Brannkonsept Ekeberg skole, tilbygg

Transkript

1 Ekeberg Side 1 av 17 PROSJEKT NR: 754 PROSJERKTLEDER: Ingrid Flaa STED/DATO: Oslo 03.desember 2012 SIDER INKL.VEDLEGG: 19 (17+2) byggeteknikk prosjekteringsledelse Kongens gate Oslo Tlf Fax post@ba8.no org.nr OPPDRAGSGIVER: Undervisningsbygg OPPDRAGSGIVERS ADRESSE: PB 6473 Etterstad 0605 Oslo OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Ingar Johnsen KLASSIFISERING: Revisjon A Brannkonsept Ekeberg skole, tilbygg Sammendrag Nybygget på Ekeberg skole er prosjektert i 2 etasjer, tilhører riskikoklasse 3 (RKL 3) og brannklasse 1 (BKL 1) etter TEK10. Det er ikke krav til seksjonering, men bygget er seksjonert som et brannsikkerhetsmessig tiltak. Det skal installeres brannvarslingsanlegg. Bygget skal ikke sprinkles. Krav til antall og utforming av rømningsveier er innfridd. Skolen har kjørbar adkomstvei med god tilkomst til alle deler av bygningen slik at det ligger godt til rette for effektiv rednings- og slokkeinnats. I rapporten er det redegjort for ett fravik. Det er fravik i fht. at rømningsvei kan inneholde mindre avgrensende rom på inntil 20 m 2.Garderobene er på 28 m 2, men reduserer ikke rømningsveiens funksjon Oppdaterte branninstrukser med evakueringsplan og branntegninger må utarbeides når byggearbeidene er fullført og før bygget tas i bruk. KVALITETSSIKRING: Bjørn Vik ANSVARLIG SIGN: Ingrid Flaa

2 Ekeberg Side 2 av 17 Prosjektnr. 754 Ekeberg skole, tilbygg Brannkonsept Innholdsfortegnelse 1. Oppdraget Fravik fra VTEK Forutsetninger Opplysninger om bygget... 4 Brannbelastning og evt. spesiell risiko i hele eller deler av bygget... 4 Brannvesenets innsatstid... 4 Risikoanalyse Brannklasse og risikoklasse TEK 11-2/ Bæreevne og stabilitet TEK Sikkerhet ved eksplosjon TEK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk TEK Avstand mellom byggverk Brannvegg Brannseksjoner TEK Brannceller TEK Røykventilasjon Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Materialer og produkters egenskaper ved brann TEK Tekniske installasjoner TEK Ventilasjon Vann- og avløpsrør Rør- kanalisolasjon Elektriske installasjoner Generelle krav om rømning og redning TEK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TEK Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplaner Utgang fra branncelle TEK Antall utganger fra branncelle Avstand til utgang Antall trapperom Vindu som rømningsvei Fri bredde på utganger Dør til rømningsvei Rømningsvei TEK Utforming av rømningsvei Avstand i rømningsvei Fri bredde i rømningsvei Samtidig rømming fra 2 etasjer Heis Tilrettelegging for manuell slokking TEK Manuelt slokkeutstyr Antall brannslanger og håndslokkeutstyr, samt plassering Merking av slokkeutstyr Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap TEK Brannvesenets innsatstid Tilgjengelighet frem til bygget Tilgjengelighet i bygget Tilgjengelighet til loft, oppforede tak, hulrom, kryprom og kjeller... 15

3 Ekeberg Side 3 av Vannforsyning Orienteringsplan Brannsikkerhet i byggeperioden Brannscenarier Annet Oppdraget BA8 Rådgivende Ingeniører AS er ansvarlig brannteknisk prosjekterende i forbindelse med oppføring av et tilbygg som skal innlemmes i den eksisterende bygningsmassen på Ekeberg skole. Tilbygget skal benyttes til undervisning. Oppdraget består i å etablere en overordnet brannsikkerhetsstrategi med tilhørende tegninger som skisserer de branntekniske kravene i forhold til gjeldene krav. Oversiktsbilde av beliggenheten til prosjektet. Brannstrategien omhandler nytt bygg plassert ved bygget formet som en H. Brannsikkerhetsstrategien omhandler kun tilbygget, tilbygget vil bli en egen seksjon. 2. Fravik fra VTEK10 Nr TEK10 Krav Fravik Kompenseres med Oppholdsrom inntil 20 m2 kan være del av rømningsvei Garderoben har areal > 20 m2. Arealet er på 28 m 2. Garderobens utforming, plassering eller areal er ikke til hinder for bruk av korridor som rømningsvei. Bygget er seksjonert til tross for at det ikke er et krav.

