langs randen av polyedret P av tillatte løsninger et alternativ er indrepunktsmetoder de finner en vei i det indre av P fram til en optimal løsning

Detaljer

LP. Leksjon 2. Kapittel 2: simpleksmetoden, forts. initialisering to faser ubegrenset løsning geometri

LP. Leksjon 2. Kapittel 2: simpleksmetoden, forts. initialisering to faser ubegrenset løsning geometri LP. Leksjon 2. Kapittel 2: simpleksmetoden, forts. initialisering to faser ubegrenset løsning geometri 1 / 16 Repetisjon LP problem tillatt løsning, optimal løsning basisliste basis, basisvariable og ikkebasisvariable

Detaljer

Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden

Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden LP. Leksjon 1 Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden et eksempel fra produksjonsplanlegging simpleksalgoritmen, noen begreper algoritmen LP. Leksjon 1: #1 of 14 Eksempel: produksjonsplanlegging Produkter:

Detaljer

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP Lekso 2 Mål for kurset teoretisk forståelse, gruleggede optimerig løsigsmetoder LP og utvidelser algoritmisk forståelse avedelser LP og utvidelser modellerig og løsig v.h.a. verktøy Ihold og forelesigspla

Detaljer

Kapittel 2: simpleksmetoden, forts.

Kapittel 2: simpleksmetoden, forts. LP. Leksjon 2 Kapittel 2: simpleksmetoden, forts. initialisering to faser ubegrenset løsning geometri LP. Leksjon 2: #1 of 14 Repetisjon LP problem tillatt løsning, optimal løsning basisliste basis, basisvariable

Detaljer

LP. Leksjon 1. Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden

LP. Leksjon 1. Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden LP. Leksjon 1. Kapittel 1 og 2: eksempel og simpleksmetoden Dette emnet gir en innføring i lineær optimering og tilgrensende felt. hva er LP (lin.opt.=lin.programmering) mer generelt: matematisk optimering

Detaljer

Minimum spenntrær. Lars Vidar Magnusson Kapittel 23. Kruskal Prim

Minimum spenntrær. Lars Vidar Magnusson Kapittel 23. Kruskal Prim Minimum Spenntrær Lars Vidar Magnusson 2.4.2014 Kapittel 23 Minimum spenntrær Kruskal Prim Minimum Spenntrær Et spenntre er et tre som spenner over alle nodene i en graf G = (V, E). Et minimum spenntre

Detaljer

LP. Leksjon 4. Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden

LP. Leksjon 4. Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden LP. Leksjon 4 Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden hvordan måle effektivitet? verste tilfelle analyse, Klee-Minty kuben gjennomsnittsanalyse og i praksis 1 / 18 Status Hvor langt er vi kommet i

Detaljer

LP. Leksjon Spillteori

LP. Leksjon Spillteori LP. Leksjon Spillteori Kapittel 11: spillteori matrisespill optimale strategier von Neumann s minmax teorem forbindelse til LP nyttig LP modellering av (visse) minmax and maxmin problemer 1 / 11 Eksempel:

Detaljer

Repetisjon: om avsn og kap. 3 i Lay

Repetisjon: om avsn og kap. 3 i Lay Repetisjon: om avsn. 2.1-2.4 og kap. 3 i Lay Matrisemultiplikasjon La A = [a ij ] være en m n matrise og B = [b kl ] være en n p matrise. ] Skriv B = [b 1 b 2 b p der b j -ene er i R n for hver j. Produktet

Detaljer

η = 2x 1 + x 2 + x 3 x 1 + x 2 + x 3 + 2x 4 3 x x 3 4 2x 1 + x 3 + 5x 4 1 w 1 =3 x 1 x 2 x 3 2x 4 w 2 =4 x 1 x 3 w 3 =1 2x 1 x 3 5x 4

