ØVERLAND MILJØTUN, TRINN 3, BÆRUM KOMMUNE NYE BOLIGER. Tiltakshaver: Øverland Miljøtun AS

Transkript

1 MICHAEL BLUMLEIN AS Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: Mobil: micblum@online.no Organisasjonsnr ØVERLAND MILJØTUN, TRINN 3, BÆRUM KOMMUNE NYE BOLIGER Tiltakshaver: Øverland Miljøtun AS Brannteknisk redegjørelse utført av rådgivende ingeniør Michael Blümlein Sentral godkjenning for - prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3 - kontroll av brannkonsept i tiltaksklasse 3 Oppgaven omfatter brannteknisk prosjektering, fastsettelse av forutsetninger og ytelsesnivåer, innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner, slokningsanlegg, brannalarm- og nødlysanlegg og røykventilasjon. Prosjekteringen kommer inn under brannteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2. Dimensjonering/detaljering av konstruksjoner og installasjoner omfattes ikke av brannkonsulentens ansvarsområde, da den prosjekteringen utføres av ansvarlig prosjekterende for bygningsutforming, konstruksjonsteknikk, VVS-anlegg, sikkerhets- og alarmanlegg eller løfteinnretninger (heis). Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april Denne rapporten består av 14 sider. Kolbotn dato

2 2 Innholdsfortegnelse. 1. Generelt Gjeldende lover, forskrifter og veiledninger 1.2 Generelt om bygget 2. Risikoklasser, Bruken av etasjene 2.2 Antall tellende etasjer 3. Brannklasse, Bæreevne og stabilitet Bygningsdelers brannmotstand, Sikkerhet ved eksplosjon, Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, Brannseksjoner Størrelse på brannseksjon 7.2 Seksjoneringsveggens brannmotstand 8. Brannceller, Branncellebegrensende bygningsdeler 8.2 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner 8.3 Heis- og installasjonssjakter 8.4 Trapperom 8.5 Røykkontroll 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan 8.7 Horisontal brannsmitte mellom vinduer 8.8 Kaldt loft og oppfõret tak 8.9 Branncelle over flere plan 9. Materialer og produkters egenskaper, Overflater og kledninger, RKL Innvendige overflater og kledninger 9.3 Utvendige overflater 9.4 Nedfôret himling i rømningsvei 9.5 Isolasjon 9.6 Taktekking 9.7 Overflater og kledninger i RKL Tekniske installasjoner, Ventilasjonsanlegg 10.2 Vann- og avløpsrør, mv Rør og kanalisolasjon 10.4 Elektriske installasjoner 11. Generelle krav om rømning og redning, Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Automatisk slokkeanlegg 12.2 Brannalarm 12.3 Ledesystem 13. Utgang fra branncelle, Avstand til utgang 13.2 Trapper 13.3 Vindu som rømningsvei 13.4 Fri bredde av utgang til rømningsvei 14. Rømningsvei, Avstand i rømningsvei 14.2 Fri bredde i rømningsvei 14.3 Antall rømningsveier 14.4 Bredde på dør i rømningsvei 15. Tilrettelegging for manuell slokking, Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, Utvendig adkomst 16.2 Tilgjengelighet til oppfôret tretak og hulrom og sjakter 16.3 Vannforsyning 17. Fravik fra veiledning til TEK Boligsprinkleranlegg/vanntåkeanlegg Brannsikkerhet i byggeperioden Side

3 3 Generelt I det følgende gis en oversikt over preaksepterte løsninger som fremgår av veiledning til TEK 10. Forskrifts- og veiledningsteksten er skrevet i kursiv. Der det er åpenbare fravik fra preaksepterte løsninger er dette anmerket spesielt. 1.1 Gjeldende lover og forskrifter, veiledninger, retningslinjer og tidligere vedtak Teknisk forskrift 2010 med tilhørende veiledning a jour februar Generelt om bygget Bygget er en horisontaldelt og vertikaldelt bolig i tre tellende etasjer. Boenhetene i 2. etasje går over to plan, når loftet er bygget ut. Byggefeltet har syv husrekker. Èn husrekke er bygget oppå en parkeringskjeller. Branndokumentasjonen for parkeringskjelleren er tidligere utarbeidet. 2. Risikoklasser, 11-2: 2.1 Bruken av etasjene etasje: bolig 2.2 Risikoklasse Bolig: RKL Antall tellende etasjer 3 etasjer 3. Brannklasse, 11-3 Bygget kommer i brannklasse 2 (3 og 4 etasjer) Byggets 1. etasje skal ha slokkeanlegg(vanntåke), slik at slokkeanlegget kan benyttes som kompenserende tiltak for en lavere brannklasse, nemlig BKL1. Det kan i denne forbindelse nevnes at boligbygg i 3 etasjer iht Byggeforskrift 1987 kunne utføres i BKL1 (tidl. BKL4).