4 Ekeberg Side 4 av Forutsetninger Tiltaket prosjekteres etter krav nivå definert i Teknisk Forskrift 2010 (TEK10) med tilhørende Veiledning 2. utgave mars 2011 (VTEK) Opplysninger om bygget Prosjektets navn: Eier: Ekeberg skole Undervisningsbygg Tabell 1 Prosjekteringsgrunnlag Etasje Tellende Bruttoareal Maks. Virksomhet personbelastning 1. etasje Ja 717,0 m2 Ca. 121 Læringsareal, skoleaktiviteter, personalsrom 2. etasje Ja 692,0 m2 Ca. 121 Læringsareal, skoleaktiviteter, personalsrom Totalt ,0 m2 242 Tilbygget dimensjoneres for 224 elever. Dimensjonerende antall personale er ca. 18 og det kan således være inntil 242 personer i bygningen totalt. Det er prosjektert med heis i bygget og kan benyttes av personer med nedsatt funksjonsevne/rullestolbrukere. Brannbelastning og evt. spesiell risiko i hele eller deler av bygget Det forutsettes at det ikke oppbevares brannfarlige varer i bygningen/tiltaksområdet utover det som er forsvarlig og akseptert av myndighetene for undervisningsformål. Bygningen er et særskilt brannobjekt. Spesifikk brannenergi forutsettes å ligge i området MJ/m 2. Brannvesenets innsatstid Bygningen ligger i et småhusområde ved Ekebergs letta i Oslo. Det er ikke stor fare for brannspredning til småhusområdet og det er kjørbar vei til hovedinngangene. Nærmeste brannstasjon er Kastellet brannstasjon. Det forutsettes at innsatstiden er mindre enn 10 min. Risikoanalyse Det anses ikke som nødvendig med risikoanalyse for prosjektet Brannklasse og risikoklasse TEK 11-2/3 Skolen tilhører Risikoklasse 3 (RKL 3) og skal med 2 tellende etasjer tilfredsstille krav i Brannklasse 1 (BKL 1).

5 Ekeberg Side 5 av Bæreevne og stabilitet TEK 11-4 Bærende hovedsystem i BKL 1 utføres slik at byggverk bevarer sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Tabell 2 Bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Hovedbæresystem R 30 Sekundært bæresystem. R 30 Tak R 30 Trapp - Hovedbæresystem R 30 BKL2 Det er ingen krav til brannmotstand på innvendig og utvendig trapp, men R30 bør etterstrebes Sikkerhet ved eksplosjon TEK 11-5 Ikke relevant for dette prosjektet Tiltak mot brannspredning mellom byggverk TEK Avstand mellom byggverk Det skal være min 8,0 m avstand til nærmeste byggverk Brannvegg Bygget seksjoneres Brannseksjoner TEK Krav til seksjoneringsvegg Seksjoneringsveggen må minst ha brannmotstand som angitt i tabell 4. Veggen må i sin helhet bestå av ubrennbare materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0. Det kan benyttes isolasjonsmateriale som ikke tilfredsstiller ubrennbarhetskravet når det er dokumentert ved prøving at materialet ikke blir involvert i en brann i løpet av den forutsatte brannmotstandstiden. Seksjoneringsveggen må kunne motstå mekanisk påkjenning. For å tilfredsstille kravet til mekanisk motstandsevne (M) må seksjoneringsveggen utføres i tunge materialer som betong, mur eller lignende. Alternativt kan den mekaniske motstandsevnen dokumenteres ved prøving. Seksjoneringsveggen må føres minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1, d0. Seksjoneringsveggen må være bygd på en slik måte at den blir stående selv om bygget på den ene eller andre siden kollapser, evt. kan det bygges to uavhengige seksjoneringsvegger. Seksjonering ved innvendig hjørne må utføres slik at: a) seksjoneringsveggen føres minimum 8,0 m frem og forbi hjørnet, eller b) seksjoneringsveggen føres minimum 5,0 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene.