η = 2x 1 + x 2 + x 3 x 1 + x 2 + x 3 + 2x 4 3 x x 3 4 2x 1 + x 3 + 5x 4 1 w 1 =3 x 1 x 2 x 3 2x 4 w 2 =4 x 1 x 3 w 3 =1 2x 1 x 3 5x 4 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MA-IN-ST 233 Konveksitet og optimering Eksamensdag: 31. mai 2000 Tid for eksamen: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts. Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre

Detaljer

Repetisjon: Om avsn og kap. 3 i Lay

Repetisjon: Om avsn og kap. 3 i Lay Repetisjon: Om avsn. 2.1-2.4 og kap. 3 i Lay Matrisemultiplikasjon. La A = [a ij ] være en m n matrise og B = [b kl ] være en n p matrise. ] Skriv B = [b 1 b 2 b p. Produktet AB er m p matrisen definert

Detaljer

LO118D Forelesning 9 (DM)

LO118D Forelesning 9 (DM) LO118D Forelesning 9 (DM) Grafteori 26.09.2007 1 Introduksjon 2 Veier og sykler 3 Hamiltonsykler og omreisende handelsmenn Graf, urettet Definisjon En graf (eller urettet graf) G består av en mengde V

Detaljer

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2 Leksjon 10 Anvendelser nettverksflyt Transportproblemet Htchcock-problemet Tlordnngsproblemet Korteste-ve problemet Nettverksflyt med øvre begrensnnger Maksmum-flyt problemet Teorem: Maksmum-flyt Mnmum-kutt

Detaljer

Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden

Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden LP. Leksjon 4 Kapittel 4: effektivitet av simpleksmetoden hvordan måle effektivitet? verste tilfelle analyse, Klee-Minty kuben gjennomsnittsanalyse og i praksis LP. Leksjon 4: #1 of 14 Status Hvor langt

Detaljer

Korteste vei problemet (seksjon 15.3)

Korteste vei problemet (seksjon 15.3) Korteste vei problemet (seksjon 15.3) Skal studere et grunnleggende kombinatorisk problem, men først: En (rettet) vandring i en rettet graf D = (V, E) er en følge P = (v 0, e 1, v 1, e 2,..., e k, v k

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN HØST 2012 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GRUNNKURS

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN HØST 2012 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GRUNNKURS LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN HØST 2012 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GRUNNKURS Oppgave 1 a) La x 1, x 2 og x 3 være antall enheter produsert av henholdsvis lenestoler, skamler og kjøkkenstoler. Modellen blir

Detaljer

INF-MAT-5380

INF-MAT-5380 INF-MAT-5380 http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf-mat5380/ Leksjon 2 Leksjon 1: Oppsummering Kursinformasjon Motivasjon Operasjonsanalyse Kunstig intelligens Optimeringsproblemer (diskrete) Matematisk

Detaljer

MAT1030 Forelesning 22

MAT1030 Forelesning 22 MAT1030 Forelesning 22 Grafteori Roger Antonsen - 21. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-21 15:13) Introduksjon Introduksjon Vi skal nå over til kapittel 10 & grafteori. Grafer fins overalt rundt oss!

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK

LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Oppgave 1 a) Målfunksjonen (1) summerer profitten ved å produsere x 1 bord og x 2 stoler. Restriksjon (2) sier at antall enheter

Detaljer

Introduksjon. MAT1030 Diskret Matematikk. Introduksjon. En graf. Forelesning 22: Grafteori. Roger Antonsen

Introduksjon. MAT1030 Diskret Matematikk. Introduksjon. En graf. Forelesning 22: Grafteori. Roger Antonsen MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Introduksjon 21. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-21 15:13) MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Introduksjon. MAT1030 Diskret matematikk. Søkealgoritmer for grafer. En graf

Introduksjon. MAT1030 Diskret matematikk. Søkealgoritmer for grafer. En graf Introduksjon MAT13 Diskret matematikk Forelesning 21: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 9. april 28 Vi skal nå over til kapittel 1 & grafteori. Grafer fins overalt rundt

