Brannkonsept for Kopås mannskapsbrakke

Transkript

1 RIBR 01 BA8 brannsikkerhet miljøsanering byggeteknikk Ryensvingen 0680 Oslo Tlf org.nr P ROSJEKT NR: PROSJEKTLEDER: Marita Hovland OPPDRAGSGIVER: Frogn Kommune OPPDRAGSGIVERS ADRESSE: Rådhusveien 6, 1443 Drøbak OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Bjørn Nordvik KLASSIFISERING: STED/DATO: Oslo, 21 September 2015 SIDER INKL.VEDLEGG: 27 Brannkonsept for Kopås mannskapsbrakke Sammendrag Denne rapporten er en overordnet plan for hvordan målene for brannsikerheten skal nås ved ombyggning av Kopås Mannskapsbrakke, som videre danner grunnlag for detaljprosjekteringen. Rapporten vil fungere som brannteknisk dokumentasjon for objektet. Objektet plasseres i Risikoklase 4 og Brannklasse 1, og eventuelle søknadsøpliktige tiltak plasseres i Tiltaksklasse 3. Dette er en hovedombygging, men det vil søkes om dispensasjon for dagens krav om heis og liknende. Objektet er ikke prosjektert med krav til sprinkling. KVALITETSSIKRING: Hans Magnus Torgheim REVISJON: REV A ANSVARLIG SIGN: Marita Hovland DATO:

2 Prosjektnr Notat vedrørende brannkonsept Kopås mannskapsbolig Innholdsfortegnelse 1. Innledning Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av Oppdraget Ansvarlig for prosjektering og søknadsprosessen Avgrensinger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder Identifisering av prosjektet og byggverket Tiltaksklasse Fravik fra VTEK Brannkonseptet Forutsetninger Opplysninger om bygget... 7 Brannbelastning og evt. spesiell risiko i hele eller deler av bygget... 7 Brannvesenets innsatstid Risikoklasse TEK 11-2 og Brannklasse TEK Bæreevne og stabilitet TEK Sikkerhet ved eksplosjon TEK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk TEK Brannseksjoner TEK Brannceller TEK Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Trapperom El-tavle Materialer og produkters egenskaper ved brann TEK Tekniske installasjoner TEK Ventilasjon Vann- og avløpsrør Rør- og kanalisolasjon Elektriske installasjoner Generelle krav om rømning og redning TEK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TEK Brannalarmanlegg S i d e

3 Ledesystem Røykventilasjon Stasjonært slokkeanlegg Evakueringsplaner Merking av branntekniske installasjoner Utgang fra branncelle TEK Rømningsvei TEK Vindu som sekundær rømningsvei Avfallscontainere Tilrettelegging for manuell slokking TEK Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TEK Brannstasjon Tilgjengelighet frem til bygget Tilgjengelighet i bygget Vannforsyning Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Brannsikkerhet i byggeperioden Annet Referanser S i d e

4 1. Innledning Hensikten med dette notatet er å beskrive brannkonsept, identifisere avvik og foreslå tiltak for lukking av avvik. Når påpekte avvik er lukket vil dete notatet kunne fungere som brannteknisk dokumentasjon. Notatet har til hovedhensikt å dokumentere at brannsikkerheten tilfredsstiller funksjonskravene i TEK10. Løsningene følger i hovedsak anbefalinger med tilhørende ytelser gitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK10). Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer Brannkonsept. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll Tilstandvudering relatert til brannsikkerheten er basert på observasjoner og opplysninger mottat på befaring 31.aug hvor følgende personer deltok: Trond Salicath, UnionConsult Jan Erik Netteberg, UnionConsult Erik Sjetnan, UnionConsult Marita Hovland, UnionConsult Hans Magnus Torgheim, UnionConsult Nicolas Croze, Jostein Rønsen Arkitekter De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 3 S i d e