6 Ekeberg Side 6 av 17 Løsningsvalg: Veggen kan bygges i materialer med brennbar isolasjon som f.eks. Leca Isoblokk. En forutsetning for å benytte produkter med brennbar isolasjon i en seksjoneringsvegg er at det skal dokumenteres ved prøving at valgte produkt tilfredsstiller ubrennbarhetskravet. Vi har dokumentasjon som viser at blokken ikke blir involvert i brann i løpet av den forutsatte brannmotstandstiden. Dokumentasjonen er en del av en skoleoppgave fra Høgskolen i Ålesund utført av ingeniørstudenter ved byggkonstruksjonslinja. Siste skift rundt dør- og vindusåpninger skal utføres i hjørneblokk og evt. u-blokk slik at isolasjonen får den nødvendige overdekningen som er nødvendig for at kravet til forutsatt brannmotstandstid blir ivaretatt Brannmotstand vinduer og dører i seksjoneringsvegg Følgende krav stilles til vinduer og dører i seksjoneringsvegg: 1. Vinduer og dører må plassers, eller være beskyttet, slik at de ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning ved nedfall av andre bygningsdeler. 2. Vinduer og dører skal ha brannmotstand tilsvarende veggen de står i. 3. Dører må ha klasse S a. Dører som er klassifiserte etter NS 3919 og som dermed ikke har S a -klassifisering, må ha anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. 4. Dører må være lukket i brukssituasjon eller ha automatikk som lukker døren ved deteksjon eller røyk. 5. Vinduer må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand Størrelse på brannseksjon Tabell 3 Størrelse på brannseksjon Spesifikk Største bruttoareal m 2 pr. etasje uten seksjonering brannenergi Normalt Med brannalarmanlegg Med Med røykventilasjon MJ/m 2 sprinkleranlegg Over Uegnet Etter en praktisk- og brannsikkerhetsmessig vurdering skal bygget seksjoneres til tross for at det er under kravet for seksjonering. Det skal installeres brannalarmanlegg. Spesifikk brannenergi forutsettes å ligge i området MJ/m Brannmotstand på seksjoneringsvegg og brannsmitte tak/fasade Tabell 4 Brannmotstand for seksjoneringsvegg Byggverkets brannklasse Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannenergi MJ/m2 Under Brannklasse 1 REI 90-M A2-s1,d0 REI 120-M A2-s1,d0 REI 180-M A2-s1,d0

7 Ekeberg Side 7 av 17 Seksjonering er aktuelt. Nytt tilbygg skal være egen seksjon. Veggen skal tilfredsstille kravet til brannmotstand på REI90 M A2-s1,d0. Taket skal tekkes med takstein og har brannmotstand minst EI60 A2-s1,d0. Det er derfor ikke behov for å føre seksjoneringsveggen 0,5 m over tak Brannceller TEK 11-8 Hensikten med å dele bygningen inn i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning, samt sikre evakuering, redning og slokking. Følgende rom skal være egne brannceller: - Undervisnings, gruppe, møte- og arbeidsrom - Korridor/rømningsvei - Trapperom - Tekniske rom Det vises ellers til vedlagte branntegninger for inndeling av brannceller. Tabell 5 Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler Bygningsdel Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI 30 Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og EI 30 installasjonssjakter over flere plan Heisemaskinrom EI 60 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmlufts aggregat EI 60 BKL1 Tabell 6 Brannmotstand til dør til og i rømningsvei Dørplassering Korridor Tr 2 E 30 CS a Branncelle korridor og i rømningsvei EI 2 30 S a Luker mot sjakter EI 2 30 S a Ventilasjonsrom/ teknisk rom EI 2 30 CS a Heis E 90 BKL1 Løsningsvalg: Dører til undervisningsrom som er brannceller skal ha klasse EI 2 30 S a. Dører til trapperom E 30 CS a. Dører til tekniske rom EI 2 60 CS a. Skillevegger mellom brannceller skal ha klasse EI Røykventilasjon Heissjakter og installasjonssjakter må røyk-ventileres eller det må etableres mellomliggende rom, utført som egen, ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom. Dør fra tilstøtende rom til sluse må ha brannmotstand minst EI 30-S a.