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 21: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 9. april 2008 Introduksjon Vi skal nå over til kapittel 10 & grafteori. Grafer fins overalt

Detaljer

MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3

MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3 MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Fra kap. 1 repeterer vi: Matriser Vektorer og lineære kombinasjoner Lineæravbildninger

Detaljer

!"!#$ INF-MAT Geir Hasle - Leksjon 2 2

!!#$ INF-MAT Geir Hasle - Leksjon 2 2 Leksjon 2 !"!#$ Kursinformasjon Motivasjon Operasjonsanalyse Kunstig intelligens Optimeringsproblemer (diskrete) Matematisk program COP Definisjon DOP Anvendelser Kompleksitetsteori Eksakte metoder, approksimasjonsmetoder

Detaljer

MA2501, Vårsemestre 2019, Numeriske metoder for lineære systemer

MA2501, Vårsemestre 2019, Numeriske metoder for lineære systemer MA5 Vårsemestre 9 Numeriske metoder for lineære systemer Introduksjon Vi vil approksimere løsningen av lineære systemet av n ligningene og n ukjente: a x + a x + + a n x n b a x + a x + + a n x n b ()

Detaljer

Side 1 av 13. Svar til. EKSAMEN I EMNE TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Torsdag 2. desember 2010 Tid: kl Bokmål

Side 1 av 13. Svar til. EKSAMEN I EMNE TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Torsdag 2. desember 2010 Tid: kl Bokmål Side av 3 NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Faggruppe for bedriftsøkonomi og optimering Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Nygreen Tlf.: 958 55 997 / 93607) Svar til EKSAMEN

Detaljer

Sensitivitet og kondisjonering

Sensitivitet og kondisjonering Sensitivitet og kondisjonering Gitt en lineær likningssystem Ax = b vi skal studere effekten av perturbasjoner av input data: 1/19 på output data: Man kan A, b x perturbere bare b perturbere b og A samtidig.

Detaljer

Eirik Benum Reksten Hans Olav Norheim. (ja, det kommer nok litt matte nå ja)

Eirik Benum Reksten Hans Olav Norheim. (ja, det kommer nok litt matte nå ja) Eirik Benum Reksten Hans Olav Norheim (ja, det kommer nok litt matte nå ja) Hva er lineærprogrammering? Vi har et problem hvor vi... 1. ønsker å minimere eller å maksimere et mål 2. kan spesifisere målet

Detaljer

MA1201, , Kandidatnummer:... Side 1 av 5. x =.

MA1201, , Kandidatnummer:... Side 1 av 5. x =. MA1201, 05.10.2016, Kandidatnummer:... Side 1 av 5 Oppgave 1 Løs ligningssystemet S T S T 1 1 0 1 W X W X U2 1 1 V x = U5V. 1 0 2 1 x =. Oppgave 2 Regn ut: S T S T 1 2 1 1 1 W X W X U 3 0 1 V U0 1 V =

Detaljer

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder ALGKON 2002, ordinær eksamen

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder ALGKON 2002, ordinær eksamen Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder ALGKON 00, ordinær eksamen 1. september 003 Innledning Vi skal betrakte det såkalte grafdelingsproblemet (graph partitioning problem). Problemet kan

Detaljer

Uretta grafar (1) Mengde nodar Mengde kantar som er eit uordna par av nodar

Uretta grafar (1) Mengde nodar Mengde kantar som er eit uordna par av nodar Kapittel 13, Grafar Uretta grafar (1) Ein uretta graf Mengde nodar Mengde kantar som er eit uordna par av nodar To nodar er naboar dersom dei er knytta saman med einkant Ein node kan ha kant til seg sjølv.