5 1.1 Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Tabell 1: Dokumentplan Dokument Navn/Nr Datert Utarbeidet av Brannkonsept (Dette notatet) RIBr Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, U0.etg F U Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, 01.etg F Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, 02.etg F Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, 03.etg F Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, snitt 01 F Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, snitt 02 F Marita Hovland Branntegning Kopås mannskapsbolig, snitt 03 F Marita Hovland 2. Oppdraget UnionConsult BA8 AS har rollen som rådgivende ingeniører for brannsikkerhet (RIBr) i prosjekteringsgruppen for ombygging av Kopås Mannskapsbrakke. Kopås mannskapsbolig skal ombygges fra to til tre leiligheter i hver etasje (1. og 2. etasje). Oppdraget gjelder et brannkonsept om eventuelle tiltak som må / bør utføres for videre utleie av leilighetene i bygget etter ombyggingen. Oppdatert branndokumentasjon må utarbeides når arbeidene er fullført og før ombygde arealer tas i bruk. 2.1 Ansvarlig for prosjektering og søknadsprosessen Tabell 2: Ansvarlige foretak Fagområde: Tiltaksklasse for prosjektering av brannkonsept Ansvarlig foretak for prosjektering av brannkonsept Hovedansvarlig for prosjekteringen Hovedansvarlig for kvalitetssikring av prosjektering Ansvarlig søker Brannkonsept TKL3 UnionConsult BA8 AS Marita Hovland Hans Magnus Torgheim Nicolas Croze 4 S i d e

6 2.2 Avgrensinger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder I et prosjekteringsoppdrag er planlegging og detaljprosjektering av brannsikkerhetstiltak fordelt på flere aktører. Spesifisering av ansvar og arbeidsoppgaver for de ulike rollene må samordnes for å fungere som planlagt. Ivaretakelse av rådgiving og prosjektering av brannsikkerhet er vanligvis delt i 2 nivå: Rådgiving Brannsikkerhetskonsept hvor ytelseskravene fastlegges. Prosjektering branntekniske løsninger innenfor det enkelte fag: ARK, LARK, RIB, RIV, RIE. 2.3 Identifisering av prosjektet og byggverket Brannkonseptet relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Tabell 3: Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Bruker Frogn Kommune Eier Frogn Kommune Adresse Vindfangerveien 12 og 14, 1443 Drøbak Gårds- og bruksnummer 85/ Tiltaksklasse Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Byggverk i alle BKL og alle risikoklasser. TKL3 Godkjenningsområdet omfatter også helhetlig brannkonsept for byggverk med fravik fra spreaksepterte ytelser. Det er krav om uavhengig kontroll i TKL3. 5 S i d e

7 3. Fravik fra VTEK10 Brannkonseptet inneholder følgende fravik fra VTEK10, som er nærmere beskrevet og utredet i de respektive kapitler. Tabell 4: Fravik Nr TEK10 Krav Fravik Kommentarer Trapperom og sjakter som er åpne over flere plan må røyk ventileres i toppen. Topp av trapperom er ikke røykventilert. Trapperom oppgraderes med gips konstruksjon (A2-s1,d0) og dører til leiligheter oppgraderes til selvlukkende EI 2-CS a). Vinduer i 2.etg kan åpnes av brannvesenet Krav til slagretning til dør i rømningsvei Krav til fri bredde i rømningsvei må være minimum 0,9 m. Utgangsdør i 1.etg slår innover. Dør fra leilighet nr. 5 til gang i leilighet nr. 6 er 0,79 m Utgang fra branncelle En av rømningsveiene går gjennom en annen branncelle. Dørbredde er dimensjonert for mange flere mennesker enn dimensjonerende. Det er ca. 20 personer i trapperom A, og 10 personer i trapperom B. Menneskene i bygningen vil være kjent med rømningsveier og vil kunne evakuere uten hjelp i en brannsituasjon. Dette er en sekundær rømningsvei fra leilighet 5. Det er ingen rullestolbrukere som skal rømme fra leiligheten. 0,8 er normal bredde i leilighet. Gjelder sekundær rømningsvei fra leilighet 5. Dør slår innover til leilighet 5 for å ikke risikere at døren er blokkert i gang tilhørende leilighet nr S i d e