8 Ekeberg Side 8 av 17 Løsningsvalg: Trapperommet går kun over to plan og det er dermed ikke påkrevd at trapperommet skal røykventileres Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannspredning mellom brannceller via åpninger i fasaden kan forhindres på følgende måter: - Fasaden utformes med inntrukne fasadepartier på minst 1,2 meter eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 meter. Slike utkragede bygningsdeler må ha brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle klassen, eller - Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg, eller - Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden og utført med brannmotstand minst E 30, eller - Annen hver etasje utført med fasade minst E 30 Tabell 7 Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontalt brannsmitte Utforming av motstående vinduer i yttervegger Innbyrdes plassering Avstand L i meter mellom Nødvendig brannmotstand vindu (glassflater) Vinduer i innvendige hjørner i BKL1 L 2,0 2,0 L 4,0 L 4,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15 Ett vindu E 30 eller begge E 15 Uspesifisert - Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. - Vindu i branncellebegrensende yttervegg som utgjør innvendig hjørne eller hvor avstand til annet byggverk er mindre enn 8m kan likevel ha brannmotstand som angitt i 11-8 tabell 3. Vinduene må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. - For motstående parallelle yttervegger gjelder tabell 7 bare når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. - I sprinklede bygg kan det benyttes uklassifiserte vinduer. Løsningsvalg: Krav til kjølesone er innfridd. Vindu i vindfang skal ha klasse EI Materialer og produkters egenskaper ved brann TEK 11-9 De branntekniske egenskapene til innvendige overflater har betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade for de mennesker som oppholder seg i byggverk er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å hindre eller begrense brann- røykspredning i rømningsvei. Skolebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner derfor kan det være behov for bedre ytelse overflater og kledninger enn det som framkommer av de pre aksepterte ytelsene.

9 Ekeberg Side 9 av 17 Tabell 8 Ytelser til overflater og kledninger Overflater og kledning Krav Merknad Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m2 D-s2,d0 Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m2 D-s1,d0 Sjakter og hulrom B-s1,d0 Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 Overflater på golv D fl -s1 Utvendige overflater Overflater og ytterkledning D-s3,d0 Kledninger Kledning i brannceller inntil 200 m2 som ikke er rømningsvei K 2 10D-s2,d0 Kledning i brannceller over 200 m2 som ikke er rømningsvei K 2 10D-s1,d0 Kledning i brannceller som er rømningsvei K 2 10B-s1,d0 Kledning i sjakter og hulrom K 2 10B-s1,d0 Løsningsvalg: Eksempler på materialer som tilfredsstiller div. krav til overflater: - Gipsplater har klasse A2-s1,d0, ubrennbart - Brannbehandlet tre og lignende har klasse B-s1,s0 - Tre, tre panel og lignende har klasse D-s2,d Tekniske installasjoner TEK Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjoner ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller brann og røyk sprer seg Ventilasjon Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at: - kanal utstyres med lukkeanordning (brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen, eller - tilsvarende min. halve veggens brannmotstand i kombinasjon med brannisolering, hvor summen må minst tilsvare veggens brannmotstand Vann- og avløpsrør Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. - Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 90 A2-s1 og isolerte lettvegger med EI 60 A2-s1, når det tettes rundt rørene med tettemasse - Støpejerns rør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1 når det tettes rund rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse min 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være min 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen.