Detaljer

INF1020 Algoritmer og datastrukturer GRAFER

INF1020 Algoritmer og datastrukturer GRAFER GRAFER Dagens plan: Minimale spenntrær Prim Kapittel 9.5.1 Kruskal Kapittel 9.5.2 Dybde-først søk Kapittel 9.6.1 Løkkeleting Dobbeltsammenhengende grafer Kapittel 9.6.2 Å finne ledd-noder articulation

Detaljer

GRAFER. Noen grafdefinisjoner. Korteste vei i en uvektet graf V 2 V 1 V 5 V 3 V 4 V 6

GRAFER. Noen grafdefinisjoner. Korteste vei i en uvektet graf V 2 V 1 V 5 V 3 V 4 V 6 IN Algoritmer og datastrukturer GRAER Dagens plan: Kort repetisjon om grafer Korteste, en-til-alle, for: uektede grafer (repetisjon) ektede rettede grafer uten negatie kanter (Dijkstra, kapittel 9..) ektede

Detaljer

IN Algoritmer og datastrukturer

IN Algoritmer og datastrukturer IN010 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 018 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 6: Grafer III Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) IN010 0.10.018 1 / 0 Dagens plan: Dybde-først søk Biconnectivity

Detaljer

IN Algoritmer og datastrukturer

IN Algoritmer og datastrukturer IN00 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 08 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 5: Grafer II Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) IN00 8.09.08 / Dagens plan: Korteste vei en-til-alle vektet

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 6: Grafer Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 6 1 / 31 Dagens plan:

Detaljer

Øvingsforelesning 4. Topologisk sortering, Strongly Connected Components og Minimale spenntrær. Magnus Botnan

Øvingsforelesning 4. Topologisk sortering, Strongly Connected Components og Minimale spenntrær. Magnus Botnan Øvingsforelesning 4 Topologisk sortering, Strongly Connected Components og Minimale spenntrær Magnus Botnan botnan@stud.ntnu.no 09/10/09 1 I dag Topologisk Sortering Sterke Komponenter Minimale Spenntrær

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 5: Grafer I Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2016, forelesning 5 1 / 49

Detaljer

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering av regneprinsipper

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering av regneprinsipper MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 22: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kombinatorikk 14. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-14 12:43) MAT1030 Diskret Matematikk 14.

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 22: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-14 12:42) Kombinatorikk MAT1030 Diskret Matematikk 14.

Detaljer

MAT1030 Forelesning 22

MAT1030 Forelesning 22 MAT1030 Forelesning 22 Grafteori Dag Normann - 14. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-14 12:45) Kombinatorikk Oppsummering av regneprinsipper Ordnet utvalg med repetisjon: n r Ordnet utvalg uten repetisjon:

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140, H-15 MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oppsummering av grafteorien i MAT1140. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt all motivasjon og (nesten)

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen Høgskolen i Telemark Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING 6005 Statistikk I Til bruk ved eksamen Per Chr. Hagen . Sannsynlighetsregning. Regneregler Komplementsetningen: Addisjonssetningen:

Detaljer

12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018

12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018 Projeksjon TMA0 høsten 08 En projeksjon er en lineærtransformasjon P som tilfredsstiller P x = P x for alle x Denne ligningen sier at intet nytt skjer om du benytter lineærtransformasjonen for andre gang,

Detaljer

12 Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch. 5.1, 5.2 og 8.5)

12 Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch. 5.1, 5.2 og 8.5) Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch 5, 5 og 85) Motivasjon Det er veldig viktig å kunne beregne funksjonsverdier f (A) for kvadratiske matriser A I kalkulus (teori av differensiallikninger) er

Detaljer

LO118D Forelesning 5 (DM)

LO118D Forelesning 5 (DM) LO118D Forelesning 5 (DM) Relasjoner 03.09.2007 1 Relasjoner 2 Ekvivalensrelasjoner 3 Matriser av relasjoner 4 Relasjonsdatabaser Relasjon Relasjoner er en generalisering av funksjoner En relasjon er en

Detaljer

GRAFER. Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter. Korteste vei, en-til-alle, for: Minimale spenntrær

GRAFER. Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter. Korteste vei, en-til-alle, for: Minimale spenntrær IN Algoritmer og datastrukturer GRAER IN Algoritmer og datastrukturer Dagens plan: orteste vei, en-til-alle, for: ektet rettet graf uten negative kanter (apittel 9..) (Dijkstras algoritme) ektet rettet

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 6: Grafer II Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 28.09.2016 1 / 30 Dagens plan: Dijkstra fort.