8 4. Brannkonseptet 4.1 Forutsetninger Tiltaket prosjekteres etter kravsnivå definert i Teknisk Forskrift 2010 (TEK10) med tilhørende Veiledning (VTEK). Det vil bli prosjektert i forhold til at bygget skal oppnå et tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i henhold til TEK10s krav med tilhørende veiledning, VTEK10, så langt det lar seg gjøre innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 4.2 Opplysninger om bygget Tabell 5: Prosjekteringsgrunnlag, trappeoppgang A, 2 leiligheter Etasje Brutto-areal m2 Maks. personbelastning Virksomhet Kjeller Nei 76,4 0 Boder, sporadisk opphold 1. etasje Ja 67,4 5 Bolig 2. etasje Ja 67,4 5 Bolig Loft Ja 89,4 0 Ikke i bruk, disponeres ikke av beboerne Totalt 3 300,6 10 Tabell 6: Prosjekteringsgrunnlag, trappeoppgang B, 4 leiligheter Etasje Tellende Tellende Brutto-areal m2 Maks. personbelastning Virksomhet Kjeller Nei 76,4 0 Boder, sporadisk opphold 1. etasje Ja Bolig 2. etasje Ja Bolig Loft Ja 89,4 0 Ikke i bruk, disponeres ikke av beboerne Totalt 3 300,6 20 Brannbelastning og evt. spesiell risiko i hele eller deler av bygget Det forutsettes at det ikke oppbevares brannfarlige varer i bygningen/tiltaksområdet utover det som er forsvarlig og akseptert av myndighetene for boligformål. Spesifikk brannenergi forutsettes å ligge i området MJ/m2 omhyllingsflate for ombyggede og eksisterende arealer. Brannvesenets innsatstid Nærmeste brannstasjon er Søndre Follo brannstasjon med adresse Drøbakkveien 191, 1430 Ås. Det forutsettes at innsatstiden er omkring 10 minutter. 7 S i d e

9 4.3 Risikoklasse TEK 11-2 og Brannklasse TEK 11-3 Risikoklasse (RK): Bygningen tilhører Risikoklasse 4 (RKL4). Bygget har to tellende etasjer samt kjeller og loft. Kjeller som bare inneholder tilleggsdel, regnes ikke med i etasjeantallet dersom himlingen er lavere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Loftet er mer enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal, men er ikke innredet. Det er bekreftet fra oppdragsgiver at det ikke skal være noen fremtidige lofts utbyggelser, som gjør at bygget kan plasseres i brannklasse med to tellende etasjer. Brannklasse (BK): Bygget består av to etasjer og plasseres i brannklasse 1 (BKL1). 4.4 Bæreevne og stabilitet TEK 11 4 Bærende hovedsystem skal utføres slik at byggverk bevarer sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Tabell 7: Bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Hovedbæresystem R 30 Sekundært bæresystem R 30 Tak R 30 Trapp - Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 Utvendige trapp, beskyttet mot - flammepåvirkning og strålevarme BKL1 4.5 Sikkerhet ved eksplosjon TEK 11-5 Lokaler for lagring av brannfarlige stoffer med påfølgende fare for eksplosjon er ikke aktuelt for dette tiltaket. 4.6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk TEK 11 6 Mellom byggverk skal det være min 8,0 m innbyrdes avstand, evt. skal byggverkene være atskilt med brannvegg minst REI 120 M A2-s1,d0. Omsøkt tiltak endrer ikke avstanden til omkringliggende bebyggelse. Det er mer enn 8 meter avstand fra objektet til nærmeste nabobygg. Ny avfallsbeholdning er en del av samme brukerenhet, og trenger ikke egen brannklassifisert utførelse. 8 S i d e

