Samhandlingsreformen. Bakgrunnen for ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Transkript

1 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen Endringer i: Pasient- og brukerrettighetsloven og Helsepersonelloven Bakgrunnen for ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Mange har hatt behov for både helse- og omsorgs (sosiale) tjenester på kommunalt nivå. Ønske om å slå sammen kommunehelsetjeneste- og sosialtjenesteloven. Tidligere lovgivning var ikke godt nok samordnet. Tidligere lovgivning var ikke godt nok oppdatert i forhold til eksisterende behov og samfunnsutviklingen for øvrig. Bernt-utvalget Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Fra 1.januar 2012 skal kommunenes ansvar for å sørge for borgernes behov for helsetjenester gradvis trappes opp, uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal helse- og omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er bl.a. at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. I forbindelse med Samhandlingsreformen blir Statens overføringer til kommunene økt noe. 1

2 Samhandlingsreformen Målsetning om å redusere sosiale helseforskjeller Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon Satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid, Konf. også Folkehelseloven og Nasjonal helse- og omsorgplan som må ses i sammenheng med helseog omsorgstjenesteloven... Samhandlingsreformen Dempe vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp OBS! Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet: En styrkning Statlig helseforvaltning er endret Helsetilsynet i fylkene er nedlagt. Tilsynsoppgavene de ivaretok er innlemmet i Fylkesmannsembetene. Betydning for bl.a. klagebehandling. 2

3 Lov av nr 30 om kommunale helseog omsorgstjenester (khol) trådte i kraft avløste: kommunehelsetjenesteloven, -82 lov om sosiale tjenester, -91 Ny lov erstatter disse to ingen radikale endringer helsetjenester = de samme = pasienter sosiale tjenester = de samme, omtales nå som omsorgstjenester = brukere Pbrl 1-3. Definisjoner I loven her menes med a. pasient: en person som henvender seg til helseog omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle; f. bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c. Samtykkekompetanse? Parten forstår hva spørsmål / problemstillinger omhandler, samt hva som blir konsekvensen av det parten eventuelt sier ja eller nei til. For å kunne avgi et samtykke forutsettes et beslutningsgrunnlag. Dette får parten, eller partens representant, gjennom den informasjon som blir gitt. Først når det er gitt nødvendig informasjon kan det avgis et informert samtykke: fvl 11 se pbrl 3-5 3

4 Partsrepresentanter for barn 0 12 år år Foresatte år Partsrepresentant for myndige Fullmektig de som har samtykkekompetanse De som ikke har samtykkekompetanse: Den nærmeste pårørende (pbrl 1-3 b) Hjelpeverge med vidt mandat Verge Informasjonsplikten: hpl 10 og pbrl 3-5 Helse- og omsorgstjenesteloven (khol) Ingen radikale endringer i forhold til tidligere Rettstilstanden er uendret Loven stiller krav om hva kommunene skal sørge for - Kommunen er pliktsubjektet Loven må ses i sammenheng med: Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) hva gjelder pasienter og brukeres rettigheter rettssubjektet Helsepersonelloven (hpl) hva gjelder krav til de som yter tjenestene - pliktsubjektet se arbeidsgivers plikt i denne sammenheng: hpl 16 første ledd 4

5 Kommunenes ansvar Khol 3-1 første og annet ledd. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. OBS! Kommuneloven 46 og 47 Andre endringer som følge av ny lov Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helsepersonelloven (hpl) Spesialisthelsetjenesteloven (sphtjl) Ny lov om folkehelsen (folkehelseloven) Endrede og nye forskrifter Forskrifter Forskrifter, vedtekter og instrukser som er gitt med hjemmel i tidligere khl og stjl gjelder fortsatt, med mindre de strider mot den nye helse- og omsorgstjenesteloven eller nye forskrifter i medhold av loven (jf khol 13-2). Mange av de tidligere forskriftene vil altså bli videreført uendret inntil videre. Tekniske endringer vil bli gjennomført som følge av endrede begreper og henvisninger. Hold dere oppdatert på Lovdata ( 5