Detaljer

13 Oppsummering til Ch. 5.1, 5.2 og 8.5

13 Oppsummering til Ch. 5.1, 5.2 og 8.5 3 Oppsummering til Ch. 5. 5. og 8.5 3. Motivasjon Det er veldig viktig å kunne beregne funksjonsverdier f (A) for kvadratiske matriser A. I kalkulus (teori av differensiallikninger) er det viktig å beregne

Detaljer

Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!

Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter! Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter! Oppgave.. a x y = x + y = r r r +r r x y = y fri x y = y fri Vi får én fri variabel, og løsningens har følgelig dimensjon.

Detaljer

Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri

Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri Faglig kontakt under eksamen: Steffen Oppermann Tlf: 9189 7712 Eksamensdato: 05.10.2016 Eksamenstid (fra til): 08:15 09:45

Detaljer

Egenverdier og egenvektorer

Egenverdier og egenvektorer Kapittel 9 Egenverdier og egenvektorer Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer Hvis A er en m n-matrise, så gir A en transformasjon

Detaljer

6 Determinanter TMA4110 høsten 2018

6 Determinanter TMA4110 høsten 2018 6 Determinanter TMA4110 høsten 2018 En matrise inneholder mange tall og dermed mye informasjon så mye at det kan være litt overveldende Vi kan kondensere ned all informasjonen i en kvadratisk matrise til

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

5.8 Iterative estimater på egenverdier

5.8 Iterative estimater på egenverdier 5.8 Iterative estimater på egenverdier Det finnes ingen eksplisitt formel for beregning av egenverdiene til en kvadratisk matrise. Iterative metoder som finner (ofte) en (meget god) approksimasjon til

Detaljer

a) Matrisen I uv T har egenverdier 1, med multiplisitet n 1 og 1 v T u, med multiplisitet 1. Derfor er matrisen inverterbar når v T u 1.

a) Matrisen I uv T har egenverdier 1, med multiplisitet n 1 og 1 v T u, med multiplisitet 1. Derfor er matrisen inverterbar når v T u 1. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Oppgave 1 a) Matrisen I uv T har egenverdier 1, med multiplisitet n 1 og 1 v T u, med multiplisitet 1. Derfor er

Detaljer

Avanserte flytalgoritmer

Avanserte flytalgoritmer Avanserte flytalgoritmer Magnus Lie Hetland, mars 2008 Stoff hentet fra: Network Flows av Ahua m.fl. (Prentice-Hall, 1993) Graphs, Networks and Algorithms, 2. utg., av Jungnickel (Springer, 2005) Repetisjon

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF0 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 05 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 6: Grafer II Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF0.09.05 / 8 Dagens plan: Minimale spenntrær Prim Kruskal

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for

Detaljer

45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 1992

45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 1992 45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 12 Oppgave 1 Idé til algoritme Benytter S n som betegn på en tallmengde med n elementer. For at et tall m skal være et majoritetstall

Detaljer

Løsningsforslag øving 6

Løsningsforslag øving 6 Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en

Detaljer

4.4 Koordinatsystemer

4.4 Koordinatsystemer 4.4 Koordinatsystemer Minner om at B = { b 1, b 2,..., b n } V kalles en basis for et vektorrom V dersom B er lineært uavhengig og B utspenner V. I samme vektorrom kan vi innføre ulike koordinatsystemer

Detaljer

EKSAMEN I NUMERISK LINEÆR ALGEBRA (TMA4205)