4 4 4. Bæreevne og stabilitet, Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse, 11-4 tabell 1: Bygningsdel Brannklasse 1 Bærende hovedsystem R30 (B30) Sekundær bærende R30 (B30) bygningsdel, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er en del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Etasjeskille er i ubrennbare materialer og dermed bedre enn minimumskravet. I 1.etasje er det slokkeanlegg slik at utvendig trapp er beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme. Hvis loftsetasjen ikke er innredet gjelder følgende: I bygning med loft som bare kan benyttes som lager kan takkonstruksjon utføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for stabilitet i rømningsfasen og følgende kriterier er tilstede: Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K2 (RKL4). Dette betyr at himlingen i 2. etasje må være kledt med min. K2-kledning(min.15mm trepanel eller min. 12mm sponplate) og være uten svekkelser. I denne konkrete saken er hele himlingen kledt med 12mm Tak-Ess plater(sponplater). 5. Sikkerhet ved eksplosjon, Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, 11-6 Faren for spredning fra en bygning til en annen er tilstede når avstand mellom bygninger er under 8 meter. Avstand mellom bygninger på over 8m og brannsikringstiltak er dermed ikke påkrevet. 7. Brannseksjoner Seksjonering har som hensikt å redusere økonomisk omfang av brann tabell 1 Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi i Største bruttoareal pr. etasje i m 2 uten seksjonering MJ/m 2 Normalt

5 5 Den største useksjonerte seksjon er under 1200 m 2 og seksjoneringsvegg er dermed ikke påkrevet. 8. Brannceller, 11-8: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Hver boenhet skal være egen branncelle. Mellom boenhet i 1. etasje og rømningstrappen fra 2. etasje skulle det har vært en branncellebegrensende konstruksjon EI 30. Som kompensasjon for dette avviket er det installert brannslokkeanlegg i 1. etasje. Mellom bodene i husrekke 6 og boligene er det branncellebegrensende konstruksjoner. 8.1 Branncellebegrensende bygningsdeler tabell 1 Skillende konstruksjon Brannklasse 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 (B 30) Bygn.del som omslutter trapperom, heis- EI 30 (B 30) sjakt og installasjonssjakter over flere plan Der det installeres brannslokkeanlegg som kompenserende tiltak for å hindre brann- og røykspredning må dette prosjekteres og utføres etter NS-EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. I byggverk for boligformål kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn men med varighet av vannforsyningen minst 30 minutter for type 1- anlegg. I denne saken har tiltakshaver valgt vanntåkeanlegg, istedenfor sprinkleranlegg. Branncellebegrensende vegg mellom boenhetene utføres med brannmotstand EI 60, med bakgrunn i lydkravene. 8.2 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner 8.3 Installasjonssjakter Installasjonssjakter kan medføre sterk røyk- og brannspredning. Vegger må gjøres så tette som mulig. Luker må ha klasse S a (med anslag og tettelist på alle sider) i installasjonssjakter. 8.4 Trapperom 8.5 Røykkontroll

6 6 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan. Brannspredning mellom brannceller via åpninger i fasaden kan forhindres på følgende måter: - Fasaden utformes med inntrukne fasadepartier på minst 1,2 meter eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 meter. Slike utkragede bygningsdeler må ha brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle klassen, eller - Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg, eller - Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden og utført med brannmotstand minst E 30. I1.etasje er det et brannslokkeanlegg, slik at flammespredning til overfor liggende etasje er forhindret. Ved kaldt loft, må takfoten i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra med mindre byggverket har automatisk slokkeanlegg. Hvis loftet er egen branncelle, dvs. skilt fra underliggende etasje med branncellebegrensende konstruksjon, må hele takfremspringet brannsikres. Dette er dog ikke tilfelle i denne saken. I denne konkrete saken er - loftet delt opp ved hver leilighetsskille med min EI 30 konstruksjoner - boenhetene er sideforskjøvet i forhold til hverandre Utenfor leilighetsskilleveggene blir takefremspringet brannsikret, slik at flammer fra vinduer i naboleiligheten ikke kan antenne loftet. 8.7 Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte, 11-8 tabell Kaldt loft og oppforet tak som ikke er egen branncelle Branncellebegrensende vegg må føres ut i takfoten, og takfoten beskyttes, på en slik måte at horisontal brannspredning mellom loft eller oppforet tak i ulike brannceller hindres i den forutsatte brannmotstandstiden. Kaldt loft er bare aktuelt hvis loftet ikke bygges ut. 8.9 Branncelle over flere plan Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt kan brannceller i risikoklasse 4 ha åpen forbindelse over inntil 3 plan. Branncelle med åpen forbindelse over flere plan skal ha tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. 2. etasje går over to plan.