10 Ekeberg Side 10 av Rør- kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør: 1. Mer enn 20 % av tilgrensende vegg eller himlingsflate/takflate. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Mindre enn 20 %, gjelder følgende: a. Isolasjon rør og kanaler i rømningsvei må minst ha klasse B L -s1,d0. b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i RKL 3 må minst ha klasse C L -s3,d Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner representerer økt sannsynlighet for at brann kan oppstå. Kabler kan bidra til spredning og produksjon av store mengder røyk og tillates å legges bak nedforet himling eller tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis: - Kablene representerer liten brannenergi (<50 MJ/lm hulrom) eller - kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjon skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg mv., som sikres: a. ved at kabel legges i innstøpte rør med overdekningen min 30mm, elle b. ved at det brukes kabel som beholder sin funksjon/driftsspenning min 30 min (BKL 1) Generelle krav om rømning og redning TEK Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning til sikkert sted uten at personer påføres alvorlige helseskader. Tilgjengelig rømningstid er 30 minutter Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TEK Brannalarmanlegg Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Byggverk beregnet for virksomhet i RKL3 skal ha brannalarmanlegg. Tabell 9 Brannalarmanlegg Risikoklasse Antall etasjer Brannalarmkategori Brannalarmkategori 2: Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder Ledesystem God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Et ledesystem kan omfatte utgangskilt, markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer til et sikkert sted. Ledesystemet må fungere min 30 min etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).

11 Ekeberg Side 11 av 17 Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS NS-EN 1838 omtaler skilt for nød belysning. Skilt for brannvern er standardisert i NS-ISO Det er viktig at ledelyset plasseres riktig. NS-EN 1838 angir hvilke steder i en rømningsvei som er viktige og som skal ha ledelys, og hvordan det skal plasseres. Ledelys skal plasseres: ved hver utgangsdør som skal brukes i en nødsituasjon maksimalt 2,0 m fra trapper, slik at hvert trappetrinn er belyst maksimalt 2,0 m fra alle nivåendringer ved obligatoriske nødutganger og sikkerhetsskilt ved hver retningsendring ved hvert korridorkryss utenfor og i nærheten av hver utgang til friluft maksimalt 2,0 m fra hver førstehjelpspost maksimalt 2,0 m fra hver brannbekjempelsesenhet og hvert varslingspunkt Hvis førstehjelpspost, brannbekjempelsesenhet eller varslingspunkt ikke ligger i rømningsveien eller i åpent område, skal de belyses med minimum 5 lux på golvet Evakueringsplaner For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering - Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering - Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon - Oppgavebeskrivelse for personer som skal ha en rolle under evakueringen, inkl. de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. - Plan for øvelser. Øvelsene må være realistisk med hensyn til assistert rømning. - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Det skal være branninstruks, symbol-liste og en markering for Her står du. Da skolebygninger er definert som særskilt brannobjekt skal det foreligge evakueringsplaner før bygget tas i bruk Utgang fra branncelle TEK Antall utganger fra branncelle Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Terreng i tilstrekkelig avstand til brannobjektet eller annen seksjon er sikkert sted.

12 Ekeberg Side 12 av Avstand til utgang Tabell 10 Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Risikoklasse Maksimal lengde (m) på fluktvei 3 30 Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted (terreng eller annen brannseksjon) må maksimalt være 30 m (ned to trapperom eller utganger) Antall trapperom Tabell 11 Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabellen Risikoklasse Etasjer 2 3 Tr2 Bygget har to trapperom Tr2 og tilfredsstiller kravet til antall trapperom Vindu som rømningsvei Vindu som rømningsvei bør være sidehengslete og må ha høyde min 0,6 m og bredde 0,5 m (summen av bredde og høyde min 1,5 m). Svingvindu med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning. Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maks 1,2 m. Dersom avstand fra terreng til underkant vindu er mer enn 3,0 m, men mindre enn 5,0 m bør det monteres stige for å lette rømmingen. Rømningsvindu skal ha markeringsskilt. Det vil ikke bli prosjektert med vindu som rømningsvei Fri bredde på utganger I branncelle med mange personer må samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut i fra det antall personer branncelle er beregnet for. Samlet fri bredde på dører til og i rømningsvei må minst være 1 cm per person for å sikre rask rømning. Samlet fri bredde på de 2 utgangsdørene i 1. etasje er 4,0 m som gir rømningskapasitet til 400 personer. Det er antatt at bygningen kan inneholde inntil 242 personer samtidig. Beregnet rømningstid for: - 2.etasje (121 per) - 8 min med sikkerhetsmargin 4 min, - 1.etasje (121 per) - 8 min med sikkerhetsmargin 4 min. Summert rømningstid for hele skole er 16 min med sikkerhetsmargin 8 min. Summert rømningstid er godt innenfor tilgjengelig rømningstid på 30 minutter.