EKSAMEN I NUMERISK LINEÆR ALGEBRA (TMA4205) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 Kontakt under eksamen Navn: Bawfeh Kingsley Kometa kontor: 7359975, mobil: 936 24 483) Sensur: 06.0.20 EKSAMEN I NUMERISK

Detaljer

Grunnleggende Grafteori

Grunnleggende Grafteori Grunnleggende Grafteori 2. September, 2019 Institutt for Informatikk 1 Dagens plan Terminologi og definisjoner Hvordan representere grafer i datamaskinen Traversering Dybde-først-søk Bredde-først-søk Topologisk

Detaljer

Lineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler

Lineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler Lineære ligningssystemer Generell form; m ligninger i n ukjente, m n-system: Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno a 11 x 1 + a 12 x 2 + + a 1n x n = b 1 a 21 x 1

Detaljer

Eksamen i TMA4180 Optimeringsteori Løsningsforslag.

Eksamen i TMA4180 Optimeringsteori Løsningsforslag. Eksamen i TMA48 Optimeringsteori Løsningsforslag. Oppgave :. ordens betingelse for minima gir oss f(x) = [ 2x 2x 2 + 2 2x 2 2x 2 ] [ = som er oppfylt for når x 2 = x +. I dette punktet er [ ] 2 2 2 f(x)

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i tdt4125 Algoritmekonstruksjon, videregående kurs

Kontinuasjonseksamen i tdt4125 Algoritmekonstruksjon, videregående kurs Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 7 Eksamenforfattere: Ole Edsberg Kvalitetskontroll: Magnus Lie Hetland Kontakter under eksamen:

Detaljer

Ekstra ark kan legges ved om nødvendig, men det er meningen at svarene skal få plass i rutene på oppgavearkene. Lange svar teller ikke positivt.

Ekstra ark kan legges ved om nødvendig, men det er meningen at svarene skal få plass i rutene på oppgavearkene. Lange svar teller ikke positivt. Side 1 av 5 Noen viktige punkter: (i) (ii) (iii) (iv) Les hele eksamenssettet nøye før du begynner! Faglærer går normalt én runde gjennom lokalet. Ha evt. spørsmål klare! Skriv svarene dine i svarrutene

Detaljer

Dynamisk programmering

Dynamisk programmering Dynamisk programmering Metoden ble formalisert av Richard Bellmann (RAND Corporation) på 5-tallet. Programmering i betydningen planlegge, ta beslutninger. (Har ikke noe med kode eller å skrive kode å gjøre.)

Detaljer

b) Forventet verdi er: Stor: = 26 Middels: = 17 Liten: = 12 Man velger alternativet stor.

b) Forventet verdi er: Stor: = 26 Middels: = 17 Liten: = 12 Man velger alternativet stor. Oppgave 1 (20 %) a) Maximax gir stor utbygging (70) mens maximin gir ingen utbygging (0). Laplace innebærer at begge utfallene er like sannsynlige. Det gir for stor (70 40)/2 = 15, middels (45 25)/2 =

Detaljer

6.4 Gram-Schmidt prosessen

6.4 Gram-Schmidt prosessen 6.4 Gram-Schmidt prosessen La W {0} være et endeligdimensjonalt underrom av R n. (Senere skal vi mer generelt betrakte indreprodukt rom; se seksjon 6.7). Vi skal se hvordan vi kan starte med en vanlig

Detaljer

Lineær algebra-oppsummering

Lineær algebra-oppsummering Kapittel 9 Lineær algebra-oppsummering Matriser 1 Matriser er et rektangulært sett av elementer ordnet i rekker og kolonner: a 11 a 12 a 1n a 21 a 22 a 2n A = = [a ij m n a m1 a n2 a mn 2 Kvadratisk matrise:

Detaljer

Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis

Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Plenumsregning 11 Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen - 24. april 2008 Grafteori Vi regner oppgavene på tavlen i dag. Oppgave 10.9 Oppgave 10.10 Oppgave 10.11 Oppgave 10.12 Oppgave

Detaljer

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon. 4.6 Rang Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon. Definisjon: Rangen til en m n matrise A betegnes med rank A og er definert som dimensjonen til kolonnerommet

Detaljer

Optimal kontrollteori

Optimal kontrollteori Optimal kontrollteori 1. og 2. ordens differensialligninger Klassisk variasjonsregning Optimal kontrollteori er en utvidelse av klassisk variasjonsregning, som ble utviklet av Euler og Lagrange. Et vanlig

Detaljer

Moderne optimering mer enn å derivere!!

Moderne optimering mer enn å derivere!! Faglig pedagogisk dag 2000, 4. januar Moderne optimering mer enn å derivere!! Geir Dahl, Prof. matematikk, Matematisk inst. og Inst. for informatikk aksjer - eksempel på LP (lineær programmering) noen

Detaljer

MOD 233 Konveksitet og optimering. Leksjon 1

MOD 233 Konveksitet og optimering. Leksjon 1 MOD 233 Koveksitet og optierig Leksjo Mål ed kurset Forståelse av gruleggede optierigsteori Løsigsetoder Algoritisk forståelse Praktiske avedelser odellerig løsig ved bruk av verktøy MOD233 - Geir Hasle

Detaljer

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016 Seksjon 10.2 18 La G = (V,E) være en enkel graf med V 2. Ettersom G er enkel er de mulige

Detaljer

Forelesning 28. Grafer og trær, eksempler. Dag Normann - 5. mai Grafer og trær. Grafer og trær. Grafer og trær

Forelesning 28. Grafer og trær, eksempler. Dag Normann - 5. mai Grafer og trær. Grafer og trær. Grafer og trær Forelesning 28, eksempler Dag Normann - 5. mai 2008 I dag skal vi se på en rekke eksempeloppgaver, og gjennomgå løsningene på tavla. Alle eksemplene er oppgaver som ville kunne bli gitt til eksamen, enten

Detaljer

Algdat - Øvingsforelesning. Maks flyt

Algdat - Øvingsforelesning. Maks flyt Algdat - Øvingsforelesning Maks flyt Dagens plan 1. LF teoriøving 7 2. Maks flyt 3. Ford-Fulkerson 4. Maksimal bipartitt matching 5. Presentasjon av øving 9 2 Øving 7 4b) I hvilken rekkefølge velges noder

Detaljer

Grafteori. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis

Grafteori. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis Grafteori MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. april 2008 Vi regner oppgavene på tavlen

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. april 2008 Grafteori Vi regner oppgavene på tavlen

Detaljer

12 Lineære transformasjoner

12 Lineære transformasjoner 2 Lineære transformasjoner 2 Funksjoner Definisjon 2 En funksjon ( a function) f : A B er en regel, som tilordner en entydig bestemt verdi f (a) B til ethvert element a A Mengden A kalles domenet til f

Detaljer

Opp til nå har problemstilling vart: Gitt en funksjon f, finn for hvilket verdier av de variabler f tar en bestemt verdi. Ax = b, f(x) = 0.

Opp til nå har problemstilling vart: Gitt en funksjon f, finn for hvilket verdier av de variabler f tar en bestemt verdi. Ax = b, f(x) = 0. Interpolasjon Opp til nå har problemstilling vart: Gitt en funksjon f, finn for hvilket verdier av de variabler f tar en bestemt verdi. 1/9 Ax = b, f(x) = 0. Ved interpolasjon, er problemet det motsatte:

Detaljer

MAT1030 Forelesning 24

MAT1030 Forelesning 24 MAT1030 Forelesning 24 Grafteori og trær Roger Antonsen - 28. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-28 22:32) Forelesning 24 Oppsummering En graf består av noder og kanter Kanter ligger inntil noder, og

Detaljer