10 4.7 Brannseksjoner TEK 11 7 Tabell 8: Størrelse på brannseksjon Spesifikk Største bruttoareal m 2 pr. etasje uten seksjonering brannenergi Normalt Med brannalarmanlegg Med Med røykventilasjon MJ/m 2 sprinkleranlegg Over Uegnet Tabell 9: Brannmotstand for seksjoneringsvegg Byggverkets brannklasse Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannenergi MJ/m2 Under Brannklasse 2 REI 120-M A2-s1,d0 REI 180-M A2-s1,d0 REI 240-M A2-s1,d0 Seksjonering er ikke relevant. 4.8 Brannceller TEK 11-8 Hensikten med å dele bygninger i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til store deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. Følgende rom i dette tiltaket skal være egne brannceller: - Leilighet / boenhet - Trapperom - Kjeller og loft - Sjakter Bygningsdel Branncellebegrensende bygningsdel EI 30 Bygningsdel som omslutter trapperom og sjakter over flere plan EI 30 Fyrrom med innfyrt effekt kw EI 30 BKL1 Tabell 10: Brannmotstand til dør til og i rømningsvei Dørplassering Leiligheter trapperom Tr1 + mellom leilighet 5/6 Dør fra trapperom til loft/kjeller Mellom leilighet EI 2 30-CS a EI 2 30-CS a EI 2 30-S a BKL1 9 S i d e

11 Fravik: Krav til brannskille EI30 for skille fra tretrapp til kjeller. Trappeløp som utgjør en del av brannskillet mot trapperom må oppgraderes. Undersiden av trapp må gipses eller brannmales. Det anbefales at trappen gipses, da brannmaling ikke g ir en brannskillende konstruksjon. Det skal være branndører til leiligheter (EI 230-CS a) og til kjeller/loft (EI 230-CS a). Trapperom består ikke av branncellebegrensende bygningsdel EI30. Det er utarbeidet 2 alternativer for å tilfredsstille kravet om brannskille ved kjeller til 1.etg. Undersiden av trapp må gipses med mindre alternativ detaljløsning kan dokumenteres med klassifisering EI30 B-s1-do Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. 1. Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres på en av følgende måter: a. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30, eller b. Annenhver etasje utført med fasade minst E 30, eller c. Inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet, eller d. Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg. 2. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra med mindre byggverket har automatisk slokkeanlegg. 10 S i d e

12 Figur 2: Liten avstand fra vindu til gesims For å hindre varmestråling fra vindu til gesims, bør utlufting anordnes andre steder i det kalde loftet enn under gesimskassen. Skulle det likevel være nødvendig å lage utluftning under gesimskassen, bør disse beskyttes av minst begrenset brennbart materiale, og plasseres så langt fra underliggende vinduer som mulig og ikke nærmere enn 1,8 meter fra branncellebegrensende vegg. Dette kan for eksempel ivaretas med brannklassifiserte lufteventiler. Lufteventilene bør som består av: - Et stålristsystem som hindrer gjennomtrenging av flammer ved brann - Et grafittbasert ekspanderende materiale som tetter lufteåpningene fullstendig når ventilen eksponeres for flammer eller varm røyk - Et termisk skille som sørger for at man ikke får varmeledning gjennom ventilen som kan antenne noe på beskyttet side. 11 S i d e

13 Figur 3: Fasade, nord Avstand fra vindu til gesims: 0,5 m Trapperom Trapperom må utføres som egen branncelle selv om det ikke er en del av rømningsvei. Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varme og røyk i rømningsfasen. Trapperommet er utført som Tr 1.Trapperom Tr 1 kan ha dør direkte fra trapperommet og bruksenheten det rømmes fra. Det stilles krav til brannmotstand brannskillende konstruksjoner som vegger/himling og dør. 1) Vegger som omslutter trapperom: EI 30 2) Dør fra leiligheter til trapperom: EI 2 30-CSa 12 S i d e