7 7 9. Materialer og produkters egenskaper ved brann, tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 Overflater og kledninger Brannklasse 1 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegg og tak i branncelle <200m 2 D-s2,d0 (In 2) Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 (In 1) Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 (Ut 2) Kledninger Kledninger på vegg og tak i branncelle <200m2 K 2 10/D-s2,d0(K2) Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/B-s1,d0(K1) Krav til overflater i branncelle som er rømningsvei er ikke aktuelt, da rømningsveien ligger på utsiden av bygget og betjener bare én boenhet. Pga av sistnevnte kommer heller ikke kravene til svalgang til anvendelse. 9.2 Innvendige overflater og kledninger Ingen spesielle krav. 9.3 Utvendige overflater Yttervegg i brannklasse 2 og 3 kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0(Ut 2), når byggverket er i risikoklasse 4 og har inntil fire etasjer, og det er liten fare for brannspredning til og fra nabobyggverk. Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Trepanel kan benyttes. 9.4 Nedforet himling i rømningsvei 9.5 Isolasjon i konstruksjoner Det skal benyttes varmeisolasjon A2-s1,d0(ubrennbart/begrenset brennbart) eller isolasjonen skal være godkjent for bruken. Brennbar isolasjon skal bare benyttes etter avtale med brannkonsulenten. 9.6 Taktekking. 1. Taktekking skal være (Ta) B ROOF (t2). 2. For småhus kan taktekkingen være uklassifisert der avstand mellom de enkelte byggverk er minst 8m. Det benyttes takstein som tilfredsstiller B ROOF kravet.

8 8 10. Tekniske installasjoner, Kanaler, rør og kabler som er ført gjennom konstruksjoner med brannmotstand må sikres i samme klasse med sertifiserte løsninger. Når det gjelder brannsikring av gjennomføringer i brannskiller, vises til Byggforskserien Ventilasjonsanlegg 10.2 Vann- og avløpsrør. Plastrør med diameter inntil 32mm kan under visse betingelser føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner, se VTEK. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner under visse betingelser, se VTEK Rør og kanalisolasjon 10.4 Elektriske installasjoner Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må være slik utført at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen, det vil si 30 minutter i BKL 1. Strømforsyningen til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres - ved beskyttelse med automatisk slokkeanlegg, eller - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning min. 30mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter i BKL Generelle krav om rømning og redning, Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Automatisk slokkeanlegg Skille mellom sprinklet og usprinklet areal skal være brannseksjonsskiller. Denne bestemmelsen anses ikke å gjelde for boligsprinkleranlegg eller tilsvarende, som benyttes som kompenserende tiltak. I byggverk for boligformål kan NS-INSTA 900 Residential sprinkler systems Part 1 benyttes, men med varighet av vannforsyning minimum 30 minutter for type 1- anlegg, Se tabell 1. Vannmengden skal være som for type 3 anlegg, da sprinkleranlegget benyttes som kompenserende tiltak.

9 Tiltakshaver ønsker benyttet vanntåkesystem. Det forutsettes at vanntåkesystem gir minst samme brannsikkerhet som boligsprinkleranlegget. FG-veilederen for vanntåkesystemer forutsettes fulgt. Det monteres alarmklokke i 2. etasje, slik at utløst brannslokkeanlegg i 1. etasje varsles i ovenfor liggende boenhet Brannalarm. a)byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg. b) i byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsveiene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. Detektorer i leiligheter må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom Det må være minst én detektor pr etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. I denne konkrete saken kan røykvarslere benyttes. I 2. og 3. etg. seriekobles røykvarslerne. Se også Melding HO-2/98 Brannalarm, NS-EN 54 Brannalarmanlegg-Del 1-25 og Byggdetaljer Brannalarmanlegg. Optiske røykvarslere kan benyttes i eneboliger, to til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus i risikoklasse 4. Det skal dokumenteres at røykvarslere oppfyller kravene i NS-EN14604 Røykvarslere Ledesystem 12.5 Evakueringsplaner 12.6 Merking av branntekniske installasjoner 13. Utgang fra branncelle Branncelle som har åpen forbindelse over flere plan skal ha minst én utgang fra hvert plan Avstand til utgang Trapper 13.3 Vindu som rømningsvei.