6 Nye forskrifter fra , jf ny lov: Forskrift om: kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester egenandel for kommunens helse- og omsorgstjenester endring av forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden til personer innlagt i helseinstitusjon for langtidsplasser... ny forskrift om: endring av forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden til pasienter i privat forpleining etter spesialisthelsetjenesteloven 8-3 endring av ulike forskrifter hvor benevnelsen Helsetilsynet i fylket skal erstattes med Fylkesmannen oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester... ny forskrift om: endring av forskrift om begrensinger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket kommunal helse- og omsorgsinstitusjon habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 6

7 ... ny forskrift om: endring i forskrift nr 1389 om innsamling av helseopplysninger i Norsk pasientregister kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Helse- og omsorgstjenesten består av: 1. Forvaltningen 2. Tjenesteytende sektor Behov meldes! Kartlegging Utøvende sektor følger opp Vilkår oppfylt? Behov? Enkeltvedtak med tildeling av tjenester Khol 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1.forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2.fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3.sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4.sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 7

8 Khol 1-1. Lovens formål 5.sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6.sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7.bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Hvilken betydning får lovendringene for saksbehandlingen til helse- og omsorgsforvaltningen? 1. Nye vilkårsbestemmelser Vurderingen av hvem som har rettskrav på helse- og omsorgstjenester 2. Nye hjemmelshenvisninger hva gjelder tiltak / tjenester 3. Tiltak / tjenester som ikke vil bli tildelt utover to uker krever ikke enkeltvedtak - I tillegg må det ikke fattes enkeltvedtak ved alle typer helsetjenestetildeling 4. Samordnet klagesaksbehandling = Fylkesmannen Vilkårene for å ha rettskrav på helse- og omsorgstjenester 1. Den hjelpetrengende: Pbrl 2-1a 2. De som har særlig tyngende omsorgsoppgaver: Pbrl 2-8 8

9 ... Vilkårene Pbrl 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helseog omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.... Vilkårene Pbrl 2-8. Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i. Hva har kommunene ansvar for? Khol 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1.Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2.Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 9

10 ...Hva har kommunene ansvar for?... Khol 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4.Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning... Hva har kommunene ansvar for?... Khol 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 5.Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6.Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Forskrift av nr 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1. Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger 10

11 Forskrift av nr 1254 om kommunal helseog omsorgsinstitusjon 1. Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Forskrift av nr 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 2. Institusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter helsepersonelloven Som helseinstitusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter helsepersonelloven 3, regnes institusjon etter 1 bokstavene d og e i forskriften her.... Hva har kommunene ansvar for? Khol 3-6. Omsorgslønn Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. 11

12 ... Hva har kommunene ansvar for? Khol 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Midlertidig husvære, Hva har kommunene ansvar for? Khol 3-8. Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.... Hva har kommunene ansvar for? Khol 3-9. Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen I de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. 12

13 ... Hva har kommunene ansvar for? Khol 5-6. Sprøyterom Sprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromsloven er å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kommunen avgjør om den vil etablere en sprøyteromsordning. Kommunen kan ikke inngå avtale med private om drift av sprøyteromsordning. Ny lov er i stor grad profesjonsnøytral Unntak: Khol 5-5. Kommunelege medisinskfaglig rådgivning Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Khol 3-2 første ledd nr 4 (fastlegeordning) Profesjonsnøytraliteten i lovens ordlyd endrer ikke tidligere rettstilstand. Spørsmålet blir hvilken formell og reell kompetanse utøverne forutsettes å måtte ha for å kunne utøve faglig forsvarlige tjenester, ut fra det konkrete, individuelle behov (konf khol 4-1). de som tidligere var nevnt i khl 1-3 annet ledd andre 13