14 4.8.3 El-tavle El-tavler mot rømningsvei skal utføres som egen branncelle. 4.9 Materialer og produkters egenskaper ved brann TEK 11 9 De branntekniske egenskapene til innvendige overflater har betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade for de mennesker som oppholder seg i byggverk er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å hindre eller begrense brann- røykspredning i rømningsvei. Eksempler på materialer som tilfredsstiller div. krav til overflater: - Gipsplater har klasse A2-s1,d0, ubrennbart - Brannbehandlet tre og lignende har klasse B-s1,s0 - Tre, trepanel og lignende har klasse D-s2,d0 Det forutsettes at samtlige preaksepterte ytelser oppfylles der det gjennomføres tiltak. Kledning med gips på vegger og i himling tilfredsstiller alle krav til overflater. Tabell 11: Ytelser til overflater og kledninger i BKL2 Overflater og kledning Krav Merknad Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m2 D-s2,d0 Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m2 D-s2,d0 Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 Overflater på golv D fl-s1 Utvendige overflater Overflater og ytterkledning D-s3,d0 Kledninger Kledning i brannceller inntil 200 m2 som ikke er K 210 D-s2,d0 rømningsvei Kledning i brannceller over 200 m2 som ikke er K 210 D-s2,d0 rømningsvei Kledning i brannceller som er rømningsvei K 210 B2-s1,d0 Det benyttes gips (A2-s1,d0) i trapperom. Kledning i sjakter og hulrom K 210 B2-s1,d0 Taktekking B ROOF(t2) Isolasjon A2-s1,d0 13 S i d e

15 Brennbar isolasjon kan allikevel benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette er en detaljløsning som krever detaljdokumentasjon Tekniske installasjoner TEK Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjoner ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller brann og røyk sprer seg. Installasjoner som forutsettes å ha en funksjon under brann, skal virke i den tiden som er nødvendig for rømning Ventilasjon Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). Gjennomføringer skal ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler Vann- og avløpsrør Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. - Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 90 A2-s1 og isolerte lettvegger med EI 60 A2-s1, når det tettes rundt rørene med tettemasse - Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1 når det tettes rund rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse min 180 mm. Avstand til brennbar materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være min 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: 1. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. 14 S i d e

16 2. Øvrig isolasjon på rør og kanaler må minst tilfredsstille klasse D L-s3,d0. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L-s3,d0. Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er innfestet. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner representerer økt sannsynlighet for at brann kan oppstå. Kabler kan bidra til spredning og produksjon av store mengder røyk og tillates å legges bak nedforet himling eller tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis: - Kablene representerer liten brannenergi (<50 MJ/lm hulrom) eller - Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjon skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg mv., som sikres: a. ved at kabel legges i innstøpte rør med overdekningen min 30 mm, eller b. ved at det brukes kabel som beholder sin funksjon/driftsspenning min 60 min (BKL2) Generelle krav om rømning og redning TEK Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. 2. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. 3. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. 4. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. 5. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. 6. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. 15 S i d e

17 Det forutsettes at boligene skal leies ut til personer uten spesielle behov, som er i stand til å ta vare på seg selv og til å evakuere uten assistanse i en brannsituasjon Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TEK Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning til sikkert sted uten at personer påføres alvorlige helseskader Brannalarmanlegg Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Byggverk beregnet for virksomhet i RKL1, 2, 4 og 5 skal ha brannalarmanlegg i Brannalarmkategori 2: Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Dessuten må følgende være oppfylt: 1. Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Optiske signalgivere må plasseres slik at de er synlige fra kjøkken og stue. 2. Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres i disse områdene. 3. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle. 4. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles. For boligbygninger, jf. nr. 2, anbefales det at alarm utløst i leilighet som ikke er kvittert ut i løpet av 2 min, varsler alle. Manuell melder anbefales installert i trapperom ved hovedinngang. Denne utløser alarm som varsler alle. Det skal være en serviceavtale for brannalarmanlegget. Denne serviceavtalen bør inngås med leverandør av brannalarmanlegget eller den som leverandør har godkjent for service av anlegg. Service på anlegget skal utføres min en gang pr. år Ledesystem God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene vil redusere den nødvendige rømningstiden. Et ledesystem kan omfatte utgangskilt, markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer til et sikkert sted. Ledesystemet bør fungere min 60 min etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav om at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier har plikt til å sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem der det er nødvendig. 16 S i d e