10 I bygning i risikoklasse 4 kan en av rømningsveier være vindu med tilfredsstillende størrelse. Avstand fra vindusbrett til terreng kan være 5 meter, eller til og med 7,5m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Anbefaling: Dersom vindu har underkant mer enn 3m over planert terreng, bør det monteres stige for å lette rømningen. Vinduer skal være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og være hensiktsmessig fordelt i lokalene. Minst annet hvert rom for varig opphold må ha rømningsvindu/balkong. Rømningsvindu må ha høyde minst 0,60 meter og bredde minst 0,5 meter. Summen av høyde og bredde må være minst 1,5 meter. Svingvinduer med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning. Anbefaling: Takvindu i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu. Anbefaling: Avstand fra gulv til underkant vindusåpning bør være maksimalt 1,2m med mindre det er truffet tiltak for å lette rømningen. Se også pkt. 17 Fravik fra veiledning til TEK Fri bredde av utgang til rømningsvei Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er lett å bruke for alle personer. Dør må ha en fri bredde på minst 0,9 m(10m). Fri bredde må ikke underskrides med mer enn 0,05m ved bruk av 9M dør Slagretning og plassering av dør til rømningsvei. Dør til rømningsvei må slå ut rømningsretning. Dør til branncelle beregnet for mindre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning Dør til rømningsvei og låsesystem Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. 14. Rømningsvei Rømningsvei skal være egen branncelle tilrettelagt for sikker rømning og må føre til sikkert sted (utgang til terreng eller til annen brannseksjon). Se også pkt. 17 Fravik fra veiledning til TEK Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang må være høyst 15 meter der det er tilstrekkelig med en trapp eller utgang eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Utvendig trapp som er rømningsvei tilfredsstiller dette kravet Fri bredde i rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 0,9 m(10m) i bygninger i risikoklasse 4. Utvendig trapp som er rømningsvei tilfredsstiller dette kravet.

11 Antall rømningsveier Det skal være minst 2 uavhengige rømningsveier/retninger på hver branncelle. Vindu godtas som en av rømningsveiene under visse forutsetninger. Se også pkt. 17 Fravik fra veiledning til TEK Tilrettelegging for manuell slokking, 11-16: I alle bygninger skal det være slokkeutstyr som skal kunne benyttes for å slokke brann i en tidlig fase. Bygninger i risikoklasse 4 må enten ha håndslokkeapparater (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende) eller brannslange som når inn i alle rom. Det må velges håndslokkeapparater som minst tilfredsstiller effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslokkere Del 7. Brannslange supplert med håndslokkeapparat er den beste løsningen. 16. Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, 11-17: I vedlegg til rammesøknaden orienteres bygningsmyndighetene om at Asker og Bærum Brannvesen har godkjent plassering av brannkummer og akseptert tilgjengelig slokkevannsmengde som kan tas ut fra hovedledning Utvendig adkomst. Det må være kjørbar adkomst for brannvesenets biler fram til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. For mindre byggverk i RKL 4 og brannklasse 1 kan det aksepteres avstand på inntil 50m. Hvis det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr Tilgjengelighet til oppforet tretak og hulrom og sjakter. Det må være adkomst til loft i hver branncelle. Åpne sjakter må sikres med inspeksjonsluker i bunn og topp av sjakten som ikke svekker sjaktveggens brannmotstand Vannforsyning. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor meter fra inngang til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. I tilknytning til småhus, må uttaket for slokkevann ha kapasitet på minst 20 l/s. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Brannvesenet ønsker vanligvis brannkummer på plasser som er ryddet for snø. For øvrig ønskes det brannhydranter.

12 Fravik fra veiledning til teknisk forskrift: Dokumentasjon ved brann Etter Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 11 Sikkerhet ved brann, Innledning, kan oppfyllelse av forskriftskravene dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger eller - ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Fravik fra veiledningen til TEK10: 11-3 Brannklasse, Preakseptert løsning: Bygget kommer i utgangspunkt i brannklasse 2 (3 og 4 etasjer) Fravik: Bygget føres delvis opp i BKL 1. Begrunnelse for fraviket: Byggets 1. etasje skal sikres med brannslokkeanlegg, slik at brannslokkeanlegget kan benyttes som kompenserende tiltak for en lavere brannklasse, nemlig BKL1. Det kan i denne forbindelse nevnes at boligbygg i 3 etasjer iht Byggeforskrift 1987 kunne utføres i BKL1 (tidl. BKL4) Tabell 1A krav til overflate/kledning i rømningsvei Preakseptert løsning: In1/K1 Fravik: Trekledning (In2/K2) Begrunnelse for hvorfor fraviket er forsvarlig: Rømningsveien betjener bare én boenhet, er åpen mot det fri og er kort. I og med at den bare betjener én boenhet og ikke fører forbi andre boenheter, kan den heller ikke defineres som svalgang Brannceller Preakseptert løsning: EI 30 konstruksjon mellom boenhet i 1. etasje og utvendig trapp.