14 Kvalitetssikring og internkontroll Khol 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Se også pliktene til internkontroll i lovgivningen Legalitetsprinsippet Ingen kan gripe inn overfor enkeltindivider eller grupper av befolkningen, mot deres vilje, med mindre man har utrykkelig hjemmel for dette i lov. Lovens vilkår må være oppfylt. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, kapittel 3 (gjelder kun spesialisthelsetjenesten) Pbrl kapittel 4A Khol kapittel 9 (personer med diagnosen utviklingshemning) Khol kapittel 10 (rusmiddelavhengige)... Legalitetsprinsippet Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp (hpl 7) Nødrett og nødverge (strl 46 og 47) gir ikke hjemmel for tvang, men gjør den straffbare handlingen straffriende. 14

15 Pasient- og brukerrettighetsloven Endringer om følge av khol Se om de enkelte bestemmelsene omtaler både pasient og bruker, eller bare den ene typen tjenestemottakere Pbrl 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Kap. 3: Rett til medvirkning og informasjon Kap. 4: Samtykke til helsehjelp Kap. 4A: Helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp og som mangler samtykkekompetanse 15

16 Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 5: Rett til journalinnsyn Kap. 6: Barns særlige rettigheter Kap. 7: Klage Kap. 8: Pasient- og brukerombud Kap. 9: Alminnelige bestemmelser Helsepersonelloven Endringer om følge av khol Særskilt om dokumentasjonsplikten: Hpl kapittel 8 Forskrift om pasientjournal Kun helsetjenester + khol kapittel 9 Helsepersonelloven 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. 16

17 Forskrift av nr 1393 om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 1. Helsepersonellovens anvendelse for mottakere av omsorgslønn Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. kommer ikke til anvendelse for personer som mottar omsorgslønn etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6, jf. denne lovens 2-1 andre punktum. forskriften 2: 2. Dokumentasjonsplikt for personer som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp Helsepersonelloven kapittel 8 kommer ikke til anvendelse for personer som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for helsehjelp, jf. helsepersonelloven 3 tredje ledd. Helsepersonelloven kapittel 8 kommer likevel til anvendelse ved ytelse av tjenester omfattet av kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. denne lovens Helsepersonelloven Kap. 1: Formål, virkeområde og definisjoner Kap. 2: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Kap. 3: Krav til organisering av virksomhet Kap. 4: Særskilte regler knyttet til autorisasjon, krav om politiattest m.v. Kap. 5: Taushetsplikt og opplysningsrett Kap. 6: Opplysningsplikt m.v. Kap. 7: Meldeplikt 17

18 Helsepersonelloven Kap. 8: Dokumentasjonsplikt Kap. 9: Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Kap. 10: Tildelig og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Kap. 11: Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser Kap. 12: Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda Kap. 13: Forskjellige bestemmelser Forsvarlighetskravet Khol 4-1 første ledd. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Forsvarlighetskravet Khol 4-1 annet ledd. Forsvarlighet Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d. 18

19 UTØVERE og forsvarlighet Hpl 4 første ledd. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Hpl 4 annet ledd. Forsvarlighet Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasientog brukerrettighetsloven 2-5. Hpl 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. 19

20 Brukermedvirkning Generelt Khol 3-10 første og annet ledd. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Brukermedvirkning Generelt Khol 3-10 tredje ledd. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning Generelt Khol 3-10 fjerde ledd. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven 3-1 nr. 1, skal i tillegg til det som fremgår av første og andre ledd, sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten. Dette gjelder også den enkeltes utvidede rett til bruk av samisk språk i helse- og omsorgstjenesten etter sameloven

21 Brukermedvirkning I den konkrete sak Pbrl 3-1 første ledd. Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Brukermedvirkning I den konkrete sak Pbrl 3-1 annet ledd. Pasientens og brukerens rett til medvirkning Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Brukermedvirkning I den konkrete sak Pbrl 3-1 tredje ledd. Pasientens og brukerens rett til medvirkning Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes. 21

22 Individuell plan Khol kapittel 7, samt egen revidert forskrift Vilkår: langvarige og koordinerte tjenester ( 7-1) Koordinator ( 7-2) Koordinerende enhet ( 7-3) Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak m.v. khol kapittel 6 Finansiering og egenbetaling khol kapittel 11 Wenche: wej@fmbu.no Hege: hky@fmbu.no Ellisiv: ehe@fmbu.no 22