18 I RKL4 (bolig) er det vanligvis ikke nødvendig med ledesystem. Grunnet feil slagretning på hovedinngangsdør i trapperom, bør det monteres monteringslys over dør Røykventilasjon Trapperom og sjakter som er åpne over flere plan må røykventileres i toppen. Fravik: Trapperom og sjakter som er åpne over flere plan må røykventileres i toppen. Topp av trapperom er ikke røykventilert. Trapperom oppgraderes med gips konstruksjon (A2-s1,d0) og dører til leiligheter oppgraderes til selvlukkende EI 2-CS a). Vinduer i 2.etg kan åpnes av brannvesenet. Trapperom oppgraderes med gips konstruksjon (A2-s1,d0) og dører til leiligheter oppgraderes til selvlukkende EI 2-CS a). Eksisterende vinduer i trapperom vurderes derfor tilfredsstillende som røykventilasjon av trapperom. Det er tilstrekkelig med vinduene i trapperommene som skal kunne åpnes manuelt av brannvesenet Stasjonært slokkeanlegg Byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt: a. Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. b. Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. c. For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg. d. Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår. Det er ikke krav om stasjonært slokkeanlegg i denne bygningen siden det ikke installeres heis Evakueringsplaner Ikke et krav til eier av bygning i risikoklasse 4. Det anbefales dog at styret organiserer årlige øvelser som evakueringsøvelser og slokkeøvelser. Det er viktig at branninnstrukser er oppdaterte og at innstruks til enhver tid er gjort kjent for beboere. Det er spesielt viktig at internkontroll ivaretar branntekniske forhold. 17 S i d e

19 Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. Slokkeutstyr i fellesarealer merkes med skilt, og gjelder håndslokker plassert ved loft mot trapperom og trapperom mot kjeller Utgang fra branncelle TEK Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving: - Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel - Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning og mulighet for tilbakestrømning, dvs. ikke smekklås. Med sikkert sted menes område hvor kritiske forhold ikke er eller vil kunne være en trussel for mennesker. Dette er vanligvis på terreng i avstand fra brannobjektet eller i annen brannseksjon. Tabell 12: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Risikoklasse Maksimal lengde (m) på fluktvei 4 30 Maksimal lengde på fluktvei er < 30 meter som er tilfredsstillende iht. tabell 12. Tabell 13: Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabellen Risikoklasse Etasjer 8 4 Tr1 18 S i d e