13 Ekeberg Side 13 av Dør til rømningsvei Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og hindrer fare for oppstuving: - Dør til rømningsvei i byggverk i risikoklasse 3 må ha fri bredde minimum 0,90 m og fri høyde på minimum 2,0 m. - Dør skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. - Dør skal slå ut i rømningsretningen, men dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. - Selvlukkende dører, benevnt C (S), kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Løsningsvalg: Dører til undervisningsrom, som er branncelle, til korridor i rømningsvei skal ha klasse EI 2 30 S a. Dører til trapperom E 30 CS a Rømningsvei TEK Utforming av rømningsvei Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikkert sted). Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensende rom for andre formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Resepsjon og vaktrom inntil 20 m 2 gulvareal er eksempler på slike rom. I begge plan er garderobene en del av rømningsveien. De har en form som ikke vanskeliggjør rømning gjennom korridoren, men overskrider kravet på 20 m 2 i gulvareal med 8 m 2. Da garderoben har en innredning og form som ikke hindrer rømming, samt kun et beskjedent fravik i form av økt gulvareal på 8,0 m 2 vurderes dette som et akseptabelt. Brannsikkerheten anses som ivaretatt til tross for fraviket Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være: - Maksimum 30 meter der det finnes flere trapper eller utganger. Vurdering Kravet er innfridd Fri bredde i rømningsvei Fri bredde i rømningsvei, RKL 3, skal være min 1,2 m. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde trapp må være som rømningsvei generelt. I byggverk om krav om universell utforming skal korridor og svalgang etter 12-6 ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.

14 Ekeberg Side 14 av 17 Vurdering Bygningen innfrir kravet til bredde i rømningsvei Samtidig rømming fra 2 etasjer I byggverk med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømming fra to etasjer. De to etasjene som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Persontallet settes lik det største antallet personer som branncellen er beregnet for Heis Heis kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei og skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm Tilrettelegging for manuell slokking TEK Manuelt slokkeutstyr Slokkeutstyr skal benyttes av personer i byggverket for å slokke et branntilløp i tidlig fase. Byggverk må ha brannslanger eller hånslokkeapparater. Byggverk i RKL3 hvor det er trykkvann, må ha brannslanger. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må byggverket ha håndslokkeapparater. Håndslokkeapparat kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell-Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder Antall brannslanger og håndslokkeutstyr, samt plassering Slokkeutstyret må være plassert slik at brukerne lett kan finne fram til det og ta det i bruk slik at brann slokkes i en tidlig fas og før det har utviklet seg til en større brann. Plasseringen må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra virksomhet og behovet for rask slokkeinnsats. Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverk dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Brannslange skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Det er foreløpig ikke tatt stilling til plassering av brannslanger. Det anbefales at det plasseres 2 slangeskap i hver etasje, ett i hver ende av bygget Merking av slokkeutstyr Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiserende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt skal stå på tvers av ferdselsretningen Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap TEK Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt fram til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk.