13 13 Fravik: Ingen branncellebegrensende konstruksjon i 1. etasje mot rømningstrapp. Begrunnelse for hvorfor fraviket er forsvarlig: 1. etasje er dekket med brannslokkeanlegg, noe som fører til at risiko for flammespredning ut vindu er minimalt. Rømningsveien er dermed sikret Utgang fra branncelle Preakseptert løsning: To rømningsveier fra hvert plan Utførelse og tiltak: Rømning fra 1. etasje(ikke fravik): Fra boenhet i 1. etasje rømmer man direkte til terreng. Rømning fra 2. etasje: Fra boenhet i 2. etasje rømmer man via utvendig trapp til terreng eller via balkong/vindu ned til terreng (< 5m til terreng). I og med at utvendig rømningstrapp ikke er forskriftsmessig beskyttet mot flammepåvirkning fra tilstøtende vinduer, er det installert brannslokkeanlegg i 1.etasje. Hvis det begynner å brenne i 1. etasje, vil brannslokkeanlegget begrense eller slokke brannen, slik at rømning via trappen/balkongen kan skje uhindret. Utgangsdør i 1. etasje er utstyrt med dørpumpe, slik at døren ikke står åpen, etter at noen har rømt via den. På denne måten forhindrer man at røyken velter ut og gjør rømningstrappen ufremkommelig. Rømning fra 3. etasje(ikke fravik): Mellom 2. etasje og 3. etasje er det en intern trapp. Fra endeleiligheten kan man enten rømme via intern trapp til 2. etasje og derfra til det fri, eller man rømmer via vindu i gavlveggen til terreng. Avstand fra vindu i gavlvegg til terreng er ca. 6,5m. En fastmontert stige kompenserer for høydeoverskridelsen på 1,5m (i forhold til de tillatte 5m). I noen tilfeller rømmes det via et lite loft til vindu i gavlveggen, og derfra via en fastmontert stige med ryggbøyler til terreng. Denne stigen fører forbi uklassifiserte vinduer i 1. og 2. etasje. Dette aksepteres, da vinduene i 2. etasje tilhører samme branncelle som man rømmer fra, og 1. etasje er sikret med brannslokkeanlegg. I noen tilfeller rømmer man via fastmontert stige til et tak og derfra til terreng. I og med at avstand fra vindu til taket er under 4m, aksepteres det fastmontert, uttrekkbar stige istedenfor stige med ryggbøyler. Fra midtleilighetene rømmer man via intern trapp til 2. etasje og derfra til det fri, eller via stående vindu til underliggende balkong til terreng.

14 14 18.Boligsprinkleranlegg Et tradisjonelt sprinkleranlegg er normalt dimensjonert for å kontrollere en stor brann i lang tid (normalt 60 minutter). Boligsprinkler er dimensjonert for å kontrollere en mindre brann i begrenset tid(normalt 30 minutter). Hensikten med boligsprinkling er å dempe eller kontrollere brannen på et tidlig stadium, slik at den er lett å slokke med andre midler. Det er nå utgitt en nordisk standard for boligsprinkleranlegg (NS-INSTA Boligsprinkler Del 1 og NS-INSTA Boligsprinkler Del 2) Boligsprinklerregelverket er utarbeidet med hovedfokus på personsikkerhet. Sprinklerhodene som skal benyttes løser ut på lavere temperatur og på et tidligere tidspunkt enn de som beskrives etter NS-EN (konvensjonell sprinkler). Krav til vanntetthet er 2,05 l/min. Siden boligsprinkeranlegget også skal ha en funksjon for å kompensere for manglende bygningsmessige tiltak (smittefare etc) skal det dimensjoneres med dobbel vannmengde, dvs 4,1 l/min. Etter boligsprinklerregelverket stilles det krav til sikker vannforsyning i 30 minutter. Hvis det benyttes plastrør må det i tilfelle benyttes slike rør og oppheng som er godkjent for bruk etter boligsprinklerregelverket. Kravene til ettersyn, service og vedlikehold gjelder også for boligsprinkleranlegg. Tiltakshaver ønsker et vanntåkeanlegg istedenfor boligsprinkling. 19. Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten av byggefasen da de tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg ikke er satt i drift. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det utarbeides rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker. Varme arbeider. Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. Regulering av tillatelse til røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. Plassering av avfallscontainere.

15 15