20 Fravik: Krav til slagretning til dør i rømningsvei. Utgangsdør i 1.etg slår innover. Dørbredde er dimensjonert for mange flere mennesker enn dimensjonerend. Trapperom skal utføres i gips (a2-s1,do). Menneskene i bygningen vil være kjent med rømningsveier og vil kunne evakuere uten hjelp i en brannsituasjon. Hoveddør slår mot rømningsvei som kan føre til at nødvendig rømningstid vil øke. Dørbredde er dimensjonert for mange flere personer enn hva det realistiske persontallet er i objektet. Det er totalt seks leiligheter fordelt på 1.- og 2. etasje. Det tas høyde for at det er 5 personer i hver leilighet som gir 10 personer i trapperom A, og 20 personer i trapperom B. Menneskene i bygningen vil være kjent med rømningsveier, og vil være i stand til å evakuere uten assistanse i en brannsituasjon. Dør til rømningsvei kan slå mot rømningsretningen siden det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Se også pkt Vindu som rømningsvei Rømningsvei TEK Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikkert sted). Fra en branncelle som ikke har utgang direkte til det fri, må det alltid være adgang til minst to uavhengige rømningsveier: - Korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted - Minst to trapper utført som rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted (terreng eller annen brannseksjon) kan være 30 m (med to trapperom eller utganger). Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimalt 15 m når det finnes bare én trapp eller utgang. I byggverk RKL4 skal fri bredde i rømningsvei og i dør til rømningsvei være minst 0,9 meter og fri høyde må være minst 2 meter. Dør skal slå ut i rømningsretning. Dør til rømningsvei bra branncelle for et lite antall personer (f.eks. leilighet) kan slå mot rømningsretning. Fri bredde i trapp må være som rømningsvei generelt. Vindu som rømningsvei bør være sidehengslete og må ha høyde min 0,6 m og bredde 0,5 m (sammenlagt min 1,5 m). Svingvindu med dreieakse, må ha tilvarende effektiv åpning. Rømningsveiene vurderes i dette tiltaket å være oversiktlige, og enkelt for personene i leiligheten å bringe seg selv i sikkerhet. Det er i tillegg gode rømningsforhold fra vinduer i leiligheter. Eksisterende utførelser med midtpost videreføres med nye vinduer. 19 S i d e

21 Se vurderingen fra kapitel 4.13 Utgang fra brancelle TEK Vindu som sekundær rømningsvei Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 4 kan vindu, som har underkant mindre enn 5,0 m over planert terreng, være en av rømningsveiene. Vindu som ligger høyere enn 5,0, over planert terreng kan benyttes som en av rømningsveiene når det er truffet tiltak som gir tilsvarende sikkerhet. Vindu som regnes som rømningsvei, må ha en høyde og bredde som til sammen er minimum 1,50 m og høyden må ikke være mindre enn 0,60 m og bredden 0,50 m ( 7-27). Nord: Avstand fra planert terreng til vindu i 2.etg. 4,5 m < 5 m Sør: Avstand fra planert terreng til vindu i 2.etg. 6 m > 5 m Vest: Avstand fra planert terreng til vindu i 2.etg. 5 m = 5 m Øst: Avstand fra planert terreng til vindu i 2.etg. 5,5 m > 5 m På byggets sør side hvor det etableres to nye leiligheter, vil det ikke være mulighet til å rømme fra vindu i 2. etasje uten iverksettelse av tiltak. Det skal etableres en dør fra leilighet nr. 5 til gang i leilighet 6 for å tilfredsstille krav til sekundær rømningsvei. Leilighet nr. 5 vil da få tilgang til begge trapperommene, som gir to uavhengige rømningsveier. Det anbefales at det monteres rømningsstige for leilighet 4 og 6. TRAPPEROM A Figur 4: Illustrasjon av ny sekundærrømningsvei fra leilighet 5 til gang i leilighet S i d e

22 Fravik: Krav til fri bredde i rømningsvei må være minimum 0,9 m. Dør fra leilighet nr. 5 til gang i leilighet nr. 6 er 0,79 m. Dette er en sekundær rømningsvei fra leilighet 5. Det er ingen rullestolbrukere som skal rømme fra leiligheten. 0,8 er normal bredde i leilighet. Døren er selvlukkende. Dør i sekundær rømningsvei fraviker med 11 cm. Siden det er en sekundær rømningsvei, og en rømningsvei som ikke benyttes av rullestolbrukere, anser rømningssikkerheten som ivaretatt. Det er i tillegg mulig med rømnings via vinduer Avfallscontainere Det må tilrettelegges for avfallsbeholdere utenfor bygningskroppen slik at brannfaren reduseres og krav til HMS ivaretas. Ny avfallsbeholdning er plassert fra bygningen Tilrettelegging for manuell slokking TEK Byggverk i RKL4 skal ha håndslokkere. Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverk dekkes. Brannslange skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukkere Del /: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TEK Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Ref. til Det er god tilgang til alle fasader og tak for bærbart stige materiell Brannstasjon Nærmeste brannstasjon er Søndre Follo brannstasjon. Det antas at innsatstiden er omtrent 11 minutter fra mottatt melding om brann. Søndre Follo Brannvesen IKS - fusjonerte 1.juli 2015 med Nordre Follo Brannvesen IKS - Selskapet heter nå Follo Brannvesen IKS. 21 S i d e