15 Ekeberg Side 15 av Brannvesenets innsatstid Bygningen ligger i vet et småhusområde ved Ekebergsletta i Oslo. Det er ikke stor fare for brannspredning til småhusområdet og det er kjørbar vei til hovedinngangene. Nærmeste brannstasjon er Kastellet brannstasjon. Det forutsettes at innsatstiden er mindre enn 10 min Tilgjengelighet frem til bygget Oslo Brann- og redningsetats retningslinjer for å sikre utførelse av effektiv rednings- og slokkeinnats uten nødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Tabell 12 Krav til adkomstvei Kjørebredde, minst 3,5 m Biloppstillingsplass for maskinstige (bredde) 5,5 m (VTEK=7,0 m) Stigning, maks 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst 4 m Svingradius (ytterkant vei) 13 m Akseltrykk 10 tonn Boggitrykk 16 tonn Punktbelastning støtteben 19 tonn (60cmx60cm) Skolen har kjørbar adkomstvei med god tilkomst til alle deler av bygningen. Situasjonen vurderes å være akseptabel, men bør drøftes nærmere med BRE Tilgjengelighet i bygget Byggverk inntil 8 etasjer forutsettes å ha god tilgjengelighet for brannvesenets høyderedskap (brannbil utstyrt med maskinstige eller snorkel) slik at alle etasjer og brannseksjoner kan nås, og helst slik at alle brannceller beregnet for personopphold kan nås. For å oppnå tilgjengelighet må øverste gulv ikke være høyere enn 23 meter over laveste punkt på oppstillingsplasser for brannvesenets høyderedskap. I byggverk hvor brannvesenet vil måtte søke gjennom stort antall rom (mer enn 50 rom), må inngangsdør og dører til de enkelte rom lett kunne åpnes ved hjelp av universalnøkkel, som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet Tilgjengelighet til loft, oppforede tak, hulrom, kryprom og kjeller Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Kjellere eller kryperom må ha god tilgjengelighet som sikrer brannvesener lett atkomst for å kunne utføre rask og effektiv slokking. Loft Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Seksjonerte loft på må ha slik atkomst til hver seksjon. Loft over 400 m 2 må ha flere atkomster og ikke mindre enn én atkomst for hver 400 m 2 loftareal. Loft med gulv høyere enn 23 m over oppstillingsplass for brannvesenets høydeberedskap bør deles opp i mindre brannceller. Oppforede tak Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m 2 må har flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m 2 takflate. For oppforede tak med takflate inntil 23 m over oppstillingsplass kan brannvesenets høydeberedskap være slik atkomst. Oppforede tak med takflate høyere enn 23 m over oppstillingsplass for brannvesenets høydeberedskap bør deles opp i mindre brannceller.

16 Ekeberg Side 16 av 17 Hulrom Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon: - Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakter må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. - Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. Kryprom og kjeller Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig uavhengig av byggverkets rømningsveier, slik at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømming. Følgende må være oppfylt: - Brannvesenets angrepsvei må være skilt fra resten av byggverket av bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 A2 s1,d0 (A 60). - Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon. - Det må tilrettelegges for utluftning av røyk og branngasser. Tilrettelegging for utlufting av røyk og branngasser bør avklares med brannvesenet. Ved inngangen til hovedangrepsveien i byggverk i RKL 3 må det være en orienteringsplan. Denne planen skal inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg), brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker Vannforsyning Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: - Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei - Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. - Slokkevannskapasiteten må være: o min 25 l/s småhusbebyggelse o minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse. - Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping. I forprosjektfasen ble krav til avstand og plassering av brannkum avklart med RIV Orienteringsplan Ved inngangen til hovedangrepsveien i byggverk i RKL 3 må det være en orienteringsplan. Denne planen skal inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg), brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte.

17 Ekeberg Side 17 av Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten av byggefasen da de tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg ikke er satt i drift. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det utarbeides rutiner for: - Renhold på byggeplass - Lagring av brennbare bygningsmaterialer - Lagring av brannfarlig gass og væsker. - Varme arbeider. - Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. - Regulering av tillatelse til røyking - Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. - Midlertidig utplassering av slokkeutstyr - Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. - Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. - Plassering av avfallscontainere. 5. Brannscenarier Aktuelle brannscenarier vil bli utredet nærmere i forbindelse med evakueringsplanen. Påtent brann, hvor et av trapperommene blir utilgjengelig. Brann i teknisk rom og røykspredning i ventilasjonsanlegget. Nytt ventilasjonsanlegg bør dimensjoneres slik at denne situasjonen ikke kan oppstå. 6. Annet Krav til produktdokumentasjon ivaretas ved bruk av godkjente og sertifiserte produkter med tilhørende produktdokumentasjon og monteringsanvisninger. Disse skal inngå i prosjektets FDV-dokumentasjon. Brannverndokumentasjon med tilhørende instrukser skal oppdateres når nybygget er fullført. Oslo 03. desember 2012 Ingrid Flaa BA8 Rådgivende Ingeniører AS Vedlegg: Branntegninger

18

19