23 Tilgjengelighet frem til bygget I Frogn kommune gjelder følgende krav: Tabell 14 Retningslinjer for tilrettelegging for regnings og slokkemannskap i distriktet til Follo brannvesen. Kjørebredde, minst 3,5 m Biloppstillingsplass for lift (bredde) 7 m Stigning, maks 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst 4 m Svingradius (ytterkant vei) 13 m Akseltrykk 10 tonn Boggitrykk 16 tonn Punktbelastning støtteben 19 tonn (60cm x 60cm) Figur 5: Adkomst til bygget. Det er god adkomst til byggverket for brannvesenets redskap via kjørbar vei. 22 S i d e

24 Tilgjengelighet i bygget Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt byggverket er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Det er god adkomst til/i byggverket for brannvesenets redskap. Hulrom Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakter. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakter må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m Vannforsyning Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsveier. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være min 20 l/s, fordelt på minst to uttak. Figur 6 viser oversikt over brannkum i området. Nærmeste brannkum er 85 m fra bygget. Det er vært dialog med brannvesenet angående avstand til nærmeste kum. Det ble konkludert med at forutsetningene for optimal rednings- og slokkeinnsats ikke er ivaretatt. Det må derfor etableres en brannkum i avstand m fra inngangen til hovedangrepsveier. Figur 6: Oversikt over brannkum 23 S i d e

25 Figur 7: Forslag til plassering av brannkum Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Ved inngangen til hovedangrepsvei skal det være en orienteringsplan som inneholder nødvendige informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte fare i sammenheng med brann og ulykker. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en rask og effektiv måte. 5. Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg er satt ut av drift som følge av ombyggingsarbeider. Det er viktig at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det er rutiner for: - Renhold på byggeplass - Lagring av brennbare bygningsmaterialer - Lagring av brannfarlig gass og væsker. - Varme arbeider. - Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. - Regulering av tillatelse til røyking - Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. - Midlertidig utplassering av slokkeutstyr - Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. - Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. - Plassering av avfallscontainere. 24 S i d e

26 6. Annet Krav til produktdokumentasjon ivaretas ved bruk av godkjente og sertifiserte produkter med tilhørende produktdokumentasjon og monteringsanvisninger. Disse skal inngå i prosjektets FDV-dokumentasjon. Brannverndokumentasjon for hele bygningskomplekset bør gjennomgås og oppdateres. 25 S i d e

27 7. Referanser Byggdetaljer Brannteknisk oppdeling av bygninger. (6-2013). Sintef Byggforsk kunnskapssystemer. Byggdetaljer Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. (9-2013). Sintef Byggforsk kunnskapssystemer. Byggdetaljer Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. (9-2013). Sintef byggforsk Kunnskapssystemer. Byggdetaljer Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Sintef Byggforsk kunnskapssystemer. Byggdetaljer Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. ( ). Byggforsk kunnskapssystemer. FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. (sist endret ). NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). ( ). Standard Norge. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. (2010). Statens bygningstekniske etat. VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. (dynamisk utgave, mai 2014). Statens bygningstekniske etat. Oslo, 21 September 2015 Marita Hovland UnionConsult BA8 AS 26 S i d e